Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 12/2002 Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring Jens Kristian Fosse og Hans Kjetil Lysgård

2 Tittel Kompetanseutvikling i utkantkommuner lokal mobilisering og forankring Forfattere Jens Kristian Fosse og Hans Kjetil Lysgård Rapport Prosjektrapport nr. 12/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 100, - Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Evalueringen av mobiliseringsfasen i prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) er gjennomført av Agderforskning på oppdrag fra Høgskolen i Narvik. Høgskolen i Narvik fungerer som sekretariat for KOMUT prosjektet og har sammen med en innleid konsulent utgjort den operative prosjektledelsen. Evalueringen omfatter ikke hele prosjektet, men tar for seg overgangen fra forprosjekt til hovedprosjekt. Denne fasen er knyttet til mobiliseringsaktiviteter som har foregått ved slutten av prosjektets første år. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid med prosjektledelsen i KOMUT og personer i de ulike områdene som har bidratt med informasjon. i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III SAMMENDRAG... V 1 HVA SKAL EVALUERES? Bakgrunnen for prosjektet KOMUT Aktiviteter i mobiliseringsfasen Praktisk gjennomføring Evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet BEGREPSAVKLARING OG METODE Sentrale begrep Metode Dokumentasjon av det empiriske grunnlaget AKTIVITETER OG AKTØRER I PROSJEKTET Startkonferansen i Båtsfjord Startkonferansen i Aure Askvoll og Engerdal kommune Nye områder i KOMUT prosjektet Høgskolen i Narvik sin rolle LOKAL FORANKRING Informasjon og kommunikasjon Medvirkning og samordning En felles problemforståelse? ANBEFALINGER...27 LITTERATURLISTE...31 VEDLEGG...33 FOU INFORMASJON...38 iii

8

9 Sammendrag Prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) baserer seg på en modell for organisering av desentralisert kompetanseutvikling utviklet av Høgskolen i Narvik. KOMUT er en videreføring av et prosjekt gjennomført på Sør-Helgeland på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (HIN Rapport ). Evalueringen av prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner er knyttet til mobiliseringsarbeidet og gjennomføringen av to startkonferanser i Aure og Båtsfjord. Mobiliseringen er en sentral del av prosjektets innledende fase og nødvendig for å oppnå en lokal forankring av prosjektet. Evalueringen tar for seg følgende problemstillinger: Har mobiliseringsarbeidet ført til lokal/regional oppslutning om Komut prosjektets metode/modell for etter- og videreutdanning i distriktskommuner? Er mobiliseringen organisert og gjennomført på en hensiktsmessig måte? Hvilke arenaer er etablert for mobiliseringsarbeidet? Er arenaene egnet til å skape mobilisering? Har mobiliseringen bidratt til at de ulike aktørene bruker arenaene? Hva er de viktigste barrierene for lokal mobilisering? Mobiliseringsfasen i prosjektet har til hensikt å sikre lokal forankring. Hvorvidt man har lykkes i dette vurderes ut i fra ulike krav som kan settes til forankringsarbeidet. Kravene knyttes til informasjon, kommunikasjon, medvirkning og samordning, problemforståelse, målsetting og tiltak. Evalueringen viser at prosjektets bærende ide har bred oppslutningen og bygger på en sammenfallende problemforståelse hos de ulike aktørene som er involvert. Prosjektet imøtekommer derfor et lokalt behov. Behovet knyttes både til kompetanseheving som viktig for den lokale næringsutviklingen, og det generelle ønsket om etter- og videreutdanning og annen opplæring hos enkeltpersoner. Med bakgrunn i den brede oppslutningen om prosjektets bærende ide konkluderer evalueringen med at det er grunnlag for å videreføre KOMUT pro- v

10 sjektet. Prosjektet vil imidlertid bli styrket ved at det i det videre arbeidet gjøres noen justeringer hva angår informasjon og erfaringsoverføring. Mobiliseringsarbeidet i KOMUT har gitt varierende resultat. Den lokale forankringen av KOMUT er viktig for prosjektets fremtid, men forankringen fremstår som relativt svak i noen områder. Variasjonene mellom områdene er store. Rapporten peker videre på at behovet for bedre informasjonsrutiner, dokumentasjon fra prosjektområdene og en systematisk erfaringsoverføring mellom deltakerkommunene utgjør sentrale forbedringsområder. I mobiliseringsfasen har samordningen mellom KOMUT prosjektet og andre pågående prosjekter innen lokal kompetanseutvikling vært i fokus. Det er en utfordring å samkjøre KOMUT med andre prosjekter slik at konkurranse og motstand i størst mulig grad unngås. KOMUT prosjektet er trolig best tjent med en aktiv samordning med parallelle regionale prosjekter. Evalueringen anbefaler at det gjøres noen justeringer i prosjektets videreføring. Anbefalingene kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Økt og mer strukturert informasjon om prosjektets bakgrunn, modell for etter- og videreutdanning, organisering og videre fremdrift. Tilrettelegging for aktiv erfaringsoverføring mellom stedene som er involvert i prosjektet. Tettere oppfølging av områdene som er prioritert lavest og hvor forankringen av prosjektet er svakest. Støtte etableringen av lokale arenaer for privat og offentlig samarbeid i de områdene som mangler dette. Etableringen av lokale prosjektgrupper kan være sentralt her. Involvere kompetansetilbydere i mobiliseringsarbeidet. Dette kan gi kunnskap om nye opplæringsformer, organisering og praktisk gjennomføring av utdanning, samt bredden i tilbudet. Den viktigste utfordringen for KOMUT-prosjektet er først og fremst å tilpasse og tilby en mer systematisk og tilpasset informasjon til de ulike geografiske områdene som involveres i prosjektet. Dette kan dreie seg om en beskrivelse av situasjonen i de ulike områdene, erfaringer fra andre områder, et diskusjonsforum der prosjektdeltakere kan utveksle erfaringer og knytte nettverk, informasjon om kompetansetilbydere, behovet for infrastruktur, organisering av sentral osv. Med bakgrunn i den brede oppslutningen om pro- vi

11 sjektets bærende ide og en felles problemforståelse anbefaler vi derfor at KOMUT prosjektet videreføres, men at endringene knyttet til informasjon og erfaringsoverføring prioriteres i det videre arbeidet. vii

12

13 1 Hva skal evalueres? 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Kommunal- og regionaldepartementet satte i 1999 i gang et arbeid for å utvikle et verktøy for regionale aktører som skal drive med bedrifts- og kompetanseutvikling i utkantkommuner. Høgskolen i Narvik gjennomførte i den forbindelse et prosjekt på Sør-Helgeland i samarbeid med lokale ressurser. Kompetanseutviklingsarbeid som var gjort i området ble analysert og det ble gjennomført en intervjuundersøkelse blant lokale aktører. Erfaringene ble videreført i en modell til bruk i arbeidet med kompetanseutvikling i utkantkommuner (HIN Rapport ). Det viktigste elementet i modellen er etableringen av en sentral som skal være det fysiske bindeleddet mellom de ulike aktørene, og den organisasjonen som skal ivareta de oppgavene som er identifisert. I modellen (fig. 1) skilles det mellom lokale aktører som kompetansekjøpere, en driftsenhet som utgjør sentralens eierskap og styre, tilbydere av kompetanse og andre relaterte init i- ativ/aktiviteter. Koblingen mellom disse aktørene skjer gjennom den nevnte sentralen. Sentralens oppgaver består i å kartlegge kompetansebehovet i regionen, ha oversikt over og kunnskap om kompetansetilbydere og gjennomføre kompetansetiltak. 1

14 Figur 1: (gjengitt fra HIN Rapport s.8) Driftsenhet Eier Styre Aktører Tilbydere Lokale aktører Interessenter Sentralen Eksterne Ressurser: Universitet Høgskoler SND/ Fylket Bedrifter Enkeltpersoner Kompetansetiltak Program Sammen med modellen for desentralisert kompetanseutvikling presenteres prosessen frem mot etablering og videre drift av den sentralen som beskrives i modellen. I rapporten fra Høgskolen i Narvik omtales denne prosessen som verktøyet : Verktøyet defineres som alle aktiviteter og handlinger, tilrettelegginger og tilpasninger, strukturering og organisering som kreves for å etablere og drive desentralisert kompetanseutvikling og FoU-aktivitet i utkantdistrikter. (HiN rapport s.9) 2

15 Prosessen (eller verktøyet) inneholder fire ulike faser frem til og med etablering av sentralen. Rapporten fremhever viktigheten av å informere om modellens eksistens slik at det kan bli tatt initiativ til gjennomføring. Ansvaret for å gjøre modellen kjent legges først og fremst til nasjonale og regionale aktører som departement og fylkeskommuner. Videre understrekes det i rapporten at et lokalt initiativ bør omsettes i etablering av et utvalg som kan lede arbeidet fram mot oppstart. Det etablerte utvalget har som oppgave å forberede den neste fasen. Dette er en mobilisering av de aktørene som er identifisert i modellen. Mobiliseringen skal skape oppslutning om modellen for desentraliserte kompetansetiltak og legge grunnlaget for videre deltakelse. Den siste fasen før etablering er knyttet til lokale behovsanalyser og en kartlegging av det konkrete kompetansebehovet i området. Rapporten om desentralisert FoU fra Høgskolen i Narvik beskriver altså både en modell for organisering av desentralisert kompetanseutvikling og prosessen frem mot etablering av denne modellen. Prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) baserer seg både på den modellen og prosessen som er beskrevet. Prosjektets bærende ide er å utvikle kommunenes bestillerkompetanse og evne til å legge til rette for etter- og videreutdanning, deretter bygge opp et organisert kompetanseutviklingstilbud for kommunens innbyggere, nærings- og arbeidsliv for å skape lærende miljøer på arbeidsplassene, gi innbyggerne mulighet for etter- og videreutdanning som er tilpasset den enkeltes bosted, arbeids og/eller livssituasjon gjennom fleksible utdanningstilbud og bruk av IKT. (KOMUT, søknad til kompetanseutviklingsprogrammet) 1.2 KOMUT I etterkant av prosjektet på Sør-Helgeland ble det tatt initiativ til å videreføre arbeidet i et nasjonalt prosjekt. Dette initiativet kom bl.a. fra Kommunal- og regionaldepartementet. Med bakgrunn i modellen som var utviklet, var målet å etablere slike sentraler i flere distriktskommuner. Erfaringene som var gjort på Sør-Helgeland, skulle danne utgangspunktet for å komme i gang med kompetansetiltak på lokale premisser og etter lokalt behov. Ny teknologi og desentralisert utdanning var mulighetene som skulle utnyttes. Det ble lansert et prosjekt som fikk navnet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT). Høgskolen i Narvik fungerer som sentralt sekretariat og har ansvar for å forankre prosjektet lokalt og drive det mobiliseringsarbeidet som skal bidra til dette. I prosjektbeskrivelsen heter det videre at det skal benyttes ulike metoder for kompetansekartlegging i mobiliseringsfasen. Dette skal danne et 3

16 grunnlag for å skape felles forståelse av kompetansebehov, samt at kartle g- gingsarbeidet vil gi kompetanse i bestilling og etablering av opplæringstiltak som er forankret i lokale behov. I søknaden om prosjektfinansiering som ble sendt til Kompetanseutviklingsprogrammet i april 2001 om midler for 2001 og 2002, var det tegnet intensjonsavtaler med kommunene Båtsfjord, Aure, Askvoll og Engerdal, samt Vega, Vevelstad, Dønna, Herøy og Leka på Sør- Helgeland. Det er også inngått en rekke intensjonsavtaler med bedrifter og foreninger (offentlige og private) i Aure, Båtsfjord og Engerdal. KOMUT prosjektet er organisert i henhold til den rapporten som er beskrevet over. Prosessen frem mot etablering av en sentral er derfor inndelt i faser slik det beskrives i verktøyet. Denne evalueringsrapporten er avgrenset til mobiliseringsfasen av prosjektet. Det vil si at det forut er tatt et lokalt initiativ til å bli en del av prosjektet i de aktuelle områdene, slik det kommer frem i intensjonsavtalene som er inngått. Mobiliseringsfasen utgjør en viktig del av prosjektet. Det er i denne fasen prosjektet skal forankres lokalt gjennom en mobilisering av lokale aktører. I prosjektsøknaden til Kompetanseutviklingsprogrammet beskrives det flere aktiviteter som til sammen utgjør mobiliseringsfasen. Disse aktivitetene er: politisk forankring startkonferanse analyse av området intervju med aktører i lokalområdet Det er disse aktivitetene som danner utgangspunktet for denne evalueringen av KOMUT prosjektet. Vi kommer nærmere inn på disse i det neste kapittelet. 1.3 Aktiviteter i mobiliseringsfasen For å kunne mobilisere bedrifter, kommuner og enkeltmennesker til å delta i etter- og videreutdanning, er det viktig å spre informasjon om prosjektet. Dette skjer best ved at det etableres en startkonferanse med deltakelse fra næringsliv, næringsforum, politiske forum og potensielle tilbydere av utdanning. Konferansen skal skape interesse og nysgjerrighet og vil stimulere til kontakt og rekruttering. På en slik konferanse er det viktig å skape debatt lokalt om målsetting med prosjektet og hvordan etter- og videreutdanningen skal organiseres. (KOMUT prosjektbeskrivelse) 4

17 Startkonferansen er en viktig del av mobiliseringsarbeidet. Den skal markere overgangen fra forprosjektet til et hovedprosjekt ved at det er gjennomført en politisk forankring i kommunene. KOMUT modellen skal også være kjent for aktuelle brukergrupper. Det er gjennomført to slike startkonferanser - en i Båtsfjord 7. november 2001 og en i Aure 28. november Den andre aktiviteten i denne fasen er analyser av lokale betingelser for prosjektet. Målet med analysen er å avklare muligheter og forutsetninger for utvikling av næringslivet og næringsgrunnlaget i regionen gjennom FOU-tiltak og kompetanseutvikling, styrt og drevet av regionen selv. Analysene blir i prosjektbeskrivelsen også sett som en del av markedsføringen av prosjektet lokalt. Det er ikke gjort rede for hvordan analysene skal gjennomføres i praksis. Den siste aktiviteten er intervjuer som skal rettes mot lokale aktører og mot tilbydere av kunnskap og finansiering. Intervjuene skal avklare hvilke forutsettinger og betingelser som gjelder for å få deres medvirkning i fremtiden og hva slags engasjement de kan gå inn på. Det er ikke presentert noen resultater fra analysene og intervjuene så langt. 1.4 Praktisk gjennomføring I prosjektbeskrivelsen heter det at aktivitetene vil bli gjennomført under ledelse av HIN i samarbeid med opplæringskoordinator for KOMUT prosje k- tet i de enkelte områdene. Det understrekes at analyser og intervju vil ta noe tid, og arbeid med å organisere og starte drift i områdene vil skje før dette arbeidet er ferdig. I praksis har dette medført at mobiliseringsarbeidet først og fremst har skjedd gjennom startkonferansene. I tillegg til de opprinnelige kommunene som var involvert i prosjektet, har også omkringliggende kommuner blitt en del av KOMUT prosjektet. Det dreier seg om Gamvik og Berlevåg som knyttes sammen med Båtsfjord og Halsa, som er nabokommunen til Aure. Det er tatt et initiativ fra bransjer i ulike områder som ønsker å bli en del av prosjektet. Forsvarets studiesenter i Målselv, bergverksbedrifter i Nord- /Midt- Norge/Sverige 1 og elektrobedrifter/kraftselskap i Sør-Trøndelag har etter eget initiativ blitt en del av KOMUT prosjektet. 1 Dette initiativet har utgangspunkt i et bransjesamarbeid innen bergverk hvor også svenske bergverksbedrifter deltar. 5

18 På grunnlag av en vurdering av de ulike områdene har prosjektledelsen gjort en prioritering. Det er lagt særlig vekt på et sterkt engasjement fra det lokale næringslivet. Følgende prioritering er gjort: 1. Kyst-Finnmark (Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord) og Aure 2. Forsvarets studiesenter (Målselv), Bergverksbransjen i Nord-/Midt- Norge/Sverige, El. Bedrifter/Kraftselskap i Sør-Trøndelag 3. Sør-Helgeland (Dønna, Vevelstad, Leka, Herøy og Vega) 4. Askvoll og Engerdal 1.5 Evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet Det er først og fremst startkonferansene i Båtsfjord og Aure som så langt utgjør mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet. I tillegg er det gjennomført et orienteringsmøte på Gardermoen der Engerdal og Askvoll kommune, Hedmark fylkeskommune, KRD og SIVA var representert. Det er disse aktiv i- tetene som utgjør grunnlaget for denne evalueringen. Det betyr at bransjein i- tiativene i Nord- og Midt-Norge og arbeidet på Sør-Helgeland ikke er omfattet av denne evalueringen. Evalueringen er basert på problemstillinger som er formulert med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen for KOMUT. Problemstillingene retter fokus både mot den prosessen som mobiliseringen inngår i og resultatene av denne prosessen. Disse problemstillingene danner grunnlaget for denne evalueringen: Har mobiliseringsarbeidet ført til lokal/regional oppslutning om KOMUT prosjektets metode/modell for etter- og videreutdanning i distriktskommuner? Er mobiliseringen organisert og gjennomført på en hensiktsmessig måte? Hvilke arenaer er etablert for mobiliseringsarbeidet? Er arenaene egnet til å skape mobilisering? Har mobiliseringen bidratt til at de ulike aktørene bruker arenaene? Hva er de viktigste barrierene for lokal mobilisering? Rapporten er videre organisert på følgende måte: Først vil vi gjøre rede for noen sentrale begrep som danner et utgangspunkt for denne evalueringen. Deretter vil mobiliseringsarbeidet i de ulike områdene bli presentert og til slutt drøftet. Vi avslutter med en oppsummering av funn i evalueringen og anbefalinger knyttet til disse funnene. 6

19 2 Begrepsavklaring og metode 2.1 Sentrale begrep Det er en rekke begrep som benyttes i sammenheng med KOMUT prosjektet som bør avklares nærmere. Dette gjelder begrep som mobilisering, forankring, informasjon, medvirkning og samordning. I dagligtale blir forståelsen av begrepene ofte tatt for gitt, men i denne sammenhengen er det nødvendig med en begrepsavklaring. Begrepet mobilisering er ikke entydig. I denne sammenhengen vil mobilisering være knyttet til den prosessen som skal lede frem til et ønsket resultat, nemlig en lokal forankring av KOMUT modellen. Mobiliseringen skal bl.a. gjennom startkonferansene gi informasjon og skape et lokalt engasjement. Målet på om det har skjedd en vellykket mobilisering vil derfor være en vurdering av prosjektets forankring lokalt. Ser vi nærmere på begrepet forankring så er dette nært knyttet til idealet om at de involverte aktørene kjenner til og har samme forståelse av prosjektet, og at de slutter opp om dette gjennom sine handlinger (Karlsen og Ryntveit 2000). Forankring forutsetter derfor kommunikative prosesser for å skape mobilisering og oppslutning basert på en felles forståelse av bakgrunnen og målene for prosjektet. Prosjektledelsen vil ha en nøkkelrolle i forhold til å forankre prosjektet hos de relevante aktørene. For å vurdere om det har funnet sted en vellykket lokal forankring må flere forhold vurderes. Konkret kan vi sette følgende krav til denne prosessen (ibid): Figur 2: Krav til forankring 1. Informasjon: de må ha fått samme informasjonen 2. Kommunikasjon: de må har forstått informasjonen på samme måte 3. Medvirkning og samordning: ved utformingen av prosjektet 4. Problemforståelse : de må være enige i situasjonsbeskrivelsen 5. Målsetting: de må være enige i målene 6. Tiltak: de må være enige i hvordan de skal handle for å 7. bidra til realisering av målene Dette er strenge krav, som til dels avhenger av hverandre og som det i praksis utvilsomt er vanskelig å kreve oppfylt for alle partene. Det er generelt sett slik at dersom et prosjekt ikke er tilstrekkelig forankret hos en eller flere av 7

20 nøkkelaktørene vil dette kunne velte et hvilket som helst prosjekt, uavhengig av om det egentlig er et godt prosjekt eller ikke. Kravene til forankring hos mer perifere aktører behøver imidlertid ikke alltid være like strenge. De konkrete kravene til forankring vil bli brukt som et analytisk utgangspunkt for denne evalueringen. Datainnsamlingen gjenspeiler dette, men fokuserer også på organiseringen av mobiliseringsarbeidet. Informasjon er et vesentlig grunnlag for å få i gang lokal mobilisering. I prosjektbeskrivelsen for KOMUT understrekes behovet for å informere aktørene slik at en vellykket mobilisering kan komme i gang. Som en sentral strategi for mobiliseringen i prosjektet vil derfor dette punktet bli særlig behandlet. Det er viktig å presisere at denne evalueringen tar for seg den første fasen i prosjekt. Dette er også en avgjørende fase for å legge et nødvendig grunnlag for et videre vellykket prosjekt. Medvirkning er et nøkkelord innenfor planleggingsteori. I hovedsak brukes medvirkning om individets mulighet for å innvirke på situasjoner som angår en selv (Amdam & Veggeland 1991). Det handler altså om å delta i avgjørelser som har eller vil få betydning for den enkelte. Lokal deltakelse i utformingen av KOMUT prosjektet er tillagt avgjørende betydning. Det er lokalmiljøet selv som skal utforme sin variant av prosjektet. Det er vanlig å dele inn ulike deltakelsesformer etter hvordan kommunikasjonen har foregått, enten som en enveiskommunikasjon eller toveiskommunikasjon. Medvirkningen i utformingen av prosjektet må derfor vurderes i forhold til det kommunikasjonsmønsteret som har funnet sted. Samordning med andre parallelle initiativ er en utfordring for KOMUT prosjektet. Vi bruker gjerne begrepet samordning når vi vil uttrykke behovet for et samarbeid mellom aktører for å nå felles mål. Samordningen kan enten skje horisontalt ved å samordne aktivitet innenfor et avgrenset område (territoriell samordning), eller vertikalt mellom ulike nivå i et byråkratisk system (funksjonell samordning) (Amdam & Veggeland 1991). Det er den siste formen for samordning vi viser til når vi bruker begrepet i denne evalueringen. Et kjennetegn ved vertikal samordning er at den skjer fra toppen av et hierarki som fordeler ansvar til lavere nivå. I forhold til KOMUT er det en klar utfordring å samordne prosjektet med andre aktiviteter. Utfordringen knytter seg særlig til forholdet mellom det ansvaret ulike byråkratiske nivå har for tilsvarende aktiviteter og de aktivitetene KOMUT prosjektet setter i gang. Med andre ord er det nødvendig med en samordning mellom KOMUT prosjektet og parallelle tiltak i for eksempel fylkeskommunene. 8

21 2.2 Metode Det er stadig mer vanlig at det foretas evalueringer som skal sikre tilbakeføringen av kunnskap til relevante parter (Foss & Mønnesland 1998). Men det finnes samtidig mange ulike definisjoner av hva evaluering er, på samme måte som det er mange metoder og tilnærmingsmåter innenfor evalueringsforskning (Halvorsen 1999). En bred definisjon kan være at evaluering handler om å vurdere virkningene av et tiltak eller en beslutning (Baklien 1993); mer presist kan evaluering defineres som systematisk innsamling av informasjon om virksomheten, kjennetegnene og resultatene av et tiltak, som grunnlag for beslutninger om tiltakets aktiviteter og virkningene av dem (Patton 1986, Ryntveit & Karlsen 2000). Evalueringen av KOMUT prosjektet er knyttet til bestemte aktiviteter i et større prosjekt og resultatene av disse aktivitetene. Metodisk er den gje n- nomført ved at evaluator har fulgt de aktivitetene som har vært gjennomført. En vurdering av aktivitetene er foretatt på grunnlag av samtale og intervju med sentrale aktører, en konferanseevaluering og egne observasjoner. Et overordnet mål med evalueringen er å vurdere resultatene av mobiliseringsfasen i prosjektet. For å gjøre dette vil de sentrale målsettingene for KOMUT prosjektet stå sentralt. Det som er interessant i dette tilfellet, er hvorvidt man har nådd målene om lokal forankring og eventuelt hvorfor man ikke har nådd dette målet. Med andre ord en vurdering av gjennomføringen og resultatene av bestemte tiltak. Evalueringer som også omfatter implementeringsfasen kalles gjerne formative evalueringer (Foss & Mønnesland 2000). Formålet med slike evalueringer er knyttet til bl.a. forbedret styring og implementering, sikre fremdrift og bidra til læringsprosesser underveis. Et annet kjennetegn ved slike evalueringer er fleksible forskningsdesign og en vektlegging av kvalitative metoder. Evaluator blir derfor en aktør som tolker og vurderer prosjektet på et faglig grunnlag uten å påberope seg full nøytralitet. Det blir gjerne gitt videre anbefalinger i slike evalueringer. Denne evalueringen er gjennomført etter prinsippene for en formativ evaluering. Dette er en naturlig tilnærming i denne sammenhengen. Mobiliseringsarbeidet er en vesentlig del av implementeringsfasen av KOMUT modellen og avgjørende for den videre fremdriften i prosjektet. Det har også vært nødvendig å tilpasse evalueringen til endringer som skjer i prosjektet underveis. Et eksempel kan være et nytt initiativ i forhold til kommunene Engerdal og Askvoll som ble gjennomført i den perioden evalueringen omfatter. Det er 9

22 benyttet ulike metodiske tilnærminger, men med en hovedvekt på kvalitative tekniker som observasjon/deltakelse og samtaler/intervju. Evalueringen av KOMUT prosjektet er relativt avgrenset. Det er knyttet til mobiliseringsfasen i prosjektet, og gjennomføres ved å følge de aktivitetene som finner sted i denne fasen. Evalueringen er også svært tidsmessig avgrenset ved at den skjer i løpet av siste kvartal av 2001 (i en prosjektperiode som totalt går over to år). 2.3 Dokumentasjon av det empiriske grunnlaget I henhold til prosjektforslaget for en evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet er disse målene for datainnsamlingen lagt til grunn: 1. For det første skal den gi kunnskap om den faktiske organiseringen og gjennomføringen av mobiliseringsarbeidet i Komut prosjektet. I dette arbeidet står prosjektledelsen sentralt sammen med de kontaktpersonene de har hatt lokalt i kommunene. 2. For det andre skal den gi innsikt i hvordan de involverte aktørene opplever mobiliseringen i Komut prosjektet. Dette vil danne grunnlaget for en vurdering av hvorvidt mobiliseringen har ført til den ønskede effekten, nemlig lokal forankring og deltakelse i den videre prosjektperioden. Her blir kompetansekjøpers og kompetansetilbyders vurdering det sentrale. Gjennom deltakelse på startkonferansene er det samlet inn informasjon om gjennomføring av mobiliseringsfasen lokalt og de utfordringene som har karakterisert arbeidet. Det ble også arrangert et møte på Gardermoen der Askvoll og Engerdal kommune deltok sammen med representanter fra KRD, SIVA og Hedmark fylkeskommune. Evaluator deltok også på dette møtet. Datainnsamlingen som danner grunnlaget for evalueringsrapporten har vært todelt. For det første har deltakerne på startkonferansene svart på et spørreskjema. Spørsmålene knyttes til deltakerens bakgrunn og en vurdering av konferansen de har deltatt på (se vedlegg 1). Det kom inn til sammen 21 svar av 21 utdelte skjema på de to konferansene til sammen (fordelt med 16 i Båtsfjord og 5 i Aure). Svarene gir en pekepinn på hvordan deltakerne u- middelbart vurderer den informasjonen som er kommet frem. Svarene vil bli vurdert opp mot de kravene til forankring som er satt opp. For det andre har det vært hensiktsmessig å benytte mer kvalitative tilnærminger i datainnsamlingen. Ved å delta på startkonferansene og på ett møte har evaluator fulgt diskusjonene på de ulike plassene. Dette har gitt god inn- 10

23 sikt i lokale forhold og de særskilte utfordringene som hvert område står overfor. Deltakelse innebærer også at tilgangen til informasjon som ikke direkte kommer frem under konferansen, blir bedre. Uformelle samtaler kan ofte gi et godt inntrykk av ulike aktørers holdning til prosjektet og måten det gjennomføres på. Videre er det gjennomført fem intervjuer og samtaler med noen sentrale aktører, først og fremst personer som er sentrale i den lokale organiseringen av prosjektet. Tre av disse intervjuene er gjennomført i forbindelse med startkonferansene og to over telefon i etterkant av konferansen. 11

24 3 Aktiviteter og aktører i prosjektet 3.1 Startkonferansen i Båtsfjord Onsdag 7. november ble det arrangert en startkonferanse i Båtsfjord. Møtet ble organisert og gjennomført av Båtsfjord Opplæringssenter AS (BOAS) ved leder og kontaktperson for KOMUT. Programmet var inndelt i fire deler: Innledning ved Terje Risholm fra KRD (gikk ut p.g.a. sykdom), status for KOMUT prosjektet ved prosjektledelsen, presentasjon av BOAS og diskusjon til slutt. Deltakerne var representanter fra næringslivet i Båtsfjord, representanter fra Båtsfjord, Berlevåg og Gamvik kommune, representanter fra Finnmark Fylkeskommune (regional utviklingsavdeling og opplæringsavdelingen) og ansatte i BOAS. Kontakten mellom Båtsfjord, som var vertskommune for den første startkonferansen, og prosjektledelsen er godt etablert. Den har utviklet seg gjennom et besøk representanter fra Høgskolen i Narvik har hatt i Båtsfjord og de tette forbindelsene det er mellom KOMUT ledelsen og deres kontaktperson i Båtsfjord. Den lokale kontakten i KOMUT prosjeket er lokalisert til BOAS. BOAS ble etablert så tidlig som i 1993 etter initiativ fra næringslivet i kommunen. Sentralt i etableringen og driften av senteret er Båtsfjord Handelsforening gjennom fiskerigruppa. BOAS er i dag eid av 21 aksjonærer fra næringslivet og arrangerer en rekke kurs og opplæringsaktiviteter. Initiativet som kan føres tilbake til 1987 hadde utgangspunkt i at det ikke fantes tilrettelagte kursog etterutdanningstilbud for næringslivet og den voksne delen av befolkningen i lokalsamfunnet. Det ble etter hvert også etablert en forståelse av sammenhengen mellom kompetanseutvikling og næringsutvikling. Kursaktiviteten omfatter et bredt område tilpasset det lokale behovet (i fiskeriindustrien, videregående skoler osv.). BOAS er også involvert i et regionalt prosjekt som kalles Kunnskap og næring i Kyst-Finnmark. Prosjektet som styres av Finnmark fylkeskommune lønner en person i 50% stilling ved senteret. Vi vil komme tilbake til dette senere. En rekke tiltak inngår i det som skjer i Båtsfjord. De viktigste er: Prosjektet Kunnskap og næring i Kyst-Finnmark (KN) har i hovedsak rettet oppmerksomheten mot elektronisk videregående skole og en kompetansekartlegging i to avdelinger i kommunen. 12

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

«Trygt lokalsamfunn 2017»

«Trygt lokalsamfunn 2017» «Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 16.06.2014 Møtested:

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11819-3 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «bærekraftig treindustri»

Detaljer

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015 INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015 Saksbehandler: Astrid Haugslett Referanse: Dato 10.3.2015 Sted: NiT, Dronningens gate 12 Tidsrom: 21.1.2015, kl 12.00 16.00 Det vil bli servert lunsj ved møtestart. Innkalt:

Detaljer

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Saknr. 8183/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Nettverk - omdømme. Velkommen

Nettverk - omdømme. Velkommen Nettverk - omdømme Samling 18. og 19. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 18. og 19. mars 2013 Kommunal-

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen En guide i etter- og videreutdanning i energibransjen Innledning Energibransjen er en viktig del av løsningen på klimautfordringen. Det er avgjørende at de ansatte i bransjen har den nødvendige kompetansen

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap 27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID. Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Vi tar tak;-) Nye regionale virkemidler for vekst og innovasjon Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Fra statlige

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 12.10.2016 Saksbehandler: Astrid Haugslett Referanse: Dato 3.10.2016 Sted: Work -Work, Munkegata 58 Tidsrom: 12.10.2016, kl 12.00 15.00 Lunsj ved møtestart og pause avtales underveis

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt.

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Saknr. 15/7116-2 Saksbehandler: Turid Lie En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at næringslivet i Hamarregionen

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360

Saksframlegg. Trondheim kommune. SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360 Saksframlegg SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret slutter seg til samarbeidsavtalen med Byer i Midt-Norge Saksfremlegg - arkivsak 05/16360

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer