Magiske øyeblikk. Språkleik. Leseaktiviteter. Brobygger. Språkvansker. Tidlig innsats. Språklig bevissthet. Begreps- og språklæring. Kartlegging?

Transkript

1 Leseaktiviteter Lær meg norsk riggerord_liggende.indd 1 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 3 Språkhverdag ord_liggende.indd 7 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 5 Magiske øyeblikk kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 9 Språkvansker ggende.indd 13 Språklig bevissthet Kartlegging? kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 17 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 21 Begreps- og språklæring kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 11 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 15 Digitale ressurser? Brobygger :04 Språkleik kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd :04 Tidlig innsats kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd :05 Årsmelding 2013 Forside_2013.indd :12

2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: lesesenteret@uis.no web: ISBN Forside_2013.indd :12

3 Innhold Forord... 3 En kort orientering om senteret... 5 Et senter med bredt oppdrag... 5 Visjon... 5 Historikk... 6 Organisering av Lesesenteret Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon a. Kursvirksomhet, etterutdanning b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet c. Informasjon og kommunikasjon d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet e. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan Utdanning og læringsmiljø a. Undervisning, videreutdanning og veiledning b. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan Forskning og nyskaping a. Programområder for forskning b. Etablerte fora c. Større senterprosjekt d. Doktorgradsprosjekt e. Andre FoU-prosjekt f. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Organisasjon og ressurser a. Personalsituasjonen b. Styre og utvalg Aarsmelding_2013_rev.indd :11

4 c. HMS-tiltak d. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Strategiske allianser og internasjonalisering a. Samarbeid med Utdanningsdirektoratet/KD b. Nasjonalt samarbeid c. Nordisk samarbeid d. Internasjonalt samarbeid e. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Publikasjoner Regnskapsoversikt Vedlegg Aarsmelding_2013_rev.indd :11

5 Forord Det er også i år en glede å legge frem en årsmelding som vitner om stor aktivitet innenfor mange og varierte arbeidsfelt, ved et senter som i 2013 teller 54 ansatte. Det spesielle ved Lesesenteret er dobbeltrollen vi har som forsknings- og undervisningssenter og senter med utadrettet virksomhet og oppdrag. Denne dobbeltrollen gir viktige synergieffekter både for forskning, undervisning og for praksisfeltet. På forskningssida vil jeg i år spesielt fremheve tildelingen av PIRLS 2016, samt de to samarbeidsprosjektene BRAIN og SkillsReal, hvor postdok-stillinger legges til Lesesenteret. Vi har også store forventninger knyttet til oppstarten av På sporet et forskningsprosjekt som i 2013 har vært gjenstand for stor medieomtale og mye interesse fra skoler og myndigheter. 13 av Lesesenterets ansatte har i 2013 arbeidet med doktorgradsavhandling enten som fulltids stipendiater eller mellom diverse andre oppgaver. 3 av disse er i 2013 forsvart i disputas. Jeg vil ellers fremheve mye god veiledning som gis doktorgradsstudenter, det store arbeidet som er lagt inn i programområder, i mange forskningsprosjekt, i søknadsarbeid og i økt publisering. Som nasjonalt senter har arbeidet vårt i 2013 vært særlig knyttet opp mot store nasjonale satsinger og prøveutvikling. Deltakelse i nasjonale satsinger som Ny GIV og Ungdomstrinnsprosjektet er både spennende og krevende: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, og få være med å utforme nasjonale satsinger. Samtidig er dette også svært utfordrende satsinger som innebærer mye reising, mange aktører å forholde seg til særlig i ungdomstrinnsatsingen, som også har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdomsskolen, noe som krever nyorienteringer fra vår side. Vi har i 2013 også hatt stort fokus på prøveutvikling, med revisjon av kartleggingsprøver for 1., 2. og 3. trinn, utvikling av nasjonale prøver for 5. trinn med tilhørende ankerprøve, samt igangsetting av helt nye læringsstøttende prøver for 6. trinn. Særlig har omlegging til prøver på skjerm bydd på mange utfordringer og vært mye mer tidkrevende enn vi hadde sett for oss. I tillegg til prøver på oppdrag, er det verd å nevne at ulike forskningsprosjekt i 2013 har avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utviklet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lesesenterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet. Av nye oppgaver vil jeg fremheve spennende oppdrag for PPT et felt hvor vi ser frem til det videre arbeidet som måtte komme i 2014 og i årene fremover, og hvor vi har mye å gi gitt vår lange erfaring med lese- og skrivevanskefeltet (forskning, master- og doktorgradsutdanning, diagnostisering av elever, tidligere oppgaver som del av Statped). Vi er også glade for at barnehagefeltet endelig har fått tydelig retning og oppdrag. På undervisningssida driver vi våre egne videreutdanningsstudier innen Kompetanse for kvalitet 3 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

6 (60 studiepoeng Lesing 1 og 2, samt 15 studiepoeng Lesing, læring og vurdering). Vi får her meget gode studentevalueringer. Utover dette bidrar vi inn i fakultetets studietilbud: Vi er sentrale i master i utdanningsvitenskap (profil spesialpedagogikk), hvor vi nå tilbyr tre 15-poengs moduler og veileder masterstudenter i skriving. Vi tilbyr også 10/15 studiepoeng på master i lesevitenskap/norskdidaktikk, samt bidrar innen våre emner på GLU 1 (7,5 studiepoeng) og GLU 2 (5 studiepoeng). Senteret har vokst veldig de siste årene, med stadig større oppdragsportefølje. I 2013 fikk vi på plass en styrket ledelse, med kontorsjef samt områdeledere for henholdsvis forskning og nasjonalt senter. Dette gir oss tydeligere retning på de ulike feltene våre, større grad av langsiktighet, og bedre anledning til strategisk tenkning. Jeg vil med dette takke for alt hyggelig samarbeid med dyktige og dedikerte kollegaer ved Lesesenteret! Takk til alle dere som har publisert, redigert, formidlet, stilt opp på konferanser, i møter, nettverk, samarbeidsfora med samarbeidspartnere i barnehager, skoler, UH-sektor, direktorat og departement og representert Lesesenteret i året som har gått. Dere gjør en strålende jobb! Takk også til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for gode oppdrag og konstruktive diskusjoner, og takk til Universitetet i Stavanger og spesielt Det humanistiske fakultet. En spesiell takk går til slutt også til andre samarbeidspartnere i inn- og utland, og til kommuner, skoler, lærere, foreldre og enkeltelever for godt samarbeid i prosjekter og enkeltsaker. Stavanger, januar 2014 Åse Kari H. Wagner, senterleder 4 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

7 En kort orientering om senteret Et senter med bredt oppdrag Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) har et bredt oppdrag og en spesiell plass i Universitetet i Stavanger og på nasjonalt plan. Vi er både del av UiS humanistiske fakultet, hvor vi bla har oppgaver knyttet til utdanning og forsking på områdene lesevitenskap (leseutvikling og -opplæring) og spesialpedagogikk (lese- og skrivevansker/dysleksi). Vi gir undervisning og veiledning i grunnskolelærerutdanning, i videreutdanningsstudier, i ulike mastergradsprogram og i doktorgradsløp. I tillegg har vi som et av ti nasjonale senter i opplæringen ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan. Hovedmålgruppene for senteret sin aktivitet er her pedagoger i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, PP-tjeneste, barnehage- og skoleledere og -eiere, samt ansatte i lærerutdanningen. Vi samarbeider med de andre nasjonale sentrene, med universitet og høgskoler, og med sentre innen Statped. Som del av universitetet samarbeider også Lesesenteret med andre fagmiljø ved fakultetet om forskning, forskerutdanning, undervisning og veiledning. Lesesenteret har dessuten også et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi har rundt 50 ansatte, inkludert faste og midlertidige stillinger. Organisatorisk er alle ansatt ved Universitetet i Stavanger. Finansieringen kommer fra ulike budsjett: Av statlige tildelinger utgjør tildelingen fra UiS ca en fjerdedel, mens Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet finansierer tre fjerdedeler. I tillegg kommer annen eksternfinansiert virksomhet (forskningsmidler, midler fra Stavanger kommune etc). Som nasjonalt senter styres vi av Utdanningsdirektoratet. Som del av universitetet sorterer vi under Det humanistiske fakultet. Selv om Lesesenteret således tjener flere herrer, må det imidlertid understrekes at vi utgjør ett senter med ulike oppgaver, og at ansatte ved senteret har oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Årsmeldingen gjelder derfor for senterets samlede virksomhet. Visjon Livslang lesing! Skriftspråklige ferdigheter er en forutsetning for fullverdig deltakelse i det moderne norske samfunnslivet. Kjernen i Lesesenterets virksomhet er å bidra til at flest mulig på best mulig måte skal få tilgang til det skriftkulturelle fellesskapet. Visjonen om livslang lesing hviler på følgende søyler: tilgang til skrift, tekst og skriftkultur bred faglig tilnærming (ulike forskningstradisjoner samarbeider om lesing, literacy og språklige ferdigheter) tilpasset opplæring (fokus på ulike gruppers forskjellige behov; normalutvikling og 5 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

8 vansker på ulike nivå) livslang læring Å utvikle, kombinere og ta i bruk kunnskap om menneskets tilgang til skrift og deltakelse i skriftkulturen gjennom livet er bærebjelken i Lesesenterets virksomhet. Bakgrunn for visjonen Lesing skjer gjennom hele livet, og utfordringer knyttet til lesing endrer seg gjennom livsløpet. Vi har satt oss som mål å kombinere innsikter fra ulike fagfelt for å imøtekomme disse utfordringene. Lesing er et spesialisert kunnskapsfelt, og kunnskapsutviklingen har nasjonalt og internasjonalt langt på vei foregått innenfor spesialiserte miljø; kunnskaper om lesing har i liten grad blitt kombinert med skriving, kunnskap om tekstkultur er i liten grad blitt kombinert med kunnskap om lese- og skrivevansker, kunnskap om ungdomskolelevers lesing er i liten grad kombinert med kunnskap om språkmestring i barnehage, lesing i videregående skole og lesing i alle fag er i liten grad sett i sammenheng med voksnes lesing og lesing i arbeidslivet. I tillegg kommer det faktum at formidlingen og anvendelsen av kunnskap ofte blir spesialisert, med mindre blikk for tilgrensende problemstillinger knyttet til livslang lesing. Spesialiseringen har således sine utfordringer. Lesesenteret er et senter i den betydning at forskjellig spesialisert kunnskap er samlet. Med denne visjonen setter vi oss som mål å kombinere de ulike kompetansefeltene vi har, til beste for alle de oppgavene vi er satt til å løse, og til beste for hvert av de spesialiserte fagfeltene. Historikk Del av Statped til 1. januar 2012 Lesesenteret (daværende Senter for leseforsking) ble grunnlagt i 1989, som frittstående enhet ved Stavanger lærerhøgskole, med det formål å drive forskning og forskningsformidling på fagområdet lese-/skrivevansker, dysleksi. Ved en Stortingsbeslutning ble senteret i 1992 landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter. Nye oppgaver var da å yte tjenester overfor barnehager, skoleverket og PP-tjenesten innen kompetanseutvikling, kompetansespredning og rådgivning, samt forskning. Budsjett og oppdrag kom direkte fra Statped. Allerede i 1995 kom imidlertid en viktig endring senteret ble lagt inn under den nyfusjonerte (per sommeren 1994) Høgskolen i Stavanger. Midlene til senteret blir dermed, fom 1995, tildelt over høgskolens budsjett, og vi fikk ikke lenger egne oppdragsbrev. Vår nye rolle som del av høgskolen ble klargjort i 2 brev fra 1995 fra Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement: Departementet forutsetter at kompetansesenterfunksjonene skal videreføres i samme omfang som i Samarbeidsavtalen fra 2000 viser til at en intensjon med denne organiseringen har vært å knytte sterkere bånd mellom det statlig spesialpedagogiske støttesystemet og høyere utdanning og forskning. I avtalen fra 2000 er det enighet om at inntil 50 % av ressursene skal brukes til FoU. Våre viktigste oppgaver innen Statped-systemet har vært forskning på dysleksi/lese- og skrivevansker; diagnostisering av elever med store lese-/skrivevansker; formidling (fra kursvirksomhet på landsbasis til undervisning og veiledning ved universitetet) og samarbeid med andre Statped-sentre. Avtalen mellom Statped og Lesesenteret ble avviklet per , slik Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap, la opp til. Samtidig fikk Lesesenteret, sammen med tre andre nasjonale sentre, et utvidet mandat for PP-tjenesten og tilhørende oppgaver knyttet til det spesialpedagogiske feltet. I 2013 kom også de første oppdragene knyttet til dette utvidede mandatet. Lese- og skrivevansker vil således forbli et svært sentralt faglig felt også fremover. Vi har som mål å ha spisskompetanse på dysleksi og lese-/ skrivevansker. Vi har i mange år drevet og skal fremdeles drive forskning på dysleksi/ lese- og skrivevansker, og vi har et stort ansvar også innad i universitetet på dette feltet (både i 6 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

9 grunnutdanning, videreutdanning, i mastergradsstudiene, samt i doktorgradsutdanningene). Del av Universitetet i Stavanger Som nevnt ble tidligere Senter for leseforskning i 1995 lagt inn under daværende Høgskolen i Stavanger, i første omgang direkte under høgskolestyret, dernest, fra og med overgangen til universitet i januar 2005, underlagt Det humanistiske fakultetet. I avtalene som skriver seg fra 1995 heter det blant annet at fag-personalet ved sentrene må inngå i den ordinære arbeidsplanlegging og oppgavefordeling ved høgskolen når det gjelder virksomhet som ikke ligger under ansvarsområdet for styret for de landsdekkende kompetansesentrene. Tilsatte med arbeidsoppgaver ved sentrene er på vanlig måte tilsatt ved høgskolen og forutsettes [ ] å kunne ha ordinære faglige oppgaver ved høgskolens forskjellige avdelinger. Siden 1995 har Lesesenteret også blitt tildelt stillinger og ressurser fra høgskolen/universitetet for å kompensere for denne type oppgaver. Vi er i dag i stadig større grad engasjert i undervisning og veiledning på alle nivå (fra grunn- til doktorgradsstudier), samt i styrer og utvalg (senterleder er del av fakultetets ledergruppe, vi har medlemmer i fakultetsstyre og diverse andre råd og utvalg). Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig, økonomisk og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Fra og med høsten 2011 har senteret også fått et senterstyre (i stedet for det tidligere senterrådet). Nasjonalt senter Som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet i 2003 at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Fra og med januar 2004 fikk vi dermed ytterligere en ny funksjon, og nytt navn på senteret ble Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (kortform: Lesesenteret). Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et 18-tiltak (senere 1.4), med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1.4-tiltaket i 2005 overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Stadig flere nasjonale sentre har kommet til siden 2003, og disse har på ulike satsingsområder nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen: I tillegg til for lesing, fins det nasjonale sentre for kunst og kultur i opplæringen, fremmedspråk, nynorsk, naturfag, flerkulturell opplæring (NAFO), matematikk, skriving, læringsmiljø, samt mat, helse og fysisk aktivitet. Til sammen utgjør vi et aktivt nettverk av nasjonale sentre i utdanningen. Lesesenteret samarbeider i særlig grad med Skrivesenteret, Nynorsksenteret, Matematikksenteret, Læringsmiljøsenteret, Naturfagsenteret, Fremmedspråksenteret og NAFO. Organisering av Lesesenteret Senterleder Åse Kari H. Wagner har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret for Lesesenteret. Kontorsjef Karoline H. Høibo har delegert ansvar for administrasjonen. Områdeleder for nasjonalt senter, Margunn Mossige, har et særlig ansvar for våre oppdrag innenfor 1.4/nasjonalt senter. Områdeleder for forskning, Oddny J. Solheim, har et særlig ansvar for forskningsvirksomheten. Sammen utgjør disse senterets ledergruppe. Det er også etablert referansegrupper for de ulike arbeidsområdene. Disse fungerer som senterleders rådgivere i faglige saker: 7 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

10 Referansegruppe for forskning har i 2013 vært ledet av Atle Skaftun/Oddny J. Solheim. Referansegruppe for undervisning og veiledning har vært ledet av Kjersti Lundetræ/Karoline H. Høibo. Referansegruppe for Nasjonalt senter har vært ledet av Margunn Mossige. Referansegruppe for prøveutvikling/leseundersøkelser har vært ledet av Oddny J. Solheim/Åse Kari H. Wagner. Referansegruppe for kurs og annen utadrettet virksomhet har vært ledet av Hildegunn Støle/Monica G. Mitchell/ Karoline H. Høibo. 8 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

11 Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon a. Kursvirksomhet, etterutdanning Kurs Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet: Lese- og skrivevansker del II samlet til sammen 99 deltakere. Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135. Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 og Barns språk-hverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27. Gjennom Ny Giv har vi nådd ut til svært mange. Ny GIV overgangsprosjektet bestod av seks samlinger på fem dager i Oslo for hele landet ( ). Ny GIV for påbygg hadde én samling à tre dager i Oslo, og Ny GIV for videregående hadde tre samlinger à tre dager i Oslo. Vi har også vært involvert i FYR-samlinger (Yrkesretting og Relevans i Fellesfag) for norsklærere flere steder i landet. I forbindelse med Stavangerprosjektet, vårt store FoU-prosjekt i samarbeid med Stavanger kommune, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på 1., 2. og 3. trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning. Vi har også gjennomført Reynells sertifiseringskurs med til sammen 31 eksterne deltakere, og to samlinger for Lesegledere. I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 20 enkeltoppdrag som foredragsholdere på andres samlinger/ kurs. Nasjonal konferanse Den årlige nasjonale lesekonferansen ble avholdt i Stavanger Forum mars. Tema for konferansen var god praksis, og konferansen rettet seg spesielt mot lærere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Konferansen samlet 286 delegater fra skolesektoren, og bød på 25 plenum/parallellsesjoner med 30 foredragsholdere/paneldebattanter, derav 14 fra Lesesenteret. Ansvarlige: Trond Egil Toft, Jostein Tollaksen, Hildegunn Støle, Monica Mitchell Gundersen. Ny GIV Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er gjennomføringsbarometeret, oppfølgingsprosjektet og overgangsprosjektet. Etter planen ble skoleringsdelen av overgangsprosjektet avsluttet i mars Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Aktiviteten i Aarsmelding_2013_rev.indd :11

12 har vært slik: Våren 2013 ble det holdt tolv kursdager for 1500 lærere som inngikk i det opprinnelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kursdager for norsk og matematikklærere i tredje påbygningsår med ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene. I tillegg til løpende deltakervurderinger på alle samlinger som har vist gjennomgående svært fornøyde deltakere, har fem forskningsmiljøer drevet følgeforskning på Ny GIV. De mest relevante rapportene for Lesesenteret er klasseromsstudien Å se og bli sett fra Nordlandsforskning, og kartleggingen Intensivopplæring i eller utenfor klasserommet? laget av NIFU. Følgeforskningen viser at mange av lærerne har opplevd et løft på samlingene, har tro på prosjektet og kommer tilbake til eleven med entusiasme og nye ideer. På ungdomstrinnet har elevene møtt en intensivopplæring som de i stor grad har vært fornøyde med, og det rapporteres om økt motivasjon og følelse av trygghet og mestring. I videregående har ikke Ny GIV ført til større endringer i organiseringen eller for elevene. Når det gjelder målbare elevresultater av Ny GIV, som bedrede karakterer eller minsket frafall, har verken SSB eller NIFU klart å påvise det pr. november Fra Lesesenteret har Kristine Gilje Skjæveland, Hildegunn Støle, Arne Olav Nygard, Ingeborg Berge og Margunn Mossige vært med i arbeidet, samt Kari Kallevik fra Stavanger kommune. FYR (Yrkesretting og relevans i fellesfag) FYR har vært initiert og styrt direkte av KD som en del av Ny GIV særlig rettet mot fellesfagslærere i yrkesfaglig vgo. Målsettingene er den samme som for Ny GIV: Å redusere frafall i den videregående skolen. Lærerne er blitt skolert av de nasjonale sentrene i skriving og lesing (norskfaget), matematikk, fremmedspråk (engelsk) og, fra 2013, i naturfag. En lærer i hvert fag fra hvert fylke får skolering, og disse utvikler yrkesrettede, relevante undervisningsopplegg som deles på NDLA og på sentersidene. Sammen med fylkesprosjektledere skal de skolerte lærerne sørge for at FYR-arbeidet spres i hvert fylke. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklærerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14. Ansvarlig: Hildegunn Støle Lesing i yrkesfag Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spesifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager. Ansvarlige: Kristine Gilje Skjæveland, Margunn Mossige og Hildegunn Støle b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet Diagnostisering Utredning av elever med svært alvorlige leseog skrivevansker/dysleksi har vært en sentral arbeidsoppgave siden senteret ble opprettet. Lesesenteret var fram til januar 2012 et nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter med mandat til å bistå PPT i kommuner/fylkeskommuner i elevsaker der PPT hadde behov for hjelp. Like før jul i 2012 ble det sendt ut en e-post til samtlige PPT-kontor om midlertidig inntaksstopp på utredningene grunnet lange ventelister, en vanskelig ressurssituasjon og i påvente av Lesesenterets nye mandat for PP-tjenesten. (Diagnostisering av enkeltelever inngår ikke, og vil ikke inngå, i 10 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

13 senterets oppdragsbrev for PPT.) Elevene som har vært på utredning i 2013, stod allerede på venteliste ved inngangen til året. Elevene PPT henviser til Lesesenteret er utredet på hjemstedet og har fått spesialundervisning over tid uten å oppnå ønsket utvikling. Seks elever som allerede stod på venteliste ble utredet i 2013: Tre elever våren 2013 og tre elever høsten Disse kom fra følgende fylker: Rogaland, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Diagnostiseringen ved Lesesenteret strekker seg over to dager, og både eleven selv og foresatte deltar aktivt. Det søkes å få et helhetlig bilde av elevens sterke sider, elevens vansker samt faktorer som kan fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det er også sentralt i utredningen å styrke motivasjon og tro på egen mestring og videre utvikling hos både elev og foresatte. Senteret har gjennom flere år innhentet diverse spørreskjema med tanke på å kvalitetssikre arbeidet som utføres i forbindelse med elevutredningene. Det undersøkes om PPT er fornøyd med arbeidet som er utført ved Lesesenteret, hvordan rådene i rapportene fra Lesesenteret er mottatt, og om disse har ført til endringer i elevens opplæringstilbud. Etter 7 måneder spørres det om de samme rådene har ført til en positiv utvikling i elevens leseferdighet. Lesesenteret hadde t.o.m tillatelse fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS til å benytte data fra elevutredningene og spørreskjemaene i forskning dersom skriftlig tillatelse fra foresatte forelå. Disse elevdataene er lagt inn i SPSS og på nyåret 2013 ble en anonymisert database ferdigstilt og prosjektperioden avsluttet. Materialet kan gi viktig informasjon om barn og unge med svært alvorlige lesevansker og om tiltak for å forbedre leseferdigheten til denne elevgruppen. Generell rådgiving Lesesenteret gir råd og veiledning til foresatte, lærere, ansatte ved PPT og skoleadministrasjon m.m. i spørsmål innenfor områdene lesing, skriving, kartlegging og lese- og skrivevansker. Henvendelsene er stort sett på telefon og mail. Disse henvendelsene registreres ikke verken i forhold til omfang eller tema. c. Informasjon og kommunikasjon Lesesenteret på nett Lesesenterets nettsider inneholder leseressurser og aktuelt nyhetsstoff knyttet til lesing for Lesesenterets målgrupper, det være seg førskolelærere og lærere, UHsektoren, spesialpedagoger, og andre. Sidene benyttes også som markedsføringskanal for kurs, konferanser og faglitteratur/trykksaker fra Lesesenteret. Nettsidene har hatt ca besøkende i 2013 ( unike besøk), noe som er en økning fra ca i 2012 og ca i Bruken av sidene har vært jevnt stigende siden vi startet denne type måling i I januar 2013 gjennomførte vi en bruks-analyse av nettstedet. Denne viser at det er nettressurser og prosjektstoff som er mest benyttet. Nyhetssaker og kurskalender er i mindre grad besøkt. Denne analysen ble brukt som basis for et betydelig arbeid med å lansere innholdet med ny struktur og design. Lansering av nye nettsiderblir tidlig i Antall nettbaserte ressurser har økt i 2013 økt spesielt for målgruppen trinn i tråd med satsingen på ungdomstrinnet. Sosiale medier Lesesenteret publiserer alle nyheter fra nettsidene, samt videreformidler annet relevant lesestoff via sin Facebookside. I løpet av 2013 er det blitt over nesten 1300 som liker Lesesenteret på Facebook. 11 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

14 Twitter benyttes under konferanser, samt for å promotere aktuelle saker i nyhetsbildet. Mediedekning Mer enn 375 saker i norske papir- og webmedier er relatert til aktiviteter ved Lesesenteret i Norge i av disse er i papiraviser, mens 273 er publisert i forskjellige nettmedier. Tallene baserer seg på medieovervåknings-tjenesten Retriever. I tillegg kommer mange artikler der ansatte ved senteret bare er relatert til UiS, og ikke til Lesesenteret. i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk Milepæler/resultat Sendt inn til høringsfrist, noen av innspillene ser ut til å være tatt til følge. Bidra til utvikling av veiledninger og støttemateriell til læreplaner for de gjennomgående fellesfagene og valgfag for ungdomstrinnet, som skal være tilgjengelig via direktoratets og sentrenes nettsteder Aktivitet Oppdrag Milepæler/resultat Kartlagt eksisterende støttemateriell og utarbeidet liste over behov Dekning pr. kildekategori - papiraviser Arbeider med støttemateriell for fagene engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Publiseres vår d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet *) Felles oppgaver i 2013 Læreplanrelatert virksomhet Bistå direktoratet i justering og videre utvikling av læreplaner for fag i grunnopplæringen (inkluderer også nye valgfag for ungdomstrinnet fra høsten 2013) Aktivitet Høringsuttalelse på læreplan for Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge og revidert læreplan Bistå direktoratet i implementeringen av reviderte læreplaner i fellesfagene og læreplaner i valgfag med tilhørende veiledningsmateriell Aktivitet Laget undervisningsopplegg til valgfaget Demokrati i praksis. Milepæler/resultat 12 undervisningsopplegg for valgfaget Demokrati i praksis er lagt ut på nett. I forbindelse med omlegging av nettsidene februar 2014, merkes også andre undervisningsopplegg som kan brukes i andre valgfag. Lesesenteret har lenket til de ressursene for andre valgfag som foreligger. Utvikle, systematisere og formidle gratis 12 *) Dette delkapittelet følger mal for rapportering til Utdanningsdirektoratet, og er derfor mer detaljert enn andre kapitler. Aarsmelding_2013_rev.indd :11

15 Aktivitet ressurser og støttemateriell i grunnopplæringen Nettressurser og støttemateriell Milepæler/resultat En rekke nettressurser er laget. Liste over nettressurser og støttemateriell er levert Utdanningsdirektoratet (se vedlegg 1). Sentrene skal samarbeide med direktoratet om publisering i den nye visningen av læreplaner på Aktivitet Samarbeid om lenker mellom Visning av læreplaner hos Udir og Lesesenterets nettside. Milepæler/resultat Gjennomført juni Sentrene skal bidra i nasjonale satsninger i regi av Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Lesesenteret har deltatt på samlinger for tilbydernettverkene og på seminar for UH-tilsatte for å skape en felles forståelse av hva lesing som grunnleggende ferdighet innebærer og for å vise hva vi som nasjonalt senter kan bistå med. På disse samlingene har vi presentert dokumenter som Lesesenteret har produsert, og vi har vist eksempler på hva disse dokumentene kan brukes til i den skolebaserte kompetansehevingen. Vi har også deltatt på samlinger for skoleledere og skoleeiere i pulje 1. I forbindelse med disse samlingene har vi beskrevet satsingsområdet lesing og satt dette inn i konteksten skolebasert kompetanseutvikling, og vi har også beskrevet hvordan bruk av nettressursene skal bidra til mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. Lesesenteret har også bidratt i skolering av ressurslærere i pulje 1 på en todagerssamling høsten 2013, samt bistått UH-sektoren ved behov. Dette har for 2013 bestått i å svare på spørsmål på mail og telefon og dele presentasjoner som vi har utarbeidet på grunnlag av bakgrunnsdokumenter og nettressurser. Ny GIV Etter planen ble skoleringsdelen av overgangsprosjektet avsluttet i mars Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Aktiviteten i 2013 har vært slik: Våren 2013 ble det holdt femten kursdager for 1500 lærere som inngikk i det opprinnelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kursdager for norsk- og matematikklærere i tredje påbygningsår. Her var det ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene. FYR I 2013 er det holdt seks samlinger for kompetanseheving av norsklærerne i FYR. FYRlærerne har også aktiviteter i fylkene sine, og det blir produsert undervisningsopplegg som er publisert på Skrivesenterets nettsider og på NDLA. Hos NDLA var det i nov publisert 117 norskopplegg. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklærerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14. I forbindelse med annonsert oppskalering av FYR, har Lesesenteret signalisert at vi ønsker å gå sterkere inn i FYR, og vi har sendt skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi ser for oss å bidra. 13 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

16 Barnehagesatsingen Vi har gitt innspill i prosessen med kunnskapsbasert revidering av rammeplan 2015 og påbegynt oppgaver knyttet til å støtte revidert rammeplan med pedagogiske ressurser. Vi har i 2013 deltatt på to møter med representanter for rammeplangruppa og gitt innspill til første utkast til revidert rammeplan (kapittel 1-3). Ressurser: På Lesesenterets nettside er det bla lagt ut fire nye ressurser knyttet til systematisk arbeid med leseaktiviteter (Bok i bruk), én fagartikkel om boka som utgangspunkt for utforskende samtaler og en artikkel om vurdering av barnehagebarns fortellerkompetanse (basert på artikkel publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning (6/2013)). Vi har produsert to nye filmer: én om språkstimulerings-arbeid i praksis med fokus på 2-åringer spesielt og én om barnehageansattes kunnskap om 2-åringers språkbruk og språkutvikling. Filmenes varighet er på 3-4 minutter, og de egner seg dermed svært godt til bruk både på personalmøter, foreldremøter og i kurs-, konferanse- og undervisningssammenheng. Lesesenteret var presentert med stand og foredrag på de nasjonale sentrenes felleskonferanse: Barn av vår tid. En nasjonal konferanse om små barns læring (sept. 2013), og vi ser verdien av flere nasjonale konferanser i samarbeid med de andre sentrene. Vi har også startet arbeidet med å utvikle et stand-materiell rettet mot barnehageeiere, UH-sektoren og barnehagelærere, til bruk både på egne konferanser og konferanser hvor vi presenterer oss på stand. Vi bidro ved Matematikksenterets barnehagekonferanse i Oslo i mars, med plenum om toåringenes matematiske utvikling. Vi bidrar til kjennskap til og bruk av Udirs veileder om arbeid med språk i barnehagen. Bl.a. er veilederen presentert på senterets nettside, og den omtales på kurs (bl.a. kurset Barns språkhverdag muligheter og utfordringer, som er holdt på Moss og i Bremanger). For å øke fokuset på verdien av tilrettelegging for barns språkutvikling, har vi også startet arbeidet med å vurdere/utvikle en plakatkampanje om nettopp språk i barnehagen. Denne er tenkt distribuert til alle landets barnehager, med barnehagepersonale og barnas foresatte som målgruppe. Vi har også bistått barnehageeiere, som Oslo og Time kommune, i kvalitetsutviklingstiltak. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter For det som gjelder Ungdomstrinnsprosjektet: Som nevnt ovenfor: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide tett med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, å få være med å utforme nasjonale satsinger. Samtidig har ungdomstrinnsprosjektet også vært utfordrende, da veien har blitt til mens en har gått, fordi mye reising er påkrevd, fordi det er svært mange aktører å forholde seg til, og fordi satsingen har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdomsskolen, noe som krever nyorienteringer fra vår side. Fra et senterleder-perspektiv er det til tider også en utfordring at Utdanningsdirektoratets sterke styring av ungdomstrinnsprosjektet gjør at man som senterleder, med faglig, økonomisk og personalmessig ansvar, havner noe på sidelinjen. For det som gjelder Ny GIV: Alle skoleringsinnlegg ble evaluert ved hjelp av elektronisk spørreskjema og eventuelt justert. Responsen fra lærerne var svært god. Følgeforskningen til Ny GIV, bestående av fem delrapporter, viste stor begeistring og entusiasme hos lærerne som deltok, og det ble funnet endring i praksis hos lærerne, selv om denne avtok over tid. Når det gjelder spredningseffekt på skolene, var resultatene mer varierte. Gjennomføring av intensivundervisning på ungdomstrinnet ble vurdert som god, mens det varierte mer på videregående. Det er ikke funnet noen målbare data på nasjonalt nivå som skulle vise at Ny GIV har effekt. 14 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

17 Når det gjelder ekstrarundene med Ny Giv, var det svært greit å ha Ny Giv for norsklærerne (påbygg), mens siste runde høst 2013 var noe tyngre: Både redusert omfang uten mellomarbeid, noe dårligere rammer for lærerne og den heterogene gruppen lærere gjorde utfordringene større. Dersom Ny GIV arrangeres videre, vil vi samle mer homogene grupper og lage spesielle opplegg for hver av gruppene. På grunnlag av dette, er vi også skeptiske til hvorvidt Ny GIV Finnmark (og andre fylker) 2014 vil ha ønsket effekt både pga målgruppe (alle lærere, og ikke spesielt utpekte) og organisering (massekursing, uten mellomarbeid). For det som gjelder barnehagefeltet: På barnehagefeltet har vi lenge ventet på større oppdrag, da vi i flere år har arbeidet med barnehage/språkstimulering som del av universitetet (jf bla masterundervisning, doktorgradsarbeid, forskningsprosjekt som Stavanger-prosjektet, mm). Vi ser derfor frem til å gjøre en viktig innsats på dette feltet. Det må imidlertid understrekes at vi ikke som nasjonalt senter har tilstrekkelig med ressurser til stor innsats på dette feltet, og at vi av den grunn etterlyser en utvidelse av grunntildelingen. Nettsider Se samt vedlegg 1. Se også hvor Lesesenteret har utviklet en rekke dokumenter for ungdomstrinnsatsingen. Lesesenteret samarbeider med andre sentre om utarbeidelse av nettressurser ifm FYR: Se www. ndla.no Lesegledere Leseglederne har blitt profilert på nytt med ny brosjyre som er sendt ut til alle grunnskoler i Rogaland, og i tillegg delt ut på barnehagekonferanse på Bryne og på Norsk barnebokforum i Stavanger. I tillegg har hver lesegleder fått sin egen profil på nettsidene våre. Leseglederne rapporterer om økt etterspørsel, og har til og med bidratt på Østlandsk Lærerstevne med stor suksess. Vi har hatt to møter for leseglederne på Lesesenteret i år. I tillegg har vi i år fått til avtale om at nye lesegledere kan kvalifisere seg ved å følge litteratursamlingen til Lesing 1 (kompetanse for kvalitet). Dette benyttet en del av de erfarne leseglederene seg av i år, og de var veldig fornøyde med å få faglig påfyll på denne måten. Alt i alt drifter leseglederne seg selv i stor grad. Vesentlige avvik (også økonomiske) Ingen spesielle faglige avvik. Økonomiske avvik: På ungdomstrinnsprosjektet har vi meldt inn behov for ytterligere 3,1 millioner for Fagdidaktisk virksomhet og kompetanseutvikling Bidra med støtte og veiledning for å styrke fagdidaktisk virksomhet og utvikling på sentrenes fagområder Kurs i egen regi Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet: Kursrekke om Lese- og skrivevansker del II samlet til sammen 99 deltakere, derav 35 over to dager i Alta og 64 over to dager i Bergen. Kursrekke om Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135 deltakere, derav 60 over to dager i Trondheim, 75 over to dager på Gardermoen. Det planlagte kurset i Bodø ble avlyst på grunn av få påmeldte. Kursrekke om Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 deltakere, derav 40 over to dager i Bergen, 60 over to dager i 15 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

18 Sandefjord, 90 over to dager i Trondheim og 60 over to dager i Kirkenes. Kursrekken om Barns språkhverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27 deltakere i Moss. Det planlagte kurset i Kristiansund ble avlyst på grunn av få påmeldte. I forbindelse med vårt store FoU-prosjekt i samarbeid med Stavanger kommune, Stavangerprosjektet, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning og kartlegging. Vi har også gjennomført Reynells sertifiseringskurs med til sammen 31 eksterne deltakere over fire dager (to ulike kursrekker). Undervisningsoppdrag ved UiA Kurs for fag-, folke-, og skolebiblioteket i Oslo Kurset Med tanke på eksamen strategier for lesing og skriving i norsk i videregående skole, for Sørlandske lærestevne Kurset Fagtekstskriving for Tynset kommune Kurset Bok i bruk i SFO, Haugesund (lesesatsing i kommuner på Haugalandet) Kurs for leseveilederne i Stavanger kommune Trykksaker Se vedlegg 1. Kurs på etterspørsel I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi/på oppdrag, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 25 enkeltoppdrag som foredragsholdere på andres samlinger/kurs, inkludert blant annet: Kurs i Bok og språk i bruk for Haugalandsløftet (165 fagarbeidere, assistenter og ledere i Haugesund) Kurset Alle er leselærarar, for grunnskolelærere i Vindafjord kommune Kurs om Leselos ved Høgskolen i Finnmark, i Klepp kommune, for Århus kommune Danmark og for Madlavoll skole, Stand under Novemberkonferansen til matematikksenteret Innlegg under dysleksikonferansen i Sandefjord,, Innlegg i anledning Samisk matematikkseminar i regi av Fylkesmannen i Nordland. Lesefrø-kurs i Time kommune Kurs for lærere på 1-3. trinn i Oslo-skolene i regi av Utdanningsetaten i Oslo om kartleggingsprøvene Kurs om barns språkhverdag i Gloppen/ Bremanger kommune Innlegg ved Kapittel fagseminar i Stavanger Standmateriell Det arbeides med diverse standmateriell. Konferanser Lesesenterets populære årlige konferanse ble avholdt i mars Tittelen denne gangen var God praksis, og konferansen hadde ca. 350 deltakere, i hovedsak lærere fra ungdomstrinn og vgo. Planlegging av 2014-konferansen er i gang. Tittel: Den digitale lesehverdagen i barnehage og skole. Konferansen Barn av vår tid (Fellesprosjekt nasjonale sentre) ble avholdt i september Leselos Arbeidet med Leselos har i 2013 begrenset seg til oppfølging av noen av kommunene som er i gang med implementeringsarbeidet, og enkelte kurs i nye kommuner. Det er inngått avtale om at nettbasen inkluderes i Vokal. Samarbeid med enkeltskoler 16 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

19 Vi har ulike former for samarbeid med enkeltskoler, både i forbindelse med prøveutvikling (nasjonale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver), forskning (for eksempel Harestad-prosjektet et samarbeid knyttet til innføring av nettbrett til alle elever i ungdomsskolen) og annet. Bistå Utdanningsdirektoratet ifm utvikling av læremidler Vi har deltatt på møte og korrespondert med faggruppen for multifunksjonelle læremidler (Udir) samt bidratt med innspill på utforming av rapporter og utlysninger. Vi følger opp det videre arbeidet med utlysning og tildeling av ressurser til læremidler i Annet Lesesenteret har vært med i styringsgruppa for Program for skolebibliotekutvikling ved UiA, som ble avsluttet i juni Drifte og lede faglige nettverk mellom universiteter og høgskoler og nasjonale senter NOLES (Kompetansenettverk for UH) To årlige samlinger med fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag (tema i 2013: Ungdomstrinnsatingen; klasseromsforskning og intervensjonsarbeid). Vi har lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid. Målgruppe: Lærere i alle fag i lærerutdanningen deltakere. Har som mål å øke antallet deltakere fra hver institusjon, og at alle institusjoner er representert. Resultat: Økt kunnskap og bevissthet om de grunnleggende ferdighetene i fagene; utveksling av erfaring knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter i fagene. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter Gi støtte og veiledning til tilbyderne i UH-sektoren om kompetanseutvikling for lærere Ungdomstrinn i utvikling Se ovenfor under beskrivelse av læreplanrelatert virksomhet. Vi når godt ut, både via nett og fysisk (satsinger, konferanser, kurs), og får generelt gode tilbakemeldinger. Nye nettsider vil gjøre det lettere å finne frem i nettressursene våre. Vi arbeider også med en ny strategi for utadrettet virksomhet, og har i den forbindelse planer om tydeligere forskningsformidling, bedre profilering av vurderingsarbeidet vårt, langt større nettbasert kursvirksomhet og langt mindre kursoppdrag på bestilling. Lesing i yrkesfag (etterutdanning) Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spesifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager. Det ser ikke ut til at yrkesfaglærere er interessert i etter-utdanning i lesing. Vesentlige avvik (også økonomiske) Ingen vesentlige avvik å melde om. Dokumentasjon, analyse og forskning Kjenne til og bruke relevant kunnskapsgrunnlag som for eksempel evalueringer, studier, statistikk og forskning i sentrenes 17 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

20 arbeid for og i sektoren Kjenne til og bruke relevant kunnskapsgrunnlag. Omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i den universitetsrelaterte delen av Lesesenterets virksomhet er et naturlig grunnlag og et godt utgangspunkt for denne delen av oppdraget. Ulike forskningsprosjekt har i 2013 avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utviklet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lesesenterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet. Lesesenteret har i 2013 arbeidet med å utvikle en norsk versjon av det forskningsbaserte lesespillet Graphogame, opprinnelig utviklet av professor Heikki Lyytinen og hans forskergruppe ved Universitetet i Jyväskylä. Arbeidet skjer i tett samarbeid med forskere og programmere i Finland. Graphogame er et ikke-kommersielt, EU-finansiert initiativ, og skiller seg fra liknende spill ved å ha en høy grad av tilpasning til den enkelte spilleren. Studier publisert i anerkjente tidsskrift dokumenterer spillets gode effekt på leseutviklingen i flere språk. I en norsk kontekst blir spillet i første omgang utviklet for utprøving i prosjektet På sporet, som har som mål å undersøke effekten av spesialpedagogiske tiltak. Spillet videreutvikles våren 2014, og skal være klar til bruk i prosjektet høsten Samle, systematisere og spre resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til sektoren Samle, systematisere og spre FoU-resultater. Som del av UiS arbeider vi med en mengde forskningsprosjekt. Et viktig mål for oss er å spre resultater fra disse. Forskerkonferansen Skriv! Les! (i samarbeid med HiST og Skrivesenteret). Lesesenteret arrangerte i samarbeid med Skrivesenteret og HiST den andre forskerkonferansen Skriv! Les!, i Trondheim mai Konferansen ble første gang arrangert i Stavanger i 2011, og har som mål å bringe lese- og skriveforskere i Norden til samme torg, med fokus på sammenhengen mellom lesing og skriving. I 2013 deltok 130 forskere. Konferansen har et spesielt fokus på å slippe frem yngre forskere, blant annet ved at to yngre forskere inviteres til å holde hovedinnlegg. Bruke sentrenes kontaktflater i sektoren til systematisk å innhente og dokumentere erfaring med implementering og bruk av læreplaner for fag Ingen aktivitet i Innspill levert i styringsdialog 2013: Tema barn og unges lesing av tekstet TV: Utarbeide kunnskapsoversikt, popularisere denne på nett og evt bidra i kurs- og foredragsvirksomhet med dette. Artikkel publisert i Sprog i Norden nordisksprogkoordination.org/dokumenter-tildownload/sprog%20i%20norden% pdf/ at_download/file Videre arbeid planlegges Bidra i forsknings- og analyseoppgaver etter oppdrag fra direktoratet Se PIRLS-oppdraget, omtalt under senterspesifikke oppgaver. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter Lesesenteret har i 2013 vært svært synlig i aviser og nyheter blant annet hva gjelder forskningsprosjekt (På sporet-prosjektet, Stavangerprosjektet, doktorgradsarbeid, lesing på skjerm, lesing og helse med mer). 18 Aarsmelding_2013_rev.indd :11