Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad Gruppemøter fra kl 16:30. (Evt. tidligere for å tilpasse bespisning) Juletallerken serveres kl 17:15. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

2 SAKSLISTE: Saksnr 86/2013 Meldinger 38/2013 Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune 39/2013 Varslede endringer i eierbidraget til Drammen brannvesen (DRBV) 87/2013 Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i /2013 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste /2013 Handlingsprogram

3 86/2013Meldinger

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4977 Saksbehandler: Trond Larsen 36/2013 Miljøutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Renovasjonsgebyrer Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Feie- og tilsynsgebyrer Gebyr for utført feiing og tilsyn øker med 2,5 % fra Gebyr for behandling av fyrverkerisaker øker med 3 % Vedlegg: Rfd Forslag til renovasjonssatser for Lier kommune for 2014 Drammen brannvesen Følgebrev og prisliste for 2014 Formannskapets vedtak: Melding nr. 48: Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune, tas til orientering.

5 Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 36: Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

6 Lier kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune for Styret i RfD har i styremøte den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Lier kommune. Kostnadene til renovasjon har gjennom flere år gått noe ned, og selvkostfondet har økt. Styrets vurdering er at det ikke er behov for å øke renovasjonsgebyrene i 2014, og heller ikke indeksregulere gebyrene. Det fremmes følgende forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Forutsatt ovenstående vedtak, vil gebyrene for renovasjon i Lier kommune bli: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl 25% mva Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon Øvrige renovasjonsgebyrer: Samarbeid renovasjon (80%) Stor familie renovasjon (130%) Hytterenovasjon standard sommer (65%) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) Hytterenovasjon standard helårs (100%) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) Gebyr for tilleggstjenester: Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning Gangtillegg standard renovasjon pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m Gangtillegg samarb renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m Ekstrasekker renovasjon (pr stk) Fradrag for hjemmekompostering Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks: firmapost@rfd.no

7 Selvkostfondet Over- eller underskudd på renovasjonsordningen skal overføres den enkelte kommunes selvkostfond. Foreslåtte gebyrsatser vil gi følgende utvikling for Lier kommunes selvkostfond i 2014: Selvkostfond pr (prognose) kr Gebyrinntekt kr Budsjettert kostnad kr Overføring selvkostfond kr Selvkostfond pr (budsjettert) kr Dersom kommunen vedtar et annet standardgebyr enn det som er foreslått i pkt 1, vil dette gi en økning eller reduksjon i selvkostregnskapets resultat på ca kr pr prosentpoeng. Kommentarer til saken: Stordriftsfordelen for Drammensregionens ni kommuner har gitt gunstige priser til innbyggernes fordel. Kostnadene til renovasjon i vårt område har gått noe ned de siste årene, og den reelle kostnaden til renovasjon har vært lavere enn gebyrinntektene. Derfor foreslår styret i RfD å sette renovasjonsgebyrene for 2014 noe lavere enn den reelle kostnaden. Styret anbefaler imidlertid ikke å redusere selvkostfondet ytterligere med tanke på de store investeringene og kostnadene som vil komme i årene fremover knyttet til økte avfallsmengder og de vedtatte prosjektene i Fremtidens kildesortering. RfD anbefaler at gebyrene for tilleggstjenester holdes like for alle kommunene i Drammensregionen, både av hensyn til innbyggernes opplevelse av en rettferdig ordning og med hensyn til kostnadseffektiv administrasjon. Budsjettforutsetninger: Åpningstider på gjenvinningsstasjoner samt frekvens på avfallshenting vil være den samme som i Returpunktene vil bestå også i 2014, men planlegges senere nedlagt til fordel for nye henteordninger. RfDs ordinære renovasjonstilbud belastes etter fordelingsnøkler, basert på volum og befolkning. Tjenester som vedtas spesifikt for en kommune, føres direkte på den enkelte kommunes selvkostregnskap. For Lier kommune er det i gebyrene for 2014 inkludert hageavfallsinnsamling (ca kr ) samt dobbel tømmefrekvens om sommeren (ca kr ). For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks: firmapost@rfd.no

8

9

10

11

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4977 Saksbehandler: Trond Larsen 49/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Varslede endringer i eierbidraget til Drammen brannvesen (DRBV) Drammen brannvesen har varslet endringer i eierbidragene både i forbindelse med økte kostnader og endringer i ordninger Budsjettsituasjonen Avvik forebyggende Økt minimumskrav beredskap Markedsleie husleie Evaluering av kostnadsfordeling?? Totalt For Lier utgjør dette en økning i eierbidraget fra 2014 på: Budsjettsituasjon Forebyggende Økt min beredskap Markedsleie husleie % prisvekst av justert ramme Endringer DRBV Med Liers utvikling i befolkningsmønster og -vekst vil endring av kostnadsnøkkelen sannsynlig øke eierbidragsandelen. I handlingsprogram er det lagt inn en økning på 1,5 mill. kr fra 2014 og 2 mill. kr fra DRBV beskriver bakgrunnen for endringer i eierbidrag som følger: Budsjettsituasjonen 2013 Den økonomiske situasjonen til DRBV etter flere år med innsparinger og økte kostnader til nødnett og vekst i kveld og nattstillinger, gjør at eierbidraget må reguleres opp med 3 mill. kr. Denne reguleringen blir gjeldende fra Avvik forebyggende

13 DRBV har et avvik fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) på tre årsverk i forebyggende avdeling. Representantskapet har lagt til grunn at eierbidraget tilpasses slik at avviket lukkes i Beredskap DRBVs andel av tettstedet Drammen (definert av SSB) vil etter konsulentfirma Ernst & Young sine vurderinger passere innbyggere i Dette betyr at statlige minimumskrav krever en oppgradering av minimumsstyrken i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. Neste terskel for dimensjonering av kasernerte lag er ved innbyggere i tettstedet, dvs. etter 2040, jfr. dagens prognoser. Representantskapet legger til grunn at eierbidraget tilpasses statlige beredskapskrav i budsjett DRBV har vært i muntlig kontakt med DSB og de vil akseptere dette på bakgrunn av en dokumentert oppgraderingsplan. Markedsleie for brannstasjonene Selskapsavtalen sier at eierkommunene skal stille lokaler vederlagsfritt til disposisjon for DRBV. Etter ønske fra eierkommunene gjennomførte konsulentselskapet Deloitte en vurdering av eier- og betalingsmodeller for brann- og feierstasjoner. Styret og representantskapet tilsluttet seg at DRBV skal leie alle brannstasjoner og alle kostnader knyttet til bygningsmassen skal fordeles over kostnadsfordelingsnøkkelen. Leienivået skal reflektere markedsnivået for leie av bygningsmassen. I den forbindelse har Firma Takst Prosjekt AS taksert alle DRBVs brannstasjoner. Regulering av at DRBV skal leie bygningsmasse og at leiekostnadene skal fordeles over kostnadsfordelingsnøkkelen medfører behov for endringer i selskapsavtalen. Det foreslås at dette tas i sammenheng med eventuelle endringer i selskapsavtalen som følge av evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen. Evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen Selskapsavtalen sier at kostnadsfordelingsnøkkelen skal evalueres i Siden etableringen av selskapet i 2002, utskillelse av 110-sentralen i 2004 og inntreden av ytterligere eierkommuner i 2006, 2010 og 2012, er stordriftsfordeler hentet ut og tjenesten er på mange områder vesentlig endret siden etableringen. I tillegg har det skjedd en vekst og derav endring av risikobildet i DRBVs eierkommuner. Dette og andre forhold taler for at det er riktig med en gjennomgang/evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen. Kostnadsfordelingsnøkkelen er et eierspørsmål og det er Eierkommunene som står ansvarlig for gjennomføringen. Endringer i kostnadsfordelingsnøkkelen vil medføre endringer i selskapsavtalen. Formannskapets vedtak: Melding nr. 49: Varslede endringer i eierbidraget til Drammen brannvesen (DRBV), tas til orientering.

14 Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5100 Arkiv: 231 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/2013 Planutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2014 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for 2014 vedtas med virkning fra Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for 2014 vedtas med virkning fra Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for 2014 vedtas med virkning fra Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for Gebyrene etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven og matrikkelloven kan maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere

16 en bestemt vare eller tjeneste. Planseksjonens gebyrregulativ er basert på selvkostprinsippet, slik at avdelingens tjenester i størst mulig grad skal finansieres via saksbehandlingsgebyrer. Rådmannens forslag for 2014 innebærer få endringer, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende gebyrregulativ. Gebyrene foreslås økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester i 2014, dvs. 3,0 %. Denne økningen vil kun kompensere for kommunens økte kostnader innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg settes noen gebyrer ned ut fra erfaringer som er gjort de siste årene. Dette gjelder de enkleste byggesakene, uvanlig små reguleringsplaner og fradeling av tomter i felt. Endringene vil medføre noe inntektsbortfall, men totalsummen antas å bli liten. Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for Forslag til prisliste for Sammenligning av gebyrene for 2013 og 2014 Utredning: 1. BAKGRUNN Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for Gebyrregulativet for inneværende år ble vedtatt av kommunestyret i sak 120/2012. Gebyrene ble i hovedsak økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester, i tillegg til noen små justeringer av enkelte bestemmelser. Planseksjonens gebyrregulativ er basert på selvkostprinsippet, slik at avdelingens tjenester i størst mulig grad skal finansieres via saksbehandlingsgebyrer. 2. SELVKOSTPRINSIPPET Kommunale saksbehandlingsgebyrer skal maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnaden knyttet til den samlede produksjonen av den aktuelle vare eller tjeneste. Selvkostprinsippet innebærer at den samlede gebyrinnbetalingen innenfor for eksempel byggesaksbehandling ikke skal overstige kommunens samlede utgifter innenfor tjenesteområdet. Selvkostprinsippet innebærer også at gebyret for den enkelte sakstype skal tilsvare den gjennomsnittlige arbeidsmengden med sakstypen. Det er med andre ord ikke nødvendig at gebyret i den enkelte sak alltid tilsvarer arbeidsmengden og kostnadene i den konkrete saken, da en viss utjevning over tid og ulike sakstyper er tillatt. På denne bakgrunn vil man i noen saker oppleve at saksbehandlingsgebyret overstiger kommunens kostnader med å behandle denne konkrete saken, uten at dette er i strid med selvkostprinsippet. Saksbehandlingsgebyret kan omfatte følgende komponenter : 1. Kjerneproduktet 2. Tilleggsytelser 3. Støttefunksjoner

17 Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovens gebyrhjemler, for eksempel behandling av en byggesøknad. Innholdet er arbeidsinnsats og driftsmidler. I tillegg inngår de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det brukeren normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter plan- og bygningsloven og generelt informasjonsarbeid. Tilleggsytelser er ytelser fra andre deler av kommuneorganisasjonen som er nødvendig for at den aktuelle tjenesten skal framstå som et pålitelig hele og levert i ordnete former. Eksempler er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling og informasjon. Tilleggsytelsene vil alltid kunne medregnes i selvkostkalkylen. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet. Eksempler er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. Støttefunksjonene vil ofte kunne medregnes i selvkostkalkylen, men noen funksjoner må holdes utenfor. 3. FORSLAG TIL ENDRINGER I GEBYRREGULATIVET Sammendrag Rådmannens forslag innebærer få endringer, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende gebyrregulativ. Generelt foreslås en økning på 3,0 %, noe som tilsvarer forventet prisstigning på offentlige tjenester i Beløpene er i hovedsak avrundet til nærmeste hele tier, noe som kan gi en avvikende prosentsats for enkelte gebyrer. Når det gjelder behandlingsgebyret for de minste reguleringsplanene, foreslås det at man kun belastes grunngebyr for disse. Tilleggsgebyret pr. areal kommer derfor ikke til anvendelse der hvor planområdet er under m². For byggesaker foreslås det at gebyret holdes på dagens nivå eller settes ned for de aller minste tiltakene som tiltakshaver selv kan søke om. Videre foreslås en spesialbestemmelse for oppmåling av tomter i felt, slik at gebyret pr. tomt blir noe lavere enn ved fradeling av enkelttomter. Forslag til endringer i regulativets punkt 1: Generelle bestemmelser Rådmannen foreslår en mindre endring i punkt 1.3 strekpunkt 3 vedrørende tidspunktet for når saksbehandlingsgebyret etter matrikkelloven skal betales. Endringen er i samsvar med dagens praksis og vil ikke få praktiske konsekvenser. Nåværende bestemmelse: I delesaker kreves gebyr når vedtak etter plan- og bygningsloven er fattet, og før arbeidet etter matrikkelloven igangsettes. Forslag til ny bestemmelse: I saker etter matrikkelloven som krever oppmålingsforretning, kreves gebyr når oppmålingsforretningen er avholdt. Forslag til endringer i regulativets punkt 2: Tjenester som skal betales etter medgått tid Rådmannen foreslår at timeprisen justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %.

18 Forslag til endringer i regulativets punkt 3.1: Plansaker Rådmannen foreslår en endring i punktene og som innebærer at det ikke betales arealgebyr for reguleringsplaner hvor planområdet er under 5000 m 2. For disse reguleringsplanene skal det kun betales grunngebyr. Nåværende bestemmelse: Tillegg for planområdets areal - pr. m² t.o.m m² 4,30 - pr. m² f.o.m m² 2,50 Forslag til ny bestemmelse: Tillegg for planområdets areal når planområdet overstiger m² - pr. m² f.o.m. 1 m² t.o.m m² 4,43 kr - pr. m² f.o.m m² 2,58 kr Bakgrunnen for forslaget er at saksbehandlingsgebyret kan bli urimelig høyt for de minste reguleringsplanene, noe som Fylkesmannen i Buskerud også har lagt til grunn i en tidligere klagesak (se melding 21/2013 i planutvalget). Endringene innebærer at saksbehandlingsgebyret for reguleringsplaner med planområde på 5000 m 2 settes ned med eller kr, avhengig av om planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller ikke. I gjennomsnitt behandles det kun en slik plan i året, og de økonomiske konsekvensene av forslaget blir derfor små. Nåværende bestemmelse: Tillegg for planområdets areal - pr. m² t.o.m m² 4,30 - pr. m² f.o.m m² 2,50 Forslag til ny bestemmelse: Tillegg for planområdets areal når planområdet overstiger m² - pr. m² f.o.m. 1 m² t.o.m m² 4,43 kr - pr. m² f.o.m m² 2,58 kr Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 3.2: Bygge- og delesaker 3.2.5: SØKNADSPLIKTIGE TILTAK UTEN KRAV TIL ANSVARSRETT I punkt foreslår rådmannen en betydelig nedsettelse av det generelle gebyret for behandling av søknadspliktige tiltak uten ansvarsrett hvor den gjennomsnittlige arbeidsmengden overstiger 2,5 timer. Gebyret foreslås satt ned fra kr til kr, noe som innebærer en nedgang på 27,4 %. Videre foreslås det også å beholde gebyret på dagens nivå (1 900 kr) for søknader med gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under 2,5 timer i punkt Sistnevnte gebyr ble for øvrig satt ned med 29 % fra 2012 til Bakgrunnen for forslagene er at saksbehandlingsgebyret for en del mindre tiltak etter hvert har blitt såpass høyt at det overstiger verdien av selve tiltaket. Dette kan medføre at

19 tiltakshaver velger å gjennomføre tiltaket uten å søke om tillatelse på forhånd. For å motvirke en slik utvikling, mener rådmannen det er hensiktsmessig å gjøre de foreslåtte endringene. Endringene vil medføre en nedgang i gebyrinntektene. Med bakgrunn i dagens samlete gebyrinntekter og at enkeltsummene er relativt små, mener rådmannen nedgangen kan håndteres innenfor nåværende rammer : SØKNADSPLIKTIGE TILTAK MED KRAV TIL ANSVARSRETT Rådmannen foreslår en endring i punkt vedrørende tilleggsgebyr for merarbeid ved behandling av søknader med krav til ansvarsrett. Slik bestemmelsen lyder i dag kan det kreves tilleggsgebyr for vurdering av naboprotester. Rådmannen mener det normalt er urimelig å belaste tiltakshaver med dette, og foreslår derfor å ta bort nabomerknader fra bestemmelsen. Dette er også i samsvar med dagens praksis. Nåværende bestemmelse: Forhold som medfører tilleggsgebyr er blant annet: - innhenting av tilleggsdokumentasjon - befaring - ta mot eller vurdere innvendinger fra naboer - innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter - rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). - politisk behandling Forslag til ny bestemmelse: Forhold som medfører tilleggsgebyr er blant annet: - innhenting av tilleggsdokumentasjon - befaring - innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter - rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). - politisk behandling Forslaget vil ikke medføre økonomiske konsekvenser. ØVRIGE GEBYRER FOR BYGGE- OG DELESAKER Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 4: Arbeider etter matrikkelloven 4.1: OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Rådmannen foreslår en ny bestemmelse for saker hvor det opprettes flere grunneiendommer samtidig (fradeling i felt). I disse sakene foreslås det redusert gebyr i forhold til det ordinære gebyret for oppretting av grunneiendom og festegrunn. Vilkårene for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at grunneiendommene opprettes samtidig og at disse fradeles fra samme eiendom. Forslag til ny bestemmelse: Ved samtidig oppretting av grunneiendom og festegrunn fra samme eiendom (tomter i felt)beregnes gebyret i prosent av ordinært gebyr i forrige punkt: - fra og med enhet 6 til og med enhet 10 (gebyr pr. matrikkelenhet) 95 % - fra og med enhet 11 (gebyr pr. matrikkelenhet) 85 %

20 - arealer regulert til samferdselsanlegg og infrastruktur, grønnstruktur og fellesareal (gebyr pr. matrikkelenhet) 50 % Bakgrunnen for forslaget er at arbeidsmengden pr. eiendom normalt er mindre ved samtidig fradeling i felt enn ved behandlingen av enkelteiendommer. Endringen medfører derfor en tilpasning til selvkostprinsippet. Forslaget vil medføre inntektsbortfall i denne type saker. Rådmannen mener imidlertid at endringen er nødvendig ut fra selvkostprinsippet. ØVRIGE GEBYRER FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 5: Arbeider etter lov om eierseksjoner Gjeldende gebyr er maksimalt av det kommunen har anledning til å kreve etter loven, og det foreslås derfor ingen endringer. Forslag til endringer i regulativets punkt 6: Arbeider etter forurensningsloven Rådmannen foreslår at samtlige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. 4. FORSLAG TIL ENDRINGER I PRISLISTA Rådmannen foreslår ingen endring av prisene for kopiering og innsyn etter offentlighetsloven (punkt 2 og 3). Bakgrunnen er at disse prisene allerede er relativt høye (ikke underlagt selvkostprinsippet) og at dette er arbeidsoppgaver som sjelden gjøres i praksis. Prisen for oppmålingstjenester foreslås økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. 5. KONSEKVENSENE AV DE FORESLÅTTE ENDRINGENE Rådmannens vurdering er at de foreslåtte endringene ikke vil påvirke avdelingens samlete inntekter i vesentlig grad. De foreslåtte nedsettelsene vil ikke medføre behov for økt rammeoverføring, mens gebyrøkningene kun kompenserer for forventet økning i utgiftene.

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/4159 Arkiv: M41 Saksbehandler: Nina Alstad Rukke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/2013 Miljøutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste 2014 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Miljøutvalgets innstilling til kommunestyret: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Vedlegg 1: Prisliste 2014 Vedlegg 2: Gebyrregulativ

44 Utredning: Bakgrunn De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmingordning (fra 2012). Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene. Dette innebærer vesentlige effektiviseringsgevinster ved fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, vil dette godskrives kundene i den respektive kommunen. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å kryss-subsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime (dvs. type arbeid og kommune) framkommer. Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). I kommunene Modum, Øvre Eiker, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik er septikmottaket en del av det kommunale renseanlegget. Septikmottaket får betalt kr 207,- per m 3 slam levert fra de små avløpsanleggene. Nedre Eiker, Drammen og Sande har sitt septikmottak på Lindum. Prisendringer 2014 Kommunestyret i Modum kommune endret sommeren 2013 gebyret for tømming av 3 m 3 tanker med tilbakevirkende kraft. Endringen bestod i at tanker til og med 3 m 3 fikk laveste tømmegebyr, mens dette tidligere gjaldt tanker inntil 3 m 3. Det foreslås å gjøre samme endring for resten av samarbeidskommunene. Endringen vil innebære at eiere av tanker på 3m 3 betaler en lavere pris enn de faktiske kostnadene ved å tømme slike tanker. Tapet dekkes av fellesskapet i Det vil i løpet av året gjennomføres ny anbudskonkurranse for slamtømming. Fra 2015 vil det gjelde nye avtaler med slamtømmefirmaene hvor prisen igjen vil gjenspeile de faktiske kostnadene.

45 Forslag til endringer i gebyrsatsene er gitt i vedlegg 1 (prisliste). Gebyr for slamtømming reguleres med kommunal deflator på 3,3 %. For de andre gebyrene er det ingen prisendringer. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår noen endringer i gebyrregulativet, basert på erfaringer og tilbakemeldinger i Endringene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for anleggseierne, men vil gi en mer presis forståelse av hvordan ordningene praktiseres i dag. Endringene er markert i gebyrregulativet, se vedlegg 2. Punkt 1.1 Tilbakebetaling ved feil / manglende innkreving Tilsynskontoret ønsker å innføre samme bestemmelse som flertallet av samarbeidskommunene har angående kommunalt vann og avløp. Alle kommunene har likelydende formulering, bortsett fra Hurum og Svelvik, som mangler denne bestemmelsen. «Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.» Punkt 2 Etterskuddsvis fakturering av slamtømming Tilsynskontoret gikk over til å fakturere slamtømming etterskuddsvis i 2013, og har gode erfaringer med dette. Den foreslåtte endringen gjør gebyrregulativet i overensstemmelse med dagens praksis. «Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig.» Punkt 2.1 Tømmefrekvens for minirenseanlegg Ulike leverandører av minirenseanlegg oppgir noe ulik tømmefrekvens, og det er ønskelig å tilpasse tømmeordningen til dette. «Type anlegg Normal tømmefrekvens (minimum) Slamavskiller bolig Hvert 2. år Slamavskiller fritidsbolig Hvert 4. år Minirenseanlegg Etter leverandørens spesifikasjon Tett tank Hvert år Gråvannstank Hvert 4. år» Punkt 2.2 Problemstillingen om tanker med ukjent volum faller bort Ved overgang til etterskuddsvis fakturering, vil problemstillingen om tanker med ukjent volum falle bort. Følgende tekst kan derfor slettes: «Tanker med ukjent volum faktureres ift. gjeldende krav til nye tanker: Slamavskiller bolig (1 boligenhet) 4 m 3 Slamavskiller bolig (2 boligenheter) 7 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (1 hytteenhet) 2 m 3 Slamavskiller fritidsbolig (2 hytteenheter) 3,5 m 3 Minirenseanlegg spesifikasjon fra leverandør Tett tank 6 m 3» Punkt 3 Gebyr for tilsyn ved anlegg som skal etableres / nedlegges i løpet av året. Tilsynskontoret har mottatt spørsmål vedrørende anlegg som skal nedlegges, og ønsker å ha en tydelig praksis rundt dette. «Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes

46 kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr.» Punkt 5 Pris for tømming av tanker større enn 12 m 3 Det er kun få tanker som er større enn 12 m 3, men disse varierer mye i volum. Oppgitt pris i prislista tilsvarer faktiske kostnader, slik det også er praktisert i 2013.

47 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2014 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva 920,- 920,- 920,- 869,- Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 500,- 500,- Ikke innført Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1766,- 1710,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2864,- 2775,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4494,- 4350,- Tankvolum større enn 12 m ,- 5263,- 5095,- + behandling av volum over 12 m 3 207,- /m 3 258,- /m 3 250,- /m inkl mva Slamavsk./ minirens. 2250,- tett tank 2700,- uavhengig av volum. Gråvannsrenseanlegg, uansett størrelse 1413,- 1766,- 1710,- 1500,- Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1107,- 1384,- 1340,- Ikke innført Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 2636,- 3295,- 3190,- Ikke innført Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 983,- 1229,- 1190,- Ikke innført Kap 3. TILSYNSGEBYR Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 750,- 750,- 750,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser u. mva 2014 inkl mva 2013 inkl mva 2012 inkl mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6733,- 6733,- 6518,-

48 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Hovedutvalg for teksnisk sektor Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (kun regulativet) Kommunestyret (kun regulativet) Kommunestyret (kun gebyrsatser, årlig budsjettbeh.) Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Bygningsrådet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret

49 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp... 4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr... 5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr... 6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER... 6 Kap 5. GEBYRSATSER... 6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist.

50 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd.

51 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4. Ekstratømming faktureres med samme pris som ordinær tømming. Ekstratømming faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann 4 andre ledd. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. 2.2 Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. For gråvannsanlegg

52 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen tømmes ikke hele tankens volum, kun slamfasen, så her blir ikke en slik differensiering relevant. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen

53 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider.

54 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/4977 Arkiv: 150 Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/2013 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2013 Planutvalget /2013 Miljøutvalget /2013 Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Handlingsprogram Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram for legges ut til offentlig ettersyn. Formannskapets behandling: Ryno Andersen (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig: «Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram for legges ut til offetlig ettersyn.» Formannskapets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingprogram for tas til orientering. Formannskapets behandling: Saken ble tatt til orientering. Tjenesteutvalgets vedtak: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Miljøutvalgets vedtak:

55 Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble tatt til orientering. Planutvalgets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingprogram tas til orientering. Planutvalgets behandling: Saken ble tatt til orientering. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble tatt til orientering med følgende merknad: Rådet har konstatert at det er et betydelig udekket behov for boliger til funksjonshemmede og at det heller ikke er avsatt midler til drift av nye boliger før i Rådet anbefaler sterkt at flere boliger skaffes til veie så snart som mulig. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble tatt til orientering og Rådet sluttet seg enstemmig til følgende forslag fra leder Olav Aasmundrud (H): «Rådet har konstatert at det er et betydelig udekket behov for boliger til funksjonshemmede og at det heller ikke er avsatt midler til drift av nye boliger før i Rådet anbefaler sterkt at flere boliger skaffes til veie så snart som mulig.» Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene sendes i egen forsendelse. Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Nøkkeltall og indikatorer 2012

56 Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: - Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 05.nov - Hovedutvalgsbehandling november - Formannskapet innstiller 28. november - Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 29. november - Kommunestyrets behandling 17. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken.