Marker kommune - uttalelse til begrenset høring av Miljø-, transport, og

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2012/ CHJ Vår dato: Marker kommune - uttalelse til begrenset høring av Miljø-, transport, og anleggsplan, detaljplan og søknad om planendring for Høgås og Joarknatten vindkraftverk Vi viser til deres brev datert med begrenset høring av Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), detaljplan og søknad om planendring for Høgås og Joarknatten vindkraftverk i Marker kommune. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon til å bygge og drive Høgås og Joarknatten vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. NVEs vedtak ble stadfestet etter klagebehandling i Olje- og energidepartementet Konsesjonær har i ettertid blitt endret til Marker Vindpark AS. I henhold til konsesjonen skal det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) og detaljplan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. En MTA skal beskrive hvordan anlegget skal bygges og drives iht. den konsesjon som er gitt. Planen skal sikre at utbygger og entreprenør under bygging og drift av anlegget tar hensyn til krav satt i konsesjonen og miljøinformasjon som er kommet frem i søknaden. NVE har i tillegg mottatt planendringssøknad som omhandler ny adkomstvei via Kjølen sportssenter, og ny plassering av felles transformatorstasjon for Høgås og Joarknatten vindkraftverk. I MTA og detaljplanen er den omsøkte løsningen lagt til grunn. NVE ber om innspill til de utarbeidete planene, samt planendringssøknaden. Vurdering Vi har i våre tidligere uttalelser, i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, påpekt manglende kunnskap om biologisk mangfold i områdene. Vi viser blant annet til våre brev og , samt regional plan for vindkraft i Østfold hvor det påpekes at datagrunnlaget for disse to områdene er dårlig. Vi mener det er viktig at det er en rimelig sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget, omfanget av planlagt inngrep og risiko for skade på naturmangfoldet. Berggrunnen i området gir forutsetning for en mer krevende vegetasjon enn i grunnfjellsområdene ellers i fylket. Det finnes således plantearter her som krever mer kalkrik/baserik grunn enn det som dominerer fylket ellers. Dette påvirker også myr- og fuktområder. Det er viktig at det tas særlig hensyn til hydrologien i området, slik at denne endres i minst mulig grad av hensyn til de ulike biotopene i området. Det er tidligere registrert Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 edelkreps i Braneselva (fra Brutjerna til Haldenvassdraget). Vi har også mottatt informasjon om at det kan være kreps mellom Butjern og Norde Brutjern. Det er også ørret i vannene her. Det er viktig å redusere faren for tilslamming, utslipp av spisse finpartikler som kan skade gjeller eller annen forurensning av vann- og bekkesystemer. Vi minner også om at Brutjernområdet er unikt med tanke på alle øyenstikkerartene som finnes der. E18 er nylig lagt utenom disse tjerna, blant annet for å forbedre vannkvaliteten med mindre saltutslipp. Det er satt vilkår i konsesjonen om at alternativ plassering av transformatorstasjonen skal vurderes for å unngå nye kraftledninger over Brutjerna. Vi forstår det slik at hele nettilknytningen til Ørje vil skje ved kabel i bakken. Det blir således ikke nye kraftledninger over Brutjerna. Konsesjonsendring I tillegg til høring av MTA og detaljplan er det søkt om endring av konsesjon knyttet til blant annet endret adkomst til begge vindkraftområdene og til plassering av transformatorstasjon. Vi savner en redegjørelse fra NVE om hvor store endringer som kan gjøres uten at det kreves vanlig høring av søknaden. Endringene innebærer til dels store inngrep i naturen som ikke er vurdert gjennom tidligere konsesjonsbehandling. Det fremgår av endringssøknaden at ny bru for E18 over Slorebyveien har gjort opprinnelig tenkt adkomst til Høgås vindkraftverk vanskelig. Vi mener det er uheldig at dette ikke ble avklart i prosessen med planlegging av ny E18. Da ville man trolig kunne unngått behov for en ny vei inn i Høgås-området. Det kan ses på som positivt at adkomstveien legges utenfor området ved Gørrtjern/Sørtjern og Stormosen, men med forutsetning om skånsomt terrengarbeid med utvidelse i østlig retning kunne dette likevel vært det mest gunstige totalt sett. Det er planlagt jordkabel i denne veien, og det blir således gravearbeider uansett. Det er sett på to nye alternativer for avkjørsler til Høgås vindkraftverk. Det fremgår av søknaden at det ikke er aktuelt med utfylling i Kutjern. Vi har således ingen synspunkter på hvorvidt alternativ 1 eller 2 benyttes som avkjørsel. Det hevdes i søknaden at det nye adkomstalternativet har mindre høydeforskjell fra avkjørsel frem til første turbin og at dette vil redusere inngrepene i terrenget relativt sett. Dette er imidlertid umulig for oss å vurdere da det er for lite informasjon i tilsendte dokumenter. Vi ser også at det er ulik detaljeringsgrad i koter på kartet i Sverige og i Norge. Terrenget sørover fra Kutjern er stedvis kupert og vi savner mer detaljert informasjon om hva slags inngrep og terrengutfyllinger som er nødvendig for å etablere en adkomstvei her. Når det gjelder endret adkomst til Joarknatten vindkraftverk mener vi det er utfordrende at det legges opp til ytterligere anleggstrafikk med tilhørende behov for å utbedre veien som går mellom Nordre Brutjern og Butjern. Eksisterende kunnskap om området tilsier at det er størst verdier knyttet til de fuktige områdene mellom Brutjerna og Butjern. Dette fremgår også av utarbeidet detaljplankart med miljøfølsomme områder og registrering av truede arter ( ). Den nye omsøkte adkomstveien kommer i potensiell konflikt med kartlagte verdifulle naturtyper og utgjør større fare for nedslamming og forurensning av vann- og bekkesystem. Som for veien til Høgås er det imidlertid også her mangelfull informasjon om hva slags inngrep som er nødvendig for å sikre adkomst til vindkraftverket. Ny plassering av transformatorstasjon er nå omsøkt 120 m mot nordvest sammenlignet med tidligere. Det mest «detaljerte» kartet som viser ønsket plassering av transformatorstasjonen er i målestokk 1: Det er således vanskelig å gjøre en konkret vurdering av om konflikten er høyere eller lavere enn lokaliseringen i gitt konsesjon. Med bakgrunn i kjente

3 naturverdier og vannets løp i området mener vi den nye lokaliseringen kan være mer konfliktfull enn opprinnelig plassering. Detaljplan og MTA Det fremgår av NVEs nettsider at «Miljø-, transport-, og anleggsplanen (MTA) skal beskrive hvordan anlegget skal bygges innenfor den konsesjonen som er gitt og hvordan miljøhensyn som er kommet frem i konsesjonsprosessen skal ivaretas. Planen skal omfatte anlegget og alle hjelpeanlegg som anleggsveier, masseuttak, massedeponier, riggplasser og utforming av tekniske inngrep.» Videre fremgår det at NVE skal føre tilsyn med anleggene i bygge- og driftsfase. De mottatte detaljkartene er i hovedsak i målestokk 1: :20 000, og skissene i MTA ser i hovedsak ut til å være løsninger på prinsippnivå. Det er således vanskelig for oss å vurdere hvordan de konkrete veiene, plassering av transformatorstasjon og turbinpunkter vil påvirke omgivelsene. Vi mener det også må være utfordrende å drive tilsyn i etterkant om det foreligger så lite detaljer før tiltaket iverksettes. For plassering av transformatorstasjon med tilhørende terrenginngrep, for utbedring/planlegging av veier i områder med kjente/sårbare naturverdier og for kranoppstillingsplasser i sårbare områder mener vi det bør kunne kreves mer detaljerte kart og mer detaljert informasjon om terrengarbeidene. Så langt vi forstår veilederen for utarbeiding av detaljplan og MTA (nr ) skal det normalt benyttes arealbrukskart i målestokk 1:1000 eller 1:5000. Det fremgår at det ikke skal etableres eget masseuttak eller massedeponi, men vi savner informasjon om hvor store terrenginngrep som er nødvendig og hva slags massebalanse det vil bli i prosjektet. I bygge- og anleggsprosesser er det ofte mange aktører og det kan fort skje uplanlagte og uønskede hendelser. De lokalitetene med naturverdier som i MTA er kjent å være i nærheten av planlagte tiltak bør vurderes skjermet med anleggsgjerde eller markeringer i terrenget. Dette for å unngå misforståelser eller lignende ved graving, kjøring, mellomlagring av masser m.m. Vi har mottatt informasjon fra biolog Spikkeland om et spesielt verdifullt område/dalsøkk (se kartutsnitt under) på kote 250, ca. 200 meter sørvest for toppen Joraknatten, hvor det blant annet vokser krevende arter som lakrismjelt, svarterteknapp, vårerteknapp, leddved, blodstorkenebb, blåveis, lind m.m. Ut fra mottatte detaljkart kan det se ut til at området ligger mellom veiene til WTG1-5 og WTG6-8, men området bør sikres mot inngrep. Bilde: Angitt område med funn av krevende plantearter.

4 Det er i MTA gitt overordnede prinsipper for å hindre risiko for å påvirke drikkevannet. Vi savner mer konkret informasjon om håndtering av masser og terrenginngrep, og hvordan man skal unngå avrenning til vann, våtmarker og bekker. Vi savner også en redegjørelse for fundamentene til turbinene som mest sannsynlig vil være «fjellforankret» og hvordan boreslam eller annet er tenkt håndtert. Støy Vi har ikke vurdert metodikken og beregningene knyttet til støy, men går ut fra at informasjonen som gis i MTA gir et riktig støybilde av framtidig situasjon. Olje- og energidepartementet har ved klagebehandling av konsesjonsvedtaket strammet opp vilkåret om støy. Anbefalt grenseverdi på maksimalt L den 45 db skal overholdes for støyfølsom bebyggelse. Det er videre presisert at dette er uavhengig av om bygningen er i Norge eller Sverige. MTA viser til at 10 bygninger innenfor områdene vil få støynivå over anbefalt grenseverdi. I notat fremgår det at de fleste bygningene er uthus, garasjer og tilsvarende. Det fremgår imidlertid også at en del av bygningene er jaktkoier/-hytter. Vi mener det må klargjøres om bygningene er registrert med støyfølsom bruk ved å innhente informasjon fra kommunen/matrikkelen. Som et eksempel viser beregningene at bygning 311 får et støynivå på L den 54 db, altså 9 db over anbefalt grenseverdi og vilkår i konsesjonen. Dette bygget ser ut til å ha egen adresse (Fjellbyveien 246). Det ser i matrikkelen ut til å være registrert som bygningstype 161 (hytte, sommerhus og lignende fritidsbygg). Det er irrelevant for vurdering av konsesjonsvilkåret hvorvidt tiltakshaver og grunneier er enige om at bygningene ikke er støyfølsomme. Man kan ikke ved privatrettslige avtaler se bort fra offentlige føringer. Vi mener således at enten må vindkraftprosjektene tilpasses eksisterende støyfølsom bebyggelse eller så må den støyfølsomme bebyggelsen fjernes, under forutsetning av at privatrettslige forhold er avklart og nødvendig tillatelse til rivning kan gis. Prosess Det bemerkes i MTA at prosjektet har vært i dialog med Fylkesmannen, men enda ikke fått noen tilbakemelding. Vi vil bemerke at vi har fått begrenset mulighet til å delta i planprosessen med detaljplan og MTA før NVEs høring. Vi mottok en henvendelse fra konsulentselskapet med anmodning om møte i uke 31 og 32, noe vi ikke klarte å imøtekomme. Vi fikk videre tilsendt utkast til MTA-plan med frist for ev. kommentarer Vi vil påpeke at det også er opp til søker å tilrettelegge for reell medvirkningsmulighet. Dette bør påvirke fastsatte tidsfrister og når man sender utkast til uttalelse. Utsendelser i ferietiden med korte tidsfrister legger ikke til rette for medvirkning. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur

5 Kopi til: Østfold fylkeskommune Marker kommune e-post e-post