Masterprosjekt 3.årsenhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masterprosjekt 3.årsenhet"

Transkript

1 Masterprosjekt 3.årsenhet Hvilke muligheter og utfordringer står man overfor ved integrering av e-kommunikasjon som funksjon i et e- helsekort for gravide? Et prosjekt med brukervurdering av en fremtidig IKT-løsning i svangerskapsomsorgen. Ulf Rønneberg og Anne Sjuls Fjeld 1. juni 2005

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Problemformulering Prosjektets formål Den gravide og svangerskapsomsorgen Elektronisk helsekort for gravide (e-helsekort) Begrepsavklaring Prosjektets oppbygning og avgrensninger Skjematisk fremstilling av prosjektoppbygning Leserveiledning METODE Problemfelt og Teorigrunnlag Forstudie Metode for teorianalyse empowement og e-kommunikasjon Metode - Spørreundersøkelse Conjoint som metode for måling av personers holdninger til bruk av tjenester i helsesektoren Utvikling av spørreskjema Data om respondenten Data om bruk av e-kommunikasjon blant gravide i dag Scenarier Holdninger til fremtidig bruk Påstander om to konkrete bruksområder, og konsekvens for fremtidig konsultasjonsbehov Åpent spørsmål til slutt Testing av spørreskjema Utvalg av respondenter og presentasjonsform Analysemetode - spørreskjemaundersøkelsen Etiske forhold Validering av undersøkelsen Kritikk av metodevalg... 26

3 3.0 TEORI OG EMPIRI Kommunikasjon mellom pasient og behandler i helsevesenet Spesielle utfordringer ved informasjonsutveksling E-kommunikasjonens fordeler og ulemper Empowerment - perspektiver og oppgaver PERSPEKTIVER FOR EMPOWERMENT Brukeraksept av IT-systemer En forklaringsmodell Bruk av E-kommunikasjon i dag Nordmenns bruk av helsetilbud på internett. (Andreassen et al, 2002) Erfaringer med lege-pasient-kontakt over internett (Kummervold et al, 2004) IKT- basert pårørendestøtte Fyrtårnskommuner i Norge Alternative brukergrensesnitt for helserelaterte tjenester på mobile terminaler E-kommunikasjon i dagliglivet i Norge ANALYSE OG DISKUSJON På hvilke områder kan e-kommunikasjon styrke empowermentbasert profesjonsutøvelse i helsesektoren? Hva mener de gravide? Diskusjon de gravides holdning til e-kommunikasjon i forbindelse med e- helsekort KONKLUSJON E-helsekort innholdsskisse PERSPEKTIVERING LITTERATURHENVISNINGER FIGURLISTE TABELLER...82

4 1.0 Innledning I nye lover, regler, og nasjonale strategier innen helse- og sosialområdet uttrykkes det et klart ønske om at brukere av tjenester skal få ta aktiv del i planlegging og gjennomføring av sitt personlige tjenestetilbud. Det vektlegges også at tjenestetilbudet skal baseres på utstrakt grad av tverrfaglig samhandling som gir et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. I dag ser man på innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i sektoren som et viktig virkemiddel, for ikke å si et avgjørende virkemiddel, for å oppnå dette. I som er den strategiske planen for IKT-utvikling i helse- og sosialsektoren, er visjonen et helhetlig pasient- og brukerforløp. Hovedsatsningsområdene er bedret informasjonsflyt mellom aktører innbyrdes, mellom aktører og tjenestemottakere, og at flere aktører oppretter elektronisk samhandling. I forbindelse med nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen i Norge, har sosial- og helsedirektoratet igangsatt et forberedende arbeid med utvikling av et fremtidig elektronisk helsekort (e-helsekort) for gravide. Dette e-helsekortet skal på sikt erstatte dagens papirbaserte helsekort for gravide. Som et ledd i arbeidet med å utvikle et slikt e-helsekort har vi valgt et prosjekt hvor vi vil vurdere ulike forhold omkring integrering av e-kommunikasjon som funksjon i e- helsekortet. Vi har i prosjektet valgt et perspektiv med utgangspunkt i den gravide og hennes muligheter til aktiv deltagelse i oppfølgingen av eget svangerskap. Prinsippet om økt pasient/brukermedvirkning og innsynsrett er nedfelt i lovverket ved f.eks den nye pasientrettighetsloven ( Helsedepartementet (HD),1999 ), journalforskriften (HD, 2000) og forskrift om individuelle planer (HD, 1997) De sterke nasjonale kravene til innføring av IKT i helse- og sosialsektoren skaper i seg selv ulike problemer da det gir nye muligheter og utfordringer som mange kan ha vanskeligheter med å forholde seg til. Tjenesteytere på alle nivå blir satt på personlige ferdighetsprøvelser, faglig integritet kan bli truet og maktforhold utfordret. Uhensiktsmessige IKT- løsninger skaper frustrasjoner, og systemers nede og oppetid får direkte innvirkning på utførelsen av den enkelte tjenesteutøvers arbeidsoppgaver. Når pasient-/tjenestebruker i tillegg, og med loven i hånd, krever fullt innsyn i journaler og delaktighet i eget behandlingsforløp, vil det oppstå mange utfordringer og problemer både på teknisk, organisatorisk, økonomisk og individuelt plan. Utviklingen av nye IKT-løsninger går i dag fort, og mulighetene er mange. Mye er utprøvd, og noe har blitt bra. Men det finnes også mange eksempler på at systemer med godt potensial ikke fungerer, ikke blir tatt i bruk eller utnyttet godt nok. Utfordringen blir da i første omgang å finne hvor problemet egentlig ligger, hva det består i, for deretter å undersøke det og finne svar og løsninger som kanskje gir IKT-produktet en ny sjanse.

5 Best er det hvis man kan ha så mange svar som mulig før og under utviklingen av en IKTløsning, slik at man unngår å implementere et system som enten ikke er godt nok for de ulike interessenter, eller som de potensielle brukerne ikke vil ta i bruk. I et prosjektsammendrag for prosjektet IKT og myndiggjøring et blikk på kommunikasjon over internett mellom pasient og fastlege står det i innledningen at utvikling av nye IKTsystemer i helsesektoren gir behov for å følge utviklingen fra en tverrfaglig, teoretisk vinkel. (D.Gammon, 2004) Det vises til at det er nødvendig å gjennomføre studier av de sosiale og kulturelle sammenhenger medisinen og IKT-systemene inngår i. I dette prosjektet brukes det norske prosjektet PasientLink for utprøving av sikker internettkommunikasjon mellom fem fastleger og deres pasienter som case. (Kummervold, 2003) Problemstillingen som prosjektet har satt opp er: Kan systemer for direkte kommunikasjon med lege via Internett påvirke pasienters myndiggjøring og deltakelse si sin helsesituasjon? Eventuelt for hvilke pasienter og i hvilke situasjoner gjelder dette? Teori og empiri omkring IKT-kommunikasjon i pasient-lege-forholdet og empowerment er de to vinklinger som benyttes for å belyse problemet. Prosjektet er ferdig gjennomført, men resultatene er fremdeles ikke publisert. Utvikling av et elektronisk helsekort (e-helsekort) i svangerskapsomsorgen er et IKT-prosjekt med til dels tilsvarende innhold som PasientLink, og med de samme IKT- og empowermentmessige spørsmål som beskrevet over. Forskjellen er her at vi har en spesifikk pasient gruppe, de gravide. De er i et pasient helsepersonellforhold, men utgangspunktet er ikke sykdom. Utgangspunktet er svangerskap som noe normalt, men med et behov for overvåking og forebyggende aktiviteter over et naturbestemt tidsrom. Pasientgruppen er kun kvinner, og de er innenfor en bestemt aldersgruppe som dekkes ved begrepet fertil alder. Pasientgruppen kjennetegnes også ved å være i en lykkelig situasjon, hvor de fleste er svært motivert for å følge opp egen og fosterets helse. Som et ledd i det vitenskapelige arbeidet med å følge utviklingen av nye IKT-systemer i helsesektoren, og disse systemenes muligheter og utfordringer i relasjon til sosiale og kulturelle forhold, har vi valgt å fordype oss i en avgrenset pasientgruppe med et særskilt oppfølgingsbehov som dekkes av svangerskapsomsorgen, en særomsorg i Norsk helsevesen. 1.1 Problemformulering Hvilke muligheter og utfordringer står en overfor ved integrering av e-kommunikasjon som funksjon i et e-helsekort for gravide? 1.2 Prosjektets formål Utviklingen av en hver ny IKT-løsning har som mål å løse oppgaver på en bedre måte enn ved eksisterende løsninger. Det er en lang vei å gå fra man har identifisert et problem/behov som man tror kan løses ved et IKT-system, til den endelige løsningen er tatt i bruk. I litteraturen er det vanlig å dele inn utviklingen i flere faser. I en metodehåndbok fra EPJ-

6 observatoriet i Danmark kaller man dette for systemets livssyklus, som deles inn i 4 faser (Brender 2004) Eksplorativ fase hvor man befatter seg med strategiske aspekter som målsetting, intensjoner, grunnleggende prinsipper for løsningsmodellen og realiserbarhet (både teknisk og organisatorisk) Teknisk implementeringsfase som avsluttes med et IKT-system klart til bruk Ibruktagningsfasen Videreutviklingsfasen I et studienotat fra masterutdannelsen i sundhetsinformatikk ved universitetet i Aalborg, presenteres en helhetsmodell for teknologivurdering. (Nøhr, 2004) Her karakteriseres teknologivurdering ut fra tre forskjellige dimensjoner. Denne modellen har derfor et større detaljnivå enn den foregående. De ulike nivåer, typer og faser er: Nivåer for teknologivurdering o Apparatverifikasjon validering, utprøving og testing o Teknologi evaluering om teknologien vil ha noen effekt. o Teknologivurdering teknologisk system/infrastruktur (nasjonalt/internasjonalt nivå) Type av teknologivurdering o Konsekvensvurdering Reaktiv o Helhetsvurdering Proaktiv o Konstruktiv vurdering interaktiv Faser i den teknologiske fornyelsesprosessen o Innovasjonsfasen o Diffusjonsfasen o Implementeringsfasen Ut fra denne inndelingen kan et vurderingsarbeid plasseres inn i en avgrenset kontekst. Begge typer inndelinger har som formål å bidra til et strukturert vurderingsarbeid gjennom systemets livssyklus, hvor valg av metode for vurdering gjøres ut fra hvor man er i utviklingsfasen, hva man skal vurdere og hva formålet med vurderingen er. (Nøhr, 2004) Hver fase eller dimensjon har sitt tilhørende metodesett. Innplassering av et vurderingsprosjekt i en fasekategori, eller i en dimensjon i helhetsmodellen, vil derfor være en viktig del av forarbeidet for valg av metode. Vårt prosjekt omhandler en IKT-løsning innenfor et bestemt fagområde i helsesektoren. Løsninger av lignende karakter er forsøkt og er under testing i andre land, men vi mener e- helsekort for gravide fremdeles er i den eksplorative fasen, sett ut fra Brenders modell. Det er en konkret funksjon i e-helsekortet vi ønsker å ha fokus på. Spørsmålet er hva som kan tale for eller imot at muligheter til e-kommunikasjon skal integreres i e-helsekortet, når hensikten med integrering av denne funksjonen i hovedsak er bedret mulighet til delaktighet og egenkontroll for den gravide. Sett ut fra Nøhr sin modell kan vårt prosjekt beskrives som et proaktivt teknologievalueringsprosjekt i innovasjonsfasen. Proaktiv fordi vi ønsker å se på forhold omkring en bestemt funksjon i IKT-løsningen og dens betydning for nytteverdi av løsningen.

