Anniken Karlsrud. Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO. 29. januar 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anniken Karlsrud. Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO. 29. januar 2017"

Transkript

1 Hvordan opplever kvinner som har gjennomgått svangerskapsavbrudd emosjonelle reaksjoner og møtet med helsevesenet og hvordan kan vi bidra til at deres behov for informasjon blir ivaretatt? av Anniken Karlsrud Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 29. januar 2017 I

2 II

3 År: 2017 Tittel: Hvordan opplever kvinner som har gjennomgått svangerskapsavbrudd emosjonelle reaksjoner og møtet med helsevesenet og hvordan kan vi bidra til at deres behov for informasjon blir ivaretatt? Forfatter: Anniken Karlsrud Veileder: Guttorm Haugen, avdelingsoverlege for Fostermedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III

4 IV

5 Sammendrag The number of clinically acknowledged pregnancies that lead to spontaneous abortion is up to 20-30%. We know that out of the pregnancies that do not end in spontaneous abortion, 3% will be born with clinical significant malformations. Some of these cases end in induced abortion to avoid the mother s strain by continuing the pregnancy while waiting for a spontaneous abortion, intrauterine fetal death or stillbirth. Pregnancy termination, regardless of reason, is a significant event which represents an emotional and physical burden for the woman and her partner. The way health personnel handle them and organizes this treatment has huge consequences on how the woman and her partner cope with the event on short and long term, and there seems to be room for improvement in this field. The literature reveals a need for better handling of information, organization and follow-up. This paper gives an overview of common practice in Norway and at the Oslo University Hospital - Rikshospitalet, reviews the current literature and presents a much needed written document for use as patient information in the case of induced abortion after gestational week 12. V

6 VI

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Min opplevelse Problemstilling Definisjoner, etiologi og retningslinjer Spontan abort Provosert abort Intrauterin fosterdød Prenatal diagnostikk Forebyggende tiltak mot uønskede svangerskap Vanlig praksis ved provosert abort Før svangerskapsuke Medikamentell abort Kirurgisk abort Etter svangerskapsuke Anerkjente informasjonssider, støttegrupper og foreninger Metodebruk og avgrensning av oppgave Litteratur om emnet Behov for informasjon Helsepersonellets ivaretagelse av pasienten Organisering Oppfølging og emosjonelle reaksjoner Provosert abort på bakgrunn av alvorlig misdannelse Pre- og perinatal palliasjon retningslinjer fra Helsedirektoratet Skriftlig informasjon Konklusjon Litteraturliste VII

8 0

9 1 Innledning Opptil % av erkjente svangerskap ender i spontanabort (1). Av fødsler som ikke ender i spontanabort vet vi at 3 % av nyfødte har klinisk signifikante avvik (2). Mange av disse svangerskapene ender i svangerskapsavbrudd for å redusere påkjenningen for mor ved å bære barnet videre frem i påvente av fosterdød eller spontanabort. Svangerskapsavbrudd er en emosjonell og psykisk påkjenning for kommende foreldre og helsevesenets håndtering av dette har store konsekvenser for hvordan kvinnen og hennes partner takler dette over tid (3-11). 1.1 Min opplevelse Årsaken til at jeg valgte å skrive om dette tema var et ønske om å bidra til bedre ivaretagelse av denne pasientgruppen etter selv å ha opplevd å være pasient i en slik situasjon. I november 2014 var graviditetstesten positiv. Vi var overrasket og lykkelige. Gleden var stor over å skulle bli foreldre for første gang. I uke 12 gikk vi til en privatpraktiserende lege som utførte ultralyd. Det ble ikke den opplevelsen vi hadde ventet oss. Halvveis i konsultasjonen ble den blide legen stille og ansiktsuttrykket endret seg. Før vi visste ordet av det var vi på vei ut døra med en time på avdeling for fostermedisin ved Rikshospitalet påfølgende dag. Vi oppfattet situasjonen som at vårt barn var alvorlig sykt med trisomi. Vi var i en form for sjokk da vi møtte opp på Rikshospitalet dagen etter. Vi gjennomgikk ultralyd, målinger, risikoberegninger, morkakeprøve og fikk informasjon i store mengder. Risikoen for trisomi for en kvinne på min alder var visstnok økt betraktelig, til hele 1%. Vi ble lettet og klarte å holde fast i at det riktignok var 99% rom for håp. Vi ble fortalt at normale kromosomprøver ikke fjernet den svært økte risikoen for at vårt barn kunne ha en annen misdannelse, oftest hjertefeil. Vi reiste hjem med håpet og ventet. Dagene og timene føltes lange. En uke etter kom beskjeden om at kromosomprøvene var normale. Lettelse. Neste kontroll i uke 15 med ny ultralyd. Nytt håp. 1

10 Ved kontroll med ultralyd i uke 15 tok det kun få minutter før vi skjønte at noe var galt. Legen opptrådte profesjonelt og forklarte oss på en forståelig måte at vårt barn hadde en alvorlig misdannelse og derfor ikke kom til å klare seg utenfor livmoren. Fra glede og håp til sorg. Det er et stort fall. Dagen etter stilte vi opp i abortnemda ettersom fristen for selvbestemt abort var passert. Det var en tøff opplevelse. Mest av alt var det en overveldende mengde informasjon for to personer i sjokk. 5 dager senere fødte jeg en nydelig jente på Gynekologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) - Ullevål. Hun var 18 cm lang, veide 98g og fikk navnet Lykke. Hun var vakker og vi er så takknemlige for minuttene vi fikk holde henne. For oss var hun på alle måter vårt barn og på ingen måte et foster. Helsepersonellet ved Rikshospitalet og gynekologisk avdeling på Ullevål var flinke. Jeg følte meg stort sett ivaretatt, respektert og opplevde at vårt tap ble anerkjent som en naturlig sorg. Nesten tre måneder etter ble Lykke begravet ved en barneminnelund. Ved minnestunden var det 15 sett med familier til stede med samme ærend som oss. Det var trist og fint. Vondt og godt. Området hvor jeg opplevde mest rom for forbedring var uten tvil måten vi mottok informasjon på. Jeg hadde mange spørsmål i dagene og ukene som kom og jeg er ganske sikker på at vi allerede hadde fått svar på mange av dem i løpet av dagene på sykehuset. Jeg opplevde det som overveldende å ta stilling til viktige ting som gravferdsalternativer og syning på stående fot. Jeg klarte ikke å absorbere informasjonen som ble gitt og jeg ønsket at det ble gjort med et mildere utvalg av ord enn for eksempel forbrenning og biologisk avfall. Mitt forslag til forbedring er å kartlegge foreldrenes opplevelse av situasjonen, gjenta informasjon ved flere anledninger og i det minste formidle den skriftlig. Noen uker etter avbruddet fikk vi en oppfølgingssamtale med fostermedisiner med fokus på min fysiske helse. Vi fikk ingen tilbud om psykisk støtte. Vi er heldige og ressurssterke. Vi returnerte raskt til hverdagen og brukte samtidig de neste ukene og månedene på å jobbe oss gjennom sorgen sammen med venner og familie og jeg fant gjensidig støtte hos en mor jeg møtte i begravelsen som hadde gjennomgått en lignende opplevelse. Vi er takknemlige for erfaringene vi har fått og vet samtidig at det er en opplevelse vi ikke unner noen. Jeg kunne 2

11 allikevel ønske at vi fikk tilbud om noen å snakke med som kunne fungere som en støtte i den første tiden, så kunne jeg selv tatt stilling til om eller hvor lenge jeg hadde hatt behov for det. Organiseringen har jeg også tanker om. Det å sitte på venteværelset sammen med andre ordinære gravide, passere de samme kvinnene etter å ha fått den triste beskjeden, vente blant gråtende spedbarn før møtet med abortnemda eller muligheten for å måtte gjennomgå fødsel på samme avdeling som ordinære fødende var ubehagelig og trist og kunne etter min mening vært organisert på en bedre og mer smidig måte. Nesten to år har gått. Vi tenker ofte på Lykke og samtidig er vi lykkelige. I denne tiden har jeg utviklet ønske om å bidra til å gjøre denne opplevelsen litt mer oversiktlig for de som kommer etter meg. Jeg vil finne ut av om jeg er unik med tanke på mine erfaringer og hvordan jeg kan bidra til å sørge for at denne pasientgruppen kan føle seg mer ivaretatt, spesielt med tanke på behovet for informasjon. Slik ble problemstillingen til. 1.2 Problemstilling Målet med oppgaven er å undersøke ivaretagelse og oppfølging av den gravide ved svangerskapsavbrudd og drøfte hvordan dette organiseres i Norge og ved OUS Rikshospitalet, spesielt med hensyn til informasjon til den gravide og hennes partner. 3

12 2 Definisjoner, etiologi og retningslinjer Abort betyr svangerskapsavbrudd. Det kan skje enten spontant eller provosert. 2.1 Spontan abort Norsk gynekologisk forening definerer i sin gynekologiske veileder tidlig spontanabort som svangerskapsavbrudd med påvist fosteranlegg med en størrelse som tilsvarer svangerskapsvarighet på 12 uker eller kortere. De definerer sen spontanabort som fosteranlegg med størrelse som tilsvarer 12 til 22 ukers svangerskapsvarighet. Svangerskapets varighet regnes fra første dag av siste menstruasjon eller ut i fra målinger med ultralyd. (1) Vi vet at opptil 20-30% av erkjente svangerskap ender i spontanabort og de fleste av disse skjer i første trimester. Forekomsten er sterkt avhengig av mors alder. Etiologien er oftest ukjent, men kan ha sammenheng med sykdom hos mor, foster eller placenta. Økt risiko ses blant annet ved alder over 30 år, over- eller undervekt, røyking, alkoholinntak i svangerskapet, infeksjoner, sykdommer hos den gravide eller partner eller ved spesielle anatomiske forhold. (1). En abort starter vanligvis med at fosteret dør. Etter dette kommer en blødning og kroppen starter abortprosessen med å støte ut morkake og foster. Av og til er fosteret dødt i livmoren uten at de kliniske tegnene til abort viser seg. Dette har tradisjonelt blitt kalt «missed abortion». I følge gynekologisk veileder er førstevalget for behandling å vente til svangerskapsproduktene støtes ut. Dette kan også hjelpes i gang med hormonelle medikamenter som setter i gang rier. Dersom denne prosessen ikke er komplett må det gjøres en kirurgisk utskrapning av livmoren i narkose. Valg av behandlingsmåte vurderes individuelt ut i fra mors ønske, helse og kliniske funn. Behandlingen kan foregå hjemme, men dersom svangerskapsvarigheten er lenger enn uker bør den foregå på sykehus. (1) 4

13 Det anbefales at kvinnen får god informasjon om forventet forløp og prognose. Dette er viktig for vellykket behandling og bør i følge veilederen i gynekologi gis både muntlig og skriftlig. Mange opplever en betydelig sorgreaksjon og det understrekes i Veileder i gynekologi at disponerte pasienter med tidligere psykisk sykdom, tidligere aborter eller manglende sosial støtte, bør følges opp med tanke på dette. Det kan for eksempel gjøres hos fastlege. Sykemelding gis ved behov. (1). 2.2 Provosert abort Provosert abort defineres som svangerskap som velges avbrutt i henhold til norsk lov (12). Det foretas årlig ca provoserte aborter i Norge. Disse tallene har vært stabile de siste årene. Høyeste abortrate er i alderen år og 95% av abortene foretas i første trimester. 40% av norske kvinner gjennomgår en abort i løpet av sitt reproduktive liv. (12, 13). En kvinne som ønsker å utføre provosert abort før utganger av svangerskapsuke 12 trenger ikke å begrunne valget sitt. Denne retten til selvbestemt abort er hjemlet i abortloven (abl) 2 (14). Abort før svangerskapsuke 12 utføres medisinsk eller kirurgisk avhengig av kvinnens situasjon og ønsker. Bruken av medikamentell fremfor kirurgisk abort har vært svært økende de siste årene og er den mest brukte metoden. (12, 13). Kvinner som ønsker abort etter utgangen av svangerskapsuke 12 må søke om å få aborten utført ved å ta kontakt med fastlegen eller sykehuset. Etter at begjæring og skriftlig begrunnelse er fremmet innkalles hun til en abortnemd som er sammensatt av to leger. Minst et av følgende kriterier i abl 2 må være oppfylt for at begjæring om abort kan innfris (14): a) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom. b) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon. 5

14 c) Det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet. d) Graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest. e) Kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad. I følge abl 2 øker kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd med svangerskapets lengde. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan ikke svangerskapet avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Hvis det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, så kan begjæringen om avbrudd ikke innvilges (14). Hvis det er overhengende fare for kvinnens liv eller helse kan svangerskapsavbrudd foretas uten hensyns til abortloven. Dette er hjemlet i abl 10. Dette vil gjelde for tilfeller der det ikke er tid til å ta opp saken til behandling i nemda (14). Etter svangerskapsuke 12 utføres kun medisinsk abort og den skal utføres på sykehus (12, 14). Av de abortene som ble utført i 2015 ble ca. 4 % (590) av disse behandlet i abortnemda, de fleste på bakgrunn av risiko for fosterskader, mors helse eller sosiale forhold. (15). Det fremgår av abl 5 at en lege skal informere kvinnen om hvordan inngrepet utføres og eventuelle komplikasjoner. Dersom kvinnen ønsker det skal hun gis veiledning om den støtten hun har krav på fra samfunnet ved svangerskapsavbrudd (14). Abortforskriften 15 gir helsepersonell fritak fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd av samvittighetsgrunner. Fritaket gjelder ikke for de som gir stell til kvinnen før, under og etter avbruddet og det må gjøres generelt og gjelde alle former for svangerskapsavbrudd. (16) Det betyr i praksis at helsepersonell kan reservere seg mot å arbeide med svangerskapsavbrudd. Det må da gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd og det er ingen mulighet til for eksempel å assistere kvinner med avbrudd på bakgrunn alvorlige misdannelser med en samtidig reservasjon mot å assistere selvbestemt abort av andre grunner. 6

15 2.3 Intrauterin fosterdød Ved manglende tegn til liv før fødselsstart etter 22 fullgåtte svangerskapsuker eller fødselsvekt > 500g defineres svangerskapsavbruddet i følge WHO som intrauterin fosterdød (IUFD). Denne diagnosen stilles ved ultralyd, bekreftes av to leger og resulterer i en dødfødsel. (17). Dødfødsler etter 22 uker/ 500 g utgjorde i ,5 per 1000 fødsler i Norge. (15). For 80% av disse kvinnene starter fødselen spontant i løpet av 72t. Fødsel kan induseres dersom den ikke starter spontant eller dersom andre forhold tilsier at det er det mest hensiktsmessige. I vurderingen legges det vekt på hvor moden livmorhalsen er og mors tilstand. (18) Den vanligste etiologien til IUFD i høyinntektsland er placentapatologi, infeksjoner, navlesnorskomplikasjoner, maternell sykdom, misdannelser eller kromosomavvik. I % av tilfellene forblir dødsårsaken ukjent (18). Veileder i fødselshjelp fra Norsk gynekologisk forening anbefaler en grundig utredning av mor, foster og placenta for å finne årsaken. Det anbefales også obduksjon og det er viktig at foreldre får god informasjon om betydningen av en obduksjon for å kunne si noe om årsaken (18). 2.4 Prenatal diagnostikk Økt mulighet for å oppdage misdannelser ved prenatal diagnostikk har økt raten for svangerskapsavbrudd på bakgrunn av misdannelser som for eksempel trisomier, nevralrørsdefekter og andre alvorlige avvik. I følge Norsk Gynekologisk forenings veileder i fødselshjelp har man ved prenatal diagnostikk tradisjonelt tenkt på diagnostikk av kromosomsykdommer og enkelte strukturelle avvik. I dag er det et utvidet begrep som er definert i lovgivningen. (19) 7

16 Prenatal diagnostikk reguleres av bioteknologiloven (biotl) og defineres i følge 4-1 som undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Ultralyd i den ordinære svangerskapsomsorgen omfattes ikke av loven. Det er lovfestet at det før undersøkelsen skal gis informasjon og genetisk veiledning til kvinnen eller paret. Dette gjelder også hvis undersøkelsen avdekker sykdom eller misdannelser. (20) Det er flere indikasjoner for prenatal diagnostikk, blant annet hvis foreldre tidligere har hatt barn med alvorlige misdannelser, når foreldrene eller tidligere barn er bærer av alvorlig arvelig sykdom, dersom kvinnen er over 38 år, når kvinnen har tatt et fosterskadelig medikament, i spesielle tilfeller der det foreligger en vanskelig livssituasjon eller i tilfeller der ultralyd har vist tegn til kromosomavvik hos fosteret (19, 21). Det finnes både ikke-invasive og invasive metoder for diagnostikk. Som ikke-invasive regner vi ultralyd og blodprøver. Morkake- og fostervannsprøve anses som invasive metoder. (19) 2.5 Forebyggende tiltak mot uønskede svangerskap Helsedirektoratet lagde i 2010 en fem års handlingsplan for å redusere antall uønskede svangerskap og aborter. Hovedmålet var å fremme seksuell helse, styrke seksuell autonomi og forebygge uønskede svangerskap og aborter. Et av resultatmålene var en jevn nedgang i abortratene, dvs. svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner, spesielt i aldersgruppene år og år. (22) Målene skulle søkes nådd blant annet gjennom god og tilgjengelig kunnskap, lett tilgjengelige tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning, lett tilgjengelighet til prevensjon og testing av kjønnssykdommer og integrering av seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid. Noen av tiltakene for å oppnå målene har vært utvikling av undervisningsprogrammer til bruk i skolen, nettsider og kontakttelefon til de aktuelle målgruppene blant annet 8

17 ungoggravid.no, gratis kondomer som kan bestilles på internett og økt fokus på å folk til å teste seg for klamydia. (22) Helsedirektoratet henviser kvinner som ønsker informasjon om abort til helsenorge.no (23). De har også laget et eget informasjonsskriv til gravide som ønsker å få utført abort etter utgangen av svangerskapsuke 12 med informasjon om rettigheter, valgmuligheter og abortnemd. De tar også opp tema om følelsesmessige reaksjoner rundt inngrepet og gir råd om hvem kvinnen kan ta kontakt med for samtale rundt dette. De kommer imidlertid ikke med informasjon om detaljer rundt gjennomføringen av avbruddet eller hvilke praktiske ting som skal tas stilling til rundt dette. (24) Endelig rapport foreligger ikke, men abortregisteret viser en jevn nedgang av abortraten de siste årene fra i 2010 til i 2015 (15). 9

18 3 Vanlig praksis ved provosert abort Informasjonen er hentet fra samtaler med seksjonsleder og jordmor ved fødeavdelingen på Rikshospitalet ved Oslo Universitetssykehus (OUS), pasientskriv fra Vestre Viken - Drammen Sykehus og fra helsedirektoratets informasjonssider (23). 3.1 Før svangerskapsuke 12 En kvinne som ønsker abort før utgangen av svangerskapsuke 12 kan selv kontakte en fastlege eller ta direkte kontakt med gynekologisk avdeling ved et sykehus. Hun trenger ikke begrunne sitt valg. Helsepersonellet som kvinnen tar kontakt med skal opplyse om hvilke inngrep som er aktuelle, hvordan de gjennomføres og aktuelle komplikasjoner. Hun blir raskt kalt inn til en forundersøkelse hvor det blir målt blodtrykk, tatt blodprøver og gjort undersøkelse av hjerte, lunger og underliv. Det blir gitt råd og veiledning og det avtales tidspunkt for behandling ved egnet gynekologisk poliklinikk. De fleste sykehus tilbyr både kirurgisk og medikamentell abort og kvinnen kan benytte seg av fritt behandlingsvalg. Medikamentell abort er den vanligste metoden og 86% av kvinnene som fikk utført selvbestemt abort i 2015 valgte denne metoden (15). Medikamentell abort utføres hjemme eller på sykehuset. Det er vanlig å tilby 3 dager sykemelding uavhengig av metode. Ca. 80% av selvbestemte aborter skjer før svangerskapsuke 9. Ca. 15% skjer mellom uke Kun en liten andel foregår etter uke 12. (15) Medikamentell abort Kvinnen får på sykehuset en tablett med virkestoffet mifepriston som stanser videre utvikling av graviditeten ved å motvirke progesteronets virkning på livmor og ved å fremme modning av livmorhalsen. Kvinnen skal få mulighet til å ombestemme seg helt til siste øyeblikk. Resten av abortprosessen kan foretas på sykehuset eller hjemme. Denne avgjørelse må tas i samråd med lege ved forundersøkelsen på sykehuset. 10

19 Etter inntak av mifepriston er det vanlig å reise hjem. Det gis råd om å leve så normalt som mulig. Det informeres om bivirkninger som kvalme, blødning, magesmerter og hvordan kvinnen forholder seg til dette. Ofte har sykehuset skriftlig pasientinformasjon tilgjengelig som kvinnen får med seg hjem med utfyllende informasjon om medikamenter, bruk av disse, bivirkninger, plager, komplikasjoner, forhold hun bør være oppmerksom på og kontaktinformasjon til avdelingen. Medikamentell abort i hjemmet For å kunne velge hjemmeabort må kvinnen være generelt frisk, over 18 år, ha en voksen person tilstede og forstå omfanget av behandlingen. Ved hjemmeabort får kvinnen med seg følgende medikamenter hjem etter samtale og instruksjon på sykehuset: misoprostol som fremmer uteruskontraksjon, smertestillende tabletter med forskjellig styrke og kvalmestillende. Disse skal inntas 36-48t etter mifepriston. Hun får utfyllende informasjon om hvordan hun skal forholde seg før, under og etter inntaket av medikamentene. Kvinnen får også med seg en graviditetstest som skal brukes 4 uker etter aborten. Hun får beskjed om å ta kontakt med avdelingen eller fastlege dersom denne er positiv. Det pågår for tiden et prøveprosjekt som gir tilbud om medikamentell hjemmeabort ved å ta kontakt med en privatpraktiserende gynekolog fremfor kontakt med sykehuset. Prosjektet er toårig og startet i 2015 og gjelder et utvalg privatpraktiserende gynekologer i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Kriterier for bruk av denne tjenesten er at aborten utføres innen utgangen av svangerskapsuke 9, at kvinnen er frisk, over 18 år og har anledning til å ha en voksen person hos seg under behandlingen. (23) Det er ikke rutine å innkalle kvinnen til kontroll etter avbruddet. Medikamentell abort på sykehuset Avbruddet utføres på gynekologisk dagavdeling. Pasienten møter på morgenen 2-3 dager etter inntak av mifepriston. Etter ankomst i avdelingen får hun informasjon om hva som skal skje og gis medikamentet misoprostol for å sette i gang uteruskontraksjonene og modne 11

20 livmorhalsen. Hun får smertestillende og kvalmestillende ved behov. Personalet er tilgjengelig underveis for spørsmål. Det er vanlig å være i avdelingen i 4-6 timer. I noen tilfeller varer behandlingen lenger og det kan være nødvendig å overnatte på gynekologisk post. Jordmor eller sykepleier vurderer ut i fra mengde av blødning og smerter når kvinnen kan reise hjem. Det er ikke rutine å innkalle kvinnen til kontroll etter aborten Kirurgisk abort Inngrepet utføres i narkose ved dagkirurgisk avdeling. Kvinnen må møte fastende og skal før oppmøte ta misoprostol for å modne livmorhalsen. Det er vanlig å reise hjem samme dag kort tid etter inngrepet. Bruken av kirurgisk abort har vært fallende de siste 15 årene og utgjør i dag kun en liten andel av provoserte aborter som utføres i Norge (15). 3.2 Etter svangerskapsuke 12 Kvinnen tar kontakt med fastlege, gynekolog eller direkte med sykehuset. Hun gis snarlig time. Hun får informasjonen hun ønsker og trenger for å ta sitt valg. Dersom hun ønsker å avbryte svangerskapet utformer hun selv eller sammen med legen en skriftlig begrunnelse, og legen sender denne sammen med medisinske opplysninger og begjæring om svangerskapsavbrudd til abortnemda ved sykehuset som kvinnen velger. Aborten utføres på sykehus og metoden er medikamentell. Dersom aborten foretas på bakgrunn av alvorlige misdannelser oppdaget på bakgrunn av prenatal diagnostikk er det behandlende fostermedisiner som sender begjæringen om avbrudd etter ønske fra kvinnen. I løpet av få dager blir kvinnen innkalt til forundersøkelse ved sykehuset og får tilbud om samtale med abortnemda for mulighet til å uttale seg og få nødvendig informasjon. Det er ingen møteplikt. Ved avslag prøves saken automatisk av en sentral klagenemd dersom kvinnen ikke trekker begjæringen tilbake. Hun gis informasjon om dette. (14) 12

21 Ved innvilgelse av abort får kvinnen og hennes ledsager umiddelbart en samtale med jordmor. Hun får da informasjon om hvordan aborten gjennomføres og praktiske spørsmål rundt dette. Hun får på dette tidspunkt informasjon om at hun må ta stilling til syning, gravferdsalternativer og om obduksjon skal foretas. Hun får samtidig med seg medikamentet mifepriston som hun skal ta ca. 2 dager før oppmøtedag på sykehuset. Det tilstrebes at time for behandling skjer snarlig og helst i løpet av 2-3 dager. Ved OUS gis det under samtale både før, under og etter nemndbehandling mye muntlig informasjon, men det foreligger per dags dato ikke tilbud om skriftlig pasientinformasjon. Som nevnt tidligere er det vanlig å gi skriftlig pasientinformasjon ved selvbestemt abort. Ved OUS foregår aborten ved Fødeavdeling på Rikshospitalet eller ved Gynekologisk avdeling på Ullevål avhengig av tilgjengelig kapasitet og behov. Ved innleggelse får kvinnen og hennes ledsager et enerom. Det gis informasjon om behandlingen, og kvinnen får misoprostol for å sette i gang uteruskontraksjoner og fremme modning av livmorhals. Det er vanlig med sterke smerter, og kvinnen får derfor smertestillende medikamenter etter behov. Prosessen tar vanligvis 8-10 timer. De fleste overnatter på avdelingen. Kvinnens ledsager får overnatte på rommet. Når fødsel er gjennomført, blir barnet båret bort av sykepleier eller jordmor. Noen sykehus tar fot- og håndavtrykk og/eller et bilde av barnet. Dette samles sammen med informasjon om lengde, vekt og tidspunkt for fødsel og tilbys foreldre som et minne ved utskrivelse. Dersom mor og hennes partner ønsker å syne barnet blir det presentert på en respektfull måte, og de gis god tid til samvær og bilder dersom de ønsker det. Det tilbys oppfølgingstime med fostermedisiner 4-6 uker etter aborten. Her kan kvinnen ta opp eventuelle spørsmål som har dukket opp. Dersom obduksjon er foretatt fremlegges den foreløpige rapporten. Det gis generelle råd og informasjon rundt aborten og tilbud om tett oppfølging ved fostermedisinsk avdeling ved et eventuelt fremtidig svangerskap. 13

22 3.3 Anerkjente informasjonssider, støttegrupper og foreninger Det finnes flere tilgjengelige informasjonssider på internett samt foreninger med tilbud om støtte. Jeg gjennomgår her et utvalg av disse. Amathea Har mål om å bidra til utvikling av ny kunnskap og økt kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort. De tilbyr blant annet informasjon, veiledning og støttesamtaler knyttet til graviditet og abort. Hjemmeside: og Sex og samfunn Arbeider med klinisk-, undervisnings- og formidlingsarbeid. Driver blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Tilbyr telefon, e-post og chattetjeneste for svar på spørsmål. Informasjon om abort på nettside og ved å ta kontakt. Hjemmeside: Ung.no En informasjonskanal for ungdom drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Informasjonen på portalen er fordelt på over 85 ulike emner om alt fra adopsjon og førerkort til kriminalitet, samliv og abort. Hjemmeside: LUB landsforeningen for uventet barnedød En støttegruppe for de som har mistet barn. Tilbyr støtte, rådgivning og fellesskap i form av nettsider, telefon, skriftlig materiell, arrangementer, kurs og sorggrupper. Hjemmeside: 14

23 Samtalepartner ved Oslo Universitetssykehus OUS tilbyr samtalepartner til pasienter og pårørende som et supplement til prestetjenesten. Samtalepartnerne kommer fra 12 ulike tros- og livssynstradisjoner i Norge, blant annet islam, kristendom, buddhisme og livssynshumanisme. Hjemmeside: Sosionom OUS har flere ansatte sosionomer som er tilgjengelig ved behov for samtale før, under og etter abort på sykehuset. De kan bidra med råd og veiledning, informasjon om rettigheter og kan fungere som en samtalepartner for støtte. Fastlege Fastlegen kan benyttes som en støtte, rådgiver og samtalepartner. 15

24 4 Metodebruk og avgrensning av oppgave Oppgaven diskuterer svangerskapsavbrudd uavhengig av type avbrudd (spontan abort, provosert abort eller IUFD) og årsak til dette. Det fremkommer underveis dersom det er noen opplevelser som er spesifikke med tanke på type avbrudd. Det fremkommer av litteraturen at kvinner som gjennomgår svangerskapsavbrudd etter svangerskapsuke virker godt ivaretatt, jeg har derfor lagt mest vekt avbrudd før uke 22. I litteraturen er det lagt mest vekt på kvinnens opplevelse rundt avbruddet. Det nevnes i teksten dersom partners opplevelser også inngår. Der sykepleier- eller jordmorperspektivet er beskrevet i litteraturen har jeg tatt med dette. Oppgaven tok utgangspunkt i egen opplevelse. Jeg supplerte med litteratursøk i PudMed, Cochrane og CINDAHL. Jeg har i tillegg konferert med fostermedisiner og avdelingsoverlege ved Fostermedisinsk avdeling OUS Rikshospitalet, Guttorm Haugen og erfaren jordmor på området og avdelingssykepleier ved fødeavdelingen OUS Rikshospitalet, Bente Rønnes. 16

25 5 Litteratur om emnet Ut i fra det jeg har funnet av litteratur på områder er det spesielt tre emner som går igjen når kvinner snakker om emosjonelle reaksjoner og opplevelse med helsevesenet i forbindelse med svangerskapsavbrudd, og hvordan de mener dette møtet kan forbedres. Det er behovet for informasjon, helsepersonellets ivaretagelse av pasienten og oppfølging i etterkant. Det foreligger en del forskning på disse temaene, med hovedvekt på spontanabort. Jeg er overrasket over at det ikke foreligger mer forskning på området med tanke på hvor mange kvinner som berøres. De fleste studiene er gjennomført i utlandet. Jeg vil i det følgende ta for meg aktuell forskning på området. Internasjonale studier viser at de som opplever svangerskapsavbrudd etter svangerskapsuke 20 føler seg godt ivaretatt både fysisk og emosjonelt, og at det har vært en positiv utvikling i oppfølging av disse (6). Mange av de som gjennomgår avbrudd før uke 20, opplever derimot at det kun er deres fysiske behov som forsøkes møtt og at det er store mangler ved de emosjonelle og psykososiale forhold. Jeg vil derfor i det følgende fokusere på sistnevnte pasientgruppe. 5.1 Behov for informasjon Dette tema går igjen som det viktigste. Det er også området hvor kvinnene opplever mest rom for forbedring (3, 25-27). De som er misfornøyde peker på bruk av vanskelig medisinsk terminologi, manglende medisinsk informasjon og en kald eller tilbaketrukket holdning fra informant som viktige årsaker til at de var misfornøyde (28). Flere studier konkluderer med at informasjon bør gis som rutine og både i muntlig og skriftlig form (3, 28-30). Det bør inneholde brosjyre for støttegruppe, informasjon om svangerskapsavbrudd, sorg, forskjeller i sorgprosess mellom kvinner og menn, informasjon om hvor sosial eller religiøs støtte kan søkes og et dikt eller annen skriftlig tekst som understreker det unike tapet for de pårørende. 17

26 Ønske om en forklaring på hvorfor avbruddet skjedde går igjen i flere studier sammen med et ønske om generell informasjon av medisinsk, sosial, emosjonell og praktisk art. Svangerskapsavbrudd er ofte assosiert med personlig ansvar og skyldfølelse uavhengig av årsak. Fravær av en slik forklaring kan styrke følelsen av skyld. (3, 26, 30-32). Tidspunkt for når informasjon gis ser ut til være svært viktig. Sjokk og forvirring påvirker evne til å absorbere informasjon. Tatt i betraktning at mesteparten av informasjonen gis før og under sykehusoppholdet, rett etter at pasienten har mottatt sjokknyheten er det ikke overraskende at flere pasienter har problemer med å huske denne informasjonen senere. Det ser også ut til at tilfredsheten blant pasienter rundt tema om informasjon synker etter hvert som tiden går etter avbruddet. Vi kan jo lure på om det kanskje er tidspunktet for når informasjon gis fremfor innholdet i informasjonene som er årsaken til at kvinnene oppgir at de har fått mangelfull informasjon når de blir spurt i etterkant. Tidspunkt for når informasjon gis henger også sammen med opplevelsen av organisering og ivaretagelse fra helsepersonell. Disse tilbakemeldingene understreker viktigheten av å gjenta informasjonen og tilby skriftlig informasjon (3, 28, 29, 33). 5.2 Helsepersonellets ivaretagelse av pasienten Dette tema ser også ut til å være svært viktig for opplevelsen av helsevesenet og for hvordan kvinnene håndterer tapet både på kort og lang sikt. Vanligheten av svangerskavbrudd på avdelinger som håndterer dette til daglig ser ut til å påvirke helsepersonells forståelse av tema i den forstand at pårørendes sorg og tap blir tillagt mindre forståelse og vekt (3, 10, 11, 34, 35). En studie om helsepersonells meninger om spontanabort viste at de anså spontanabort som mindre signifikant enn dødfødsler eller perinatal død selv etter et utdanningsprogram for å øke bevisstheten rundt nettopp dette (36). Fysisk rekonvalesens etter en spontanabort er vanligvis ganske ukomplisert. Dette kan også bidra til at helsepersonell anser en slik hendelse som vanlig og mindre betydningsfull (10). Ivaretagelse etter svangerskapsavbrudd har blitt sett på som et av områdene som er mest neglisjert i helsepersonells utdanning og opplæring. Det fremkommer at det kan være nyttig med mer kunnskap og opplæring rundt dette. (3, 25, 37). Flere studier viser at kvinnene er 18

27 misfornøyde når de opplever at deres tap anses som lite viktig eller lite betydningsfullt (3, 25, 35). Mange kvinner opplever pleien på sykehuset som lite omsorgsfull (27, 38) og peker på kommentarer som du kan jo alltids få en ny baby. Ansatte ved sykehuset er i en posisjon til å oppmuntre til en normal sorgprosess ved å stille spørsmål, anerkjenne tapet og sorgen, formidle en optimistisk holdning til fremtiden og redusere skyldfølelse. Det er viktig at omsorgsgiver da viser respekt og empati for pasientens respons (10, 25, 27, 28, 32, 35). Råd og støtte fra helsepersonell etterfølgende et svangerskapsbrudd blir ikke alltid tatt godt i mot. Noen kan ha vanskeligheter med å adressere visse temaer i den nærmeste tiden etter hendelsen (31). For mange foreldre oppleves fosteret som et barn til tross for tidlig gestasjonsalder. Økt bruk av ultralydteknologi kan muligvis bidra til dette (5). Ved å referere til barnet som fosteret kan det virke stressende på foreldrene. Dette kan ofte bli oversett av helsepersonell (27). Siden dette ikke gjelder for alle, bør det ved innledende samtale kartlegges hvilke tanker foreldre har om dette. 5.3 Organisering Ivaretagelse på sykehus kan ha en signifikant effekt på opplevelsen av og rekonvalesens etter svangerskapsavbrudd (3, 11, 31). Kort liggetid på sykehuset og begrenset bemanning i en hektisk arbeidshverdag gjør at det ofte blir mest fokus på å ivareta fysiologiske behov og mindre tid til å ivareta psykologiske og emosjonelle behov og bygge relasjon til pasientene (10, 11, 27). Innleggelse på upassende avdelinger som for eksempel vanlige fødeavdelinger med kvinner som føder etter fullgåtte svangerskap anbefales ikke. Innleggelse på gynekologisk avdeling med skjermet rom foretrekkes (3, 32, 38). 19

28 Det er sprikende resultater i litteraturen på hvordan det å syne fosteret påvirker emosjonelle reaksjoner hos kvinnen, men det ser ut til at sykehuset bør tilby denne muligheten uten å legge føringer for hvilket valg som er riktig. (4, 32) 5.4 Oppfølging og emosjonelle reaksjoner Etter opplevelse av både spontan- og provosert abort rapporteres det om for dårlig oppfølging men ønske om dette, spesielt med tanke på informasjon om årsak som nevnt over, risiko for gjentagelse, fysisk helse og opplevelse av emosjonell påkjenning (26, 32, 35, 38). Fordi spontanabort ofte er assosiert med personlig ansvar og skyldfølelse kan dette føre til at mor får behov for noe eller noen å legge skylden på. Denne skylden legger mange mødre på seg selv. Depresjon, angst, tomhetsfølelse, håpløshet, skyldfølelse og sinne er vanlige reaksjoner på svangerskapsavbrudd uavhengig av årsak (3, 9, 11, 26, 32, 38). Mange opplever slike følelser i lengre tid etterpå. En opplevelse av tap og frarøvelse er et psykisk traume. (3, 38). Hver og en kvinnes opplevelser og reaksjoner er i midlertidig unike og det er viktig at helsepersonell kartlegger kvinnens opplevelse av situasjonen og tilpasser informasjon og støtte til hennes behov og ønsker (3, 25, 32). Tre norske studier basert på samme studiepopulasjon har sammenlignet emosjonelle opplevelser ved provosert abort og spontanabort over en 5 års periode. Kvinnene som gjennomgikk spontanabort hadde sterke følelser av sorg, tap og traume som var mest intense den første tiden, men som avtok etter 6 mnd. Kvinnene som fikk utført provosert abort hadde mindre sterke reaksjoner initialt sammenlignet med den andre gruppen. Dette er kanskje naturlig hvis vi tenker at de var mer mentalt forberedt på det som skulle skje. Disse kvinnene hadde likevel mer følelser knyttet til avbruddet over hele 5 års perioden. (7-9) Dette samsvarer med internasjonale studier om både spontan og provosert abort (32, 38). Selvbestemt abort skiller seg fra spontanabort ved at det ofte er preget av ambivalens og en blanding av lettelse og skyld, skam eller sorg. Dette er beskrevet i de tre norske studiene, en svensk og en engelsk studie (7-9, 39, 40). Det ser ut til at det er sosiale årsaker som legitimerer aborten, mens det er etiske årsaker som vanskeliggjør avgjørelsen. Det er samtidig sjeldent at denne ambivalensen indikerer at kvinnen angrer på valget hun tok (40). 20

29 Kvinner som følte seg presset av mannlig partner til å ta abort eller var usikker på sitt valg hadde en signifikant økning i negative psykiske reaksjoner. Kvinner som rapporterte at de var fornøyd med antall barn de har fra før av viste seg å ha noe mindre psykiske plager i etterkant av en provosert abort (8, 9). Kvinner og menn sørger forskjellig. En studie konkluderer med at det er lite forskjell mellom graden av sorg mellom mor og far (41). Flere andre studier viser at fedre syns å sørge mindre intenst og kortere enn mødrene (11, 32, 41, 42). Av og til forventer mannen at kvinnen skal legge opplevelsen bak seg tidligere enn hun er klar for. Dette kan oppleves som lite støttende for kvinnen. De fleste kvinner oppgir imidlertid at de får god støtte av sin partner (32). Det er viktig å involvere partner og å tilby veiledning til paret om hvordan de best mulig kan hjelpe hverandre gjennom sorgen, da en slik hendelse kan virke svært belastende på forholdet (3, 5, 11, 32, 41, 42). Det er uenighet i litteraturen om definisjonen av unormal sorg og hvordan risikofaktorer for dette kan vurderes. Det ser ikke ut til at det er lengden på svangerskapet, men den personlige betydningen for mor som avgjør hvordan sorgen oppleves (3, 34, 43). Lengden på svangerskapet ved tapet er ikke direkte assosiert med varighet eller type sorgreaksjon (3, 32, 43). Det synes å være enighet om at tidligere eller pågående psykisk sykdom, høy alder hos mor, mangel på støtteapparat som ektefelle, partner eller familie i tillegg til kartlegging av betydningen og opplevelsen av tapet for mor kan være viktige faktorer for å oppdage de som trenger ekstra oppfølging (3, 5, 8, 9, 32, 38). Det ser ut til at risikoen for en sorg som avviker fra det normale er høyere ved abort på bakgrunn av misdannelser (5). Valget mellom kirurgisk abort eller medisinsk indusert fødsel ser ikke ut til å ha noe å si for intensitet av sorg 12 måneder etter inngrepet (44). Kvinner som har vært utsatt for ufrivillig svangerskapsavbrudd oppsøker sjeldent oppfølging på eget initiativ (26). 21

30 En svensk studie viste ingen signifikant forskjell i sorgintensitet for de som mottok oppfølgingstime med jordmor i strukturert form sammenlignet med en ikke-strukturert form (45). En britisk studie fikk positiv tilbakemelding fra kvinner som hadde gjennomgått spontanabort og etterpå fikk time ved en egen oppfølgingsklinikk for denne pasientgruppen (26). I en studie ble det prøvd ut oppfølgning med en telefonsamtale til pasienten 1-4 uker etter spontanabort for å ta opp temaer som fysisk rekonvalesens, emosjonell tilpasning og behov for støtte. Dette ble oppfattet som nyttig og ivaretagende for pasientene. I den samme studien mottok pasienter utsatt for spontanabort en pakke med grundig informasjon om medisinske, praktiske og psykososiale spørsmål i tillegg til oppfølgingssamtalen på telefon etter utskrivelse. Nytten av denne informasjonspakken ble særlig påpekt. (27) Oversiktsartikler fra 2012 og 2008 tok for seg studier om både spontanabort, provosert abort og intrauterin fosterdød og konkluderte imidlertid med at det mangler empirisk evidens for å kunne anbefale spesiell oppfølging for generelt å forebygge sorg, men at en slik type oppfølging kan være nyttig om den tilbys de som er i en høyrisikogruppe for å utvikle kompliserte sorgreaksjoner eller de som allerede opplever at de har det. Det ser ut til å være vanskelig å gi konkrete retningslinjer for hvilken oppføling som bør tilbys. Det trengs mer forskning på dette feltet. (3, 5) 50-80% av kvinner som opplever svangerskapsavbrudd blir gravide igjen (3). Angst ved neste svangerskap er vanlig og understreker viktigheten av behovet for individuell og tett oppfølging ved neste svangerskap. Oppfølgingen bør inneholde spesifikke spørsmål om følelser og eventuelle behov (3, 11, 32, 34). Informasjon om risiko for gjentagelse er viktig (26, 32, 35). 22

31 6 Provosert abort på bakgrunn av alvorlig misdannelse Perinatalperioden starter i svangerskapsuke 22 og varer til og med 7 dager etter fødsel. Prenatalperioden er tiden fra svangerskapets start til svangerskapsuke 22. (46) De siste årene har det vært en betydelig teknologisk utvikling med økt mulighet for prenatal diagnostikk. I kjølevannet av dette har det vokst frem et relativt nytt tema om svangerskapsavbrudd på bakgrunn av alvorlige misdannelser eller kromosomavvik med korresponderende høy termineringsrate. (15) I følge Folkehelseinstituttets fødselsregister var det i 2014 totalt fødsler av disse ble født med medfødte misdannelser og en stor andel av tilstandene var mindre alvorlige og ikke livstruende (91%) av de født med misdannelser var levendefødte, 30 (1%) var dødfødte på bakgrunn av provosert abort før svangerskapsuke 12, spontanabort eller IUFD og 223 (8%) var nemdbehandlede aborter (15). I følge Folkehelseinstituttets abortregister var 83% av de 590 nemdgodkjente begjæringene om abort etter svangerskapsuke 12 nokså likt fordelt på grunnlag av abortlovens 2, tredje ledd, bokstav b og c som omfatter henholdsvis situasjoner der mor settes i en vanskelig livssituasjon eller situasjoner der det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. (13-15). En europeisk studie fant gjennomsnittlig rate for abort til å være 88% for foster med Downs Syndrom. Det gjaldt også for nevralrørsdefekter (47). I følge data fra fødselsregisteret har det vært en jevn økning i diagnostikk av Downs syndrom med en samtidig økning i nemdbehandlede aborter fra 2000 til Nyere tall foreligger ikke. (15) Det ble i 2014 født 122 barn med Downs syndrom. Av disse var 60% (74) levendefødte, 1,5% (2) dødfødte (herunder provosert abort før svangerskapsuke 12 og spontanabort) og 38,5% (47) nemdbehandlete aborter. I 2000 ble det utført 23,5% (20) nemdbehandlede aborter og tilsvarende andel i 2012 var 49% (69) Tallene fra 2012 er høyeste måling utført noen sinne. 23

32 Det har vært en jevn nedgang i diagnostikk av nevralrørsdefekt siden 2000 og andel nemdbehandlede aborter har samtidig vært økende. I 2000 var 54% (35) av fødte med nevralrørsdefekt nemdbehandlede aborter, mens i 2014 var andelen økt til 91,5% (15). Ultralyd er en non-invasiv undersøkelse og det er lite sannsynlig at undersøkelsen resulterer i dårlige nyheter for foreldre. De fleste foreldre ønsker en ultralydundersøkelse fordi dette er en måte de kan se deres ufødte barn, få bekreftelse på at graviditeten er normal, knytte bånd og kanskje få med et bilde hjem. Dette kan være med på å forklar hvorfor nyheten om en misdannelse kommer som et sjokk på disse foreldrene. Redsel og usikkerhet plantes umiddelbart etter et unormalt funn. Paret bør derfor henvises til regionalt fosterdiagnostisk senter så raskt som mulig for avklaring. De blir kastet inn i en ukjent verden av medisinske prosedyrer og termer og vil kunne bli stilt ovenfor valget om å fortsette svangerskapet eller ikke. (48) Uavhengig av hvordan eller når et funn om alvorlig misdannelse gjøres fører dette vanligvis til et psykisk traume for de kommende foreldre. (48) Behovet for informasjon er stort. De ønsker å vite noe om utsikter og konkrete løsninger, men det er samtidig vanskelig å ha tillit til og forstå denne informasjonen. Noen husker ikke omstendighetene rundt selve diagnosen og det er ikke uvanlig å ha problemer med å absorbere informasjon som blir gitt i den tidlige fasen (48). Dette understreker nok en gang viktigheten av skriftlig informasjon. For de som velger å avslutte svangerskapet er det ofte lite tid mellom diagnose og terminering. Ved svangerskapslengde over 12 uker må saken i tillegg innom abortnemda, som i seg selv kan være en vanskelig opplevelse. I motsetning til spontanabort og IUFD er ikke selve aborten en uventet hendelse når den finner sted, men den er i likhet med uventet svangerskapsavbrudd ofte forbundet med negative følelser og knuste håp. Noen foreldre velger å fortsette svangerskapet etter oppdagelsen av mer eller mindre alvorlige misdannelser. Disse opplever ofte et vanskelig svangerskap med et større behov for tett oppfølging enn ved et ordinært svangerskap. De ønsker åpen og ærlig informasjon, helsepersonell som er hjelpsomme, støttende, fleksible og empatiske. De ønsker tverrfaglig støtte av helsepersonell og de setter pris på å kunne forholde seg til de samme personene gjennom prosessen. De trenger forberedelse på hva som møter dem før, under og etter fødsel 24

33 og de har behov for at helsepersonellet bidrar til opplevelsen av at deres barn er et barn og ikke et problem. (48) Ved provosert abort må foreldrene, som ved andre typer svangerskapsavbrudd, ta stilling til om de vil se og holde barnet etter fødselen. Barnet kan ha deformiteter og dette kan på den ene side oppleves som traumatisk og på den andre siden som en bekreftelse på at valget var riktig. Det anbefales at foreldrene gis tilbud om å se fosteret og at de får tilbud om en formell begravelse. (32). Flere studier har vist at tapet av et ufødt barn gjennom selvbestemt abort etter at det er oppdaget misdannelser eller alvorlig kromosomavvik i svangerskapet oppleves som en traumatiserende livshendelse som kan føre til store psykisk påkjenninger over lengre tid. Dette gjelder spesielt hvis hendelsen skjer i 2. eller 3. trimester (39, 41, 48, 49). En studie viser at de fleste parene tilpasser seg til situasjonen uten tegn til alvorlig psykologiske problemer samtidig som flere har problematiske sorgreaksjoner flere år etterpå (41). En annen studie understreker den økte risikoen for sorgreaksjon utover det normale hos denne pasientgruppen sammenlignet med avbrudd på grunn av spontan abort eller ønsket provosert abort (5). Det bør derfor være grunn til å anbefale at disse kvinnene ivaretas på en varsom og respektfull måte likestilt med kvinner som opplever svangerskapsavbrudd av andre årsaker. Positive prediktorer for normal sorgreaksjon ser ut til å være; høy utdannelse, god partnerstøtte, tidlig svangerskapsalder ved avbrudd og beskjed om at fosteret ikke forventes å være levedyktig. (41). Kvinner som har utført abort på bakgrunn av misdannelser kan ha behov for bekreftelse på at deres følelser ikke er unormale og sette pris på oppfordringer om å bearbeide sorgprosessen. (32). Genetisk veiledning er viktig både før diagnostiske prosedyrer og etter et eventuelt avbrudd med tanke på å forklare årsak og si noe om risiko for fremtidige svangerskap. Det anbefales at veiledningen gis minimum 3 måneder etter avbruddet for at foreldrene skal kunne oppnå fullt utbytte (32). 25

34 6.1 Pre- og perinatal palliasjon retningslinjer fra Helsedirektoratet Omsorgen og oppfølgingen av disse foreldrene, uavhengig av om de velger å fortsette svangerskapet eller ikke, er særegen fordi den gis i en situasjon som vanligvis er forbundet med glede. Oppdagelsen av å bære et barn med en alvorlig og potensielt livstruende tilstand står i sterk kontrast til forventningene rundt en normal graviditet og fødsel. På bakgrunn av dette har Helsetilsynet laget retningslinjer for pre- og perinatal palliasjon. De sier tydelig at gravide som bærer et foster med alvorlig utviklingsavvik, selv om avviket er så alvorlig at det er stor risiko for dødfødsel, skal møtes med respekt og støtte uavhengig av valgene de tar. De mener også at det kan være nødvendig med spesiell oppfølging av en slik graviditet for å forebygge ekstra traumer for foreldre og søsken (50). Retningslinjene anbefaler rask henvisning (innen 1-3 døgn) til regionalt fosterdiagnostisk senter ved mistanke om av alvorlige misdannelser. Det er begrunnet i at lang ventetid kan forsterke det psykiske traumet for foreldrene i tillegg til at det krever spisskompetanse som de regionale sentrene er nærmest til å kunne tilby. Foreldrene skal ha avgjørende innflytelse på om de ønsker å fortsette graviditeten eller ikke. Prenatal palliasjon av tverrfaglig team skal tilbys de som velger å fortsette graviditeten. Målet er å redusere frykt og ensomhet gjennom prosessen. Det er i følge bakgrunnsdata for rapporten svært varierende tall med tanke på hvem som etter diagnostikk av alvorlig misdannelse ønsker å fortsette graviditeten. Utenlandske studier rapporterer stor variasjon (fra 20 til 75%) i antall kvinner som velger å fortsette svangerskapet etter oppdagelsen av alvorlige avvik og kulturell bakgrunn ser ut til å spille en rolle ved avgjørelsen. Det ser ut til å mangle norske studier om dette tema. Viktigheten av god informasjon og tett omsorg under graviditet og fødsel påpekes. Denne tiden må planlegges godt sammen med foreldrene. Samtaler skal inneholde informasjon om diagnose, prognose, grad av sikkerhet og avveiing mellom ulike behandlingsalternativer. Det understrekes at det kan være behov for å gjenta denne informasjonen. 26

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh Svangerskapsavbrudd Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh 2 Tema idag Abortloven Nemndbehandling Rutiner for svangerskapsavbrudd KK Samarbeid fastlege kvinne sykehus Forbedringsområder

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål Fødselsangst og forløsningsmetode Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål Advarer mot Powerpoint Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer heller dårlig om målet er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Høringsnotat. Endringer i abortloven - fosterreduksjon

Høringsnotat. Endringer i abortloven - fosterreduksjon Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i abortloven - fosterreduksjon Innledning Det følger av Granavoldplattformen (Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet,

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018

Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Mødredødelighet. Norge rundt 1900: Like stor mødredødelighet som 3. verden land i dag. Med våre fødselstall,

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv.

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Når ting går galt. Min erfaring med Helsetilsynet. Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer

Når ting går galt. Min erfaring med Helsetilsynet. Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer Når ting går galt Min erfaring med Helsetilsynet Stian Westad Avdsjef/avdoverlege Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Lillehammer Litt stor i magen 1. gangsfødende, jordmor-ktr uke 36+6

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler

Detaljer

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt

Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt

Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i

Detaljer

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål Tjenesteavtale mellom kommune og St. Olavs Hospital om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter samarbeidet mellom St. Olav Hospital og kommunen i hele

Detaljer

Viktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet

Viktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet Pasientveiledning Valproat (Orfiril, Orfiril long og Orfiril retard) Viktig informasjon om risiko for fosterskade ved bruk under graviditet Pasientveiledning Dette heftet er viktig å lese for fertile jenter

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale

Detaljer

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/ /TJU

Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/ /TJU Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/01355-39/TJU 26.01.18 Forbrukerrådet har i en årrekke arbeidet med blant annet med å fremme forbrukers

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 10/2014 Innhold Veiledning for leger som forskriver TOCTINO... 3 Viktige fakta... 3

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Samarbeide med pårørende...?

Samarbeide med pårørende...? Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter

Detaljer

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter Samhandling med mennesker med Downs syndrom Roland Schwarz Førde Ressurssenter Jeg hadde et søskenbarn som het Dorle... hun hadde Downs syndrom... jeg ble aldri kjent med henne... en dag ble jeg forberedt

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en

Detaljer

Høringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper

Høringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper Høringsbrev Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes vil erstatte kapitlene 12.3 12.5 i IS-1674: «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» fra

Detaljer

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort Graviditet og abort Her forklarer vi litt om graviditet og abort GRAVIDITET OG ABORT Å bli gravid er alltid en spesiell opplevelse! Lengselen etter barn har ingenting med kjønn eller seksuell legning å

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Behandlingsinitieringsskjema for fertile kvinner

Behandlingsinitieringsskjema for fertile kvinner Behandlingsinitieringsskjema for fertile kvinner Innledning Dette behandlingsinitieringsskjemaet må fylles ut for alle kvinnelige, fertile pasienter før oppstart av Thalidomide Celgene -behandlingen. Skjemaet

Detaljer