Peter Lødrup og John Asland. Arverett. 7. utgave

Transkript

1

2

3 Peter Lødrup og John Asland Arverett 7. utgave

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2018 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Juridisk Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Times New Roman Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Forord Siden 6. utgave av denne boken kom, har Arvelovutvalget avgitt NOU 2014: 1 med forslag til ny arvelov. I utgangspunktet var planen å vente med ny utgave av boken til det forelå en ny arvelov. Foreløpig har ikke departementet fulgt opp Arvelovutvalgets utredning med noen proposisjon til Stortinget. Det er derfor fortsatt uavklart når vi får en ny arvelov. I de fem årene som er gått siden forrige utgave, har det imidlertid kommet en del endringer i lovgivningen som nødvendiggjør en ny utgave av boken. Det er ingen endringer i den sentrale arveretten, men det er mange endringer i periferien av arverettsfeltet, som i sum er såpass omfattende at en ny utgave av læreboken er på sin plass. Arveavgiften er opphevet, statens arverett er erstattet av en ordning hvor «herreløs arv» skal komme frivillig virksomhet til gode, vi har fått en ny lov om forsvunne personer, vergemålsloven har trådt i kraft, og arveloven har fått nye regler om fraværende arvinger. Ny adopsjonslov er vedtatt, men ikke satt i kraft. Det har også kommet til en del ny rettspraksis og ny litteratur. Når boken likevel skulle revideres, har jeg også foretatt en lett språklig moderninsering. Peter Lødrups disposisjon fra tidligere utgaver er fulgt også denne gang. Under revisjonen har jeg forsøkt å holde boken i Lødrups ånd. Med det sikter jeg til at boken skal være tilpasset studentenes behov, samtidig som den også skal være nyttig for det praktiske rettsliv. Boken er søkt ført à jour med ny lovgivning, rettspraksis og litteratur frem til 25. oktober Jeg vil rette en særlig takk til familie- og arverettsmiljøet ved Institutt for privatrett. Jeg har hatt mange inspirerende diskusjoner med Tone Sverdrup, Tone Linn Wærstad, Katrine Kjærheim Fredwall, Kirsti Strøm Bull og Peter Hambro. Min kollega ved Høgskolen i Innlandet, Marion Holte Hirst, skal også ha stor takk for inspirerende samarbeid om faget. Gode innspill, spørsmål kommentarer og problemstillinger har også kommet fra studenter, advokater og andre innenfor akademia, som jeg snakker med i hverdagen. Ridabu, 25. oktober 2017 John Asland

6

7 Fra 6. utgaves forord Denne boken skulle vært et samarbeid mellom Peter Lødrup og undertegnede. Det ble den også, men dessverre ikke slik vi så for oss at det skulle bli. Den en viktig og toneangivende stemme i familie- og arverettsmiljøet i nærmere 50 år, og fra midten av 1970-tallet var han nestoren i miljøet. Peter Lødrup har satt varige spor i norsk rett og rettsliv. Det er derfor ikke uten ærefrykt jeg gikk løs på arbeidet med revisjon av denne boken, som har tjent som lærebok i arverett ved våre juridiske læresteder i mer enn 20 år. Peter Lødrups bok er selvfølgelig et godt og stabilt fundament å bygge videre ket fortsatt. Peters bit av samarbeidet er fortsatt den viktigste. Det som har for samboere, som trådte i kraft 1. juli Når boken først skulle revideres, har jeg imidlertid gjort endringer også utenfor de nyskrevne avsnitt som spe- og Høyesteretts ankeutvalg, som er innarbeidet i fremstillingen. Enkelte nyere siste år er hensyntatt, og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol er innarbeidet der det er naturlig. Bokens primærfunksjon som lærebok for juridiske studenter innebærer visse begrensninger i omfanget. Til tross for at de nye reglene om samboere er behandlet, har boken ikke økt i omfang. En del petitavsnitt er tatt ut. Jeg har også begrenset henvisningene til eldre underrettspraksis. Studentenes behov for å konsultere slik praksis er i dag godt ivaretatt gjennom Lovdata og Rettsdata. Disposisjonen i boken følger i store trekk 5. utgave, men av pedagogiske og praktiske grunner er inndelingen av avsnitt endret fra paragraftall, romertall og arabertall til ren tallnummerering. 6. utgave er søkt ført à jour med ny lovgivning, rettspraksis og litteratur frem til 21. juni Under arbeidet med boken har jeg også vært sekretær for arvelovutvalget. Utvalgsarbeidet har vært berikende, men dessverre også forsinkende for ferdigstillelsen. Arvelovutvalget er et inspirerende forum for arverettslig tenkning. Og

8 8 Fra 6. utgaves forord det er neppe å ta munnen for full å omtale det som landets beste «arverettskollokvium». Jeg vil rette en kollektiv takk til utvalget for inspirerende diskusjoner, og en særlig takk til førsteamanuensis Peter Hambro, som har lest manus, og kommet med mange nyttige innspill. Institutt for privatrett, Oslo, 21. juni 2012 John Asland

9 Fra 5. utgaves forord Som de tidligere utgaver er denne fremstillingen av arveretten i første rekke rettet til studentene. Jeg har derfor lagt vekt på å få frem hovedlinjene i stoffet og de grunnleggende arverettslige problemstillinger. En god forståelse av arveretten og vel også andre rettsdisipliner forutsetter at man også erverver seg solide kunnskaper om de arverettslige regler og deres kilder. Uten slik kunnskap er det ikke mulig å formulere de riktige problemstillinger og utvikle evnen til selvstendig juridisk tenkning. Men disse målsettingene kan nås uten detaljkunnskaper om de ulike spørsmål. Mot denne bakgrunn er boken søkt tilpasset læringskravene i arverett ved juristutdanningen ved universitetene. Men på en del punkter går fremstillingen lenger, dels meget lenger. Dette gjelder særlig stoffet omkring arvens overgang til arvingene, dvs. kapittel 8. Her bør det være tilstrekkelig med kunnskap om utgangspunktene, særlig 27 I VI og 30 og 31. De mange avsnitt som er satt i kompress, er ikke ment som lærestoff. Men omtalen av dommer med sitater fra domsbegrunnelsene kan være nyttig for forståelsen av en del problemstillinger. For øvrig vises til de læringskrav som til enhver tid gjelder. 4. utgave av denne boken kom i begynnelsen av Denne utgaven er ført à jour med ny lovgivning, rettspraksis og litteratur. Det har medført at en del avsnitt er skrevet noe om. Når det gjelder domshenvisninger, har jeg tatt med alle høyesterettsdommer av interesse og et utvalg av avgjørelser som er referert i Rettens Gang. Fullstendige henvisninger med nærmere omtale av hver enkelt sak, hvor også utrykt praksis fra tingrettene og lagmannsrettene er tatt med, er gitt i Hambros arvelovskommentar fra En hjertelig takk for manusbearbeidelse og korrekturlesning går også denne gang til Sigrid Christensen. En takk går også til universitetsstipendiat John Asland, som har gitt meg verdifull bistand under arbeidet med revisjonen, og alltid vært en god samtalepartner om ulike arverettslige spørsmål. Institutt for privatrett, Oslo, desember 2007 Peter Lødrup

10

11 Innhold Forkortelser Litteratur Lover 27 Tidsskrifter Lovforarbeider mv Kapittel 1 Innledning Alminnelig orientering Arverettens problemer Rettskildene i arveretten Grunnlaget for erverv ved arv oversikt Erverv ved arv og annet erverv etter et dødsfall Arvefallet og dødsfallet Norsk arveretts internasjonale rekkevidde Arveretten i dagens samfunn Hvorfor har vi privat arverett? Slektsarv ektefellearv testamentsarv Noen utviklingslinjer ellers Kapittel 2 Arv etter loven Slektens arverett Behovet for en arvetavle Prinsippene bak arvetavlen parentelsystemet arvegangsklasser arv etter linjer representasjonsprinsippet Første arvegangsklasse Arvelateren etterlater seg bare barn Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn Barn født av foreldre som ikke er gift med hverandre Adopsjon og arverett Forloddsrett for barn i visse tilfeller Andre arvegangsklasse Begge foreldre lever... 62

12 12 Innhold Arvelaterens far eller mor er død Begge foreldre er døde Særregelen hvor arvelateren er under 18 år Tredje arvegangsklasse Slektsarverettens grenser Ektefellens arverett Hovedreglene om ektefellens arverett Retten til minstearv Ektefellen må utover minstearven respektere avdødes testament Arveretten og friarven Arveretten bortfaller ved separasjon og skilsmisse Samboerens arverett Innledning Arvelovens samboerbegrep Legalarverett for samboere med felles barn Utvidet testasjonsrett for visse samboere uten felles barn Når arvelateren ikke etterlater seg arvinger Innledning Disponeringen av formuen når avdøde ikke har arvinger Nærmere om skifteoppgjøret Kapittel 3 Arv etter testament Oversikt Testasjonsrettens begrunnelse Testasjonshyppigheten Dødsdisposisjonene: testamenter arvepakter dødsgaver Felles testament og gjensidig testament Testamentet som rettslig disposisjon Testasjonsrettens utstrekning kvantitativ og kvalitativ testasjonskompetanse Formkravene Behovet for form De ordinære testamentsformene al Nødstestamenter al Problemet Felles regler Muntlige testamenter Skriftlig testament uten vitner Særlig om selvmordstilfellene

13 Innhold Krav til vitnene Testamenter med utenlandsk tilknytning al Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene? Oppbevaring av testamenter hos tingretten Kapittel 4 Livsarvingenes pliktdel og avkortning mellom livsarvinger De grunnleggende utgangspunktene Problemet Pliktdelens størrelse Forloddsretten etter al Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen Hvorfor har vi pliktdelsregler? Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner Pliktdelsreglenes nærmere innhold Problemene Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde Lovfestede unntak fra pliktdelsvernet Begrenset adgang til å fordele bestemte ting al Arven kan gjøres til livsarvingens særeie al Arvelateren kan i «særlege tilfelle» begrense retten til å råde over pliktdelsarv al Særlige regler for næringsvirksomhet al Retten til å gjøre en livsarving arveløs al Særregler for åndsverk åvl. 39 k Eiendommer underkastet åsetesrett odl Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesordningen Kan arvelateren bestemme noe om skifteformen? Beregningen av pliktdelen Verdsettelsen av aktiva Hvilket tidspunkt skal beregningen knyttes til? Netto- eller bruttoberegning av den enkelte gjenstanden? Betydningen av forloddsrettigheter etter al Særlig om livsforsikringskrav Avkortning i arv arveforskudd Avkortningens funksjon Vilkårene for avkortning Hvilke ytelser som kan avkortes Virkningene av avkortning

14 14 Innhold Virkningene for arvingen Virkningene for beregningen av friarven og ektefellens boslodd Al. 43 kan fravikes ved avtale Kapittel 5 Nærmere om testamentsreglene Testasjonsevnen Arvelateren må ha fylt 18 år Krav til testators vurderingsevne psykiske mangler Bevisspørsmål Mangler ved viljeserklæringen Noen utgangspunkter Utilbørlig påvirkning mv Mangler ved innholdet Utgangspunktet ingen kvalitative krav Testasjoner som går ut på bruk eller ødeleggelse som ikke har noe fornuftig formål Testasjoner som strider mot «lov eller ærbarhet» mv Kan menneskerettighetene utgjøre skranker for testasjoners innhold? Grl. 118 og al. 71 andre ledd andre punktum Delegasjon av testasjonskompetanse Henvisning til opptegnelser utenfor testamentet Hvordan testamenter skal tolkes Tolkning korrigering utfylling Utgangspunktet testators mening al Noen typetilfeller Lovens tolkningsregler al Bestemmelsenes karakter og rekkevidde Gjenstandslegater skal oppfylles før sumlegater al. 66 nr Gjenstandslegater vedrørende ting det hviler heftelser på al. 66 nr. 4 første punktum andre punktum Testamentsarvingen dør før testator al. 66 nr Ektefellen er innsatt som arving al. 66 nr Villfarelse feilskrift Betingelser pålegg frister Problemene suspensive og resolutive betingelser

15 Innhold Hovedregler Betingelsen eller pålegget strider mot «lov eller ærbarhet» eller går ut på det umulige Stiftelsestilsynet kan endre vilkår, påbud, forbud eller annen forpliktelse som kan følge av testament Forholdet mellom tolkning og utfylling og kravet til form Gjensidige testamenter Innledning Behovet for gjensidig testament Mellom ektefeller Mellom personer som ikke er gift med hverandre Forholdet før det første dødsfallet Forholdet ved det første dødsfallet Lengstlevendes disposisjonsrett over arven ved livsdisposisjoner Lengstlevendes testasjonsrett Omfanget av lengstlevendes testasjonskompetanse Endring og tilbakekall av sekundærdisposisjoner Plikt til å skifte hvis gjenlevende inngår nytt ekteskap Forholdet ved lengstlevendes død hvem er arvinger? Utgangspunktet: testamentets ordlyd den tidligere tvilssituasjon Testamentet har «klare føresegner» Testamentet har ikke «klare føresegner» Kretsen av arveberettigede etter avdøde Oppgjøret hvor lengstlevende ikke har skiftet med førstavdødes arvinger ved inngåelsen av nytt ekteskap Vilkår for å anvende tolkningsreglene i al. 58 og Den enes disposisjon er ugyldig Arvepakter Hva er en arvepakt behovet Formkravet og dets rekkevidde Når blir arvelateren bundet? Tolkning Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner Tilbakekall av testament bortkommet testament Tilbakekall av testament Innledning Formkravene etter al. kapittel VIII Særlig om overstrykning og ødeleggelse

16 16 Innhold Kan tilbakekall skje på andre måter? Tilbakekall endring ny testasjon Tilbakekall av et tilbakekall En av disposisjonene er ugyldig Bortkommet testament Problemet Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold Krav til beviset for at det har foreligget et testament, og at det ikke er tilbakekalt av testator Bortfall av testamentet ved endrede forhold bristende forutsetninger Problemet Testator kjente til de endrede forholdene Testator kjente ikke til de endrede forholdene Al. 57 andre ledd andre punktum Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner passivitet Problemet og hovedregelen Nærmere om al. 70 andre ledd Minstekrav til arvelaterens disposisjon Kapittel 6 Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner Noen utgangspunkter Oversikt Rettskildene og deres karakter Oversikt over de ulike typetilfellene Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal først skje etter arvelaterens død Bare arvelateren skal yte noe den typiske dødsdisposisjonen, jf. al. 48, jf. 35 og Den andre parten skal også yte noe ved arvelaterens død Arvelateren får en motytelse i sin levetid Sammensatte disposisjoner interessentskapskontrakter gjensidige fordeler disposisjonen har kontraktpreg Disposisjoner på dødsleiet Problemet Nærmere om gavebegrepet Ytelser på dødsleiet mot vederlag gjensidig bebyrdede kontrakter Begrepet dødsleie

17 Innhold Oppfyllelse skjer før arvelaterens død (eller dødsleiet) Problemet Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon Gjensidig bebyrdende avtaler Om gaver og gavelignende disposisjoner Nærmere om kravet til avtalens innhold disposisjonen må ha eller ment å ha en realitet for arvelateren i live Problemstillingen Overdragelse av fast eiendom Særlig om næringsvirksomhet bedrifter Avhenderens fordeler ved disposisjonen Oppsummering Nærmere om kravet til oppfyllelse Noen utgangspunkter Fast eiendom Løsøre og fordringer Arvelateren dør før det avtalte oppfyllelsestidspunkt Arvelaterens motivering Det uklare bildet som rettspraksis byr oss Hvor dødsmotiveringen ikke har betydning Motivets betydning ellers Særlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere Den faktiske bakgrunn Rettspraksis Oppsummering Kapittel 7 Noen felles regler for legalarv og testamentsarv Alminnelige betingelser for å ta arv Arvingen må leve når arvelateren dør Det ufødte barnets stilling Arvingen kan avslå arven Arveretten kan gå tapt ved foreldelse Tap av arveretten ved dom Om forsvunne personer Arvelateren er forsvunnet Arvingen er forsvunnet Forbigått arving og legatar Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever Avtaler om ventet arv Avhendelse og pantsettelse er forbudt Avtaler om fordeling av aktiva

18 18 Innhold Rettsstiftelser over fremtidige arvegjenstander Avkall på ventet arv Utgangspunktet: al Behovet for å gi avkall Adressaten for avkallet Virkningene av avkall Avkall til fordel for en bestemt arving Kapittel 8 Arvens overgang til arvingene Grunnlinjene i bobehandlingen Noen utgangspunkter terminologi Boets rettslige karakter De ulike interessentene Privat og offentlig skifte Loddeier arving legatar Legattyper Dødsboet forholdet mellom loddeierne Hva inngår i bobehandlingen Forholdet mellom loddeierne Utgangspunktet Hvem kan kreve skifte? Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet Privat skifte er hovedregelen Offentlig skifte Tingrettens oppgaver ved offentlig skifte Bobestyrer Når det skal skiftes offentlig Ingen av arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld Særregler for mindre bo Innstilling av bobehandlingen Tvister under offentlig skifte skifteprosessen Hva er skifteprosess Skifteprosessens egenart Tingrettens kompetanse Saksanlegg partsforhold Tingrettens avgjørelser Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner Utlodningen Verdsettelsen av boets eiendeler skiftetakster

19 Innhold Skifte ved testamentsfullbyrder mv Avdødes gjeld kreditorenes stilling Oversikt Et historisk glimt Arvingenes ansvar overfor avdødes kreditorer Arvingenes innbyrdes ansvar for avdødes gjeld Begravelsesomkostningene Preklusivt proklama Oversikt Utstedelse av proklama Innhold og kunngjøring av proklama Virkningene av proklamaet anmeldelse Hvilke fordringer som omfattes av et proklama Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet Arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Rett til oppfyllelse av boets midler Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors død Oversikt Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Hvor arvingene har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett Forholdet mellom arving og legatar Oversikt Arvingens ansvar overfor legataren Oppfyllelsestid og renteplikt Delvis overskridelse av testasjonsfriheten Tilbakesøkningskrav Fordelingen av boets eiendeler Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler Unntaket i sl. 61 andre ledd andre punktum Sammensatt skifte sl

20 20 Innhold Odels- eller åsetesberettiget loddeier Løsnings- eller forkjøpsrett Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler Nærmere om oppgjøret Når naturalutlegget skal oppfylles Oppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger (sammensatt skifte) Oversikt de grunnleggende utgangspunkter Hva som er gjenstand for skiftet Rettigheter som bare gjenlevende ektefelle kan gjøre gjeldende Avgrensningen av delingsgrunnlaget Rett til å beholde egne eiendeler hvis avdøde var insolvent Lempningsreglenes rekkevidde Gjenlevendes uttaksrett av det insolvente dødsbo Fordelingen av boets eiendeler Oversikt Nærmere om sl. 63 andre ledd Forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og en odelsberettiget loddeier Gjenlevende ektefelles forkjøpsrett Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte «Summarisk skifte» Kapittel 9 Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo Bakgrunnen og betingelsene for uskifte Oversikt Gjenstand for uskifte felleseie Gjenstand for uskifte særeie Fellesregler for uskifte som bygger på avtale mellom ektefellene Hvilke arvinger kan gjenlevende sitte i uskifte med? Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte Alminnelige forutsetninger for uskifte Fremgangsmåten Kan uskifte etableres uten at den formelle fremgangsmåten er fulgt? Under uskiftet Hva inngår i uskifteboet Gjenlevende ektefelle blir ansvarlig for avdødes gjeld