Miljøvennlig teknologi hvem velger det?

Transkript

1 Miljøvennlig teknologi hvem velger det? Innlegg ved Teknas seminar Bortenfor hullet i asfalten Oslo, Instituttsjef Lasse Fridstrøm Transportøkonomisk institutt lef@toi.no 31/10/2008 Page 1

2 Hvem velger? Du! 31/10/2008 Page 2

3 Markedet avgjør Det er forbrukere, bedrifter og etater som treffer valgene. Utslippssvake transportalternativ vil få betydning for klimaet bare dersom markedsaktørene velger å ta dem i bruk. Virkningene av klimapolitikken avgjøres ikke i laboratoriet, men i markedet. Alternativenes markedsegenskaper er vel så avgjørende som deres tekniske utslippsrater. Det er ikke nok å påvirke holdningene. Det er markedsatferden som avgjør. Denne må forstås og styres. 31/10/2008 Page 3

4 Bilen dominerer reisemarkedet Mill personkm Innenlands persontransportarbeid Kilde: TØI-rapport 909, tabell Bilferger NSB Busser Taxi MC Bil Fly /10/2008 Page 4

5 Hvorfor vi elsker bilen (Hva må kollektivtrafikken konkurrere med?) 1. Dør-til-dør-transport 2. Uendelig høy avgangsfrekvens ingen ventetid 3. Uendelig finmasket rutenett direkteruter overalt 4. Lav marginalkostnad 5. Høy komfort: behagelig temperatur, alltid sitteplass! 6. Enkel bagasjehåndtering 7. Paraply på fire hjul 8. Statussymbol 9. Konsertlokale 10. Et rom for meg/oss selv 31/10/2008 Page 5

6 Luftfart øker mest Mill personkm Innenlands persontransport Kilde: TØI-rapport 909, tabell Bilferger Andre skip NSB Andre tog Sporvei Busser Taxi MC Fly 31/10/2008 Page 6

7 Tusen personreiser Bilreiser til Sverige dominerer utlandstrafikken Utlandsreiser etter transportmiddel over grensen Sjø Jernbane Luft Bil Kilde: TØI-rapport 909, tabell 12 31/10/2008 Page 7

8 Hva er miljøvennlig persontransport? 1. Et transporttilbud som utkonkurrerer bilen. Stikkord: fleksibilitet! 2. En bil (nesten) uten utslipp. Hydrogen? Hybrid? Elektrisk? Biodrivstoff? Visse løsninger kan få drahjelp av økende knapphet på fossilt drivstoff: Hybrid, elektrisk og biodrivstoff, men ikke hydrogen? Ikke gjøre det beste til de godes fiende! Ikke bare kostbar nullutslippsteknologi, men også praktiske tiltak som kan lokke (eller true) flest mulig bilbrukerne over på buss, bane, sykkel eller andre, relativt klimavennlige kjøretøy. 31/10/2008 Page 8

9 Er høyhastighetsbaner svaret? Kan konkurrere ut fly dersom reisetiden kommer under tre timer. Har helt annet marked enn dagens tog lite underveistransport, svært dårlig flatedekning! Enorme infrastrukturinvesteringer krever stort marked Investeringsbeslutningene er irreversible og dermed særlig kostbare i henhold til realopsjonsteorien. Enkeltsporet høyhastighetsbane krever ekstrem punktlighet og langsiktig ruteplanlegging. Høyhastighetstog er energikrevende. Barriereeffektene er store. 31/10/2008 Page 9

10 Scenarier for reduserte CO2-utslipp pr 2020 Kilde: Steinsland og Madslien (TØI-rapport 924/2007) Pst endring i CO2-utslipp pr 2020 Innføring av alle jernbaneprosjekter som i NTP strategi1 Innf. av alle gruppe 1 stamvegprosj. og fjerning av alle bomstasjoner Innføring av alle gruppe 1 stamvegprosjekter Økt parkeringsmotstand i store byer Doblede bomringsatser for de store byene 50% øking i drivstoffpris og halverte kollektivtakster (ikke fly) Dobbel drivstoffpris, 50% økte flytakster, halverte kollektivtakster Doblet drivstoffpris og halverte kollektivtakster (ikke fly) Halverte kollektivtakster (ikke fly) Tredoblet drivstoffpris Doblet drivstoffpris Basis /10/2008 Page 10

11 Engangsavgiften et kraftig virkemiddel Engangsavgift (kr) Personbiler solgt i Bensin Diesel Poly. (Bensin) Poly. (Diesel) Gram CO 2 pr km 31/10/2008 Page 11

12 Tilskudd til kollektivtrafikk er lønnsomt for samfunnet Det optimale tilskuddsnivå er trolig høyere enn dagens nivå i Norge. Multiplikatorgevinsten er avhengig av hvordan tilskuddet brukes: prioriter høy kvalitet framfor lav pris! Lave kollektivsatser appellerer til fotgjengere og syklister, men ikke til bilister. OBS! Det er ikke uten videre gitt at utvidet kollektivtilbud gir reduksjon i utslipp. Kommer an på markedet! 31/10/2008 Page 12

13 Kollektivtrafikkens gode sirkel Økt etterspørsel og inntekt Økt frekvens Lavere generalisert kostnad 31/10/2008 Page 13

14 Kollektivtrafikantens generaliserte kostnad 1. Billettprisen 2. Reisetiden 3. Ventetiden 4. Bytte av reisemiddel 5. Ståplassen 6. Usikker regularitet 7. Sosial interaksjon (med kjente/fremmede) 31/10/2008 Page 14

15 Hva de reisende legger vekt på Andel tilfredse (%) Gangavstand fra bosted til stasjon/holdeplass Gangavstand fra arbeidsplass/skole til stasjon/holdeplass Mulighet for sitteplass Reisetiden fra dør-til-dør Transportmiddelets komfort Mulighet for å reise direkte uten overgang/bytte av Ventetiden ved bytte mellom transportmiddel transportmidler Beskyttelse mot vær og vind på holdeplass/stasjon Informasjon om forsinkelser på holdeplass /stasjon Prisen på kollektivreisen Punktlighet 0,00 0,05 0,10 0,15 Viktighet 0,20 Antall avganger Kilde: Oslo Sporveier AS 31/10/2008 Page 15

16 Kollektivtrafikkens onde sirkel Underskudd/ redusert tilskudd Redusert etterspørsel/billettinntekt Redusert tilbud 31/10/2008 Page 16

17 Kan vi bygge oss ut av køene/utslippene? God effekt av hovedvegutbyggingen i Oslo og Bergen (Lian 2005, TØI-rapport 770) Viktig grep: bygge vegkapasitet innenfra og utover Men kraftig redusert kollektivtrafikk i Bergen. Den langsiktige virkningen av økt vegkapasitet er økt trafikk og mer utslipp. Vær obs på Braess paradoks! Ikke flytte køene inn igjen i sentrum! Tenk nettverk! 31/10/2008 Page 17

18 En tett by er en miljøvennlig by 31/10/2008 Page 18

19 Etterspørselseffekter av endrede rammebetingelser 20% fortetting 20% flere p-plasser i sentrum 20% økt bensinpris Kollektivt 6.8 % -2.8 % 4.9 % Bilturer -6.2 % 3.4 % -3.8 % Bilhold -7.1 % 4.4 % Motoriserte turer -3.6 % 2.1 % -2.0 % Kilde: Norheim (2005). TØI-rapport /10/2008 Page 19

20 Godstransporten er en utfordring Gods- og persontransport står for omtrent like store utslipp globalt. Globalisering gir større vekst i transport enn i BNP. Moderne logistikk (sentraliserte lagre, just-in-time) kan medføre økte utslipp. Overgangen fra veg til sjø og bane går tregt. Grensepassering = barriere! Men: Sjøtransport kan på mellomlang sikt virke kjølende på klimaet (Fuglestvedt et al 2008) Det er betydelig potensiale for reduserte utslipp gjennom mer effektiv logistikk. Transport og lager må ses i sammenheng. 31/10/2008 Page 20

21 Godstransporten øker Kilde: Prof Alan McKinnon, Heriot-Watt University, Edinburgh 31/10/2008 Page 21

22 Hva er miljøvennlig godstransport? 1. Et transporttilbud som utkonkurrerer lastebilen. Stikkord: fleksibilitet! 2. En bil (nesten) uten utslipp. Hydrogen? Hybrid? Elektrisk? Biodrivstoff? 3. Effektiv logistikk, hele forsyningskjeden sett under ett. 4. Sjøtransport Stikkord: frakopling! 31/10/2008 Page 22

23 Transport and Environment Measures and POlicies: TEMPO TØI, CICERO og partnere har nylig sendt inn søknad om TEMPO Forskningssenter for miljøvennlig transport. Sentret er ment å gjennomføre den store virkemiddelanalysen en storstilt og helhetlig konsekvensanalyse om hvilke virkemidler som er best egnet til å redusere miljøskadene fra norsk samferdsel. Sentret vil utarbeide en effektkatalog en slags håndbok i klimatiltak på transportområdet, til erstatning av dagens fragmentariske kunnskap. 31/10/2008 Page 23

24 Det trengs en effektkatalog Kjernen i virkemiddelanalysen må være utarbeiding av en effektkatalog, der alle tiltak evalueres etter samme mal: - én del bestående av overordnede, generelle virkemidler og - én del bestående av spesifikke, konkrete tiltak. For hvert tiltak bør katalogen angi 1. Miljøvirkninger (globale, regionale og lokale), 2. samfunnsøkonomiske virkninger, 3. statsfinansielle virkninger og 4. fordelingsvirkninger Basert på denne katalogen kan en effektivt prioritere tiltak innenfor en gitt budsjettramme. 31/10/2008 Page 24

25 Takk for oppmerksomheten! 31/10/2008 Page 25