MØTEINNKALLING SAKSLISTE 17/11 10/161 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK HND 91/11 - OPPFØRING AV HYTTE, TERRENGARBEIDER SAMT VANN-OG AVLØP PÅ GNR.18 BNR.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/11 11/403 REFERATSAKER 17/11 10/161 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK HND 91/11 - OPPFØRING AV HYTTE, TERRENGARBEIDER SAMT VANN-OG AVLØP PÅ GNR.18 BNR.34 18/11 11/373 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - DELING AV GNR 101/4 OG 16 M.FL.- JORDLOVSBEHANDLING 19/11 11/314 DELING AV EIENDOMMEN INDERGÅRD GNR 88 BNR 8 - LEIRINGEN JORDLOVSBEHANDLING 20/11 11/218 KLAGE - AVSLAG PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 21/11 11/309 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET ZAX MELAND EVENTUELT Lensvik, 25.0 Bertil Meland e. fullm.

2 Sak 16/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/403 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 17

3 Sak 17/11 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK HND 91/11 - OPPFØRING AV HYTTE, TERRENGARBEIDER SAMT VANN-OG AVLØP PÅ GNR.18 BNR.34 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 18/34 Arkivsaksnr.: 10/161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Klage datert fra advokat Sørvig på vegne av klienter, tas ikke til følge da den ikke inneholder nye opplysninger av betydning for vedtaket det klages over. Det vises til at tidligere innsendte klager, og de forhold det der klages over er vurdert i forbindelse med dispensasjonsvedtak i sak FMS 35/11. Sak FMS 35/11 er påklaget av Advokat Sørvig på vegne av klienter, og ligger til avgjørelse hos fylkesmannen. Klage datert oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1. Klage datert Sak HND 91/11 datert (Administrativ behandling byggetillatelse på 18/34) 3. Kopi av sak FMS 35/11 (Vedtak om dispensasjon for bygging i friluftsområde) 4. Kopi av sak FMS 42/11 (Behandling av klage på dispensasjonsvedtak) Saksopplysninger: Kommunen mottok den klage på administrativt vedtak i sak HND 91/11 den om tillatelses til oppføring av hytte, terrengarbeider samt vann/avløp på gnr. 18 bnr.34 i Slettvika. Klager er advokat Sørvig på vegne av klientene Unni Norheim og Stig Alte, eiere av gnr.18 bnr.27. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning (utsatt iverksettelse) inntil klagesaken er ferdig behandlet, jf. Forvaltningslovens 42. Klagen er datert , og er mottatt innenfor utvidet klagefrist satt til I henhold til forvaltningslovens 28 legges klagen fram for behandling i Hovedutvalg for næring- og drift. Det framgår av samme lov at dersom kommunalt organ ikke finner å ta klagen til følge, skal klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Klagens innhold Advokat Sørvigs klienter mener vedtaket om byggetillatelse gitt i sak HND 91/11 den er ugyldig grunnet litispensdens*. Det påpekes at vedtakets materielle innhold er omfattet av tidligere vedtak om byggetillatelse i samme sak som er påklaget. Forvaltningsorganet kan ikke fatte vedtak i samme sak som er til klagesaksbehandling ved klageorganet uten at klagers advarsel blir imøtekommet. Klager påpeker at det er gjeldende reguleringsplan for hyttefeltet som skal legges til grunn for byggetillatelsen. Det vises til tidligere innsendte klager. Følgende påstander framsettes: Vedtaket i HND 91/11 er ugyldig. Klagen gis oppsettende virkning inntil klagesaken er ferdig behandlet, fvl. 42. Kopi av klagen følger vedlagt. Administrativ kommentar: Side 3 av 17

4 Sak 17/11 Vedtak i sak HND 91/11 gjelder byggetillatelse.. Sak som er til behandling er klage på vedtak i FMS 35/11 om å gi dispensasjon for bygging av hytte, terrengarbeider og vann-/avløp. Kommunen har gitt dispensasjon, og mener derfor de har plikt til å behandle byggesøknaden som ble opphevet av kommunen den Et vedtak er ikke automatisk ugyldig selv om det er påklaget. Kommunens begrunnelse for å gi tilbake byggetillatelsen før klagen på dispensasjonsvedtaket er endelig avgjort, framgår under. (*Litispendens: i prosessen den virkning av et saksanlegg at det så lenge saken verserer, ikke kan reises nytt søksmål mellom de samme parter om det samme krav. Kilde: Store Norske Leksikon) Forespørsel om å gi klagen oppsettende virkning Det framgår av rundskriv H fra kommunal- og regionaldepartementet, at spørsmålet om utsatt iverksettelse skal behandles så raskt som mulig. Administrasjonen har derfor vurdert forholdet. Formannskapet gav i sak 35/11 dispensasjon for oppføring av hytte og terrengarbeider på gnr.18 bnr.34 i friluftsområde, innenfor reguleringsplan for Værnes, Sletvik og Gravvika (kopi av vedtaket følger under i kursiv:) Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på gnr. 18 bnr. 34 med plassering som vist i situasjonsplan revidert og med utforming som vist i fasadetegninger vedlagt byggesøknad datert Samtidig gis det dispensasjon for utførte terrengarbeider fylling innenfor friluftsområdet på gnr. 18 bnr.34, jfr. situasjonsplan og vedlagt profiltegning av eksisterende fylling. Dispensasjon gis fordi man finner at intensjonene i gjeldende reguleringsplan ikke blir tilsidesatt da det verken blir flere hyttetomter eller mindre friluftsområder i hyttefeltet. Mindre avstand og økt innsyn til nabotomt, vurderes til å ikke være av avgjørende betydning i denne saken, dette ut fra eksisterende terrengforhold og at klager sin hytte har utsikt og uteområde som er orientert motsatt veg i forhold til hytta det gis dispensasjon for å etablere. Ulempene for klager vurderes til ikke å stå i forhold til ulempene som flytting av hytta på gnr.18 bnr.34 vil medføre. (vedtak slutt) Vedtaket ble påklaget av gnr.18 bnr.27 v/ advokat Sørvig i brev datert Klagen ble behandlet i formannskapet den , sak 42/11. Formannskapet fant å måtte avvise klagen, og den ble dermed oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen har i brev datert meddelt at klagen forventes avgjort om to måneder, dvs. i september -11, og klagen på dispensasjonsvedtaket er pr. dato ikke avgjort. I forbindelse med klage på dispensasjonsvedtak i saken, gav tiltakshavers advokat i brev datert en kommentar til innkommet klage. Av dette brevet framgår at det på daværende tidspunkt ( ) gjenstod ca. 3-4 dagers arbeid før hytte på gnr. 18 bnr. 34 var ferdigstilt. Denne vurderinga ble lagt til grunn for å gi tilbake byggetillatelsen før klagebehandlinga av vedtaket om å gi dispensasjon for bygging- og terrengarbeider i friluftsområde, ble endelig avgjort. At bygget i praksis var ferdigstilt, skal imidlertid ikke være avgjørende for underinstansens eller klageinstansens (her fylkesmannens) avgjørelse i klagesaken. Tiltakshaver er av kommunen gjort oppmerksom på at dersom klager får medhold, kan det resultere i at påklaget hytte må fjernes. Kommunen mener imidlertid at det er sannsynlig at hytte på gnr. 18 bnr. 34 Side 4 av 17

5 Sak 17/11 blir stående, fordi ulempene for klager ikke er betydelig større enn ved plassering i henhold til vedtatt reguleringsplan. På bakgrunn av opplysningene over ble følgende administrative vedtak meddelt advokat Sørvig i brev datert : Klage på vedtak i sak HND 91/11 gir ikke oppsettende virkning for byggetillatelsen. Vedtaket begrunnes med at det den gjenstod 3-4 dagers arbeid før tiltaket det klages på var ferdigstilt, og at tiltaket med all sannsynlighet var ferdigstilt da klagen ble mottatt. Ut fra de faktiske forhold har det dermed ingen praktisk betydning å gi klagen oppsettende virkning. Vurdering: Administrasjonens vurderinger i saken framgår av kommentarer til klagen. Kommunen har tidligere begått saksbehandlingsfeil som har medført at avgjørelse i saken har dratt ut i tid. Kommunen er opptatt av å få avgjort saken uten at den uthales ytterligere. Det er for øvrig påfallende at klagen, også på dette vedtaket, framsettes på siste dag før klagefristen går ut. Konklusjon: De forhold det er klaget over, ble tatt opp i forbindelse med behandling en av søknad om dispensasjon for oppføring av hytte, terrengarbeider og vann/avløp på gnr.18/34, sak FMS 35/11. Dette vedtaket er påklaget av Advokat Sørvig på vegne av klienter, og ligger til avgjørelse hos fylkesmannen. På bakgrunn av dette finner ikke kommunen grunn til å ta klagen til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 5 av 17

6 Sak 18/11 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - DELING AV GNR 101/4 OG 16 M.FL.- JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: GNR 101/4 og 16 Arkivsaksnr.: 11/373 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås deling av eiendommen gnr. 101 bnr. 4, 16, m.fl. i Agdenes som omsøkt. Avslaget begrunnes med at omsøkt deling ikke er vurdert forsvarlig av hensyn til den avkastning driftsenheten kan gi. Vedlegg: Delingssøknad datert Utsnitt av gårdskart i M=1:10000 Saksopplysninger: Anton Landrø søker om fradeling av en særskilt matrikulert del av landbrukseiendommen fra sin gårdsbruk Landrø gnr. 101 bnr. 4 m.fl.. Gårdsbruket Landrø 101/4, 12, 15 og 16 i Agdenes har i følge jordregisteret følgende arealressurser Dyrka jord 95 daa Beite, overflatedyrka 0 daa Produktiv skog 207 daa Annet areal 924 daa Sum daa I tillegg kommer ca daa skogsmark (av dette vel 200 daa produktiv skog) i Snillfjord kommune, og brukets andel i sameiet Landrø og Yslands utmark. I sameiet Landrø og Ysland er skogen oppdelt men grunnen er felles. Det søkes om fradeling av bnr. 16 som har følgende arealressurser: Dyrka jord 2,5 daa Beite, overflatedyrka 0,1 daa Produktiv skog 39,8 daa Annet areal 130,1 daa Sum 172,5 daa Eiendommen bnr. 16 er bebygd med en bolig og et uthus, og består av to teiger. Den minste teigen (3,6 daa) ligger i utkanten av driftsenhetens hovedteig, ved kommunal veg, og består av dyrkajorda og bebyggelsen. Skogteigen ligger ca 750 meter nordøst for den minste teigen. Bevokst med blandingsskog av furu og lauvtre. Dyrkajorda på søkers eiendom er leid bort til nabobruk. Siste gangen det ble søkt produksjonstillegg fra driftsenheten var i Side 6 av 17

7 Sak 18/11 Bakgrunnen for foreliggende delingssøknad er et generasjonsskifte der søkerens to sønner planlegges få hver sin del av gårdsbruket. Småbruket med bnr. 15 og 16 ble opprettet i Fram til slutten av 1980-tallet var denne eiendommen eid og drevet av søkerens onkel som et småbruk med pelsdyrhold, men tilbakeført hovedbruket igjen i 1988/89. Søkeren ønsker nå å fradele brorparten av småbruket som en egen eiendom igjen. Planlagt bruk av den omsøkte eiendommen er til fritidsformål. Boligen på eiendommen har vært bortleid på åremål som helårsbolig fram til i dag. Rettslig utgangspunkt: Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot deling av landbrukseiendommer, og har bl.a. følgende ordlyd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Planstatus: Ligger innenfor LNF- sone med byggeforbud i kommunedelplan for Lensvik. Vurdering: Delingsforbudet gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer). Vilkåret er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må reknast som ei driftseining. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av en og samme person. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Bestemmelsen omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Det er bare adgang til å gi samtykke til deling dersom ett av de to vilkårene i lovens 12 er oppfylt. Deling det ikke er gitt samtykke til, kan ikke lovlig gjennomføres. En har ikke krav på Side 7 av 17

8 Sak 18/11 delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt i vurderingen. Ingen samfunnsinteresser blir berørt i denne saken. I plansammenheng berøres i liten grad de interessene kommuneplanens arealdel er ment å ivareta, og kulturlandskapshensyn er heller ikke utslagsgivende for delingsspørsmålet. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. En må imidlertid foreta en konkret vurdering. Det kan for eksempel dreie seg om areal som pga. sin beliggenhet ikke er i bruk til landbruksproduksjon og heller ikke kan påregnes å bli det. Det er av betydning for vurderingen om driftsenheten er i drift eller ikke. Hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt mot fradeling når eiendommen er ute av drift og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen, som når eiendommen er i drift, eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. Bruket er bortleid i dag, men har likevel så vidt gode areal- og bygningsressurser at en ikke kan se bort fra at drifta kan bli tatt opp igjen. Med et dyrkajordsareal på rundt 95 dekar er bruket nær gjennomsnittet av arealstørrelsen for aktive bruk i kommunen. Dette taler mot fradeling. I et brev datert til kommunene har statsråden presisert at det er et mål å etablere rasjonelle driftsenheter hvor det drives et aktivt landbruk. Ved fradeling av jord, skog og utmarksarealer må det derfor ikke etableres eiendommer som framstår som urasjonelle driftsenheter knyttet til landbruk. Dette taler mot fradeling. Selv om de aktuelle bygningene ikke er nødvendig av hensyn til driften av arealene, kan de bidra til å skaffe inntekter til gården gjennom for eksempel utleie. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet vil det ikke være i samsvar med hensynet til eiendommens avkastning å gi samtykke til fradeling av disse bygningene. Dette taler mot fradeling, men det framstår likevel langt mindre kontroversielt å søke fradeling av denne bebyggelsen sammen med en hensiktsmessig tomt på 1 2 dekar. Side 8 av 17

9 Sak 19/11 DELING AV EIENDOMMEN INDERGÅRD GNR 88 BNR 8 - LEIRINGEN JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 88/8 Arkivsaksnr.: 11/314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 avslår kommunen deling av eiendommen gnr. 88 bnr. 8 i Agdenes som omsøkt. Avslaget begrunnes med at omsøkt deling gir en arronderingsmessig dårligere løsning for de berørte eiendommer enn situasjonen slik den er i dag. Vedlegg: Delingssøknad med kart/ortofoto i målestokk 1:1000 Saksopplysninger: Oddvar Indergård søker om fradeling og overføring av en parsell til landbruksformål fra sin landbrukseiendom Indergård gnr. 88 bnr. 8, til naboeiendommen gnr. 88 bnr. 13. Gårdsbruket Indergård 88/8, 84/16, 89/22 og 95/9 har i følge jordregisteret følgende arealressurser Dyrka jord 103 daa Beite, overflatedyrka 0 daa Produktiv skog 400 daa Annet areal 704 daa Sum daa Kjøper av tilleggsjorda er Marie Melby. Kjøpers bruk Tøndel 86/2, Indergård 88/13, m.fl. har 53 daa fulldyrka, 27 daa beite, 899 daa produktiv skog og 706 daa annet areal. Dyrkajorda på både kjøpers og selgers eiendommer er leid bort til nabobruk. Vedlagt søknaden er vedlagt en kopi av en kjøpekontrakt med følgende ordlyd: Kjøpekontrakt Undertegnede Johan Peter Olsen Indergård som sælger og Edv. Evensen Tøndel som kjøper har d. d. indgåt følgende kjøpekontrakt. Jeg Johan Peder Olsen Indergård sælger herved en parsel av min eiendom g. nr. 88 b. nr. 8 Indergård i Lensvik herred for en omforent kjøpesum av kr 1000,- et tusinde kroner. Kjøpesummen skal betales 1 mai Eiendommen overtakes av kjøperen straks, men skjøte utstedes først når kjøpesummen er betalt. Parselen er en del av min myrteig (ca 3 mål) og grendser i nordøst mot Ole Oliversen Tøndels eiendom på Indergårdsmyrene, i syd mot utmarken og i nordøst til Leirbekken. Omkostningerne vedk. skylddelingen og thinglysning av denne og skjøtet bæres av kjøperen. Side 9 av 17

10 Sak 19/11 Med parselen følger ingen rettigheter av noget slags. Lensvik 16 mai 1928 Til vitterlighet: Johan H. Meland (sign) Elisabet Indergård (sign) som sælger Joh. P. Indergård (sign) som kjøper Edv. E. Tøndeln(sign) Kjøpekontrakten er ikke tinglyst, og handelen ble åpenbart heller ikke fullført med skylddeling/skjøte i tiden etter at avtalen var inngått. Rådmannen har gjennomgått dagboka til Orkdal sorenskriverembete for det aktuelle tidsrom, uten å finne spor av kjøpekontrakten referert foran. Imidlertid ble det i samme tidsrom gjennomført et jordskifte for en del utmark (dyrkingsland og torvland) til Indergården gnr. 88 bnr. 1, 2, 4, 5, 7, 8, 10, 13, 14 og 21 i Lensvik herred ( ), tgl den 6. mai Partene i denne jordskiftesaken møttes bl.a. den 15. mai 1928 på ettermiddagen, med utstikning av og avmerking av utskiftningsfeltets yttergrenser, og på formiddagen den 16. mai med utstikning og avmerking av skiftelinjer innen feltet. På ettermiddagen 16. mai var partene innkalt til forhandlinger. Det da tatt endelig bestemmelse om delingen og utleggingen av torvlandet med mere, samt forhandlet om framtidig gjerdebyrde og om veier. Deretter fortsatte det praktiske arbeidet med skiftelinjene i marken, fram til markarbeidet var ferdig den 23. mai. Det bemerkes i rettsboka at partene underveis hadde vært innkalt til konferanser om delingen av torvlandet og om salg av en del av dette til Edvard Evensen Tøndel, både den 21. og 22. mai. Kjøpekontrakten er ikke nevnt noe sted i jordskiftesaken, og det er heller ingen spor etter den i grensebeskrivelsen eller på jordskiftekartet. Deling og overskjøting kunne vært gjort i jordskiftesaken. Til sammenligning ble f.eks. eiendommen Dalan bnr. 21, opprettet som eget bruk i dette jordskiftet. Kjøper av parsellen har drevet jordbruksdrift på arealet fram til i dag. Rettslig utgangspunkt: Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot deling av landbrukseiendommer. Det kan gis dispensasjon fra delingsforbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig av hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper, godkjente planer og hensynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. Planstatus: Ligger innenfor LNF- sone med byggeforbud i kommunedelplan for Lensvik. Vurdering: Ingen samfunnsinteresser er berørt av denne saken. Et vedtak om deling eller omdisponering har ingen betydning for underliggende privat-rettslige tvister om retten til å gjennomføre tiltaket, for eksempel tvister om eiendomsrett, avtale, el.l. Foreliggende kjøpekontrakt er slik sett ikke bindende for jordlovsmyndigheten, men en kan velge å legge en viss vekt på slike avtaler. Side 10 av 17

11 Sak 19/11 Rådmannen finner det likevel påfallende at denne kjøpekontrakten hverken ble tinglyst eller ble tatt inn i det pågående jordskiftet i 1928, ettersom kjøp og salg av torvland var et hovedpoeng med jordskiftet, og der Marie E. Melbys far Edvard E. Tøndel opptrådte som jordkjøper / kjøper av torvrettigheter. Vilkårene for å samtykke til deling i dag er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Det er bare adgang til å gi samtykke til deling dersom ett av de to vilkårene i lovens 12 er oppfylt. Deling det ikke er gitt samtykke til, kan ikke lovlig gjennomføres. En har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt i vurderingen. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Bestemmelsen omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Delingen resulterer i drifts- og miljømessige fordeler på kjøpers bruk, ved økt produksjonsareal, men gir samtidig samme ulemper på selgers bruk gjennom redusert produksjonsareal og tillegg gir den en dårligere arrondering av begge eiendommer. Selv om det bruket som søkes delt har større arealressurser enn det bruk parsellen planlegges tillagt, kan tiltaket slik sett likevel vurderes å kunne gi et akseptabelt resultat i samsvar med jordlovens formålsparagraf. Begge bruk er bortleid, og en skjønnsmessig vurdering av driftsfordeler og eiendommenes avkastning gir ikke noe entydig resultat, selv om arealet drives via kjøpers bruk i dag. Det er felles grense mellom de to landbrukseiendommene, men arronderingsmessig ligger det an til at parsellen bør ligge til søkers bruk. Tilgrensende areal på kjøpers bruk er ikke oppdyrket, og parsellen utgjør et avgrenset areal på 3 dekar. Maskinelt vil det være meget utfordrende å drive denne trekanten på 3 dekar for seg selv. Dette taler mot fradeling. I plansammenheng berøres i liten grad de interessene kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. Dagens arealbruk, dvs. landbruksformål, blir videreført uansett hvilket bruk som eier parsellen. Statsråden har i et brev til kommunen presisert at det det er et mål å etablere rasjonelle driftsenheter der det drives et aktivt landbruk. Etter fradeling må ikke landbrukseien-dommene framstå som urasjonelle. Rådmannen er etter en samlet vurdering kommet til at søknaden ikke tilfredsstiller vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra delingsforbudet i jordlovens 12. Side 11 av 17

12 Sak 20/11 KLAGE - AVSLAG PÅ SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 11/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Hovedutvalg næring og drift /11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND tilrår at klagen ikke tas til følge. Det er ikke framkommet noen nye opplysninger som ikke var kjent ved behandlingen av søknaden. Behandling/vedtak i Hovedutvalg næring og drift den sak 13/11 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: HND avslår søknaden om støtte fra næringsfondet. Vedlegg: Klage datert Resultatregnskap for 2009 og 2010 Selva Matsenter AS. Saksopplysninger: HND avslo den og som sak 13/11, en søknad fra Selva Matsenter AS om støtte fra næringsfondet til kjøp av utstyr anskaffet av bevertningsvirksomheten Loftet i Selva Matsenters lokaler. Det ble søkt om støtte til kjøpet i forbindelse med avvikling av Loftet og overdragelse av leiers inventar mv til utleier. Rådmannen ga i denne sammenheng følgende vurdering av opprinnelig søknad: Ut fra de erfaringer som er innvunnet gjennom næringsfondstilskudd, kjennetegnes utviklingen av denne bransjen av Stor konkurranse mange etableringer Lavt arbeidsvederlag i forhold til arbeidsinnsats Forholdsvis kort levetid på etableringene utskiftning av driftsselskap skjer fort Side 12 av 17

13 Sak 20/11 Aktiv sommersesong mindre aktivitet vintersesongen Lokalt kundegrunnlag er begrenset lønnsom drift forutsetter bl.a. at man får tak i turister, trafikanter, hytteeiere, mv. og samtidig er aktiv i markedsføringssammenheng På denne bakgrunn har rådmannen kommet til at et næringsfondstilskudd hverken er utløsende eller avgjørende i forhold til videre drift av det omsøkte bevertningslokalet. Næringsfondet har opp gjennom årene brukt ressurser til investeringstilskudd for å stimulere til etableringer innenfor denne bransjen, uten at det har resultert i mange stabile etableringer. Det er mulig etableringene etter hvert utkonkurrerer hverandre, og da vil det ikke være riktig å gi offentlige tilskudd til noen av bedriftene. Etter en samlet vurdering tilrås søknaden avslått. Selva Matsenter har den påklaget avslaget og det er gitt følgende begrunnelse for klagen: - Selva Matsenter AS har tidligere fått støtte fra næringsfondet, noe som ga positivt resultat for årsregnskapet i Loftet har fått støtte til kjøp av utstyr, men har bare brukt 50 % av tilsagnet - Selva Matsenter AS mener restbeløpet umiddelbart må utbetales til selskapets konto, da utstyret er kjøpt i henhold til tidligere vedlagte liste - Viser til at leieavtalen med Loftet ble inngått for 5 år, og at avvikling av Loftets virksomhet etter bare 19 mnd, må stå for deres regning - Ettersom ny leietaker er skaffet, blir ikke Loftet belastet for resterende husleie - Ettersom ny leietaker også driver serveringsvirksomhet annet sted i området oppstår ikke konkurranse, men samarbeid om tilstelninger og arrangement - Klager har tro på at levetiden for selskapene øker - Selva Matsenter AS tar ikke livet av nyetablerere med skyhøye husleier, eksempelvis utgjør husleien for selskaper 25% av normal takst. - Derfor er det også viktig med støtte fra næringsfondet. - Hvilke andre prosjekter ønsker næringsfondet å gi sitt bidrag til? - Vedlegger årsregnskapet for 2010 som viser at hver krone kommer godt med. Vurdering: Klagen er vurdert som rettidig/innenfor klagefristen, selv om klager utnyttet klagefristen maksimalt. Det tas i den sammenheng også hensyn til at det var 2 helligdager i løpet av 3- ukersperioden. Etter forvaltningslovens 33 skal underinstansen (dvs HND) foreta de undersøkelser klagen gir grunn til og kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Rådmannen legger til grunn at ordningen med næringsfondsmidler ikke er noen automatisk virkende ordning der alle som søker om støtte har krav på tilskudd. Tildeling av midler skjer etter et visst skjønn, som det i dette tilfellet er redegjort for i saksframlegget under vurderinger. Deler av saksbehandlingen er riktignok regelstyrt, men det er forvaltningsorganets skjønn som i dette tilfellet har medført at søknaden ble avslått. Som grunnlag for dette skjønnet er kommunens erfaring med serveringsbransjen stikkordsmessig listet opp. Det er særlig disse erfaringene klager har angrepet, og som han argumenterer i forhold til. Hvorvidt kommunens Side 13 av 17

14 Sak 20/11 erfaringer er riktige eller ikke, må etter dette bli et spørsmål om kommunens skjønn er blitt vilkårlig eller usaklig gitt at erfaringsgrunnlaget er feil. Rådmannen finner fortsatt at erfaringene framstår som rimelig korrekte og lite kontroversielle. Om det er enkeltbedrifter som unntaksvis skiller seg fra kommunens alminnelige oppfatning av en bransje, er ikke referanser til en alminnelig bransjeoppfatning uttrykk for vilkårlighet eller usaklighet, ved vurdering av en konkret søknad. Rådmannen har på sin side lagt stor vekt på at tildeling av næringsfondsstøtte i dette tilfellet ikke ville være hverken utløsende eller avgjørende for spørsmålet om fortsatt drift av et serveringssted i lokalene til Selva Matsenter AS. Rådmannen har i tillegg kommentert at økte utgifter til utrustning av et serveringssted, og sett fra utleiers synspunkt, kan finansieres gjennom økt husleie. Fortsatt er dette normale faste utgifter som søker ikke har noe krav på delvis dekning fra næringsfondet. På søkerens spørsmål om hvilke andre prosjekter næringsfondet ønsker å gi bidrag til, er vel dette et hypotetisk spørsmål som er forholdsvis vanskelig å gi svar på. Det er imidlertid et av hovedmålene for næringsfondsmidlene at tiltak skal være lønnsomme, jfr retningslinjenes 1: Næringsfondsmidlene skal brukes til å fremme lønnsomme arbeidsplasser i nye eller eksisterende bedrifter og til et levende lokalsamfunn. Klagen er formulert slik at det er rådmannens innstilling det klages over. For ordens skyld er det grunn til å fastslå at det er HNDs vedtak som kan påklages, ikke innstillingen. Rådmannen tilrår etter dette at HNDs vedtak opprettholdes. Det er ikke framkommet noen nye opplysninger som ikke var kjent ved behandling av søknaden eller som tilsier at vedtaket bør endres. Saken tilrås dermed videresendt til klageorganet for endelig avgjørelse. Side 14 av 17

15 Sak 21/11 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET ZAX MELAND Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 11/309 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/11 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Zax Meland ved Ingalill Meland innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til utgifter i forbindelse med oppussing og nyåpning av en eksisterende frisørsalong. Tilskuddet utgjør inntil ca. 50 % av et godkjent kostnadsoverslag på ca. kr Hovedposter Søknad Godkjent Kjøpesum Oppussing Vareinnkjøp Husleie 1 mnd Levekostnader i startfasen SUM (alle priser ekskl. mva) Kr Kr Ordningen med næringsfondsmidler er ingen automatisk virkende ordning der alle har krav på maksimal tildeling. Tilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes rapportering om virksomheten i en 2-årsperiode etter at tiltakene startes opp. Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Ingalill Meland søker den næringsfondet om støtte til overtakelse av og investeringer i, en eksisterende frisørsalong i lokalene til Coop Lensvik BA. Forretningsidèen er tradisjonell frisørvirksomhet. Søkeren tar sikte på å sysselsette seg selv i bedriften. Søkeren er 32 år gammel og har 7 års frisørerfaring fra; 2002 Sjakk Matt Ingrid Ysland Dame og Herrefrisør Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret den som enkeltpersonforetak med bedriftsnavn ZAX MELAND, foretaksnr og med Ingalill Meland som innehaver. Markedet: Innbyggerne i kommunen, med hovedvekt på Lensvikområdet. Salongen er drevet i disse lokalene siden åpningen av ny Coop-butikk i Tidligere lå salongen på andre siden av Fv 710 (i tilknytning til Orkdal Sparebank). Næringsfondet ga 50% Side 15 av 17

16 Sak 21/11 tilskudd til kjøp av inventar i denne salongen, men avslag på søknad om støtte til flytting av salongen fra banken til Coop i Planlagte tiltak: Hovedposter Søknad Kjøpesum Oppussing Vareinnkjøp Husleie 1 mnd Levekostnader i startfasen SUM (alle priser ekskl. mva) Kr Det er søkt et tilskudd på kr fra næringsfondet (60 % støtte). Det er framlagt et driftsbudsjett, der åpenbart ikke alle utgiftsposter kan være tatt med. Det forventes en månedsinntekt på netto kr /mnd, dvs kr i netto årsinntekt. Søkeren reåpnet frisørsalongen i sommer. Vurdering: Søknaden holder seg innenfor kapitalgrensene for næringsfondet. I følge 12 i de lokale retningslinjene for næringsfondet, kan tiltak støttes med inntil 50 %. Det skal utvises varsomhet med å gi støtte til service- og tjenesteytende virksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter i samme handelsregion. Søkeren har en rekke konkurrenter regionalt, og lokalt. I en NIBR-rapport fra 2000 heter det: Frisørkunder er i dag mer differensiert i sine behov enn noen gang. På spørsmålet Hva legger du mest vekt på ved valg av frisørsalong? svarte kundene (prioritert): - at jeg er fornøyd med resultatet - hyggelig betjening - at jeg blir behandlet av samme person fra jeg kommer til jeg er ferdig behandlet - gunstig beliggenhet - ikke lang ventetid ved bestilling av time Det drives fortsatt en utstrakt kjøkkensalong virksomhet, men både myndighetenes krav (til for eksempel HMS) og kundens krav til profesjonell behandling gjør at kjøkkensalongene er på retur. En salong bør lokaliseres så sentralt som mulig og gjerne sammen med andre virksomheter som bidrar til mye trafikk Faget har utviklet seg fra å være et lavtlønnsyrke til å være på industriarbeidernivå, der dyktige kan tjene godt. Det er stor gjennomtrekk i bransjen. Det skyldes til dels at den er kvinnedominert og at det kan være et svært fysisk anstrengende arbeid. Salongen har vært i drift i 3 år i dagens lokaler, og har en optimal beliggenhet i forhold til lokalisering i kommunesenteret. Tidligere eier har oppnådd et greit overskudd fra drifta før hun solgte denne salongen til søker. Søkeren har både utdannelse og erfaring som frisør. Utgiftene til ny salong vil sannsynligvis oppleves tyngende for henne som ny eier, særlig rundt oppstart. Side 16 av 17

17 Sak 21/11 Næringsfondet kan ikke gi støtte til kjøp av selve salongen, husleie eller vareinnkjøp. Dette vil gi en rekke uheldige prinsipielle konsekvenser /presedens for tilsvarende saker. Næringsfondet har ellers ingen tradisjon for å gi stipend eller lønnstilskudd til etablerere. Unntaksvis mener rådmannen det er rom for å støtte levekostnader rundt oppstarten av en ny bedrift i dette tilfellet. For øvrig begrunner rådmannen innstillingen om støtte til deler av prosjektet med at søker er en forholdsvis ung etablerer som i en oppstartsfase og for å kunne skape en sikker arbeidsplass for seg selv, har behov for å få den støtten hun kan få. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen en støtte på 50% i forhold til et vesentlig redusert kostnadsoverslag, og av årsaker nevnt foran. Side 17 av 17