1. Bakgrunn... 2 Prosjektets formål...3 Gjennomføring av prosjektet...3 Teoretisk rammeverk...3

Transkript

1

2 Innhold 1. Bakgrunn... 2 Prosjektets formål...3 Gjennomføring av prosjektet...3 Teoretisk rammeverk Observasjoner og vurderinger... 4 Prosjektteamets vurderinger og refleksjoner rundt observasjonene Anbefalinger for videre arbeid

3 1. Bakgrunn Petroleumstilsynet skal legge premisser for at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet og gjennom dette bidrar til å skape størst mulige verdier for samfunnet. Prosjektet Kvalitetskostnader søker å kartlegge hvordan aktørene i næringen etablerer, registrerer og bruker taps- eller kvalitetskostnader i konkrete forbedringsprosesser - innen områder der målet kan være økonomisk gevinst/bedre effektivitet, men der det samtidig har positive virkninger på aktørenes HMS ytelse Det er flere grunner til at Petroleumstilsynet prioriterer en slik kartlegging: Petroleumstilsynets ansvarsområde er relatert til og har sammenheng med begrepet sikkerhet, og etter ordlyden i Petroleumsloven 10-1 og forarbeidene til denne bestemmelsen(ot.prp. 43( ) s 59-60, jf Rammeforskriften 2, dekker sikkerhetsbegrepet forebygging av skade på blant annet økonomiske verdier. Forebygging av økonomisk tap er i denne sammenheng avgrenset til forebyggende tiltak for at maskiner/anlegg (innretninger og fartøy) knyttet til petroleumsvirksomheten ikke skades eller stanses, og dermed medfører avbrudd i produksjons- og transportregulariteten (driftstilgjengeligheten). RNNS 2006 viser at totalindikatoren for storulykke og tap av menneskeliv står uendret sammenlignet med foregående år. Det er derfor viktig både for næringen og myndighetene å finne satsingsområder som kan bidra til fortsatt forbedring av HMS-nivået i petroleumsvirksomheten. Det foreligger mye kunnskap om hvordan selskapene bruker blant annet oversikter over konsekvenser av uønskede hendelser på mennesker (for eksempel fraværskade) og miljø (for eksempel antall/mengde akutte utslipp) for å evaluere effektiviteten av deres forebyggende arbeid og for å prioritere eventuelle forbedringsprosesser. Det er ønskelig å fremskaffe mer kunnskap om hvorvidt selskapene holder oversikt over kostnader forbundet med feil og uønskede hendelser, og om slike oversikter brukes til å prioritere prosessforbedringer som har en positiv innvirkning på helse, miljø og sikkerhet. Det er mange uønskede hendelser som kun fører til materielle skader og følgende tap av driftstilgjengelighet, men der kun mindre endringer i hendelsesforløpet kunne føre til alvorlige skade på mennesker eller miljøressurser. Forbedringsprosesser som har til hensikt å redusere økonomiske tap som følge av uønskede hendelser kan således også representere en forbedring av sikkerheten for mennesker og det ytre miljøet. Petroleumstilsynets mål tar utgangspunkt i at et høyt nivå for HMS er en forutsetning for verdiskaping; et utgangspunkt som selskapene deler. Kvalitetskostnadssystemer tar utgangspunkt i at forebygging koster betydelig mindre enn å feile. Økt kunnskap om næringens praksis på dette området kan bidra til å synliggjøre nytteverdien av å investere i sikkerhet. 2

4 Prosjektets formål Formålet med tilsynsprosjektet Kvalitetskostnader er å kartlegge hvilke kvalitetskostnader selskapene har oversikt over, og hvordan dette kan ses i sammenheng med kvalitetsforbedringer som kan heve sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet har bestått av to faser, og vært rettet mot fire operatørselskap og to entreprenørselskap. I fase 1 presenterte tre operatørselskap sin praksis for oppfølging av kvalitetskostnader 1 i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. I fase 2 presenterte ett operatørselskap og to entreprenørselskap sin tilnærming til bruk av kvalitetskostnader i forskjellige aktiviteter. Prosjektet har vært gjennomført under ledelse av Petroleumstilsynet ved Gunnar Dybvig, Bjørn Andreas Hanson og Kathrine Strønstad, som alle arbeider i fagområdet HMSstyring og Juss med sikkerhetsøkonomi. Ernst & Young, ved Kim Richter og Camilla Stang, har bistått Petroleumstilsynet med kartlegging av enkelte aktørers praksis i fase 2 og utarbeidelse av den foreliggende rapport. Kartleggingen av aktørenes praksis ble gjennomført ved møter med aktørene og analyse av forelagt datagrunnlag. Selskapene som deltok i undersøkelsen ble bedt om å presentere informasjon om selskapenes praksis med hensyn til registrering og bruk av kvalitetskostnader, samt å presentere en case som illustrerer denne praksisen og hvilke sikkerhetsforbedringer dette eventuelt kan føre til. Tilsynsprosjektet ble basert på rammeforskriftens 8 om forsvarlig petroleumsvirksomhet og styringsforskriftens Kapittel V om måling, oppfølging og forbedring. Det ble fra Petroleumstilsynet sin side gjort klart på orienteringsmøtet og i møtet med utvalgte aktører at målsetting med aktiviteten var å kartlegge praksis; ikke å avdekke eventuelle avvik, idet bruk av kvalitetskostnader ikke er et regelverkskrav som sådant, men kun et mulig virkemiddel for å ivareta funksjonskrav til måling, oppfølging og forbedring i styringsforskriften, jf Kapittel V. Teoretisk rammeverk For å strukturere undersøkelsen og diskusjoner med selskapene har prosjektet valgt å støtte seg til terminologien og struktur i kvalitetskostnadssystemer. Det er flere modeller for kategorisering av kvalitetskostnader i faglitteraturen. Det er av pedagogiske grunner tatt utgangspunkt i Feigenbaums kategorisering av kvalitetskostnader: 1. Forebyggende kostnader: Planlagte kostnader som inntreffer før en arbeidsprosess utføres, herunder kvalitetsplanlegging, design og vedlikehold. 1 Kvalitetskostnader eller tilsvarende: Selskapene bruker nødvendigvis ikke begrepet kvalitetskosntader, men fører oversikter over ytelsesparametre som er i tråd med intensjonen i teorier om kvalitetskostnader. 3

5 2. Kontrollkostnader: Kostnader ved å etterse at sluttproduktet er i henhold til kvalitetskrav, det vil si at disse oppstår etter en arbeidsprosess. 3. Feil- eller tapskostnader: Kostnader som følge av uønskede hendelser, avvik fra krav, defekt sluttprodukt, garantier, tap av goodwill etc. K O S T N A D E R Feil Kontroll Forebyggende Kvalitetsbevissthet og -forbedring Figur 1: Feigenbaums PAF-modell (Prevention - Appraisal - Failure) Hensikten med inndelingen er å skille mellom de kostnadene man pådrar seg for å oppnå kvalitet (kontroll- og forebyggende), og de kostnadene man pådrar seg som følge av dårlig kvalitet. Figur 1 illustrerer at økt oppmerksomhet rundt forebyggende og kontrollerende tiltak innledningsvis vil øke de samlede kvalitetskostnadene. I et lengre perspektiv vil kvalitetskostnadene reduseres, fordi det er mer kostnadseffektivt å forbygge feil. Dette støttes av prosessteori som sier at i prosessers livssyklus er det slik at potensielle kvalitetskostnader øker betydelig med tiden, Eksempelvis vil feil som oppdages og rettes opp i forbindelse med design og fabrikasjon utgjøre en betydelig mindre kostnad enn om feil oppdages og må rettes opp i driftsfasen. 2. Observasjoner og vurderinger Petroleumstilsynet observerte i prosjektet at selskapene hadde oversikt over en rekke ytelses- og tapsindikatorer. Slike oversikter og etterfølgende forbedringsprosesser var motivert ut fra eksplisitte mål om effektivitet og produktivitet, og mer implisitte mål om forbedring av sikkerhet. I fase 1 av prosjektet var kartleggingen av praksis for oppfølging av kvalitetskostnader avgrenset til bore- og brønnoperasjoner. Det kom klart frem at det var en etablert praksis for registrering av økonomisk tap som følge av uønskede hendelser som førte til redusert driftstilgjengelighet, at slike data ble analysert over tid på tvers av hendelsene, og at dette ble brukt til å prioritere forbedringer av arbeidsprosesser på områder av betydning for sikkerhet. Alle selskapene i denne fasen understreket at kvalitetskostnader ikke inngår i 4

6 den daglige begrepsbruken. I stedet anvendes begreper som non-productive time, trouble time, trouble costs, non-conformance costs, non-productive supplier cost, stand by cost, weather down time, lost production, postponed production, $ per foot, $ per day og dry hole cost. Selskapene uttrykte at det oppnås betydelige kostnadsreduksjoner gjennom forbedringsprosesser som prioriteres på bakgrunn av slike typer feilkostnader. Det ble ikke gitt konkrete eksempler på beløpstørrelse i denne sammenheng. Selskapene ga også uttrykk for at angjeldende forbedringsprosesser hadde positive effekter på sikkerhet. Vi ser flere likhetstrekk mellom selskapenes ytelsesindikatorer for oppfølging og kontinuerlig forbedring, og kvalitetskostnader som beskrevet i teori. Selskapene registrerer feilkostnader enten direkte, eller ved bruk av andre kvantitative ytelsesindikatorer. Det synes imidlertid mindre vanlig at selskapene holder oversikt over forebyggende og kontrollkostnader og bruker disse for å undersøke effekten av forebyggende og kontrollaktiviteter. Det er derfor ikke funnet konkrete eksempler som viser en sammenheng mellom utvikling av forebyggende og kontrollkostnader på den ene siden og feilkostnader på den andre siden, slik teorien antyder. I fase 2 var kartleggingen av praksis for oppfølging av kvalitetskostnader ikke avgrenset til boreoperasjoner - Selskapene valgte selv hvilke aktiviteter som var relevant å ta utgangspunkt i. Det var individuelle forskjeller på det som ble presentert av de tre aktørene som bidro i denne fasen av prosjektet. Den ene aktøren presenterte ulike case der oversikter over kvalitetskostnader kunne føre til, eller faktisk førte til prosessforbedringer med positiv innvirkning på helse, miljø og sikkerhet. De øvrige aktørene presenterte en mer overordnet tilnærming til sikkerhets-forbedringer med mer kvalitative konklusjoner med hensyn til reduksjon av feilkostnader. Det er likevel grunn til å trekke frem noen felles observasjoner: Det er ikke registrert at kvalitetskostnadsbegrepet inngår i noen av de tre selskapenes språkbruk i forbindelse med systematiske tiltak for sikkerhetsforbedring. De tre aktørene hadde systemer for registrering og oppfølging av uønskede hendelser som er egnet til å kunne registrere feilkostnader. Det er imidlertid ikke en etablert praksis med systematiske og regelmessige registreringer av feilkostnader ved bruk av disse systemene. Det er selve hendelsen, ikke kostnadene knyttet til den, som initierer forbedringsprosesser. I den grad feilkostnader knyttet til en hendelse ble registrert, var det ikke praksis å foreta trendanalyser av feilkostnader for å identifisere områder der sikkerhetsforbedringer også kunne føre til kostnadsbesparelser (som følge av reduserte materielle skader og økt driftstilgjengelighet). Det er ikke vanlig praksis hos aktørene å registrere reduksjoner av unødige kostnader som sikkerhetsforbedringsprosesser fører til. Prosjektteamets vurderinger og refleksjoner rundt observasjonene Det er innledningsvis grunn til å gi anerkjennelse til selskapene som har bidratt til å belyse hvordan kostnader forbundet med uønskede hendelser registreres, analyseres over tid og hvordan slike analyser kan brukes til å prioritere prosesser som forbedrer sikkerheten og samtidig reduserer unødige kostnader i virksomhetene. Selskapene har fått klart frem at de har systemer for registrering og oppfølging av hendelser som fører til materielle skader og følgende redusert driftstilgjengelighet, og at forbedringstiltak iverksettes som følge av den enkelte hendelsen, i tråd med 5

7 regelverkskrav. I fase 2 har ikke de tre selskapene demonstrert en etablert praksis med å registrere kostnadene forbundet med materielle skader og nedetid som følge av uønskede hendelser. Dette kan tyde på at bruk av feilkostnader for å forbedre prosesser som fører til sikkerhetsforbedringer er en praksis som i større grad er systematisert i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner enn på andre områder. Det er viktig å påpeke at en slik registrering ikke er et regelverkskrav, men kun et mulig virkemiddel for å ivareta krav til måling, oppfølging og forbedring i styringsforskriften, jf Kapittel V. Feilkostnader kan defineres som kostnadene aktøren pådrar seg ved å ha en arbeidsprosess hvor prosessytelsen ikke er optimal. Indikatorer på prosessytelse kan defineres ut fra arbeidsprosessenes ønskede mål i forhold til for eksempel sikkerhetskrav og kundens behov. Prosjektet viser at aktørene i fase 2 kun i begrenset grad lager oversikter som setter kostnader av uønskede hendelser i sammenheng med prosessytelse. Å tydeliggjøre en slik sammenheng vil kunne synliggjøre forholdet mellom ytelse i arbeidsprosesser og HMS-ytelse, og bidra til å oppnå ikke bare økt sikkerhet, men også reduksjon av unødige kostnader, bedre effektivitet og kvalitet. Det er grunn til å ta forbehold om prosjektet har klart å innhente informasjon som fullt ut er representativ for praksis hos selskapene som har bidratt. Selskapene viser at de er opptatt av å skape trygghet om at de forbedrer sikkerhet fordi de anerkjenner at sikkerhet har en egen verdi, og at det ikke er en del av selskapenes kultur å forbedre sikkerhet kun når det er økonomiske argumenter for det. Sikkerhetsarbeidet er også tradisjonelt fokusert på å argumentere for nødvendigheten av sikkerhetstiltak av hensyn til menneskers liv og helse, mens hensynet til forebygging av materielle skader og følgende tap av driftstilgjengelighet vil kunne betraktes som et driftsanliggende utenfor det som betegnes som sikkerhetsarbeid. Vi ser at sikkerhetsarbeidet ofte (og med rette) er fokusert på å unngå at økonomiske hensyn går på bekostning av sikkerhet. Det forekommer dilemmaer mellom sikkerhetshensyn og økonomiske hensyn. Vi ser samtidig at selskaper strekker seg langt for å finne løsninger som forener slike hensyn. Industrien beretter om uønskede hendelser som kun fører til materielle skader og påfølgende tap av driftstilgjengelighet, der kun mindre endringer i hendelsesforløpet kunne ført til alvorlige skader på mennesker og/eller miljøressurser. Likeledes er det mange uønskede hendelser med skade på mennesker og miljøressurser som også innebærer skade på materiell og tap av driftstilgjengelighet. Forbedringer av de arbeidsprosesser som kan resultere i materielle skader og tap av driftstilgjengelighet vil således ofte også tjene hensynet til sikkerhet for mennesker og ytre miljø. En rekke sikkerhetsforbedringer følger av analyse og oppfølging av enkeltstående uønskede hendelser. Det kan også være relevant (og praksis) å foreta analyser på tvers av uønskede hendelser for å identifisere eventuelle fellestrekk og/eller trender på ytelseseller tapsindikatorer som kan peke på et forbedringsbehov. Dette gjelder for eksempel registrering og oppfølging av fraværskader og antall akutte utslipp over tid. Som nevnt tidligere foregår det innen bore- og brønnoperasjoner en systematisk registrering av kostnader knyttet til uønskede hendelser/-nedetid og avvik i forhold til ytelsesindikatorer. Etter trendanalyser igangsettes forbedringsprosesser som både tjener sikkerheten og hensynet til verdiskaping. Det er fortsatt behov for en høy bevissthet om dilemmaer som kan oppstå mellom sikkerhetshensyn og økonomiske hensyn. Det er samtidig viktig å 6

8 anerkjenne og utnytte sikkerhetsgevinster forbundet med forbedringsprosesser som også er forankret i økonomiske hensyn. Forskning fra UK 2 viser at det kan tjene sikkerhet å konkretisere kostnadene av for lite sikkerhet og av gevinstene av forbedret sikkerhet, slik som reduksjon av driftskostnadene, mer effektive arbeidsprosesser, bedre kunderelasjoner, mindre turnover og lignende. Å synliggjøre kostnader av for lite sikkerhet og av gevinstene av forbedret sikkerhet (både kvalitativt og kvantitativt) bidrar blant annet til: mer langsiktige ledelsesforpliktelser og ressursallokering til sikkerhetsforbedringsprosesser styrking av HMS-kultur på ledelsesnivå, ved å konkretisere og dermed øke bevisstheten om nytteverdien av sikkerhetsarbeidet for verdiskaping mer effektive sikkerhetsforbedringer og større engasjement i forbedringsprosesser større trygghet blant arbeidstakerne om ledelsens forpliktelse til sikkerhet 3. Anbefalinger for videre arbeid RNNS 2006 viser en stagnasjon i utvikling av totalindikatoren for storulykke og tap av menneskeliv i petroleumsvirksomheten, noe som fordrer til en refleksjon om nye satsingsområder som kan bidra til fortsatt forbedring av HMS-nivået i petroleumsvirksomheten. Beslutningsprosesser kan i perioder ha mye oppmerksomhet på hva HMS-tiltak koster. Det kan være behov for en bred refleksjon rundt manglende data og empiri om kostnadene av uønskede hendelser og nytteverdien av forbedret helse, miljø og sikkerhet. Slike mangler kan bidra til ikke-optimale investeringer med de konsekvenser dette kan ha for menneskers liv og helse, for ytre miljø og for økonomiske verdier. Det kan for eksempel vurderes om det er andre områder enn boring og brønn som er av en slik karakter at anvendelse av systematisk registrering av kostnader forbundet til uønskede hendelser vil tilføre verdi. En slik vurdering bør sannsynligvis søke å engasjere ressurser uavhengig av etablerte skillelinjer mellom det som det enkelte selskap tradisjonelt velger å definere som HMS-anliggender, driftsanliggender og økonomianliggender. 2 Health and Safety Executive, 2004, The development of case studies that demonstrate the business benefit of effective management of occupational health and safety, Research report 249, HSE Books, ISBN X 7