Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på eller Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. 028/13 029/13 030/13 031/13 032/13 033/13 034/13 035/13 036/13 037/13 Sakstittel Folkeavstemning om helhetlig transportløsning for Tønsberg området Lokal gjenvinning av våtorganisk avfall i Vestfold og Grenland Investering i lokal avfallsinfrastruktur (Grenland Vestfold Biogass AS) Parkering på Tinghaug Kontrollutvalgets uttalelse til Nøtterøy kommunes regnskap og årsberetning for 2012 Nøtterøy kommunes regnskap og årsberetning 2012 Kommunal overtakelse av eksisterende private veier Kommunal veinorm og veibyggingsnorm - revisjon Rusmiddelpolitisk handlingsplan Fremtidig kommunal legevaktsordning - alternative interkommunale løsninger med utviklingsmuligheter til fremtidig lokalmedisinsk senter. Interpellasjoner Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/7910 Arkiv: FE-016 Saksbehandler: Per Ole Bing-Jacobsen, Telefon: Folkeavstemning om helhetlig transportløsning for Tønsberg området Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 047/13 028/13 Rådmannens innstilling Saken fremlegges uten innstilling Formannskapet Behandling: Hans Christian Bøe, H fremmet følgende forslag på vegne av H og A: Det avholdes ikke folkeavstemning om helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet. Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet følgende forslag: 1. Det avholdes en rådgivende folkeavstemming i Nøtterøy kommune om ny helhetlig transportplan for Tønsberg området våren Tema for folkeavstemmingen skal inneholde forslag til trasevalg for ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy med beregnet kostnad på prosjektet og anslått pris pr. bompassering. 3. Administrasjon bes fremme egen sak for formannskapet og kommunestyret med forslag på tekst til stemmeseddel og tidspunkt for gjennomføring av folkeavstemmingen. Astrid Gundersen fremmet følgende utsettelsesforslag: Endelig avgjørelse om folkeavstemning eller ikke, kan først tas når kommunestyrenes anbefaling av konsept for veiløsning er klar. Ny folkeavstemning må avholdens hvis anbefalingen medfører store kostnader og omfattende tiltak tilsvarende Veipakke Tønsberg fase 2, som ble avvist av en folkeavstemning. Astrid Gundersen, Felleslista ba om følgende Protokolltilførsel : - Resultatet av folkeavstemningen i 2005 kan bare oppheves gjennom en ny folkeavstemning. - Folkeavstemningsgrunnlaget må være JA eller NEI til både et anbefalt konsept og finansieringsmåte. Gundersens utsettelsesforslag falt med 8 mot 3 (Felleslista, V, FRP) stemmer Bøes fellesforslag ble vedtatt med 8 mot 3 (Felleslista, V, FRP) stemmer som ble avgitt for Seviks forslag

4 FS-047/13 Vedtak: Det avholdes ikke folkeavstemning om helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet. Protokolltilførsel fra Felleslista Rødt/SV - Resultatet av folkeavstemningen i 2005 kan bare oppheves gjennom en ny folkeavstemning. - Folkeavstemningsgrunnlaget må være JA eller NEI til både et anbefalt konsept og finansieringsmåte

5 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Det pågår arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen. KVUen forventes utlagt på høring høsten 2013 med påfølgende beslutning i regjeringen om valg av løsning, og det er viktig å fastlegge videre saksgang for eventuell gjennomføring. Formannskapet vedtok i møte at det fremmes en politisk sak vedrørende spørsmålet om det skal avholdes folkeavstemning om bompengefinansiering og gjennomføring av tiltak som utredes i den pågående KVU for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen. Rådmannen har utredet saken som fremlegges uten innstilling. Bakgrunn for det er at spørsmålet om folkeavstemning om dette temaet vurderes som så politisk at rådmannen mener det er riktig å avstå fra å gi en administrativ anbefaling. Innledning Formannskapet behandlet i møte spørsmålet om politisk sak om folkeavstemning for utbygging av helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen. Følgende vedtak ble fattet: Formannskapet ber rådmannen fremme sak for kommunestyret vedrørende spørsmålet om det skal avholdes folkeavstemning om bompengefinansiering og gjennomføring av tiltak som utredes i den pågående KVU for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen. Arbeidet med konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet pågår i regi av Statens vegvesen. Vestfold fylkeskommune og kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke tok initiativ til å starte opp planarbeidet. Krav til konseptvalgutredning i byområder utløses dersom det legges opp til bruk av bompenger og / eller store statlige investeringer med en totalramme over kr. 500 mill (nå endret til 750 mill. kr). Fylkeskommunen og kommunene har samtidig anmodet Statens vegvesen om å utarbeide en mulighetsstudie der finansiering av de ulike konseptene i KVUen utredes. Det er i dag ingen riksveier innenfor planområdet og en utbyggingspakke for helhetlig transportsystem for Tønsbergregionen vil derfor ikke finansieres av statlige veimidler. Kostnadene med utbygging av et helhetlig transportsystem for Tønsbergregionen der en fastlandsforbindelse fra Nøtterøy er inkludert forventes å koste 1, 5-3,0 milliarder kroner. En utbygging vil derfor primært måtte skje ved bompenger. Arbeidet med KVU vil bli ferdigstilt i løpet av året og det er viktig å fastlegge videre saksgang for gjennomføring av en utbyggingspakke. Det ble i 2005 avholdt folkeavstemning om fase 2 av Tønsbergpakken. Den politiske beslutningsprosessen for gjennomføring av en helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen, som nå utredes i KVUen, bør avklares. Denne saken fremlegges i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme for å avklare om det skal avholdes folkeavstemning om gjennomføring av helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen. Stokke kommune som ligger innenfor planområdet i KVUen legger ikke frem sak om dette i denne omgangen.

6 Faktagrunnlag Tønsbergpakken fase 1 og 2 Høsten 2000 ble det gjort vedtak i Vestfold fylkeskommune og kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme om bompengefinansiering av en utbygging av hovedvegnettet i Tønsbergområdet. Vedtaket omfattet fase 1 av utbyggingspakken med ny ringvei nord i tunnel fra Kilen til Korten som det største prosjektet. Gang- og sykkelveg langs fv. 308 fra Kjøpmannskjær til Verdens Ende inngikk også i fase 1. Stortingsvedtaket om bompengefinansiering ble fattet i januar Fv. 300 Ringveg nord ble åpnet 13. mars Det ble samtidig høsten 2000 besluttet at øvrige del av utbyggingspakkens endelige innhold skulle fastlegges gjennom en konsekvensutredning som ble sluttført oktober Konsekvensutredningen inneholdt fire forskjellige systemalternativer for ny Nøtterøyforbindelse, trafikkløsning for Teie og Presterød, samt kollektiv- og sentrumstiltak i Tønsberg. Med bakgrunn i resultatet av folkeavstemningen i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme i 2005 stanset arbeidet med Tønsbergpakken fase 2. Pågående KVU arbeid Vestfold fylkeskommune og kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke tok i 2009 initiativ til å starte opp planarbeidet med en helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet. Prosessen førte frem til en bestilling fra Samferdselsdepartementet i mars 2010 der Vegdirektoratet gis i oppdrag å lage KVU for Bypakke Tønsberg. Dette førte videre til at arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Tønsberg-området pågår i regi av Statens vegvesen. En KVU er en statlig faglig utredning for å sikre at den rette prinsipielle løsning blir valgt. Planområdet dekker kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Stokke kommuner. De foreløpige samfunnsmålene i prosjektet fokuserer på at transportsystemet i Tønsbergregionen skal være miljøvennlig, robust og effektivt. De prosjektutløsende behovene er identifisert som (i) en robust og samfunnsikker forbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet og (ii) et miljøvennlig transportsystem for Tønsbergregionen. Det pågår utredning av i alt 9 konsepter hvorav 5 inneholder en ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy. Det er aktuelt å kombinere konsepter for i størst mulig grad tilfredsstille samfunnsmålene. KVUen skal etter planen være ferdig til sommeren, og sendes da til Samferdselsdepartementet. Deretter sendes den ut på åpen høring parallelt med at det gjennomføres kvalitetssikring av rapporten (KS1). Kommunene skal i denne høringsrunden uttale seg formelt til KVUen. Rapporten, høringen og KS1-rapporten danner grunnlaget for et regjeringsnotat som er det endelige valg av konseptuell løsning. Parallelt med KVUen gjennomfører Statens vegvesen en såkalt mulighetsstudie, som i korthet går det ut på å sjekke grunnlaget for bompengefinansiering. Dette er et oppdrag som er bestilt av fylkeskommunen og de berørte kommunene. Ansvar for et helhetlig transportsystem i Tønsbergregionen Hovedveisystemene i Tønsbergregionen er fylkesveier. Dette gjelder både hovedveiene på Nøtterøy, ved Prestrød og ved Hogsnes/ Vear. Ansvarlig veimyndighet og eier av disse hovedveiene er dermed Vestfold fylkeskommune. Situasjonen ved folkeavstemningen i 2005 var annerledes ved at veiene den gang var riksveier med staten som veieier. Ved igangsetting av KVU arbeidet for helhetlig transportsystem i Tønsbergregionen var det vurdert om fylkeskommunen som veieier burde være ansvarlig for konseptvalgutredningen. Konklusjonen var at staten ble ansvarlig for KVUen siden prosjektet var avhengig av bompengefinansiering som er statens ansvar. Spørsmålet om bompengefinansiering må behandles i Stortinget.

7 Kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke har vært pådrivere for igangsettelse av ny planlegging av et helhetlig transportsystem for Tønsbergregionen. Kommunene har imidlertid ikke ansvar for verken veiene eller finansieringen. Folkeavstemning i 2005 Etter vedtak i kommunestyrene i Tjøme kommune, Nøtterøy kommune og bystyret i Tønsberg kommune ble det i juni 2005 avholdt folkeavstemning om fase 2 av Veipakke Tønsberg. Spørsmålet innbyggerne skulle ta stilling til var: Jeg stemmer JA/ NEI til at kommunen skal arbeide for at fase 2 av Veipakke Tønsberg blir gjennomført. Et JA forutsatte bompengefinansiering. Resultatet av folkeavstemningene i de tre kommunene ble: Ja stemmer Nei stemmer Valgdeltagelse Tønsberg 29,2 % 70,8 % 33,0 % Nøtterøy 30,3 % 69,7 % 49,6 % Tjøme 34,5 % 65,5 % 39,0 % Lokal rådgivende folkeavstemning Kommunelovens 39b omhandler lokale folkeavstemninger: - Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. - Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Opplæringsloven inneholder bestemmelser om lokale folkeavstemninger om opplæringsmål i grunnskolen. Fram til 1989 var det også lovbestemmelser om lokale folkeavstemninger om alkohol. I 2009 fikk kommuneloven en bestemmelse som sier at kommunestyrer og fylkesting selv kan bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger, uten at bestemmelsen angir nærmere om hvordan dette skal gjennomføres, jfr. kml. 39b, gjengitt ovenfor. Det har vært et stort antall lokale folkeavstemninger i Norge, særlig om målform, alkoholsalg og kommunegrenser. Fra 1970 til 2011 ble det totalt avholdt 708 lokale folkeavstemninger i Norge. Det har vært en klar nedgang over tid. I alt 64 prosent av ovennevnte avstemninger ble gjennomført i løpet av og 1980-tallet, henholdsvis 224 og 230. På og 2000-tallet ble det avholdt henholdsvis 116 og 109 lokale folkeavstemninger. Det er kun gjennomført 17 lokale folkeavstemninger innen kategorien miljø, herunder kun 1 om veiutbygging i byområder. Vurderinger Bruk av folkeavstemning Norge har etter gjeldende rett ingen regler for at beslutninger skal fattes ved lokale folkeavstemninger. Kommuneloven bygger på et grunnleggende prinsipp om representativt demokrati som gjelder nasjonalt som lokalt. Dette betyr at innbyggerne blir representert ved dem som velges til kommunestyre, fylkesting og andre folkevalgte organer. Ansvaret ligger ved de øverste folkevalgte organer der folkevalgte representanter skal ta avgjørelser. Det folkevalgte organ kan ikke vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten

8 hjemmel i lov. Dette er likevel ikke til hinder for at en kommune eller fylkeskommune kan legge saker ut til folkeavstemning. En folkeavstemning vil imidlertid ikke være juridisk bindende for kommunestyret/ bystyret. Rådmannen ser det imidlertid som unaturlig at kommunestyret/ bystyret først initierer en folkeavstemning for så ikke å respektere flertallets syn i denne. Det kan eventuelt settes en nedre grense for valgdeltakelse for at folkeavstemningen skal vektlegges av kommunestyret/ bystyret. I en nasjonal utredning om lokal folkeavstemning fremheves følgende vesentlige momenter for at en lokal rådgivende folkeavstemning bør legges til grunn: Spørsmålet må gjelde en sak kommunen eller fylkeskommunen selv skal avgjøre Minst 50 % av de stemmeberettigde bør delta i folkeavstemningen Ved folkeavstemningen om Fase 2 i veipakken 12. juni 2005 var valgdeltagelsen 33 % i Tønsberg, 49 % i Nøtterøy og 39 % i Tjøme. I snitt for kommunene utjevnet etter samlet antall stemmeberettigede i de tre kommunene blir det ca 39 % valgdeltagelse for kommunene samlet. Gjennomsnittlig valgdeltagelse i lokale folkeavstemninger i Norge var henholdsvis 40,6 % på 1990 tallet og 43,9 % på 2000 tallet. For de folkeavstemningene som gjelder miljøspørsmål har deltagelsen vært lavere, gjennomsnittlig 34,6 %. Gjennomsnittlig valgdeltagelse for lokale folkeavstemninger i Vestfold har vært 39,1 % (16 folkeavstemninger i perioden ). Det er således et generelt problem at valgdeltagelsen i lokale rådgivende folkeavstemninger er lav og under 50 %. Hva skal en eventuell folkeavstemning omfatte Ved folkeavstemningen i 2005 ble det stemt over om kommunen skal arbeide for at Fase 2 av Veipakke Tønsberg blir gjennomført. Det var skissert både veiløsning og bompengefinansiering. Ved en lokal rådgivende folkeavstemning bør det være et valg mellom to alternativer der en av løsningene får minimum 50 % stemmer. Hvis en folkeavstemning inneholder flere tema kan det bli flere kombinasjoner av hva man skal mene, og en avstemning kan lett bli uten reell verdi fordi ingen av alternativene for flertall. Det kan også oppstå usikkerhet om hva man stemmer over. Hvis det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om helhetlig transportløsning for Tønsbergregonen, må det avklares hva det skal stemmes over. Valget kan stå mellom følgende punkter: 1. Om det skal gjennomføres et bompengefinansiert utbyggingsprosjekt 2. Innholdet i en helhetlig transportløsning, herunder valg av konsept. Hvis det skal gjennomføres en folkeavstemning om punkt 1 blir spørsmålet å gjennomføre et bompengefinansiert prosjekt eller ikke. Mulighetsstudiet som nå pågår parallelt med KVUen skal avklare nødvendige bomsatser for å finansiere de ulike konsepter. Dette kan danne basis ved en eventuell folkeavstemning om bompenger. Hvis valg av konsept skal legges ut til folkeavstemning, bør det kun være et valg mellom to alternativer der en av løsningene får minimum 50 % stemmer. Konseptvalgutredningens mange konsepter må i forkant begrenses til ett eller to konsepter som legges ut til folkeavstemning. Etter rådmannens vurdering er tekniske løsninger og innholdet i en helhetlig transportløsning lite egnet til å legges ut til folkeavstemning. Begrunnelse for det vil være: - En slik helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet vil være en kompleks pakke som består av en rekke enkeltelementer, og som henger sammen med samfunnsutvikling, arealutvikling, næringsutvikling og miljøprioriteringer i regionen. Dette vil det være opp til de øverste folkevalgte organer å ta stilling til.

9 - Det vil være en fare for at det er ulike interesser og synspunkter i de forskjellige kommunene avhengig av hvordan konseptet berører områder i de enkelte kommunene. Lokale områder i Nøtterøy, Tønsberg og Stokke kan ha ulike interesser. Hvis det skal avholdes lokal rådgivende folkeavstemning om helhetlig transportløsning i Tønsbergområdet vil derfor rådmannen anbefale at tema for en slik folkeavstemning blir spørsmålet om gjennomføring av et bompengfinansiert utbyggingsprosjekt eller ikke. Folkeavstemning som beslutningsmetode i bompengespørsmålet Hvorvidt folkeavstemning anses som en egnet beslutningsmetode generelt vil være avhengig av politisk ståsted. Rådmannen vil ikke gå nærmere inn på de overordnede argumentene for og mot folkeavstemning, men konstaterer at dette er benyttet både nasjonalt og lokalt til å avgjøre enkelte spørsmål av spesiell betydning for det berørte samfunn. Rådmannen vil med grunnlag i dette belyse noen sider ved en folkeavstemning om vei/ bompenger i Nøtterøy kommune. For at en folkeavstemning skal kunne virke positivt på det demokratiske engasjementet, bør utfallet av den få reell betydning. Selv om det til slutt er Stortinget som må fatte beslutning om bompengefinansiert utbygging av transportsystemet i Tønsbergområdet, vil det ikke bli noen slik utbygging med mindre fylkeskommunen og kommunene tar initiativ og fatter nødvendige vedtak. Det vil være opp til fylkestinget, bystyret og kommunestyrene om de ønsker støtte i befolkningen gjennom en folkeavstemning før vedtak fattes. Det er noen sentrale problemstillinger som etter rådmannens vurdering har betydning for om det bør avholdes folkeavstemning eller ikke: Det faktum at det ble avholdt folkeavstemning om Tønsbergpakken fase 2 i juni 2005 vil gi forventninger i befolkningen om at oppstart av tilsvarende vegløsninger med bompengefinansiering avgjøres på nytt med folkeavstemning. Veisaken i 2005 var en sak som engasjerte befolkningen og media stort. Dette taler for at det bør avholdes ny folkeavstemning. Et helhetlig transportsystem for Tønsbergregionen involverer fylkeskommunen, flere kommuner og staten. Fylkeskommunen er veieier og formelt ansvarlig for prosjektet. Det er tre kommuner innenfor planområdet i KVUen (Tønsberg, Nøtterøy og Stokke), men andre kommuner som Tjøme, Andebu og Re blir klart berørt av en eventuell bomring i byregionen Tønsberg. En sentral problemstilling er dermed hvilket område som bør involveres ved folkeavstemninger. Det mest begrensende vil være at kun Tønsberg involveres da bomringen trolig vil ligge innenfor denne kommunen. I 2005 ble det avholdt folkeavstemning i de tre kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. I KVUen er også Stokke involvert innenfor planområdet og kunne derfor også bli involvert i en folkeavstemning. En folkeavstemning i hele Vestfold er også et alternativ da veiene er fylkeskommunens ansvar og mange kommuner i Vestfold vil bli berørt av en bomring i fylkeshovedstaden. Dette synliggjør at det er komplekst og vanskelig å avgrense hvilken del av befolkningen i Vestfold som bør delta i en folkeavstemning om helhetlig transportløsning i Tønsberg regionen. Folkeavstemning i en eller noen av de berørte kommuner, men ikke i andre vil kunne skape en uklar beslutningsprosess. Spørsmålet om bompengefinansiering henger sammen med den videre utviklingen av transportsystemet i Tønsbergregionen, noe som igjen har stor innvirkning på samfunnsutviklingen i byen og regionen. En folkeavstemning om bompenger innebærer at dette spørsmålet dermed behandles løsrevet i et eget beslutningssystem. Avgjørelser om samfunnsutvikling i Tønsbergregionen bør prinsipielt tas i de valgte politiske organer som fylkestinget og Tønsberg bystyre og kommunestyrene i de omkringliggende kommuner.

10 Det har lenge vært klart at kommunene i Tønsbergregionen i denne perioden ville bli forelagt saker om framtidige transportløsninger, herunder lokal brukerfinansiering. Blant annet behandlet og vedtok kommunestyrene / bystyret i forrige periode (2009) en sak om konseptvalgutredning for transportsystemet i Tønsbergregionen. Staten ved Statens vegvesen ble ansvarlig for utredningen da prosjektet forutsatte bompengefinansiering. Innbyggerne har følgelig hatt mulighet til å hensynta denne saken ved minst ett kommunestyrevalg (2011) Det kan eventuelt settes en nedre grense for deltakelse for at avstemningen skal oppfattes som bindende, jfr. nasjonal utredning om at en grense på 50 % valgdeltagelse bør vurderes. Basert på erfaringene med valgdeltagelse i lokale folkeavstemninger og i folkeavstemningen i Tønsbergområdet i 2005 spesielt, er det grunn til å anta at valgdeltagelsen i en ny folkeavstemning vil kunne bli under 50 %. Rådmannen mener det er grunn til å reflektere rundt betydningen av valgdeltagelse hvis en folkeavstemning skal legges til grunn for beslutningen. For eksempel var det kun ca 27 % av de stemmeberettigede i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme samlet som stemte mot veiløsning i 2005 selv om nei stemmene i de enkelte kommuner lå mellom 65 % og 70 %. Alternativ til folkeavstemning Hvis man fra politisk hold ønsker å rådspørre befolkningen i dette spørsmålet, men ikke finner det riktig å gjennomføre en folkeavstemning kan en spørreundersøkelse være et alternativ. Spørreundersøkelser, forutsatt at de er profesjonelt gjennomført med et stort utvalg, vil normalt gi et godt speilbilde av befolkningens syn. Spørreundersøkelser er et velkjent instrument og er mye benyttet i samfunnet ikke minst i media. Det er også flere eksempler på at kommuner har benyttet seg av denne metoden for å rådspørre befolkningen i ulike spørsmål. I likhet med ved folkeavstemninger blir en viktig problemstilling å velge ut hva befolkningen skal spørres om. Det er viktig at spørsmålene er entydige og kan gi de svar som man politisk ønsker å få undersøkt. En spørreundersøkelse oppfattes i utgangspunktet som mer uformell enn en folkeavstemning og bør i større grad kunne aksepteres som veiledende. Fremdrift/ tidspunkt for eventuell folkeavstemning KVU for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen forventes utlagt på høring høsten 2013 med vedtak i regjeringen vinter/ vår Kommunene og fylkeskommunen vil i høringsperioden høsten 2013 ta stilling til valg av konsept. De neste steg i prosessen som fylkeskommunen og kommunene må ta stilling til vil være: 1. Definere en utbyggingspakke ( bypakke ) med alle elementer / tiltak som skal gjennomføres. Dette vil kunne være en kombinasjon av enkeltkonsepter der både ny fastlandsforbindelse til Nøtterøy, Teieløsning, Prestrødløsning, Hogsnesløsning, kollektivløsning, gang/ sykkelløsning etc. ligger inne. 2. Finansieringsplan inkl. prinsippvedtak om bompengefinansiering, herunder ligger også finansiering av planleggingen. 3. Gjennomføringsplan med organisering og ansvarsfordeling 4. Avklare planlegging etter plan & bygningsloven med konsekvensutredninger, eventuell behov for kommunedelplaner, regulering av deletapper etc. Det er naturlig at lokale prinsippvedtak i fylkestinget og kommunestyrene om utbyggingspakke, finansieringsplan m.v. avventer endelig vedtak i regjering om KVU. Det vil kreve et vesentlig utredningsarbeid i forkant av slike lokale vedtak, minimum 8-9 mnd arbeid der

11 fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunene arbeider i fellesskap for å utrede temaene. For å spare tid vil et slikt utredningsarbeid kunne starte høsten 2013 hvis fylkeskommunens og kommunenes syn i høringssaken sammenfaller med anbefalingen i KVU. Hvis det skal gjennomføres en folkeavstemning om realisering av en bompengefinansiert utbyggingspakke blir situasjonen etter rådmannens vurdering noe annerledes. Rådmannen legger til grunn at en eventuell folkeavstemning bør avholdes etter regjeringens vedtak om KVU, men i forkant av et prinsippvedtak om bompengefinansiert utbyggingspakke. Et naturlig tidspunkt for eventuell folkeavstemning vil dermed være april juni For å unngå unødvendig ressursbruk vil det etter rådmannens vurdering ikke være riktig å igangsette et detaljert utredningsarbeid om utbyggingspakker ( Bypakke ) før en folkeavstemning er gjennomført. En folkeavstemning vil dermed kunne medføre en utsettelse av gjennomføringstiden på minimum 9 måneder. Dersom kommunestyret/ bystyret ønsker en folkeavstemning om bompenger, må det også fattes politiske vedtak om: - Dato for folkeavstemning - Hvem som er stemmeberettiget - Utforming av stemmesedlene. - Informasjon til innbyggerne. - Stemmekretser og andre forhold rundt gjennomføringen. Kostnader ved folkeavstemning En folkeavstemning blant innbyggerne i Nøtterøy kommune vil medføre kostnader på rundt kroner. Til orientering var Nøtterøy kommunes kostnader i forbindelse med folkeavstemningen i 2005 kr De største utgiftspostene vil være godtgjørelse, informasjonsarbeid, materiell, trykking av stemmesedler m.v. I tillegg til disse kostnadene kommer kommunalt ansattes bruk av ordinær arbeidstid, som vil fortrenge andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at folkeavstemningen gjennomføres på én dag, med mulighet for forhåndsstemming i en begrenset periode. Videre forutsettes at avstemningen gjennomføres uten bruk av valgkort, noe som ville medføre en ekstra kostnad på minimum kroner. Miljømessige konsekvenser: Å avholde en folkeavstemning har ikke miljømessige konsekvenser av betydning. Konklusjon Gjennomføring av en helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen, som omfatter en ny Nøtterøyforbindelse, forutsetter bompengefinansiering. Det har skjedd en endring av eierskap av veiene siden folkeavstemningen i I dag er Vestfold fylkeskommune eier av hovedveiene innenfor planområdet, mens hovedveiene i 2005 var riksveier med staten som veieier. Kommuneloven bygger på et grunnleggende prinsipp om representativt demokrati der innbyggerne blir representert ved dem som velges til kommunestyre, fylkesting og andre folkevalgte organer. Det folkevalgte organ kan ikke vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten hjemmel i lov. Dette er likevel ikke til hinder for at en kommune eller fylkeskommune kan legge saker ut til folkeavstemning. En folkeavstemning vil imidlertid ikke være juridisk bindende for kommunestyret/ bystyret. Rådmannen ser det imidlertid som unaturlig at kommunestyret/ bystyret først initierer en folkeavstemning for så ikke å respektere flertallets syn i denne.

12 Det faktum at det ble avholdt folkeavstemning om Tønsbergpakken fase 2 i juni 2005 i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme vil gi forventninger i befolkningen om at ny oppstart av planlegging og gjennomføring av tilsvarende vegløsninger med bompengefinansiering bør avgjøres på nytt med folkeavstemning. Rådmannen er likevel betenkt over å gjennomføre en folkeavstemning om gjennomføring en bompengefinansiert transportløsning for Tønsbergregionen. Bakgrunnen for dette er: Spørsmålet om bompengefinansiert transportpakke i Tønsbergregionen berører fylkeskommunen samt mange kommuner i Tønsbergregionen. Det vil dermed være komplisert å avgrense hvilke områder og kommuner som bør involveres i folkeavstemninger. En folkeavstemning i Nøtterøy kommune, men ikke i Stokke kommune som også ligger innenfor planområdet, vil medføre en uklar beslutningsprosess. Spørsmålet om bompengefinansiering bør ikke løsrives fra øvrige beslutninger om transportsystem og regional utvikling av Tønsbergområdet som vil være tillagt fylkestinget og bystyret/ kommunestyrene å fatte. En slik helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet vil være en kompleks pakke som består av en rekke enkeltelementer, og som henger sammen med samfunnsutvikling, arealutvikling, næringsutvikling og miljøprioriteringer i regionen. Det vil være lite demokratisk hvis en folkeavstemning med lav valgdeltagelse i en eller flere kommuner skal få avgjørende betyding for beslutningen. For å kompensere for dette kan det eventuelt legges til grunn at folkeavstemningen kun skal vektlegges hvis det er minst 50 % valgdeltagelse. Sak om å avholde folkeavstemning fremlegges i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Rådmannen vil klart fraråde at det avholdes folkeavstemning kun i Nøtterøy kommune hvis det ikke avholdes i de andre involverte kommunene. Det vil oppstå en svært uklar situasjon hvis det ikke blir likelydende vedtak i de tre kommunene. Hvis kommunestyret ønsker å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning må det avklares hvordan et ulikt avstemningsresultat i kommunene skal håndteres. Hvordan skal et nei til å gjennomføre en bompengefinansiert transportløsning i Tønsbergregionen i en kommune håndteres hvis det er flertall for i andre kommuner? Spørsmålet om det skal avholdes folkeavstemning for gjennomføring av en helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen er en meget politisk sak. Rådmannen har kommet til at det ikke gis noen innstilling i saken på grunn av sakens sterke politiske karakter.

13 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/7578 Arkiv: FA-M50 Saksbehandler: Britt Helleren Jordhøy, Telefon: Drifts- og anleggsseksjonen Lokal gjenvinning av våtorganisk avfall i Vestfold og Grenland Investering i lokal avfallsinfrastruktur (Grenland Vestfold Biogass AS) Utvalg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 080/13 055/13 029/13 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommune gir sin prinsipielle støtte til videreføring av biogass-prosjektet. 2. Ordfører gis fullmakt til i generalforsamlingen å slutte seg til at Vesar kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær. 3. Ordfører gis fullmakt til i representantskapet å slutte seg til at Tønsberg renseanlegg kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Leder av utvalget, B.K. Sevik (Frp), sitter i Vesars styre og fratrådte derfor som inhabil i saken. Hovedutvalget godkjente at B.K. Sevik fratrådte. Nestleder B.G. Daae overtok som leder av utvalget i denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med 10 stemmer. MK-080/13 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune gir sin prinsipielle støtte til videreføring av biogass-prosjektet. 2. Ordfører gis fullmakt til i generalforsamlingen å slutte seg til at Vesar kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær. 3. Ordfører gis fullmakt til i representantskapet å slutte seg til at Tønsberg renseanlegg kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær Formannskapet Behandling: Bjørn Kåre Sevik, FRP fratrådte som inhabil i denne sak som medlem av styret i VESAR. Enstemmig

14 Unni Hanson, FRP tok sete i denne sak. Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt FS-055/13 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune gir sin prinsipielle støtte til videreføring av biogass-prosjektet. 2. Ordfører gis fullmakt til i generalforsamlingen å slutte seg til at Vesar kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær. 3. Ordfører gis fullmakt til i representantskapet å slutte seg til at Tønsberg renseanlegg kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær.

15 Dokumentoversikt: Vesar har opprettet en egen side med alle aktuelle vedlegg det henvises til i saken: Kortversjon Biogassprosjektet i Vestfold har vært utredet i en periode på 4 år. Vesar har vært prosjektorganisasjon og prosjektansvarlig for utredningen. Styret i Vesar har nå gjort vedtak om å anbefale generalforsamlingen om å opprette et bestillerselskap, Grenland Vestfold Biogass AS, med ansvar for å håntere det våtorganiske avfallet på vegne av eierne. Det er satt en rekke krav om avtaler som må være inngått før et slikt selskap kan stiftes. Når selskapet er stiftet gis det fullmakt til å iverksette bygging av et Biogassanlegg. Anlegget skal ligge på Rygg, og eies av Tønsberg kommune. Bestillerselskapet skal inngå en langsiktig leieavtale for anlegget. Driften av anlegget skal konkurranseutsettes hvert femte år. Utredningen viser at det er god klimagevinst i å opprette et lokalt biogass-anlegg. Vesar leverer i dag matavfallet til Linköping i Sverige som er et biogassanlegg med god miljøgevinst. Klimagevinsten i forhold til dette anlegget er for Vesar er likevel beregnet til 2800 tonn CO2. Ca. 10% av matavfallet i Vesar kommer fra Nøtterøy kommune. Dette gir da en besparelse for matavfall fra Nøtterøy på ca. 280 tonn CO2 pr år. Kostnadene for å behandle matavfallet ligger i dag på ca. kr. 100 eks. mva pr abonnent. Beregningene viser at det her kan ligge en besparelse på 10 til 60 kr. pr abonnent ved det nye anlegget. Vesar vil ha den største eierandelen i selskapet. Det er og lagt opp til at Tønsberg renseanlegg (Endret navn fra TAU ) skal komme inn på eiersiden i selskapet med en vesentlig andel. Andelen er beregnet ut fra hvor stor energimengde den enkelte deltaker bidrar med. Tønsberg renseanlegg bidrar med ca. halvparten så mye som Vesar. For Tønsberg renseanlegg er i tillegg til miljø reduksjon av luktproblemer på Vallø viktig. På bakgrunn av tidligere utredninger er det gjort en vurdering på at renseanlegget sannsynligvis vil få noe lavere eller samme kostnader til slambehandling ved å gå inn med i biogassanlegget. Saken er lagt fram for å sikre kommunestyrets vedtak før Nøtterøy kommunes representant møter i generalforsamling i Vesar og representatskapet i Tønsberg renseanlegg IKS. Bakgrunn Etter omfattende utredninger de siste 4 årene, er det nå klart for å ta en beslutning om det skal etableres infrastruktur for lokal produksjon, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Prosjektet omfatter bygging av et produksjonsanlegg på Rygg i Tønsberg og bruk av biogass i busser, renovasjonsbiler og andre offentlige transportmidler. Bruk av biogjødsel i landbruksnæringen bidrar til å gjenvinne viktige næringsstoffer (erstatning av kunstgjødsel), og tilfører humus som gir forbedret jordstruktur for et bærekraftig landbruk. Anleggets beliggenhet muliggjør erstatning av prosessvann i biogassproduksjonen med flytende husdyrgjødsel med returtransport av biogjødsel fra anlegget ut til landbruksnæringen. Vesars styre har gjort vedtak om å anbefale generalforsamlingen i Vesar flg.: 1. Det etableres et bestillerselskap, Grenland Vestfold Biogass AS, med ansvar for å håndtere våtorganisk avfall (matavfall & slam) på vegne av eierne. Selskapet skal eies av VESAR, Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS (TAU), Grenland (RiG, Våtorganisk) under stiftelse samt de kommuner som fremgår av utkast til stiftelsesdokument 2. Selskapet skal også ha ansvar for å realisere et miljø- og kostnadseffektivt anlegg for behandling av det våtorganiske avfallet i regionen med tilhørende infrastruktur for produksjon og

16 distribusjon av biogjødsel og oppgradert biogass. Selskapet skal prosjektere og oppføre et biogassanlegg lokalisert på Rygg, Tønsberg. Anlegget skal eies av Tønsberg kommune og selskapet skal leie anlegget 3. Stiftelsesdokumentet, vedtekter og aksjonæravtale godkjennes jf. vedlegg Følgende forutsetninger skal være oppfylt før selskapet stiftes Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt dette Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt utkast til aksjonæravtale Det foreligger forpliktende vedtak fra aksjonærenes side om at den samlede tonnasjen (enerettstildelt av eierne) av våtorganisk avfall (slam og matavfall) vil bli levert til selskapet i den tid leieavtalen gjelder Leieavtale med Tønsberg kommune er godkjent av Tønsberg bystyre med tilhørende kortsiktig og langsiktig finansiering Tønsberg kommune har godkjent reguleringsplan for Rygg med det valgte tomtealternativ Det foreligger forpliktende vedtak fra ansvarlig fylkeskommunalt organ om at sentrale bussruter (tilsvarende et årsforbruk på 1,5 millioner liter diesel eller mer) i Vestfold/Grenland vil bli satt ut på anbud med krav om bruk av biogass (klimanøytralt drivstoff) som erstatning for diesel Det foreligger bindende kontrakter med landbruksprodusenter for mottak av minst m3 biogjødsel som tilsvarer 80% av årlig produsert mengde biogjødsel fra anlegget basert på en årlig gassproduksjon på 27 GWh pr år 5. Etter at selskapet er stiftet kan styret i bestillerselskapet iverksette bygging når følgende betingelser er oppfylt: Det foreligger bindende tilsagn fra Enova på investeringsstøtte Samtlige kontrakter som VESAR har inngått i etableringsfasen, er transportert til bestillerselskapet De totale investeringskostnader (basert på anbud) inkludert kostnader til kjøp av eiendommen, ikke overskrider mer enn kalkylens totale estimat på 135 millioner kroner i 2012 kroner + 20 % Innstillingen fra styret i Vesar med saksforelegg er vedlagt (vedlegg A). Alle vedlegg til styrets innstilling og til dette saksforelegget er samlet på flg. Link: Organisering Hovedelementene i forslaget til organisering er flg.: Det etableres et selskap Grenland Vestfold Biogass AS med en bestillerfunksjon. Dette tilsvarer organiseringen av Vesar. Vesar vil bli største aksjonær, og kommunene som eier Vesar, må levere matavfallet fra husholdningene til dette anlegget. Tønsberg kommune bygger anlegget på kommunens tomt på Rygg, og leier anlegget ut til Grenland Vestfold Biogass AS for en 20 års periode. Driften av anlegget konkurranseutsettes. Det er flere aktuelle driftere i Vestfold og i det nordiske markedet. Biogassen distribueres gjennom eksisterende gassinfrastruktur. Brukere av gassen vil være aktører som vinner anbudet for bussruter på oppdrag fra VKT og avfallsinnhenting på oppdrag fra VESAR, samt andre private og offentlige transportører. Det er inngått avtaler med Landbruksnæringen om mottak av biogjødsel som erstatning for kunstgjødsel. Deltagere i Grenland Vestfold Biogass (Greve Biogass AS) er VESAR, TAU og Grenlandskommune (Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Kragerø) samt enkeltstående slamkommuner.

17 En helhetlig beskrivelse av de enkelte elementene i systemet for gjenvinning av det våtorganiske avfallet, er nærmere beskrevet i vedlegg B. Miljøeffekt En hovedbegrunnelse for å gjennomføre tiltaket har vært å oppnå en positiv miljøeffekt. I dag blir matavfallet fra husholdningen fraktet til Linköping i Sverige, der det blir brukt til produksjon av biogass til bruk i lokale transportmidler og biogjødsel til bruk i landbruksnæringen. Det er fra rådmennene i Vestfold reist spørsmål om miljøregnskapet og den samlede miljøeffekten av tiltaket. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Miljø- og klimaeffektene er nærmere beskrevet i vedlegg C. Matavfallet fra Vestfoldkommunene blir i dag fraktet med veitransport til Linköping i Sverige der det blir benyttet i et tilsvarende anlegg som er planlagt bygd på Rygg. Et av flere alternative løsninger til å bygge på Rygg kunne ha vært å videreføre denne løsningen. Anlegget i Linkøping er nesten optimalt miljø- og klimamessig da det ikke foregår noen avvanningsprosesser som er vanlig i norske anlegg, og produktene biogass og biogjødsel utnyttes på en best mulig måte. Foruten økonomi er det tre forhold som gir et bedre klimaregnskap for anlegget på Rygg sammenlignet med anlegget i Linkøping: Laguner og andre lagertanker for mottak og mellomlagring av biogjødsel vil være tildekket i Vestfold i motsetning til i Linkøping. Utslipp knyttet til omlasting og transport utgår. Erstatningskomponenten for vann i prosessen i Vestfold vil være husdyrgjødsel som gir ett vesentlig bedre klimaregnskap enn å bruke melk eller vann slik de gjør i Linkøping. I forhold til de fleste andre anlegg i Norge vil andre og tredje kulepunkt også være relevant. I tillegg vil flere anlegg i Norge ha en dårligere effekt på klimaregnskapet knyttet til teknisk løsning, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Anleggene som håndterer matavfall i stor skala i Norge, er noe ulikt utformet, og gir dermed ulike miljø- og økonomigevinster. For å forenkle fremstillingen opp mot anlegg i Norge, har vi derfor valgt å sammenligne lokal gjenvinning av matavfallet på Rygg med å levere matavfallet fra Vestfold til Oslo kommunes nye biogassanlegg. Dette anlegget ligger i Nes kommune, 6 mil nord for Oslo, og er et av de siste som er bygget i Norge. Oslo kommunes anlegg i Nes kommune går for å være Europas mest avanserte biogassanlegg. Anlegget har en god miljøutnyttelse da den utnytter alle næringsstoffene i matavfallet, gjennom avanserte prosesser. Sammenlignet med andre anlegg som er bygget i Norge gir dette anlegget en høy miljø- og klimaeffekt. Ved prosessering av Vestfold sitt matavfall der, vil ca % av energien i matavfallet gå til omlasting, transport, nedkjøling av gass og avvannings og inndampingsprosesser. Ved prosessering av matavfallet i planlagt anlegg på Rygg, vil kun ca 0,5 % av energien i matavfallet gå til omlasting og transport. Et annet viktig klimatiltak er kombinasjonen av våt husdyrgjødsel og tørt matavfall som gjør at en unngår bruk av store mengder prosessvann en ellers måtte brukt dersom bare matavfallet skulle vært behandlet for seg. Anleggene som vi ser som de mest aktuelle alternativene til å bygge selv i Vestfold, kan ikke hente ut denne effekten, dels fordi disse anleggene ikke er bygget slik, og dels fordi effekten bare kan hentes ut dersom anlegget ligger i et landbruksområde som kan levere store mengder husdyrgjødsel i forholdsvis kort avstand. Hvordan anlegget er bygd og hvordan prosessering av matavfallet i anlegget skjer, er av avgjørende betydning for å ta ut mest mulig av miljø- og klimagevinstene av matavfallet. Anlegget på Rygg er planlagt for å bli det enkleste, mest miljø- og kostnadseffektive anlegget i Norge. Beliggenheten, inngåtte kontrakter med landbruksnæringen og Skagerak Naturgass,

18 samarbeids- og utviklingsavtalen med Tekniska Verken/ Svensk Biogass, samt muligheten til å erstatte prosessvann med flytende husdyrgjødsel er nøkkelen til dette. Når det gjelder klimaavtrykk knyttet til selve byggingen av anlegget, er også det godt ivaretatt i prosjektet. Ved inngåtte kontrakter har man sikret seg muligheten til å gjenbruke og modernisere et eksisterende forbehandlingsanlegg. Dette gir store reduksjoner i klimaavtrykk ved at eksisterende betonggulv, mottaksbunkere og vegger benyttes fremfor å støpe nytt. I tillegg til full bruk av eksisterende bygningsmasse, vil en del ståltanker og annet utstyr gjenbrukes. Overtagelse av anlegget vil også utløse renovering og gjenvinning av store mengder stål fra tanker som det ikke er behov for i det nye produksjonsanlegget. Dette stålet vil bli benyttet i ny stålproduksjon, og bidra til et positivt klimaregnskap med lavere energiforbruk og mindre uttak av jomfruelig råstoff. Investering i to råtnetanker på 6000 m3 med fundamentering vil isolert sett bidra til merutslipp. Det er grunn til å anta at både anlegg i Linkøping, Nes(Oslo) og andre steder vil måtte utvide med flere råtnetanker på sikt for å ta i mot det våtorganiske avfallet fra Vestfold. Effekten av dette blir da den samme, uansett hvor man leverer matavfallet. I korthet kan alle miljø- og klima problemstillingene kort punktvis oppsummeres slik: Klimaeffekten ved å bruke biogass som drivstoff vil bli den samme for miljøet, om den blir produsert på Rygg, i Oslo kommunes anlegg eller i Linkøping. Klimaeffekten ved å bruke biogjødsel henger sammen med om det er etablert en infrastruktur for lagring av biogjødsel hos landbruksnæringen, om lagrene er tildekt eller om anlegget er tvungen til å investere i avvanningsprosesser som reduserer klimagevinsten Frakten av avfallet til andre anlegg utenfor fylket eller landet, vil påføre klimaet en merbelastning i forhold en lokalisering på Rygg, større jo lenger avstanden er. Den positive klimaeffekten ved prosessering av matavfall blir vesentlig høyere når man kan erstatte prosessvann med husdyrgjødsel (flytende). Klimaeffekten ved å bruke tilgjengelig deponigass på Rygg er positiv Klimaeffekten ved å bruke eksisterende gass infrastruktur med sertifikater med opprinnelses garanti er positiv Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse og utstyrmedfører en minimalt klimaavtrykk For hver enkelt av de miljø- og klimaproblemstillingene som er nevnt over, kommer bygging på Rygg bedre eller omtrent like godt ut mht utslipp til atmosfæren som de alternative løsningene. Den totale effekten er derfor positiv. Hvor stor den vil være, er noe avhengig av forutsetningene man bygger en slik analyse på. I vedlegg C som basert på en rapport fra Østfoldforskning, er det gjort en beregning som viser den samlede netto besparelsen av klimagassutslipp i utgangspunktet vil være ca. 200 kg CO2 pr tonn matavfall som prosesseres i anlegget, og som anvendes som drivstoff og som flytende biogjødsel. Ved å benytte bløt husdyrgjødsel som nødvendig utspedingsvann vil den netto besparelsen av klimagassutslipp øke til ca. 270 kg CO2 pr tonn. Dette gir bedre klimaregnskap enn dagens løsning, og andre aktuelle løsninger for håndtering av matavfallet. For matavfallet fra Vestfold vil netto besparelse av klimagassutslipp årlig være på ca tonn CO2. I forhold til dagens løsning som er veldig bra gir tiltaket en klimagevinst på ca. 200 tonn CO2 knyttet til transport, ca. 900 tonn CO2 knyttet til tiltaket om å erstatte prosessvann med husdyrgjødsel og ca tonn CO2 knyttet til tildekte laguner for å forhindre klimagassutslipp. Økonomi Det avgjørende for kommunene økonomisk sett er effekten etableringen vil ha for renovasjonsgebyret. Med de forutsetningene som er valgt, viser kalkylene som ligger til grunn for prosjektet, at det vil bli en mindre reduksjon av renovasjonsgebyret i forhold til dagens løsning med transport til Linköping. Forutsetningene for en slik reduksjon, er på det nåværende tidspunkt ennå usikre, og i styret i Vesars innstilling inviteres det til at generalforsamlingen skal stille en rekke vilkår før selskapet kan stiftes formelt. Andre risikofaktorer er at netto

