NR TIPS. NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 1-2009 TIPS. NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål"

Transkript

1 NR TIPS Sør-Øst NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser Oslo universitetssykehus, Ullevål

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider: Faglig ansvarlig/ leder for TIPS Sør-Øst: Tove Mathiesen Stedfortredende leder for TIPS Sør-Øst: Tor Gunnar Værnes Redaktør: Kristine Gjermundsen Grafisk utforming: Kristin Fure, Fem design Bidragsytere i dette nummeret: Tor Gunnar Værnes Psykologspesialist/stedfortredende leder, TIPS Sør-Øst Anne Fjell Spesialkonsulent/klinisk sosionom, TIPS Sør-Øst Marit Grande Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Kjersti Karlsen Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Inger Stølan Hymer - TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Østfold Irene Norheim Brukerkonsulent, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud Christian Thoresen - Psykolog/stipendiat Oslo universitetssykehus, Ullevål, Psykiatrisk Divisjon, Avd. FoU og Avd. for Akuttpsykiatri Marianne Solberg Johnsen, leder for psykoseposten, Kongsberg DPS Tove Mathiesen, leder, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et regionalt kompetansesenter i Helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside:

3 INNHOLD NYTT FRA KOMPETANSESENTERET 04 Leder 06 Nettverks- og informasjonsarbeid FRA FORSKNINGEN 08 Mekanismer for vrangforestillinger ved schizofreni: Et fmri studie UTREDNING 11 EASE hva er det? PSYKOSER I BARNE- OG UNGDOMSFELTET 15 Early onset schizophrenia (rapport fra konferanse i London) 20 Psykos och bipolär team BUP i Sverige har også fokus på psykoser NYTT FRA REGIONEN 22 Kognitiv miljøterapi ved psykoseposten, Kongsberg DPS 25 Selvdrevne psykoedukative flerfamiliegrupper KOGNITIV TERAPI 28 Workshop Kognitiv terapi for personer med psykotiske symptomer HVA SKJER 30 Nytt gjennombruddsprosjekt 32 TIPS Arbeidskonferanse i Bodø 10. og 11. september 34 Kurs 36 Seminarer 36 Konferanser

4 LEDER År 2009 er snart halvveis og sommer og ferietid står for døra. Dette er for mange en naturlig anledning til å se tilbake på hva som har skjedd i løpet av det siste halvåret, og også ha øynene rettet mot det som skal skje til høsten og lenger frem i tid. NyhetsTIPS er et av TIPS Sør-Øst sine bidrag til både å se litt bakover og litt fremover i tid, og vi håper dette første nummeret i 2009 kan gi litt leseglede og inspirasjon nå ved inngangen til sommeren. For oss i TIPS Sør-Øst, og for ca andre ansatte, har det siste halve året innebåret at vi nå er en del av det nye Oslo universitetssykehus. I hele Helse Sør-Øst er det på gang en storstilet omorganiseringsprosess, der flere helseforetak blir slått sammen. Oslo universitetssykehus HF er et eksempel på dette, med sin sammenslåing av Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Ved Oslo universitetssykehus HF har flere prosjektgrupper den siste tiden arbeidet med å lage forslag til sykehusets fremtidige organisering. Fra TIPS Sør-Øst sitt ståsted, blir det spennende å se hvordan psykisk helsevern og tidlig intervensjonsarbeid i forhold til psykoselidelser vil bli ivaretatt i denne prosessen. Blant de områder som Helse Sør-Øst vektlegger i sitt program for denne omorganiseringen, er forebygging og at behandling skal starte raskere. Vi har derfor tro på at man kommer til å ha et fokus på tidlig intervensjon i denne prosessen, og i tillegg ønsker vi å være pådrivere for dette innenfor psykosefeltet. Vi får mange hyggelige og positive tilbakemeldinger fra dere som jobber ute i klinikken med unge mennesker med psykoselidelser når det gjelder våre bidrag til kompetansestyrking, nettverksbygging, forskning og fagutvikling. Samtidig tilfører mange av dere både oss i TIPS Sør-Øst og andre fagfolk meget viktig kunnskap og erfaringer, som vi er veldig glade for. Likevel er det fremdeles mange steder behov for å styrke bevisstheten og kompetansen når det gjelder behandling og utredning av unge mennesker med psykoselidelser eller med risiko for psykose. Derfor anser vi at det i årene fremover blir meget viktig at vi viderefører vår kjernevirksomhet innenfor de nye organisatoriske rammer som er nevnt ovenfor. Dette nummeret av NyhetsTIPS inneholder et bredt spekter av artikler både fra forskning og klinikk, med en stor spredning i tematikk fra bruk av billeddiagnostikk i forskning til kognitiv miljøterapi og selvdrevne psykoedukative flerfamiliegrupper. Det refereres som vanlig fra konferanser, seminarer og workshops som har vært avholdt i løpet av våren. Her har det også vært stor spredning i tematikk, fra en workshop i København om utredningsinstrumentet EASE (Examination of Anomalous Self-Experience), en konferanse i London om psykoser i barne- og ungdomsfeltet, en workshop om kognitiv terapi ved psykoser avholdt hos TIPS Sør- Øst, og et seminar i Stockholm om familiearbeid ved psykoselidelser. 4 NYHETSTIPS NR

5 Hvis vi ser fremover i tid, er det fire konferanser vi i særdeleshet vil nevne som viktige møteplasser for fagfeltet vårt. Den første finner sted allerede nå juni, og er den såkalte ISPS-kongressen i København. ISPS er en internasjonal sammenslutning av fagfolk med interesse for psykologisk behandling av schizofreni og andre psykotiske lidelser. Dette står naturlig nok i fokus ved denne kongressen, i tillegg til ulike modeller for å forstå psykotiske lidelser og utviklingen av dem. Mer spesifikt kan nevnes at flere av årets forelesninger har et utviklingspsykologisk perspektiv, som for eksempel tilknytningsteoretisk perspektiv på psykoseutvikling. Den neste konferansen er den 5. nasjonale arbeidskonferansen om tidlig intervensjon ved psykoser, som avholdes i Bodø 10. og 11. september. Se egen informasjon i dette nummer av NyhetsTIPS om denne konferansen november blir Schizofrenidagene i Stavanger avholdt, der årets hovedtema er relasjoner i miljø- og psykoterapi. Endelig avholdes for tredje gang en konferanse om psykoedukativt flerfamiliearbeid ved psykoser 10. og 11. desember i Oslo. Mer informasjon om denne konferansen finner du også i dette nummeret. TIPS Sør-Øst bidrar ved alle disse konferansene enten med foredrag/workshops eller som meddarrangører (i Bodø og Oslo). Vi håper mange har anledning til å komme til minst en av disse faglige og sosiale møteplassene. Vi i TIPS Sør-Øst ønsker dere med dette en riktig god sommer, og vil takke alle dere som har bidratt til å gjøre fagfeltet vårt til et spennende sted å være, via en åpenhet for å dele av deres erfaringer og kunnskaper i inspirerende foredrag på FagTIPS og seminarer, og nyttige bidrag i faglige samtaler og diskusjoner. God sommer! Tor Gunnar Værnes Tove Mathiesen NYHETSTIPS NR

6 Nytt fra kompetansesenteret Nettverksarbeid og informasjonsvirksomhet ved TIPS Sør-Øst Av Kristine Gjermundsen Nettverksarbeid og informasjonsvirksomhet gjennom ulike kanaler er en sentral del av TIPS Sør-Østs kjernevirksomhet. Som kompetansesenter skal vi spre kunnskap om tidlig intervensjon ved psykose til spesialisthelsetjenesten spesielt, og til befolkningen generelt. Når vi snakker om tidlig intervensjon, innebærer det kunnskap om både organiseringen av helsetilbudet, og utredning og behandling av pasientene. Gjennom nettverksbygging og informasjonsvirksomhet er målet å bygge et kompetansenettverk i helseregionen, slik at fagpersoner innen psykosefeltet kan hente erfaringer og kunnskap hos hverandre. Den senere tiden har vi rettet oppmerksomheten mot en mer strukturert bygging av dette nettverket, gjennom etableringen av en kontaktdatabase her ved TIPS Sør-Øst. Dette gir oss en oversikt over fagpersoner som arbeider med psykose og tidlig intervensjon i Helse Sør-Øst. Vi har også fått en bredere oversikt over hvordan fagpersonene fordeler seg på helseforetakene og de ulike enhetene i regionen. Oversikten får vi gjennom å aktivt registrere aktuelle fagfolk som ønsker det i databasen vår, samtidig som vi stadig inviterer og oppfordrer til at man selv kan kontakte oss for å bli med i nettverket. Er man registrert, betyr det blant annet at man får nyhetsbrev og NyhetsTIPS og annen relevant informasjon tilsend fra oss, enten via e-post eller vanlig post. Nettverket vokser Ved nyttår hadde vi 630 personer registrert i nettverket, og per i dag er det faktisk kommet opp i nærmere 200 personer til. Illustrasjonene til denne artikkelen er imidlertid basert på tall fra nyttår. Det arbeides kontinuerlig med oppdatering og vedlikehold av databasen. Vi erfarer at det er relativt store og hyppige endringer i forhold til hvor man arbeider som fagperson i psykisk helsevern, så det er en krevende jobb å holde seg oppdatert både i forhold til folk og organisasjoner. Kontaktdatabasen har gitt oss muligheter til å se hvor vi bør rette oppmerksomheten med tanke på helseregionen som helhet, da det er store geografiske områder vi skal betjene. 6 NYHETSTIPS NR

7 Ønsker du å registrere deg for å motta nyhetsbrev og annen informasjon fra TIPS Sør-Øst: Send en e-post til : Navn Tittel E-postadresse Arbeidssted Det er også en stor fordel for oss å ha oversikt over de ulike enhetene på helseforetakene, og da spesielt merke oss de enheter og avdelinger som driver med tidlig intervensjon, utredning og behandling av pasienter med psykoselidelser. Ved å bli kjent med slike steder og de fagpersoner som arbeider der, kan vi etter hvert koble sammen disse fagmiljøene med tanke på synergi i forhold til kompetanse og kunnskap rundt fagfeltet. Vi har sett resultater av dette, for eksempel i arbeidet som har blitt gjort med behandlingslinjer for schizofreni ved Sykehuset Østfold, som flere andre helseforetak nå er i ferd med å bli inspirert av. Dette er motiverende og gledelig å se! Fagpersoner i nettverket til Tips-Sør Øst fordelt på helseforetak Ullevål universitetssykehus HF Aker universitetssykehus HF 73 3 Akershus universitetssykehus HF 50 4 Sykehuset Asker og Bærum HF 55 5 Diakonhjemmet Sykehus 13 6 Lovisenberg Diakonale Sykehus 38 7 Sykehuset Innlandet HF 62 8 Sørlandet sykehus HF 7 9 Psykiatrien i Vestfold HF 8 10 Blefjell Sykehus HF Ringerike Sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Buskerud HF 24 NYHETSTIPS NR

8 Fra forskningen Mekanismer for vrangforestillinger ved schizofreni: Et fmri studie Av Christian Thoresen Denne studien forsøker å undersøke utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger ved schizofreni. Dette gjøres ved å bruke en metodeplattform hentet fra kognitv nevropsykiatri. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst og er et samarbeid mellom TOP (tematisk område psykoser), Oslo universitetssykehus, Ullevål og Psykologisk Institutt, UiO. TOP-prosjektet har en rekke forskningsprosjekter pågående innenfor genetikk, strukturell og funksjonell MR og psykososiale faktorer ved psykose. Vrangforestillinger er til stede hos flertallet av pasienter med schizofreni, og representerer en stor klinisk utfordring ettersom disse symptomene kan forårsake alvorlige konsekvenser for pasientene. Det er derfor nødvendig å undersøke nærmere de mekanismer som kan ligge til grunn for utviklingen og opprettholdelsen av vrangforestillinger. Hovedhensikten med å forstå mekanismene bak symptomer er generelt å få økt kunnskap om denne alvorlige sinnslidelsen og på sikt å utvikle bedre behandlingstilnærminger. Den kognitive nevropsykiatriske modell søker å belyse positive symptomer i relasjon til nevrobiologi, hukommelse, oppmerksomhet, resonering og attribusjonsstiler. En av grunntankene til denne modellen er at det virker å finnes fellestrekk ved psykosesymptomer, og at et av disse likhetstrekkene er at det kan være vanskelig for pasientene å skille mellom indre og eksterne genererte hendelser. Fra hukommelsesforskningen kaller man dette generelt for relasjonell hukommelse, og spesielt for kildehukommelse eller kildeovervåkning. Dette dreier som å kunne differensiere mellom opphavet til informasjon, og tenkes å være en deduktiv prosess fremfor noe separat minne, som baserer seg på perseptuelle detaljer, oppmerksomhet og skjemakunnskap. Redusert kildehukommelse antas å være en av de vanligste årsakene til minnefeil. Det er rapportert flere studier som indikerer en redusert kildehukommelsesprestasjon hos pasienter med schizofreni, med en forverring ved psykosegjennombrudd og en tilsvarende prestasjonsheving etter behandling. I denne studien ser man på nettopp slike kognitive funksjoner, samtidig med at man studerer hjernens aktivitet med hjerneavbildningsteknikker. Funksjonell Magnetisk Resonans avbildning (functional Magnetic Resonans Imaging (fmri)) er en hjerneavbildningsteknikk som muliggjør undersøkelse av hjerneaktivitet, mens en forsøksperson løser ulike eksperimentelle oppgaver. 8 NYHETSTIPS NR

9 Dette gjøres ved at forsøkspersonen ligger inne i en MR-trommel, ser på en skjerm, og responder ved å trykke på knapper. En av fordelene med denne teknikken, er at det er lite ubehag for forsøkspersonen. Økt hjerneaktivitet krever økt oksygen, og det er denne endringen man klarer å måle ved fmri. Ved nevroradiologisk avdeling på Oslo Universitetsykehus, Ullevål, er det en 3 Tesla GE-magnet som brukes både i klinikk og forskning. Her er det således et tverrfaglig samarbeid mellom spesialister innenfor radiologi, psykiatri, psykologi, fysikk og radiografi. Relasjonell hukommelse og kildeovervåkning synes å være regulert av et nevralt nettverk som inkluderer to områder i fremre hjernelapp, hippocampus, samt et område i parietallappen. Disse er tenkt å fungere i relasjon til subkortikale strukturer med tilhørende dopaminerge projeksjoner, og er samlet sett sentrale for utviklingen og opprettholdelsen av positive symptomer. Ved å bruke en serie med eksperimenter søker prosjektet å systematisk undersøke komponentene i kildeovervåkning i relasjon til den kontinuerlige overvåkningen av virkeligheten, til hukommelse over lengre tid, og effekten av emosjonell påvirkning av dette kortikale nettverket hos pasienter med vrangforestillinger. Relasjonen mellom biologiske strukturer, kognitive domener og vrangforestillinger, vil bidra til å øke forståelsen av enkelte av mekanismene bak vrangforestillinger. Så langt er det utført tre studier på friske kontroller, hvor hovedfunnene primært er at de nevronale nettverk som modulerer kildovervåkning, virker å være de samme for hukommelse over kortere og lengre tid. Videre indikerer resultatene at stress (presentert gjennom bildemateriell) forbedrer kildehukommelse, og moduleres delvis gjennom amygdala og hippocampus (som vist i bilde). For mer informasjon eller kontakt, kan man sende e-post til Dette bildet illustrerer hvordan hippocampus (øverst panel) og amygdala (nederste panel) er aktive under oppgaver med høyt stress. NYHETSTIPS NR

10 10 NYHETSTIPS NR

11 Utredning EASE hva er det? Av Tor Gunnar Værnes Betraktninger vedrørende EASE (Examination of Anomalous Self-Experience) etter en workshop februar 2009 ved Hvidovre Hospital, København En fenomenologisk innfallsvinkel De siste 10 årene har det vært en økende interesse her i Norge for fenomenologiske perspektiver på psykoseog schizofrenilidelser. Dette kan nok i betydelig grad takkes overlege/dr.med. Paul Møller ved Sykehuset Buskerud HF, som har gjort mye for å rette fokus mot de subjektive forstyrrelser som kan være karakteristiske ved disse lidelsene. Subjektivitet handler om vår opplevelse av egen selvhet - av å ha en kjerne, å være seg selv, av tilstedeværelse, og at vi eier våre egne opplevelser. Ved subjektive forstyrrelser kan denne naturlige jeg-opplevelsen svekkes eller mistes, og et naturlig førsteperson-perspektivet kan bli mer eller mindre erstattet av et tredjeperson-perspektiv (der man observerer egne tanker, følelser og bevegelser). Fremmedhet, uvirkelighet og meningsfragmentering kan være vanlige ledsagende opplevelser. Møller er også en av opphavsmennene til utredningsinstrumentet EASE. Dette er en symptomsjekkliste vedrørende subjektive endringer/forstyrrelser. Sjekklisten er utviklet i et samarbeid mellom fenomenologisk orienterte forskningsmiljøer i Danmark, Tyskland og Norge. Sammen med Møller har Josef Parnas forskergruppe fra København Universitet vært sentral i dette utviklingsarbeidet. Utviklingen av instrumentet Den opprinnelige motivasjonen bak utviklingen av instrumentet var erfaringer fra klinisk arbeid og forskning gjennomført henholdsvis i Danmark (Parnas et al. 1998) og Norge (Møller og Husby 2000) på 1990-tallet. Man fant at majoriteten av pasienter med en lidelse i det schizofrene spekter over lang eller kortere tid hadde hatt forandringer og forstyrrelser i sin selvopplevelse. Møller og Husby fant i sin studie at slike forstyrrelser ofte hadde vært til stede tidlig i psykoseutviklingen, i prodromalfasen, og mye tyder på at slike forstyrrelser kan være sentrale når det gjelder psykosens utforming. Andre inspirasjonskilder til utvikling av instrumentet har vært den tyske forskningsgruppen, med bl.a. Gerd Huber og Joachim Klosterkötter i spissen, som har stått bak begrepet basic symptoms og BSABS ( Bonner Skala für die Beurteilung von Basissymptomen ), samt klassiske beskrivelser av psykopatologi, fra bl.a. Pierre Janet, Hans Gruhle, Joseph Berze, Eugene Minkowski og Wolfgang Blankenburg. Administreringen av EASE utføres i ved å gjøre et semistrukturert intervju med vekt på en fenomenologisk utforskning, men Møller har også utviklet en norsk, strukturert intervjuguide til EASE. NYHETSTIPS NR

12 Hva er EASE? Fem hoveddomener å utforske: 1. Tenkning og bevissthetsstøm. En normal tenkning og bevissthetsstrøm kan beskrives som sammenhengende over tid, med god flyt, som naturlig levd/bebodd av et subjekt og introspektivt transparent. 2. Selvbevissthet og tilstedeværelse. Dette handler om eventuelle forstyrrelser i den vanligvis ganske automatiske, ureflekterte tilstedeværelse i verden og seg selv. 3. Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet. Dreier seg om følelsen av kroppen som en sammenhengende psykofysisk enhet, samt det naturlige samspillet mellom kroppen som subjekt og kroppen som objekt. 4. Demarkasjon/transitivisme. Omhandler tap eller gjennomtrengelighet av grensen mellom selv og verden. 5. Eksistensiell reorientering. Dette domenet henspeiler på at en pasient kan gjennomgå en fundamental reorientering med tanke på generelt metafysisk livssyn og/eller med tanke på viktige verdier, prosjekter og interesser. En slik reorientering kan betraktes som et uttrykk for eller en konsekvens av øvrige selvforstyrrelser. Hvorfor bruke EASE? Hensikten med å bruke EASE er å få en detaljert oversikt over fenomener som er knyttet til forstyrrelser av subjektivitet. De som har utviklet EASE antar at det kan ha en betydelig diagnostisk og differensialdiagnostisk relevans, da studier tyder på at selvforstyrrelser langt fra er like hyppig forekommende ved andre psykiske lidelser der psykose kan foreligge, som affektive lidelser. Innenfor denne forståelsesrammen betraktes selvforstyrrelser som kjernefenomener ved schizofrenispekter lidelser, og det hevdes at psykosekriteriene som brukes i ICD-10 og DSM-IV ikke avspeiler de mest sentrale trekkene ved slike lidelser. Samtidig er det viktig å påpeke at EASE ikke bør brukes alene som et diagnostisk instrument, men må sammenholdes med bruk av ICD-10 eller DSM-IV. Det antas også at EASE kan brukes for å få tak i viktige prodromale fenomener/symptomer, og at instrumentet kan ha betydelig relevans for å belyse hvorvidt en pasient har økt risiko for å utvikle en lidelse i det schizofrene spekter. Det hevdes også at disse fenomenene/symptomene kan være tilstede før andre prodromale symptomer som man kan avdekke ved for eksempel bruk av SIPS (Strukturert Intervju for Prodromalsymptomer). Utfordringer ved bruk av EASE Administrering av EASE er nok ikke alltid en grei sak. Noen utfordringer kan her nevnes. For det første, så er de aktuelle opplevelser man er interessert i, i betydelig 12 NYHETSTIPS NR

13 grad prerefleksive. De kan handle mer om bakgrunnen eller konteksten bevisstheten opererer innenfor enn innholdet i bevisstheten, og kan således være vanskelig å gripe med ord. Denne utfordringen vedrørende disse opplevelsenes private karakter, kan imidlertid etter undertegnedes syn også være en vesentlig terapeutisk innfallsvinkel. Hvis man klarer å bistå pasienten i å sette ord på noen av disse opplevelsene, og ved bl.a. en psykoedukativ tilnærming belyse for pasienten at disse opplevelsene ikke er ikke-menneskelige, men faktisk noe som kan knyttes på en forståelig måte til hans/hennes psykiske lidelse, kan man tenke seg at dette kan bidra til at pasienten opplever mindre skam, at han betrakter seg selv For det andre kan disse opplevelsene variere i sin tilgjengelighet for pasienten, slik at noe man kan klare å sette ord på ved en anledning, klarer man ikke sette ord på ved en senere anledning. For det tredje kan forstyrrelser i selvbevisstheten i seg selv vanskeliggjøre kommunikasjon. Endelig kan pasienter være mer private i forhold til slike opplevelser fordi de i mindre grad er knyttet til allmenn kunnskap. Dette kan innebære at opplevelsene er mer skambelagt, at de betraktes som ikke-menneskelige og/eller som svært forstyrrende/bekymringsfulle. som mer menneskelig, og at han kan føle noe mer kontroll over opplevelsene slik at de ikke blir like forstyrrende/bekymringsverdige. EASE-workshop en arena for læring og refleksjon I 2005 ble EASE presentert i tidsskriftet Psychopathology, og siden den gang har interessen for instrumentet spredd seg til mange land, selv om det foreløpig er ukjent for mange. Denne geografiske spredningen var også iøynefallende på årets EASE-workshop i København, der det i tillegg til de nordiske deltagerne, var deltagere fra land som Italia, Japan, Korea, Chile og USA. Hensikten med workshop en var at man skulle få mulighet til å lære seg og administrere, tolke og skåre NYHETSTIPS NR

14 EASE-intervjuer, samt å belyse den fenomenologiske forståelsesramme som EASE er utviklet innenfor. I tillegg til å skåre video-intervjuer, fikk vi også mulighet til å være med på live-intervjuer med pasienter fra Psykiatrisk Center Hvidovre. Undertegnede opplevde de tre dagene med workshop inspirerende, lærerike og sosialt hyggelige. Flere ga uttrykk for sine positive erfaringer med bruk av instrumentet, og opplevde i sitt møte med pasienter at EASE også var nyttig og hensiktsmessig i en terapeutisk sammenheng. Dette kunne handle om, som jeg tidligere har nevnt, at pasienter fikk hjelp til å sette ord på opplevelser som hittil i stor grad hadde vært ordløse, og at pasienten fikk en forståelse for at det han/hun trodde var noe særegent og galt kun ved dem, faktisk handlet om fenomener som andre også kunne oppleve, og som terapeuten kunne forstå. EASE - Instrumentet er fremdeles relativt nytt og ungt, og det blir spennende å følge med på utviklingen i bruken av det. Interesserte må gjerne ta kontakt med artikkelforfatteren/ TIPS Sør-Øst for å diskutere denne innfallsvinkelen til utredning/behandling, og få tilsendt for eksempel EASE som strukturert intervju i norsk språkdrakt. 14 NYHETSTIPS NR

15 Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom må ta større plass i feltet. Dette gjelder både forskning og ytterligere utvikling av ulike behandlingstiltak. Ett grep for å gjøre oss mer synlig i feltet ble gjort da det 27. og 28. april ble det avholdt en konferanse i London med tema Early onset schizophrenia. Det siste av forskning på Early Onset Schizophrenia/Very Early Onset Schizophrenia (EOS/VEOS) ble presentert. Normal hjerneutvikling Konferansen startet med en forelesning om normal hjerneutvikling og betydningen av mer kunnskap om spesifikk utvikling av hjernen hos friske personer. J. Giedd (National Institute of Mental Health, Storbritannia) la fram funn som tyder på at den hjerneorganiske utviklingen ved schizofreni og andre psykiatriske lidelser må sees i sammenheng med normal utvikling av hjernen. De hjerneorganiske endringene hos psykosepopulasjonen er større og mer omfattende enn hos normalpopulasjonen, men omfatter ikke kvalitativt annerledes endringer. J. Giedd konkluderer med at ytterligere kunnskap om normal hjerneutvikling vil kunne bidra til behandling eller forebygging av schizofreni. Konferansefakta: Ble arrangert i et samarbeide mellom Kings College og Maudsley-klinikken. Deltakere og foredragsholdere fra en rekke land i Europa Hadde utgangspunkt i et barnespykiatrisk/barnespykologisk fagmiljø Hadde et mer utviklingspsykologisk perspektiv enn andre psykosekongresser Fokus på biologiske og genetiske forhold Fokus på differensialdiagnostiske problemstillinger og ulike behandlingstiltak Very early onset schizophrenia debut før 13 år Early onset schizophrenia debut mellom 13 og 18 år NYHETSTIPS NR

16 Nevroavbildning og genetikk i EOS Det skjer nå en hyppig økning i antallet studier som benytter seg av MR og funksjonell MR i studiet av hjerneorganiske endringer ved Early Onset Schizophrenia. Ting man ønsker å finne ut av er blant annet om det er forskjeller i hjerneorganiske endringer avhengig av alder for psykosedebut, og når i sykdomsutviklingen de største endringene finner sted. Det foreligger flere studier som har påvist tap av grå substans og økt ventrikkelvolum hos pasienter med EOS, men de fleste av disse studiene er gjort på pasienter som har gått med psykose over relativt lang tid. Lopez og medarbeidere (Spania) har gjort en studie som ser på de samme endringene hos en populasjon av nysyke pasienter med EOS (inkludert schizofreni, affektive psykoser og andre psykoser ). Funksjonell MR ble gjort ved baseline og 2 års oppfølging. Ved baseline hadde pasientene i snitt en VUP (varighet av ubehandlet psykose) på 2,1 mnd. De fant progressive endringer i hjernen (bla frontallappen) i løpet av to års perioden for alle psykosegruppene (større grad av endringer hos menn enn hos kvinner). For gruppen med affektiv psykose var endringene mindre enn hos schizofrenipopulasjonen, men allikevel korrelerte disse endringene høyere med resten av psykosegruppen enn med de friske kontrollene. Lopez konkluderer med at det skjer en progressiv endring i frontallappene hos menn som debuterer med psykose i barne- og ungdomsårene. Man har også funnet avvikende endringer i utviklingen av hvit substans hos barn og ungdom som debuterer med psykose. (Longitudinelt pågående studie ved Kings College/Maudsley Klinikken). De siste funn derfra rapporterer om endringer i hvit substans hos ungdom som utvikler schizofreni, og at disse endringene starter opp i bakre hjerneregioner og senere lenger fram i hjernen. De fant også dysfunksjoner frontoparietalt når pasienten fikk oppgaver som omhandlet verbal hukommelse. Graden av hjerneorganisk endring var avhengig av om psykosedebuten skjer i ungdomsårene eller voksen alder. Når det gjelder genetiske forhold ved lidelser, gjør dagens teknologi det mulig på en helt annen måte enn tidligere å studere ulike genetiske varianter, mutasjoner og deletasjoner. Det er i dag identifisert en rekke sjeldne gener, copy number variants (sjeldne gener som gir risiko for sykdom) som er assosiert med tidlig debut av schizofreni, autisme og andre utviklingsforstyrrelser. Det foreligger hypoteser om at de som debuterer tidlig med psykose har en større genetisk liket med de lettere formene for autisme enn personer som debuterer senere med psykose. 16 NYHETSTIPS NR

17 Kognitive svekkelser ved schizofreni Philip D Harvey fra universitetet i Sinai og Avi Reichenberg (Jerusalem) hadde begge fokus på kognisjon ved tidlig debut av psykose. I sitt fremlegg la Harvey vekt på at kognitive svekkelser åpenbart er tilstede ved 1.gangs psykose med resultater 1 1 ½ standardavvik under aldersgjennomsnittet. Hans problemstilling var rettet mot i hvilken grad det er slik at kognisjonen forverres under prodromalfasen/ved sykdomsdebut, eller om det er slik at graden av kognitiv svikt ved oppdagelse av prodromtilstanden er det som vil avgjøre konvertering til psykose eller ikke. I et stor kohortstudie fant de ved oppfølging at det største fallet i kognitive funksjon skjer i perioden fra prodromaltilstand er oppdaget og frem til psykosegjennombrudd, noe som tyder på at det ikke er den premorbide kognitive funksjon som medfører konvertering. Likevel var det i deres resultater slik at svakt premorbid evnenivå øker risikoen for å utvikle schizofreni (premorbid evnenivå må skilles fra kognitivt fall i funksjon). I følge Reichenberg er risikoen for å utvikle psykose økt med 3 ganger for personer med IQ under 85. Tidlig debut av schizofreni sett i forhold til utviklingsforstyrrelser Det har lenge vært klart at autisme og schizofreni er ulike tilstander, både når det gjelder tilstandsbilde, etiologi og patogenese. Nylig har man imidlertid funnet submikroskopiske kromosommessige avvik som er felles for psykose og autisme. Dette reiser spørsmål ved om noen personer kan være i risiko for å utvikle begge tilstandene. Det reiser også spørsmål ved om det finnes undergrupper av lidelsene som overlapper hverandre. P. Bolton (Storbritannia) viser til de funn som tidligere er nevnt på copy number variants, det at det er funnet høyere forekomst av schizofreni i familier med mild autisme, og at en del av de gener som er involvert styrer synaptisk kompleksitet. Han trekker fram studier som viser en viss grad av overlapp mellom VEOS og PDD (gjennomgripende utviklingsfortyrrelser) (Asarnow, Rapoport) og viser til undergruppen av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som kalles for Multicomplex Developmental Disorder (MCDD) Dette er ikke en egen diagnostisk kategori i diagnosemanualene, men det er utarbeidet kriterier for forskning. MCDD kjennetegnes ved tidlige reguleringsvansker, svekket sosial funksjon og tankeforstyrrelser. Mellom 35% og 60% av denne gruppen med PDD utviklet senere schizofreni (Mouridson, Van der Gaag & England). NYHETSTIPS NR

18 Det ser ut til at det kan være en viss likhet mellom former for autismespekterlidelser og former for schizofreni som vi enda ikkehar tilstrekkelig kunnskap om. Remschmidt (Marburg, Tyskland) viser også til MCDD gruppen. Funn fra Marburgstudien viser en konvertering på 20 %, altså en god del lavere enn hva Bolton rapporterer. Remschmidt er imidlertid opptatt av at det kan være lett å feildiagnostisere barn hvor det er spørsmål om PDD/schizofreni. Han tar til orde for at vi må tilnærme oss dette gjennom en dimensjonal modell, ikke en kategoriell diagnosemodell, for å få bedre oversikt over likheter og forskjeller mellom disse gruppene. Behandlingsmessige aspekter Konferansens siste sekvens var viet temaet behandling. I en forelesning om medikasjon, la Anthony James fram resultater fra de siste årenes randomiserte studier på medikasjon av psykoser hos barn og ungdom. Ut fra disse resultatene tok han til orde for bruk av Leponex ved behandling av de yngste, til tross for at dette er kontroversielt grunnet bivirkninger. Han problematiserte at retningslinjene fra NICE anbefaler medikamenter som gir en rekke hormonelle forstyrrelser, vektøkning m.m. som han mener er mer uheldig hos barn enn hos voksne. Når det gjelder psykososial behandling og terapi var en sengepost fra Skottland representert. De var opptatt av at psykosepasienter oppdages for sent, og har dokumentert at 80% av ungdom som var innlagt ved sengepost ikke fikk psykosediagnose før de kom over i psykisk helsevern for voksne. De har etablert et tidlig intervensjonsteam som jobber på tvers av 18-års grensen og tilbyr pasientene omfattende terapi i tre år etter 1.gangs episode psykose. Et interessant aspekt ved det de la fram, var at de i sin sengepost i tillegg til å tilby vanlig behandling (medikasjon, psykoedukasjon, familiegrupper ( behavioral family therapy ) og terapi), har fokus på individuell tilknytningsstil i behandlingen. I et prospektivt studie har de blant annet funnet at tilknytningsstil er en av faktorene som påvirker engasjement fra serviceorganene. Og de mener at kartlegging av tilknytningsstil og behandlingsfokus på dette er et viktig bidrag inn i psykosebehandlingen for ungdom. Kognitiv terapi ved psykoser Corrigal fra Guys Hosptal/Maudsely klinikken hadde fokus på kognitiv behandling (CBT) for ungdom med psykoseproblematikk og la fram teoretisk rasjonale, evidens for bruk av CBT ved psykoser, og et overblikk over hvordan man kan tilpasse CBT til ungdomspopulasjonen. Han mener det er viktig å ta hensyn til generell ungdomsproblematikk ved behandling av denne aldersgruppen; ha fokus på at de ofte ikke kommer av eget ønske, 18 NYHETSTIPS NR

19 huske at de har større behov for bekreftelse enn voksne, viktigheten av identitetsutvikling, begrenset kognitiv sofistikering, manglende utviklet evne til metakognisjon m.m. Han anbefaler å ta i bruk ulike visualiseringsteknikker i enda større grad enn hva som er vanlig, for eksempel visuelle tankebolker, lage symptomkort hvor de selv kan plukke ut sine symptomer heller enn å navnsette dem, bruk av mestringskort, reformulering og normalisering m.m. Corrigal tar til orde for at CBT ikke bare er nyttig i møtet med pasienten, men at det er nyttig å anvende tilnærmingen på et mer overordnet nivå i behandlingen ved at teamet jobber med kasusformuleringer for teamet, evaluerer systematisk og får tak i dissonans i teamet gjennom dette. Med fynd avsluttet han konferansen med å hevde at CBT anvendt på denne måten helps to optimize patient centered care, noe som var slagordet for denne konferansen. Samlet sett var dette en interessant og nyttig konferanse som gav et godt innblikk i hva som rører seg i tiden når det gjelder EOS/VEOS. Mange snakket om at en konferanse som denne bør avholdes jevnlig, så det store spørsmålet nå er hvem som griper stafettpinnen og arrangerer neste konferanse med eksklusivt fokus på barn og ungdom med psykoser.

20 Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Psykos och bipolär team BUP i Sverige har også fokus på psykoser! Av Anne Fjell og Kjersti Karlsen I mars ble TIPS Sør-Øst invitert til å delta i et nettverksmøte for ansatte i psykos-bipolär teamene i Syd-Sverige (Stockholm, Lund/Halland, Gøteborg, Uppsala og Lindkøping). Disse teamene har årlige samarbeidsmøter med ulike fokus. Tema for nettverksmøtet denne gangen var familiearbeid ved psykoser, og prof. David J.Miklowitz fra Colorado, USA var invitert for å forelese om psykoedukativt familiearbeide ved bipolare tilstander hos barn og ungdom. De ulike geografiske teamene hadde til felles at de jobbet med psykoseproblematikk, men de hadde ulike måter å organisere sine klinikker på, og ulike modeller for sitt familietilbud. Felles for dem alle var at de hadde et psykoedukativt fokus, tverrfaglighet, tilbud om gruppebehandling og individualterapi. Det var store variasjoner i hvor systematisk utredning som ble gjennomført, hvordan de organiserer sine forskjellige gruppetilbud, og innholdet i psykoterapien. Det ble understreket at mange av tilbudene var utformet som de nå var på grunn av knapphet på personalressurser. Engasjement og iver var det imidlertid ikke knapphet på! Utredning De ulike teamene hadde ulikt fokus på hvor strukturert utredningen skulle være, og hvilke instrumenter som ble benyttet. Samlet sett var det imidlertid interessant å merke seg at det så ut til at de oftere diagnostiserer bipolar lidelse hos barn og ungdom enn det som gjøres her i Norge, og de hadde lavere oppmerksomhet på schizofrenispekteret i ungdomsgruppen enn hva som er aktuelt for TIPS-teamene i Norge. De rapporterte også å ha mange saker med PDD problematikk. Gruppevirksomhet Mye av gruppevirksomheten hadde utviklet seg ut fra knapphet på ressurser, og var utformet ulikt. Her kan nevnes manualiserte mestringsorienterte barnegrupper, atskilte psykoedukative grupper for fedre og for mødre, Rainbowgrupper med fokus på affektbevissthet og ferdighetstrening, åpne grupper for ungdom og internettgrupper. Varigheten av tilbudene varierte fra 8 lukkede møter til åpne grupper med mulighet for deltakelse så lenge man ønsket. 20 NYHETSTIPS NR

Early Onset Schizophrenia

Early Onset Schizophrenia Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern

Detaljer

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid FLERFAMILIEGRUPPER Stavanger Universitetssjukehus PSYKIATRISK KLINIKK, UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAVDELINGEN Institutt for kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Detaljer

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Foreleser: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Behandlingslinje psykose

Behandlingslinje psykose Behandlingslinje psykose Etablering av behandlingslinje for psykose ved Diakonhjemmet sykehus (Vinderen DPS/ Psykiatrisk avdeling Vinderen): Utarbeidelse Implementering Erfaringer ved bruk Morten Skiaker,

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2010 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Psykose og. - hva hjelper?

Psykose og. - hva hjelper? Psykose og psykoterapi - hva hjelper? Torsdag 3. februar 10.00-10.20 Velkommen ved leder ISPS- Norge. Kulturinnslag 10.20 11.00 Svein Haugsgjerd «Hva forteller historien oss, og hva med relasjonens betydning

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Prosjekt jobbmestrende oppfølging

Prosjekt jobbmestrende oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse: Prosjekt jobbmestrende oppfølging Prosjektleder NAV Hilde Kristin Weng 14.01.2010 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN

INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN GENERELT OM MULTIFAMILIETERAPI Bakgrunn Multifamilieterapi har blitt benyttet i forhold til ulike diagnosegrupper. Siden midten av 1990-tallet er multifamiliearbeidet

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

NR. 1-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose. Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi

NR. 1-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose. Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi NR. 1-2008 NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Utviklingshemming og seksuelle overgrep Utviklingshemming og seksuelle overgrep forebygging og oppfølging Forfattere: Fagkonsulent/fysioterapeut Kirsten Eggen Sykehuset Østfold HF, Seksjon voksenhabilitering Konsulent Wenche Fjeld Sykehuset

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

POP tur til Manchester

POP tur til Manchester Nr 5 2012 POP tur til Manchester Onsdag 24 Oktober dro en opplagt POP gjeng tidlig avgårde med fly fra Sola til Manchester. Her skulle vi være i 3 dager for kurs i kognitiv terapi. Været viste seg fra

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer