Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 12/2002 Kompetanseutvikling i utkantkommuner - lokal mobilisering og forankring Jens Kristian Fosse og Hans Kjetil Lysgård

2 Tittel Kompetanseutvikling i utkantkommuner lokal mobilisering og forankring Forfattere Jens Kristian Fosse og Hans Kjetil Lysgård Rapport Prosjektrapport nr. 12/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 100, - Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Evalueringen av mobiliseringsfasen i prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) er gjennomført av Agderforskning på oppdrag fra Høgskolen i Narvik. Høgskolen i Narvik fungerer som sekretariat for KOMUT prosjektet og har sammen med en innleid konsulent utgjort den operative prosjektledelsen. Evalueringen omfatter ikke hele prosjektet, men tar for seg overgangen fra forprosjekt til hovedprosjekt. Denne fasen er knyttet til mobiliseringsaktiviteter som har foregått ved slutten av prosjektets første år. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid med prosjektledelsen i KOMUT og personer i de ulike områdene som har bidratt med informasjon. i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III SAMMENDRAG... V 1 HVA SKAL EVALUERES? Bakgrunnen for prosjektet KOMUT Aktiviteter i mobiliseringsfasen Praktisk gjennomføring Evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet BEGREPSAVKLARING OG METODE Sentrale begrep Metode Dokumentasjon av det empiriske grunnlaget AKTIVITETER OG AKTØRER I PROSJEKTET Startkonferansen i Båtsfjord Startkonferansen i Aure Askvoll og Engerdal kommune Nye områder i KOMUT prosjektet Høgskolen i Narvik sin rolle LOKAL FORANKRING Informasjon og kommunikasjon Medvirkning og samordning En felles problemforståelse? ANBEFALINGER...27 LITTERATURLISTE...31 VEDLEGG...33 FOU INFORMASJON...38 iii

8

9 Sammendrag Prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) baserer seg på en modell for organisering av desentralisert kompetanseutvikling utviklet av Høgskolen i Narvik. KOMUT er en videreføring av et prosjekt gjennomført på Sør-Helgeland på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (HIN Rapport ). Evalueringen av prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner er knyttet til mobiliseringsarbeidet og gjennomføringen av to startkonferanser i Aure og Båtsfjord. Mobiliseringen er en sentral del av prosjektets innledende fase og nødvendig for å oppnå en lokal forankring av prosjektet. Evalueringen tar for seg følgende problemstillinger: Har mobiliseringsarbeidet ført til lokal/regional oppslutning om Komut prosjektets metode/modell for etter- og videreutdanning i distriktskommuner? Er mobiliseringen organisert og gjennomført på en hensiktsmessig måte? Hvilke arenaer er etablert for mobiliseringsarbeidet? Er arenaene egnet til å skape mobilisering? Har mobiliseringen bidratt til at de ulike aktørene bruker arenaene? Hva er de viktigste barrierene for lokal mobilisering? Mobiliseringsfasen i prosjektet har til hensikt å sikre lokal forankring. Hvorvidt man har lykkes i dette vurderes ut i fra ulike krav som kan settes til forankringsarbeidet. Kravene knyttes til informasjon, kommunikasjon, medvirkning og samordning, problemforståelse, målsetting og tiltak. Evalueringen viser at prosjektets bærende ide har bred oppslutningen og bygger på en sammenfallende problemforståelse hos de ulike aktørene som er involvert. Prosjektet imøtekommer derfor et lokalt behov. Behovet knyttes både til kompetanseheving som viktig for den lokale næringsutviklingen, og det generelle ønsket om etter- og videreutdanning og annen opplæring hos enkeltpersoner. Med bakgrunn i den brede oppslutningen om prosjektets bærende ide konkluderer evalueringen med at det er grunnlag for å videreføre KOMUT pro- v

10 sjektet. Prosjektet vil imidlertid bli styrket ved at det i det videre arbeidet gjøres noen justeringer hva angår informasjon og erfaringsoverføring. Mobiliseringsarbeidet i KOMUT har gitt varierende resultat. Den lokale forankringen av KOMUT er viktig for prosjektets fremtid, men forankringen fremstår som relativt svak i noen områder. Variasjonene mellom områdene er store. Rapporten peker videre på at behovet for bedre informasjonsrutiner, dokumentasjon fra prosjektområdene og en systematisk erfaringsoverføring mellom deltakerkommunene utgjør sentrale forbedringsområder. I mobiliseringsfasen har samordningen mellom KOMUT prosjektet og andre pågående prosjekter innen lokal kompetanseutvikling vært i fokus. Det er en utfordring å samkjøre KOMUT med andre prosjekter slik at konkurranse og motstand i størst mulig grad unngås. KOMUT prosjektet er trolig best tjent med en aktiv samordning med parallelle regionale prosjekter. Evalueringen anbefaler at det gjøres noen justeringer i prosjektets videreføring. Anbefalingene kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Økt og mer strukturert informasjon om prosjektets bakgrunn, modell for etter- og videreutdanning, organisering og videre fremdrift. Tilrettelegging for aktiv erfaringsoverføring mellom stedene som er involvert i prosjektet. Tettere oppfølging av områdene som er prioritert lavest og hvor forankringen av prosjektet er svakest. Støtte etableringen av lokale arenaer for privat og offentlig samarbeid i de områdene som mangler dette. Etableringen av lokale prosjektgrupper kan være sentralt her. Involvere kompetansetilbydere i mobiliseringsarbeidet. Dette kan gi kunnskap om nye opplæringsformer, organisering og praktisk gjennomføring av utdanning, samt bredden i tilbudet. Den viktigste utfordringen for KOMUT-prosjektet er først og fremst å tilpasse og tilby en mer systematisk og tilpasset informasjon til de ulike geografiske områdene som involveres i prosjektet. Dette kan dreie seg om en beskrivelse av situasjonen i de ulike områdene, erfaringer fra andre områder, et diskusjonsforum der prosjektdeltakere kan utveksle erfaringer og knytte nettverk, informasjon om kompetansetilbydere, behovet for infrastruktur, organisering av sentral osv. Med bakgrunn i den brede oppslutningen om pro- vi

11 sjektets bærende ide og en felles problemforståelse anbefaler vi derfor at KOMUT prosjektet videreføres, men at endringene knyttet til informasjon og erfaringsoverføring prioriteres i det videre arbeidet. vii

12

13 1 Hva skal evalueres? 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Kommunal- og regionaldepartementet satte i 1999 i gang et arbeid for å utvikle et verktøy for regionale aktører som skal drive med bedrifts- og kompetanseutvikling i utkantkommuner. Høgskolen i Narvik gjennomførte i den forbindelse et prosjekt på Sør-Helgeland i samarbeid med lokale ressurser. Kompetanseutviklingsarbeid som var gjort i området ble analysert og det ble gjennomført en intervjuundersøkelse blant lokale aktører. Erfaringene ble videreført i en modell til bruk i arbeidet med kompetanseutvikling i utkantkommuner (HIN Rapport ). Det viktigste elementet i modellen er etableringen av en sentral som skal være det fysiske bindeleddet mellom de ulike aktørene, og den organisasjonen som skal ivareta de oppgavene som er identifisert. I modellen (fig. 1) skilles det mellom lokale aktører som kompetansekjøpere, en driftsenhet som utgjør sentralens eierskap og styre, tilbydere av kompetanse og andre relaterte init i- ativ/aktiviteter. Koblingen mellom disse aktørene skjer gjennom den nevnte sentralen. Sentralens oppgaver består i å kartlegge kompetansebehovet i regionen, ha oversikt over og kunnskap om kompetansetilbydere og gjennomføre kompetansetiltak. 1

14 Figur 1: (gjengitt fra HIN Rapport s.8) Driftsenhet Eier Styre Aktører Tilbydere Lokale aktører Interessenter Sentralen Eksterne Ressurser: Universitet Høgskoler SND/ Fylket Bedrifter Enkeltpersoner Kompetansetiltak Program Sammen med modellen for desentralisert kompetanseutvikling presenteres prosessen frem mot etablering og videre drift av den sentralen som beskrives i modellen. I rapporten fra Høgskolen i Narvik omtales denne prosessen som verktøyet : Verktøyet defineres som alle aktiviteter og handlinger, tilrettelegginger og tilpasninger, strukturering og organisering som kreves for å etablere og drive desentralisert kompetanseutvikling og FoU-aktivitet i utkantdistrikter. (HiN rapport s.9) 2

15 Prosessen (eller verktøyet) inneholder fire ulike faser frem til og med etablering av sentralen. Rapporten fremhever viktigheten av å informere om modellens eksistens slik at det kan bli tatt initiativ til gjennomføring. Ansvaret for å gjøre modellen kjent legges først og fremst til nasjonale og regionale aktører som departement og fylkeskommuner. Videre understrekes det i rapporten at et lokalt initiativ bør omsettes i etablering av et utvalg som kan lede arbeidet fram mot oppstart. Det etablerte utvalget har som oppgave å forberede den neste fasen. Dette er en mobilisering av de aktørene som er identifisert i modellen. Mobiliseringen skal skape oppslutning om modellen for desentraliserte kompetansetiltak og legge grunnlaget for videre deltakelse. Den siste fasen før etablering er knyttet til lokale behovsanalyser og en kartlegging av det konkrete kompetansebehovet i området. Rapporten om desentralisert FoU fra Høgskolen i Narvik beskriver altså både en modell for organisering av desentralisert kompetanseutvikling og prosessen frem mot etablering av denne modellen. Prosjektet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT) baserer seg både på den modellen og prosessen som er beskrevet. Prosjektets bærende ide er å utvikle kommunenes bestillerkompetanse og evne til å legge til rette for etter- og videreutdanning, deretter bygge opp et organisert kompetanseutviklingstilbud for kommunens innbyggere, nærings- og arbeidsliv for å skape lærende miljøer på arbeidsplassene, gi innbyggerne mulighet for etter- og videreutdanning som er tilpasset den enkeltes bosted, arbeids og/eller livssituasjon gjennom fleksible utdanningstilbud og bruk av IKT. (KOMUT, søknad til kompetanseutviklingsprogrammet) 1.2 KOMUT I etterkant av prosjektet på Sør-Helgeland ble det tatt initiativ til å videreføre arbeidet i et nasjonalt prosjekt. Dette initiativet kom bl.a. fra Kommunal- og regionaldepartementet. Med bakgrunn i modellen som var utviklet, var målet å etablere slike sentraler i flere distriktskommuner. Erfaringene som var gjort på Sør-Helgeland, skulle danne utgangspunktet for å komme i gang med kompetansetiltak på lokale premisser og etter lokalt behov. Ny teknologi og desentralisert utdanning var mulighetene som skulle utnyttes. Det ble lansert et prosjekt som fikk navnet Kompetanseutvikling i utkantkommuner (KOMUT). Høgskolen i Narvik fungerer som sentralt sekretariat og har ansvar for å forankre prosjektet lokalt og drive det mobiliseringsarbeidet som skal bidra til dette. I prosjektbeskrivelsen heter det videre at det skal benyttes ulike metoder for kompetansekartlegging i mobiliseringsfasen. Dette skal danne et 3

16 grunnlag for å skape felles forståelse av kompetansebehov, samt at kartle g- gingsarbeidet vil gi kompetanse i bestilling og etablering av opplæringstiltak som er forankret i lokale behov. I søknaden om prosjektfinansiering som ble sendt til Kompetanseutviklingsprogrammet i april 2001 om midler for 2001 og 2002, var det tegnet intensjonsavtaler med kommunene Båtsfjord, Aure, Askvoll og Engerdal, samt Vega, Vevelstad, Dønna, Herøy og Leka på Sør- Helgeland. Det er også inngått en rekke intensjonsavtaler med bedrifter og foreninger (offentlige og private) i Aure, Båtsfjord og Engerdal. KOMUT prosjektet er organisert i henhold til den rapporten som er beskrevet over. Prosessen frem mot etablering av en sentral er derfor inndelt i faser slik det beskrives i verktøyet. Denne evalueringsrapporten er avgrenset til mobiliseringsfasen av prosjektet. Det vil si at det forut er tatt et lokalt initiativ til å bli en del av prosjektet i de aktuelle områdene, slik det kommer frem i intensjonsavtalene som er inngått. Mobiliseringsfasen utgjør en viktig del av prosjektet. Det er i denne fasen prosjektet skal forankres lokalt gjennom en mobilisering av lokale aktører. I prosjektsøknaden til Kompetanseutviklingsprogrammet beskrives det flere aktiviteter som til sammen utgjør mobiliseringsfasen. Disse aktivitetene er: politisk forankring startkonferanse analyse av området intervju med aktører i lokalområdet Det er disse aktivitetene som danner utgangspunktet for denne evalueringen av KOMUT prosjektet. Vi kommer nærmere inn på disse i det neste kapittelet. 1.3 Aktiviteter i mobiliseringsfasen For å kunne mobilisere bedrifter, kommuner og enkeltmennesker til å delta i etter- og videreutdanning, er det viktig å spre informasjon om prosjektet. Dette skjer best ved at det etableres en startkonferanse med deltakelse fra næringsliv, næringsforum, politiske forum og potensielle tilbydere av utdanning. Konferansen skal skape interesse og nysgjerrighet og vil stimulere til kontakt og rekruttering. På en slik konferanse er det viktig å skape debatt lokalt om målsetting med prosjektet og hvordan etter- og videreutdanningen skal organiseres. (KOMUT prosjektbeskrivelse) 4

17 Startkonferansen er en viktig del av mobiliseringsarbeidet. Den skal markere overgangen fra forprosjektet til et hovedprosjekt ved at det er gjennomført en politisk forankring i kommunene. KOMUT modellen skal også være kjent for aktuelle brukergrupper. Det er gjennomført to slike startkonferanser - en i Båtsfjord 7. november 2001 og en i Aure 28. november Den andre aktiviteten i denne fasen er analyser av lokale betingelser for prosjektet. Målet med analysen er å avklare muligheter og forutsetninger for utvikling av næringslivet og næringsgrunnlaget i regionen gjennom FOU-tiltak og kompetanseutvikling, styrt og drevet av regionen selv. Analysene blir i prosjektbeskrivelsen også sett som en del av markedsføringen av prosjektet lokalt. Det er ikke gjort rede for hvordan analysene skal gjennomføres i praksis. Den siste aktiviteten er intervjuer som skal rettes mot lokale aktører og mot tilbydere av kunnskap og finansiering. Intervjuene skal avklare hvilke forutsettinger og betingelser som gjelder for å få deres medvirkning i fremtiden og hva slags engasjement de kan gå inn på. Det er ikke presentert noen resultater fra analysene og intervjuene så langt. 1.4 Praktisk gjennomføring I prosjektbeskrivelsen heter det at aktivitetene vil bli gjennomført under ledelse av HIN i samarbeid med opplæringskoordinator for KOMUT prosje k- tet i de enkelte områdene. Det understrekes at analyser og intervju vil ta noe tid, og arbeid med å organisere og starte drift i områdene vil skje før dette arbeidet er ferdig. I praksis har dette medført at mobiliseringsarbeidet først og fremst har skjedd gjennom startkonferansene. I tillegg til de opprinnelige kommunene som var involvert i prosjektet, har også omkringliggende kommuner blitt en del av KOMUT prosjektet. Det dreier seg om Gamvik og Berlevåg som knyttes sammen med Båtsfjord og Halsa, som er nabokommunen til Aure. Det er tatt et initiativ fra bransjer i ulike områder som ønsker å bli en del av prosjektet. Forsvarets studiesenter i Målselv, bergverksbedrifter i Nord- /Midt- Norge/Sverige 1 og elektrobedrifter/kraftselskap i Sør-Trøndelag har etter eget initiativ blitt en del av KOMUT prosjektet. 1 Dette initiativet har utgangspunkt i et bransjesamarbeid innen bergverk hvor også svenske bergverksbedrifter deltar. 5

18 På grunnlag av en vurdering av de ulike områdene har prosjektledelsen gjort en prioritering. Det er lagt særlig vekt på et sterkt engasjement fra det lokale næringslivet. Følgende prioritering er gjort: 1. Kyst-Finnmark (Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord) og Aure 2. Forsvarets studiesenter (Målselv), Bergverksbransjen i Nord-/Midt- Norge/Sverige, El. Bedrifter/Kraftselskap i Sør-Trøndelag 3. Sør-Helgeland (Dønna, Vevelstad, Leka, Herøy og Vega) 4. Askvoll og Engerdal 1.5 Evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet Det er først og fremst startkonferansene i Båtsfjord og Aure som så langt utgjør mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet. I tillegg er det gjennomført et orienteringsmøte på Gardermoen der Engerdal og Askvoll kommune, Hedmark fylkeskommune, KRD og SIVA var representert. Det er disse aktiv i- tetene som utgjør grunnlaget for denne evalueringen. Det betyr at bransjein i- tiativene i Nord- og Midt-Norge og arbeidet på Sør-Helgeland ikke er omfattet av denne evalueringen. Evalueringen er basert på problemstillinger som er formulert med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen for KOMUT. Problemstillingene retter fokus både mot den prosessen som mobiliseringen inngår i og resultatene av denne prosessen. Disse problemstillingene danner grunnlaget for denne evalueringen: Har mobiliseringsarbeidet ført til lokal/regional oppslutning om KOMUT prosjektets metode/modell for etter- og videreutdanning i distriktskommuner? Er mobiliseringen organisert og gjennomført på en hensiktsmessig måte? Hvilke arenaer er etablert for mobiliseringsarbeidet? Er arenaene egnet til å skape mobilisering? Har mobiliseringen bidratt til at de ulike aktørene bruker arenaene? Hva er de viktigste barrierene for lokal mobilisering? Rapporten er videre organisert på følgende måte: Først vil vi gjøre rede for noen sentrale begrep som danner et utgangspunkt for denne evalueringen. Deretter vil mobiliseringsarbeidet i de ulike områdene bli presentert og til slutt drøftet. Vi avslutter med en oppsummering av funn i evalueringen og anbefalinger knyttet til disse funnene. 6

19 2 Begrepsavklaring og metode 2.1 Sentrale begrep Det er en rekke begrep som benyttes i sammenheng med KOMUT prosjektet som bør avklares nærmere. Dette gjelder begrep som mobilisering, forankring, informasjon, medvirkning og samordning. I dagligtale blir forståelsen av begrepene ofte tatt for gitt, men i denne sammenhengen er det nødvendig med en begrepsavklaring. Begrepet mobilisering er ikke entydig. I denne sammenhengen vil mobilisering være knyttet til den prosessen som skal lede frem til et ønsket resultat, nemlig en lokal forankring av KOMUT modellen. Mobiliseringen skal bl.a. gjennom startkonferansene gi informasjon og skape et lokalt engasjement. Målet på om det har skjedd en vellykket mobilisering vil derfor være en vurdering av prosjektets forankring lokalt. Ser vi nærmere på begrepet forankring så er dette nært knyttet til idealet om at de involverte aktørene kjenner til og har samme forståelse av prosjektet, og at de slutter opp om dette gjennom sine handlinger (Karlsen og Ryntveit 2000). Forankring forutsetter derfor kommunikative prosesser for å skape mobilisering og oppslutning basert på en felles forståelse av bakgrunnen og målene for prosjektet. Prosjektledelsen vil ha en nøkkelrolle i forhold til å forankre prosjektet hos de relevante aktørene. For å vurdere om det har funnet sted en vellykket lokal forankring må flere forhold vurderes. Konkret kan vi sette følgende krav til denne prosessen (ibid): Figur 2: Krav til forankring 1. Informasjon: de må ha fått samme informasjonen 2. Kommunikasjon: de må har forstått informasjonen på samme måte 3. Medvirkning og samordning: ved utformingen av prosjektet 4. Problemforståelse : de må være enige i situasjonsbeskrivelsen 5. Målsetting: de må være enige i målene 6. Tiltak: de må være enige i hvordan de skal handle for å 7. bidra til realisering av målene Dette er strenge krav, som til dels avhenger av hverandre og som det i praksis utvilsomt er vanskelig å kreve oppfylt for alle partene. Det er generelt sett slik at dersom et prosjekt ikke er tilstrekkelig forankret hos en eller flere av 7

20 nøkkelaktørene vil dette kunne velte et hvilket som helst prosjekt, uavhengig av om det egentlig er et godt prosjekt eller ikke. Kravene til forankring hos mer perifere aktører behøver imidlertid ikke alltid være like strenge. De konkrete kravene til forankring vil bli brukt som et analytisk utgangspunkt for denne evalueringen. Datainnsamlingen gjenspeiler dette, men fokuserer også på organiseringen av mobiliseringsarbeidet. Informasjon er et vesentlig grunnlag for å få i gang lokal mobilisering. I prosjektbeskrivelsen for KOMUT understrekes behovet for å informere aktørene slik at en vellykket mobilisering kan komme i gang. Som en sentral strategi for mobiliseringen i prosjektet vil derfor dette punktet bli særlig behandlet. Det er viktig å presisere at denne evalueringen tar for seg den første fasen i prosjekt. Dette er også en avgjørende fase for å legge et nødvendig grunnlag for et videre vellykket prosjekt. Medvirkning er et nøkkelord innenfor planleggingsteori. I hovedsak brukes medvirkning om individets mulighet for å innvirke på situasjoner som angår en selv (Amdam & Veggeland 1991). Det handler altså om å delta i avgjørelser som har eller vil få betydning for den enkelte. Lokal deltakelse i utformingen av KOMUT prosjektet er tillagt avgjørende betydning. Det er lokalmiljøet selv som skal utforme sin variant av prosjektet. Det er vanlig å dele inn ulike deltakelsesformer etter hvordan kommunikasjonen har foregått, enten som en enveiskommunikasjon eller toveiskommunikasjon. Medvirkningen i utformingen av prosjektet må derfor vurderes i forhold til det kommunikasjonsmønsteret som har funnet sted. Samordning med andre parallelle initiativ er en utfordring for KOMUT prosjektet. Vi bruker gjerne begrepet samordning når vi vil uttrykke behovet for et samarbeid mellom aktører for å nå felles mål. Samordningen kan enten skje horisontalt ved å samordne aktivitet innenfor et avgrenset område (territoriell samordning), eller vertikalt mellom ulike nivå i et byråkratisk system (funksjonell samordning) (Amdam & Veggeland 1991). Det er den siste formen for samordning vi viser til når vi bruker begrepet i denne evalueringen. Et kjennetegn ved vertikal samordning er at den skjer fra toppen av et hierarki som fordeler ansvar til lavere nivå. I forhold til KOMUT er det en klar utfordring å samordne prosjektet med andre aktiviteter. Utfordringen knytter seg særlig til forholdet mellom det ansvaret ulike byråkratiske nivå har for tilsvarende aktiviteter og de aktivitetene KOMUT prosjektet setter i gang. Med andre ord er det nødvendig med en samordning mellom KOMUT prosjektet og parallelle tiltak i for eksempel fylkeskommunene. 8

21 2.2 Metode Det er stadig mer vanlig at det foretas evalueringer som skal sikre tilbakeføringen av kunnskap til relevante parter (Foss & Mønnesland 1998). Men det finnes samtidig mange ulike definisjoner av hva evaluering er, på samme måte som det er mange metoder og tilnærmingsmåter innenfor evalueringsforskning (Halvorsen 1999). En bred definisjon kan være at evaluering handler om å vurdere virkningene av et tiltak eller en beslutning (Baklien 1993); mer presist kan evaluering defineres som systematisk innsamling av informasjon om virksomheten, kjennetegnene og resultatene av et tiltak, som grunnlag for beslutninger om tiltakets aktiviteter og virkningene av dem (Patton 1986, Ryntveit & Karlsen 2000). Evalueringen av KOMUT prosjektet er knyttet til bestemte aktiviteter i et større prosjekt og resultatene av disse aktivitetene. Metodisk er den gje n- nomført ved at evaluator har fulgt de aktivitetene som har vært gjennomført. En vurdering av aktivitetene er foretatt på grunnlag av samtale og intervju med sentrale aktører, en konferanseevaluering og egne observasjoner. Et overordnet mål med evalueringen er å vurdere resultatene av mobiliseringsfasen i prosjektet. For å gjøre dette vil de sentrale målsettingene for KOMUT prosjektet stå sentralt. Det som er interessant i dette tilfellet, er hvorvidt man har nådd målene om lokal forankring og eventuelt hvorfor man ikke har nådd dette målet. Med andre ord en vurdering av gjennomføringen og resultatene av bestemte tiltak. Evalueringer som også omfatter implementeringsfasen kalles gjerne formative evalueringer (Foss & Mønnesland 2000). Formålet med slike evalueringer er knyttet til bl.a. forbedret styring og implementering, sikre fremdrift og bidra til læringsprosesser underveis. Et annet kjennetegn ved slike evalueringer er fleksible forskningsdesign og en vektlegging av kvalitative metoder. Evaluator blir derfor en aktør som tolker og vurderer prosjektet på et faglig grunnlag uten å påberope seg full nøytralitet. Det blir gjerne gitt videre anbefalinger i slike evalueringer. Denne evalueringen er gjennomført etter prinsippene for en formativ evaluering. Dette er en naturlig tilnærming i denne sammenhengen. Mobiliseringsarbeidet er en vesentlig del av implementeringsfasen av KOMUT modellen og avgjørende for den videre fremdriften i prosjektet. Det har også vært nødvendig å tilpasse evalueringen til endringer som skjer i prosjektet underveis. Et eksempel kan være et nytt initiativ i forhold til kommunene Engerdal og Askvoll som ble gjennomført i den perioden evalueringen omfatter. Det er 9

22 benyttet ulike metodiske tilnærminger, men med en hovedvekt på kvalitative tekniker som observasjon/deltakelse og samtaler/intervju. Evalueringen av KOMUT prosjektet er relativt avgrenset. Det er knyttet til mobiliseringsfasen i prosjektet, og gjennomføres ved å følge de aktivitetene som finner sted i denne fasen. Evalueringen er også svært tidsmessig avgrenset ved at den skjer i løpet av siste kvartal av 2001 (i en prosjektperiode som totalt går over to år). 2.3 Dokumentasjon av det empiriske grunnlaget I henhold til prosjektforslaget for en evaluering av mobiliseringsfasen i KOMUT prosjektet er disse målene for datainnsamlingen lagt til grunn: 1. For det første skal den gi kunnskap om den faktiske organiseringen og gjennomføringen av mobiliseringsarbeidet i Komut prosjektet. I dette arbeidet står prosjektledelsen sentralt sammen med de kontaktpersonene de har hatt lokalt i kommunene. 2. For det andre skal den gi innsikt i hvordan de involverte aktørene opplever mobiliseringen i Komut prosjektet. Dette vil danne grunnlaget for en vurdering av hvorvidt mobiliseringen har ført til den ønskede effekten, nemlig lokal forankring og deltakelse i den videre prosjektperioden. Her blir kompetansekjøpers og kompetansetilbyders vurdering det sentrale. Gjennom deltakelse på startkonferansene er det samlet inn informasjon om gjennomføring av mobiliseringsfasen lokalt og de utfordringene som har karakterisert arbeidet. Det ble også arrangert et møte på Gardermoen der Askvoll og Engerdal kommune deltok sammen med representanter fra KRD, SIVA og Hedmark fylkeskommune. Evaluator deltok også på dette møtet. Datainnsamlingen som danner grunnlaget for evalueringsrapporten har vært todelt. For det første har deltakerne på startkonferansene svart på et spørreskjema. Spørsmålene knyttes til deltakerens bakgrunn og en vurdering av konferansen de har deltatt på (se vedlegg 1). Det kom inn til sammen 21 svar av 21 utdelte skjema på de to konferansene til sammen (fordelt med 16 i Båtsfjord og 5 i Aure). Svarene gir en pekepinn på hvordan deltakerne u- middelbart vurderer den informasjonen som er kommet frem. Svarene vil bli vurdert opp mot de kravene til forankring som er satt opp. For det andre har det vært hensiktsmessig å benytte mer kvalitative tilnærminger i datainnsamlingen. Ved å delta på startkonferansene og på ett møte har evaluator fulgt diskusjonene på de ulike plassene. Dette har gitt god inn- 10

23 sikt i lokale forhold og de særskilte utfordringene som hvert område står overfor. Deltakelse innebærer også at tilgangen til informasjon som ikke direkte kommer frem under konferansen, blir bedre. Uformelle samtaler kan ofte gi et godt inntrykk av ulike aktørers holdning til prosjektet og måten det gjennomføres på. Videre er det gjennomført fem intervjuer og samtaler med noen sentrale aktører, først og fremst personer som er sentrale i den lokale organiseringen av prosjektet. Tre av disse intervjuene er gjennomført i forbindelse med startkonferansene og to over telefon i etterkant av konferansen. 11

24 3 Aktiviteter og aktører i prosjektet 3.1 Startkonferansen i Båtsfjord Onsdag 7. november ble det arrangert en startkonferanse i Båtsfjord. Møtet ble organisert og gjennomført av Båtsfjord Opplæringssenter AS (BOAS) ved leder og kontaktperson for KOMUT. Programmet var inndelt i fire deler: Innledning ved Terje Risholm fra KRD (gikk ut p.g.a. sykdom), status for KOMUT prosjektet ved prosjektledelsen, presentasjon av BOAS og diskusjon til slutt. Deltakerne var representanter fra næringslivet i Båtsfjord, representanter fra Båtsfjord, Berlevåg og Gamvik kommune, representanter fra Finnmark Fylkeskommune (regional utviklingsavdeling og opplæringsavdelingen) og ansatte i BOAS. Kontakten mellom Båtsfjord, som var vertskommune for den første startkonferansen, og prosjektledelsen er godt etablert. Den har utviklet seg gjennom et besøk representanter fra Høgskolen i Narvik har hatt i Båtsfjord og de tette forbindelsene det er mellom KOMUT ledelsen og deres kontaktperson i Båtsfjord. Den lokale kontakten i KOMUT prosjeket er lokalisert til BOAS. BOAS ble etablert så tidlig som i 1993 etter initiativ fra næringslivet i kommunen. Sentralt i etableringen og driften av senteret er Båtsfjord Handelsforening gjennom fiskerigruppa. BOAS er i dag eid av 21 aksjonærer fra næringslivet og arrangerer en rekke kurs og opplæringsaktiviteter. Initiativet som kan føres tilbake til 1987 hadde utgangspunkt i at det ikke fantes tilrettelagte kursog etterutdanningstilbud for næringslivet og den voksne delen av befolkningen i lokalsamfunnet. Det ble etter hvert også etablert en forståelse av sammenhengen mellom kompetanseutvikling og næringsutvikling. Kursaktiviteten omfatter et bredt område tilpasset det lokale behovet (i fiskeriindustrien, videregående skoler osv.). BOAS er også involvert i et regionalt prosjekt som kalles Kunnskap og næring i Kyst-Finnmark. Prosjektet som styres av Finnmark fylkeskommune lønner en person i 50% stilling ved senteret. Vi vil komme tilbake til dette senere. En rekke tiltak inngår i det som skjer i Båtsfjord. De viktigste er: Prosjektet Kunnskap og næring i Kyst-Finnmark (KN) har i hovedsak rettet oppmerksomheten mot elektronisk videregående skole og en kompetansekartlegging i to avdelinger i kommunen. 12

Sluttrapport. Forstudie gjennomført av Anne Britt Svensrud og Siri Steinsrud Hamarregionen Utvikling Siri Steinsrud

Sluttrapport. Forstudie gjennomført av Anne Britt Svensrud og Siri Steinsrud Hamarregionen Utvikling Siri Steinsrud Sluttrapport Forstudie - Etablering av et lokalt etter- og videreutdanningstilbud på høgskolenivå i Hamarregionen innen økonomi- og forvaltningsfag, + eventuelt andre fagområder. Forstudie gjennomført

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i

Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i forslag til tiltak Januar 2009 Forord I barnehagenettverkets forstudie er et av fokusområdene for felles samarbeid i Knutepunktet Felles oversikt over

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Strategidokument. Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge

Strategidokument. Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge Strategidokument 2016-2020 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. OVERORDNET STRATEGI.... 3 2.1 Aajege overordnet idé.... 3 2.3 Målgrupper....

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Saknr. 09/4195-10 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Kvinnovasjon

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Regionrådet for Fjellregionen, Tynset, april 2013 BAKGRUNN Næringssamarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP. Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS. KUP sluttkonferanse 9.

KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP. Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS. KUP sluttkonferanse 9. KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS KUP sluttkonferanse 9. januar 2007 Sluttevaluering Mandat i hvilken grad programmet har gitt

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 16.06.2014 Møtested:

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport www.pwc.no Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport 12.5.17 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hovedkonklusjon 3. Næringslivets behov 4. Analyser, planer og utviklingstrekk (og påvirkning

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

«Trygt lokalsamfunn 2017»

«Trygt lokalsamfunn 2017» «Trygt lokalsamfunn 2017» Et prosessplan for kvalifisering av Tromsø kommune som et Trygt lokalsamfunn 2015-2017 RJ/SF-010615 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Tromsø kommune - Trygt lokalsamfunn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

valuering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage

valuering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage KS og Utdanningsforbundet valuering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage Sammendrag Sammendrag 1.1 Bakgrunn og mål AGENDA Utredning & Utvikling AS gjennomfører på oppdag

Detaljer

Nettverk - omdømme. Velkommen

Nettverk - omdømme. Velkommen Nettverk - omdømme Samling 18. og 19. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 18. og 19. mars 2013 Kommunal-

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0005 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Tynset og Røros som motorer i regional utvikling -

Detaljer

Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing

Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing - Noen refleksjoner Hamar, 20.mai 2008 Frank Egil Holm og Egil Petter Stræte Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim småsamfunn? Foto: Frank Egil Holm

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering

Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11819-3 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Bærekraftig treindustri, NTNU Gjøvik. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «bærekraftig treindustri»

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

ELF: Elektronisk fagbibliotek

ELF: Elektronisk fagbibliotek ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN 2010-2014 Visjon: Kompetanse i tiden Verdier: RKK Vefsn skal være: Nyskapende og i utvikling Framtidsrettet

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Saknr. 14/5027-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet til «Regional samhandling Oslo

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Saknr. 8183/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter

Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder Frist: 01.12.2015 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Til: Fra: KMD Nord-Fron kommune Dato: 30.11.2015 Sluttrapport BOLYST Nord-Fron kommune benevnte Vinstra som BY fra september-2013. Det ble i den forbindelse

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Hvorfor ble bussen «gruset»? En del teknisk sett dårlige løsninger ga behov for assistanse for å utføre vanlige reiser Klare interessekonflikter

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer