Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Orienteringer: Velferdsteknologi, av Terje Jørgensen leder HO-teamet.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Dato: Tidspunkt: 11:00 Bystyresalen, Rådhuset Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer: Velferdsteknologi, av Terje Jørgensen leder HO-teamet. Annet: Saker fra leder: 1. Oppsummering av besøk fra Bærum eldreråd. 2. Eldrerådets spalte i Avisa Nordland. 3. Møter 2. halvår Forslag til møteforedrag. 5. Evt. 1

2 Saksliste Saksnr PS 16/15 PS 16/16 PS 16/17 RS 16/9 RS 16/10 Innhold Overdoseteam i Bodø kommune Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus - recovery orientert praksis Referatsaker Tilrettelegging av TV og internett infrastruktur - del av det velferdsteknologiske tjenestetilbudet Høringsuttalelse om forslag om oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen og oppgavefordeling mv. Bodø, 22. august 2016 Agnete Tjærandsen Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær 2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4425 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/17 Råd for funksjonshemmede /19 Ruspolitisk råd /15 Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Overdoseteam i Bodø kommune Rådmannens forslag innstilling Det etableres ikke overdoseteam i Bodø kommune. Sammendrag Er den kommunale rusomsorgen for lite synlig og oppsøkende? Kommuneoverlegen har sammen med en arbeidsgruppe utredet mulighetene for en styrket oppsøkende og gatenær helsetjeneste, etter modell fra Trondheim og de andre større norske byene. Utredningens konklusjon er at overdoseteam har en usikker effekt på antall overdosedødsfall, og at de nasjonalt anbefalte tiltakene mot overdosedødsfall kan iverksettes uten å etablere et slikt team. Under arbeidet er det avklart at Bodø kommune ikke blir pilotkommune i direktoratets satsing mot overdoser, men får delta i nasjonalt overdosenettverk. Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for vedtok bystyret følgende verbalforslag ; «I perioden var det 13 overdosedødsfall i Bodø. Den kommunale rusomsorgen må bli mer synlig og oppsøkende. Bystyret ber administrasjonen om å legge frem en sak som ser på mulighetene for å opprette et overdoseteam etter modell av Trondheim. Dessuten skal Bodø straks ta kontakt med Helsedirektoratet og be om å bli pilotkommune i direktoratets satsing mot overdoser.» Følgende arbeidsgruppe har arbeidet med saken; Lena Breivik (virksomhetsleder, Oppfølgingstjenesten), Monica Nilsen (virksomhetsleder, Jobb1/Ny Giv/ Aktivitet og arbeid, Kirkens Bymisjon), Stefan Kjelling (kommuneoverlege), og Sissel Hoseth Carlsen (sosialfaglig rådgiver, HO-avdelingen). Det har vært avholdt møte med Korus Nord. Bodø kommune er som en følge av arbeidet med saken nå meldt inn i Nasjonalt Overdosenettverk. Overdosedødsfall er et alvorlig helseproblem i Norge. Alle fylker hadde overdosedødsfall i 2012 og hver femte kommune er berørt. I 2001 døde over 400 mennesker av overdose i Norge. Senere har tallet sunket og ligger på rundt 260 per år. Norge ligger svært høyt sammenlignet med andre land, noe som kan skyldes det store antall misbrukere som setter sterke stoffer rett i blodbanen. To 3

4 av tre overdosedødsfall skjer i privat bolig og de fleste dør av heroin. 80% av overdosedødsfallene er menn, de fleste i 30-årene. 80% har hatt kontakt med kommunale tjenester ukene før overdosen. 30% har kontakt med arbeidsmarkedet. Medvirkende årsaker til overdosedødsfallene er utslitthet (helsemessig, sosialt, økonomisk), nedsatt toleranse (spesielt etter fengselsopphold / avrusning på institusjon). Det er anslått at <1% av overdosedødsfallene er mord, og ca 10% kan være selvmord. Det er økt risiko for overdosedødsfall hvis en har hatt en overdose tidligere. Figur 3 Narkotikautløste dødsfall i perioden (SIRUS) Til sammenligning ble 125 personer drept i trafikken i Antall overdosedødsfall i årene : Kommune Antall narkotikautløste dødsfall i perioden Arendal 12 Asker 11 Bergen 155 Bodø 10 ( : ) Nordland: 29 ( ) Drammen 16 (befolkning , altså 4,8 pr pr år) Fredrikstad 31 Oslo 267 Porsgrunn 17 Sandnes 17 (befolkning , altså 4,5 pr pr år) Skien 22 Stavanger 38 Tromsø 8 Trondheim 47 Tønsberg 17 (befolkning , altså 6,6 pr pr år) Antall overdosedødsfall i 2014: Oslo: 60 (9 pr utfra befolkning på ). Bergen: 40 (15 pr utfra befolkning ). Trondheim: 8 (5 pr utfra befolkning ). Bodø: 3 (6 pr utfra befolkning ) 4

5 Figur: Hvilke stoffer forårsaker overdosedødsfall. Prosent. Overdoser på Metadon finner en hovedsakelig hos pasienter utenfor LAR. kilder: KORUS Nord, SIRUS, SERAF, Oslo kommune, Bergen kommune, Overdoseteamet i Trondheim Helse- og overdoseteamet i Trondheim Teamet ble etablert høsten 2001 pga 7 overdosedødsfall den sommeren, som et skadereduserende tiltak. Til sammenligning anslås antall overdosedødsfall basert på avisartikler i Bodø å ha vært 3 i Teamet har 7 ansatte hvorav mesteparten er sykepleiere. Lege er tilknyttet. Til sammenligning har Oslo hatt oppsøkende team siden Overdoseteamet i Trondheim har flere definerte oppgaver; Oppsøkende og skadereduserende rusarbeid på gateplan; Forebygge overdoser gjennom informasjon, opplæring og tettere oppfølging. Sosiale tiltak; Treningsgrupper, 2 årlige turer. Helsestasjonsarbeid; Sårstell, blodprøver, vaksinering, veiledning og samtaler. Utrykking ved overdoser; Varsles fra medisinsk nødsentral samtidig med ambulanse, og har med seg antidot når de rykker ut. Oppfølging av pasienter og pårørende etter overdose. Drive egen bolig «Utsikten» hvor brukere kan få opphold et par uker i krisesituasjoner, f.eks etter overdose. Tilgjengelighet: , onsdager til kl 21. De siste 3 årene har det også vært helgeberedskap. Helsestasjonen har åpningstider hverdager 13-15, onsdager med lege. 5

6 Antall overdoser / overdosedødsfall i Trondheim : Overdoser Dødsfall På 14 dager i juli 2015 ble det registrert 19 overdoser i Trondheim! Arbeidsgruppen har ikke tallene for 2015 i Bodø enda. Mens Oslo har halvert overdosedødsfallene siden 2001, er Trondheim og Bodø pr 2015 på samme nivå. Det er vanskelig for teamet å begrense den negative effekten en kraftig økt tilgjengelighet av farlige stoffer har. Til informasjon har ikke Trondheim sprøyterom. Oslo har hatt sprøyterom siden Bergen skal etablere sprøyterom i år etter mange års politisk uenighet. Helsetjenester for rusmiddelavhengige i Bodø Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus: Oppfølgingstjenesten har en hjemmetjenestefunksjon hvor brukerne må ha vedtak om tjenester. Tjenesten driver med individuell oppfølging, det være seg samtaler, hjelp til sosiale aktiviteter, medikamentutlevering, og koordinering av andre helsetjenester for brukerne (f.eks kontakt med fastlege og apotek). Tjenesten driver Villa Vekst som er et møtepunkt for psykisk syke (arrangerer møter, aktiviteter, turer, kurs m.m), og bofelleskapet Vebjørn Tandbergs vei 14 for unge med alvorligere psykisk lidelse. Tjenesten driver ikke med tiltak rettet spesifikt mot injiserende misbrukere som gruppe, som f.eks oppsøkende gatearbeid eller opplæring. Oppfølgingstjenesten har i år flyttet inn i nye lokaler i Hålogalandsgata 131, samlokalisert med et helt nytt forsterket botilbud med heldøgns tjenester for målgruppen. Frelsesarmeen: Frelsesarmeen driver to botilbud for målgruppen rusmiddelavhengige; Bo - og Omsorgssenteret ("Natthjemmet") har 10 hybler, 2 midlertidige plasser og 2 krise/natthjemsplasser, for brukere over 18 år. Kvinnehuset har 10 leiligheter. De ansatte er sosionomer, barnevernspedagoger, helsefagsarbeidere, og aktivitører. Frelsesarmeen driver i tillegg et Kontaktsenter, som er et kafetilbud for mennesker med aktiv rusproblematikk. De har åpent to dager i uken, der det blir servert frokost og middag. Aktiviteten drives med økonomisk tilskudd fra Bodø kommune. Kirkens bymisjon: Bymisjonen er de eneste i Bodø som har gatenære helsetjenester rettet mot injiserende rusmisbrukere. "Prinsen helsestasjon" for rusmisbrukere i Bodø ble formelt nedlagt i 2012, men en rest av dette tilbudet er videreført under Bymisjonen etter avtale med Bodø kommune. En viktig 6

7 grunn til at «Prinsen helsestasjon» ble nedlagt var at brukerne i liten grad benyttet seg av tjenesten. Urinprøvetaking i LAR, som tidligere ble gjort på «Prinsen» utføres nå på Bodø Legevakt. Per i dag har Bymisjonen en 50% stilling for psykiatrisk sykepleier i "gatenært arbeid" og helsestasjonsarbeid. I tillegg en 50% stilling for psykiatrisk sykepleier for å drifte «Møteplassen», et cafétilbud for denne målgruppen, kl hver dag. Leder for Bymisjonen forteller at det i praksis gjøres begrenset med oppsøkende arbeid på gateplan, og at tjenestene i liten grad kan sammenlignes med Trondheim. Det er ikke opplæring av rusmisbrukere i f.eks førstehjelp / «kameratredning», men det deles ut rent brukerutstyr og informasjonsmateriell på «Møteplassen». Det er ikke et samarbeid med AMK / politi / ambulanse, og det er ingen lege tilknyttet. Sykepleier er ikke utstyrt med antidot. Det er ingen registrering eller oppfølging av brukere eller pårørende som har opplevd overdose / overdosedødsfall. Bymisjonen driver også «Brua»; Kirkens Bymisjons bo- og rehabiliteringsenhet i Bodø for rusavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og flere lavterskel arbeidstiltak hvor målgruppen rusmiddelavhengige også treffes i stor grad. Bymisjonen har også tatt ansvar for markering av Verdens overdosedag 31.august hvert år. Aktiviteten drives med økonomisk tilskudd fra Bodø kommune. Bodø kommunes ansvar ihht lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2012): 3-1 og 3-2: Tilby «nødvendige helse- og omsorgstjenester». 3-3: Drive helsefremmende og forebyggende arbeid. 3-5: Ansvar for øyeblikkelig hjelp. 3-7: Boliger til vanskeligstilte (også hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV 15) 5-5: Drifte sprøyterom, hvis kommunen har valgt å etablere dette. 7: Utarbeide individuell plan. 10: Iverksette tvangsbehandling i institusjon om noen «utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig». Lov om Folkehelsearbeid (2012): 7: «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer», og det nevnes bl.a. utfordringer knyttet til levekårsforhold, fysiske og sosiale miljøer, skader og ulykker, og all rusmiddelbruk. Kostnader ved å etablere overdoseteam Ved en eventuell etablering av team med 2 spesialsykepleiere i full dagstilling, i tillegg til Bymisjonens tilbud, blir rene lønnsutgifter ca kr ,- (kr i årslønn ihht tariffområde KS, 10 års ansiennitet, + pensjon etc). Kontor samlokalisert med Kirkens Bymisjons Møteplassen / Helsestasjon, vil i så fall være å anbefale. Arbeidsgruppen har ikke sett på om nåværende lokaliteter er tilstrekkelige. Det vil i tillegg bli en økt kostnad til helsestasjonsutstyr (vaksiner, sårbehandlingsmateriell, medisiner). Vurderinger Befolkningskorrigert antall overdoser i Bodø er på nivå med Trondheim. Faktisk er tallet ikke økende tross at kommunen mangler et oppsøkende team, og at helsestasjon for injiserende misbrukere ble nedbemannet for 4 år siden. I 2013 var det ingen overdosedødsfall i kommunen. Arbeidsgruppen vurderer det slik at Bodø Kommune har et godt tilbud til rusmiddelavhengige, og at kommunen utfører sine plikter ihht lovverk. Satsingen som har vært gjort på tettere oppfølging av målgruppen gjennom arbeidsrettede tiltak og bemannede boliger virker å være gode prioriteringer. 7

8 Fra Helsedirektoratets «Nasjonal overdosestrategi » er det lansert en rekke mulige tiltak for å få ned overdosedødsfallene på landsbasis: SWITCH-prosjektet: Motivere brukerne til å skifte fra injeksjon til røyking av heroin (beskrevet som viktigste tiltak). Utplassering av Nalokson nesespray. Foreløpig 2-årig prøveprosjekt i Oslo og Bergen ( Bodø kommune kan ikke få delta før i 2018). Pilotkommuneprosjektet. I utgangspunktet en tilskuddsordning til de 9 verst rammede kommunene pr årig prosjekt, med overdosenettverk, som skal munne ut i handlingsplan. Bodø kommune får ikke bli pilotkommune, og får dermed ikke tilskuddet pilotkommunene får, men får delta i nettverket. Verdens overdosedag 31. August. Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon ( dette er en del av pasientsikkerhetsprogrammet). Overdosekort: Info om fare, kameratredning etc. Tiltak som sprøyterom eller lavterskelsubstitusjon med opiater er ikke listet som aktuelle tiltak på landsbasis, og synes heller ikke aktuelt i Bodø kommune. Oppfølgingstjenesten er en oppsøkende tjeneste. Møteplassene til Bymisjonen og Frelsesarmeen er lokalisert der brukerne befinner seg, og blir hyppig brukt av målgruppen. Utfra tidligere og nyere erfaringer med helsestasjon synes den p.t. riktig bemannet. De brukerne som er i stand til det skal oppmuntres til å bruke sin fastlege. På samlingene i nasjonalt overdosenettverk vil Bodø kommune gjøre mange nyttige erfaringer. Kirkens bymisjon skal fortsatt arrangere Verdens Overdosedag, og i forbindelse med dette ser arbeidsgruppen for seg både undervisning i kameratredning i samarbeid med ambulansetjenesten, og en mulig gjennomføring av SWITCH-prosjektet med hjelp fra Korus Nord. Oppfølgingstjenesten og Frelsesarmeen kan bistå i arrangeringen, og i kjølvannet av dette kan bedre samarbeidsrutiner etableres. Kommunen vil med dette styrke det «gatenære» arbeidet med de ressurser tjenestene har i dag, uten å etablere noe fast overdoseteam etter modell fra Trondheim. Konklusjon og anbefaling Det er vurdert slik at etablering av et overdoseteam i Bodø kommune har en usikker effekt på antall overdosedødsfall, og at de anbefalte tiltakene mot overdosedødsfall som fremgår av denne saken iverksettes uten å etablere et slikt team. Saksbehandler: Stefan Kjelling Trykte vedlegg: Ingen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Ingen. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 8

9 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7447 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Råd for funksjonshemmede /16 Eldrerådet /18 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus recovery orientert praksis Rådmannens forslag til innstilling Bodø kommune utvikler sitt psykiske helse- og rusarbeid i retning av mer recovery orientert praksis. Sammendrag Denne saken beskriver hvordan helse- og omsorgsavdelingen gjennom et utviklingsarbeid i Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus er i ferd med å implementere en mer målrettet og strukturert recoveryorientert praksis. Dette innebærer bla økt fokus på selvbestemmelse og selvstyring for tjenestemottakerne. Helse- og omsorgsavdelingen ønsker med dette å synliggjøre og forankre dette arbeidet. Saksopplysninger Bakgrunn Recovery kan kort beskrives som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Selvbestemmelse og selvstyring står sentralt i recovery-prosessen, og tjenester og samfunn kan legge til rette slik at brukere og borgere kan leve gode liv i sitt lokalmiljø. Mange norske kommuner jobber med å utvikle sitt psykiske helse- og rusarbeid i retning av mer recoveryorientert praksis, og Bodø kommune er en av dem. Dette er et resultat av mange års fagutviklingsarbeid. Tjenestetilbudet Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus ble etablert i 2008, og består av lavterskeltilbudet Villa vekst, botilbudene i Vebjørn Tandbergs 14 og i Hålogalandsgt. 131/2-3 etg., samt hjemmetjenesten med base i Hålogalandsgt I alle deler av tjenesten har det i økende grad blitt vektlagt involvering av brukere og pårørende. Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid handler om 9

10 samarbeid i menneskers hverdag og hvordan en best mulig kan bidra til økt selvstendighet og livsmestring. Tjenesten skal vektlegge brukers ressurser og ønsker for livet sitt. Villa vekst har som tidligere «Psykiatrisk dagsenter» eksistert siden Brukerne av dette tilbudet har etter hvert fått og tatt et økende ansvar for innhold og ledelse av tilbudene og aktivitetene. Programmet avgjøres i samarbeidsmøter, basert på innspill og idéer fra brukerne. Botilbudet Vebjørn Tandbergs vei 14 ble åpnet i 2008 og har 18 leiligheter. Botilbudet i Hålogalandsgt. 131/2 3 etg ble åpnet 22. juni i år, og har 16 leiligheter. Begge steder har døgnbemanning. I botilbudene er det en balansegang som skal gi støtte og hjelp samtidig som beboerne skal ha sin frihet og selvstendighet i egen bolig. Det er ansatt erfaringskonsulent i boligen i Hålogalandsgt Hjemmetjenesten har oppfølging av vel 600 brukere. Fra å være noen få psykiske helsearbeidere tilknyttet ordinær hjemmetjeneste på tallet, har hjemmetjenesten vokst i form av tjenestetilbud, antall brukere, ansatte med ulik erfaringsbakgrunn - og virksomheten har fått nye lokaliteter. Basen i Hålogalandsgt. 131 ble tatt i bruk i Fokus er på samarbeid med den enkelte om hverdagsmestring i vid forstand. Om recovery Det unike med recovery som begrep og forskningsområde, er at kunnskapen er utviklet gjennom personers levde erfaringer med psykisk uhelse og bedring. Fokus har særlig vært på hva personene selv mener skal til for "å komme seg". Recoveryforskning ble initiert i amerikanske miljøer på og 80-tallet. Begrepet ble da assosiert med borgerrettskamp, og vokste fram ut fra kritikk mot inhumane møter med de som skal hjelpe og krenkelser i samfunnet og tjenester. Den økende interessen for recovery de siste årene, må forstås i lys av et sterkere fokus på menneskerettigheter og brukermedvirkning innen det psykiske helsearbeidet. I en rekke miljøer og land foregår det en implementering av recoveryorienterte praksiser. I Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Helsedirektoratet 2014) trekkes recovery frem som et viktig faglig perspektiv. Det samme gjelder i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (Helsedirektoratet 2015) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartement). Bodø kommune kan støtte seg til flere sentrale Stortingsmeldinger og faglige veiledere i arbeidet med recovery. Konkrete tiltak for å utvikle en recoveryorientert praksis Organisering av arbeidet Utviklingsarbeidet er fra begynnelsen av 2015 organisert i en mer målrettet og strukturert form. Det er etablert en recoverygruppe bestående av alle lederne, erfaringskonsulent, medarbeider i pårørendeprosjekt og ansattrepresentanter. Gruppa har som mandat å etablere en mer recoveryorientert praksis. Opplæringsprogram Systematisk planlegging og gjennomføring av interne fagmøter og fagdager- og felles fagutvikling med samarbeidspartnere. Særlig vektlagt er samarbeid med Nordlandssykehuset ved Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse gjennom IPS-prosjektet og samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge ved professor Marit Borg ift Recovery. Virksomheten utveksler også kunnskap og erfaringer med tilsvarende tjenester i Sandnes og Tromsø. IPS/Kom i jobb 10

11 Fokus på arbeid og aktivitet har gjennom flere år vært et satsningsområde, og i 2012 startet virksomheten IPS/Kom i jobb- prosjektet i samarbeid med Nordlandssykehuset og Nav Bodø. Bodøprosjektet er én av åtte nasjonale piloter. Dette innebar blant annet ansettelse av jobbspesialist i helsetjenesten. Målet var rask og styrket bistand ut i ordinært arbeidsliv for mennesker med alvorlig psykisk lidelse som ønsket å komme i jobb. Virksomheten fikk en næringslivskollega iblant medarbeiderne, og prosjektet har bidratt til økt kunnskap om hva som kan være god behandling, betydning av systematisert samarbeid og å ta folk på alvor. Virksomheten ser svært gode resultater av prosjektet - både i form av at mennesker har kommet ut i jobb, de har mindre behov for tjenester fra oss - og tjenesten har fått økt kunnskap og økt tro på at jobb er mulig. Erfaringskonsulent i tjenesten I 2013 fikk virksomheten ansatt erfaringskonsulent i arbeidspraksis. Dette har bidratt til å styrke brukers medvirkning og perspektiv gjennom holdningsendring og økt kunnskap blant de ansatte. Å ha en eller flere ansatte hvor hovedkompetansen er egenerfaring, har vært en suksessfaktor for virksomheten - og gjør det mulig med en varig endring «innenfra». For flere brukere og pårørende har det vært verdifullt å kunne ha samtaler med en ansatt med egenerfaring, og det har bidratt til håp og tro på positive endringsmuligheter for den enkelte. Pårørendeprosjektet Prosjektet ble startet i 2015, og har som mål å øke kunnskap om behov og rettigheter, samt etablere rutiner for samarbeid med pårørende. Også her er egenerfaring vektlagt ved ansettelse av prosjektmedarbeidere. Virksomheten øker bevisstheten knyttet til pårørendes behov og ressurser, og ser nødvendigheten og betydningen av å styrke dette området. NADA Siden 2014 har virksomheten tilbudt NADA øreakupunktur til brukerne. Flere ansatte har tatt utdanningen, og tjenesten tilbyr dette ved alle avdelingene. Virksomheten ser NADA som en del av recovery. NADA kan gi indre ro og lindre en symptomer, slik at ressurser kan frigjøres og brukes i den enkeltes recoveryprosess. NADA skal være et supplement til øvrige tiltak og behandling. Brukerutvalg Virksomheten har besluttet å etablere et Brukerutvalg bestående av to brukere fra alle fire avdelinger. Brukerutvalget vil bistå med tilbakemeldinger og råd ut ifra sine erfaringer, og bidra i hvordan en kan bruke materiale som innhentes i den videre prosessen. Det planlegges å gjennomføre fire årlige møter, og en vil også ta initiativ til et mer formalisert samarbeid med aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner. Fagmøter vil i større grad bli planlagt og gjennomført i samarbeid med Brukerutvalget. Arbeidet vil kunne medvirke til reell innflytelse på systemnivå. Slikt utviklingsarbeid må videre anerkjennes gjennom å etablere rutiner for betaling av honorar, samt evt. dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Brukerundersøkelse Det gjennomføres en enkel brukerundersøkelse i helse tjenesten, hvor hver ansatte intervjuer minst én bruker. Aktuelle samarbeidspartnere intervjues også. Det spørres; Hvordan samarbeide for at du skal leve et best mulig liv i eget hjem og lokalmiljø? Virksomheten tror at dette vil gir verdifull informasjon om hva som har betydning, og synliggjøre behov og forventninger til tjenesten. Vurderinger Bodø kommune har lansert strategien; «Ny virkelighet ny velferd». «Her vektlegges samhandling, læring, innovasjon, utvikling, vekst og egenmestring. Større samarbeid mellom det øvrige samfunnet og kommunen, forebygging og fellesskap for et rikere liv for alle. Alle ansatte i helse- og omsorgsavdelingen skal ha fokus på hvordan en kan støtte og hjelpe den enkelte til å hjelpe seg 11

12 selv. Det skal være en målrettet og tidsavgrenset samarbeidsprosess mellom bruker, pårørende og fagfolk. Kommunen må i større grad involvere innbyggere, foreninger, frivillige, organisasjoner og private virksomheter i oppgaveløsningen. Forebygging må få et større fokus i alle kommunale tjenester.» Videre har Bodø kommune gjennomført prosjektet Hverdagsrehabiltering - og har implementert dette tilbudet i helse- og omsorgsavdelingen. «Hverdagsrehabilitering er tidsbegrenset rehabilitering, hvor opptrening i hverdagslivets gjøremål skjer hjemme hos bruker. Et tverrfaglig team foretar systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeides det mål og tiltak for hva som er viktig for den enkelte å mestre i sin hverdag. Tiltak og mål evalueres etter avtalte tidsrammer.» Tjenesten ser mange muligheter til økt samarbeid internt i kommunen, gjennom å se utviklingsarbeid i en større sammenheng og på en mye mer helhetlig måte i på tvers av avdelinger. Det er noe allmenngyldig ved strategien, Hverdagsrehabilitering og Recovery som angår alle byens borgere. Tjenesten ønsker møtearenaer for å utveksle kunnskap og erfaringer, samkjøre prosjekter og satsningsområder og bidra med vårt til et best mulig liv for den enkelte i en av de beste byene i landet å leve i! Konklusjon og anbefaling Satsingen på en mer recoveryoritert praksis innenfor psykisk helse og rusarbeid i Bodø kommune utvikles videre i tråd med det som er skissert i denne saken. Saksbehandler: Unni Borg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lier Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 12

13 PS 16/17 Referatsaker 13

14 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5481 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/9 Råd for funksjonshemmede /9 Eldrerådet /17 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Tilrettelegging av TV og internett infrastruktur - del av det velferdsteknologiske tjenestetilbudet Rådmannens forslag til innstilling Tas til orientering. Sammendrag Innenfor helse- og omsorgsfeltet vil det i kommende år være et fokus på innovative velferdsteknologiske løsninger som skal kunne bidra til økt trygghet, bedre sosial deltakelse og større kulturell aktivitet, til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Løsningene vil i så måte være mer sentrert mot brukerne, og vil i større grad enn tidligere bli levert digitalt, det vil si med bruk av internett og tv i kombinasjon med ordinær pleie. Den allerede etablerte IKT infrastruktur gir Bodø kommune en unik mulighet til rimelig og enkelt å kunne utvide IKT infrastruktur til også å omfatte de behov for tv og internett infrastruktur som er knyttet til framtidig levering av helse- og omsorgstjenester på dette området. Saksopplysninger Meld.St.29 - Morgendagens omsorg, en mulighetsmelding for omsorgsfeltet, setter innovasjon innenfor omsorgsfeltet i perspektiv. Innenfor helse- og omsorgsfeltet vil det i kommende år være et fokus på innovative velferdsteknologiske løsninger som skal kunne bidra til økt trygghet, bedre sosial deltakelse og større kulturell aktivitet, til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Innovative velferdsteknologiske løsninger stiller store krav til IKT infrastruktur i kommunene, herunder også krav til en tv og internett infrastruktur i den kommunale bygningsmassen der helseog omsorgstjenester leveres. Det er med andre ord en forutsetning at en slik IKT infrastruktur er på plass for å kunne ta i bruk slike innovative velferdsteknologiske løsninger. Dagens situasjon. Alle lokasjoner innenfor helse- og omsorgsavdelingen i Bodø kommune har i dag nettilknytning levert av Signal. Pr i dag benyttes denne nettilknytningen i hovedsak til å gi administrativt 14

15 personale tilgang til trådbasert og trådløst internett, både for bruk av pc, smarttelefon og nettbrett. Nettilknytningen er sommeren 2016 utvidet til også å innbefatte internett trafikk mellom ulike type sensorer (ref velferdsteknologi prosjektet i Sørgjerdet bokollektiv) og fagapplikasjoner som Lifecare esense (Gerica) og Mobilt vaktrom. Bodø kommune har i dag ingen felles policy for etablering og tildeling av tv og internett tilgang for brukere som har kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjoner og boliger. Det finnes heller ingen felles policy for etablering av tv tilgang for administrativt personale i de ulike helse- og omsorgsvirksomheter. Manglende felles policy for etablering og tildeling av tv og internett tilgang medfører ad hoc løsninger i både nye byggeprosjekter og i etablert bygningsmasse. Ad hoc løsningene medfører mye administrasjon og er på sikt meget kostbare løsninger. Oppsummert er dagens situasjon følgende: Nettilknytning levert av Signal terminert i bygg Trådbasert/trådløst internett for administrativt personale (pc, nettbrett, smarttelefon) Trådbasert/trådløst internett for sensor trafikk (under etablering i velferdsteknologi prosjektet Sørgjerdet) Sporadiske og ad-hoc internett løsninger for noen pasienter Sporadiske og ad-hoc tv løsninger i noen virksomheter Vurderinger For det velferdsteknologiske tjenestetilbudet som kommunene skal tilby framover, og som i stor grad er knyttet til økt trygghet, bedre sosial deltakelse og større kulturell aktivitet, så vil tilrettelegging av en standard infrastruktur for tv og internett, som en del av den totale IKT infrastruktur, være nødvendig. Bodø kommune har gjennom de velferdsteknologiske løsninger som er etablert de siste år, også fått på plass en meget god IKT infrastruktur, både trådbasert og trådløs, i alle helse- og omsorgs virksomheter. Den allerede etablerte IKT infrastruktur gir Bodø kommune en unik mulighet til rimelig og enkelt å kunne utvide IKT infrastruktur til også å omfatte de behov for tv og internett infrastruktur som er knyttet til framtidig levering av helse- og omsorgstjenester på dette området. Innovative velferdsteknologiske løsninger vil de kommende år i stor grad være knyttet til økt trygghet, bedre sosial deltakelse og større kulturell aktivitet. Løsningene vil i så måte være mer sentrert mot pasienten, og vil i større grad enn tidligere bli levert digitalt, det vil si med bruk av internett og tv i kombinasjon med ordinær pleie. Oppsummert vil morgendagens løsninger kreve følgende: Nettilknytning levert av leverandør terminert i bygg Trådbasert/trådløst internett for administrativt personale (pc, nettbrett, smarttelefon) Trådbasert/trådløst internett for sensor trafikk (gateways) Trådbasert/trådløst internett for pasienter Tv løsning for pasienter IKT infrastruktur policy ved bygging av nye bygg, og ombygging av eksisterende bygg. Ved bygging av nye bygg, og ombygging av eksisterende bygg til bruk i helse- og omsorgssektoren, så er tilrettelegging av IKT infrastruktur svært viktig. Rutinene for involvering av IKT på et tidlig tidspunkt bør således inngå i de sjekklister som benyttes ved prosjektering og gjennomføring av bygge/ombyggingsprosjektet. 15

16 Den skisserte IKT infrastruktur for internett og tv etableres i alle nye bygg, og i alle bygg som bygges om. IKT infrastruktur policy ved allerede etablerte bygg i ordinær drift. For allerede etablerte bygg i ordinær drift vil det ikke være noen automatikk i tilrettelegging av ny IKT infrastruktur. En tilrettelegging her vil måtte skje gjennom egne finansierte velferdsteknologiske prosjekter. Policy for internett og tv tilgang for pasienter. De helse- og omsorgstjenester som tilbys pasientene framover, vil i større grad enn i dag bli tildelt digitalt. Den digitale utførelsen vil i stor grad foregå med internett og tv som «kanalene» for dialog og utførelse. I så måte kan en tenke seg at kostnadene knyttet til tilrettelegging og bruk av internett og tv for pasientene er en del av kostnadene for tjenesten/tjenestene som pasienten innehar. Tv tilgang etableres ut fra en felles standard i alle helse- og omsorgs virksomheter, dvs at den samme Tv pakken («institusjonspakke 22 kanaler») leveres. Bodø kommune står som bestiller overfor leverandør, personlige bestillinger fra pasient tillates ikke. Det understrekes at en IKT infrastruktur som ikke tar høyde for internett og Tv tilgang for pasienter vil legge begrensninger på måten helse- og omsorgstjenester som skal tilbys på framover, ref at internett og Tv vil være «kanalen» for den digitale dialogen og utførelsen. Kostnader knyttet til skissert infrastruktur. De ulike kostnadselementer for skissert IKT infrastruktur vurderes slik: Nettilknytning levert av Signal terminert i bygg. Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet, årlig løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. Ingen endring ift dagens praksis. Trådbasert/trådløst internett for administrativt personale. Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet, årlig løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. Ingen endring ift dagens praksis. Trådbasert/trådløst internett for sensor trafikk. Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet / eget velferdsteknologisk prosjekt, årlig løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. Ny kostnad, estimeres for hvert prosjekt. Trådbasert/trådløst internett for pasienter. Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet / eget velferdsteknologisk prosjekt, årlig løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. Ny kostnad, estimeres for hvert prosjekt. Tv løsning for pasienter. o Alternativ 1: Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet /eget velferdsteknologisk prosjekt, løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. Ny kostnad, estimeres for hvert prosjekt. o Alternativ 2: Deler av etableringskostnadene faktureres pasient, deler av løpende driftskostnader faktureres pasient, slik: Etableringskostnader (modem) ca kr 2.500,- Månedlige abonnementskostnader (institusjonspakke) ca kr 225,- o Alternativ 2: Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet /eget velferdsteknologisk prosjekt, deler av løpende driftskostnader (abonnement) faktureres pasient. Månedlige abonnementskostnader (institusjonspakke) ca kr 225,- 16

17 Konklusjon Velferdsteknologi satsingen i Bodø kommune er kommet langt sett ut fra både et regionalt og nasjonalt perspektiv. Den allerede etablerte IKT infrastruktur gir Bodø kommune en unik mulighet til rimelig og enkelt å kunne utvide IKT infrastruktur til også å omfatte de behov for tv og internett infrastruktur som er knyttet til framtidig levering av helse- og omsorgstjenester på dette området. Det anbefales følgende: Den skisserte IKT infrastruktur for internett og Tv etableres i alle nye bygg, og i alle bygg som bygges om. Etableringskostnadene dekkes av byggeprosjektet, årlig løpende driftskostnader dekkes i virksomhetens driftsbudsjett. For allerede etablerte bygg i ordinær drift vil det ikke være noen automatikk i tilrettelegging av ny IKT infrastruktur for internett og Tv. En tilrettelegging her vil måtte skje gjennom egne finansierte prosjekter. Når Tv tilgang etableres skjer dette basert på en felles standard, det leveres en «standard institusjonspakke på 22 kanaler». Deler av årlig løpende driftskostnader (abonnement) faktureres pasient gjennom månedlig husleie. Dette utgjør for tiden ca kr 225,- pr måned. Det understrekes at en IKT infrastruktur som ikke tar høyde for internett og Tv tilgang for pasienter vil legge begrensninger på måten helse- og omsorgstjenester som skal tilbys på framover, ref at internett og Tv vil være «kanalen» for den digitale dialogen og utførelsen. Saksbehandler: Terje Jørgensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Ingen. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 17

18 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4225 G00 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Råd for funksjonshemmede /16 Ruspolitisk råd /10 Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Høringsuttalelse om forslag om oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen og oppgavefordeling mv. Rådmannens forslag til innstilling Tas til orientering. Sammendrag Kommunen er invitert til å gi høringsuttalelse til forslag om lovendringer blant annet i forbindelse med oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet) og Oppgavemeldingen (Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner). Bodø kommune vil gi følgende høringsuttalelse innen fristen 1. oktober 2016: Lovendringene som foreslås bidrar til tydeliggjøring av gjeldende rett og plikt. Lovendringene medfører også nye plikter for kommunen. Nye oppgaver og plikter for kommunen som oppstår som følge av lovendringene forventes kompensert fult ut for gjennom økte overføringer til kommunen. Spesielt knyttet til overføring av Tannhelsetjenesten må kostnader til forberedelse av overtakelse av tjenestene og samhandling med omkringliggende kommuner kompenseres. Dette må komme i tillegg til de faktiske kostnadene drift av nytt ansvarsområde medfører. Saksopplysninger I brev av sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et høringsnotat med forslag til lovendringer blant annet i forbindelse med oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen (Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet) og Oppgavemeldingen (Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner). Høringsfrist er 1. oktober

19 Det foreslås blant annet å lovfeste kompetansekrav i den kommunale helse- og Omsorgstjenesten, lovendringer som er nødvendige i forbindelse med overføring av tannhelsetjenesteansvaret fra fylkeskommunene til kommunene og forsøk med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommuner. I høringsnotatet foreslås også endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. I tillegg foreslås det lovendringer for å tydeliggjøre kontaktlegeordningen samt kommunens plikt til psykososial beredskap og oppfølging. Samtidig med denne høringen pågår høring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om oppgaver til større kommuner. Også den høringen har frist 1.oktober. Nordland fylkeskommune ønsker å jobbe for at noen av de statlige arbeidsplassene som vil bli flyttet ut, lokaliseres til regionsentrene i Nordland. I dette arbeidet er bl.a. Bodø kommune bedt om å komme med innspill. Formålet er å få presentert regionsentrene best mulig, og å jobbe målrettet på områder hvor det kan være mulighet å få til lokaliseringer i Nordland. Dette følges opp fra Næring og utviklingsavdelingen. Administrasjonens vurderinger Lovendringene som foreslås underbygger den retningsendring som Samhandlingsreformen innebærer og er en oppfølging av styringssignaler gitt fra Regjering og Storting tidligere. Flere av lovendringer tydeliggjør gjeldende rett. Noen endringer kan medføre økte kostnader for kommunen. Det gjelder blant annet kompetansekravene i Helse- og omsorgstjenesteloven. Disse kan være utfordrende for små kommuner. I Bodø kommune er alle fagprofesjonene - unntatt tannlegerallerede en del av kommunens samlede kompetanse. I høringsnotatet påpekes det at flere av de lovendringsforslag som foreslås henger tett sammen med kommunereformen og gjennomføringen av denne. I oppgavemeldingen legges det til grunn at økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver sammen med økte krav til kvalitet i tjenestene og økte forventninger fra innbyggerne, stiller store krav til kommunene om sterke fagmiljøer samt tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. En forutsetning for overføring av oppgavene er derfor større og mer robuste kommuner. Bodø kommune er med sine vel innbyggere en robust kommune som, uavhengig av evt. ny kommunestruktur, kan ivareta nye oppgaver. Utfordringen vil være å ivareta vertskommunefunksjon dersom strukturen på omkringliggende kommuner i fremtiden fortsatt er som i dag. Konsekvensene av foreslåtte lovendringene for Bodø kommune viser at de i størst omfang vil være knyttet til overføring av Tannhelsetjenestene som en helt ny oppgave. Sannsynligvis vil kommunen også måtte påta seg vertskommunefunksjon overfor omkringliggende kommuner. Bodø kommune stiller seg positiv til å ivareta vertskommunerolle for tannhelsetjenestene dersom det er ønske fra omkringliggende kommuner. Det må imidlertid diskuteres finansiering av slike ordninger som ikke bør baseres kun på befolkningstall. For at slik oppgaveoverføring skal være vellykket bør overføringen forberedes godt i et samspill mellom Fylkeskommunen, Tannhelsetjenestene, Bodø kommune og evt. samarbeidende kommuner. Kostnadene til slikt forarbeid forventes kompenseres fullt ut. 19

20 Nye lovkrav Konsekvenser for Bodø kommune Økonomiske konsekvenser Krav om at kommunen må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor. Det tas sikte på at lovendringen skal tre i kraft 1. januar Ingen Bodø kommune har alle disse fagprofesjonene ingen Krav om at kommunen må ha psykolog, ergoterapeut og tannlege knyttet til seg. Disse lovendringene skal etter planen tre i kraft først fra 1. januar Lovfesting av at kommunen skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på tilsvarende måte som spesialisthelsetjenesten har overfor kommunene. Tydeliggjøring av kommunens ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring. Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Etablering av en forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS). Lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunene til kommunene. Kommunens ansvar foreslås regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Bodø kommune har Psykologer og ergoterapeuter tilknyttet tjenestene Tannleger er i dag ikke en del av kompetansen kommunen har tilknyttet Kommunen må sette av ressurser til veiledning. Omfang uklart vil være avhengig av bestilling fra spesialisthelsetjenesten Denne plikten ivaretas i dag delvis som individrettede tilbud og delvis som gruppetilbud. Gjennomføres av fastleger, helsesøster, jordmor, frisklivsentral, psykologtjenester, rehabilitering, omsorgstjenestene. Uklart om kommunen vil pålegges etablering av lærings- og mestringssenter Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner er under revidering. For å utvikle en kultur for å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep kreves en økt innsats for bevisstgjøring av personell, opplæring og rutiner/systematisk arbeid Får kun konsekvenser dersom Bodø kommune ønsker å inngå i forsøksordningen Slikt ønske er ikke kommunisert Bodø kommune vil få ansvar for tannhelsetjenesten. Oppgavene overføres fra fylkeskommunen - Prosess for forberedelse må iverksettes. Interkommunalt samarbeid sannsynlig Bodø kommune må påregne verskommunerolle Ansvar for forskning innen tannhelseområdet - ansvar for spesialisttannhelsetjenesten samhandlingsavtale med regionalt odontologisk kompetansesenter i Nord-Norge (Tromsø) nødvendig Store i forbindelse med tannhelsetjenesten. Det forutsetter overføring av midler fra Fylkeskommunen Må utredes Må utredes Må utredes Stor i tilfelle deltakelse i forsøksordningen, ellers ingen Uklart hva forberedelse vil innebære, må utredes 20

21 Nye lovkrav Konsekvenser for Bodø kommune Økonomiske konsekvenser Tydeliggjøring av ingen ingen kontaktlegeordningen for alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Tydeliggjøring av kommunens plikter når det gjelder psykososial beredskap Ingen Bodø kommune har etablert ingen og oppfølging. kriseteam med ressurspersoner, system for varsling og oppfølging Konklusjon På bakgrunn av disse vurderingene vil administrasjonen gi følgende høringsuttalelse innen fristen 1. oktober 2016: Lovendringene som foreslås bidrar til tydeliggjøring av gjeldende rett og plikt. Lovendringene medfører også nye plikter for kommunen. Nye oppgaver og plikter for kommunen som oppstår som følge av lovendringene forventes kompensert fult ut for gjennom økte overføringer til kommunen. Spesielt knyttet til overføring av Tannhelsetjenesten må kostnader til forberedelse av overtakelse av tjenestene og samhandling med omkringliggende kommuner kompenseres. Dette må komme i tillegg til de faktiske kostnadene drift av nytt ansvarsområde medfører. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: Høringsdokumentene Høringsnotat om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 21