Magiske øyeblikk. Språkleik. Leseaktiviteter. Brobygger. Språkvansker. Tidlig innsats. Språklig bevissthet. Begreps- og språklæring. Kartlegging?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magiske øyeblikk. Språkleik. Leseaktiviteter. Brobygger. Språkvansker. Tidlig innsats. Språklig bevissthet. Begreps- og språklæring. Kartlegging?"

Transkript

1 Leseaktiviteter Lær meg norsk riggerord_liggende.indd 1 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 3 Språkhverdag ord_liggende.indd 7 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 5 Magiske øyeblikk kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 9 Språkvansker ggende.indd 13 Språklig bevissthet Kartlegging? kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 17 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 21 Begreps- og språklæring kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 11 kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd 15 Digitale ressurser? Brobygger :04 Språkleik kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd :04 Tidlig innsats kort_trigge rord_liggen 14:04 de.indd :05 Årsmelding 2013 Forside_2013.indd :12

2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: web: ISBN Forside_2013.indd :12

3 Innhold Forord... 3 En kort orientering om senteret... 5 Et senter med bredt oppdrag... 5 Visjon... 5 Historikk... 6 Organisering av Lesesenteret Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon a. Kursvirksomhet, etterutdanning b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet c. Informasjon og kommunikasjon d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet e. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan Utdanning og læringsmiljø a. Undervisning, videreutdanning og veiledning b. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan Forskning og nyskaping a. Programområder for forskning b. Etablerte fora c. Større senterprosjekt d. Doktorgradsprosjekt e. Andre FoU-prosjekt f. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Organisasjon og ressurser a. Personalsituasjonen b. Styre og utvalg Aarsmelding_2013_rev.indd :11

4 c. HMS-tiltak d. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Strategiske allianser og internasjonalisering a. Samarbeid med Utdanningsdirektoratet/KD b. Nasjonalt samarbeid c. Nordisk samarbeid d. Internasjonalt samarbeid e. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan Publikasjoner Regnskapsoversikt Vedlegg Aarsmelding_2013_rev.indd :11

5 Forord Det er også i år en glede å legge frem en årsmelding som vitner om stor aktivitet innenfor mange og varierte arbeidsfelt, ved et senter som i 2013 teller 54 ansatte. Det spesielle ved Lesesenteret er dobbeltrollen vi har som forsknings- og undervisningssenter og senter med utadrettet virksomhet og oppdrag. Denne dobbeltrollen gir viktige synergieffekter både for forskning, undervisning og for praksisfeltet. På forskningssida vil jeg i år spesielt fremheve tildelingen av PIRLS 2016, samt de to samarbeidsprosjektene BRAIN og SkillsReal, hvor postdok-stillinger legges til Lesesenteret. Vi har også store forventninger knyttet til oppstarten av På sporet et forskningsprosjekt som i 2013 har vært gjenstand for stor medieomtale og mye interesse fra skoler og myndigheter. 13 av Lesesenterets ansatte har i 2013 arbeidet med doktorgradsavhandling enten som fulltids stipendiater eller mellom diverse andre oppgaver. 3 av disse er i 2013 forsvart i disputas. Jeg vil ellers fremheve mye god veiledning som gis doktorgradsstudenter, det store arbeidet som er lagt inn i programområder, i mange forskningsprosjekt, i søknadsarbeid og i økt publisering. Som nasjonalt senter har arbeidet vårt i 2013 vært særlig knyttet opp mot store nasjonale satsinger og prøveutvikling. Deltakelse i nasjonale satsinger som Ny GIV og Ungdomstrinnsprosjektet er både spennende og krevende: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, og få være med å utforme nasjonale satsinger. Samtidig er dette også svært utfordrende satsinger som innebærer mye reising, mange aktører å forholde seg til særlig i ungdomstrinnsatsingen, som også har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdomsskolen, noe som krever nyorienteringer fra vår side. Vi har i 2013 også hatt stort fokus på prøveutvikling, med revisjon av kartleggingsprøver for 1., 2. og 3. trinn, utvikling av nasjonale prøver for 5. trinn med tilhørende ankerprøve, samt igangsetting av helt nye læringsstøttende prøver for 6. trinn. Særlig har omlegging til prøver på skjerm bydd på mange utfordringer og vært mye mer tidkrevende enn vi hadde sett for oss. I tillegg til prøver på oppdrag, er det verd å nevne at ulike forskningsprosjekt i 2013 har avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utviklet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lesesenterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet. Av nye oppgaver vil jeg fremheve spennende oppdrag for PPT et felt hvor vi ser frem til det videre arbeidet som måtte komme i 2014 og i årene fremover, og hvor vi har mye å gi gitt vår lange erfaring med lese- og skrivevanskefeltet (forskning, master- og doktorgradsutdanning, diagnostisering av elever, tidligere oppgaver som del av Statped). Vi er også glade for at barnehagefeltet endelig har fått tydelig retning og oppdrag. På undervisningssida driver vi våre egne videreutdanningsstudier innen Kompetanse for kvalitet 3 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

6 (60 studiepoeng Lesing 1 og 2, samt 15 studiepoeng Lesing, læring og vurdering). Vi får her meget gode studentevalueringer. Utover dette bidrar vi inn i fakultetets studietilbud: Vi er sentrale i master i utdanningsvitenskap (profil spesialpedagogikk), hvor vi nå tilbyr tre 15-poengs moduler og veileder masterstudenter i skriving. Vi tilbyr også 10/15 studiepoeng på master i lesevitenskap/norskdidaktikk, samt bidrar innen våre emner på GLU 1 (7,5 studiepoeng) og GLU 2 (5 studiepoeng). Senteret har vokst veldig de siste årene, med stadig større oppdragsportefølje. I 2013 fikk vi på plass en styrket ledelse, med kontorsjef samt områdeledere for henholdsvis forskning og nasjonalt senter. Dette gir oss tydeligere retning på de ulike feltene våre, større grad av langsiktighet, og bedre anledning til strategisk tenkning. Jeg vil med dette takke for alt hyggelig samarbeid med dyktige og dedikerte kollegaer ved Lesesenteret! Takk til alle dere som har publisert, redigert, formidlet, stilt opp på konferanser, i møter, nettverk, samarbeidsfora med samarbeidspartnere i barnehager, skoler, UH-sektor, direktorat og departement og representert Lesesenteret i året som har gått. Dere gjør en strålende jobb! Takk også til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for gode oppdrag og konstruktive diskusjoner, og takk til Universitetet i Stavanger og spesielt Det humanistiske fakultet. En spesiell takk går til slutt også til andre samarbeidspartnere i inn- og utland, og til kommuner, skoler, lærere, foreldre og enkeltelever for godt samarbeid i prosjekter og enkeltsaker. Stavanger, januar 2014 Åse Kari H. Wagner, senterleder 4 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

7 En kort orientering om senteret Et senter med bredt oppdrag Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) har et bredt oppdrag og en spesiell plass i Universitetet i Stavanger og på nasjonalt plan. Vi er både del av UiS humanistiske fakultet, hvor vi bla har oppgaver knyttet til utdanning og forsking på områdene lesevitenskap (leseutvikling og -opplæring) og spesialpedagogikk (lese- og skrivevansker/dysleksi). Vi gir undervisning og veiledning i grunnskolelærerutdanning, i videreutdanningsstudier, i ulike mastergradsprogram og i doktorgradsløp. I tillegg har vi som et av ti nasjonale senter i opplæringen ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan. Hovedmålgruppene for senteret sin aktivitet er her pedagoger i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, PP-tjeneste, barnehage- og skoleledere og -eiere, samt ansatte i lærerutdanningen. Vi samarbeider med de andre nasjonale sentrene, med universitet og høgskoler, og med sentre innen Statped. Som del av universitetet samarbeider også Lesesenteret med andre fagmiljø ved fakultetet om forskning, forskerutdanning, undervisning og veiledning. Lesesenteret har dessuten også et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi har rundt 50 ansatte, inkludert faste og midlertidige stillinger. Organisatorisk er alle ansatt ved Universitetet i Stavanger. Finansieringen kommer fra ulike budsjett: Av statlige tildelinger utgjør tildelingen fra UiS ca en fjerdedel, mens Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet finansierer tre fjerdedeler. I tillegg kommer annen eksternfinansiert virksomhet (forskningsmidler, midler fra Stavanger kommune etc). Som nasjonalt senter styres vi av Utdanningsdirektoratet. Som del av universitetet sorterer vi under Det humanistiske fakultet. Selv om Lesesenteret således tjener flere herrer, må det imidlertid understrekes at vi utgjør ett senter med ulike oppgaver, og at ansatte ved senteret har oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Årsmeldingen gjelder derfor for senterets samlede virksomhet. Visjon Livslang lesing! Skriftspråklige ferdigheter er en forutsetning for fullverdig deltakelse i det moderne norske samfunnslivet. Kjernen i Lesesenterets virksomhet er å bidra til at flest mulig på best mulig måte skal få tilgang til det skriftkulturelle fellesskapet. Visjonen om livslang lesing hviler på følgende søyler: tilgang til skrift, tekst og skriftkultur bred faglig tilnærming (ulike forskningstradisjoner samarbeider om lesing, literacy og språklige ferdigheter) tilpasset opplæring (fokus på ulike gruppers forskjellige behov; normalutvikling og 5 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

8 vansker på ulike nivå) livslang læring Å utvikle, kombinere og ta i bruk kunnskap om menneskets tilgang til skrift og deltakelse i skriftkulturen gjennom livet er bærebjelken i Lesesenterets virksomhet. Bakgrunn for visjonen Lesing skjer gjennom hele livet, og utfordringer knyttet til lesing endrer seg gjennom livsløpet. Vi har satt oss som mål å kombinere innsikter fra ulike fagfelt for å imøtekomme disse utfordringene. Lesing er et spesialisert kunnskapsfelt, og kunnskapsutviklingen har nasjonalt og internasjonalt langt på vei foregått innenfor spesialiserte miljø; kunnskaper om lesing har i liten grad blitt kombinert med skriving, kunnskap om tekstkultur er i liten grad blitt kombinert med kunnskap om lese- og skrivevansker, kunnskap om ungdomskolelevers lesing er i liten grad kombinert med kunnskap om språkmestring i barnehage, lesing i videregående skole og lesing i alle fag er i liten grad sett i sammenheng med voksnes lesing og lesing i arbeidslivet. I tillegg kommer det faktum at formidlingen og anvendelsen av kunnskap ofte blir spesialisert, med mindre blikk for tilgrensende problemstillinger knyttet til livslang lesing. Spesialiseringen har således sine utfordringer. Lesesenteret er et senter i den betydning at forskjellig spesialisert kunnskap er samlet. Med denne visjonen setter vi oss som mål å kombinere de ulike kompetansefeltene vi har, til beste for alle de oppgavene vi er satt til å løse, og til beste for hvert av de spesialiserte fagfeltene. Historikk Del av Statped til 1. januar 2012 Lesesenteret (daværende Senter for leseforsking) ble grunnlagt i 1989, som frittstående enhet ved Stavanger lærerhøgskole, med det formål å drive forskning og forskningsformidling på fagområdet lese-/skrivevansker, dysleksi. Ved en Stortingsbeslutning ble senteret i 1992 landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter. Nye oppgaver var da å yte tjenester overfor barnehager, skoleverket og PP-tjenesten innen kompetanseutvikling, kompetansespredning og rådgivning, samt forskning. Budsjett og oppdrag kom direkte fra Statped. Allerede i 1995 kom imidlertid en viktig endring senteret ble lagt inn under den nyfusjonerte (per sommeren 1994) Høgskolen i Stavanger. Midlene til senteret blir dermed, fom 1995, tildelt over høgskolens budsjett, og vi fikk ikke lenger egne oppdragsbrev. Vår nye rolle som del av høgskolen ble klargjort i 2 brev fra 1995 fra Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement: Departementet forutsetter at kompetansesenterfunksjonene skal videreføres i samme omfang som i Samarbeidsavtalen fra 2000 viser til at en intensjon med denne organiseringen har vært å knytte sterkere bånd mellom det statlig spesialpedagogiske støttesystemet og høyere utdanning og forskning. I avtalen fra 2000 er det enighet om at inntil 50 % av ressursene skal brukes til FoU. Våre viktigste oppgaver innen Statped-systemet har vært forskning på dysleksi/lese- og skrivevansker; diagnostisering av elever med store lese-/skrivevansker; formidling (fra kursvirksomhet på landsbasis til undervisning og veiledning ved universitetet) og samarbeid med andre Statped-sentre. Avtalen mellom Statped og Lesesenteret ble avviklet per , slik Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap, la opp til. Samtidig fikk Lesesenteret, sammen med tre andre nasjonale sentre, et utvidet mandat for PP-tjenesten og tilhørende oppgaver knyttet til det spesialpedagogiske feltet. I 2013 kom også de første oppdragene knyttet til dette utvidede mandatet. Lese- og skrivevansker vil således forbli et svært sentralt faglig felt også fremover. Vi har som mål å ha spisskompetanse på dysleksi og lese-/ skrivevansker. Vi har i mange år drevet og skal fremdeles drive forskning på dysleksi/ lese- og skrivevansker, og vi har et stort ansvar også innad i universitetet på dette feltet (både i 6 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

9 grunnutdanning, videreutdanning, i mastergradsstudiene, samt i doktorgradsutdanningene). Del av Universitetet i Stavanger Som nevnt ble tidligere Senter for leseforskning i 1995 lagt inn under daværende Høgskolen i Stavanger, i første omgang direkte under høgskolestyret, dernest, fra og med overgangen til universitet i januar 2005, underlagt Det humanistiske fakultetet. I avtalene som skriver seg fra 1995 heter det blant annet at fag-personalet ved sentrene må inngå i den ordinære arbeidsplanlegging og oppgavefordeling ved høgskolen når det gjelder virksomhet som ikke ligger under ansvarsområdet for styret for de landsdekkende kompetansesentrene. Tilsatte med arbeidsoppgaver ved sentrene er på vanlig måte tilsatt ved høgskolen og forutsettes [ ] å kunne ha ordinære faglige oppgaver ved høgskolens forskjellige avdelinger. Siden 1995 har Lesesenteret også blitt tildelt stillinger og ressurser fra høgskolen/universitetet for å kompensere for denne type oppgaver. Vi er i dag i stadig større grad engasjert i undervisning og veiledning på alle nivå (fra grunn- til doktorgradsstudier), samt i styrer og utvalg (senterleder er del av fakultetets ledergruppe, vi har medlemmer i fakultetsstyre og diverse andre råd og utvalg). Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig, økonomisk og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Fra og med høsten 2011 har senteret også fått et senterstyre (i stedet for det tidligere senterrådet). Nasjonalt senter Som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet i 2003 at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Fra og med januar 2004 fikk vi dermed ytterligere en ny funksjon, og nytt navn på senteret ble Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (kortform: Lesesenteret). Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et 18-tiltak (senere 1.4), med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for 1.4-tiltaket i 2005 overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Stadig flere nasjonale sentre har kommet til siden 2003, og disse har på ulike satsingsområder nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen: I tillegg til for lesing, fins det nasjonale sentre for kunst og kultur i opplæringen, fremmedspråk, nynorsk, naturfag, flerkulturell opplæring (NAFO), matematikk, skriving, læringsmiljø, samt mat, helse og fysisk aktivitet. Til sammen utgjør vi et aktivt nettverk av nasjonale sentre i utdanningen. Lesesenteret samarbeider i særlig grad med Skrivesenteret, Nynorsksenteret, Matematikksenteret, Læringsmiljøsenteret, Naturfagsenteret, Fremmedspråksenteret og NAFO. Organisering av Lesesenteret Senterleder Åse Kari H. Wagner har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret for Lesesenteret. Kontorsjef Karoline H. Høibo har delegert ansvar for administrasjonen. Områdeleder for nasjonalt senter, Margunn Mossige, har et særlig ansvar for våre oppdrag innenfor 1.4/nasjonalt senter. Områdeleder for forskning, Oddny J. Solheim, har et særlig ansvar for forskningsvirksomheten. Sammen utgjør disse senterets ledergruppe. Det er også etablert referansegrupper for de ulike arbeidsområdene. Disse fungerer som senterleders rådgivere i faglige saker: 7 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

10 Referansegruppe for forskning har i 2013 vært ledet av Atle Skaftun/Oddny J. Solheim. Referansegruppe for undervisning og veiledning har vært ledet av Kjersti Lundetræ/Karoline H. Høibo. Referansegruppe for Nasjonalt senter har vært ledet av Margunn Mossige. Referansegruppe for prøveutvikling/leseundersøkelser har vært ledet av Oddny J. Solheim/Åse Kari H. Wagner. Referansegruppe for kurs og annen utadrettet virksomhet har vært ledet av Hildegunn Støle/Monica G. Mitchell/ Karoline H. Høibo. 8 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

11 Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon a. Kursvirksomhet, etterutdanning Kurs Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet: Lese- og skrivevansker del II samlet til sammen 99 deltakere. Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135. Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 og Barns språk-hverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27. Gjennom Ny Giv har vi nådd ut til svært mange. Ny GIV overgangsprosjektet bestod av seks samlinger på fem dager i Oslo for hele landet ( ). Ny GIV for påbygg hadde én samling à tre dager i Oslo, og Ny GIV for videregående hadde tre samlinger à tre dager i Oslo. Vi har også vært involvert i FYR-samlinger (Yrkesretting og Relevans i Fellesfag) for norsklærere flere steder i landet. I forbindelse med Stavangerprosjektet, vårt store FoU-prosjekt i samarbeid med Stavanger kommune, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på 1., 2. og 3. trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning. Vi har også gjennomført Reynells sertifiseringskurs med til sammen 31 eksterne deltakere, og to samlinger for Lesegledere. I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 20 enkeltoppdrag som foredragsholdere på andres samlinger/ kurs. Nasjonal konferanse Den årlige nasjonale lesekonferansen ble avholdt i Stavanger Forum mars. Tema for konferansen var god praksis, og konferansen rettet seg spesielt mot lærere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Konferansen samlet 286 delegater fra skolesektoren, og bød på 25 plenum/parallellsesjoner med 30 foredragsholdere/paneldebattanter, derav 14 fra Lesesenteret. Ansvarlige: Trond Egil Toft, Jostein Tollaksen, Hildegunn Støle, Monica Mitchell Gundersen. Ny GIV Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er gjennomføringsbarometeret, oppfølgingsprosjektet og overgangsprosjektet. Etter planen ble skoleringsdelen av overgangsprosjektet avsluttet i mars Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Aktiviteten i Aarsmelding_2013_rev.indd :11

12 har vært slik: Våren 2013 ble det holdt tolv kursdager for 1500 lærere som inngikk i det opprinnelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kursdager for norsk og matematikklærere i tredje påbygningsår med ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene. I tillegg til løpende deltakervurderinger på alle samlinger som har vist gjennomgående svært fornøyde deltakere, har fem forskningsmiljøer drevet følgeforskning på Ny GIV. De mest relevante rapportene for Lesesenteret er klasseromsstudien Å se og bli sett fra Nordlandsforskning, og kartleggingen Intensivopplæring i eller utenfor klasserommet? laget av NIFU. Følgeforskningen viser at mange av lærerne har opplevd et løft på samlingene, har tro på prosjektet og kommer tilbake til eleven med entusiasme og nye ideer. På ungdomstrinnet har elevene møtt en intensivopplæring som de i stor grad har vært fornøyde med, og det rapporteres om økt motivasjon og følelse av trygghet og mestring. I videregående har ikke Ny GIV ført til større endringer i organiseringen eller for elevene. Når det gjelder målbare elevresultater av Ny GIV, som bedrede karakterer eller minsket frafall, har verken SSB eller NIFU klart å påvise det pr. november Fra Lesesenteret har Kristine Gilje Skjæveland, Hildegunn Støle, Arne Olav Nygard, Ingeborg Berge og Margunn Mossige vært med i arbeidet, samt Kari Kallevik fra Stavanger kommune. FYR (Yrkesretting og relevans i fellesfag) FYR har vært initiert og styrt direkte av KD som en del av Ny GIV særlig rettet mot fellesfagslærere i yrkesfaglig vgo. Målsettingene er den samme som for Ny GIV: Å redusere frafall i den videregående skolen. Lærerne er blitt skolert av de nasjonale sentrene i skriving og lesing (norskfaget), matematikk, fremmedspråk (engelsk) og, fra 2013, i naturfag. En lærer i hvert fag fra hvert fylke får skolering, og disse utvikler yrkesrettede, relevante undervisningsopplegg som deles på NDLA og på sentersidene. Sammen med fylkesprosjektledere skal de skolerte lærerne sørge for at FYR-arbeidet spres i hvert fylke. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklærerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14. Ansvarlig: Hildegunn Støle Lesing i yrkesfag Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spesifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager. Ansvarlige: Kristine Gilje Skjæveland, Margunn Mossige og Hildegunn Støle b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet Diagnostisering Utredning av elever med svært alvorlige leseog skrivevansker/dysleksi har vært en sentral arbeidsoppgave siden senteret ble opprettet. Lesesenteret var fram til januar 2012 et nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter med mandat til å bistå PPT i kommuner/fylkeskommuner i elevsaker der PPT hadde behov for hjelp. Like før jul i 2012 ble det sendt ut en e-post til samtlige PPT-kontor om midlertidig inntaksstopp på utredningene grunnet lange ventelister, en vanskelig ressurssituasjon og i påvente av Lesesenterets nye mandat for PP-tjenesten. (Diagnostisering av enkeltelever inngår ikke, og vil ikke inngå, i 10 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

13 senterets oppdragsbrev for PPT.) Elevene som har vært på utredning i 2013, stod allerede på venteliste ved inngangen til året. Elevene PPT henviser til Lesesenteret er utredet på hjemstedet og har fått spesialundervisning over tid uten å oppnå ønsket utvikling. Seks elever som allerede stod på venteliste ble utredet i 2013: Tre elever våren 2013 og tre elever høsten Disse kom fra følgende fylker: Rogaland, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Diagnostiseringen ved Lesesenteret strekker seg over to dager, og både eleven selv og foresatte deltar aktivt. Det søkes å få et helhetlig bilde av elevens sterke sider, elevens vansker samt faktorer som kan fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det er også sentralt i utredningen å styrke motivasjon og tro på egen mestring og videre utvikling hos både elev og foresatte. Senteret har gjennom flere år innhentet diverse spørreskjema med tanke på å kvalitetssikre arbeidet som utføres i forbindelse med elevutredningene. Det undersøkes om PPT er fornøyd med arbeidet som er utført ved Lesesenteret, hvordan rådene i rapportene fra Lesesenteret er mottatt, og om disse har ført til endringer i elevens opplæringstilbud. Etter 7 måneder spørres det om de samme rådene har ført til en positiv utvikling i elevens leseferdighet. Lesesenteret hadde t.o.m tillatelse fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS til å benytte data fra elevutredningene og spørreskjemaene i forskning dersom skriftlig tillatelse fra foresatte forelå. Disse elevdataene er lagt inn i SPSS og på nyåret 2013 ble en anonymisert database ferdigstilt og prosjektperioden avsluttet. Materialet kan gi viktig informasjon om barn og unge med svært alvorlige lesevansker og om tiltak for å forbedre leseferdigheten til denne elevgruppen. Generell rådgiving Lesesenteret gir råd og veiledning til foresatte, lærere, ansatte ved PPT og skoleadministrasjon m.m. i spørsmål innenfor områdene lesing, skriving, kartlegging og lese- og skrivevansker. Henvendelsene er stort sett på telefon og mail. Disse henvendelsene registreres ikke verken i forhold til omfang eller tema. c. Informasjon og kommunikasjon Lesesenteret på nett Lesesenterets nettsider - - inneholder leseressurser og aktuelt nyhetsstoff knyttet til lesing for Lesesenterets målgrupper, det være seg førskolelærere og lærere, UHsektoren, spesialpedagoger, og andre. Sidene benyttes også som markedsføringskanal for kurs, konferanser og faglitteratur/trykksaker fra Lesesenteret. Nettsidene har hatt ca besøkende i 2013 ( unike besøk), noe som er en økning fra ca i 2012 og ca i Bruken av sidene har vært jevnt stigende siden vi startet denne type måling i I januar 2013 gjennomførte vi en bruks-analyse av nettstedet. Denne viser at det er nettressurser og prosjektstoff som er mest benyttet. Nyhetssaker og kurskalender er i mindre grad besøkt. Denne analysen ble brukt som basis for et betydelig arbeid med å lansere innholdet med ny struktur og design. Lansering av nye nettsiderblir tidlig i Antall nettbaserte ressurser har økt i 2013 økt spesielt for målgruppen trinn i tråd med satsingen på ungdomstrinnet. Sosiale medier Lesesenteret publiserer alle nyheter fra nettsidene, samt videreformidler annet relevant lesestoff via sin Facebookside. I løpet av 2013 er det blitt over nesten 1300 som liker Lesesenteret på Facebook. 11 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

14 Twitter benyttes under konferanser, samt for å promotere aktuelle saker i nyhetsbildet. Mediedekning Mer enn 375 saker i norske papir- og webmedier er relatert til aktiviteter ved Lesesenteret i Norge i av disse er i papiraviser, mens 273 er publisert i forskjellige nettmedier. Tallene baserer seg på medieovervåknings-tjenesten Retriever. I tillegg kommer mange artikler der ansatte ved senteret bare er relatert til UiS, og ikke til Lesesenteret. i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk Milepæler/resultat Sendt inn til høringsfrist, noen av innspillene ser ut til å være tatt til følge. Bidra til utvikling av veiledninger og støttemateriell til læreplaner for de gjennomgående fellesfagene og valgfag for ungdomstrinnet, som skal være tilgjengelig via direktoratets og sentrenes nettsteder Aktivitet Oppdrag Milepæler/resultat Kartlagt eksisterende støttemateriell og utarbeidet liste over behov Dekning pr. kildekategori - papiraviser Arbeider med støttemateriell for fagene engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Publiseres vår d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet *) Felles oppgaver i 2013 Læreplanrelatert virksomhet Bistå direktoratet i justering og videre utvikling av læreplaner for fag i grunnopplæringen (inkluderer også nye valgfag for ungdomstrinnet fra høsten 2013) Aktivitet Høringsuttalelse på læreplan for Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge og revidert læreplan Bistå direktoratet i implementeringen av reviderte læreplaner i fellesfagene og læreplaner i valgfag med tilhørende veiledningsmateriell Aktivitet Laget undervisningsopplegg til valgfaget Demokrati i praksis. Milepæler/resultat 12 undervisningsopplegg for valgfaget Demokrati i praksis er lagt ut på nett. I forbindelse med omlegging av nettsidene februar 2014, merkes også andre undervisningsopplegg som kan brukes i andre valgfag. Lesesenteret har lenket til de ressursene for andre valgfag som foreligger. Utvikle, systematisere og formidle gratis 12 *) Dette delkapittelet følger mal for rapportering til Utdanningsdirektoratet, og er derfor mer detaljert enn andre kapitler. Aarsmelding_2013_rev.indd :11

15 Aktivitet ressurser og støttemateriell i grunnopplæringen Nettressurser og støttemateriell Milepæler/resultat En rekke nettressurser er laget. Liste over nettressurser og støttemateriell er levert Utdanningsdirektoratet (se vedlegg 1). Sentrene skal samarbeide med direktoratet om publisering i den nye visningen av læreplaner på Aktivitet Samarbeid om lenker mellom Visning av læreplaner hos Udir og Lesesenterets nettside. Milepæler/resultat Gjennomført juni Sentrene skal bidra i nasjonale satsninger i regi av Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Lesesenteret har deltatt på samlinger for tilbydernettverkene og på seminar for UH-tilsatte for å skape en felles forståelse av hva lesing som grunnleggende ferdighet innebærer og for å vise hva vi som nasjonalt senter kan bistå med. På disse samlingene har vi presentert dokumenter som Lesesenteret har produsert, og vi har vist eksempler på hva disse dokumentene kan brukes til i den skolebaserte kompetansehevingen. Vi har også deltatt på samlinger for skoleledere og skoleeiere i pulje 1. I forbindelse med disse samlingene har vi beskrevet satsingsområdet lesing og satt dette inn i konteksten skolebasert kompetanseutvikling, og vi har også beskrevet hvordan bruk av nettressursene skal bidra til mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. Lesesenteret har også bidratt i skolering av ressurslærere i pulje 1 på en todagerssamling høsten 2013, samt bistått UH-sektoren ved behov. Dette har for 2013 bestått i å svare på spørsmål på mail og telefon og dele presentasjoner som vi har utarbeidet på grunnlag av bakgrunnsdokumenter og nettressurser. Ny GIV Etter planen ble skoleringsdelen av overgangsprosjektet avsluttet i mars Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Aktiviteten i 2013 har vært slik: Våren 2013 ble det holdt femten kursdager for 1500 lærere som inngikk i det opprinnelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kursdager for norsk- og matematikklærere i tredje påbygningsår. Her var det ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene. FYR I 2013 er det holdt seks samlinger for kompetanseheving av norsklærerne i FYR. FYRlærerne har også aktiviteter i fylkene sine, og det blir produsert undervisningsopplegg som er publisert på Skrivesenterets nettsider og på NDLA. Hos NDLA var det i nov publisert 117 norskopplegg. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklærerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14. I forbindelse med annonsert oppskalering av FYR, har Lesesenteret signalisert at vi ønsker å gå sterkere inn i FYR, og vi har sendt skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi ser for oss å bidra. 13 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

16 Barnehagesatsingen Vi har gitt innspill i prosessen med kunnskapsbasert revidering av rammeplan 2015 og påbegynt oppgaver knyttet til å støtte revidert rammeplan med pedagogiske ressurser. Vi har i 2013 deltatt på to møter med representanter for rammeplangruppa og gitt innspill til første utkast til revidert rammeplan (kapittel 1-3). Ressurser: På Lesesenterets nettside er det bla lagt ut fire nye ressurser knyttet til systematisk arbeid med leseaktiviteter (Bok i bruk), én fagartikkel om boka som utgangspunkt for utforskende samtaler og en artikkel om vurdering av barnehagebarns fortellerkompetanse (basert på artikkel publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning (6/2013)). Vi har produsert to nye filmer: én om språkstimulerings-arbeid i praksis med fokus på 2-åringer spesielt og én om barnehageansattes kunnskap om 2-åringers språkbruk og språkutvikling. Filmenes varighet er på 3-4 minutter, og de egner seg dermed svært godt til bruk både på personalmøter, foreldremøter og i kurs-, konferanse- og undervisningssammenheng. Lesesenteret var presentert med stand og foredrag på de nasjonale sentrenes felleskonferanse: Barn av vår tid. En nasjonal konferanse om små barns læring (sept. 2013), og vi ser verdien av flere nasjonale konferanser i samarbeid med de andre sentrene. Vi har også startet arbeidet med å utvikle et stand-materiell rettet mot barnehageeiere, UH-sektoren og barnehagelærere, til bruk både på egne konferanser og konferanser hvor vi presenterer oss på stand. Vi bidro ved Matematikksenterets barnehagekonferanse i Oslo i mars, med plenum om toåringenes matematiske utvikling. Vi bidrar til kjennskap til og bruk av Udirs veileder om arbeid med språk i barnehagen. Bl.a. er veilederen presentert på senterets nettside, og den omtales på kurs (bl.a. kurset Barns språkhverdag muligheter og utfordringer, som er holdt på Moss og i Bremanger). For å øke fokuset på verdien av tilrettelegging for barns språkutvikling, har vi også startet arbeidet med å vurdere/utvikle en plakatkampanje om nettopp språk i barnehagen. Denne er tenkt distribuert til alle landets barnehager, med barnehagepersonale og barnas foresatte som målgruppe. Vi har også bistått barnehageeiere, som Oslo og Time kommune, i kvalitetsutviklingstiltak. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter For det som gjelder Ungdomstrinnsprosjektet: Som nevnt ovenfor: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide tett med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, å få være med å utforme nasjonale satsinger. Samtidig har ungdomstrinnsprosjektet også vært utfordrende, da veien har blitt til mens en har gått, fordi mye reising er påkrevd, fordi det er svært mange aktører å forholde seg til, og fordi satsingen har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdomsskolen, noe som krever nyorienteringer fra vår side. Fra et senterleder-perspektiv er det til tider også en utfordring at Utdanningsdirektoratets sterke styring av ungdomstrinnsprosjektet gjør at man som senterleder, med faglig, økonomisk og personalmessig ansvar, havner noe på sidelinjen. For det som gjelder Ny GIV: Alle skoleringsinnlegg ble evaluert ved hjelp av elektronisk spørreskjema og eventuelt justert. Responsen fra lærerne var svært god. Følgeforskningen til Ny GIV, bestående av fem delrapporter, viste stor begeistring og entusiasme hos lærerne som deltok, og det ble funnet endring i praksis hos lærerne, selv om denne avtok over tid. Når det gjelder spredningseffekt på skolene, var resultatene mer varierte. Gjennomføring av intensivundervisning på ungdomstrinnet ble vurdert som god, mens det varierte mer på videregående. Det er ikke funnet noen målbare data på nasjonalt nivå som skulle vise at Ny GIV har effekt. 14 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

17 Når det gjelder ekstrarundene med Ny Giv, var det svært greit å ha Ny Giv for norsklærerne (påbygg), mens siste runde høst 2013 var noe tyngre: Både redusert omfang uten mellomarbeid, noe dårligere rammer for lærerne og den heterogene gruppen lærere gjorde utfordringene større. Dersom Ny GIV arrangeres videre, vil vi samle mer homogene grupper og lage spesielle opplegg for hver av gruppene. På grunnlag av dette, er vi også skeptiske til hvorvidt Ny GIV Finnmark (og andre fylker) 2014 vil ha ønsket effekt både pga målgruppe (alle lærere, og ikke spesielt utpekte) og organisering (massekursing, uten mellomarbeid). For det som gjelder barnehagefeltet: På barnehagefeltet har vi lenge ventet på større oppdrag, da vi i flere år har arbeidet med barnehage/språkstimulering som del av universitetet (jf bla masterundervisning, doktorgradsarbeid, forskningsprosjekt som Stavanger-prosjektet, mm). Vi ser derfor frem til å gjøre en viktig innsats på dette feltet. Det må imidlertid understrekes at vi ikke som nasjonalt senter har tilstrekkelig med ressurser til stor innsats på dette feltet, og at vi av den grunn etterlyser en utvidelse av grunntildelingen. Nettsider Se samt vedlegg 1. Se også hvor Lesesenteret har utviklet en rekke dokumenter for ungdomstrinnsatsingen. Lesesenteret samarbeider med andre sentre om utarbeidelse av nettressurser ifm FYR: Se www. ndla.no Lesegledere Leseglederne har blitt profilert på nytt med ny brosjyre som er sendt ut til alle grunnskoler i Rogaland, og i tillegg delt ut på barnehagekonferanse på Bryne og på Norsk barnebokforum i Stavanger. I tillegg har hver lesegleder fått sin egen profil på nettsidene våre. Leseglederne rapporterer om økt etterspørsel, og har til og med bidratt på Østlandsk Lærerstevne med stor suksess. Vi har hatt to møter for leseglederne på Lesesenteret i år. I tillegg har vi i år fått til avtale om at nye lesegledere kan kvalifisere seg ved å følge litteratursamlingen til Lesing 1 (kompetanse for kvalitet). Dette benyttet en del av de erfarne leseglederene seg av i år, og de var veldig fornøyde med å få faglig påfyll på denne måten. Alt i alt drifter leseglederne seg selv i stor grad. Vesentlige avvik (også økonomiske) Ingen spesielle faglige avvik. Økonomiske avvik: På ungdomstrinnsprosjektet har vi meldt inn behov for ytterligere 3,1 millioner for Fagdidaktisk virksomhet og kompetanseutvikling Bidra med støtte og veiledning for å styrke fagdidaktisk virksomhet og utvikling på sentrenes fagområder Kurs i egen regi Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet: Kursrekke om Lese- og skrivevansker del II samlet til sammen 99 deltakere, derav 35 over to dager i Alta og 64 over to dager i Bergen. Kursrekke om Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135 deltakere, derav 60 over to dager i Trondheim, 75 over to dager på Gardermoen. Det planlagte kurset i Bodø ble avlyst på grunn av få påmeldte. Kursrekke om Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 deltakere, derav 40 over to dager i Bergen, 60 over to dager i 15 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

18 Sandefjord, 90 over to dager i Trondheim og 60 over to dager i Kirkenes. Kursrekken om Barns språkhverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27 deltakere i Moss. Det planlagte kurset i Kristiansund ble avlyst på grunn av få påmeldte. I forbindelse med vårt store FoU-prosjekt i samarbeid med Stavanger kommune, Stavangerprosjektet, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning og kartlegging. Vi har også gjennomført Reynells sertifiseringskurs med til sammen 31 eksterne deltakere over fire dager (to ulike kursrekker). Undervisningsoppdrag ved UiA Kurs for fag-, folke-, og skolebiblioteket i Oslo Kurset Med tanke på eksamen strategier for lesing og skriving i norsk i videregående skole, for Sørlandske lærestevne Kurset Fagtekstskriving for Tynset kommune Kurset Bok i bruk i SFO, Haugesund (lesesatsing i kommuner på Haugalandet) Kurs for leseveilederne i Stavanger kommune Trykksaker Se vedlegg 1. Kurs på etterspørsel I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi/på oppdrag, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 25 enkeltoppdrag som foredragsholdere på andres samlinger/kurs, inkludert blant annet: Kurs i Bok og språk i bruk for Haugalandsløftet (165 fagarbeidere, assistenter og ledere i Haugesund) Kurset Alle er leselærarar, for grunnskolelærere i Vindafjord kommune Kurs om Leselos ved Høgskolen i Finnmark, i Klepp kommune, for Århus kommune Danmark og for Madlavoll skole, Stand under Novemberkonferansen til matematikksenteret Innlegg under dysleksikonferansen i Sandefjord,, Innlegg i anledning Samisk matematikkseminar i regi av Fylkesmannen i Nordland. Lesefrø-kurs i Time kommune Kurs for lærere på 1-3. trinn i Oslo-skolene i regi av Utdanningsetaten i Oslo om kartleggingsprøvene Kurs om barns språkhverdag i Gloppen/ Bremanger kommune Innlegg ved Kapittel fagseminar i Stavanger Standmateriell Det arbeides med diverse standmateriell. Konferanser Lesesenterets populære årlige konferanse ble avholdt i mars Tittelen denne gangen var God praksis, og konferansen hadde ca. 350 deltakere, i hovedsak lærere fra ungdomstrinn og vgo. Planlegging av 2014-konferansen er i gang. Tittel: Den digitale lesehverdagen i barnehage og skole. Konferansen Barn av vår tid (Fellesprosjekt nasjonale sentre) ble avholdt i september Leselos Arbeidet med Leselos har i 2013 begrenset seg til oppfølging av noen av kommunene som er i gang med implementeringsarbeidet, og enkelte kurs i nye kommuner. Det er inngått avtale om at nettbasen inkluderes i Vokal. Samarbeid med enkeltskoler 16 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

19 Vi har ulike former for samarbeid med enkeltskoler, både i forbindelse med prøveutvikling (nasjonale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver), forskning (for eksempel Harestad-prosjektet et samarbeid knyttet til innføring av nettbrett til alle elever i ungdomsskolen) og annet. Bistå Utdanningsdirektoratet ifm utvikling av læremidler Vi har deltatt på møte og korrespondert med faggruppen for multifunksjonelle læremidler (Udir) samt bidratt med innspill på utforming av rapporter og utlysninger. Vi følger opp det videre arbeidet med utlysning og tildeling av ressurser til læremidler i Annet Lesesenteret har vært med i styringsgruppa for Program for skolebibliotekutvikling ved UiA, som ble avsluttet i juni Drifte og lede faglige nettverk mellom universiteter og høgskoler og nasjonale senter NOLES (Kompetansenettverk for UH) To årlige samlinger med fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag (tema i 2013: Ungdomstrinnsatingen; klasseromsforskning og intervensjonsarbeid). Vi har lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid. Målgruppe: Lærere i alle fag i lærerutdanningen deltakere. Har som mål å øke antallet deltakere fra hver institusjon, og at alle institusjoner er representert. Resultat: Økt kunnskap og bevissthet om de grunnleggende ferdighetene i fagene; utveksling av erfaring knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter i fagene. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter Gi støtte og veiledning til tilbyderne i UH-sektoren om kompetanseutvikling for lærere Ungdomstrinn i utvikling Se ovenfor under beskrivelse av læreplanrelatert virksomhet. Vi når godt ut, både via nett og fysisk (satsinger, konferanser, kurs), og får generelt gode tilbakemeldinger. Nye nettsider vil gjøre det lettere å finne frem i nettressursene våre. Vi arbeider også med en ny strategi for utadrettet virksomhet, og har i den forbindelse planer om tydeligere forskningsformidling, bedre profilering av vurderingsarbeidet vårt, langt større nettbasert kursvirksomhet og langt mindre kursoppdrag på bestilling. Lesing i yrkesfag (etterutdanning) Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spesifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager. Det ser ikke ut til at yrkesfaglærere er interessert i etter-utdanning i lesing. Vesentlige avvik (også økonomiske) Ingen vesentlige avvik å melde om. Dokumentasjon, analyse og forskning Kjenne til og bruke relevant kunnskapsgrunnlag som for eksempel evalueringer, studier, statistikk og forskning i sentrenes 17 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

20 arbeid for og i sektoren Kjenne til og bruke relevant kunnskapsgrunnlag. Omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i den universitetsrelaterte delen av Lesesenterets virksomhet er et naturlig grunnlag og et godt utgangspunkt for denne delen av oppdraget. Ulike forskningsprosjekt har i 2013 avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utviklet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lesesenterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet. Lesesenteret har i 2013 arbeidet med å utvikle en norsk versjon av det forskningsbaserte lesespillet Graphogame, opprinnelig utviklet av professor Heikki Lyytinen og hans forskergruppe ved Universitetet i Jyväskylä. Arbeidet skjer i tett samarbeid med forskere og programmere i Finland. Graphogame er et ikke-kommersielt, EU-finansiert initiativ, og skiller seg fra liknende spill ved å ha en høy grad av tilpasning til den enkelte spilleren. Studier publisert i anerkjente tidsskrift dokumenterer spillets gode effekt på leseutviklingen i flere språk. I en norsk kontekst blir spillet i første omgang utviklet for utprøving i prosjektet På sporet, som har som mål å undersøke effekten av spesialpedagogiske tiltak. Spillet videreutvikles våren 2014, og skal være klar til bruk i prosjektet høsten Samle, systematisere og spre resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til sektoren Samle, systematisere og spre FoU-resultater. Som del av UiS arbeider vi med en mengde forskningsprosjekt. Et viktig mål for oss er å spre resultater fra disse. Forskerkonferansen Skriv! Les! (i samarbeid med HiST og Skrivesenteret). Lesesenteret arrangerte i samarbeid med Skrivesenteret og HiST den andre forskerkonferansen Skriv! Les!, i Trondheim mai Konferansen ble første gang arrangert i Stavanger i 2011, og har som mål å bringe lese- og skriveforskere i Norden til samme torg, med fokus på sammenhengen mellom lesing og skriving. I 2013 deltok 130 forskere. Konferansen har et spesielt fokus på å slippe frem yngre forskere, blant annet ved at to yngre forskere inviteres til å holde hovedinnlegg. Bruke sentrenes kontaktflater i sektoren til systematisk å innhente og dokumentere erfaring med implementering og bruk av læreplaner for fag Ingen aktivitet i Innspill levert i styringsdialog 2013: Tema barn og unges lesing av tekstet TV: Utarbeide kunnskapsoversikt, popularisere denne på nett og evt bidra i kurs- og foredragsvirksomhet med dette. Artikkel publisert i Sprog i Norden nordisksprogkoordination.org/dokumenter-tildownload/sprog%20i%20norden% pdf/ at_download/file Videre arbeid planlegges Bidra i forsknings- og analyseoppgaver etter oppdrag fra direktoratet Se PIRLS-oppdraget, omtalt under senterspesifikke oppgaver. Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter Lesesenteret har i 2013 vært svært synlig i aviser og nyheter blant annet hva gjelder forskningsprosjekt (På sporet-prosjektet, Stavangerprosjektet, doktorgradsarbeid, lesing på skjerm, lesing og helse med mer). 18 Aarsmelding_2013_rev.indd :11

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret 2011

Årsplan for Lesesenteret 2011 Årsplan for Lesesenteret 2011 1. Innledning generell omtale Oppdragene og oppgavene er mange og store for 2011. En krevende og ny satsing er Ny GIV (se 3.5). Ellers vil også nye oppdrag som Lesing er og

Detaljer

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht.

Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Tjenester levert iht. oppdrag fra direktoratet. Dokumentasjon er overlevert direktoratet iht. ÅRSPLAN 2010 (Tekst i grått er sitat frå oppdragsbrevet) 1 Læreplanrelatert virksomhet Aktivitet 2010 og 2011 Langsiktig resultat a. Bistå direktoratet i justering og videreutvikling av læreplaner og veiledninger

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226

Oppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Oppdragsbrev til de nasjonale sentrene for 2015

Oppdragsbrev til de nasjonale sentrene for 2015 Oppdragsbrev til de nasjonale sentrene for 2015 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (NSFO) Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Oppdragsbrev for 2008 til

Oppdragsbrev for 2008 til Oppdragsbrev for 2008 til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Nasjonalt senter for leseopplæring

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Overføring av elevinformasjon med VOKAL

Overføring av elevinformasjon med VOKAL Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Innhold Innledning... 3 Styring av sentrene... 3 Årsplan og årsrapportering... 4 Tildeling av midler... 5 Økonomirapportering og budsjett...

Innhold Innledning... 3 Styring av sentrene... 3 Årsplan og årsrapportering... 4 Tildeling av midler... 5 Økonomirapportering og budsjett... Statsbudsjettet 2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (NSFO) Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (NSKK) Nasjonalt senter

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign : Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen Kompetanse for mangfold 2013-2017 Barnehage- og skolebasert etterutdanning fra høsten 2013 Etterutdanning for ansatte

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet Fyr-prosjektet Rådgiversamling 20.-21. september 2012 Stort frafall i videregående opplæring Karakterer fra grunnskolen har stor betydning GIV = gjennomføring i

Detaljer

Møtereferat samarbeidsmøte regionledere, regionkonsulenter, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag

Møtereferat samarbeidsmøte regionledere, regionkonsulenter, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Møtereferat samarbeidsmøte regionledere, regionkonsulenter, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Tidspunkt: 10.november 2015 kl. 10:00 14:00 Sted: Til stede: Formannskapssalen, Klæbu rådhus

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013

Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Kvalitetsarbeid i Buskerud Bøsetra 30.mai 2013 Karl Einar Schrøder-Nielsen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Alle data som foreligger (nasjonalt) for ulike nivå: GSI KOSTRA Elevundersøkelser Foreldreundersøkelser

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2012 og 2013. Statsbudsjettet 2013

Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2012 og 2013. Statsbudsjettet 2013 Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene for 2012 og 2013 Statsbudsjettet 2013 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (NSFO) Nasjonalt senter

Detaljer