19 investeringsramme holder, og at driftsselskapet som blir valgt, klarer å gjennomføre driften av anlegget på Rygg som forutsatt i kalkylene. Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om økonomiske konsekvensene, inklusive risiko. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Ulike risikoelementer er simulert til å opptre separat og samtidig i den detaljerte økonomiske analysen og simuleringsmodellen som er laget for dette prosjektet. Dette er gjort på grunnlag av modeller som ble utviklet i forbindelse med OPS-prosjektet. Modellene er kvalitetssikret og gjennomgått av Tekniska Verken/ Svensk Biogas. For innbyggerne utgjør kostnadene for å gjenvinne matavfallet en relativt liten del av renovasjonsgebyret. I dag utgjør det anslagsvis kr. 100 av gebyrene som ligger rundt kr i snitt pr. abonnement i Vestfold. Ut fra dagens marked og priser er etableringen av et lokalt anlegg for prosessering av matavfall og slam beregnet til å kunne gi en besparelse pr. tonn matavfall på mellom kr., inklusiv omlasting og transport. I % er dette besparelse på mellom %. Pr. abonnent utgjør den årlige besparelsen i størrelsesorden kroner pr. år. Hvis prisen kommunene må betale blir 10 % mer for å få levert matavfallet til Grenland Vestfold Biogass AS enn det som er forutsatt i kalkylen, antas dette å gi en økning i renovasjonsgebyrene på ca. 4-9 kr. Med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå for kommunene med levering til Linköping, vil likevel kostnadene fortsatt ligge lavere enn i dag. De gjenstående risikofaktorene som ikke er eliminert eller håndtert i innstillingen til generalforsamlingen, er i hovedsak renteutviklingen. En Nibor rente økning på for eksempel 5 % poeng i 2025, vil gi en økning i gebyret pr. abonnent på ca kr 5 pr. år. Hvis denne renteøkningen allerede skjer i 2015, vil økningen pr. innbygger være på ca kr 10,- pr. abonnement pr. år. Hvis renteøkningen kombineres med redusert mengde næringsavfall vil utslaget bli større. At anlegget i utgangspunktet er effektivt dvs at det kan drives lønnsomt med de markedsbetingelser som gjelder pr. i dag, er en forutsetning for å sette hele prosjektet i gang jfr. de økonomiske kalkylene. Juridiske spørsmål Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om forslaget er innenfor de regler som må følges blant annet anskaffelsesreglene, selvkostreglene og regler som begrenser offentlig støtte av næringsvirksomhet. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Etablering av biogassanlegget baserer seg på at det stiftes et aksjeselskap (Grenland Vestfold Biogass AS) eiet av VESAR, TAU, RIG og 7 slamkommuner (Hof, Holmestrand, Horten, Andebu, Siljan, Kragerø og Bamble) Det forutsettes at samtlige eiere samtidig forplikter seg til å levere tilgjengelig våtorganisk avfall (matavfall og slam) til dette. Driften av anlegget legges ut på anbud og det vil gå tydelig frem i anbudsgrunnlaget at pris på behandling av matavfall og slam fra husholdningen skal fremkomme. Det er denne kostnaden som skal belastes innbyggerne via avløps- og renovasjonsgebyret. Hvert 5 år skal driften av anlegget konkurranseutsettes som for de andre ordningene Vesar opererer. Noen av hovedspørsmålene har vært: 1. Kan en tilføre alt våtorganiske avfallet fra husholdningene til eget anlegg uten konkurranse? Ja, men det må før eller samtidig med at kontrakt inngås fattes et separat vedtak der VESAR tildeler Greve Biogass AS rett til behandling av matavfallet. Et selskap som selv

20 har fått tildelt rett kan selv tildele denne retten til annen part forutsatt at dette er ett offentligrettslig organ. Anlegget må sees på som en del av den offentlige infrastrukturen på lik linje med gjenvinningsstasjoner og vann- og avløpsnett. I tillegg vil driften av anlegget blir konkurranseutsatt hvert 5. år. Det er derimot ikke anledning å tildele det våtorganiske avfallet til f.eks Oslo uten en anbuds konkurranse. 2. Hva om markedet utvikler seg slik at alternative anlegg kan ta imot avfallet fra husholdningene til en lavere kostnad? Dersom kostnaden for behandling av matavfall skulle bli vesentlig høyere enn i markedet for øvrig (inklusiv omlasting og transport), vil vi etter hvert måtte vurdere å avvikle selskapet. Kommunene vil da gjennom gebyrene måtte dekke både kostnader til ny behandling pluss kostnader til leie av anlegget i perioden som gjenstår. Hvis det skjer f.eks etter 10 år, vil en slik avvikling kunne gi en årlig gebyr økning pr. abonnement på ca. kr 90,- avhengig av Nibor renten på det tidspunktet. Denne gebyr økning vil delvis kunne kompenseres gjennom lavere priser på behandling av matavfallet (inklusiv omlasting og transport). Dette er et worst case scenario der anlegget blir stående tomt uten noen inntektsbringende aktiviteter i hele den gjenværende perioden. 3. Kan det oppstå fare for kryssubsidiering med en privat driver Ja, det vil alltid kunne oppstå en viss fare for kryssubsidiering. Alle norske behandlingsanlegg er i noen ulike varianter heleide offentlige bedrifter som både mottar våtorganisk avfall fra husholdningene (selvkost) og næringsavfall (leverandøren må betale). Alle er i hovedsak bygget for i hovedsak å håndtere eget våtorganisk avfall, men konkurrerer på det åpne markedet med private næringsaktører. Dette medfører ofte konflikter i forhold til kommunal/privat konkurranse om det samme avfallet. Behandling av matavfallet fra husholdningen på Rygg skal skje etter selvkostprinsippet og tilsvare kontraktsprisen (gatefee). Anbud og anbudsdokumentasjonen skal redusere faren for kryssubsidiering. Det er opp til den tilbyder som vinner anbudet å prosessere næringsavfall i anlegget gjennom sine næringsavfall porteføljer, eventuelt konkurrere på markedet for å skaffe ytterligere næringsavfall inn i anlegget og gjennom dette bære en ytterligere andel av kostnadene inn i anlegget. 4. Reglene om begrensning i offentlig støtte av næringsvirksomhet Det vil ikke bli gitt noen offentlig støtte til næringsvirksomhet. Det vil være en offentlig anbudskonkurranse i henhold lov om offentlige anskaffelse og EØS regelverk. Salg av gass til Skagerak Naturgass er ikke en anskaffelse og er dermed ikke omfattet av lov om offentlig anskaffelse. Det ble før kontrakt ble inngått likevel gjennomført en konkurransepreget dialog med aktuelle avtagere, i dette tilfellet Skagerak Naturgass og AGA. Det er i flere nyere KOFA-avgjørelser lagt til grunn at videre tildeling av enerett til avfallsbehandling ikke er i strid med EØS-avtalen og dette er også nylig uttalt fra ESA s side.