Kortikosteroider til palliative kreftpasienter; Oversikt Forekomst. Kortikosteroider hyppig brukt i palliasjon. hvorfor og hvordan?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kortikosteroider til palliative kreftpasienter; Oversikt Forekomst. Kortikosteroider hyppig brukt i palliasjon. hvorfor og hvordan?"

Transkript

1 1 Kortikosteroider til palliative kreftpasienter; hvorfor og hvordan? Ørnulf Paulsen Overlege, PhD Sykehuset Telemark HF European Palliative Care Research Centre NTNU, Trondheim, Norway 2 Oversikt Forekomst Kortikosteroider biologiske effekter Bivirkninger Kortikosteroider for smerte Kortikosteroider for appetitt Kortikosteroider for fatigue Oppsummering Kommentarer og konklusjon i en klinisk sammenheng Hench and Kendall (from right) 1 Used with permission 1 Glyn, BMJ Kortikosteroider hyppig brukt i palliasjon 5 % av palliative pasienter i Sverige 1 Indikasjoner: appetittløshet, fatigue, redusert allmenntilstand, kvalme, smerte Hospice og palliative enheter: 6-7% fikk kortikosteroider under opphold 2,3 Tredje hyppigst brukte medikament i palliasjon 4,5 I økende grad mot slutten av livet 4 1 Lundstrøm, Acta Oncol 26 2 Denton and Shaw, BMC Pall Care Pilkey og Daeninck, Progr Pall Care 28 4 Nauch, Pall Med 24 5 Twycross, Pall Med

2 4 Perifere biologiske virkninger 1. Bred anti-inflammatorisk og immunosuppressiv virkning 1,2 Immunologiske celler: cellulær immunitet > humoral immunitet Pro-inflammatoriske mediatorer og enzymer 2. Metabolsk 1 1 Goodman & Gilman s The Pharmacological Basis Of Therapeutics 12 th Ed Deutchman, Anesthetic Pharmacology Virkningsmekanismer ved kreftsmerte Anti-inflammatorisk Inflammatoriske mediatorer f eks prostaglandiner 1,6 Reduserer hevelse Vaskulær permeabilitet 2,3,6 Tumor reduksjon Apoptose (programmert celledød) 4 Hormon (suppresjon av kjønnshormoner) 5 2 Yamada, J Neurosurg Loblaw, J Clin Onc 25 3 Deutschman, Anesthetic Pharmacology 2 nd Ed 4 Kaymaz, Hemat Tannock, NEJM 24 6 Vendrell, Mediators Inflamm 215 Illustration: 24 Elsevier Inc 6 Perifere biologiske virkninger 1. Bred anti-inflammatorisk og immunosuppressiv virkning 1,2 Immunologiske celler: cellulær immunitet > humoral immunitet Inkludert immunoglobulin produksjon og fagocytose Pro-inflammatoriske mediatorer og enzymer Cytokiner (TNF-a, IL-1b, IL-6), prostaglandiner, komplement Enzymer (Collagenase) 2. Metabolsk 1 Essentiell for livsoppholdelse Fysiologisk Bivirkning Avhengig av dose og varighet av bruk 1 Goodman & Gilman s The Pharmacological Basis Of Therapeutics 12 th Ed Deutchman, Anesthetic Pharmacology 211 2

3 7 Bivirkninger av kortikosteroider Søvnløshet, bedre appetitt, vektøkning Psykiatrisk: eufori delirium Hukommelsesreduksjon Måneansikt Kognitiv reduksjon Endret fettfordeling Infeksjoner, soppinfeksjon i munn Benskjørhet Sentral fedme Sukkersyke Muskelsvakhet Blåmerker i hud Hudforandringer Redusert sårtilheling Goodman & Gilman s The Pharmacological Basis Of Therapeutics 12 th Ed 211 Fardet et al, Drug Saf 27 Dietrich et al, Expert Rev Clin Pharmacol 211 Illustration: Birgitte Lerche-Barlach, 212 Used with permission 8 Bivirkninger Bivirkninger avhengig av den daglige dosen og av varighet av behandling 1,2,3 Økt mortalitet i høye doser over lang tid? 4 Ulik profil mellom de ulike kortikosteroidene? 2 Deksametason mer myopati (muskelsvakhet)? 1 Dietrich, Exp Rev Clin Pharm Vecht Neurology Heimdal J Neurooncol Paulsen, J Pain Symptom Manage Kortikosteroider i klinisk bruk Kortisol (Hydrokortison) Menstruasjonsforstyrrelser Antiinflammatorisk potens Natrium-retensjon Virkningstid (timer) Ekvivalentdose (mg) (kort) 2 Prednisolon (middels) 5 Metylprednisolon (middels) 4 Deksametason (lang).75 Adapted from Goodman & Gilman s The Pharmacological Basis Of Therapeutics 12 th Ed 211 3

4 1 Anbefaling: Litteraturen støtter at moderate doser av kortikosteroider (f eks metylprednisolon 32 mg eller deksametason 8 mg daglig) kan ha smertestillende effekt hos pasienter med kreftsmerter Og er godt tolerert i moderate doser av kort varighet (Svak anbefaling) 11 Resultater (I) Studie I: Randomisert kross-over studie, 5 dager i hver periode Patienter med avansert kreftsykdom; n=4, 28 kunne evalueres for smerte Metylprednisolone (MP) 16 mg to ganger daglig eller placebo Resultater: Visuell analog skala Antall kapsler Smerte Forbruk av smertestillende Bruera et al, Cancer Treat Rep Resultater Smerte p=.5 NRS Day Day Methylprednisolone Placebo 4

5 13 Resultater Forbruk av smertestillende 35 Mean oral morphine equivalents (mg) Not sign. Day Day 1 Day 2 Day 3 Day 4 Day 5 Day 6 Day 7 Methylpredn Placebo 14 Konklusjon i Cochrane review Det er svak evidens for at kortikosteroider har smertelindrende virkning hos kreftpasienter Signifikant smertelindring ble funnet i noen studier, dog av kort varighet Dette kan være viktig for pasienter med dårlig klinisk status Haywood, Cochrane Database of Systematic Reviews Appetitt Undersøkt i 1 randomiserte studier 9 studier viser effekt, de fleste 7 (-14) dager Tilsvarende deksametason 3-8 mg daglig Sammenligning 3 vs 6 mg: lik effekt etter 4 uker 1 Deksametason 3 mg daglig samme effekt som megace i 4 uker 2 Signifikant mer bivirkninger 7 2 % muskelsvakhet (myopati) Ikke dokumentert økt matinntak eller vektøkning 1 Moertel, Cancer Willox, BMJ Bruera Cancer Treat Rep Twycross, Pract Della Cuna, Eur J Ca Clin Onc Popiela, Eur J Ca Clin Onc Loprinzi, JCO Bruera, J Pain Sympt Manage 24 9 Yennurajalingam, JCO Paulsen, JCO Yavuzsen, J Clin Oncol 25 5 Miller, J Pall Med 214 5

6 16 Resultater Appetitt 1 9 p=.3 EORTC QLQ C Day Day Methylprednisolone Placebo 17 Fatigue Undersøkt i 2 randomiserte studier 1,2 Viser effekt hos pasienter med langtkommet kreftsykdom Kortvarige studier 1-2 uker Doser deksametason 6-8 mg daglig Anbefalinger for kortvarige kurer 3 Bivirkninger kan motvirke effekten 1 Yennurajalingam, JCO Paulsen, JCO Berger, J Natl Compr Canc Netw Resultater Fatigue 1 9 p=.3 EORTC QLQ C Day Day Methylprednisolone Placebo 6

7 19 Resultater IL-1ra EORTC ved baseline og biomarkører CRP 1 EORTC QLQ C r s =.4 p<.1 r s =.4 p<.1 IL-6 1 r s =.4 p<.1 Smerte Fatigue Appetittløshet Pain Fatigue Appetite loss Paulsen, PLOS ONE Har kortikosteroider effekt på kreftsmerte? På apetittløshet og fatigue? Kreftsmerte: studier viser ulike resultater 1,2,3 Apetittløshet: studier og systematic review viser effekt 3-5 Fatigue: to studier har vist effekt hos pasienter med langtkommet kreftsykdom 2-3,6 1 Bruera, Cancer Treat Rep Yennurajalingam, J Clin Oncol Paulsen, J Clin Oncol Yavuzsen, J Clin Oncol 25 5 Miller, J Pall Med Berger, J Natl Compr Canc Netw Systemisk inflammasjon Kortikosteroiders effekt på symptomer: Appetitt og fatigue > kreftsmerte 1-5 Relasjon mellom symptomer og systemisk inflammasjon (CRP, biomarkører) Appetitt og fatigue assosiert > kreftsmerte ikke assosiert 6,7 1 Yennurajalingam, J Clin Oncol Paulsen, J Clin Oncol Yavuzsen, J Clin Oncol 25 4 Miller, J Pall Med Berger, J Natl Compr Canc Netw Laird, J Clin Oncol Paulsen, PlosOne 217 Illustrasjon: Inflammation ( James O Brien) 7

8 22 Bør kortikosteroider brukes ved kreftsmerte? Kortikosteroider har trolig ikke en generell effekt på smerte Undergrupper? (Skjelett? Nerve?) Ødemreduksjon antiinflammatorisk Kortikosteroider bør tilstrebes å brukes som kortvarige kurer f eks før strålebehandling Lengre tids behandling Obs bivirkninger. «Prøve og se» 23 Når bør effekten av kortikosteroider evalueres Effekt fra kortikosteroider kan forventes innen en uke 1-5 Data fra appetitt i «Corticosteroids for cancer pain»-studien: 1 2, 1,5 NRS -1 1,,5 Methylprednisolone Placebo, -, Day Appetitt endring fra baseline 1 Paulsen et al, not published 2 Yennurajalingam, J Clin Oncol Paulsen, J Clin Oncol Lundstrøm, Acta Oncol 26 5 Bruera, Cancer Treat Rep Den eksistensielle betydningen av kortikosteroider 1 pasienter ble intervjuet med sine erfaringer 4 mg betametasone (tilsvarer deksametason) i 7 dager Før: Belastende symptomer, gradvis forverring, redusert autonomi «Trussel og død» Intervju etter: Bedring av symptomer, forbedrede fysiske evner, normalisering av livet, sterkere automoni «Helse og håp» Lundstrøm, Pall Med 29 8

9 25 Hvordan seponere kortikosteroider Binyrebark-suppresjon -> plutselig seponering kan være livstruende Kan seponeres innen 3 uker dersom: Dose over deksametason 4-6 mg Har hatt to-dosert behandling Har hatt gjentatte kurer Mindre enn et år siden langtidsbehandling Andre årsaker til binyrebark-suppresjon Rask halvering av dose til prednisolon 7.5 mg/dag, deretter langsom seponering 1 Palliative Care Formulary 4th Ed 26 Konklusjoner Virkninger: anti-inflammatoriske og ødem-reduserende trolig viktigst ved kreftsmerte metabolske virkningene gir bivirkningene Hvor lenge bør kortikosteroider brukes? Videre forskning bør studere virkningsmekanismer og undergrupper av pasienter med kreftsmerte som kan ha effekt av kortikosteroider Kortikosteroider har effekt på kreftrelatert appetitt Kortikosteroider synes å ha effekt på kreftrelatert fatigue Begrunnet behandlingsforsøk og evaluering Tilstreb å bruke som kortvarige kurer Tilstreb å bruke engangs-dosering på morgenen 27Background Paper I Paper II Paper III Paper IV Conclusion Takk for oppmerksomheten E-post: paor@sthf.no 9

10 1

Kortikosteroidenes plass i symptomlindring Jevnaker 23. april Fra palliativ poliklinikk. Oversikt. Ørnulf Paulsen. Forekomst.

Kortikosteroidenes plass i symptomlindring Jevnaker 23. april Fra palliativ poliklinikk. Oversikt. Ørnulf Paulsen. Forekomst. 1 Kortikosteroidenes plass i symptomlindring Jevnaker 23. april 218 Ørnulf Paulsen Sykehuset Telemark HF, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin / European Palliative Care Research Centre Norwegian

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten 20.04.2018 Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig

Detaljer

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? 1 Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? Trude R. Balstad, klinisk ernæringsfysiolog (PhD) Forsker ved, NTNU 2 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?

Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Nettverkets vårseminar juni 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon

Detaljer

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim Kreftrelatert kakeksi Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim 1 Kakeksi hvorfor er det viktig? Progressivt vekttap interferer med kreftbehandlingen Gir dårlig livskvalitet og nedsatt fysisk funksjon

Detaljer

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Forebygge sykdom Riktig mat Under (kurativ) behandling Nok

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle Medikamenter mot osteoporose Og hvor effektive er de? Lars Grøvle Osteoporose gir i seg selv ingen symptomer Alt dreier seg om å forhindre brudd Relativ risikoreduksjon (RR) Absolutt risikoreduksjon Number

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig

Detaljer

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase Seminar, Helsedirektoratet, Oslo Ursula G. Falkmer, prof. dr.med., overlege 06. desember 2006 Vekttap Definisjoner Etiologi, patogenese Diagnostikk Forekomst

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet MS og graviditet Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet 16.1.19 1 Disposisjon Fertilitet Hormoner og graviditet Naturlig forløp Sykdomsmodifiserende behandling Risiko for pasienten Risiko for barnet Amming

Detaljer

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad Trombose og cancer Profylakse og behandling Professor emeritus Frank Brosstad j Venøs tromboembolisme relatert til Cancer 1) Cancerpasienter har 2x høyere risiko for fatal lungeembolisme enn pasienter

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» «Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt?

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Till Uhlig Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 1 Urinsyregikt: Prevalence En hyppig of

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2 RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Kameraten Kameraten Slapp Trett Stivhet Leddsmerter Artralgi Artralgi Artritt Ømme ledd Hvilke ledd?

Detaljer

Prioritering som lederu/ordring

Prioritering som lederu/ordring Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer

OPDIVO (nivolumab) Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning. Veiledning for håndtering av immunrelaterte bivirkninger

OPDIVO (nivolumab) Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning. Veiledning for håndtering av immunrelaterte bivirkninger OPDIVO (nivolumab) Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning Veiledning for håndtering av immunrelaterte bivirkninger Indikasjoner Melanom 1 OPDIVO som monoterapi er indisert til behandling av avansert

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Nevroproteksjon med magnesium ved prematur fødsel

Nevroproteksjon med magnesium ved prematur fødsel Nevroproteksjon med magnesium ved prematur fødsel Jørg Kessler Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Forskningsgruppe for svangerskap, fosterutvikling og fødsel Klinisk institutt 2 Universitetet

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet Svetlana Skurtveit Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor SERAF, Universitet i Oslo 6. november 2014 Bakgrunn Smerter,

Detaljer

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

ESAS -hva er nytt i litteraturen? ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus Pediatrisk Crohns Sykdom & Neglepsoriasis Tobias Heatta-Speicher, PhD Medical Affairs Manager LIS anbudsseminar 26. januar 2016 1 HUMIRA (adalimumab) rekombinant fullhumant

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene? Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene? Helga Refsum Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Department of Pharmacology, University of Oxford helga.refsum@medisin.uio.no

Detaljer

PS0- og PS1-pasienter

PS0- og PS1-pasienter 253 pasienter behandlet med JAVLOR i fase III studie 23 % hadde gjennomgått stråling av bekkenet 47 % var i alderen 65 46 % hadde nedsatt nyrefunksjon* *CrCI 60 ml/min 1- Bellmunt et al. J Clin Oncol 27:

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Arbeidsgruppen Jørgen G. Bramness (leder) Ingrid Castberg Karen Margrethe Hansen Erik Johnsen Rune A. Kroken

Detaljer

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Vedlegg II Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret) Denne preparatomtalen og pakningsvedlegget er et resultat av voldgiftsprosedyren. Produktinformasjonen

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær

Detaljer

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Kurs i lindrende behandling

Kurs i lindrende behandling Kurs i lindrende behandling (Nivå C) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 23.-24. april 2018 KURSPROGRAM Mandag 23. april 10.00-10.30 Registrering (rundstykker og kaffe) 10.30-11.00 Velkommen og nyheter fra fagområdet

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd

Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd 0 50 Frequency Brystkreft er vanlig Forekomst i Norge: 33 000 (brystkreftdiagnosen

Detaljer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an

Detaljer

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada 1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer