STRATEGIPLAN FOR LANDØYA OG HOLMEN BARNEHAGER Alle barn er kompetente på å være seg selv!

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR LANDØYA OG HOLMEN BARNEHAGER Alle barn er kompetente på å være seg selv! 1

2 I vår strategiplan finner du: Innledning; barnehagens kvalitetsplattform side 3 Litt fra, ST. meld. 41, Kvalitet i barnehagen side 3 Litt fra, Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver side 4 Hva skjer i barnehagene til Asker kommune? side 5 Utvalgte satsningsområder for barnehageåret 2011/2012 side 7 Livslang læring et helhetlig læringsprinsipp side 7 Vår faglige lekeplattform side Prioriterte satsningsområder fra side 9 Barns språkutvikling; kommunikasjon og tekst side 9 Natur, miljø og teknikk side 11 Antall, rom og form side 12 Barns sosiale utvikling; sosial kompetanse og ferdigheter side 14 Barns medbestemmelse og medvirkning side 16 Observasjon/dokumentasjon/refleksjon side 18 Veien videre side 20 Vedlegg: 1. Verdiene våre i praksis 2. Styringspyramiden 2

3 STRATEGIPLAN FOR LANDØYA OG HOLMEN BARNEHAGER FOR BARNEHAGEÅRET Innledning: Strategiplanen til Landøya og Holmen barnehager er en overordnet plan, som har til formål å beskrive vår felles pedagogiske plattform, og være grunnlagsdokumentet for avdelingens årsplaner (den skal vise sammenhengen mellom vår pedagogiske plattform og avdelingenes metodeplaner) og sikre en rød tråd fra småbarnsavdelingene og helt fram til barnehageslutt/skolestart. Vi har et ønske om at dere foreldre (lesere generelt) gir oss en tilbakemelding dersom dere ikke ser og opplever denne sammenhengen i vårt daglige arbeid og i gjennomføringen av planer/opplegg! Barnehagens kvalitetsplattform Et mål for oss er å utvikle oss stadig bli mer kompetente og dyktige som barnehagearbeidere til å møte barn og foreldre, dekke barnas behov for omsorg, lek og læring og etablere gode samarbeidsrelasjoner med dere foreldre. Vi ønsker å sikre alle barn en god kvalitet på det tilbudet de får, tilpasset de behov og det utviklingsnivået som det enkelte barn har. Hva betyr god barnehagekvalitet for oss: Bred og høy faglig og personlig kompetanse hos personalet, med tanke på høy kvalitet i allmenntilbudet, det pedagogiske tilbudet til alle barna i barnehagen. At vi bruker hoveddelen av arbeidstiden vår med barna, fanger opp og tilbyr foreldre til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Et tilstrekkelig og stabilt personalet En høy grad av trivsel hos de ansatte. Et nært og tett foreldresamarbeid Sterke faglige planer forankret i et omforent teorigrunnlag En målrettet økonomistyring Utviklingsfremmende lekearealer og utstyr både inne og ute, som sikrer barna optimale muligheter for lek og læring. Et innemiljø som tilfredsstiller alle personalets HMS behov. Flere av disse kvalitetspunktene har vi jobbet målrettet med i flere år og vi opplever at vi har oppnådd mye som barnehageenhet. Samtidig er det slik med kvalitetsarbeid at en aldri kan sluttføre det; det vi har fått til må holdes ved like og videreutvikles. I tillegg har vi jobbet mye med å forankre og synliggjøre enhetens verdigrunnlag. (Se vedlegg 1) I dag foreligger de som en del av enhetens styringspyramide (Se vedlegg 2) Barnehagene i Norge omfattes av lover og bestemmelser også for kvalitet og innhold. I 2008/09 vedtok Stortinget, St. melding 41 Kvalitet i barnehagen. I denne har regjeringen tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: 1. Sikre høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap 3

4 Til punktene: 1. Regjeringen mener at personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste faglige ressurs og forutsetning for at barnehagene skal bli gode arenaer for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Regjeringen vil øke antall førskolelærere og bygge ut utdanningsmulighetene. Regjeringen vil styrke barnehagenes kunnskapsgrunnlag. Blant ved å styrke barnehageforskningen. 2. Barnehagens innhold og arbeidsmetoder skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal sees i sammenheng. Barnehagens arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Departementet vil i denne sammenheng: - utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid - utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet - utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole; regjeringen Ønsker å sikre at alle barnehager har et godt opplegg for å forberede de eldste barna til skolen, og tilsvarende at alle skoler er godt forberedt på å ta i mot barna fra barnehagen. Departementet vil derfor send e på høring et forslag om å innføre krav til at alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek og læring, og utvikling. 3. Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging. Regjeringen vil at alle barn skal få et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Det er særlig viktig å gi god og tidlig støtte til barn som trenger ekstra omsorg og tilrettelagte tilbud. Flere tjenester og tiltak må koordineres, og ulike etater og forvaltningsnivåer må samarbeide for å gi barn med særskilte behov nødvendig støtte. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006, og endret ved forskrift 10. januar 2011) Rammeplanen er et overordnet styringsdokument for barnehagene i Norge. Den redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Et todelt samfunnsmandat. Barnehagen skal være et omsorgs, lærings og utviklingsmiljø for barn i barnehagealder og det skal være et velferdstiltak for småbarnsforeldre som gir dem en mulighet for å delta i arbeidslivet, tilrettelegger for utdanningsmuligheter m.m. Det understerekes også i planen at samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tilegg er sosial og språklig kompetanse og syv fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. 4

5 En av endringene som kom i rammeplanen av 2011 er innføringen av begrepet danning. Endringen forklares med at en ønsker å fjerne seg fra oppdragelesbegrepet og rette oppmerksomheten mot danning av barnet som en bredere prosess. Til grunn legges at i barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. (Rammeplanen s. 15) Hva skjer i barnehagene i Asker kommune? Politikerne i Asker ønsker å prioritere; kvalitet, tidlig innsats og samordning av tjenester. Kvalitet: De ønsker å fremme gode leke-, mestrings- og utviklingsmiljøer med fokus på læring og sosial kompetanse. De legger til grunn at kvalitet i tjenester til barn og unge krever høy kompetanse, riktig kompetanse og nok personale i alle virksomheter. ( Forslag til Handlingsprogram s. 58) Tidlig innsats: Tidlig innsats innebærer både et godt pedagogisk barnehagetilbud fra barna er små, at problemer blir oppdaget og tiltak settes inn så tidlig som mulig. Det skal skje etter ønske fra og i nært samarbeid med dere foreldre. Vi skal etterstrebe oss i å se hvert enkelt barn og samarbeide om å finne de beste tiltakene der det er nødvendig. Politikerne ønsker å øke ressursene til barn under 10 år som trenger spesiell tilrettelegging og redusere ressursbruken til ungdom og voksne. Tanken er å jobbe forebyggende. 1. januar 2011 ble Barne- og familieenheten etablert i Asker. Intensjonen med denne enheten er å samordne tjenester og tiltak til barn og unge. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rette sted, så tidlig som mulig og de skal få rett hjelp. I 2010 ble det innført et tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) som et av flere tiltak for å sikre tidlig innsats. TFS er et tverrfaglig samarbeidssystem for tilrettelegging av veiledning, råd og hjelp til foreldre og ansatte som jobber med barn og unge. - Foreldre - Barnehage - Helsetjeneste - Barnevernstjeneste - PP tjeneste. Dette er tenkt som et tilbud til alle foreldre som har spørsmål eller utfordringer knyttet til sine barn, deres adferd, utvikling eller annet. Meningen er at ingen spørsmål (saker) er for små eller for store. Det er viktig at dere foreldre blir sett, hørt og tatt på alvor. 5

6 I sak Strategi for kvalitet og kompetanse i barnehagene (vedtatt i kommunestyret våren 2011, se egen link fra vår nettside) ble det vedtatt å øke antall førskolelærere i barnehagene til to pr. avdeling, i løpet av fem år. Antall assistenter vil bli redusert tilsvarende. Det vil bli satset på ny Askermodell for førskolelærerutdanning av assistenter som ønsker det. Det vil bli gitt økonomisk støtte til medarbeidere med annet pedagogisk utdanning som ønsker å bygg den ut til en førskolelærerutdanning og det vil bli laget ulike kurs og kompetanseutviklingstiltak for assistentene. Bred og høy faglig og personlig kompetanse hos personalet, med tanke på høy kvalitet i allmenntilbudet, det pedagogiske tilbudet til alle barna i barnehagen. I vår enhet har vi satt i gang en systematisk assistentopplæring til de assistentene som ønsker det. Den har snart vart i ett år og vi fortsetter inn i I tillegg tilrettelegger vi for et bredt veiledningstilbud rettet mot alle medarbeiderne i enheten. En viktig del av lekeplassprosjektet vårt er også ved refleksjon over erfaringer i konkrete prosjekter, bygge opp en matnyttig kompetanse. Vår interne kompetansebygging tar utgangspunkt i enhetens verdigrunnlag (se vedlegg 1) og hvordan vi skal realisere disse, med tanke på relasjonsbygging mellom de voksne i barnehagen og barna, mellom oss og dere foreldre og oss imellom som kollegaer. Vi støtter og tilrettelegger for at assistenter og andre som søker til deltidsførskolelærerutdanning og til annen relevant videreutdanning. De pedagogiske lederne og ledelsen har fortsatt god nytte av å få veiledning og coachet av Considium Conculting group. 6

7 Utvalgte satsningsområder for barnehageåret 2011/12 som sikrer barnas grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor følgende: Språk kommunikasjon og tekst (fagområde 3.1) Natur, miljø og teknikk (fagområde 3.4) Antall, rom og form (fagområde 3.7) Barns sosiale utvikling; sosial kompetanse og ferdigheter. Barns medbestemmelse og medvirkning. Vi har i barnehageenheten vår i flere år hatt et hovedfokus på språk; barnas språkutvikling. Vi opplever at vi har utviklet en god kompetanse her og vi ser nødvendigheten av å fortsette med dette fagområdet som et spesielt prioritert område. Samtidig har vi et ønske om å skape mer bredde i barnehagetilbudet vårt ved å sette et spesielt fokus på realfagene i vår rammeplan. Vi vil gi de barna som kanskje ikke hevder seg blant de beste i den språklige verden en mulighet til å hevde seg der det har best forutsetninger. Vi tenker at dette vil gjøre det pedagogiske tilbudet bredere. Dette innebærer ikke at vi utelater de fire andre fagområdene. ( 3.2 Kropp, bevegelse og helse, 3.3 Kunst kultur og kreativitet, 3.5 Etikk, religion og filosofi, 3.6 Nærmiljø og samfunn) Vi har dem med i tankene når vi planlegger og gjennomfører vår prosjekter og aktiviteter. I tillegg er vi opptatt av å dokumentere det vi gjør, vi evaluerer det vi har gjort med utgangspunkt i dokumentasjonen og vi reflekterer over det som skjedde med tanke på å utvikle oss. Dokumentasjon av det vi gjør og hvilke opplevelser barna sitter igjen med er gode utgangspunkt for foreldresamtaler og for å sikre barns medvirkning. Verktøy og arbeidsmåter for å innhente dokumentasjon er fortsatt en våre satsningsområder. Vi kommer fortsatt til ha som mål at vi skal være bidragsytere til å sikre barna et sundt og variert kosthold. Vi vil gjennom arbeidet med mat- og nyttevekster i lekeplassprosjektet gi barna nyttig kunnskap og matopplevelser. Vi har i høst startet opp med varm mat en gang i uken (Catering). Vi kommer til å evaluere dette prosjektet i desember og vil dersom evalueringen er positiv vurdere å utvide ordningen på nyåret. Livslang læring et helhetlig læringsprinsipp Regjeringen har som mål å sikre at menneskes livslange læringsløp starter allerede i barnehagealder, i barnehagen. Dette er en av hovedgrunnene til at regjeringen vil styrke barnehagen som læringsarena. Barnehagene skal ta alle barns behov for læring og utvikling på alvorlig og ruste det enkelte barn for livslang læring. Forskning om spedbarns og småbarns læring og utvikling har ført til økende internasjonal oppmerksomhet om barnehagens betydning som læringsarena. 7

8 Barnehagealderen er en læringsintensiv fase, hvor grunnlaget for deltakelse i sosiale fellesskap, for vennskap og for videre utvikling og læring blir lagt i tidlige barneår. Barnehager i Norge står i en pedagogisk tradisjon hvor det legges vekt på et helhetlig syn på barn og læring. Læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Departementet er opptatt av å skape helhet i utdanningsløpet fra barnehage til skole. Det er derfor en sammenheng mellom rammeplanens bestemmelser om barnehagens innhold og grunnskolens føringer om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål for de ulike fagene. (St. meld. 41 Kvalitet i barnehagen. s. 59) Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner, i lek oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. (Rammeplanen, kap. 2,3, side 27) Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver peker på at læreprosesser skaper mening i barns liv, og barnehagen må styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Dette gjøres med utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Læring foregår i daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. (NOU 2010:8. Med forskertrang og lekelyst, s. 23) Hva sier skolens læreplan (generelle del) Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringene sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Opplæringen skal bidra til å utvikle skal følgende deler av mennesket: Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenende menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske Den største utfordringen vår (i barnehager og skoler) er at vi har et medansvar for barnas utvikling og læring til en voksenliv i et samfunn vi ikke kjenner i dag. Vi vet noe om hva det vil si å være voksen i dag, men lite om hvordan morgendagens samfunn vil se ut og fungere. 8

9 Hva sier læreplanen om læring (den generelle delen) Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når et individ selv ser behovet for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. Selv om regjeringen ønsker et livslangt læringsløp med en rød tråd i læringsløpet fra barnehage til skole, er ikke intensjonen å gjøre barnehagen mer lik skolen. Det er ikke tanken å innføre flere læringssituasjoner, men å styrke barnehagen som læringsarena ut fra barnehagens egenart. I ledelsessystemet til Asker kommune er det laget en felles rutine for samarbeid mellom barnehager og skoler i Asker. Hensikten med denne er å sikre et helhetlig læringsløp fra 1 16 år og overføre informasjon fra barnehage til skole til beste for barnet. Den enkelte barnehageleder og rektor har bl.a. et felles ansvar for: - det pedagogiske opplegget til 5/6 åringene og samarbeidet med skolen - samtaler/uttalelser i forbindelse med foreldreønsker om fremskutt/utsatt skolestart - det overordnede ansvaret for veiledning og faglig oppfølging I vår enhet har vi laget en egen plan for skolebegynnerne, som er blitt endret i tråd med innspill fra ledelsen for Mellom Nes skole. Denne planen er nå to år gammel og vi ser at den bør revideres. I vår enhet er alle fire- og femåringer samlet på storebarnsavdelingene noe som gjør at vi ikke har egne grupper med skoleforberedende aktiviteter for femåringene. Vi har imidlertid en del avklarte forventninger til hva en skolebegynner skal klare/kunne før han eller hun begynner på skolen. ( Dette løpet legger vi fra første året i barnehagen). Vi ønsker at barn skal være barnehagebarn til de begynner på skolen og lære i uformelle læringssituasjoner. Vi skal stimulere lærelyst og gleden ved å mestre. De skal ha på plass de grunnleggende kognitive begrepene som gjør dem klare for skrive- og leseopplæring, og ha trent inn blyantgrepet. Våre barn skal ha de nødvendige sosiale ferdighetene som gjør dem i stand til å finne seg til rette i skolesystemet og kunne følge undervisning og organisering. De skal være selvstendige og selvhjulpne slik at de klarer seg selv i skolehverdagen. På en kreativ/interessant og opplevelsesrik måte vil vi gradvis forberede dem til skolestart alt fra barna begynner i barnehagen, samtidig som de skal få være barn og glede seg over barndommen her og nå. 9

10 Barns lek Nylig lanserte FN en kommentar til artikkel 31 i barnekonvensjonen for å sikre barns rett til å leke; den frie, spontane leken. Artikkel 31 i Barnekonvensjonen erklærer at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver; (kap. 2.2) sier følgende om barns lek: «Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.» Det finnes ca. 95 internasjonale, vitenskapelige definisjoner av hva lek er. Ved gjennomgang av forskning og teori er det imidlertid fem definisjoner som går igjen i litteraturen. Dette er: Leken er indre motivert; barna har lyst til å leke, begynner å leke, trenger ikke å oppmuntres til det de bare gjør det. Barna leker for å leke, leken begrunner seg selv. Leken suspenderer virkeligheten, er fiksjon. Barna går inn i en lekeverden. («leker bare») De voksne kan sammen med barna gå inn i/skape en lekeverden sammen med barna. Leken er preget av selvbestemmelse; barna finner selv på det de skal leke og setter i gang. Lek er kommunikasjon. Leken kjennetegnes ved en kombinasjon av kommunikasjon og samspill. Barnet inviterer andre barn inn i leken ved å innta en rolle og be et annet barn om å ta en tilsvarende rolle. Dette krever at barnet bruker språket og utvikler språket. Lekens kommunikasjon omfatter også «metasosial» kommunikasjon (evne til å gå ut av leken og analysere sin egen kommunikasjon) Lek er en kreativ gjenspeiling av virkeligheten; konstruksjon av mening. Barnet gjentar det det har opplevd, i leken. (Stig Brostrøm, oktober 2013) Vi har valgt å legge disse 5 beskrivelsene til grunn for vår tilrettelegging for lek i barnehagen inne og ute. Det finnes ulike typer lek: Kamp og konkurranse Vågestykke, risiko Kaoslek; villskap og bevegelse Imitasjon, sosial dramatisk lek, Rollelek, (Stig Brostrøm, oktober 2013) «Risky play» 10

11 Denne inndelingen er interessant fordi hvis barn behersker alle disse lekeformene, vil det gjøre dem mer robuste til å møte ulike utfordringer i livet. Vi kan også dele leken inn i disse lekeformene: Imitasjonslek Rollelek Fantasilek Konstruksjonslek Regellek (Noen av disse lekeformene er utviklingsbestemt, mens andre går igjen gjennom hele barnealderen) Dette er lekeformer som understøtter barns ferdighets- og kunnskapsutvikling. Leder til læring. Vi har valgt å legge følgende to hovedmålsettinger til grunn for leken i barnehagen: Alle barn skal oppleve glede ved å leke Barn skal leke med hverandre, men ikke overlates til seg selv Det første målet sier noe om at vi ønsker blant annet at barn skal etablere relasjoner til andre barn i leken. Noen barn vil oppleve at de utvikler et vennskap mens andre vil oppleve glede ved sosialt samvær med andre. Leken er en god arena for å oppleve gleden ved å mestre for så å få lyst til å utfordre seg mer. Vi ønsker å understøtte akkurat dette. Den andre hovedmålsettingen legger grunnlaget for den måten de voksne kan/skal understøtte barnas lek og gi dem optimale utviklingsmuligheter. Stimulering og tilrettelegging av lek er en av våre viktigste oppgaver og som er et veiledningstema i vår kompetansebygging av personalet. Hos oss har vi satt et eget fokus på å stimulere leken, ute. Dette gir oss nye faglige utfordringer fordi forskning viser at barn leker annerledes ute enn inne. Det der ut til at det er andre kvaliteter i leken ute, kvaliteter som styrker den og som alle barn meterer, men på ulike nivå. Barn leker på ulike måter ute og inne. Vi har valgt å sette et spesielt fokus på leken ute fordi vi opplever at vi her har flere uutnyttede muligheter.. Bevegelsespyramiden 11

12 Prioriterte satsningsområder: Barns språkutvikling; kommunikasjon og tekst Rammeplanen for det pedagogiske innholdet i barnehagene sier blant annet: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Departementet har utarbeidet er temahefte; Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, som kom i Temahefte er et supplement til Rammeplanen og en veileder for det pedagogiske arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Temaheftet understreker blant annet følgende: Språkutvikling dreier seg både om at barnet lærer hva det kan bruke språket til, og at det lærer seg selve språksystemet. Når barnet tar del i språklig samspill med andre, lærer de begge sidene ved språket. ( s. 13) Fem aktiviteter kan være særlig fruktbare for barns språkutvikling: - god samtale - rim, regler, dikt og sang - fortelling og høytlesing - lek - utforsking av skriftspråket. ( s. 25) Vi kommer til å bruke dette Temaheftet aktivt i vårt arbeid med å utvikle en faglig plattform, metoder og verktøy til aktivt bruk hos oss. Å utvikle et godt språk er viktig, ikke bare for å kunne kommunisere eller være i dialog med andre, men godt språk er også viktig for å kunne bli en attraktiv lekekamerat og utvikle sosial kompetanse og sosiale ferdigheter. Både utvikling av språkforståelse (ordforståelse) og talespråket er viktig i barnehagealder. Språkforståelsen er viktig for å kunne forstå, ordene (begrepene) men også den konteksten de er en del av. (relasjons- og setningsforståelse) Talespråket, uttrykker oss med og det er viktig å kunne forklare abstrakter og beskrive konkreter som bilder m.m. Vi er opptatt av sikre barn en grunnleggende god språkutvikling for å gi barna et solid grunnlag for skrive- og leseopplæringen i skolen. Hvordan vil vi konkret jobbe med barns språkutvikling; kommunikasjon og tekst? Småbarna; De minste barna er de minst verbale og de voksne som språkmodell blir svært viktig. I tillegg handler det om å over/fortolke barna når de prøver å uttrykke seg språklig og stimulere barna til å bruke språket. 12

13 Metoder: prate mye om det som skjer i hverdagen; i garderobe, ved bleieskift, måltider osv. vi samtaler om det vi gjør, i sandkassen, hva vi spiser, hva vi maler osv. Vi er bevisste på hvordan vi bruker språket og at vi bruker mye språk. vi lytter aktivt, gjentar for å være sikre på at barnet blir forstått og responderer tolker/fortolker barnet bruk av kroppsspråk og handlinger når det trenger det som en understøttelse av språket. (når barnet peker, tar i hånden og vil vise osv.) bruke billedbøker; ha fokus på å stoppe opp, gjenta, peke, stille spørsmål osv. bruke rim og regler; velge noen som barna kjenner igjen. TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling); et registreringsskjema for språkutvikling m.m. brukes fra barna er ca. to år. Skjemaet tas med i foreldresamtalene for å sikre at vi har en felles opplevelse av barnets språkutvikling og det gir et godt grunnlag for å sammen vurdere barnets utvikling. Vi fortsetter registreringen fram til skolestart. Treåringene; De voksne vil understøtte barnas forsøk på løse samhandlingsutfordringer verbalt, i lek og konflikter. Barna vil etter hvert gjøre seg mer uavhengig av voksen hjelp og støtte og klare mer selv. Det er et mål at treåringene skal kunne ordlegge sine ønsker og behov. Etter hvert vil de også kunne skjelne mellom ulike følelser og sette ord på disse. De skal også etter hvert kunne gjenfortelle opplevelser, og kunne fortelle om noe som skal skje i nær fremtid. Dette krever at de voksne på avdelingen lar barna få god til å fortelle, at vi voksne lytter og lager mening av det barna forteller. Metoder: bruker bøker og bilder barnesamtaler flanellograf språkpakken introduserer Lesefrøopplegget ; dvs. systematisk lesing for alle barna i smågrupper. TRAS brukes som registreringssystem (se avsnittet under småbarna) Fire- og femåringene: Mindre voksenstøtte i samtaler, bruker primært språket for å uttrykke seg. Kan delta i lengre samtaler og prate om abstrakte fenomener, forstår humor og ironi. Ikke lenger avhengig av å understøtte fortellinger med bilder dersom historien i seg selv fenger dem. 13

14 Metoder: 4 og 5 åringene får ukentlig et "Språksprell" opplegg i samlingsstund for å utvikle språklig bevissthet. De skal jevnlig være med å skape en tekst som blir skrevet ned av en voksen, for å bli kjent med sammenhengen mellom tale og skriftspråk. Barna skal ukentlig bli lest for i liten gruppe for oppøve leselyst, glede over tekster og undre seg over tekst. ( Lesefrø") Vi vil bruke ulike spill og aktiviteter for sikre innlæring av ulike begreper. Natur, miljø og teknikk: I rammeplanen for det pedagogiske innholdet i barnehagene står det: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsoppleveleser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen s. 44 Vi har som mål å virkeliggjøre dette fagområdet, ved å møte barnas nysgjerrighet og undring over naturens mangfoldighet. Vi har et ønske om å gi barna en grunnleggende innsikt i natur, geologi, økologi (økologifilosofi) og miljøvern. På denne måten vil vi sikre at barna får erfaringer og kunnskap om dyr/insekter og veksters mangfold og vår gjensidige avhengighet av hverandre. Barna vil i samhandling med personalet bli stimulert og motivert til å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Vi kan få dette til ved også la lekeplassen bli en eksperimentell arena, hvor barn får erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet. Vi mener at denne basiskunnskapen og forståelsen bare kan formidles til barn ute, i møte med og i samhandling med naturen. Vi må som mennesker nærmere naturen, tettere inn på den. Barna og vi voksne i barnehagen er heldige som har mye natur rundt oss, som vi har lett tilgang til, men i tillegg ønsker vi å revitalisere lekeplassene med en sterk Småbarna: For de minste barna er det å være ute i barnehagen i de ulike årstidene en spennende opplevelse og utfordring i seg selv. Bevisstgjøre seg sanseopplevelse er helt grunnleggende; se, lukte, smake og kjenne på de ulike tingene som finnes i ute i naturen. Bruke lekeplassen og nærmiljøet aktivt, videreformidle en glede ved å være ute og bidra til å gjøre utetiden til en spennende arena ved å utforske ulike materialer som vann, sand, steiner og jord, og bruke dem til konstruksjons- og fantasilek. Ta tak i her og nå situasjoner som å studere sneglen på veien, se på edderkoppen i spinnet ved sklien osv. 14

15 Tenke nytt, ta inneaktiviteter med ut dersom dette fenger barna. Treåringene: Lek og undring ute i naturen vil føre til at barn trives der og gjerne vil være ute. Treåringene skal kunne undre seg over naturfenomener og årstider. Metode: bruke gjenbruksmateriale og naturmateriale i aktiviteter med barna samtale om barn og miljø besøke miljøstasjonene gå turer i nærmiljøet Fire- og femåringene: Barna skal gjennom temaene i årsplanen bli kjent med, nysgjerrighet på og undre seg over det som finnes i naturen. Barna lager formingsprodukter av gjenbruks- og naturmaterialer for å se nytteverdien av det verdiløse. I naturprosjektene våre får barna utforske dyre og plantelivet i nærmiljøet Være med å så nytteplanter og se det spire og gro, og at det vi sår (frø m.m.) kan bli til noe spiselig. Antall, rom og form: I rammeplanen for det pedagogiske innholdet i barnehagene står det: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Departementet har også på dette området utarbeidet et temahefte; Om antall, rom og form i barnehagen, som kom i Temaheftet sier dette om barns forhold til antall, rom og form: Matematikk omgir oss og angår oss hele livet. Det nyfødte barnet som bruker formgjenkjenning for å skille ansiktet til mor fra ukjente, toåringen som utforsker volum og form ved hjelp av sand og vann i sandkassen, fireåringen som trenger telling i prinsessespillet, seksåringene som diskuterer om hundre tusen er mer enn en million, åtteåringen som lager mønsterborder på påskeegget, tolvåringen som regner ut hvilket mobilabonnement som lønner seg og de voksne som leser grafer og tall i media er bare glimt av matematiske utfordringer vi møter. I temaheftet står det videre: Matematikk i barnehagen skal som alt annet være bygd på barnas og lekens premisser, noe som utfordrer oss voksne til å sette gleden og leken i sentrum i arbeidet også med dette fagområdet. 15

16 Dette er også understreket i rammeplanen: Målet er ikke å gjøre barna voksne fortest mulig, men å gjøre barndommen rikest mulig på spennende opplevelser og utfordringer, også innenfor det matematiske området. All den matematikken barna viser gjennom sin aktivitet bør være viktig nok for at, også matematikk skal ha sin naturlige plass i barnehagen. Matematikk er nå et eget fagområde i barnehagen, men barnehagene har tradisjonelt ikke hatt så sterkt fokus på området, og det kan derfor betraktes som et relativ nytt fagfelt, i norsk sammenheng. Når det i temaheftet snakkes om matematikk er det ikke bare snakk om tall, men også former og formgjenkjenning, romfølelse, orienteringssans, avstandsbedømmelse og måling av størrelser og vekt. Det viser seg at barnehagene generelt har vært gode på å drive med aktiviteter som har med antall, telling og sortering. Vår utfordring blir å drive med aktiviteter som utvikler gleden og evnen for rom og form. Kunnskapsdepartementet, 2006 s. 42: Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn Småbarna: Bevisst, introdusere mengdebegreper som, antall; flere er mer enn en, mange kontra en, liten kontra stor, hvem er her og hvem er ikke her, osv. Begynne å telle til en, to, tre. Bruke leker som stimulerer interessen for å sortere og telle; puttekasser, puslespill (se ulike former), duplo, klosser, baller osv. Dette vil også gi en begynnende forståelse for former, selv for de minste barna. Gi barna muligheten til å bruke ulike spill, klosser, leker og formingsmateriell som gjør at barna får noen erfaringer med klassifisering, sortering osv. Rydding av leker kan være en nyttig metode for å forstå systemer og sortere. Bruke leken og hverdagsaktivitetene til å forme, telle, lage ulike mønstre; i sanden, snøen osv. Treåringene: bruke ulike former for mer avanserte spill for å (former/kategorisering) introdusere fler språklige matematiske begreper som runding = sirkel, rektangel, firkant = kvadrat osv. La barna få orientere seg i nærmiljøet ved at de skal besøke husene der de bor. Gå foran og vise vei? Fire- og femåringene: fire- og femåringene skal ukentlig spille forskjellige spill i mindre grupper for å få tallforståelse og formgjenkjenning bruke kart på tur for å utvikle retningssans og romfølelse 16

17 lage et system for registrering som sikrer at alle barn jevnlig velger konstruksjonsleker Barns sosiale utvikling; sosial kompetanse og ferdigheter. Når vi bruker begrepet sosial utvikling handler det først og fremst om å mestre samspill med andre. Sosial kompetanse er kunnskap og erfaringer som gjør det mulig å møte utfordringer i samspillsituasjoner. I begrepet sosiale ferdigheter legger vi, ulike observerbare handlinger/ferdigheter basert på sosial kompetanse/kunnskap. Sosiale ferdigheter er lært atferd som anvendes i relasjoner bl. a med venner. Vi ønsker å gi barna mulighet til å bli sosialt kompetente i sin hverdag. Dette vil blant annet handle om å kunne etablere vennskap og å føle seg akseptert. Barna må etter hvert kunne: kommunisere med jevnaldrende og voksne, forstå at de selv må ta ansvar for egen læring vise selvkontroll; kunne reguler følelser og atferd vise empati; sette seg inn i en annens sted og la andre få bli der. hevde egne rettigheter mestre barnehagens, og senere skolens forventninger til positiv atferd. Det er i leken at barna lærer flest sosiale ferdigheter og utvikler sosial kompetanse. I leken får de tilbakemeldinger om hvordan jeg er, de får prøvd seg i mange forskjellig roller, de kjemper til seg sin plass i hierarkiet og lærer seg å mestre mange forskjellige sosiale situasjoner. Barnas lekeferdigheter bygger på det de kan og vet. Det er deres ståsted i leken. Dette gjør at barnet ofte står på sitt, dersom det oppstår konflikter. I en slik situasjon er utgangspunktet for konfliktløsning mellom barn på samme alder vanskelig. Hjelp og støtte av voksne, i konfliktløsning er derfor ofte helt nødvendig for å få leken i gang igjen etter en konflikt. Den voksnes rolle blir derfor å bidra til konfliktløsninger og være en god rollemodell for barna. Kommunikasjonsevnen til barna har også stor betydning for utviklingen av sosial kompetanse og ferdigheter. Både språket (dialogen) og evnen til å tolke det non verbale språket. Etter hvert som barna blir dyktigere i dialogen og til å lese konteksten den foregår i, og bruke sine empatiske kunnskaper blir de dyktigere til å løse ulike utfordringer og konflikter. Barn i barnehagealder er rådyktige på å metakommunisere, noe de stadig gjør i leken for å drive denne fremover. Småbarna: - For oss på småbarnsavdelingene er det viktig at hvert barn opplever seg selv som respektert og betydningsfull, og får en positiv holdning til egen læreevne. Det å føle at man blir sett i ulike situasjoner, får trøst når man trenger det, og se at andre er lei seg og blir trøstet i disse situasjonene, er en svært viktig del av vår 17

18 hverdag. Barnets selvbilde farges av responsen og oppmerksomheten en selv og andre får fra mennesker rundt seg, og her er vi voksne på avdelingen svært betydningsfulle rollemodeller. - Videre er det viktig for oss å gi barna ros, anerkjennelse og oppmuntring gjennom den daglige omsorgen i trygge omgivelser, da det å oppleve mestring påvirker også selvoppfatningen til barna. Selv de minste barna har et ønske om å få til ting selv, og de viser stor glede og pågangsmot på veien mot å mestre = få det til! De gir sjelden opp hvis de først har satt seg et mål. Det er her det blir viktig at vi gir rom og støtter denne lysten, da den i sin tur vil lede an mot selvstendighet og selvhjulpenhet. - Barn i denne alderen liker å få oppgaver og utfordringer, og dette ligger til grunn for vår tanke om at vi gjennom motivasjon og rikelig med tid til selvstendighetstrening på ulike arenaer bygger opp om utviklingen av et positivt selvbilde. Vi legger derfor til rette for å kunne trene på disse ulike situasjonene gjennom dagen, i forbindelse med påkledning/avkledning, soving, ved matbordet osv. Med dette som utgangspunkt vil opplevelsen av mestring og utviklingen av et positivt selvbilde ofte bli vel så viktig som å nå målet vårt med aktiviteten. Dette innebærer at det kan være vel så meningsfylt for et barn å bruke lengre tid på å kle på seg enn å f. eks å nå målet om å komme seg ut fortest mulig. - For de minste barna er og leken og gruppetilhørigheten en viktig del av utviklingen av den sosiale kompetansen. Leken barna selv organiserer uten de voksne sine satte premisser (frilek) er en svært god mulighet for dette aldersnivået til å bli kjent både med egne og andres følelser og reaksjoner. Ved å organisere barna inn i mindre grupper og ved å legge til rette for en god lek vil vi kunne se at de gradvis utvikler seg innen leken og vi kan se spirer fra paralellek til en mer sosial lek. Treåringene: Treåringene skal oppleve å ha noen å leke med og utvikle vennskap. I tillegg skal de også være venn med seg selv. Det vil bli lagt til rette for lek hvor barnet møter turtaking og får hjelp til å løse lekekodene. Avdelingene vil dempe ned ønske om å være først (lære å vente på tur) for å utvikle evnen til å innordne seg og dempe impulsstyringen. Øke kunnskapene om det å være en del av en gruppe og fordelene ved tilhørighet. Metoder: barna deles i små grupper hvor barna utvikler trygghet og tilhørighet, før de ledes inn i større grupper. Etter hvert utvikler de relasjoner til alle barn på avdelingen vi jobber med temaet vennskap på flere måter (?) de voksne støtter og hjelper til i leken der det er nødvendig jobber med konfliktløsningsmodeller tilrettelagt for barn 18

19 Fire- og femåringene: fire- og femåringene skal ukentlige i samlingstunden være med på Kari Lamers opplegg for utvikling av sosial kompetanse og ferdigheter hos barnehagebarn. Særlig med tanke på å utvikle en riktig balanse mellom selvhevdelse empati innordning, tilpasset det enkelte barns individuelle egenart og muligheter femåringene opparbeider ferdigheter som blir skrevet inn i et sertifikat som viser at de kjenner og kan etterleve en del fastsatte bestemmelser og rutiner. Hovedmålet er å mestre frihet under ansvar. Sertifikatet viser at jeg kan: Kle på meg selv Gå på do alene Skrive navnet mitt Passe på tingene mine Holde orden på garderobeplassen min Spikkereglene Vet hvordan en bruker sagen Etter avtale, være ute på lekeplassen uten at det er voksne ute Barns medbestemmelse og medvirkning. 3 i Lov om barnehager legaliserer barns rett til medvirkning i barnehagen: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Temaheftet; Om barns medvirkning understreker at barnehageloven krever at personalet har evne til og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barnas uttrykk. Dette krever blant annet gode relasjoner, tid og rom for å lytte og samtale. De voksne må vise åpenhet for barnas samspill, oppriktig interesse for og respekt for barnas perspektiv. ( s. 53) I Asker har barnehagene i flere år jobbet med barns medvirkning i barnehagene, noe som fremkommer av kommunens Serviceerklæring for barnehagens innhold. Serviceerklæringen sier at dere som foreldre kan forvente dere av oss: At barn erfarer frihet under ansvar med mulighet for aktiv medvirkning og medinnflytelse. Vi gjennomfører regelmessig barnesamtaler med de eldste barna. Barns mulighet for å påvirke og medvirke i sin barnehagehverdag er avhengig av hvordan de voksne imøtekommer og tilrettelegger for dette. Dette vil sette søkelys mot voksenrollen i barnehagen hvor vilje, bevissthet og kunnskap blir avgjørende. 19

20 Den voksen må kunne innta ulike posisjoner, vise respekt for barns perspektiv og uttrykksformer, men samtidig utøve voksenautoritet, og gi omsorg og beskytte barna når de finner det nødvendig. Dette krever voksne som kan se barnet som en slags ekspert på det å være barn på ett, to, tre, fire, osv. år og derfor bør bli hørt når det gir uttrykk for sine meninger. Ikke bare fordi det ligger forankret i FNs Barnekonvensjonen, men fordi vi mener at barn vet best hvordan det er å være barn fordi de er det her og nå. De voksne må være i stand til å se, høre og ta det enkelte barn på alvor og samtidig kunne se det i forhold til barnegruppens, barnehagens behov. Pedagogisk dokumentasjon handler om å se og begripe det som foregår i barnehagehverdagen og vil derfor være et viktig å støtte seg til i arbeidet med å utvikle riktige metoder og verktøy for å sikre barn medvirkning. Småbarna: Ulike barn trenger individuell oppfølging. Medvirkning og medbestemmelse må derfor tilrettelegges slik at det møter hvert enkelt barn på deres modnings- og ståsted Vi må ta barna på alvor; være anerkjennende og imøtekommende overfor det barnet formidler, samt være bevisst på å snakke med barnet og ikke til/om det. Gi barna tidlig aktiviteter de kan velge mellom, hvor de får muligheter for reelle valg. Dette må gjøres innenfor gitte rammer fordi så små barn trenger noe avgrenset og konkret å velge mellom. Gi barna rom til selv å bestemme i leken, hva og hvem de vil leke med. Mulighet for lek der voksne bevisst holder seg noe i bakgrunnen (men følger med) kan gi muligheter for å trene sosiale ferdigheter. Treåringene: Treåringene blir presentert for valgmuligheter og blir utfordret til å holde fast ved valgene, ta eventuelle konsekvenser av valget og oppøve utholdenhet. Barna introduseres til å være med i demokratiske prosesser ved f. eks. flertallsvalg og løsning av utfordringer som at de er for mange i smågruppene, temaer for samlingsstunder, osv. Ved å bruke barnesamtaler hvor barna er med på å evaluere ulike aktiviteter og opplegg, ved å sette ord på opplevelsen sin i situasjonen Bruke ulike former for dokumentasjon; samle og notere ned barnas egne utsagn, bilder og tekst, og andre former for pedagogisk dokumentasjon. Fire- og femåringene: Daglig får barna på visse tidspunkt mulighet til å velge aktivitet selv. (Hvem bestemmer dette og hvordan er en kommet fram til dette?) I løpet av året får barna noen muligheter til å uttale seg om aktiviteter og opplegg i barnesamtaler og evalueringsskjema. Av og til vil barna møte demokratiske prosesser, f. eks ved at flertallet bestemmer; hvor turen skal gå, hva som skal serveres på julebordet, hvilken bok vi skal lese osv. 20