RUS I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV

Transkript

1 RUS I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I KOMMUNEN TROMSØ 10.JUNI v/ psykologspesialist Ann-Heidi Nebb, KoRus-Nord

2 LIVSLØPET Livsløpsperspektivet innebærer en erkjennelse av at det er ulike utfordringer og behov som må dekkes for barn og unge, for voksne og for den eldre del av befolkningen Intervensjoner under sensitive og kritiske faser tidlig i livet vi gi størst gevinst

3 BARRIERER Fra tjenesteyters perspektiv, vil ulike typer barrierer følge oss uavhengig av hvilke deler av livsløpet vi fokuserer på Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Ressursmessige barrierer tid og profesjonsbegrensninger Tverrfaglige barrierer

4 HOVEDPUNKTER FRA FOLKEHELSERAPPORTEN 2014 I gjennomsnitt drikker nordmenn over 15 år ca 8 liter ren alkohol p.å Siden tidlig på 1990 tallet, har alkoholforbruket øket med ca 40%. Økningen er størst blant kvinner og eldre Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt. Men færre i denne gruppen utvikler en avhengighet sammenlignet med de med lav inntekt/utdanning Utenom alkohol er Cannabis og Amfetamin de mest brukte rusmidlene Høyere forekomst i storbyene sammenlignet med småbyer og landsbygda Nye syntetiske rusmidler har til dels ukjente virkninger og er en utfordring for helsetjenesten

5 HOVEDPUNKTER FRA FOLKEHELSERAPPORTEN 2014 RUSLIDELSER I NORGE Mellom 10 og 20 % av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge for begge kjønn. Dernest flerbruksproblematikk. Cannabis mest brukte illegale rusmiddel Kjønnsforskjellene ser ut til å minke Ruslidelser er en betydelig helseutfordring og medfører omfattende kostnader for enkeltindivider og samfunnet forøvrig Stor grad av samsykelighet (stemningslidelser, angst, personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser) Antall personer under LAR øker (5000/i /i 2013) Genetiske, psykososiale og sosioøkonomiske forhold har betydning for utviklingen av ruslidelser. Vi har mangelfull kunnskap om hvordan betydningen av de ulike faktorene samvirker og varierer over livsløpet

6 LIVSLØPET

7 OPPLÆRINGSPROGRAMMET TIDLIG INN TIDLIG INN er et tilbud om opplæring i verktøy og metoder innen TIDLIG INTERVENSJON. Det gis opplæring i konkrete verktøy og samtalemetodikk, og anbefalinger knyttet til tverrsektoriell samhandling i oppfølgningen. Målgruppen: kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Målet med programmet er at deltakerne skal få Mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold Mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte Kunnskap om hva du kan gjøre, og hvem du skal henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna

8 Modellkommuner ( ) (26) = hvit Tidlig Inn kommuner = svart De fleste modellkommuner er Tidlig inn kommuner med unntak av Jevnaker og Lørenskog og Grong?. Finnmark (4) Vardø, Vadsø, Tana Nesseby Nord- Trøndelag (5) Namsos Steinkjer Grong, Leksvik Inderøy, Sogn og Fjordane (7) Førde Årdal, Vågsøy Selje, Eid Balestrand, Høyanger Troms (12) Tromsø Nordreisa Sørreisa Dyrøy, Tranøy, Torsken, Lenvik Balsfjord, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen Sør- Trøndelag (1) Trondheim Hordaland (7) Bergen, Bømlo Samnanger, Os, Austevoll Fjell, Askøy Nordland (17) Bodø Fauske Narvik, Leirfjord Grane, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Saltdal, Sørfold, Steigen, Tysfjord,Herøy,Vefsn Møre og Romsdal (15) Kristiansund, Giske, Surnadal, Rindal, Halsa Giske, Volda, Ørsta Vanylven, Hareid, Herøy Sande, Ulstein, Sunndal, Nesset Rogaland (0) Sandnes Time (Frida) Haugesund Akershus og Oslo (3) Lørenskog Aurskog-Høland Skedsmo Hedmark (0 Vestfold (4) Holmestrand Hof og Re Lardal Telemark (1) Skien Oppland (25) Jevnaker Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Våge, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringeby, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre-Toten,, Lunner, Gran Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre. Vang Aust-Agder (3) Arendal, Lillesand og Birkenes Buskerud (4) Lier, Drammen Nes, Flå Østfold (4) Sarpsborg, Aremark, Rakkestad og Halden Vest-Agder (7) Mandal Vennesla Åseral, Audnesdal Lindesnes, Lyngdal Hægebostad

9 GRAVIDITET BRUK AV RUSMIDLER BLANT KOMMENDE FORELDRE: Kvinner som føder sitt første barn er nå i gjennomsnitt 28 år gamle på landsbasis Far er i gjennomsnitt over 30 år. SSB Alkoholforbruket har gått jevnt opp fra 1970 tallet og frem til i dag Det er en økning for begge kjønn, men økningen har vært sterkest blant kvinne Kvinner under 30 år drikker seg oftere beruset, og oftere mer per gang enn de over 30 år Det er også en økning i forbruk av ulovlige rusmidler Det norske drikkemønster er veldig beruselsesorientert med konsum av store mengder alkohol i helger og til fest. Dette gjelder særlig menn og kvinner under 30 år Drikkemønsteret paret har etablert kan harmonere dårlig med den kommende foreldrerolle

10 GRAVIDITET alkohol i svangerskapet Norsk undersøkelse Dr. med. Astrid Alvik, Oslo 2007 Hver fjerde kvinne oppgav å ha drukket med høy promille minst en gang i løpet av de fem første ukene av graviditet 78 % drakk alkohol selv om graviditet var planlagt 86 % oppga at de la om alkoholvanene etter at de fikk påvist svangerskap 4,3 % oppga å ha drukket 12 alkoholenheter eller mer ved en drikkesituasjon minimum en gang i løpte av de første 12 svangerskapsukene 40 % opplyste at de ikke var totalavholdende siste trimester

11 GUNSTIGE TIDSPUNKT FOR ENDRING Økt motivasjon gjennom betydningsfulle livshendelser er et nøkkelelement i en kaskade av hendelser som kan lede til adferdsendring Tre underliggende kognitive elementer som avgjør om hendelsen er betydningsfull nok til å være et gunstig læringstidspunkt: Fremkalling av sterke emosjonelle responser Økt opplevelse av risiko og økt fokus på (langsiktige) konsekvenser Redefinering av sosial rolle eller selvoppfattelse (McBride et.al 2003)

12 IDENTIFIKASJON - en forutsetning for INTERVENSJON Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene

13 SUSAN HART & RIKKE SCHWARTS Barns evne til tilknytning utvikles i første leveår. Denne utviklingen er avgjørende for hvordan barnet takler samspillet med familie, venner, kjæreste og kolleger videre i livet, og for hvordan barnet senere selv håndterer rollen som mor og far. En del barn får imidlertid tilknytningsproblemer allerede fra de er helt små. Jo tidligere disse barna får den rette hjelpen, desto større er sjansen for å forebygge langvarige utviklingsforstyrrelser. FRA TIDLIG INN PROGRAMMET

14 LIVSLØPET

15 Rusmisbruk i et familieperspektiv Bruken av rusmidler kan vurderes som problematisk når det virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, eller når rusmiddelbruken forstyrrer og belaster de følelsesmessige bånd i familien Ref: Fagsjef Frid Hansen, Borgestadklinikken

16 BARN SOM BERØRES Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:4. Estimat (8,3 %) barn som har foreldre med diagnostiserbart alkoholmisbruk, (6,5 %) barn som har foreldre med moderat eller alvorlig alkoholmisbruk som sannsynligvis går ut over daglig fungering. Omlag barn (2,7 %) har foreldre med alvorlig alkoholmisbruk. Beregningene viser også at mange av familiene med alkoholproblemer også opplever andre psykiske problemer Dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for overgrep Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder

17 BARN i RUSFAMILIER tidlig intervensjon Det er ikke mengden, men konsekvensene av inntaket som belaster barna Ref: Fagsjef Frid Hansen, Borgestadklinikken

18 LIVSLØPET

19 UNGDATA KUNNSKAP OM UNGDOM LOKALT HVA? HVORFOR? HVEM? Spørreskjemaundersøk elser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver - står for lokal planlegging og gjennomføring Elektronisk gjennomføring på skolene Øke lokal nytte ved bedre sammenlignbarhet med andre undersøkelser Øke nasjonal nytte bedre grunnlag for forskning om norsk ungdom Skaffe oversikt: Et ledd i folkehelsearbeidet - nasjonalt og lokalt Utviklet av KoRusene, NOVA og KS i fellesskap NOVA er formelt ansvarlig og administrerer den nasjonale databasen KoRusene rekrutterer, veileder og bruker dataene i sitt formidlingsarbeid Faglig ansvarlig: NOVA: Norsk forskningsinstitutt for oppvekst, velferd og aldring, og Kompetansesenter Rus Nord-Norge; KoRus Nord

20 UNGDATA dekker helheten i ungdoms liv TEMAOMRÅDER Familie Ungdomstid Venner Trivsel Skole Fritid FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FREMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på fremtiden FRITID Organisert fritid Uteorientert fritid og shopping HELSE OG TRIVSEL Psykisk helse Fysisk aktivitet Trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS Bruk av tobakk og alkohol Illegale rusmidler Alkohol blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD Lovbrudd Kontakt med politiet Slåssing, vold og trusler om vold

21

22 Utdanningsm0tivert Høy skoletrivsel Aktiv Lite kriminalitet Veltilpasset Hjemmekjær Digital Få ruser seg Tette bånd til mor og far og stressa

23 Leir4jord Bals4jord Øksnes Båts4jord Rana Vefsn Alstahaug Norge Herøy Lurøy Hamarøy Narvik Sørfold Nord- Norge Hammerfest Lyngen Tromsø Nordkapp Tys4jord Sømna Fauske Flakstad Stor4jord Vestvågøy Vadsø Dønna Bø Kvænangen Bø Alta Bindal Dønna Hatt4jelldal Vega Moskenes Hemnes Skoletrivsel andel som trives på skolen trinn 9. trinn 10. trinn Gutter Jenter Andel som trives på skolen etter familiens økonomiske situasjon God råd Verken god eller Dårlig råd dårlig Har familien din hatt god eller dårlig råd de

24 Vega Dønna Svalbard Flakstad Herøy Hamarøy Sørfold Hemnes Leir4jord Vestvågøy Sømna Hatt4jelldal Moskenes Steigen Nord- Norge Fauske Grane Narvik Brønnøy Alstahaug Kå4jord Tys4jord Vadsø Bals4jord Stor4jord Tromsø Nordkapp Lyngen Hammerfest Kvænangen Alta Norge Bø Loppa Vefsn Båts4jord Rana Bindal Øksnes Lurøy Alkohol andel som i løpet av siste år har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset Andel gutter og jenter som har vært tydelig beruset trinn Gutter 13 Jenter trinn 9. trinn 10. trinn Andel som har vært tydelig beruset etter om de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine Ja Nei Vet ikke

25 Norge: Endringer i rusmiddelbruk Hasj og marihuana Beruset på alkohol Kilde: Ung i Norge (ungdomstrinnet)

26

27 Sømna Steigen Kå4jord Fauske Nordkapp Hamarøy Dønna Kvænangen Vestvågøy Flakstad Vefsn Leir4jord Alta Bals4jord Nord- Norge Hemnes Alstahaug Tromsø Tys4jord Vadsø Sørfold Brønnøy Norge Båts4jord Narvik Hammerfest Svalbard Bø Lurøy Rana Hatt4jelldal Stor4jord Moskenes Vega Øksnes Lyngen Herøy Grane Bindal Loppa Psykiske plager - andel med depressive symptomer De4inisjon: Ungdommene ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet Gutter med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting» Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». Jenter trinn 9. trinn 10. trinn Andel med depressive symptomer etter kjønn og familiens økonomiske situasjon God råd Verken god eller Dårlig råd dårlig Har familien din hatt god eller dårlig råd de

28 Nordland VGS 2013, Selvskading: (Andel ja i %) N= Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? 38 8 Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 14 Gutter Jenter

29

30 TILPASNING PÅ ULIKE ARENA 80 % klarer seg bra Familie 5 % klarer seg dårlig 15 % i gråsonen Ungdomstid Skole Kilde: Anders Bakken, Nova Fritid

31 Harstad tidende, 22.mai 2015

32 LIVSLØPET

33 BRUKERPLAN Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusproblematikk i kommunen Fra 2015 kan kommunen også kartlegge brukere med psykisk problematikk(uten rusproblematikk) BrukerPlan er godkjent av Datatilsynet (konsesjon) og det foreligger en oppdragsavtale mellom Helsedirektoratet og Helse Stavanger.

34 BRUKERPLAN hvem blir kartlagt Innbyggere fra 16 år (99kullet) som mottar tjenester fra kommunens helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester, og som blir vurdert av fagpersoner i instansen til å ha et rusproblem og/eller psykisk problem(uten kjent rusproblematikk). I BrukerPlan blir rusproblem og psykisk problem definert som problem, som går alvorlig utover daglig fungering og/eller relasjoner til andre. For å bli inkludert i kartleggingen må personen ha mottatt minst en av tjenestene i løpet av det siste 12 måneder, uavhengig av om tilbudene er begrunnet i brukerens rusproblem/psykiske problem eller ikke.

35 BRUKERPLAN hvem kartlegger Det er fagpersonalet som kartlegger, og det er fagpersonalets kunnskap og vurderinger som legges til grunn for kartleggingen. Alle instanser som den enkelte kommune mener er relevant: rus- og psykiatritjeneste, NAV, pleie/omsorg, helsestasjon, barnevernstjeneste, boligtjenester, fastleger (der dette lar seg gjøre). Desto flere instanser som er med, desto bedre og dekkende blir kartleggingen. Den fagpersonen innen instansen som kjenner brukeren best, foretar kartleggingen.

36 BRUKERPLAN hva kartlegges Demografiske opplysninger - eks. kjønn, alder, omsorg for barn. Aktuelt funksjonsnivå funksjonsvurdering åtte områder; Bolig, Arbeid/aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse, nettverk. Bruk av tjenester siste år, og forventet tjenestebehov i året som kommer.

37 Bruker Plan - Kartlegging 2015 Resultat fra Finnmark Nordland # Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem# Kartlagt i 2015: Finnmark: 10 kommuner Troms: 6 kommuner Nordland: 14 kommuner Totalt 30 kommuner av totalt 88 kommuner

38 Prevalens. Finnmark Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 Alta ,1 Hammerfest ,5 Hasvik ,1 Loppa ,3 Måsøy ,0 Nesseby ,8 Nordreisa ,1 Porsanger ,3 Sør-Varanger ,9 Vadsø ,2 Totalt ,7 Norge ,5

39 Prevalens. Nordland Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 Alstahaug ,2 Andøy ,1 Dønna ,8 Fauske ,4 Hamarøy ,1 Hemnes ,3 Kvæfjord ,1 Lødingen ,7 Meløy ,4 Narvik ,0 Saltdal ,1 Steigen ,0 Tysfjord ,3 Vågan ,5 Totalt ,3 Norge ,5

40 Aldersfordeling. Finnmark Aldersfordeling Norge år 7 % 10 % år 18 % 14 % år 22 % 24 % år 20 % 24 % år 19 % 18 % år 11 % 7 % 70 år og eldre 3 % 3 %

41 Aldersfordeling Nordland Aldersfordeling Norge år 7 % 10 % år 10 % 14 % år 23 % 24 % år 26 % 24 % år 21 % 18 % år 10 % 7 % 70 år og eldre 3 % 3 %

42 Brukerens barn. Finnmark Kommune Andel brukere som har barn Andel brukere som har omsorg Andel brukere som har samvær Alta 28 % 8 % 14 % Hammerfest 17 % 2 % 13 % Hasvik 37 % 21 % 16 % Loppa 14 % 0 % 5 % Måsøy 11 % 11 % 0 % Nesseby 26 % 7 % 11 % Nordreisa 36 % 4 % 25 % Porsanger 38 % 13 % 25 % Sør-Varanger 47 % 14 % 24 % Vadsø 19 % 5 % 14 % Totalt 28 % 8 % 15 % Norge % 8 % 15 %

43 Brukerens barn. Nordland Kommune Andel brukere som har barn Andel brukere som har omsorg Andel brukere som har samvær Alstahaug 12 % 2 % 6 % Andøy 38 % 5 % 19 % Dønna 25 % 6 % 13 % Fauske 26 % 9 % 15 % Hamarøy 27 % 0 % 27 % Hemnes 42 % 19 % 18 % Kvæfjord 8 % 0 % 8 % Lødingen 46 % 31 % 15 % Meløy 48 % 0 % 48 % Narvik 29 % 5 % 16 % Saltdal 18 % 0 % 18 % Steigen 18 % 10 % 8 % Tysfjord 21 % 11 % 5 % Vågan 31 % 0 % 27 % Totalt 28 % 8 % 16 % Norge % 8 % 15 %

44 Samlet vurdering pr aldersgruppe Finnmark Norge 2014 Antall Antall Andel Andel Aldersgruppe brukere rød + blodrød rød + blodrød rød + blodrød år % 54 % år % 55 % år % 57 % år % 56 % år % 52 % år % 45 % 70 år og eldre % 37 % Totalt % 54 %

45 Samlet vurdering pr aldersgruppe Nordland Norge 2014 Antall Antall Andel Andel Aldersgruppe brukere rød + blodrød rød + blodrød rød + blodrød år % 54 % år % 55 % år % 57 % år % 56 % år % 52 % år % 45 % 70 år og eldre % 37 % Totalt % 54 %

46 LIVSLØPET

47 ALKOHOLBRUK HOS ELDRE Den eldre delen av befolkningen drikker mer alkohol enn tidligere. Det vil gi både kommunale og spesialiserte helsetjenester store utfordringer. Det er til nå få og mangelfulle tiltak (ingress) Artikkel i Rusfag nr v/ Terje Knutheim

48 ALKOHOLBRUK HOS ELDRE BAKGRUNNEN FOR BEKYMRINGEN: - Aldring med fysiske og kognitive endringer - Aldring medfører mer sykdom - Aldring medfører mer medikamentbruk - Betydelig økning i antall eldre (i hele den vestlige verden) - Betydelig økning i bruk av alkohol - Endring i holdninger

49 ENDRING TID: Mye lengre enn vi tror KONTINUITET: Mye viktigere enn vi tror TVERRFAGLIGHET: Mye vanskeligere enn vi tror BEHANDLING: Mye viktigere enn det mange tror FLERE FORSØK: Mye bedre resultat enn vi tror Kari Lossius