7 Teknologievaluering fordi det er den teknologiske løsningen vi har fokus på. Innovasjonsfasen fordi den aktuelle løsningen ikke er utviklet ennå. Formålet med prosjektet er å fremskaffe nye vitenskapsbaserte opplysninger som kan inngå i beslutningsgrunnlag for om, og i hvilken form muligheter for e-kommunikasjon skal integreres i et fremtidig e-helsekort for gravide. 1.3 Den gravide og svangerskapsomsorgen Innledningsvis har vi følgende spørsmål: Hvem er den gravide? Normal eller syk? Pasient eller kunde? I høringsutkastet til de nye nasjonale retningslinjene heter det: Svangerskapsomsorgen har en sterk tradisjon i Norge. Den baserer seg i dag hovedsakelig på NOU 1984: 17: Perinatal omsorg i Norge (1). Formålet med svangerskapskontrollen er å sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte, slik at morens somatiske og psykiske helse, og hennes sosiale velvære, blir best mulig, sikre fosterets helse, slik at det kan fødes levedyktig og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret, oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet. (Sh-dir, 2004) Videre i retningslinjene presiseres det at graviditet er en normal fysiologisk prosess for de fleste kvinner. Svangerskapsomsorgen er ment å være både helsefremmende og forebyggende, og retter seg både mot moren og det ufødte barnet. Det gis ulike tilbud som helsekontroller, undersøkelser, individuelle- og gruppesamtaler, og opplæring for å være best mulig forberedt til fødsel og barseltid. Svangerskapsomsorgen er frivillig, og den gravide skal selv kunne velge hvem hun vil følges opp av. WHO har satt opp noen prinsipper for perinatal omsorg (WHO-modellen). (WHO, 2002) Her skilles de gravide i to grupper, de som er friske og de som har en tilstand eller en risikofaktor som krever særskilt omsorg. I en liste på 10 viktige verdier eller prinsipper for svangerskapsomsorgen brukes ordet bør (i den norske oversettelsen ) for alle prinsipper. Begrepet bør innebærer en anbefaling, men åpner for valg. I ett av prinsippene står det: Omsorgen bør involvere kvinnene i beslutningsprosesser. Måten den innledende delen i retningslinjene er presentert på ved de begrepene som er brukt, uttrykker den tradisjonelle tvilen om at den gravide ikke er i stand til å klare seg selv. Vi dvs helsevesenet - vet best, og vi skal beskytte deg og ta over for deg. Hvis vi mener det er riktig, skal du få delta i beslutningsprosessen. Slik er vi også oppdratt gjennom årevis med svangerskapsomsorg, basert på et opplegg tilbake fra 1984 med en rekke kontroller og undersøkelser. Etter vårt skjønn en sykdomsfokusert vinkling.

8 Rent logisk er graviditet normalt. Problemer kan oppstå, men det er unntakene. WHO antar at bare ca 25% av de gravide trenger spesiell oppfølging. (SH-dir, 2004 etter WHO, 2002) Når man som frisk person blir syk, går man inn i en situasjon som kan redusere ens daglige funksjonsevne, og sykdommen blir en trussel mot kontroll over eget liv. Man trenger spesialisthjelp til å gjenvinne kontrollen, og får derfor status som pasient. Når en kvinne blir gravid er det et normalt fenomen, og det bringer som oftest glede og håp om en verdifull fremtid som foreldre. Men for sikkerhets skyld, og siden vi har både spesialister og teknologi tilgjengelig, ønsker de fleste å benytte seg av tilbudet om svangerskapsomsorg for å sikre barnets og egen helse. I et slikt perspektiv vil det være naturlig å se på den gravide som en selvbestemmende kunde eller bruker som benytter seg av et tilgjengelig helsetilbud. Gode muligheter for aktiv egenmedvirkning fra den gravide blir da en selvfølge. 1.4 Elektronisk helsekort for gravide (e-helsekort) Det offenlige Den gravide (og barnefar) Lese Lese Tjenesteytende organisasjoner Tjenesteytere Figur 1 Ulike elementer i forbindelse et e-helsekort Hva er et elektronisk helsekort (e-helsekort) for gravide? Kort fortalt kan dette være et sikkert nettsted, en smartkortløsning, eller tilsvarende, hvor den gravide og helsepersonellet i svangerskapsomsorgen kan utveksle informasjon om svangerskapet. Dette kan sammenlignes med bruk av nett-bank i dag. Tenk deg en nettside som er 4-delt. Den ene delen består av dine notater. Her kan du gå inn og skrive det du ønsker, og helsepersonell kan lese det du har skrevet. Den andre delen er helsepersonellets journal. De kan skrive og du kan lese. Den tredje delen består av henvisninger og linker til aktuelle nettsteder med forskjellig type aktuell informasjon og faglig stoff om graviditet og fødsel. Det kan for eksempel være henvisning til nettsteder som BarniMagen.com, DinBaby.com, offentlige helsenettsider, fagdatabaser, og lignende Alle nettsteder som det er henvist til skal ha en eller annen form for offentlig kvalitetsmerking slik at du kan føle deg trygg på at innholdet på disse nettstedene er av god kvalitet. Den fjerde delen består av en kontaktenhet, hvor du og helsepersonellet kan utveksle informasjon ved bruk av , SMS/MMS-meldinger eller chat, gjerne med Webcam og/eller mikrofon. Her kan det også etableres diskusjonsgrupper med andre gravide og det kan være chattesider.

9 Foruten informasjonsutveksling mellom pasient og helsepersonell, kan anonymisert og entydig informasjon utveksles med det offentlige i forbindelse med statistikk og forskningsarbeid. Det er tidligere gjennomført forsøk med elektronisk helsekort som smartkortløsning. Vi har satt inn et utdrag fra sluttrapporten fra firmaet ErgoSolutions, som var sentral aktør i dette pilotprosjektet. (Gjøvik Kunnskapspark, 2003) Sitat: I perioden ble det på bakgrunn av Regjeringens satsing på elektronisk samhandling av helsetjenester etablert en forstudie og et pilotprosjekt innenfor et avgrenset område i helsesektoren Helsekort for gravide på smartkort. Forstudiet og pilotprosjektet er gjennomført med lokale, regionale og nasjonale aktører avkompetansemiljøer, brukere i helsesektoren, leverandører av IT-baserte løsninger, forskningsmiljøer og div. finansieringskilder. Formålet med prosjektet var i første omgang å vinne erfaring med bruk av elektroniske helsekort gjennom å etablere løsninger som tilfredsstiller Datatilsynets krav, bedre kommunikasjonen mellom involverte aktører og vise til tidsbesparelse ved bruk av elektronisk informasjon kontra papirbaserte løsninger. Hovedmålsettingen var Mer tid til pasienten Ved evaluering av prosjektet er det spesielt tre områder som er fremhevet av alle brukere: Løsningen bidrar til bedre og sikrere overføring av journalopplysninger Økt datakvalitet Sikker tilgang til og overføring av data For primærlegen: Meget god datakvalitet Sikrere kvalitet på dataene Forenkling ved at alle data ligger på et medium For helsestasjoner/jordmor: Meget god datakvalitet Sikrer kvalitet og lesbarhet av data For sykehus: Meget god datakvalitet Sikrere datakvalitet Danner grunnlag for mer effektiv overføring til andre registre Gir mulighet for statistikk Generelt: Smartkort som helsekort har fungert bra Kortet er brukervennlig og funksjonelt Journaldata er til enhver tid oppdatert Kortet er enkelt å bære med seg Større nøyaktighet ved registrering av data (sitat slutt) Ved evaluering ble det gitt uttrykk for at veien videre i første omgang var et smartkort som inneholdt de viktigste opplysninger vedrørende bruk av faste medisiner og opplysninger om alvorlige allergier. Det var også ønske om at det kunne fungere som kvitteringskort for egenandeler, og som nøkkelkort til tilgang til egen journal.

10 Videreutviklingen stoppet imidlertid opp, og det er per i dag ikke gjort nye utprøvinger eller ferdigstilling av løsningen. Smartkortprosjektet hadde etter det vi kan se et noe smalere perspektiv enn det man jobber mot i dag, da målet nå er nærmest en felles svangerskapsjournal for både den gravide og helsepersonell, hvor lagring skjer ett sted, for eksempel i en helseportal. I Danmark har man kommet noe lenger, hvor man er i gang med et pilotforsøk i Fyns amt. Her har man foreløpig valgt å ha et helsekort uten en integrert mulighet for elektronisk kommunikasjon (e-kommunikasjon) mellom den gravide og helsepersonellet. I Norge har KITH nylig laget en skisse av et helsekort med e- kommunikasjonsmulighet. (KITH, 2005) (Dette er gjort i etterkant av arbeidsseminaret november Her er det foreslått en løsning hvor de gravide får muligheter til å skrive egne notater inn i helsekortet. Helsepersonell kan lese notatene. Det er ikke egen modul for e-kommunikasjon utover dette. 1.5 Begrepsavklaring IKT Informasjons og kommunikasjonsteknologi IKT-løsning Den samlede løsning, som består av et IKT-system og dets omgivende organisasjon, derunder arbeidsflyt, organisasjonsstruktur, o.s.v. (Brender 2004) Pasient Er det tradisjonelle ordet for brukere av helsetjenester i en eller annen form. Helsepersonell I denne sammenheng er dette jordmødre og leger innen svangerskapsomsorgen, Bruker Både fagfolk, den gravide og organisasjoner som er bruker av helsekortet. Svangerskapsomsorg Et frivillig helsetilbud til alle gravide kvinner i Norge. 1.6 Prosjektets oppbygning og avgrensninger Vi har definert vårt prosjekt som et teknologivurderingsprosjekt. Vi ønsker å gjøre en konstruktiv brukervurdering av en IKT-løsning som er i planleggingsfasen. Utfordringen i denne type prosjekter ligger i å bestemme informasjonsbehovet, for så å modellere vurderingsmetoder til dette informasjonsbehovet. (Brender, 2004) Det er ikke det samme krav til nøyaktighet i undersøkelsesmetodikken for denne type vurdering, som ved verifisering eller validering av IKT-løsninger. I følge Brender er det tilstrekkelig med fokuserte undersøkelser i en slik sammenheng. Vårt fokus er den funksjonelle delen av e-helsekort for gravide. Vi vil ikke vurdere tekniske eller sikkerhetsmessige forhold. Vi forutsetter at en evt. fremtidig bruk av denne IKTløsningen vil være innenfor tekniske og sikkerhetsmessig tilfredstillende forhold, i tråd med gjeldende lover og regler for informasjonsbehandling. Med utgangspunkt i det funksjonelle perspektivet vil vi velge metoder av subjektiv karakter. Vi har videre valgt en holistisk tilnærming, der vi forsøker å gjøre en vurdering ut fra et

11 samspill mellom IKT-løsningens muligheter til å løse oppgaver i svangerskapsomsorgen, og brukernes og samfunnets behov. (Brender, 2004) Vi har videre tatt utgangspunkt i to grunnleggende suksessfaktorer for et godt IKT-prosjekt: At IKT-systemet har en nytteverdi (Effekt for organisasjonen) At systemet blir brukt (Bruk) Utgangspunktet for dette er DeLone & McClean (1992) sin oppstilling av seks hovedkategorier for suksess for et informasjonssystem (I/S): Systemkvalitet, informasjonskvalitet, bruk, brukertilfredshet, effekt for individet og effekt for organisasjonen. Når vi har valgt å vurdere ut fra effekt for organisasjonen, så har det sammenheng med at man på nasjonalt nivå, gjennom forslag til de nye retningslinjene for svangerskapsomsorg og lover og regler, har satt forventninger til at nye arbeidsformer og tekniske løsninger skal underbygge og fremme ønskede utviklingstrekk. Dersom en løsning ikke gjør det, er den fra samfunnets side ikke interessant. Valget av Bruk som vurderingskategori har sammenheng med at bruk i seg selv kan være en god indikator på om en IT-løsning er en suksess eller ikke i de tilfeller hvor bruken er valgfri. (DeLone & McClean, 1992, s 66) For et elektronisk helsekort for gravide vil bruk av denne løsningen måtte være valgfri. Den gravide kan forholde seg direkte til helsepersonell og helseorganisasjoner uten å bruke helsekortet. Ut fra denne vinklingen vil det ikke være av noen interesse eller nytte å ta i bruk en et e-helsekort, eller delfunksjoner i dette kortet, som de gravide ikke er interessert i å bruke. For et e-helsekort for gravide er det to brukergrupper: pasienter og helsepersonell. Vi har avgrenset vårt prosjekt til gravide som pasientgruppe og helsepersonell i svangerskapsomsorgen som helsepersonell. Våre vurderingsaktiviteter vedrørende bruk av et e-helsekort er imidlertid kun rettet mot de gravide som brukergruppe. For ordens skyld vil vi også påpeke at prosjektet kun omhandler e-helsekort i svangerskapsperioden, og ikke i barselperioden. Problemet vi fokuserer på er om det er grunnlag for å hevde at e-kommunikasjon skal integreres i e-helsekortet, og eventuelt på hvilken måte det kan gjøres. Til i dag har dette i liten grad hvert et tema for e-helsekortet. Fokus har først og fremst vært på flyt av konkrete helseopplysninger mellom helsepersonell. Vår påstand er at dersom man skal nå målet om aktiv pasientmedvirkning i utøvelsen av helsearbeid, må det tilrettelegges for en likeverdig kommunikasjonsmulighet på begges premisser. Vi mener for eksempel det ikke er tilstrekkelig at den gravide bare skal ha tilgang til å lese legens journalnotater. Vi mener den gravide både bør ha tilgang til å skrive i e- helsekortet selv, og ha mulighet til kommunikasjon med helsepersonell via dette kortet. For å ta stilling til om e-kommunikasjon skal integreres i e-helsekortet, er det behov for mer kunnskap om nytten av e-kommunikasjon i svangerskapsomsorgen. Det er også nødvendig å synliggjøre særlige forhold i kommunikasjonen mellom gravide og helsepersonell som kan ha betydning for hvordan helsekortet skal utformes på dette området. Videre er det viktig å få kunnskap om de gravides holdninger til å ta denne muligheten i bruk. Det siste vil blant annet ha betydning for om man skal velge å integrere denne funksjonaliteten nå, og i hvilken form.

12 På bakgrunn av teorigjennomgang og en spørreundersøkelse blant gravide, vil vi konkludere med et forslag til hvordan det kan tilrettelegges for e-kommunikasjon i et e-helsekort, og hvilke forhold man må ta særlig hensyn til Skjematisk fremstilling av prosjektoppbygning Del 1 I denne delen ser vi på kommunikasjon generelt, og nytteverdi av e-kommunikasjon ut fra intensjoner om utvikling av mer empowermentbasert svangerskapsomsorg. Vi avklarer om integrering av muligheter for e-kommunikasjon i et e-helsekort vil bringe denne IKTløsningen i ønsket retning sett i forhold til de verdinormer de nye retningslinjer, lover og regler på området bygger på. (Brender 2004, s.21) Teori om Kommunikasjon generelt Og spesielt mellom pasient/helsepersonell Teori om e-kommunikasjon Nye retningslinjer for Svangerskapsomsorgen i Norge Verdinorm kontroll over eget liv Teori om Empowerment På hvilke områder fremmer e- kommunikasjon empowerment? Vår hypotese er at e-kommuniksjon på flere områder kan øke de gravides empowerment i oppfølging av eget svangerskap, og at dette taler for integrering av e-kommunikasjon i et e- helsekort sett fra de gravides og myndighetenes side. Vi tar utgangspunkt i 2 teorier, og leter etter sammenhenger som viser hvordan forhold innefor ett område har positiv effekt for et annet område.

13 Del 2 Her undersøkes gravides holdninger til å ta i bruk e-kommunikasjon i et fremtidig helsekort, deres forventninger til lese og skrivemuligheter i kortet, og deres holdninger til om løsningen vil redusere behovet for konsultasjoner med helsepersonell. Teoretisk modell for brukeraksept The technology acceptance modell (TAM) (Taylor & Todd, 1995) Empiri og faktiske opplysninger om Elektronisk helsekort for gravide Hva er gjort? Og Bruk av e-kommunikasjon i dagens helsevesen Metoder for måling av holdninger til fremtidig bruk av e-kommunikasjon i kontakten med helsepersonell Spørreundersøkelse 1. Faktaopplysninger om den gravide 2. Dagens bruk av e-kommunikasjon i forbindelse med deres svangerskap 3. Scenarier valg av kommunikasjonsform med helsepersonell i svangerskapet 4. Ønske om lese/skrivemuligheter i e-helsekortet 5. Holdning til nytte ved fremtidig bruk av e- kommunikasjon med helsepersonell i svangerskapsomsorgen Spørreundersøkelsen ble lagt ut på internett 14/4 22/4 på VÅRE HYPOTESER Vi tror gravide som i dag er brukere av e-kommunikasjonsløsninger på andre områder har en svært positiv holdning til bruk av tilsvarende løsninger i forbindelse med et e-helsekort. Mest sannsynlig vil det være sammenheng mellom vilje til bruk av e-kommunikasjon og alvorlighetsgrad på det helsemessige problemet som den gravide skal ha løst. Vi tror også de gravide i stor grad både vil ha åpen lesetilgang på journalen, og skrivetilgang i helsekortet. Vi tror de gravide i liten grad mener at bruk av e-kommunikasjon i et e-helsekort vil erstatte konsultasjoner med helsepersonellet. Vi tror det kan være forskjell i holdninger til bruk av e-kommunikasjon blant gravide avhengig av forhold som for eksempel deres bruk av e-kommunikasjon i dag, bosted, alder, gravid/ikke gravid. Del 3 Svar på problemformuleringen Vi vil på bakgrunn av gjennomgått teori og empiri, samt egen undersøkelse vurdere ulike forhold omkring integrering av e-kommunikasjon i et e-helsekort for gravide. Vi vil presentere en enkel skisse over en mulig løsning for integrering av e-kommunikasjon og komme med forslag til prioriteringer.

14 1.7 Leserveiledning I kapittel 1, underkapittel 1.0 til 1-2 gir beskriver vi prosjektets problemområde, problemformulering og formål. Underkapittel gir en kort beskrivelse av forhold omkring den gravide og svangerskapsomsorg og hva et elektronisk helsekort (e-helsekort) for gravide innebærer. Disse to avsnittene er støttelitteratur til bedre forståelse av problemfeltet. I underkapittel presenteres ulike begreper slik vi har definert de i dette prosjektet, samt prosjektets oppbygning og avgrensninger. Kapittel 2 er i sin helhet en beskrivelse av metodikken i prosjektet. Det starter med en skjematisk fremstilling av vårt undersøkelsesdesign, og fortsetter med utdypende forklaringer om vår fremgangsmåte i de prosjektets ulike faser. I kapittel 3 gjennomgås teorigrunnlaget som legges til grunn for senere tolkning og diskusjon. I kapittel 4 tolkes teori omkring empowerment og e-kommunikasjon i 4.1. I analyseres og diskuteres resultater fra spørreundersøkelsen. I kapittel 5 gjør vi en konklusjon, og presenterer en innholdsskisse for et e-helskort

15 2.0 Metode I arbeidet med å finne et relevant problem til vårt prosjekt tok vi kontakt med blant annet Norsk sykepleierforbund og Sosial- og Helsedirektoratet v/ Sistnevnte er en statlig strategiplan for utvikling av elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren i perioden Vi fikk flere tilbakemeldinger, deriblant et tips om at det skulle iverksettes arbeid med utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Dette skulle bygge på nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen i Norge, utgitt 07/2004, med høringsfrist Vi laget en skisse til prosjektinnhold som omhandlet e-kommunikasjon som funksjon i en e-helsekortløsning for gravide. Nedenfor har vi satt opp en skjematisk fremstilling av vårt undersøkelsesdesign VALG AV TEMA til ulike fagmiljøer og offentlige instanser om aktuelle IKTutfordringer i helsevesenet Intern diskusjon i prosjektgruppa om ønsket tema og avgrensning av problemfelt ut fra respons på kontakt INNSIKT I PROBLEMFELTET Pilotintervju med fagpersonell i svangerskapsomsorgen Uformelle samtaler med kvinner som er eller har vært gravide Gjennomgang av høringsnotat - nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen i Norge Deltakelse som observatører i et arbeidsseminar i regi av sosial- og helsedirektoratet Beslutning om prosjektformål og valg av problemstilling. Gjennomgang av teori Gjennomgang av empiri Innhenting av tilgjengelige faktaopplysninger Datainnsamling v/ spørreundersøkelse på internett. Fokus er gravides holdning til fremtidig bruk og ønsker om e-kommunikasjons-funksjonalitet i et e-helsekort. Teorianalyse vedrørende sammenheng mellom e-kommunikasjon og empowerment Analyse av funn fra spørreundersøkelsen. Diskusjon og konklusjon Figur 2 Undersøkelsesdesign

16 I de påfølgende avsnitt vil vi kort beskrive metode og fremgangsmåte for de ulike stadier nevnt i figuren over. 2.1 Problemfelt og Teorigrunnlag I direktoratets arbeidsseminar deltok brukerrepresentanter, fagspesialister og andre fra fagområdet som skulle gi anbefalinger til videre arbeid med utviking av det nye helsekortet. Deltagerne ble oppdelt i grupper på 4-6 for å diskutere konkrete spørsmål vedrørende dagens manuelle helsekort, og mulige fordeler og ulemper ved et fremtidig elektronisk helsekort. Resultater fra gruppene ble fremlagt i plenum, og en representant fra Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH) utarbeidet en rapport fra seminaret. (KITH, 2005) Vi observerte at ett av diskusjonstemaene var forhold omkring de gravides lese og skriverettigheter i helsekortet. Vi fattet interesse for dette, og satte derfor opp en foreløpig problemformulering hvor vi forsøkte å bygge inn bruk av e-kommunikasjon i et e-helsekort som tema Forstudie Da ingen av oss arbeider med svangerskapsomsorg, planla vi et forstudie for å få bedre innblikk i problemfeltet. Vi gjennomførte en pilotundersøkelse i form av et semistrukturert intervju av helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Vi etterspurte blant annet om de hadde kjennskap til de nye retningslinjene som kommer, og hvordan de så på at gravide selv skal kunne gi informasjon inn i svangerskapsjournalen. Vi intervjuet 3 jordmødre og en lege. De arbeidet i sykehus og i helsestasjoner. Legen hadde også privatpraksis og en jordmor har spesialisert seg på hjemmefødsler. Det ble gjort notater fra intervjuene, men ikke full transkribering. Samtalene ble ikke tatt opp på bånd. Vi har benyttet den informasjon og de argumenter vi fikk som et grunnlag for økt forståelse av svangerskapsomsorgen og de praktiske og organisatoriske elementer denne omsorgen inneholder. Det har gjort det mulig for oss å relatere teori og empiri på andre områder til svangerskapsomsorgen. Forstudiet er ikke beskrevet nærmere i denne rapporten. Både i startfasen, og under veis i prosjektet har vi hatt kontakt med gravide kvinner eller kvinner som nylig har fått barn. Dette har skaffet oss oppdatert informasjon om denne gruppens aktiviteter og tanker om svangerskapsomsorg. I det videre arbeid med prosjektet opparbeidet vi et kontaktnettverk med fagpersoner og relevante faginstitusjoner og nettsteder. Foruten Sosial- og Helsedirektoratet, hadde vi kontakt med KITH, Epj-senteret i Norge, Ergo Group, nettstedet statistisk sentralbyrå og andre. Vi har hatt jevnlig kontakt med disse kildene, og fått innspill, tilbakemeldinger, og forslag til litteratur. I arbeidet med å finne teori har vi i stor grad benyttet litteraturhenvisninger vi har fått i og via litteratur i forbindelse med studiet. Vi har også brukt elektroniske databaser. Via fagbiblioteket ved sykehuset Helse Sør Vestfold ble flere søkemotorer benyttet. Vi lette etter litteratur og empiri i følgende helsefaglige databaser:

17 CINAHL (Cumulative Index to Nursing & Allied Health) er en referansedatabase (bibliografisk database) som registrerer artikler m.m. innen sykepleie og tilgrensende fag, blant annet fysioterapi og ergoterapi. CINAHL registrerer fra ca 1600 tidsskrifter, hvorav ca 500 er sykepleietidsskrifter. Basen inneholder artikler publisert på engelsk f.o.m Cochrane er en internasjonal organisasjon, som blant annet jobber for å utarbeide, oppdatere og tilgjengeliggjøre systematiske oversikter (systematic reviews) over effekt av helsetjenester. Fra mai 2002 har alle i Norge hatt gratis tilgang til Cochrane Library gjennom en avtale som Sosial- og helsedirektoratet har inngått med leverandøren. Medline er en referansedatabase (bibliografisk database) som registrerer og indekserer artikler fra ca 4800 internasjonale tidsskrifter. Som i PubMed, har man gjennom Ovid tilgang til både Medline og OldMedline tilbake til Medline produseres av National Library of Medicine i USA og har derfor et noe sterkere amerikansk fokus. Basen dekker medisin, sykepleie, tannpleie, veterinærmedisin, helsetjenesten og de prekliniske vitenskaper. Med utgangspunkt i MeSH (emneordslisten), er det enkelt å kombinere, avgrense og lagre søk m.m. PubMed gir gratis tilgang til Medline og flere andre baser. PubMed inneholder nå referanser fra 1950 og har tatt opp i seg den tidligere basen Old Medline. Databaser for offentlige publikasjoner og regelverk ESOP er en bibliografisk database som inneholder referanser til alle dokumenter fra Storting og regjering siden Stortingssesjonen 1971/72. Med dokumenter menes blant annet: lovforslag, stortingsmeldinger, innstillinger mm. Databasen inneholder nå ca referanser, og oppdateres fortløpende. Lovdata gir fri tilgang til lover, forskrifter, Norsk lovtidend og de nyeste avgjørelsene fra Høyesterett og Lagmannsretten. Tverrfaglige databaser BIBSYS er en fellesbase for bibliotekene ved norske universitets- og høyskolebibliotek, samt flere andre fag- og forskningsbibliotek. NORART (Norske tidsskriftartikler) drives av Nasjonalbiblioteket, og er en norsk artikkeldatabase som dekker alle fagområder.

18 2.2 Metode for teorianalyse empowement og e- kommunikasjon I denne delen har vi benyttet teksttolkning. Vi sammenlignet to teorier ved å sette inn den ene teoriens elementer i kategorier bestemt ved den andre teoriens prinsipper. Dvs. at måter å benytte e-kommunikasjon på settes inn i kategorier etter prinsipper for empowermentbasert arbeid. Prinsipper for empowermentbasert arbeid: Måter å benytte e- kommunikasjon på Prinsipp 1 Prinsipp 2 Prinsipp n.. Aktuelle måter å benytte e- kommunikasjon som styrker dette prinsippet Aktuelle måter å benytte e- kommunikasjon som styrker dette prinsippet Aktuelle måter å benytte e- kommunikasjon som styrker dette prinsippet Figur 3 Metode for analyse av e-kommunikasjon i forhold til empowermentbasert arbeid. Her har vi benyttet en narrativ analyseform hvor vi ved korte eksempler og case forsøker å synliggjøre hvordan de enkelte prinsipper understøttes ved ulik bruk av e-kommunikasjon. Eksempler og case er basert på teori og empiri om e-kommunikasjon, og fordeler og ulemper ved e-kommunikasjon sammenlignet med telefoni og konsultasjoner, beskrevet i teoridelen. Formålet med analysen er å danne grunnlag for videre diskusjon omkring hvor vidt e- kommunikasjon i et e-helsekort vil ha betydning for oppnåelse av den overordnede målsettingen om større grad av pasientmedvirkning. 2.3 Metode - Spørreundersøkelse Efforts to improve health care will be wasted unless they reflect what patients want from the service (Wensing og Elwyn, 2002) I forbindelse med utvikling av nye systemer er det mange forhold som må vurderes, og spørsmål som må besvares før den endelige løsningen kan velges. I en artikkel om prospektiv teknologivurdering (Nøhr 1991) beskrives teknologi å bestå av fire elementer; teknikk, kunnskap, organisering og produkt. En vurdering av en bestemt teknologisk løsning vil bestå av analyse av hvert enkelt element og forholdet dem i mellom. Det sies videre at brukere av denne teknologien, for eksempel pasienter og helsepersonell, må være en integrert del i analysen av alle de fire elementene. Nøhr deler prosessen for å fremskaffe ny teknologi inn i 3 faser; utviklingsfasen, utformingsfasen og implementeringsfasen. I den første fasen skjer basisforskning og innhenting av basisinformasjon som kan lede til utforming av flere ulike konseptuelle modeller.

19 Relatert til vårt prosjekt, vil svaret på vår problemformulering være en basiskunnskap som kan benyttes i arbeidet med ideer til å utvikle konseptuelle modeller for et fremtidig elektronisk helsekort for gravide, og danne grunnlag for å velge blant disse. Med det sosio-tekniske perspektivet som Nøhr tar utgangspunkt i er det ikke tilstrekkelig å finne en god teknisk løsning for et elektronisk helsekort, uten samtidig å få det tilpasset brukernes faktiske behov og ønsker. I vårt tilfelle er det i hovedsak gravide kvinner og helsepersonell som blir brukere av det elektroniske helsekortet. Det er store utfordringer for de som skal utvikle denne teknologiske løsningen, spesielt fordi de to brukergruppene har ulike språk, behov for informasjonsbehandling og ulik maktbalanse inn i et felles interesseområde. Kunnskap om de ulike gruppers ønsker om funksjonalitet, krav og forventninger til interaktive løsninger, og holdninger til bruk, vil være avgjørende for valg av løsning og tidsmessig planlegging for når man skal implementere ulike funksjoner inn i en valgt løsning. Det teoretiske grunnlaget for valg av undersøkelsesfokus er Davis sin teorimodell for brukeraksept av IT-systemer (1998), der brukernes opplevelse av nytte av et IT-system er en av de viktigste faktorer for deres holdning til systemet. Opplevd nytte kan etter vår oppfatning måles på to måter. Enten ved å spørre direkte om hva man oppfatter som nyttig ved et system, eller få en indirekte indikasjon på hva brukerne mener ved å spørre om de vil bruke det i ulike situasjoner. Vi har valgt den siste innfallsvinkelen. Vi har av naturlige årsaker avgrenset vår populasjon til kvinner i fertil alder som er brukere av e-kommunikasjonsløsninger, inkludert internettbruk. Vi ønsker å få belyst deres holdning til bruk av e-kommunikasjon i kontakten med helsepersonell. Det er etter vår mening to forhold som kan gi en indikasjon på deres holdning: Bruk av e-kommunikasjon i dag. Dette skjer stort sett på eget initiativ da det ikke er etablert som en ordinær kommunikasjonsform mellom de gravide og helsepersonell i offentlig svangerskapsomsorg Oppfatninger blant gravide om hva de ville valgt i ulike situasjoner dersom de hadde muligheten til å velge mellom tradisjonelle kommunikasjonsformer og e- kommunikasjonsformer. Vi ønsker også å legge til rette for å få belyst om det er bestemte forhold som påvirker hvilke holdning kvinnene inntar. Steinar Kvale (2003) skriver i sin bok om kvalitative forskningsintervju at kvantitative og kvalitative metoder er redskaper, og at deres anvendelighet beror på deres evne til å besvare de stilte forskningsspørsmål. Han sier også at det i den samfunnsvitenskapelige forskningspraksis er et samspill mellom kvantitative og kvalitative tilnærminger. De kvantitative tilnærminger frembringer kunnskap av tallmessig karakter, om hvor mye eller i hvor stor grad noe er tilfelle innenfor det som undersøkes. De kvalitative tilnærminger belyser på sin side innhold og bestanddeler av et fenomen. I vårt forskningsmål er den avhengige variabelen holdning til-- Denne kan i prinsippet ha to verdier, positiv eller negativ og kan tallmessig beskrives med f.eks 1 og 0. Dette er en naturlig dikotomi og en slik variabel kalles dummy-variabel (Thrane, 2003) Som tidligere nevnt ønsker vi svar på i hvor stor grad de gravide er positive til fremtidig bruk av e- kommunikasjon i kontakten med helsepersonell i gitte situasjoner, eller om man vil foretrekke de tradisjonelle kontaktformene i disse situasjonene. Vi oppfatter dette som et tallmessig

20 mengdespørsmål som trenger et utvalg av en viss størrelse for å kunne være representativ. Av den grunn velger vi en preskriptiv kvantitativ undersøkelses-metode. Vi ser på en kvalitativ metode som mer relevant dersom man i etterkant vil undersøke nærmere hvorfor man f.eks ikke er positive til å ta i bruk e-kommunikasjon i ulike situasjoner. I forarbeidet til valg av metode var vi i kontakt med epj-senteret i Trondheim hvor vi spurte om forslag til alternative metoder for undersøkelse av denne karakter. Vi fikk i et notat anbefalt å vurdere bruk av conjointmetode (Grimsmo, 2005) Metoden er beskrevet nedenfor Conjoint som metode for måling av personers holdninger til bruk av tjenester i helsesektoren Conjoint analyse er en metode som ble utviklet på 90-tallet for å få frem pasienters, og samfunnsgruppers verdivurdering og preferanser overfor ulike tjenestetilbud og tekniske løsninger i helsesektoren. Den ble utviklet innefor matematisk psykologi (Luce,1964 etter Ruan/Farrar, 2000), men har senere vist seg godt egnet i estimering av pasienters oppfatning av hvor viktig ulike aspekter ved behandlingstilbudene er, hvilke valg de vil gjøre i forhold til disse aspektene, og verdisetting av den nytte eller effekt de ulike behandlingsalternativer gir. (Ryan/Farrar, 2000) Metoden er godt testet og det er påvist både god reliabilitet og validitet. Metoden bygger på prinsippet om at alle objekter og tjenester kan beskrives med attributter, og enkeltindividets verdsetting av objektet eller tjenesten vil være summen av verdsettingen av det enkelte attributt. Attributter for de ulike objekter eller tjenester kan i noen sammenhenger være tydelige, mens de i andre sammenhenger er vanskelig å beskrive, og krever grundig gjennomgang av litteratur, gruppediskusjoner og individuelle intervjuer for å bli identifisert. Teknisk sett gjennomføres en conjointanalyse ved at man lager ulike scenarier som omhandler nytte eller effekter i tilknytning til de valgte attributter og deres oppsatte nivåoppdeling. (se pkt. 2 under) Disse scenariene presenteres for et utvalg av respondenter, som velger blant de oppsatte nivåvalg. På den måten sier de noe om hvor viktig, eller hvordan de vil prioritere i forhold til den gitte situasjonen scenariet beskriver. (Ryan/Farrar, 2000) En conjoint analyse kan deles inn i 5 stadier. Disse er: 1. Identifisering av et objekts eller en tjenestes attributter 2. Tildele nivåskala til atributtene. (Kardinal, ordinal eller kategori) 3. Valg av scenarier 4. Etablere preferanseinndeling. Rangering, nivåinndeling ( f.eks 1til 5) eller valgalternativer. 5. Dataanalyse ved bruk av regresjonsteknikker Anders Grimsmo, (2005) skriver i sitt notat at metoden er godt mottatt av så vel beslutningstakere som utøvere, da den blant annet egner seg til å kunne forutsi mulige utfall av fremtidige tiltak på tegnebrettstadiet..

Elektronisk helsekort for gravide fra veske til skjerm er det mulig?

Elektronisk helsekort for gravide fra veske til skjerm er det mulig? Elektronisk helsekort for gravide fra veske til skjerm er det mulig? Seniorrådgiver Heidi Elisabeth D. Krossen, davinci Seniorrådgiver Brit Roland, Sosial- og helsedirektoratet Historikk -TTT Nasjonalt

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon

Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon Etablering av Elin-h Egil Rasmussen, Stavanger kommune Stavanger kommune Fyrtårn for elektronisk samhandling 2005-2007 Piloterte elektronisk overføringer av

Detaljer

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Cornelia Ruland, Forskningssjef Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent Brukerorientert helsetjeneste 17. april 2013 Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer