FAKTA OM NES KOMMUNE

Transkript

1

2 FAKTA OM NES KOMMUNE... 1 Folketall Politisk organisering i Nes kommune... 2 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 9 FINANSIELL ANALYSE Utgiftsfordeling etter art Hovedtall og regnskapsanalyse Nøkkeltall Skatte- og rammetilskuddsgrad Finansplasseringer Nøkkeltall i Kostra FELLESTJENESTENE NES BRANNVESEN NES BARNESKOLE NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR HELSETJENESTER PLEIE OG OMSORG NAV NES TEKNISKE TJENESTER NÆRINGSFONDET IKT-SAMARBEIDET I HALLINGDAL REGNSKAPSNOTER FAKTA OM NES KOMMUNE Side 1

3 Folketall Folketall pr Folketallet i Nes kommune den var 3428personer, en nedgang på 7 personer fra Folketallet var på 3452 i Folketallet vil så lenge det ligger et asylmottak i kommunen svinge med hvor mange av beboerne der som har fått oppholdstillatelse i Norge. Søylene viser antall personer som pendler ut av kommunen Politisk organisering i Nes kommune Side 2

4 Kommunestyre Kontrollutvalg Ordfører Formannskap/ klagenemnd Administrasjonsutvalget Valgstyre Valgnemnd Oppvekst-, skole og kulturutvalg Teknisk utvalg Helse- og sosialutvalg Kommuneplanutvalg Andre utvalg Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Overskattetakstutvalg e-skatt Krigsskadenemnd Arbeidsmiljøutvalg Takstutvalg eiendomsskatt Forliksråd Vilt- og innlandsfiskenemnd Heimev. nemnd Kriseledelse Komm. repr. til eksterne styrer, råd og utvalg Side 3

5 Administrativ organisering I Nes kommune RÅDMANN Øverste ledelse og ansvar for hele den administrative organisasjonen, jf. kommuneloven 23. FELLESTJENESTER OG STAB Koordinering av merkantile tjenester/ sekretariat/arkiv/ikt. Personaladministrasjon Beredskap Skolefaglig ansvar Økonomi Brann- og feiervesen SERVICETORGET Informasjon Publikumsveiledning BARNESKOLE Grunnskoleopplæring/ barnetrinnet Skolefritidsordning Fremmedspråklig grunnskoletilbud UNGDOMSSKOLE/ KULTURSKOLE Grunnskoleopplæring/ Ungdomsskoletrinnet. Musikk/kulturskole TEKNISK Vannforsyning Avløp Renovasjon Grøntanlegg/lekeplasser Kommunale veier Forurensning Vaktmestertjeneste Renhold Kommunale bygg Prosjekt/byggeledelse Arealplanlegging Kommuneplan Utmarksforvaltning Jord/skog/næring Samferdsel og miljø Byggesaksbehandling Utslipp. Kart og oppmåling PLEIE- OG OMSORG Hjemme- og institusjonsbaserte pleie- og bistandstjenester. Tjenester i pleie- og omsorgsboliger. Tjenester i bokollektiv for demente. Tjenester for funksjonshemmede. Psykisk helsetjeneste. Tiltak for rusmiddelmisbrukere HELSETJENESTER Edruskapsarb/alk.bevilling Husbankordninger Boliger vanskeligstilte Legetjenesten Helsestasjon Jordmor Fysio-/ergoterapi BARNEHAGE Kommunale barnehager Tilrettelagte tilbud for barn i førskolealder. KULTUR Kulturhus/kino Kulturarrangement Bibliotek Tiltak for ungdom Kulturminner Støtte til frivillige org. Idrett. SOSIALE TJENESTER Sosialhjelp Flyktninger Side 4

6 Likestilling i Nes kommune Nes kommunes arbeid for likestilling er nedfelt i kommunens personalpolitiske retningslinjer: Alle medarbeidere skal behandles likeverdig og med respekt uavhengig av bakgrunn, kjønn, livssyn, etnisk eller kulturell bakgrunn og tilhørighet. Disse verdiene ligger til grunn for ansettelses- og rekrutteringsarbeidet. Retningslinjene omtaler både mål og virkemidler. Som tabellen viser, er det i dag stor overvekt av kvinner i fellestjenester, undervisning, barnehage, helse, pleie og omsorg og NAV. Kvinneandelen i fellestjenester øker stadig, mens brann fortsatt har 100% menn og Nav har 100% kvinner. LIKESTILLING Tabell 1: Kjønnsbalanse - ansatte Totalt Kvinner Menn % kvinner % menn Fellestjenester ,24 11,76 Barneskole ,61 24,39 Ungdomsskole ,16 37,84 Barnehage ,50 2,50 Kultur ,33 66,67 Helse ,47 23,53 PLO ,91 9,09 NAV ,00 0,00 Teknisk ,84 51,16 Brann ,00 100,00 Antall ansatte ,78 20,22 Antall årsverk 289,58 224,42 65,16 77,50 22,50 Totalt har antall årsverk gått ned, tendensen med færre menn og flere kvinner holder seg ganske stabilt sammenlignet med året før. Tabell 2: Gjennomsnittslønn etter utdanning (i 1000 kr): Menn Kvinner Ufaglært Faglært Høyere utdanning Høyere utdanning - mer enn 3 år Undervisningspers Personlig lønn Gjennomsnittslønn ledere Når det gjelder lønn, gjennomfører kommunen prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Det har blitt mindre lønnsdifferanse mellom kjønnene for de ufaglærte, og litt høyere for de faglærte kvinnene. For menn med personlig lønn og høyere utdanning er økningen større enn for Side 5

7 kvinnene, mens gjennomsnittslønn for ledere har forskjellen mellom menn og kvinner utjevnet seg mer enn året før. Tabell 3: Heltid /deltid fordelt på kjønn: Menn Kvinner Antall Antall Deltidsstilling Fulltidsstilling Oversikt over stillingsstørrelse viser at kvinner er sterkt overrepresentert på deltidsstillinger, det er litt økning i fulltidsstillinger for menn. Kvinneandelen i fulltidsstillinger er omtrent som året før. Personalpolitiske retningslinjer har eget punkt for tiltak på kompetanseutvikling og rekruttering med tanke på å utjevne ubalanse mellom kjønn. Endringer fra 2012: Det er ingen store endringer i kjønnsbalansen blant ansatte i Nes kommune fra 2012 til 2013, men tendensen er et stadig synkende antall menn. SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KVINNER OG MENN 2013: Kvinner hadde et korttidsfravær på 1,6% og et langtidsfravær på 4,7%. Til sammen 6,3%. Menn hadde et korttidsfravær på 0,7% og et langtidsfravær på 2,1%. Til sammen 2,7%. Totalt fravær var 5,6%. Endringer fra 2012: Sykefraværet blant kvinner har gått ned ca 0,4% i Menns sykefravær har gått opp med ca 0,4. Totalt sykefravær ned ca 0,1%. Fravær i % blant ansatte kvinner menn totalt Grafen viser utviklingen i fravær fordelt på kvinner og menn Side 6

8 Fremtidsutsikter Skatt pr. innbygger SKATT PR. INNBYGGER Kr. pr. innbygger % av landsgjennomsnitt 90,8 90,2 88,3 90,2 92 De etterfølgende tabeller er hentet fra en modell Kommunenes Sentralforbund benytter i sine prognoser. 7

9 Utvikling av skatt og netto inntektsutjevning Skatt (kr per innb) 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 8

10 RÅDMANNENS KOMMENTARER Året 2013 ga et negativt netto driftsresultat med 3,1 mill. kroner, etter strykninger. Etter budsjett- og regnskapsforskriftene må underskuddet i 2013 dekkes inn senest i budsjettet for Ettersom kommunen har lite frie til å dekke inn underskuddet må dette dekkes gjennom de ordinære driftsbudsjettene. Dette medfører ytterligere press på effektivisering av tjenesteproduksjonen ved at samme tjenestevolum produseres til en lavere kostnad, som vil måtte gjenspeiles i budsjettet for Beredskap Arnegårdslia ble utsatt for ras i oktober Forrige alvorlige ras i området var i Beredskapsarbeidet fungerte langt bedre denne gang enn i Både politi og hjelpemannskaper var raskt til stede, og evakueringen gikk uten problemer. De involverte opplevde at det ble gitt god informasjon av fagfolk, og at de følge seg trygge. Arnegårdslia utbedring etter ras Etter raset i oktober 2013 i Arnegårdslia er det foretatt utbedring av rasområdet. Utbedringskostnadene ble i det alt vesentlige finansiering gjennom statlige midler, men Nes kommune måtte betale 5 % av utbedringen, ca. kr ,-, dekket av disposisjonsfondet. I forbindelse med utbedringen ble det etablert ny vei i området. Flom sikring langs Rukkedøla Nes kommune og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har siden 2010 samarbeidet om å sikre Nesbyen sentrum mot 200-årsflom i Rukkedøla. Sikringstiltaket er bygd som en del av elveparken, og arbeidet ble avsluttet høsten En storflom i Rukkedøla vil stoppe mot muren langs Møllevegen og tilsvarende mur langs gangveien på motsatt side. Som en ytterligere sikkerhet, ble det forberedt midlertidig sikring for å lede vann over Nes bru (Hajembrua) og ned i elveløpet nedenfor. 9

11 Etikk og etiske retningslinjer Etikk som tema har vært mye omtalt både i media og kommuner i de siste årene, og da ofte knyttet opp mot korrupsjon og økonomiske mislighold. Etikk og etiske dilemma er viktige innenfor alle deler av forvaltningen, for å sikre allmenhetens tillit til virksomheten kommunen driver, og omfatter både folkevalgte og ansatte i kommunen. Etikk og etiske retningslinjer ble tatt opp som tema på ledersamling på Kamben. Her ble det drøftet hvilke etiske dilemma man kan møte i hverdagen som ansatt i Nes kommune. Risiko for ikke å handle i tråd med etablerte etiske verdier knyttet til personlige interesser, og press ansatte kan bli utsatt for basert på andres interesser. Den enkelte enhet har pålegg om gjennomgang av retningslinjene overfor de ansatte. Nes kommune har satt i gang arbeid med revidering av personalpolitiske retningslinjer. Som en del av dette arbeidet vil etiske retningslinjer bli vurdert, herunder bruken av sosiale medier. 10

12 FINANSIELL ANALYSE Regnskapsførte driftsinntekter beløper seg til 294,6 millioner. Dette er 15,1 millioner mer enn budsjettert. Denne merinntekten er blant annet: statstilskudd 4,7 millioner, refusjoner fra trygdeforvaltningen 7,3 millioner, momskompensasjon 2,2 millioner og rammetilskudd 1,4. Ut fra regnskapstallene kan en registrere at driftsinntektene har økt med 4,9 % i 2013 mot 5,1 % i Totale regnskapsførte brutto driftsutgifter ekskl. avskrivinger beløper seg til 293,2 millioner. Dette er 19,4 millioner mer enn budsjettert. Det har vært et vesentlig overforbruk på kostnadssiden. Kostnadene for lønn er 10,3 millioner høyere enn budsjettert. Dette består i det vesentlige av bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid. Sosiale kosnader er 2,1 millioner mindre enn budsjettert. Kostnader som benyttes til kommunal produksjon er 2,4 millioner over budsjett. Kjøp av tjenester fra private er 3,0 millioner høyere enn budsjett. Det må også legges til at det i tilskudd er utbetalt 5,7 millioner mer enn budsjettert.. Fratrukket regnskapsførte inntekter med 90,5 millioner har vi et nettoforbruk på 202,7millioner mens budsjettert beløp var 197,6 millioner. Opprinnelig budsjett var på 198,5 millioner. Dette gir et overforbruk på 5,1 millioner i forhold til revidert budsjett. Utgiftsfordeling etter art Fordeling av driftskostnader etter kostnadsart viser følgende: 11

13 Grafen viser forholdet mellom budsjett og regnskap for Gustav Adolph Morth: Motiv fra Rukkedøla, ca Hovedtall og regnskapsanalyse I etterfølgende avsnitt beskrives kommunens økonomiske stilling ved hjelp av to finansielle modeller: balanse og finansieringsanalyse inklusiv kommunalt regnskapsresultat. Videre gis noen sentrale nøkkeltall med kommentarer. Analysene gir oversikt over og kommenterer utviklingen av forbruk(utgifter), hvor midlene kommer fra(inntekter) og hvordan dette har påvirket kommunens gjeld og formue(balanse). 12

14 13

15 Beløp i 1000 kr Noter Driftsregnskap Skatter Rammetilskudd Andre Inntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Tilskudd folketrygden Tilbakebetaling av skatt Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renter/avdrag Renteinntekter Avdrag utlån Sum kapitalinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum kapitalutgifter Netto kapitalutgifter Motpost avskrivinger A. Netto driftsresultat Investeringer Investeringsutgifter Tilskudd/refusjoner B. Netto investeringsutgift C. Salg aksjer/fast eiendom Finansiering Bruk av nye lån inkl. endr. ub. lånemidler Utlån/kjøp av aksjer Avdrag lån til videre utlån Mottatte avdrag på lån til videre utlån D. Netto ekstern finansiering E. Omlegging toppfinansiering Endring i Arbeidskap. A+B+C+D+E Regnskapsmessig over/underskudd

16 Beløp i 1000 kr NOTE EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro,bank Fondsmidler Premieavvik Fordringer Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer Pensjonsmidler Langsiktige utlån Faste eiendeler Sum anleggsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital Fond Likviditetsreserve Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Bakerst i årsmeldingen presenteres regnskapsnoter. Notene viser til angitt punkt i balansen og finansieringsanalysen, og forteller mer detaljert hva som ligger bak tallene i analysen. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember. Likvide midler består av kassebeholdning, postgiro og bankinnskudd. Omløpsmidler består av likvide midler, fordringer og andre omløpsmidler. De bokførte beløp for omløpsmidler og kortsiktig gjeld gir et relativt bra grunnlag for å bedømme kommunens økonomiske tilstand. Omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Som tabellen viser, er omløpsmidlene på 66,7 mill., mens den kortsiktige gjelden utgjør 41,6 mill. Dette er bedre enn forrige år, da omløpsmidlene utgjorde 60,3 mill. og kortsiktig gjeld 38,8 mill. Analysen viser hvordan kommunen har anskaffet midler og hvordan disse er brukt i løpet av året. 15

17 Endring i arbeidskapital fremkommer ved summen av netto driftsresultat, netto investeringer, salg av realkapital som fast eiendom m.v. og netto ekstern finansiering. Som det fremgår av endring i arbeidskapitalen har denne vært positiv i Modellen tar ikke hensyn til endringer i ubrukte lånemidler. Nøkkeltall Skatteinngang 16

18 Skatte- og rammetilskuddsgrad Grafen viser skatte- og rammetilskuddsgrad i prosent i perioden Framstillingen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes inn ved kommunens andel av inntekts- og formuesskatten og rammetilskudd. Gjennomsnittlig skatte- og rammetilskuddsgrad i perioden er 66 %. Nes kommune har følgende finansplasseringer: Grunnfondsbevis i lokal sparebank: grunnfondsbevis pålydende kr. 30,- og med en kurs varierende mellom kr. 50,50 og kr. 69,- i Grunnfondsbevisene er primært kjøpt for å motta et årlig utbytte som normalt vil gi en avkastning noe høyere enn rente på bankinnskudd. Finansplasseringer Innskudd Nes kommune benytter den lokale Sparebank til plassering av sine likvider og fondsmidler. Pr. 31. desember hadde kommunen 41,7 millioner innestående på konto. Kommunens totale innskuddsmasse er renteberegnet med bakgrunn i inngått bankavtale. Rentesatsen fastsettes daglig og hvor 3 måneders nibor danner basis i reguleringen. Gjeldssituasjonen Utviklingen av kommunens langsiktige gjeld, viser følgende utvikling: Lånegjeld Pr. innbygger: Det ble i 2013 tatt opp lån på 13,2 millioner i Kommunalbanken og 3,0 millioner i Husbanken. Brutto rente- og avdragsbelastning for opptatte lån i de siste fem år viser: 17

19 Beløp i 1000 kr Renter Avdrag Sum Pr. innbygger 2,78 2,53 2,72 2,75 2,86 Grafen viser hvordan langsiktig lånegjeld har utviklet seg i forhold til kommunens fondsbeholdning. Tabellen viser hvor mye som er utlånt fra næringsfond pr Beløp i 1000 kr Saldo

20 Nøkkeltall i Kostra Det er i presentasjonen av nøkkeltall valgt å presentere tallene fra utvalgte Hallingdalskommuner, Gjennomsnittet i Buskerud og tall fra kommunegruppe 2 hvor Nes er plassert med bakgrunn i antall innbyggere og tidligere inntektspotensiale. Prioritering Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Netto driftsutgifter pr. innbygger grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner pleie/omsorgstjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger år i kroner sosialtjenesten Netto driftsutgifter pr.innbygger 0-17 år i kroner barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr.innb. i kr. adm,styringog fellesutgifter Tabellen viser hvordan utvalgte tjenester prioriteres blant utvalgte kommuner Produktivitet/enhetskostn. Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsutgifter i kr. Pr barn i kommunal barnehage Brutto driftsutgifter grunnskole, pr innbygger Elever pr. klasse klassetrinn Klasse 10,6 9,8 12,5 11,6 12,8 14,7 Brutto driftsutgifter per mottaker i hjemmetjenesten Brutto driftsutg institusjon. per kommunal plass Tabellen viser produktiviteten i den enkelte tjeneste sammenlignet med utvalgte kommuner. 19

21 Dekningsgrad Nes Flå Gol ÅL Gruppe 2 Buskerud Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,7 90,5 87,8 93,7 90,0 89,6 Legeårsverk pr innbyggere, 14,5 9,7 14,1 14,9 12,7 9,7 kommunehelsetjenesten Andel innbyggere over 80 år på institusjon 3,8 7,8 10,2 12,1 14,8 11,2 Andel plasser i enerom kommunale pleie- og 100,0 100,0 100,0 92,7 94,8 96,1 omsorgsinstitusjoner Andel sosialhjelpstilfeller år av innbyggere samme aldersgruppe Andel barn med barneverntiltak ift. 6,2 5,1 7,0 4,3 5,5 4,7 innbyggere 0-17 år Sykkel/gangveier/turstier pr innbyggere 44,0 29,0 37,0 452,0 22,0 46,0 Tabellen viser hvor stor andel av målgruppene som benytter den tjenesten som tilbys i den enkelte kommune. Finansielle nøkkeltall Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsresultat i prosent av -1,4 0,4-0,9 1,2 2,0 1,7 driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av brutto -1,9 2,6-0,9 3,7 2,5 2,0 driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av 157,8 163,0 139,0 143,0 207,6 202,1 driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 8,0 24,1 26,6 21,2 15,5 7,3 Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Tabellen viser de finansielle nøkkeltall for utvalgte kommuner. 20

22 Grafisk er framstilt frie inntekter i kroner pr. innbygger. + Grafisk er framstilt netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. 21

23 Grafen viser utviklingen i arbeidskapitalen. Grafen viser brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Kurven viser langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter. 22

24 Søylene viser brutto driftsutgifter til administrasjon og styring. 23

25 Tjenestebeskrivelse og organisering FELLESTJENESTENE Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjon for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretærfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi og beredskap. I tillegg omfatter fellestjenestene brann og det skolefaglige ansvaret. Servicetorget er organisert som en del av fellestjenestene. Servicetorget står for er viktig del kommunens utadrettede informasjon. De er i tillegg det første kontaktleddet ved henvendelse til alle enheter innen kommunen. Overordna mål Fellestjenestene skal samordne og drive støttefunksjoner. Kommuneplanen slår fast at Nes skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Brukeren skal være i sentrum. De ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å kunne få utnyttet denne ressursen optimalt. Hovedmålsettingen med fellestjenestenes drift er at de innenfor tilgjengelige rammer, økonomisk, bemanningsmessig og kompetansemessig skal gi enhetene best mulig støtte slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt.. I forhold til de satte mål for fellestjenestene har organisatoriske endringer medført at oppgaver ikke er blitt utført til rett tid. Satsingsområder Det ble et sasningsområde å være behjelpelig med å forbedre arbeidsmiljøet på enkelte tjenesteområder. Fylkesmannen har holdt flere tilsyn i Nes kommune dette året. Dette har medført større satsning på innemiljø. Tilrettelegging for at det skal bli lettere å melde avvik igjennom kommunens avvikssystem for alle ansatte i Nes kommune har vært en gjenganger ved disse tilsyn. Det er også igangsatt flere omorganiseringsprosesser som vil bli fulgt opp i Interkommunale samarbeidsprosjekter Fellestjenesten har som ansvarsområde å følge opp interkommunale samarbeidsprosjekt innen IKT. Nes kommune har som oppgave å drifte Bolyst-prosjektet I forbindelse med Bolyst-programmet 2011 (Kommunal- og regionaldepartementet), har de 6 kommunene i Hallingdal valgt å utarbeide en felles søknad med et regionalt fokus. En tydelig profilering av Hallingdal er grunnleggende, med flere konkrete tiltak og prosjektet i Nes som et av disse. Prosjektet var men å avslutte innen utgangen av 2013, men er forlenget ut Hallingdal ønsker å styrke sitt omdømme gjennom å gjøre Hallingdals viktigste kjennetegn tydeligere. Gamle Nes er et tydelig uttrykk for Nes kommunes egenart. I utviklingen av Gamle Nes Landsbyen i Hallingdal er det planlagt gjennomført bl.a. følgende tiltak: Vitalisering av gamlebyen. Skape gode møteplasser i sentrum, med Rukkedøla som utgangspunkt. 24

26 Søke om landsbystatus. Synliggjøre gamlebyen for både innbyggere og besøkende. Gjøre kunnskap om gamlebyen tilgjengelig. Bygge kunnskap og stolthet i hele Hallingdal om gamle Nes. Omdømmearbeidet inneholder ellers følgende tiltak: Brukerundersøkelse og implementering. systemet innen Økonomi, lønn og fakturering for samtlige Hallingdalskommuner. Utvikle omdømmeprosjektet i Nes som pilot for Hallingdal. Prosjektet har dratt ut i tid, og man har ikke kommet så langt som håpet ved utgangen av Dette henger bl.a. sammen med manglende interne ressurser. Ved årsskiftet 2013/2014 ble det tilsatt samfunns- og næringsutvikler i Nes kommune, hvor bolystprosjektet blir en del av arbeidsoppgavene. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Sykefravær 5,5 3,5 4,9 Resultat 2013 Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre direkte og inndirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Utlån T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen.. Fellestjenestene hadde i 2013 et forbruk på 121 % av budsjettet. Det er overforbruk spesielt på Sosiale utgifter. Avviket skyldes Premieavviket som hadde et avvik på 2,5 millioner. Dette avviket er i sin 25

27 helhet bokført på fellestjenestnes ansvarsområde. Avvik på overføringer skyldes vedtak om utbetaling til Hallingmarken på 1 million og sluttavtale med tidligere rådmann utgiftsført med 0,9 millioner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen 26

28 Strategiske mål: Hovedmålsetningen er å drifte brannvesenet på et såpass høyt nivå at vi kan takle de utfordringer vi blir stilt overfor til enhver tid. Måloppnåelse: På beredskapssiden har vi i den sammenheng endret og intensivert øvingsplanene våre. Utdanning av mannskapene er krav som er satt i sentrale forskrifter men på grunn av liten satsing på deltidsbrannvesen fra sentrale myndigheter, er ikke dette kommet skikkelig i gang. Det var ingen på deltidsreformen i NES BRANNVESEN To av lederne var på befalskus 1 i Dette er en pålagt utdanning. Vi har ikke foretatt store investeringer på utstyrsiden i 2013 men takket være dyktige medarbeidere klarer vi å holde vårt forholdsvis gamle materiell i god stand. Samarbeidet med Flå fungerer godt og vi prøver å spesialisere oss litt forskjellig i de to kommunene, til nytte for begge. På den forebyggende siden er feiing og tilsyn av boliger så og si i rute. Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 27

29 NES BARNESKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Enheten har ansvar for grunnskoleopplæring fra 1. til 7.trinn. Skolen ledes av en rektor/enhetsleder og har 2 avdelinger (1.-4. og 5.-7). Disse ledes av inspektører/avdelingsledere (fordi vi har to avdelinger, har vi delt den ene inspektørstillingen barneskolen hadde før). Skolen har 30 lærere (inkl. skolelederne) og 12 assistenter. Skoleåret 2013/2014 er det ca. 236 elever ved skolen. Overordna mål fra virksomhetsplanen Gi tilbud om grunnskoleundervisning 1.-7.trinn I samfunnsdelen av ny kommuneplan under «Barn og unges interesser» er det satt opp noen målsettinger med særlig betydning for barneskolen(vedtatt høst 12): Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt læremiljø Strategier for å nå disse målene kan bl.a. være: Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø Ha god standard på skolebygg Satsingsområder Organisasjonsutvikling Undervisningsrettede tiltak Skolen har før deltatt i regionale prosjekt (ART aggression replacement training/ sinnemestering) og lært opp flere ansatte (både lærer og assistenter) - dette følger vi opp med ART-grupper der elevene trener på nødvendige sosiale ferdigheter. It s learning er valgt som kommunens/regionens læreplattform videre framover. Dette har vært et utviklingsområde for skolen i 2013 og vil fortsette inn i I tillegg har vi et administrativt system (Oppad) som også både administrasjonen og de ansatte bruker. Dette er også et system som det må noe opplæring til for å bruke. 2 Spesialundervisning Inneværende skoleår har ca. 8.5 % av elevene på barneskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak timetallet som brukes utgjør ca. 13 % av det som er tildelt barneskolen(ser da bort fra assistenttimene). Skolebygget - innvendig Ventilasjonen på to klasserom (+ et arbeidsrom) på Beia(2.etasje) føles i perioder utilstrekkelig (verst når det er varmt), et klasserom mangler fortsatt beis og akustikken på personalrommet er ikke optimal. Svært gledelig å kunne konstatere at det i 2013 ble satt av penger til nytt ventilasjonsanlegg for andre etasje og kontorfløyen på barneskolen. Arbeidet startet opp i begynnelsen av februar 2014, og det meste skal være ferdig før sommeren. Radonmålinger er utført og vi avventer resultatene. Uteområdet Vaktmester har montert sklia. I tillegg bygde FAU ved skolen, et nytt amfi ovenfor småskolen/sfo til jubileumsforestillingen (skolen var 50 år) i september. Kommunen gav elevene et huskestativ som gave. Høsten kom før teknisk etat fikk satt opp huska, men den er kjøpt inn og vil bli montert til våren. Medarbeiderutvikling/kompetanseplan Den «nye it s-learning siten» er i bruk. Den er mere ryddig enn den gamle. Lærerne trenger fortsatt en del opplæring/drøfting for å optimalisere/standardisere bruken. Nytt Oppad (administrasjonssystemet) utvikles også, men her er det mye som gjenstår. Det er særlig skoleledelse/merkantilt som er involvert ennå. Her er det en del frustrasjon over manglende framdrift/styring. IKT-nettet på skolene går stort sett greit, men det er en del utfordringer ift lagring. Barneskolen planlegger å kjøpe flere nye pc er i 2014 hadde ikke innkjøpsstoppen kommet i 2013, hadde vi brukt av det budsjettet også. Felles Løft I samarbeid med Statped. Øst avd. Gjøvik (tidligere Øverby kompetansesenter) har hele regionens barnetrinn (1.-4.) startet på et prosjekt med fokus på god språklig utvikling 28

30 og sosiale ferdigheter. Dette året har vi samarbeidet med barnehagene om overgangen til 1.trinn. En foreløpig plan for overgangen er laget og prøves ut. Dette prosjektet vil bety en del for våre vikarutgifter de kommende skoleårene en ressursgruppe på 6 lærere/skoleledere skal skoleres og drive utviklingsarbeidet på skolen. I tillegg skal vi ha styrket bemanning på 1.-4.trinn ift Opplæringsloven. Vurdering for læring Dette har vært et prosjekt for klasselærerne ved barneskolen. Lærerne har fått litt skolering utenfra, men har i hovedsak arbeidet i fellestida med problemstillinger ift tilbakemeldinger til elevene i fagene. Selve prosjektet vil vare ut dette skoleåret. Vurdering i fag er et område vi uansett må utvikle framover. I neste skoleår vil muligens prosjektet Felles Løft omfatte hele barneskolen og bli en rent skoleprosjekt. Arbeidsmiljø Samarbeid Skolen har i tillegg til samarbeidet med barnehagen (om skolestarten), ungdomsskolen (overgang til 8.trinn) også hatt tverrfaglige møter Skolen har i tillegg til samarbeidet med barnehagen (om skolestarten), ungdomsskolen (overgang til med barnevern, PPT og helsesøster. Dette kommer i tillegg til mange ansvarsgruppemøter rundt enkeltelever sammen med foreldre/ foresatte og PPT. I tillegg har rektor møtt på de kommunale ledermøtene og regionale nettverk/ledersamlinger (sammen med avdelingslederne).vi har gjennom året tverrfaglig samarbeid med PPT, BUP, helsesøster og barnevernet (vi har nå utvidet til tre faste møter) samt diverse møter rundt enkeltelever(ansvarsgrupper). Barneskolen har ansvar for tidlig innsats blant annet vil dette si å legge et godt grunnlag særlig de første skoleårene (jfr grunnleggende ferdigheter). Dette er særlig viktig de 3-4 første skoleårene det er her grunnlaget legges. Elevenes leseferdigheter er en nøkkelkompetanse. Vi bruker mye ressurser for å sikre god framgang gjennom hele barnetrinnet. Her er det grunn til å nevne at dette er ressurser tilført skolen bl.a. fordi vi mangler kommunalt tilsatt logoped. Ansatte er da skolerte bl.a. til å foreta testing av elever for å avdekke hvor ressursene skal settes inn. Den innleide logopeden vi har benyttet en stund, sluttet til sommeren 2013 for høsthalvåret har vi i noen grad fått noe hjelp av en lokal logoped. Nasjonale prøver høst 2013 Resultatene:tre mestringsnivåer (3 er best) antall elever i prosent på hvert nivå Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Engelsk 26% 56% 18% Lesing 21% 56% 23% Regning 17% 47% 36% Styringsmål 29

31 Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Resultat 2013 Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Elevunders. 7.tr. 4, Sykefravær 4,2 <4.0 2,3 Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2013 i hele tusen. Søylene viser brutto driftsutgifter på grunnskole pr elev 30

32 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen 31

33 NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova og gjeldende læreplaner L-06. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 6-19 år. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Overordna mål Nes ungdomsskole skal være en skole der elevene lærer for livet gi den enkelte elev opplæring tilpasset evner og forutsetninger, samt individuell elevvurdering gi elevene fysiske og intellektuelle utfordringer være en skole som samarbeider godt med den enkelte elevs foreldre/foresatte være en inkluderende skole preget av trygghet og trivsel der elevene tar medansvar for egen utvikling og for fellesskapet legger vekt på det faglige læringsutbyttet til elevene Det har vært et bra arbeidsår på Nes ungdomsskole. Skolemiljøet preges av «en god tone» mellom alle som tilbringer dagene på skolen. Ulike undersøkelser peker også i samme retning og ungdomsskolen har hatt et godt læringsmiljø. For tre år siden kom stortingsmeldingen «muligheter, mestring og motivasjon». Det er en satsing med tanke på en bedre ungdomsskole. Satsingen er samlet under paraplyen «ungdomstrinn i utvikling». Vi har etablert valgfag og skoleuka er utvidet med en undervisningstime. Lærerne har deltattpå kurs innenfor emnene vurdering for læring, klasseledelse, grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning samt ny giv. Nes og Flå kulturskole skal tilby opplæring innen o sang, klaver, messing og treblås o slagverk, gitar og band o samspill og korps o jazz- og klassisk dans o Musikk for alle organisere kulturskolen slik at ansatte og elever opplever et godt faglig miljø med utviklingsmuligheter. aktiv innsats for å rekruttere og ta vare på kvalifiserte lærere undervisningen har høy kvalitet o gi lærere årlige etterutdanningstilbud o tilstrekkelig utstyr o IKT som hjelpemiddel i arbeidetkulturskolen har i høsthalvåret hatt 235 elevplasser og en venteliste på 20. Vi har etablert et dansetilbud til alle førsteklassinger. Alt i alt et år med god måloppnåelse. Satsingsområder og virksomhetsplan 32

34 Enheten skal ha et godt arbeidsmiljø Kompetanseutvikling Enheten har jobbet fram en etisk plattform som beskriver forventninger til profesjonelle ansatte. Vi har også fått til flere trivselstiltak og ikke minst en ekskursjon til Irland og Nord- Irland. Det fysiske arbeidsmiljøet har også fått en del oppmerksomhet siden det trengs forbedringer. Vi har kommet nærmere en kartlegging av den fysiske tilstanden til skolebygget, som igjen vil gi føringer til en tidsriktig skolebygning. Endringer i læreplaner for fag og eksamen samt økonomiske bidrag fra myndighetene til ungdomsskolesatsinga, har ført til mye skolelæring og kompetanseheving i personalet. Enheten er for øvrig godt fornøyd med hva som er oppnådd innenfor måla og tiltakene som er beskrevet i virksomhetsplanen. Styringsmål Resultatet på medarbeiderundersøkelsen er 5 på spørsmålet «alt i alt hvor fornøyd er du med arbeidsplassen din». Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2013 Resultat 2013 Sykefravær 3,7% 3,2% 3,1% Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivinger T O T A L T Regnskapet ble analysert kontinuerlig og med månedlige rapporter i Regnskapet for enheten viser avvik fra budsjettet både når det gjelder utgifter og inntekter. I den daglige driften av skolen vil behovet for ressurser endres gjennom året. Det vil si at utgifter ut over budsjettet dekkes av ikke budsjetterte inntekter, og at forbruksprosenten på enkeltposter vil variere. Siste halvår ble behovet for spesialundervisning redusert, samt at elever fra andre kommuner fikk sin opplæring på Nes ungdomsskole. Dette førte til økte inntekter og et nettoforbruk et stykke under budsjettet. OSK ble orientert om den positive økonomien underveis i regnskapsåret. 33

35 Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser elever pr. klasse trinn klasse for utvalgte kommuner 34

36 Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet barnehage tilbyr barnehageplasser til alle barn som bor i Nes kommune under opplæringspliktig alder. Nes kommune har for tiden 4 kommunale barnehager, fordelt på 6 bygg, med til sammen 9 avdelinger. Tre av avdelingene gir tilbud til barn fra 0 3 år, to avdelinger til barn fra 3-5 år, og 4 avdelinger til barn fra 0-5år. Enhet barnehage skal også gi tilbud og prioritere barn med funksjonshemningeroverordna mål Gi tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. Barn som søkte barnehageplass fra januar 2013 fikk tildelt dette ved å utvide barnegruppa i Nesbyen barnehage, avd. Høva med 3 plasser for barn under 3 år og samtidig ansette en ekstra førskolelærer i 100 % stilling. Denne ordningen ble videreført gjennom hele året, og det gjorde at alle som søkte plass til hovedopptaket 1.mars, fikk tildelt plass fra høsten Målet ble oppnådd. Gi et pedagogisk forsvarlig tilbud basert på faglige satsingsområder og god kompetanse. Personalet har jobbet bevisst og målrettet. De fleste planer er gjennomført, og opplegg og aktiviteter blir kontinuerlig evaluert og justert til det bedre.. Alle barnehagene har styrer, og det har vært utdannede pedagogiske ledere i nesten alle avdelingene. Det har vært nødvendig å ansette noen ped.ledere på dispensasjon pga. svangerskapspermisjoner. Mange av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. Det er fortsatt ikke ansatt logoped kommune. Dette er et savn, for det er mange barn som strever med ulike språkproblemer. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å kjøpe logopedtjenester utenfra. Alle barnehagene har også dette året deltatt i prosjektet Felles løft for tidlig innsats som er et pilotprosjekt med BARNEHAGE språk- og sosial utvikling/stimulering som hovedområde. Se også under satsingsområder. 2 Barnehagepersonalet skal være i stand til å gi omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger Barnehagene har utarbeidet egne årsplaner i tillegg til «Felles årsplan» for enheten. Disse tar utgangpunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanene er også i år utarbeidet som kalendere slik at de forhåpentligvis blir mer brukt og lest av foreldrene. Barna har fått utfordringer og opplevelser/erfaringer ut fra alder og modenhet, og det har vært egne opplegg for de ulike aldersgruppene. Satsingsområder Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes Alle barnehagene har gode rutiner som er lagt inn i kommunens kvalitetssystem. Disse rutinene blir revidert hvert år. Det er foretatt internkontroll og risikovurdering av alle barnehagene. Foreldrene er fornøyd med barnehagene, og det foreligger ingen klager. Det er laget arbeidsrom for ped.ledere og alle har fått tilgang til bærbar pc. Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning også ved sykefravær Bemanningen dette året har vært tilfredsstillende. Bemanningsnormen i Nes er 6 (3 under 3) barn per voksen, og dette er et minimum for å kunne gi hvert enkelt barn den oppfølging og omsorg det har krav på. Det er viktig at barnehagene har fått sette inn vikar ved sykdom og ferieavvikling for å kunne ivareta alle barna og drive en pedagogisk virksomhet. Vaktmestertjenesten har fungert veldig bra. 35

37 Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet. Det er utarbeidet opplæringsplaner og gjennomført kurs for alle yrkesgrupper innen enheten. Alle har også fått mulighet til å delta i nettverk på tvers av barnehagene. Prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har i år blitt gjennomført med 2 samlinger a 3 dager, og temaet denne gangen har vært «Overgang fra barnehage til skole» Det har blitt utarbeidet og gjennomført handlingsplaner mellom samlingene der alle har vært delaktig, og evaluering har vist at dette prosjektet har vært nyttig og bevisstgjørende. Det tverrfaglige samarbeidet har også blitt styrket. Styringsmål Styringsmål Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Status Nes v/forr. måling (2011) 5,2 (i 2009) Landet måling Mål 2013 Resultat ,0 5,0 5,0% Sykefravær 6,4 % 5 % 3,6 % Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (i 2009) 4,6 5,0% Økonomi Konto Regnskap Budsjett forbruk i % Regnskap i fjor Brukerbetaling Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av vare og tjenester som inngår i tj.produksjon Kjøp avtjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån T O T A L T Økte lønnsutgifter kommer av at det ble satt inn ekstra bemanning på utvidelse av barnegruppa i avd. Høva fra august I tillegg har 3 personer vært ute i svangerskapspermisjon. Det sistnevnte må sees i sammenheng med refusjoner under gr. 3. Renteutgifter og avdrag på lån på kr ble ikke ført på enhet barnehage allikevel. Derved ble regnskap og budsjett i balanse. 36

38 Søylene viser brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage for utvalgte kommuner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 37