4 Prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten 6 Portrettet: Divya - ei ung dame med kunstinteresse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 Prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten 6 Portrettet: Divya - ei ung dame med kunstinteresse"

Transkript

1 4 Prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten 6 Portrettet: Divya - ei ung dame med kunstinteresse 10 Formidling av kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon 16 Tilbakeblikk på Isaac-konferansen i Barcelona 2010 nr 2 / 2010

2 2 Dialog 2 / 2010 Torunn R. Borgersen leder ISAAC Norge Ansvarlige redaktør: Hanne Almås Redaksjonsgruppe: Hanne Almås, Anita Sande og styret i ISAAC Norge Redigert av Hanne Almås. E-post: hanne.almas@ statped.no Web: Forsidefoto: Divya Kailasapillai (privat). Leder Hei alle sammen! Et tilbakeblikk på ISAAC året 2010 viser et interessant og lærerikt år med mange konferanser i Norge og andre land. Danmarks ISAAC konferanse, Erfaringskonferanse i Geiranger, vår egen Dagskonferanse, Kommunikasjonskarnevalen i Sverige og den internasjonale ISAAC konferansen i Barcelona. Det var godt å kunne delta på disse, få muligheten til å høre all kunnskapen og erfaringer som ble formidlet, samt finne svarene på alle de spørsmål som en stiller seg. På den internasjonale ISAAC konferansen mottok Thor Sandmel prisen og holdt sitt foredrag om filosofi om matematikk. Komiteen var overrasket over den faglige tyngden som ble presentert. Det samme ble også deltagerne på konferansen deltagere fra 57 medlemsland deltok, en god representasjon fra de i alt 60 medlemslandene. Norge stilte med 35 deltagere. En innholdsrik og lærerik konferanse med mange spennende foredrag, også med flinke norske foredragsholdere. Aktiviteten innenfor alternativ og supplerende kommunikasjon øker her i landet. Styret får stadig tilbakemeldinger om at det holdes kurs og foredrag mange steder. Det er også gledelig at andre foreninger og organisasjoner enn ISAAC holder kurs i alternativ og supplerende kommunikasjon. Styret er kjent med at Stortingsmeldingen trolig vil komme i april Pr nå har vi fått mange signaler på at alternativ og supplerende kommunikasjon vil bli ivaretatt. I høst har ISAAC Norge sendt inn høringsuttalelser til Arbeidsdepartementet NOU 5: 2010 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering og til Kunnskapsdepartementet NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Det er viktig å følge med på hvilke endringer som skjer, slik at medlemmenes interesser ivaretas best mulig. Alle medlemmer oppfordres herved til å bruke ASK som språket selv og gjør det tilgjengelig og synlig for andre mennesker. Mulighetene for å kommunisere skal være tilstede i alle situasjoner hele døgnet og på alle steder, for den som trenger det! Først da har vi etablert et språkmiljø, og da blir ASK et språk. Med et lite eksempel fra min hverdag lar jeg illustrer dette. Da min lille nevø var på besøk spurte han: Hvorfor har dere sånne oppskrifter inne i huset?, Jo, fordi din fetter skal få sagt det han vil, svarte jeg. Med enkle og små grep kan språket bli tilgjengelig. Og det er faktisk ganske morsomt og nyttig å bruke det. Prøv det! Medlemstallet i ISAAC Norge stiger og det gledelige var at tallet rundet 250 medlemmer i høst. Styret har dermed startet prosessen der det ses på mulighetene for å søke om statstilskudd. En håper med dette å sikre og styrke økonomien bedre. Vi ønsker de nye medlemmene hjertelig velkommen, og tar gjerne imot flere. I oktober ble det avholdt en brukersamling på Teknisk museum i Oslo. Arrangementet var vellykket og tilbakemeldingene var at en ønsket flere samlinger, gjerne to ganger i året. Noen av deltagerne var kjente, mens andre ikke hadde truffet hverandre. Kontakten ble etablert og den må tas godt vare på. Styret oppfordrer nå medlemmer i andre regioner til å lage tilsvarende brukersamlinger i sin region. Vår jubileumskonferanse blir på Sundvollen hotell den 4-6 april Programmet finner du lengre bak i bladet. Årets tittel er: Funksjonell kommunikasjon for mening og deltakelse. Styret ser frem til å presentere de gode foredragene som kommer og ønsker dere velkomne til nye Sundvollen hotell. Takk for den flotte innsatsen dere gjør med å gi barna språket. Det er den viktigste gave vi kan gi! En riktig God jul og et gledelig Godt Nyttår ønskes dere alle. Styret i ISAAC Norge Torunn Borgersen, leder Hanne Almås, styremedlem Signhild Skogdal, styremedlem Synnøve F. Hoelseth, styremedlem Marianne V. Tantillo, styremedlem Jenny Hysing, styremedlem Sabine Gehring, styremedlem Marit Notvik Berg, varamedlem Hilde K. Danielsen, 2. varamedlem Blissgruppen Torhild Kausrud, leder for blissgruppa Kerstin Hellberg Veronika Trenum Lisbeth Kristiansen, vara

3 Dialog 2 / Nå snakker vi! Vi har tatt varierte og endrede behov på alvor og utviklet en helhetlig og innholdsrik produktserie. Du kan smidigere ta steget videre. Benytt de samme kommunikasjonssidene på papir, på talemaskinen og i våre dynamiske kommunikasjonsenheter. Ulike enheter, samme innhold.

4 4 Dialog 2 / 2010 Prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten av Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold. E-post: tone.mjoen@siv.no Omfattende kommunikasjons- og språkvansker er et av 11 prioriterte områder i prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge (HABU) i spesialisthelsetjenesten og anses å være alvorlig, hjelpen forventes å være nyttig og helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv. Igangsettingsfristen er på maksimalt 12 uker. Det innebærer at den nye prioriteringsveilederen (Helsedirektoratet 2010) sier klart at utredning/diagnostikk, kartlegging, behandling, veiledning og opplæring knyttet til omfattende kommunikasjonsog språkvansker er et prioritert område for HABU. Prioritering i spesialisthelsetjenesten For at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi helsehjelp med god kvalitet er det avgjørende at vurderingene av henvisningene skjer raskt, er faglig betryggende og at pasientenes rettsikkerhet ivaretas. Lov om pasientrettigheter og forskrift om prioritering av helsetjenester mv. er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. Til tross for felles lovverk har det vært store forskjeller i praktisering av prioriteringsforskriften. I 2006 startet man derfor arbeidet med en strategi som skulle bidra til at spesialisthelsetjenesten utøvet sin praksis i tråd med lov og forskrift for prioritering. Arbeidsgruppen som har utarbeidet prioriteringsveileder for barnehabilitering har bestått av representanter fra fagmiljøene i de regionale helseforetakene, fastlegene og brukerrepresentanter. Veilederen skal være beslutningsstøtte for de som vurderer eller deltar i vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveilederen inneholder en veiledertabell som er spesifikk for hvert fagområde. Veilederen inneholder veiledende anbefaling om prioritet og evnt. siste frist for start helsehjelp for de vanligste henvisningstypene innefor hvert fagområde. Prioriteringsveilederne vil revideres på grunnlag av de erfaringene som den praktiske bruken gir og i tråd med utviklingen i de ulike fagområdene. Prioriteringsveiledere skal bidra til at like pasienter i Spesialisthelsetjenesten skal behandles likt i hele landet. Rett til prioritert helsehjelp Barn og unge som henvises til HABU har rett til en vurdering av sin helsetilstand. Ved vurdering av om pasienten skal få rett til prioritert helsehjelp skal det ikke tas hensyn til kapasiteten til å få gjort utredning, behandling eller andre tiltak, verken i det foretaket hvor henvisningen vurderes eller for øvrig i spesialisthelsetjenesten. Vilkår for rett til helsehjelp er knyttet til tre hovedområder; Vilkåret om alvorlighet Vilkåret om forventet nytte Vilkåret om kostnadseffektivitet Når en samlet vurdering av alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet er vurdert hver for seg, skal de vurderes under ett. Alle vilkårene må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasienters diagnose er ikke avgjørende for retten til prioritert helsehjelp. Habilitering er definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det er således fortsetning at brukeren (barnet/ ungdommen og foresatte) deltar aktivt i individuelle habiliteringsprosesser. Mange virksomheter i kommunen skal bidra med ulike tiltak til det enkelte barns/ungdoms habiliteringsprosess. Spesialisthelsetjenesten skal bidra ved behov. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten vil variere med stedlig kompetanse og ressurstilgang. Spesialisthelsetjenesten har viktige oppgaver knyttet til opplæring, veiledning og kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten slik at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Målgruppe Alle barn og unge med medfødt eller erverver funksjonsnedsettelse og/eller utviklingsforsinkelser / utviklingsforstyrrelser eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Symptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever en grundig og tverrfaglig vurdering. Barn og ungdom må vurderes i et utviklingsperspektiv. Tilstander hos barn/ungdom kan påvirke vekst og utvikling på mange ferdighetsområder, ikke minst deres samspill med familie og nett verk. Det er derfor viktig at barn/ ungdom tidligst mulig får avklart sin tilstand og at det blir satt inn relevante tiltak for barnet/ungdommen og familien. Hjernens plastisitet og dermed barns nevrologiske og ferdighetsmessige utvikling er størst i tidlig alder. Behandlingen er sannsynligvis mest resultatspesifikk og virksom når den settes inn i spe- og småbarnsår. Ved manglende tiltak tidlig, vil konsekvensene kunne bli en forsinket eller manglende ferdighetsutvikling for det enkelte barnet/ungdommen. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for

5 Dialog 2 / utredning og ulike oppfølgingstiltak for pasienter med komplekse problemstillinger der krav til kompetanse overstiger det kommunene innehar. HABUs oppgaver er i samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten å bidra til diagnostikk, funksjonsutredning, behandling, igangsetting av tiltak, oppfølging, informasjonsformidling, råd, veiledning og opplæring. HABU må ha nødvendig kompetanse innenfor medisin, helsefag, psykologi, pedagogikk og sosialvitenskap. Arbeidet foregår tverrfaglig. Habiliteringsarbeid knyttes til alle arenaer som blir påvirket av funksjonsnedsettelsen, for eksempel hjem, barnehage/skole og fritid. Prioriteringsveileder; Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Omfattende kommunikasjons- og språkvansker hos HABUs målgrupper et en av 11 prioriteringsområder omtalt i veilederen. Tilstandsbilde/ det kliniske bildet beskrives i forhold til vilkåret om alvorlighet, vilkåret om forventet nytte og vilkåret om kostnadseffektivitet og tilstanden anses å være alvorlig, helsehjelpen forventes å være nyttig og helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv. Utredning av språk og kommunikasjon er også beskrevet som områder under utredning/diagnostikk på flere andre tilstandsgrupper/ klinisk bilde i prioriteringsveilederen; Mistanke om utviklingsfortyrrelser/ kognitiv funksjon Omfattende motorisk/ utviklingsforsinkelse Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Progredierende sykdom Påvist syndrom Europeisk ASK-konferanse i juni 2. juli 2011 inviteres det til europeisk ASK-konferanse i Polen. Konferansen ønsker kontakt med fagmiljø og enkelt personer som kan tenke seg å forelese på konferansen, gjerne med praktiske innspill. Den første informasjonen om konferansen kan lastes ned fra våre hjemmesider, og vi venter på mer informasjon som kan legges ut der.

6 6 Dialog 2 / 2010 Portrettet En skriftlig samtale mellom Synnøve Flatebø Hoelseth og Divya Kailasapillai. Navn Divya Kailasapillai. Bosted Jeg bor på Stovner i Oslo. Alder Jeg fylte 18 år den 29. oktober! Daglig virke Jeg går i tredje klasse på Persbråten videregående skole. Kan du nevne noe du er interessert i eller liker godt? Og fortelle litt om dette er noe du gjør sammen med venner eller alene. Jeg bruker mye tid på pc, og fant ut at jeg er utrolig glad i å tegne med programmet Fresco! Jeg har produsert tonnevis av tegninger og det har blitt til noe jeg virkelig elsker å gjøre. Jeg og kusina mi har prøvd å fremkalle disse som større plakater. Min store drøm er å ha en kunstutstilling en gang, der jeg kan vise resten av verden at jeg også klarer å få til mange normale ting, som Divya Kailasapillai ble intervjuet av Synnøve Flatebø Hoelseth i dette nummet av Dialog. Divja er ei ung, engasjonert dame med mange meninger om hvordan det er å være ung bruker av alternativ kommunikasjon. å tegne. På en slik utstilling ville jeg solgt kaker og kaffe, og inntektene vil jeg gjerne sendt til noen som har det vanskeligere enn meg. Jeg liker også veldig godt å være ute med venner. For eksempel på kulturelle arrangementer, konserter, teater og så videre. En annen ting jeg føler jeg mestrer bra, og også liker å gjøre er å spille boccia. Jeg har deltatt i mange turneringer, både i Norge og utlandet. Det er sosialt, og kjempegøy! Kan du si litt kort om hvordan du kommuniserer, og hvorfor du ikke har et funksjonelt talespråk Jeg har CP (Cerebral Parese), og fordi min venstre hjernehalvdel var skadet allerede da jeg ble født, har ikke et funksjonelt talespråk. I hverdagen bruker jeg bokstavtavle, bliss, omgivelser (for eksempel til å beskrive noe) og kroppsspråk til kommunikasjon med andre. En annen fantastisk kommunikasjonskilde for meg er jo selvfølgelig Facebook og MSN! Hvilke ASK-hjelpemidler benytter du? ASK-hjelpemidlene jeg bruker er bliss og bokstavtavle. Hvordan foretrekker du å kommunisere med vennene dine? Med venner bruker jeg mest kroppspråk og bliss for å kommunisere. Ellers er det også Facebook og MSN. Divya har tegnet Fisk i vann

7 Dialog 2 / Du er selv bruker av ASKhjelpemidler. Kan du fortelle litt om hvilke utfordringer du møter i hverdagen når du skal formidle deg med disse? ASK-hjelpemidler er bra, men noen ganger er det vanskelig hvis jeg skal kommunisere med mennesker jeg ikke kjenner, fordi de ikke skjønner hvordan jeg sier ting. Og det er også noen som ikke har tålmodighet til å vente til jeg er ferdig med å snakke. Det er heller ikke alltid at jeg får sagt presist hva jeg mener, fordi det er vanskelig. Er det spesielle kvaliteter du setter spesielt pris på hos de du kommuniserer med for at samtalen skal gli best mulig? Jeg setter veldig stor pris på tålmodighet og forståelse fra de jeg kommuniserer med! Divyas bilde Kaos Hvordan opplever du bistanden når ASK-hjelpemidler må repareres eller skiftes ut? Får du f.eks låne noe i mellomtiden? Vanligvis når noe av tingene mine blir ødelagt og skal repareres, får jeg aldri noe erstatning i mellomtiden. Det burde det gjøres noe med! Opplever du at du får deltatt på alt du har lyst til? (er det fremkommelig, gjøres det mulig? litt om muligheter og barriærer) Jeg får gjort mye, men ikke alt jeg har lyst til. Jeg må alltid ha en person ved meg, spesielt når jeg er ute. Og det at jeg ikke har mulighet til å dra noe sted uten en person, setter mange grenser for meg. Det er mange ting jeg gjerne skulle gjort som ungdom. Er det noen spesielle områder innenfor kommunikasjon du brenner for? Jeg vet ikke helt, men syntes Facebook er en utrolig fin måte for meg å kommunisere med familie i utlandet på, som ikke alltid forstår meg over telefon. Nytt begrepstreningsmateriale med PCS og Bliss Lisbet Kristiansen har gjort et stort tilretteleggingsarbeid i forhold til lærestoff for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon. Materialet er laget i programvaren Boardmaker, og det kan fritt lastes ned fra originale komprimerte mapper på våre hjemmesider. Når man har lastet ned mappene må man velge pakk ut for å få tilgang til filene. Illustrasjonene som er benyttet i noen av bøkene er hentet fra Windows Clips online som er fritt tilgjengelige for bruk. Materialet kan brukes til begrepstrening slik det foreligger, det kan tilpasses eller være en inspirasjonskilde for å lage nytt materiale med nye tema. Isaac Norge ønsker å rette en stor takk for den jobben Lisbet har gjort for å gjøre læremidler tilgjengelig for elever som trenger dette, og vil samtidig oppfordre alle som lager materiell til å dele det med andre gjennom våre hjemmesider. Hvis ingen deler, vil det heller ikke være noe materiell å finne på sidene.

8 8 Dialog 2 / 2010 Kampen for et verdig liv et tilbakeblikk på HIT-messen i Danmark 2010 av seniorrådgiver Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter. e-post: hanne.almas@statped.no Tradisjonelt har HIT-messen de siste årene kapret kjente forelesere fra hele verden til sine hovedforedrag. I år var det David McNaughton fra Penn State Univercity som bidro med foredraget Kampen for et værdigt liv. Årets hjelpemiddelmesse på Fyn i Danmark samlet mange hjelpere fra hele Danmark. Men i år var det kun seks nordmenn på messen. Det er vanligvis avsatt tre timer til hovedforedraget på konferansen, og 1-1 1/2 time til parallelle foredrag. Dette synes jeg personlig er noe kort tid for å kunne få god nok innsikt i innholdet på et foredrag uten at det blir for overfaldisk. Når man henter inn personer med mye erfaring og kunnskap, er det flott å få ta mer del i denne. David McNaughton fokuserte i sitt foredrag på hvilke faktorer som har betydning for at mennesker som benytter alternative kommunikasjonsformer skal få et godt og verdig liv. Han har gjennom flere år arbeidet med å intervju unge voksne og voksne brukere av ASK, for å finne ut hvilke faktorer som var viktige for dem som barn og ungdommer for at livet senere skulle bli godt. Fire hovedområder McNaughton hadde kommet fram til at det først og fremst var fire faktorer som var viktige å få et godt liv som voksen: 1. å ha et trygt sted å bo. 2. å få delta i meningsfulle aktiviteter. 3. å ha egen inntekt, og tilgang til ulike offentlige servicetilbud. 4. å utvikle vennskap og intime relasjoner. Dette ble opplevd som meget vellykket siden kun ASK-brukere selv kan vite hvordan det er å være bruker av ASKløsninger og ikke kunne benytte tale til å uttrykke seg. Vi med tale vil aldri kunne vite hvordan dette faktisk oppleves! Andre tiltak i prosjektet McNaughton sa videre at uansett hvor man bor, vil kvaliteten på livet være avhenge av hvordan personen uten talespråk kan dirigere sine personlige hjelpere. Med dette mente han at man må kunne ha mulighet for å gi direkte instruksjoner til sin hjelper om hvordan man ønsker å bli behandlet, stelt eller ha det. Å kunne gi positive og konstruktive korreksjoner til hjelperne, og ta opp eventuelle konflikter og farlige situasjoner blir bare noen eksempler på dette. Hvis man ikke er vant til å ta opp ting man ikke liker/synes om gjennom å lære å gi tilbakemeldinger på ting tidlig, så vet man ikke hvordan man kan ta opp dette senere. Å lage bruksanvisning eller rundt ulike situasjoner blir viktig. Dette må brukeren selv gjøre og ha ansvaret for, med eventuelt med støtte fra sine nærmeste, mente McNaughton. McNaughton viste oss et eksempel på ei ung dame som skulle få stelt sine negler på beina. Her var ble det laget en bruksanvisning som sa hvordan damen ønsket å sitte, hvordan man kunne holde Årets hovedforeleser David McNaughton beinet hennes når hun var spastisk, opplysninger om at man ikke måtte ta saksen for langt ned under neglene på de to korteste tærne, da dette gjorde vondt osv. Slike bruksanvisninger skal være meget detaljerte og brukeren er den som skal bestemme hvordan bruksanvisningen skal lages og inneholde. Et eksempel på dette er gjengitt på neste side i den grå boksen. Å ikke kunne si fra når noe er galt Videre viste McNaughton til en spørreundersøkelse med 40 brukere av ASK. Hvor 45 % av disse hadde opplevd noe ulovlig eller å bli utnyttet. 97 % av disse kjente den som hadde gjort dette. I 71 % av tilfellene gjentok overgrepet seg, mens kun Besøk i fremtiden I prosjektet hadde de opprettet de noe de kalte besøk i fremtiden. Dette gikk ut på at ungdommer benyttet ASK ble koblet med voksne brukere av ASK via e-post-kontakt. Da kunne ungdommene kommunisere direkte med de voksne som hadde samme utfordringer, stille spørsmål og dele tanker om tilværelsen. HIT-messen arrangeres alltid på Nyborg Strand i nydelige omgivelser.

9 Dialog 2 / Rutiner for Nathalies neglepleie: *Når du klipper eller renser mine negler på hendene er det viktig at du vet hva min hånd kan gjøre. *Dette avhenger av mine spasmer. *Det hjelper ikke at du ber meg om å slappe av eller at jeg skal åpne hånda mi. Jeg kan ikke kontrollere den. Det beste du kan gjøre er: *Prøv å rette ut hver enkelt finger *Hold hver finger rolig/stødig når du klipper eller renser neglen. *Klipp neglene ganske korte *Fil neglene mine glatte, da jeg kan kløne meg selv. 28 % rapporterte hendelsen til politiet. Eksempler på overgrep kunne være at overgriperen forsynte seg fra personens eiendeler eller penger, eller at man følte seg fysisk eller psykisk latterliggjort eller presset. Gjennom å trene barn og ungdom tidlig på at de selv kan ha innflytelse på sitt eget liv gjennom å lage bruksanvisninger for hvordan man ønsker å bli behandlet, så lærer man tidlig å si fra om ting man ikke ønsker skal skje. Overgrep og andre uønsket atferd mot seg selv kan dermed forebygges ved at brukeren selv har lært å ta opp ting de ikke ønsker. Sosiale nettverk og meningsfulle aktiviteter Han snakket også mye om viktigheten av å ha gode sosiale nettverk, og at sosiale nettverk ofte kan bidra til å lette hverdagen for mange med at sosial trivsel påvirker vår funksjon også på andre områder når vi har det bra sosialt. Å tilrettelegge for at mennesker kan få muligheter for å treffe og snakke med venner og familie ble betydelig vektlagt på messen gjennom flere innlegg. Medier som facebook, twitter, msn og bruk av sms ble særlig vektlagt. Nå finnes det gode hjelpemidler som er lett tilgjengelige for de fleste som har forutsetninger for å motorisk kunne styre disse hjelpemidlene. McNaugton snakket også mye om at deltakelse i meningsfulle aktiviteter skaper sosiale nettverk, og at disse faktorene ofte måttes ses i sammenheng med hverandre. HIT -Messen hadde i tillegg flere andre interessante innlegg. Fokus på forelesningene var ofte lagt på hjelpemidlet/produktet og ikke så mye på innholdet, men det må man kanskje regne med på en hjelpemiddelmesse. Men danskene er gode på organisering, mat og servering, så når det praktiske ligger godt til rette, så er det også lettere å følge forelesningene. Jeg savnet kanskje dog bruk av mikrofoner, da god lyd letter avkodingen betydelig for oss som ikke snakker dansk så godt (og for de som heller ikke hører så godt). Historien om Hannes øyne har blitt film! Hanne ble rikskjendis for et par år siden, da hun midt i beste sendetid i Lørdagsrevyen fikk vist hvordan hun kommuniserer og lærer i skolen. Nå er Hannes historie blitt film! Dette er hennes mors historie om sin CP rammede datter Hanne i ord og bilder. Selv om Hanne ikke har talespråk, da musklene i munnen hennes ikke kan gi lyd til ordene, kan Hanne gjennom ASK, Alternativ og supplerende kommunikasjon, snakke blant annet ved hjelp av en datamaskin som hun styrer med øynene sine. I dag går hun på en helt alminnelig skole og er godt integrert i sin klasse. Men veien hit har vært tung, og Marianne Semner håper at flere barn i samme situasjon skal få bedre muligheter igjennom at hun deler av sin historie i denne filmen. Filmen består av to deler. Begge er nå tilgjengelig på YouTube. Filmen er laget ved NAV SIKTE av Eirin Brænde og Wenche Ruud i samarbeid med Hanne og Marianne Semner. Del 1 av filmen kan ses her: watch?v=x6jg9lg0hsm Del 2 av filmen kan ses her: 3LLV40I&feature=related

10 10 Dialog 2 / 2010 Formidling av kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon Av Bjørg Steen Aunet, Sissel Anita Lian, Oddbjørg Husås og Tone Rønneberg. Som ASK 1 studenter ved Høgskolen i Vestfold, med studietilbud i Trondheim, fikk vi gjennom studiet øynene opp for hvor viktig det er å kunne formidle kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) til andre. Vi skulle i løpet av studiet gjennomføre en prosjektoppgave som var både praktisk og teoretisk forankret. Gruppen vår valgte da å se på hvordan vi kunne formidle kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon til personalgruppen i en barnehage. Vi har vært opptatt av at personene og tilretteleggerne rundt barn og voksne med behov for ASK i stor grad er premissleverandører for hvor godt en lykkes med bruken av kommunikasjonshjelpemidlene i barnehage- og skolehverdagen. Denne artikkelen presenterer de erfaringen vi gjorde oss gjennom planlegging og gjennomføring av en temakveld for personalet i en barnehage. Barnehagen vi rettet vårt fokus på er en forholdsvis nyoppstartet basedelt barnehage for funksjonsfriske barn og barn med alvorlige funksjonsnedsettelser. Det vil med stor sannsynlighet alltid være barn med behov for ASK i denne barnehagen. Vårt utgangspunkt Vi i prosjektgruppa er førskolelærere med spesialpedagogisk kompetanse og ergoterapeuter som jobber med barn henholdsvis i skole, barnehager og i den kommunale ergoterapitjenesten. Vi har sett behov for økt fokus på både holdninger og kompetanse i forhold til ASK i de miljøene vi arbeider. Erfaringsmessig mangler det systematiske opplæringstilbud til ASK brukere, foreldre og deres nettverk. Et annet sentralt punkt vi ble opptatt av er fravær av rettigheter ASK-brukere har i forhold til opplæring i det språket de skal bruke. Døve barn og blinde barn har etter opplæringsloven lovfestet rett til undervisning i henholdsvis tegnspråk og punktskrift. En slik rettighet er ennå ikke lovfestet for ASK brukerne. Forberedelser til temakvelden I starten av prosjektet var vi på studiebesøk på Skatval skole som vi visste hadde fått til en vellykket inkludering av ASK-brukere. Det var et svært inspirerende og lærerikt studiebesøk. Skolen har gjort nybrottsarbeid med tanke på ASK og fokus på språkmiljøet i skolen. Ledelse, personalgruppe og foreldre har gått sammen om å sette dagsorden for hvilken skole de ønsker. Trøndelag kompetansesenter har i tillegg bidratt i dette utviklingsarbeidet. Under studiebesøket fikk vi se og erfare hvilke tilrettelegginger som var gjort rundt den enkelte eleven, og hvordan de tok i bruk materiell i undervisningen. Der fikk vi erfart at holdningen hos personalet og et godt tilrettelagt språkmiljø har stor betydning for å lykkes i å inkludere ASK-brukerne på en god måte. Ledelse og personale på skolen har som filosofi at det ikke er elevene som skal tilpasse seg skolen men skolen som skal tilpasse seg elevene. Det samme tenker vi er viktig å videreformidle til alle som jobber med personer som er avhengig av ASK. Personalets kunnskap For å gi personalet best mulig utbytte av temakvelden var det nyttig for oss å kartlegge deres kunnskap om språkmiljøet og ASK generelt. Vi gikk da ut med en spørreundersøkelse til personalet og ledelsen i barnehagen. Spørreundersøkelsen Vi presenterer 4 av spørsmålene fra undersøkelsen. 1. Hva kan være til hinder for at det enkelte barnet skal få kommunisert og bli forstått i løpet av barnehagedagen? I besvarelsene beskriver mange av personalet det fysiske miljøet i barnehagen som et hinder for et godt språkmiljø. De opplever utfordringer med blant annet store areal, støy og uro. Arealene oppleves som uoversiktlige og det kan være vanskelig å vite hva som befinner seg på de ulike rommene. Vi ser at det fysiske miljøet kan ha mye å si for hvordan vi kan tilrettelegge for gode språkmiljø. Vi ser at denne basedrevede barnehagen har en stor utfordring med henhold til det fysiske miljøet etter som de skal ivareta flere barn med ulike spesielle behov ut fra funksjonshindringer som omfatter syn, hørsel, kognisjon, språk og/eller bevegelse. Ingen av de ansatte hadde nevnt noe om ferdighetene som kreves av gode kommunikasjonspartnere under dette spørsmålet. Videre var personalet opptatt av at ASK-brukeren ikke hadde fått god nok opplæring i det som skal være barnets kommunikasjonshjelpemiddel. Vi antar at de mente det ikke har vært noen plan over ferdigheter som må læres i oppbyggingen og bruken av kommunikasjonsbøker og øyepeketavler. Vi tenker at her har ledelsen et ansvar i forhold til at personalet får tid til å legge til rette for dette. Personalet påpekte også at bemanningssituasjonen gjorde at de ikke fikk nok tid til det enkelte barnet, og dermed kanskje overså barnets forsøk på å formidle noe. 2. Har du forslag til forbedringer av språkmiljøet for barn som har behov for ASK i barnehagen? Vi fikk inntrykk av at personalet mente at hjelpemidlene ofte var på avveie når de hadde bruk for dem. Et spørsmål en kan stille seg er hvorvidt personalet kan gjøre hjelpemidlet mer tilgjengelig. Organisering og rutiner kan gjennomgås for at alle skal føle et ansvar i forhold til tilgjengeligheten til kommunikasjonshjelpemidlene, som er barnas språk. Barn med talespråk eksponeres for det talte språk gjennom kontakt og samhandling med andre barn og voksne. Barn som bruker ASK trenger kanskje i enda større grad å bli badet i sin kommunikasjonsform gjennom hele dagen. Med hele dagen mener vi at

11 Dialog 2 / alle i de aktuelle barnas tilhørende gruppe, dvs. både voksne og barn, i hvordan kommunikasjonshjelpemidlet skal brukes. I tillegg er det et poeng at dette ikke er et tema som tas opp på møte bare en gang, men er kontinuerlig med i samarbeidet rundt barnet. Barnet utvikler seg og kommunikasjonshjelpemidlet og kommunikasjonspartnerne må utvikles i takt med barnet. Her henspeiles det også til fokus på språkmiljøet og kompetente kommunikasjonspartnere. Svarene fra spørreundersøkelsen kan være en god hjelp for denne barnehagens ledelse om hvordan personalet ønsker å bruke sine personalmøter og planleggingsdager. Demonstrasjon av øyepeketavle på temakvelden. 4. Hvilke av følgende kommunikasjonsformer og kommunikasjonshjelpemidler har du kjennskap til? Kryss av. kommunikasjonsformen må være i bruk i alle settinger, og ikke bli en happening i for eksempel samlingsstunda i barnehagen. Dette setter krav til at hele personalgruppa kan barnets kommunikasjonsform, slik at den brukes av alle som barnet er i kontakt med. Barnehagen har allerede positiv erfaring med bruk av Tegn-til-tale, og med en utvidelse med å få inn grafiske symboler synlig i miljøet, mener vi at dette stimulerer språk og språkforståelse til flere enn kun barna med nedsatt kommunikasjonsevne. Også de minste barna og barn med fremmedspråklig bakgrunn vil ha nytte av en slik støtte og supplement til tale. Bilder vi viste fra barnehagens fysiske miljø førte til reaksjoner som: oj, tegna henger jo så høyt at ikke barna ser dem! De ansatte i denne barnehagen har en hverdag som bistandsytere til flere barn med språklige og motoriske funksjonshindringer. Personalet skal sørge for spesiell tilrettelegging for gode samspill- og kommunikasjonssituasjoner i både leik og rutinepregede aktiviteter sammen med barnet. Det er tidkrevende å utvikle et alternativt språk for barnet, og tidkrevende å lage materiell med fortløpende behov for endringer i takt med barnets utvikling. Denne tiden kunne vi ønske ble tildelt som en selvfølgelig rett til å bistå i utviklingen av barnets eget språk, med blant annet tildeling av ekstra ressurser og mulighet for å heve fagkompetansen på ASK. Vi har erfart at både ledelse og kollegiet må ha forståelse for hvor viktige det er med gode språkmiljø. 3. Har du konkrete ønsker for opplæring i bruk av ASK for personalgruppa? Personalet kom med konkrete forslag til hva de ønsket av opplæring i forhold til ASK. De var spesielt opptatt av å vedlikeholde og videreutvikle den tegnkompetansen som allerede var på barnehagen. Dette viser oss at personalet søker mer kunnskap i forhold til sine ferdigheter som kommunikasjonspartnere for barna. De ønsket også å få mer kunnskap for å komme i gang med bruk av ulike kommunikasjonsmateriell som for eksempel ASK-grunnpakke. Ønske om mer opplæring i bruk av kommunikasjonsbøker og hvordan ulike kommunikasjonsformer kan kombineres ble også etterlyst. Dette kan være et aktuelt tema å ta for seg på for eksempel personalmøte, basemøte eller planleggingsdag. Ikke minst er det viktig å veilede De hadde kjennskap til: Tegn til tale:10 stk Pictogram: 6 stk Bliss: 8 stk PCS-symboler: 8 stk Kommunikasjonsbøker: 2 stk Tematavler: 2 stk Øyepeketavle: 2 stk Roll -talk : 8 stk Vi fikk her mye nyttig informasjon fra de ansatte i barnehagen som vi brukte i planlegginga av den praktiske delen av temakvelden. Barnehagen brukte mye tegn til tale, og vi forsto at de fleste av personalet benyttet denne formen for støtte i kommunikasjonen med barna. Vi konsentrerte oss derfor om å gi dem ett innblikk i grafiske tegn og hvordan vi kunne bruke dette i kommunikasjonen med barna. Det ble informert om grafiske tegn i form av bilder, fotografi, pictogram, PCS symboler og bliss. Gjennomføring av temakveld Vi innledet temakvelden med å fortelle hva som ligger i begrepet alternativ og supplerende kommunikasjon, og kjennetegnene for de ulike hovedgruppene; uttrykksmiddelgruppen, støttespråkgruppen og språkalternativgruppen. Vi nevnte også FNkonvensjonen og mangelen av lovfestede rettigheter i forhold til å få opplæring i sitt alternative språk - selv når det alternative språket er morsmålet.

12 12 Dialog 2 / 2010 Flere hadde synspunkter på kveldens work-shop, som ble uttrykte med; lærer best ved erfaring, artig!, Du får muligheten både til å mestre, men også streve litt når du for eksempel mangler symboler. Man får føle det på kroppen, og en annen forståelse, som en annen uttrykte det. Ønske om mer opplæring i bruk av kommunikasjonsbøker og hvordan ulike kommunikasjonsformer kan kombineres, var noe som ble etterlyst på evalueringsskjemaet. Deltakerne på temakvelden øver på å bruke en kommunikasjonsbok med grafiske symboler. I spørreundersøkelsen vi gjennomførte fikk vi mange nyttige tips om hva temakvelden burde ha som innhold, og derfor valgte vi å snakke litt om omgivelsenes innvirkning på mulighetene til kommunikasjon. Språkmiljøets komponenter ble visualisert ved hjelp av bilder vi hadde tatt fra det fysiske miljøet i den aktuelle barnehagen. Vi ga personalet praktiske øvelser for å gi dem erfaringer i å forholde seg til bruk av alternativ kommunikasjon, og samtidig kjenne på utfordringer i kommunikasjonen hvis bilder og symboler mangler i kommunikasjonshjelpemidlet. Oppgavene knyttet til de ulike hjelpmidlene var av variert vanskelighetsgrad. Responsen fra personalet var alt fra at dette gikk jo greit til at de syntes det var vanskelig. Å føle hvordan det er å mangle ord og fraser når vi bruker ASK, mente vi var en viktig faktor i det å bli bevisst våre egne holdninger. Flere av personalet følte det frustrerende å ikke finne de ordene de trengte for å kunne formidle det man ønsket. Andre sa de oppdaget hvor vanskelig det kunne være å ta i bruk og kommunisere med ASKbrukerens hjelpemidler, når de ikke hadde kjennskap til oppbygging av hjelpemidlene. Personalets evaluering av temakvelden Fra deltakerne på temakvelden var det mye positiv respons, både via evalueringsskjema og direkte muntlig i etterkant. Mange syntes det var lærerikt å få prøve ut kommunikasjonshjelpemidler selv. En ansatt opplevde at hun nå både forsto bruken og turte å bruke sangtavlene med PCS-symboler, som har hengt tilgjengelig i barnehagen en stund. Hun syntes også at språk og kommunikasjon burde være tema i barnehagen en periode. Dette er et spennende forslag! Evalueringsskjemaet ga mulighet for at deltakerne kunne komme med ønsker for om hva de ville ha mer kunnskap om. Noen ønsket mer gjennomgang og forklaring om de ulike hjelpemidlene, også knyttet til aktuelle barn i barnehagen. Når dette blir belyst gir det mulighet for en konkret tilnærming knyttet til barn som de ansatte er kjent med. Det er viktig i opplæringen videre, at det konkretiseres og knyttes opp mot barnet som er kjent. Vi tenker at det da kan være lettere å skjønne intensjonen med hjelpemidlet og hvordan det aktuelle barnet kommuniserer. En får større trygghet i å ta i bruk kommunikasjonshjelpemidlet. Dette henspiller også til viktigheten av å være en kompetent kommunikasjonspartner og en god språkmodell for barnet. Våre erfaringer med å formidle kunnskap om Ask Vi har gjennom dette arbeidet fått prøvd oss som ambassadører for mennesker som er avhengig av ASK for å kunne formidle ønsker, tanker og behov, og har erfart at det er mange komponenter som påvirker hvor godt vi vil lykkes i oppgaven med å informere og tilrettelegge for gode språkmiljø og muligheter for kommunikasjon. Denne prosjektoppgaven har vært med på å bevisstgjøre oss på våre egne holdninger og fått oss til å reflektere over hva som finnes av muligheter og barrierer på våre arbeidsplasser. Medlemmene i prosjektgruppa har tilført hverandre mange nye perspektiv, ikke minst på det etiske plan i forhold til det å skulle være ansvarlig for å bygge opp et annet menneskes ordforråd. Alt dette har vært viktige punkter for oss når vi planla gjennomføringa av temakvelden. Spørreundersøkelsen som ble sendt ut i forkant av temakvelden tror vi var med på å la de ansatte få den samme muligheten til å reflektere over hva som vektlegges og benyttes i deres barnehage. De svarene de ga oss bør etter vår mening kunne legge grunnlag for videre drøfting og planlegging der fokus på ASK i barnehagen står sentralt. Erfaringene vi gjorde oss med temakvelden for personalgruppa om ASK inspirerte til gjentagelse. Vi ble invitert til å holde en tilsvarende temakveld i en annen barnehage der et barn med behov for ASK skulle starte i storbarnsavdeling. Dette anså vi som en fin anledning til å formidle vår nyervervede kunnskap om ASK til flere. Barnets ansvarsgruppe ble invitert sammen med personalgruppa på storbarnsavdelinga. Positive tilbakemeldinger fra personalgruppene har gitt oss signaler om at denne arbeidsformen kan

13 Dialog 2 / anbefales. Vi har fått formidlet kunnskap om ASK til flere som er i kontakt med barn som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Ser vi hele prosjektoppgaven under ett mener vi å ha løftet frem fokus på ASK. Vi har gjennom samarbeidet i gruppa og gjennom å formidle til andre fått større trygghet på egen ASK-kunnskap. Med bedre faglig styrke føler vi oss bedre rustet til å innlemme ASK i arbeidet vårt, noe som også innebærer å formidle og veilede kollegaer, barn og foreldre. Vi fremhever her følgende punkter vi har reflektert over *Det var relativt lavt fremmøte på temakvelden. Det faktum at slike temakvelder er frivillige er uheldig, med tanke på hvor viktig det er at ansatte i en barnehage med flere barn med behov for ASK har den kompetanse som kreves for å kunne gjøre deres kommunikasjon mulig. Utprøving av øyepeketavle *Våre refleksjoner har blant annet vært rundt jevnaldringenes betydning for kommunikasjon, samhandling, deltagelse og mestring. Opplevelsen av å være inkludert, er svært betydningsfullt for det enkelte barnets utvikling. Studiebesøket på Skatval skole og boka Trenger vi å snakke for å lære? (J.Østvik og H.Almås, 2010) var her viktig påfyll for oss. Som betalte hjelpere har vi stor innflytelse og makt når det skal velges ordforråd til barnet. Gjennom jevnaldringene har man mulighet til å fange opp det som de er opptatt av og hva slags ord de faktisk bruker. Dette bygger den enkeltes identitet og sosiale rolle. *Arbeidet med prosjektet har gitt oss perspektiver på de ulike nivåenes betydning for ASK brukeren; ikke minst fra ledelsesnivå. Vi har gjennom dette prosjektet erfart at alle nivå rundt ASK-brukeren må være bevisstgjort sine holdninger, sine kunnskap og sitt ansvar som kreves for at det enkelte barnet skal få en kommunikasjonsform og et språk. Det blir spennende å følge utviklingen fremover når det gjelder lovverk og rettigheter, og det som dette vil medføre av krav til kommunene og politikerne. På våre arbeidsplasser har vi gjennom ASK - studiet fått muligheten til å være pådrivere og formidlere av ASK. Men slikt arbeid er ikke mulig å drive uten at en har en ledelse som tar ansvar for å sette ASK på dagsorden og som gir tid og rom for dette arbeidet. Alle nivå rundt ASK-brukeren setter premisser for hvilke muligheter et barn med behov for ASK får. *Vi har også reflektert rundt hva som kan være et skritt videre i formidlingen og implementering av ASK i barnehagen. Vi kan tenke oss å lage en ASK perm, hvor vi samler og gjør tilgjengelig bl.a. ulikt teoristoff om ASK, hva som finnes av ulike hjelpemidler og PowerPointpresentasjonen fra temakvelden. Spørreundersøkelsen gav oss mye informasjon, som er viktig å formidle tilbake til personalgruppa. ASK må være tema og stå på dagsorden igjen og igjen. Like viktig er det også å jobbe med en felles plattform for barnehagen, en visjon som skal sitte i ryggmargen hos alle og gjennomsyre den holdingen man har i arbeide med alle barn og de mulighetene som skal være til stede i barnehagetilbudet. I tillegg til å øke kompetansen til kommunikasjonspartnerne, så er en annen viktig faktor og gjøre kommunikasjonshjelpemidlene tilgjengelig. Tilgjengelig og synlig for ASK brukeren og kommunikasjonspartnerne rundt. *På temakvelden må vi ha oppnådd å formidle noe viktig, når vi opplever at en av deltagerne på temakvelden uttrykker at ASK er kanskje er et studie for meg! Da må vi ha lyktes i å formidle noe vesentlig og kanskje klart å tenne noe av den gnisten vi i stor grad selv har fått kjenne på gjennom studiet. Da er det artig å være formidler av ASK!

14 Dialog 2 / 2010 Norges 10. nasjonale ISAAC-konferanse Sundvolden hotel april 2011 Jubileumskonferanse 2 Funksjonell kommunikasjon for mening Med forbehold og om endringer deltakelse

15 15 Dialog 2 / 2010

16 16 Dialog 2 / 2010 Tilbakeblikk på Isaac konferansen i Barcelona 2010 av seniorrådgiver Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter. e-post: hanne.almas@statped.no Den internasjonale Isaac-konferansen arrangeres annen hvert år, og denne gangen dro vi til vakre Barcelona midt i fellesferien for å lære mer om alternative kommunikasjonsformer. Konferansen hadde i år rekordoppslutning med 1200 deltakere, hvorav ca 100 var brukere. Programmet for konferansen var mer enn velfylt, så i utgangspunktet skulle innholdet passe de fleste som arbeider med ASK. Konferansesenteret lå greit til, men hadde dessverre ikke verken mat eller drikke tilgjengelig, slik at pausene midt på dagen ble et travelt avbrekk for å finne seg noe spisende. Øktene ble for en stor del kjørt tett uten pauser, slik at man måtte være godt forbedret for å vite hvor man skulle være i neste økt. Dette ble litt travelt, og dessverre ble det ikke tid til verken å snakke med foreleserne eller se noe særlig på materiale, da neste foreleser kun hadde to minutter på å installere seg i samme rom. Dette opplevdes som noe negativt, da mange hadde med mye flott materiale. Men vi for håpe at den neste konferansen er noe bedre organisert enn denne. Et av høydepunktene på årets konferanse var da Thor Sandmel mottok den prestigetunge bruker-prisen for sitt innlegg Philosophy and Mathematics. Thor ga oss en livlig og morsom forelesning omkring temaet, samtidig som vi fikk bryne hjernecellene våre på noen skikkelig vriene oppgaver! Det var nok ikke bare Thor som var stolt der oppe på podiet, men også mange nordmenn i salen følte prisen som litt sin, siden det var første gang den gikk til en norsk deltaker! Vi gratulerer igjen, Thor! Prekonferansen Prekonferansen som gikk forut for hovedkonferansen gikk over to dager. Denne gangen var det Gayle Porter og Linda Burkhart som sammen holdt et av foredragene. Det hadde tittelen The Juggling Act: Developing autonomous communication with children who will need to use visual and/or auditory scanning access strategies. Mange av oss hadde hørt deler av foredraget tidligere, men jeg tar meg stadig i å tenke at jo mer jeg hører om dette, jo mer forstår jeg av tankene bak bruken. Her har vi nok mye å lære alle sammen om vi virkelig skal sørge for språklig utvikling hos barna som trenger ASK, og ikke bare la dem få et kommunikasjonshjelpemiddel. Det jeg satte aller mest pris på denne gangen var kombinasjonen av å tenke PODD, og bruk av brytere/talemaskiner for små barn. Her var det mange gode ideer å ta med seg. Å få lov til å ha to hele dager med to så flotte forelesere, og få lov til å gå dypere ned i stoffet over tid oppleves som en god form for læring, i hvert fall for meg. Mot slutten av konferansen fikk vi også vite hvor den neste konferansen skal være. Den finner sted i Pittsburg i USA i 28. juli 2.august Det vil da være nye muligheter til å få med seg spennende foredrag på høyt faglig nivå. Bildene i høyre kollone er hentet fra møtet i den norske leiren, fra utstillingene og selvfølgelig også av Thor Sandmel som mottok pris for sitt innlegg Philosophy and Mathematics. God mat og nye bekjentskaper tilhører alle internasjonale konferanser.

17 Dialog 2 / Nytt fra Isaac Internasjonal av Aina Ask. e-post:aina.ask@abilia.no Under ISAAC konferansen i Barcelona deltok Torunn Borgersen (som leder i ISAAC Norge) og undertegnede (som innvalgt representant fra generalforsamlingen) på ISAAC sitt Representantskapsmøte kalt Council meeting. Vi var en gruppe på mer enn 30 personer som brukte hele søndag 25 juli til dette. Vi ble informert om hva som er gjort de siste 2 årene og hvilke planer ISAAC har for fremtiden, som en internasjonal organisasjonen. Under ISAAC konferansen i Düsseldorf i 2006 var det mye negativt fokus på ISAAC sin økonomi. Siden har det vært jobbet systematisk med dette problemet. Skal ISAAC være en bærekraftig organisasjon er det en forutsetning at økonomien er i orden. Det var derfor en viktig og gledelig informasjonen at ISAAC sin økonomi nå er stabil, at også regnskapet for 2009 gikk i pluss. Litt generell informasjon om ISAAC som organisasjon: ISAAC har nå 3634 medlemmer fordelt på 62 land. Det finnes 15 ulike Chapter, og det er tre land til, som planlegger å etablere Chapter i nærmeste fremtid : Spania, Sør Afrika og Polen. De fleste medlemmene tilhører kategorien profesjonelle hvor det er 2780 medlemmer. De andre store gruppene er: brukere av ASK med 428 medlemmer 194 studenter. Fra U-land er det 99 medlemmer. På konferansen i Barcelona var det 1200 deltakere og av dem var det 98 som brukte ASK. Det nye styret (Executive Board) i Isaac International startet sitt arbeid 1.oktober Vår nye President heter Erna Alant tidligere fra Sør- Afrika, men nå bosatt i USA. Visepresidenten er Jeff Reiley, kommer fra Canada, og var hovedansvarlig for den forrige internasjonale konferanse(i Montreal). Styrerepresentant Eija Roisko kommer fra Finland, samt Rajul Padmanabhan fra India. Faye Warren fra USA (er bruker av ASK). Council blir representert i Executive Board av leder for Council Shelly Deegan fra Canada med en nestleder Chin Kanh Yang fra Taiwan. Hvert av styremedlemmene er ansvarlig for sine prosjekter kalt Read Lead og Build. Read (Eija Roisko har jobbet med dette i forrige periode, og vil nok fortsette med dette) har fokus på web sidene våre (de internasjonale), og hvordan få dem mer tilgjengelige. Det er vanskelig å navigere i dem, og å finne ting igjen. Det jobbes med hva, og til hvilke språk, det er nødvendig med oversettelse. Av de 3634 medlemmene er det 2700 som ikke har engelsk som førstespråk. Lead (Faye Warren) jobber med aktiv deltakelse for personer som bruker ASK. Har ansvar for å tilrettelegge, samle og videreformidle hva som har foregår i den internasjonale ASK-måneden, oktober. I tillegg har Leads gruppe jobbet med treningsprogram, slik at personer som bruker ASK lærer seg riktig etikette til å delta på møter, ha kommunisere via e-post, samhandle på web osv. De har også hatt et lederprogram. Målsettingen er at personer som bruker ASK ikke bare skal være deltaker, men også ha muligheten å ha lederfunksjoner innen organisasjoner. Build (vil trolig være Rajul Padmanabhan sitt ansvarsområde) jobber for at alle som trenger alternativ og supplerende kommunikasjon skal få muligheter til det, bygge opp nettverk som jobber med ASK, og da spesielt i U-land. Det er behov for å øke informasjon og gi støtte, slik at de kan bygge opp sine egne ISAAC grupper og lage egne ISAAC konferanser. Vi håper at det nye styret også de neste to årene jobber like intensivt med den store oppgaven: Rettigheter for personer som bruker ASK - selv om det er en lang vei å gå. Aktuelle kurs og konferanser: Den danske Isaac-konferansen, Danmark 21 og 22. mars Isaac Danmark har sin årlige konferanse i mars. Informasjon og program om konferansen finnes på nettadressen: downloads/isaac_konference% %5B1%5D.pdf Norges 10. nasjonale Isaackonferanse, april Isaac Norge arrangerer sin jubileums konferanse på Sundvolden hotell den april. Invitasjon og program finnes på midtsidene i dette bladet, samt på Alternativ og supplerende kommunikasjon - Osloseminarene, 15. og 16. mars Oslo-seminarene om alternativ og supplerende kommunikasjon arrangerer kursdel nr 3 i rekken om ASK. For mer informasjon se nettstedet: nfunorge.org/view.cgi?&link_ id= &session_ id=-2 Europeisk ASK-konferanse 30. juni - 2. juli Det inviteres det til europeisk ASK-konferanse i Polen i Konferansen ønsker kontakt med fagmiljø og enkelt personer som kan tenke seg å forelese på konferansen, gjerne med praktiske innspill. For mer informasjon om konferansen se nettstedet: no/wp-content/uploads/2010/09/ konferanse-i-polen-2011.pdf

18 18 Dialog 2 / 2010 Klassifikasjon av kommunikasjon Tone Mjøen, ergoterapispesialist, Habiliteringssenteret, Sykehuset i Vestfold E-post: tone.mjoen@siv.no Mary Jo C Hidecker og hennes studenter la i Barcelona fram arbeidet med å utvikle et redskap, Communication Function Classification System (CFCS) for å klassifisere kommunikasjon hos personer med Cerebral Parese (CP) på Isaac konferansen i Barcelona. Hvordan man omtaler og definerer kommunikasjonsvansker hos personer med CP varierer mye. Flere undersøkelser viser til at mer enn halvparten av alle med CP har kommunikasjonsvansker på en eller annen måte, men Odding, et al (2006) sier at opp til 80 % har i alle fall noe vansker med tale. Det er 26 CP-registre rundt i verden og flere begynner nå å sette fokus på tale og kommunikasjon. Kommunikasjon er så viktig for mennesker og for å kunne snakke om det samme er vi avhengig av et felles begrepsapparat. Arbeidet med å utvikle en klassifikasjon av kommunikasjon som skal brukes i forskning og i klinisk arbeid, krever at redskapet må være forståelig for alle som er interessert i CP. Redskapet må være forankret faglig og være sikkert og pålitelig, men likevel enkelt nok til at det kan bli gjennomførbart å ta i bruk i klinikken. I arbeidet med å utrede barn med CP har man nå mange års erfaring med å benytte Gross Motor Function Classification System (GMFCS) for å klassifisere grovmotorisk funksjon pdf/gmfcs.pdf og Manual Ability Classification System for children with cerebral palsy 4-18 years (MACS) www. macs.nu/. Disse redskapene har gitt feltet et felles begrepsapparat og det kliniske arbeidet og forskning knyttet til barn med CP benytter i dag disse klassifikasjonene for nærmere å beskrive hvem man snakker om. På samme måte som de overnevnte klassifikasjoner har CFCS beskrevet fem nivå som kan brukes til å klassifisere en persons bruk av kommunikasjon, både verbalt og nonverbalt, i dagliglivets aktiviteter, med kjente og ukjente samtalepartnere. Gullstandarden vi etterstreber å nå, er å kunne snakke med hvem vi vil, når og hvor vi vil om hva vi vil. CFCS kan være nyttig når det er ønskelig å klassifisere eller gruppere funksjonell kommunikasjon. Klassifikasjonen brukes til: 1) å beskrive ekspressiv funksjonell kommunikasjon med et fellesspråk for fagfolk, foresatte og/eller personer med CP. 2) å anerkjenne bruk av alle effektive kommunikasjonsmetoder inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). 3) å sammenligne hvordan forskjellige kommunikasjonsmiljøer, partnere, og/ eller kommunikasjonsoppgaver kan påvirke det valgte nivået. 4) å velge mål for å bedre effektiviteten av personens kommunikasjon innenfor eller mellom nivåer. Hidecker og hennes kollegaer presenterte arbeidet med å utvikle et pålitelig redskap. Det foreløpige utviklingsarbeidet Mary Jo C Hidecker viser så langt at det ikke er en direkte sammenheng mellom GMFCS nivå og CFCS nivå, eller mellom MACS og CFCS nivå og CP type kan ikke alene forutsi CFCS nivå. Kommunikasjonen må vurderes for seg. Arbeidet med CFCS er nå i en fase der det prøves ut for å se hvor sikkert og pålitelig det er. I den forbindelse er redskapet oversatt til flere språk og flere land har vist interesse for å oversette CFCS og pt foregår det et samarbeid med Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) om en europeisk utprøving av redskapet. Det innebærer at CFCS blir oversatt til en rekke europeiske språk, inklusive norsk og at man i løpet av 2011 vil få en vurdering av redskapets egnethet. Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) og ASKprosjektet i Helse Sør Øst bidrar i dette arbeidet. Kurs i Norsk med tegnstøtte (tegn-til-tale) Statpeds hørselssentre har gjennom mange år gitt tilbud om kurs i Norsk med tegnstøtte til elever med hørselsvansker. Kursene åpnes nå for deltakelse også for elever uten hørselsvansker, så lenge det er ledig plass. Dette gir nye muligheter for våre brukere som benytter tegnstøtte som kommunikasjonsform. Kursene annonserers på Statpeds nettsider:

19 Dialog 2 / Talking Mats brukt for mennesker med demens og deres familier av seniorrådgiver Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter. E-post: hanne.almas@statped.no Tracey Oliver og Joan Murphy snakket i sitt innlegg i Barcelona om alternative måter å bruke Talking Mats på. De hadde jobbet med et forskningsprosjekt hvor man så på om snakkemattene kunne brukes overfor voksne med demens (og derav også kommunikasjonsvansker), og hvordan dette kunne gjennomføres. De hadde hatt særlig fokus på de som hadde redusert vokabular, ordletingsvansker, behov for å få repetert egne tanker og de som ikke klarte å holde tak i temaene i en samtale som følge av demens. De pårørende opplevde ofte at den demente personen ble vanskelige å få i tale, og at det var vanskeligere å nå inn til dem. Studiet tok utgangspunkt i 18 par fra Scotland og England hvor en av partene hadde demens. Parene ble intervjuet samtidig som intervjuet ble strukturert med snakkemattene som hjelpemiddel. Områdene det ble snakket om var: personlig pleie som vasking, påkledning og lignende. Husarbeid: vaske klær, støvsuge, samt ulike aktiviteter som å lese, se på tv eller være ute å treffe venner eller stelle i hagen. De hadde brukt video i arbeidet og vi fikk se hvordan visualiseringen hjalp den demente til å holde oversikt over- og tråden i samtalen. Samtalene vi fikk se videoklipp fra dreide seg blant annet om fordeling av oppgaver i hjemmet, samt hvem som kunne ha ansvar for hva. På et av videoklippene vi fikk se satt den demente personen i samtale med sin kone. Det ble lagt særlig vekt på at man ved demens ofte ikke selv innså at man ikke kunne ha ansvar for ulike oppgaver i hjemmet lengre, som f.eks å huske å betale regninger. Gjennom bruk av Talking Mats fikk man visualisert hvilke oppgaver som kunne gjøres på en grei måte av hvem, samt drøftet utfallet av dette. Etter intervjuene hvor Talking Mats ble brukt, ble parene spurt om de følte at spørsmålene satte fokus på viktige områder i hverdagen, om de følte seg lyttet til, om de fikk mulighet for å uttrykke meningen sin på området, om de fikk nok tid til å si sin mening og om de følte seg involvert i samtalen. Det ble brukt PCS-symboler i disse svarene. Det ble i tillegg til de samlede resultatene også sett på kvalitative sider, og utsagn som det føltes virkelig som han hørte på mine synspunkter, hun kan se hvor mye jeg egentlig bidrar, det hjalp meg å huske hva vi egentlig snakket om og jeg hadde glemt alle de tingene jeg liker å gjøre!. Studiene konkluderte med at opplegget var meget vellykkende, og at Talking Mats er en metode som egner seg til dette bruket også. Dette gjaldt særlig for mennesker med tidlig moderate stadier av demens, hvor kommunikasjonen nå fløt lettere ved bruk av Talking Mats. For langt framskreden demens kunne Talking Mats være et god hjelpemiddel for å påvirke og hjelpe i ustrukturert kommunikasjon. Eksempel på en samtalematte fra prosjektet

20 20 Dialog 2 / 2010 Multimodale kommunikasjonsstrategier for jenter med Retts syndrom av Sabine Gehring, NAV hjelpemiddelsentralen Telemark, e-post: sabine.gehring@nav.no Teksten baserer seg på foredraget til Linda Burkhart og Judy Wine på ISAAC konferansen 2010 i Barcelona og Frambu sine nettsider om Retts syndrom Hve er multimodal kommunikasjon? Multimodal kommunikasjon er alt en person bruker for å kommunisere eller forbedre kommunikasjon. Det kan f. eks. være kroppsspråk, mimikk, øyepeking, kommunikasjonsbøker, partnerassistert skanning, ulike tekniske hjelpemidler osv. Det kan være bruk for ulike strategier / modaliteter i ulike situasjoner og overfor forskjellige kommunikasjonspartnere. Grunnleggende tankesett Linda Burkhart hevder at vi bør legge følgende tankesett til grunn for vårt arbeid: *Alle kommuniserer *Kommunikasjon begynner med ønsket om å oppnå noe. *Jenter med Retts syndrom har vansker med å komme fra ønsket om å oppnå noe videre til handling. Apraksi / dyspraksi Burkhart mener at den mest dyptgripende funksjonshemmingen til jenter med Retts syndrom er apraksi eller dyspraksi. Dyspraksi betyr forstyrrelser av evnen, mens apraksi betyr manglende evne til å gjennomføre en viljestyrt handling. (Begrepene brukes om hverandre, apraksi er oftest brukt i engelskspråklig litteratur, mens det i Norge oftere brukes dyspraksi. Her anvendes apraksi, siden det er begrepet Burkhart bruker i sitt foredrag.) Apraksi / dyspraksi innebærer at barnet har til hensikt å utføre en bestemt bevegelse, men de nevrologiske signalene er ikke pålitelige nok til å la barnet utføre bevegelsen konsekvent. Noen motoriske ferdigheter forblir intakt, men bare når de utløses uten at de er avhengige av tankevirksomhet. Dette kan være forvirrende og kan tolkes av andre som stahet, fordi det virker som om barnet tidvis kan utføre en oppgave. Hun kan for eksempel plukke opp en kjeks med den ene hånden men klarer ikke å aktivere en bryter med samme bevegelsen. Jo hardere barnet prøver, jo vanskeligere vil det være å utføre handlingen. Noen ganger ser det ut til at barnet trenger å bevege seg bort (ta et par skritt tilbake), før hun utfører det hun har til hensikt å gjøre. Dersom du ikke venter til hun fullfører handlingen, kan det virke som hun nekter eller svarer feil, mens hun i realiteten ikke har fullført bevegelsen ennå. Apraksi er en omfattende funksjonshemming og påvirker også musklene som styrer tale. Den har innvirkning på andre kommunikasjonsevner, inkludert muligheten til å bruke noen non-verbale sosiale signaler som for eksempel smile når noen hilser på, se i retningen der noen peker, peke selv osv. Apraksi kan gjøre det vanskelig å opprettholde øyekontakt og flytte blikket mellom et ønsket objekt, og en person som kan være i stand til å hente objektet. Å vente på svar med tålmodig forventning er avgjørende for å lykkes. The Juggling act Sjongleringsloven Linda Burkhart beskriver jentenes utfordring som Loven om sjonglering. Sjonglering handler om å holde flere baller i luften samtidig. For jentene med Retts syndrom betyr dette å skulle koordinere flere ferdigheter samtidig noe som er vanskelig når mange av ferdighetene krever deres fulle oppmerksomhet. Arbeidsminnet kan kun håndtere en begrenset mengde med informasjon om gangen. Alt som ikke er automatisert, krever kognitiv oppmerksomhet. Tenk deg for eksempel at du skal lære å kjøre bil. I starten må du konsentrere deg om foten som skal clutche, hånden som skal gire, den andre hånden som styrer osv. Etter en tids øvelse blir alle Linda Burkhart disse bevegelsene automatiserte og du har kapasitet til overs til for eksempel å håndtere trafikkbildet. Jenter med Retts syndrom kan ikke ha nådd, eller de kan ha tapt en automatisering av mange ferdigheter. For å kunne kommunisere effektivt må mange ulike ferdigheter koordineres. Dette kan være: *Senso-motoriske krav: motorisk planlegging, styrke, reaksjonstid *Kognitive krav: motivasjon, årsak/ virkning, initiere, problemløsning, hukommelse *Språklige komponenter: behandling av språk i aktivitet, behandling av spørsmål, auditiv filtrering, fokus på oppgaven, minne Sjonglering betyr at barnet kan ha noen baller i luften til enhver tid, men å ha alle baller i luften samtidig vil være sjelden. Dette kan forklare hvorfor ferdighetsnivået kan virke så ujevnt og hvorfor handlinger ikke alltid kan bli gjentatt. Det er viktig å ta med seg vellykkede forsøk og gå videre, istedenfor å kreve mange repetisjoner. Gi barnet mulighet for repetisjon / praksis i naturlige sammenhenger uten press. Bruk variasjon og naturlig motivasjon. Legg vekt på opplevelser - ikke øvelser. Å skulle koordinere alle deler i en oppgave på et automatisert nivå er ekstremt utfordrende for barn med

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Bakgrunn for prosjektet I dag er det ca. 16 000 personer i Norge som er uten funksjonell tale på grunn av sykdom eller

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen Sluttrapport Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen 1 Forord: Hensikten med denne rapporten er først og fremst å vise hva vi har fått til for midlene fra ExtraStiftelsen.

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU Klinikk for kvinne, barn og familie HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU KURS- OG OPPLÆRINGSTILBUD INTENSIVE TILTAK 2017 For barn, ungdom, familie og fagpersoner Innhold Innhold... 2 Velkommen

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Kurs i ASK for PPT i Akershus Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten

Kurs i ASK for PPT i Akershus Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten Kurs i ASK for PPT i Akershus 06.09.2017 Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten Barnehabiliteringen, Ahus Opptaksområdet er bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo, Rømskog og kommuner i Akershus

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2016 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Tiltak for de med diagnosen NF i alderen år. De unge voksne med NF sliter med kroppslige og psykiske vansker. De ønsker faglig påfyll.

Tiltak for de med diagnosen NF i alderen år. De unge voksne med NF sliter med kroppslige og psykiske vansker. De ønsker faglig påfyll. Sluttrapport Nettverksbygging for NF- ungdom FORORD Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Det er totalt 253 medlemmer i Helseregion Midt og Nord. Derav er det 58 medlemmer med diagnosen NF i alderen 14-30

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer