UHR MNT. Takk for invitasjonen.

Transkript

1 UHR MNT Takk for invitasjonen. Jeg skal snakke om meritteringssystemer for utdanning. Helt konkret har jeg blitt bedt om å si litt om hvilke forventninger vi har fra regjeringens side til hvordan institusjonene skal arbeide med å innføre dem. Men jeg skal begynne med å gjenta hvorfor vi er opptatt av at fremragende undervisning blir noe som fremmer den akademiske karrieren din. Side 1 av 28

2 Et av hovedmålene for høyere utdanning er å bringe unge mennesker inn i et fellesskap det være seg et akademisk fellesskap, eller et profesjonsfellesskap. Ja, studentene skal være kvalifisert for arbeid etterpå men høyere utdanning er noe annet enn ren arbeidstrening. Undervisning i bred forstand totalopplevelsen av å delta på og i en kunnskapsinstitusjon er den viktigste delen av dette oppdraget. For et år siden gjennomførte Morgenbladet en kåring av landets beste forelesere. Det vakte stort engasjement. Side 2 av 28

3 Til sammen fikk avisen nesten stemmer. Lederen av juryen som skulle kåre de ti beste, forfatteren og språkviteren Helene Uri, skrev en veldig god tekst om hvorfor kåringen interesserte så mange. Hun skrev blant annet: "De beste foreleserne trollbinder publikum. De gir studentene lyst til å lære mer. De beste foreleserne gjør at du får lyst til å fortelle andre om hvor spennende ditt fagfelt er, du får lyst til å ringe mamma og si: Skal jeg fortelle deg hva jeg lærte på forelesning i dag?" Side 3 av 28

4 Hun treffer spikeren på hodet. Alle som noen gang har satt sin fot på et universitet eller en høyskole, husker den fagpersonen som hadde de pedagogiske evnene til virkelig å åpne øynene dine og få deg til å se verden på en ny måte. Hver eneste dag står det fremragende undervisere i auditorier, seminarrom og laboratorier og gjør kunnskap levende for norske studenter. Side 4 av 28

5 Morgenbladets ti fantastiske forelesere er noen få av svært mange eksempler. Den beste undervisningen i Norge er glimrende, men variasjonen er for stor. Forelesningssaler som er stappfulle når semesteret begynner, men under halvfulle noen uker ut på høsten. Studenter som får gode karakterer til tross for at de bruker mindre tid på studiene enn studenter i land vi liker å sammenligne oss med. Og studenter som ikke blir ferdig i tide kun 4 av 10 gjennomfører bachelorgraden sin på normert tid. Side 5 av 28

6 Skal vi ha høye ambisjoner på studentenes vegne, må de engasjeres og motiveres til å benytte tilstrekkelig med tid på studierelaterte aktiviteter. Og det får vi bare til hvis studentene får undervisning av høy kvalitet En av hovedambisjonene med meldingen om kvalitet i høyere utdanning er å sørge for at det å undervise får høyere status. Å dyrke frem en kultur der det å være en fremragende underviser, er like gjevt som å være en fremragende forsker. Side 6 av 28

7 For hvis undervisningen blir bedre, vil det få positive ringvirkninger for studentenes tidsbruk og gjennomføring. Vi vet ganske mye om hva som kjennetegner utdanning av høy kvalitet. Og for at alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier, identifiserte vi seks klare mål for meldingen: At alle studenter skal møtes som ansvarlige deltagere i egen læring og integreres bedre i det sosiale og akademiske fellesskapet. Side 7 av 28

8 At studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og ha god helhet og sammenheng. At alle studenter skal møte aktiviserende og varierte læringsog vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes. At studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet. At alle studenter skal møte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Side 8 av 28

9 At utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia. For at vi skal oppnå disse seks målene, må vi sørge for at fremragende undervisning faktisk blir noe som fremmer den akademiske karrieren til underviseren. Det er bakgrunnen for at vi stiller krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som bidrar til at god undervisning verdsettes. Side 9 av 28

10 Så er det passende at det er MNT-fagene som har invitert meg hit for å snakke om meritteringssystemene. For mange utdanninger i teknologi og realfag har ligget langt fremme i arbeidet med å heve utdanningskvaliteten. Det er jo ikke tilfeldig at mange av eksemplene vi har brukt i kvalitetsmeldingen kommer fra dere. UiT, NTNU og Mat.Nat ved UiB er allerede godt i gang med å utvikle og sjøsette sine meritteringssystemer. Andre institusjoner er i planleggingsfasen. Side 10 av 28

11 Mat.Nat på UiO har fått mye ros for kvalitetsarbeidet sitt, selv om de har vært litt ambivalente til hvor godt meritteringssystemet ivaretar en kollektiv kultur. Også andre steder har det pågått en diskusjon om merittering. Den har blant annet dreid seg om hvorvidt økonomiske insentiver virker på en så kompleks oppgave som undervisning. Enkelte har også stilt spørsmål ved om ytre motivasjon kan fortrenge den indre. Side 11 av 28

12 Å gi et entydig svar er vanskelig. Men økt lønn for økt kompetanse er et anerkjent og velprøvd prinsipp. Dessuten ser vi at de systemene som allerede er utviklet legger stor vekt på det kollektive aspektet. UiT var først ute med merittering av undervisning. De som får tittelen som "merittert underviser" må ha mer enn pedagogisk grunnkompetanse. Side 12 av 28

13 De må kunne vise til et ekstra godt studieopplegg, eksempelvis ha produsert ekstra gode lærebøker, og både formelt og uformelt ha utvist pedagogisk lederskap. Noe av det interessante ved den modellen UiT har valgt, er at det ikke bare handler om å belønne den enkelte (ved UiT får de meritterte tre lønnstrinn og et enkeltbeløp), men nettopp også om å styrke fellesskapet. Side 13 av 28

14 De som får status som merittert underviser kan for eksempel få i oppgave å veilede nytilsatte. Og det forventes at de bidrar til å styrke undervisningen på eget institutt eller fakultet. Og vi ser noe av den samme kulturen for deling, også på tvers av institusjonene. Både NTNU og UiT samlet inn erfaringer og råd fra andre. Blant annet har de brukt den utredningen UiB fikk laget for sitt arbeid med meritteringssystemet. Vi har liten tro på en "one size fits all"-tankegang. Systemene må utvikles lokalt. Side 14 av 28

15 Den viktigste grunnen til det er at institusjonene og fagene er forskjellige, med ulike utfordringer og undervisningstradisjoner. Det gir behov for skreddersøm. Erfaringene fra Lund universitet, som fortsatt er pioneren på området i Norden, er at det til og med kan være behov for ulike modeller på ulike fakulteter på samme institusjon. Det ville være uheldig om vi la opp til et felles og altfor rigid system. Det kunne forstyrret de prosessene som nå foregår på institusjonene. Side 15 av 28

16 I tillegg får vi nå prøvd ut en lang rekke forskjellige systemer. Vi kan høste erfaringer som eventuelt kan legge grunnlag for nasjonale meritteringsordninger i fremtiden. Men vi har ønsket å sette noen felles nasjonale, overordnede rammer for meritteringssystemene. For selv om det skal være god plass til skreddersøm, mener vi at alle institusjonene må forholde seg til følgende fem punkter: 1. Alle institusjonene skal ha utviklet meritteringssystemer i løpet av Side 16 av 28

17 2. Meritteringen skal være frivillig og søknadsbasert, og må ikke forveksles med ordinære opprykks- og ansettelsesprosesser. Med lokale ordninger og ulike belønningssystemer ligger det ingen automatikk i at belønning for merittering følger med en ansatt som skifter arbeidssted. 3. Det må ligge et bevisst forhold til hva som faktisk bidrar til studentenes læring til grunn for utforming av systemene. Side 17 av 28

18 4. Den kollegiale læringskulturen må styrkes. Samarbeid og deling med studenter og kollegaer må tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides. Systemene skal utvikles slik at de belønner team og enheter, ikke bare individer. 5. Status som merittert underviser bør tildeles etter en prosess med peer review/fagfellevurdering Fra departementets side kommer vi til å følge opp institusjonenes innfasing av systemene i den ordinære styringsdialogen. Side 18 av 28

19 Så er jo meritteringssystemene bare én del av kvalitetsarbeidet. Det er like viktig at vi gjennomfører den moderniseringen og omleggingen av undervisningsformer som trengs for å gi høyere kvalitet. Vi trenger en vitenskapelig tilnærming til undervisning. Jeg har veldig sans for den tilnærmingen som for eksempel både MatRIC ved Universitetet i Agder og bioceed ved Universitetet i Bergen, to av sentrene for fremragende utdanning, har til dette. Side 19 av 28

20 De ønsker at underviserne tar med seg forskerhodene sine inn i auditoriene og lab-ene. At de er like kritiske og kunnskapsorienterte i måten de møter studentene sine, som de er i forskningsarbeidet. Det er jo ikke bare disse to som er langt fremme her. For teknologiog realfagene er overrepresentert blant sentrene for fremragende utdanning, for å si det mildt. Ved Centre for Computing in Science Education ved UiO blir studentene nå trukket inn i forskningen fra dag 1. Side 20 av 28

21 Utviklingen av datamaskiner og programvare har de siste tiårene gjort matematisk problemløsning mye mer tilgjengelig. Problemer som tidligere var uløselige eller krevde enorme regnemaskiner, kan nå løses på en vanlig PC. Dette har revolusjonert mange av de tunge realfagene. For når studenter på matematikk eller fysikk lærer programmering, blir de i stand til å løse problemer på en helt ny måte. Side 21 av 28

22 Det ligger noen intervjuer med slike studenter på nettsidene til UiO som rett og slett er veldig inspirerende å lese. For de forteller om hvor motiverende det er å bli inkludert i fagmiljøet. Om hvor mye ekstra innsats de legger ned når de får lov til å jobbe med reelle problemstillinger, sammen med noen av de skarpeste hodene vi har her i landet. Så skal vi fortsette å styrke de nasjonale tiltakene vi har for å utvikle utdanningskvaliteten. Side 22 av 28

23 I forslaget til budsjett for 2018 har vi satt av 20 millioner kroner til den nye nasjonale arenaen for kvalitet i høyere utdanning. Der skal utdanningsmiljøene kunne søke om midler til å utvikle god undervisning. Arenaen skal blant annet: bidra til at innovative og studentaktive undervisnings- og vurderingsformer tas i bruk fremme den ypperste kvaliteten og understøtte strategisk viktige områder Side 23 av 28

24 bidra til internasjonalisering og økt digitalisering av læringsprosesser. Den nasjonale arenaen for kvalitet skal videreutvikle og koordinere de tilbudene vi allerede har i SIU, NOKUT og Norgesuniversitetet. Disse tre har fått et felles ansvar for å utvikle den. Og de har nedsatt en gruppe med fagfolk som nå er i gang med å lage en faglig plattform for arenaen. Side 24 av 28

25 Gruppen, som ledes av professor Roger Säljø fra Gøteborgs universitet, vil komme med tydelig råd om hva som bør prioriteres, og hvilke virkemidler som bør brukes. Det blir et spennende arbeid å følge. Så må vi vurdere om vi har gode nok karriereveier; både når det gjelder samspill med arbeidslivet og kvalitet på undervisningen. Vi har derfor opprettet en ekspertgruppe som skal sammenligne oss med andre land og se på behovene for eventuelle endringer i den norske stillingsstrukturen. Side 25 av 28

26 Jeg er glad for at Arild Underdal har sagt ja til å lede ekspertgruppen. Gruppen ble opprettet før sommeren, og planen er at de skal levere sin rapport våren Det er en rapport vi kommer til å lese med stor interesse. Noen av dere husker kanskje Torbjørns syvpunktsliste. På Kontaktkonferansen i 2014 presenterte han syv områder som vi ønsket å satse på for å heve kvaliteten på utdanning og forskning. Jeg mener at vi har lykkes veldig godt på seks av disse punktene. Side 26 av 28

27 Når det gjelder rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling har vi nok ikke kommet like langt. Det er derfor et område vi kommer til å ha særlig fokus på de neste årene. I arbeidet med revidering av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning mener jeg også at vi må se nærmere på hvordan vi kan få til en bedre kobling mellom forskning og utdanning. Vi fikk berettiget kritikk for at den første langtidsplanen ikke hadde en tydelig nok kobling mellom forskning og høyere utdanning. Side 27 av 28

28 Det har vi ambisjoner om å bøte på. Studentene bør involveres mer systematisk både i forskning og innovasjon tidlig i studieløpet. # Nå skal jeg overlate gulvet til de som faktisk jobber med å få meritteringssystemene på plass. Lykke til med resten av konferansen! Side 28 av 28