Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Sluttversjon

Transkript

1 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Sluttversjon

2

3 Innhold 1 HOVEDBUDSKAP 4 2 BAKGRUNN OG ORGANISERING 6 3 PLANER OG FØRINGER REGIONALE PLANER OG FØRINGER HOVEDFLYPLASSEN 8 4 UTFORDRINGER OG FORVENTNINGER NASJONALT NAV OG RAMMEBETINGELSER GLOBALE OG LOKALE MILJØUTFORDRINGER HOVEDSTADSOMRÅDET OG INNLANDET SWOT-ANALYSE 12 5 VISJON, MÅL OG TILTAK STRATEGIER OG TILTAK: REGIONAL UTVIKLING OG PARTNERSKAP STRATEGIER OG TILTAK: HOVEDFLYPLASSEN STRATEGIER OG TILTAK: MILJØ, TRANSPORT OG UTBYGGINGSMØNSTER 17 6 REGIONAL UTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING KOMPETANSE REISELIV OG PROFILERING FORSVARET PÅ ROMERIKE STRATEGISK SAMARBEID OM OPPFØLGING AV PLANEN 23 7 HOVEDFLYPLASSEN PROGNOSER OG REISEVANER KAPASITET OG FLYBEVEGELSER FLYFRAKT OG LOGISTIKK FLYTEKNISK VIRKSOMHET FLYPLASSENE PÅ ØSTLANDET 28 8 SIKKERHET OG SERVICE 29 9 MILJØ, TRANSPORT OG UTBYGGINGSMØNSTER TILBRINGERSYSTEMET MILJØ OG NYE FLYTYPER FLYSTØY OG TRASEFORSKRIFT UTBYGGINGSMØNSTER VEDLEGG EUROPEISKE FLYPLASSER VURDERING AV BEHOVET FOR EN EVENTUELL TREDJE RULLEBANE NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) ST MELD 15 ( ) OM VIRKSOMHETEN TIL AVINOR LUFTHAVNPLANEN 2001/2002: STØYSONER 40 Side 3 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

4 1 Hovedbudskap Visjon og mål Visjonen for denne strategiske utviklingsplanen er at Gardermoen skal være viktigst for Norge. Hovedmålet er at flyplassen skal bidra positivt til regionens utvikling, være et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu for verden. Dette er krevende og ambisiøst, men like fullt riktig i en tid der globaliseringen gjør at folk forflytter seg mer og lenger enn noensinne før, - der kommunikasjonene i praksis gjør verden mindre, - og der det blir mer og mer påtrengende også å bidra med lokale løsninger på de verdensomspennende miljøproblemer. Gardermoen skal bidra til den regionale utvikling i området. Dette skal blant annet skje ved at flyplassen skal fremme nærings- og kompetanseutvikling. Gardermoen skal være den ledende miljøflyplass i Europa. Dette skal blant annet skje ved at flyplassen skal bidra til å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser. Gardermoen skal stå for en streng praktisering av miljø- og flystøyforskrifter Gardermoen skal være ledende i Europa på sikkerhet og service. Flyplassen skal opprettholde sin posisjon som ledende på punktlighet og kundevennlighet, og tilrettelegge for effektiv håndtering av sikkerhetskrav. Gardermoen skal fortsatt være økonomisk bidragsyter til det samlede norske lufthavnnettet. Avinor er i dag avhengig av subsidieringen fra OSL for å kunne drifte et 40-talls mindre flyplasser på Vestlandet og i Nord- Norge. Gardermoen vil også i framtiden være det viktigste transportknutepunktet i Norge, og skal sikre hele landet svært god, rask og effektiv tilgang til Europeiske og interkontinentale destinasjoner. Gardermoen er Norges hovedflyplass Luftfartsnæringen forventer stor vekst i flytrafikken. Prognosene er usikre og antall passasjerer i 2035 kan bli både høyere eller lavere enn intervallet på millioner nye reisende fram mot Til sammen utgjør antall flypassasjerer til de fire viktigste destinasjonene innenlands og de fire viktigste destinasjonene utenlands halvparten av trafikken på Gardermoen. Fra 2011 vil flytrafikken i EØS-området bli del av systemet med CO2-kvoter. Målsetningen er at klimautslipp fra fly skal stabiliseres på nivået i i perioden fram til Det er ventet at etterspørselen etter flyreiser kan gå ned med inn til 2 % som resultat av det initiativet som her er tatt. Men faktiske klimaendringer og økt internasjonal miljøbevissthet kan endre prognosene langt kraftigere enn dette. Flyselskapene er avhengig av svært god punktlighet, god kapasitet og konkurransedyktig avgiftsnivå. For å opprettholde reell konkurranse mellom flyselskapene, er det behov for god kapasitet på de tider av døgnet hvor spesielt arbeidsreisende ønsker å reise. Arbeidsreisende har betydelig større betalingsevne enn fritidsreisende og bidrar vesentlig til flyplassens økonomi. Sviktende kapasitet i banesystemet gjennom flere timer, vil medføre at trafikk etter hvert blir avvist og ikke bare forsinket. På et tidspunkt kan det bli økonomisk riktig å øke rullebanekapasiteten. Dersom de nåværende prognoser holder kan dette inntreffe en gang mellom 2020 og Denne regionale utviklingsplanen setter særlig søkelyset på delmålene miljø, sikkerhet og regional utvikling. Gardermoen skal bidra til den regionale utvikling Gardermoen er navet i luftfarten i Norge. Uten Gardermoen hadde store deler av Norge måtte basere seg på alternative europeiske nav. Uten Gardermoen kan Østlandet og Norge vanskelig opprettholde næringslivets konkurransekraft. Gardermoen skal bidra til å styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon. Partene bak utviklingsplanen skal bidra til felles internasjonal profilering og markedsføring av regionen Ett viktig argument for å lokalisere hovedflyplassen til Gardermoen var å skape mer regional vekst. Det er nå sysselsatte på flyplassen, og analyser viser at dette kan stige til i % av de sysselsatte bor i dag på Romerike, og langt de fleste på Øvre Romerike. Hedmark og Oppland har tredoblet sin andel fra førsituasjonen på Fornebu. Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo, og flypassasjerenes forbruk legges stort sett igjen i Oslo. Side 4 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

5 Transport er ikke nok for å få en økt regional vekst. Om Gardermoen skal bidra til den regionale utviklingen i hovedstadsområdet og Innlandet, må det satses på kompetansebygging. Forsvaret, forskningsparken og Høgskolen i Akershus danner en spennende næringsklynge med stort utviklingspotensial på Kjeller. Innlandet er nasjonalt ledende på opplevelsenæringer og Oslo og Romerike på kurs og konferansemarkedet. Gardermoen skal være ledende på miljø i Europa Gardermoen skal drives slik at de negative følgene for omgivelsene blir minst mulig og miljøhensyn skal innarbeides i all drift, utvikling og planlegging. Transporten til og fra Gardermoen har en av de høyeste kollektivandelene i Europa. Tog og buss utgjør 64% av flypassasjerenes reiser. 15% parkerer på Gardermoen og 12% blir sluppet av med bil (Kiss & Fly). Staten, Oslo kommune og de berørte fylkeskommunene må, sammen med OSL, legge en plan for hvordan man kan opprettholde kollektivandelen til og fra Gardermoen på over 65 % for de flyreisende. Gardermoen har god tilgjengelighet i retning Lillestrøm og Oslo, men det er tidkrevende å komme til flyplassen med kollektivtransport fra store deler av Romerike og Innlandet. Tilgjengeligheten med bil og varebil øst- og vestover er vanskelig pga varierende vegstandard. OSLs støy- og traséovervåkingsanlegg dokumenterer faktisk flystøybelastning i områdene rundt flyplassen. Resultater, sammen med henvendelser til OSL rapporteres i OSLs miljøårsrapport. Rapportene benyttes til å evaluere og forbedre inn- og utflygingsmønsteret. Målsetningen er at støybelastningen for befolkningen rundt flyplassen blir forutsigbar og belaster færrest mulig mennesker. Støybelastning med en eventuelt tredje rullebane medfører en betydelig endring av støybildet på Øvre Romerike. Dette gjelder samtlige lokaliseringsalternativ for en eventuell tredje rullebane. En utvidelse av flyplassen må ta hensyn til de negative helse- og privatøkonomiske konsekvensene som påføres innbyggerne gjennom økt støy og endret arealdisponering. Økonomisk kompensasjon og annen bistand må legges til grunn som en premiss for alle framtidige utviklings- og utbyggingstiltak. Gardermoen skal være ledende på sikkerhet og service I samarbeid med bl.a Luftfartstilsynet og Eurocontrol legger OSL stor vekt på at all virksomhet på flyplassen utøves og foregår med maksimale sikkerhetsmarginer. Grunnen til at dagens terminal ikke har tilfredsstillende kapasitet skyldes bl.a stadig strengere sikkerhetskrav samt den store trafikkveksten de seneste årene. Planleggingen av en ny terminal 2 vil medføre at terminalkapasiteten bedres. Planlagt åpning av terminal 2 er i Til tross for at punktligheten er på et lavere nivå enn før er Gardermoen fortsatt i Europa-toppen i punktlighet. I rangeringen fra Association of European Airlines scoret Gardermoen en fjerdeplass i Blant verdens flyplasser av sammenlignbar størrelse får Gardermoen ikke bedre enn noe under middels karakter av de reisende. Det finnes Mao gode muligheter for å bedre kundetilfredsheten. Strategisk partnerskap Gardermoen skal bidra til å styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon. Utviklingsplanen for Gardermoen skal bidra til regionalt og nasjonalt samarbeid om utviklingen av hovedflyplassen, samt samarbeid om næringsutvikling i nærregionen til flyplassen. Partene bak utviklingsplanen skal bidra til å videreutvikle samhandlingen mellom Innlandet, Osloregionen og Sverige. Det bør etableres et strategisk samarbeidsorgan mellom OSL, regionale politikere og næringslivet i hovedstadsområdet og Innlandet. Organet kan være arena for strategiske drøftinger og pådriver for strategisk samarbeid om nærings-, kompetanse- og samferdselsutvikling. Ullensaker kommune har varslet at den vil utarbeide en kommunedelplan for Gardermoen i etterkant av rullering av kommuneplanen. Side 5 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

6 2 Bakgrunn og organisering Foreliggende utviklingsplan forsøker å forene prioriteringene i Romerike møter framtida og Lufthavnplanen Bakgrunn og formål med planen Bakgrunn for Gardermoen 2040: strategisk utviklingsplan for Gardermoen er todelt. På den ene siden er planen en oppfølging av fylkesdelplan Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike På den andre siden er planen en oppfølging av Oslo lufthavns lufthavnplan fra 2001/2002. Romerike møter framtida tar for seg utvikling på Romerike på svært lang sikt, hvor temaet næringsutvikling er nevnt, men i liten grad utdypet. Lufthavnplanen tar for seg utvikling av hovedflyplassen, med spesiell vekt på lokalisering av en eventuell tredje rullebane, men uten at flyplassens utvikling er sett i sammenheng med utviklingen i regionen. Foreliggende utviklingsplan forsøker å forene prioriteringene i Romerike møter framtida og lufthavnplanen slik at både regionen og hovedflyplassen kan utvikle seg til beste for hverandre. Utviklingsplan tar for seg utvikling i hovedflyplassens influensområde: hovedstadsområdet, Innlandet og Värmland. Hovedflyplassen lokaliseres til Øvre Romerike 8. oktober 1992 fattet Stortinget vedtak om at det ikke var ønskelig med en delt flyplassløsning på Østlandet. Med 96 mot 69 stemmer vedtok Stortinget deretter å lokalisere hovedflyplassen til Øvre Romerike. Vedtaket inneholder 10 punkter, hvor det første heter: Gardermoen bygges ut som hovedflyplass for Oslo-området med to parallelle rullebaner. Ny rullebane bygges øst for den eksisterende. I de øvrige ni vedtakspunktene ble tilbringersystem, organisering av flyplass og kjørevegen for Gardermobanen, forhold knyttet til forsvaret, kostnader/inntekter ved arealer og byggeskikk behandlet. Organisering, medvirkning og vedtak Planarbeidet har vært organisert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og en ressursgruppe. Styringsgruppa ble nedsatt av fylkesutvalget i Akershus i februar Styringsgruppa har gjennom hele plansamarbeidet lagt vekt på medvirkning. Styringsgruppa var ansvarlig for høringen våren Styringsgruppe - Rolf Lasse Lund, Akershus fylkeskommune (leder) - Siv Tørudbakken, Hedmark fylkeskommune (nestleder) - Allan Lothe, LO - Arild Sandahl, Øvre Romerike Utvikling - Diann Wallin, Oppland fylkeskommune - Espen Ettre, Oslo lufthavn - Hanne Mæland, Akershus fylkeskommune - Hans Fredrik Bang, Nannestad kommune - John Retzius, NHO - Jon Sjølander, Avinor - Terje Granerud, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike - Øivind Thingvold, Ullensaker kommune - Åsmund Sæther, Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Oslo kommune (invitert til å delta) Arbeidsgruppe - Lars C Bettum, Akershus fylkeskommune (prosjektleder) - Arne Olav Nyberg, Hedmark fylkeskommune - Edvin Straume, Oppland fylkeskommune - Harald Skjønberg, Innovasjon Gardermoen - Harald Thoresen, NHO - Jan Sørlie, Oslo lufthavn/avinor - Johan Weydahl, Ullensaker kommune - Svein Hoelsæter, Øvre Romerike Utvikling - Tor Bysveen, Akershus fylkeskommune Ressursgruppe* - Øvre Romerike Utvikling (Svein Hoelsæter, leder) - Gjøviksregionen - Glåmdalsregionen - Hadelandsregionen - Hamarregionen - Lillehamerregionen - Region Värmland - Samarbeidsrådet for Nedre Romerike - Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Oslo, Nannestad og Nes kommuner - AirCargo Forum - Akershus Reiselivsråd - Forsvaret/Forsvarsbygg - Fylkesmannen i Oslo Akershus - Händelskammeret Värmland - Länsstyrelsen Värmland - LO - NHO Luftfart - NHO Reiseliv - Miljøverndepartementet - Samferdselsdepartementet * deltatt eller invitert til å delta Side 6 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

7 3 Planer og føringer Innlandet Gardermoen 2040 Värmland Tilvekstkorridoren Vestregionen Osloregionen 3.1 Regionale planer og føringer Figur 3.1: Tilvekstkorridoren Oslo-Karlstad-Stockholm er et av tre ben i det Nordiske Triangelet. Gardermoen er av avgjørende betydning for hovedstadsområdets og Innlandets konkurranseevne Målsetningen i fylkesplanene for Akershus, Hedmark og Oppland er å styrke regionens konkurransekraft. For spesielt Innlandet og hovedstadsområdet er Gardermoen av avgjørende betydning for regionens og næringslivets konkurranseevne. Uten Gardermoen hadde det vært krevende å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. Fylkesplanene for Hedmark og Oppland viser bl.a til balansert og bærekraftig utvikling av Mjøsbyene og forsterket distriktspolitikk for å utvikle Fjellregionen. Begge fylkesplanene har ett felles kapittel 'Politikk for Innlandet' med seks delmål med følgende tema: samferdsel og kommunikasjoner; lettmetall, tremekanikk og næringsmiddelindustri; virkemidler innen landbruk; kompetanse og læring; opplevelse og utfoldelse; samt bioenergi og bioteknologi. Visjonen i strategiplan for Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er Gardermoregionen dynamisk utvikling og gode livsvilkår. To av målsetningene er at regionen skal være blant landets 10 beste næringslivsregioner og at regionen skal framstå utad som en felles næringsregion. Visjonen i strategisk næringsplan for Nedre Romerike (2005) er at regionen skal være kjent for bærekraftig, økonomisk vekst, samt at regionen er konkurransedyktig og kjent for landets beste samhandling mellom bedrifter, FoU og offentlig sektor. En av målsetningene i Oslo kommuneplan er at Oslo skal utnytte sitt potensial som landets ledende næringsområde og styrke sin posisjon som internasjonal næringsregion. Overordnede planer og føringer - Ullensaker kommuneplan Nannestad kommuneplan Romerike møter framtida: regional utviklingsplan Fylkesdelplan for kompetanseutvikling på Romerike (2003) - Strategiplan for ØRU SNP Nedre Romerike SNP Gardermoregionen Akershus fylkesplan Hedmark fylkesplan (16) - Oppland fylkesplan Oslo kommuneplan St meld 15 ( ) Om virksomheten til Avinor - Sektorplan for Avinor: Perspektiver mot 2040 (NTP 2006) - Vurdering av behovet for en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen (SD/Norconsult 2006) - St meld 24 ( ) Nasjonal transportplan Lufthavnplan Oslo lufthavn AS (2001/2002) - Hovedstadsmelding (KRD 2007) - Areal- og transportstrategi for Osloregionen Side 7 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

8 3.2 Hovedflyplassen Sektorplanen legger til grunn en gjennomsnittlig årlig trafikkvekst på Gardermoen på 3,2 prosent Avinor forventer 40 millioner passasjerer i 2040 Sektorplan for Avinor (2006) er del av forarbeidet til Nasjonal Transportplan (NTP) og ser på perspektiver fram mot 2040 fordelt på tre perioder. Sektorplanen legger til grunn en gjennomsnittlig årlig trafikkvekst på Gardermoen på 3,2 prosent. Det forventes at antallet terminalpassasjerer på Gardermoen øker fra 18 millioner i 2006 til omtrent 40 millioner i Over en milliard kroner i interne overføring pr år Sektorplanen understreker at en tredje rullebane på Gardermoen er avgjørende for Avinors totaløkonomi og for at Avinor skal ha økonomisk evne til å finansiere små og mellomstore flyplasser over hele landet. Det forventes at interne overføringer innenfor Avinor/OSL utgjør ca 1,1 milliarder kroner i Omtrent to tredjedeler av dette stammer fra Gardermoen. Overføringene medfører at Avinor-systemet er selvfinansierende, og at Avinor ikke er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet for å drive ulønnsomme flyplasser. Oslo lufthavn er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Avinor. Selskapet ble opprinelig etablert for å gjennomføre utbyggingen av Gardermoen, men står nå som eier av flyplassen, med unntak av grunnen, som fortsatt eies av Avinor. Sektorplanen foreslår at det i arbeidet med NTP organiseres et eget prosjekt som kan foreta en samordnet analyse av den langsiktige utviklingen av en eventuell framtidig tredje rullebane på Gardermoen. Se vedlegg 10.3 for mer om sektorplanen. Uavhengig utredning forventer millioner passasjerer i 2035 I høringsuttalelser til utredningen Vurdering av behovet for en eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen (jf vedlegg 10.2) uttaler fylkesutvalget i Akershus bl.a at den samlede flyplasskapasitet på Østlandet er av stor betydning samt at virkningene av støyplager og forurensning er bekymringsfullt. Hedmark og Oppland fylkeskommuner skriver i en felles uttalelse at det er viktig at det langsiktige kapasitets- og utviklingsbehovet på Gardermoen ivaretas og sikres. De tre fylkeskommunene understreker viktigheten av en overordnet vurdering av miljøog støybelastningene ved en fordobling av flytrafikken på Østlandet i forbindelse med arbeidet med NTP I miljørapporten er det vist mulige framtidige støysoner for de ulike rullebanealternativene Lufthavnplanen fra 2001/2002 anbefaler ny østre rullebane Lufthavnplanen viser forventet utvikling på kort og lang sikt. Den er en samlende plan som redegjør for overordnet arealbruk samt flyoperative og driftsmessige forhold på Gardermoen. Planen legger hovedvekten på de langsiktige utviklingsbehovene, utbyggingsmønster og rekkefølge, med sikte på at innebygging av hovedflyplassen unngås. Lufthavnplanen anbefaler en ny parallell uavhengig rullebane lokalisert 1035 meter øst for eksisterende østre rullebane som det beste alternativet. Det er utarbeidet en miljørapport som grunnlag for en senere konsekvensutredning. I vedlegg 10.5 er det vist mulige framtidige støysoner for de ulike rullebanealternativene. Stortingsmelding signaliserer at flyplasstrukturen ligger fast Hovedflyplassen er et sentralt tema i St meld 15 ( ) (jf vedlegg 10.3). Hovedbudskapet er at flyplasstrukturen i Norge skal opprettholdes og at kryssubsidieringen innenfor OSL/Avinor-systemet skal bestå. Side 8 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

9 4 Utfordringer og forventninger Uten Gardermoen hadde store deler av Norge måtte basere seg på alternative Europeiske nav 4.1 Nasjonalt nav og rammebetingelser Gardermoen binder hele Norge sammen Gardermoen er navet i luftfarten i Norge og knytter innenlandske destinasjoner med utlandet. Innenriks har 2 av 3 flyreiser Gardermoen enten som start eller målpunkt. Tilsvarende tall for utenriksreiser er 4 av 5 flyreiser. Flyplassen har også en rolle som nasjonalt nav, på strekninger der hvor det ikke finnes innenlands direkteruter. Uten Gardermoen hadde store deler av Norge måtte basere seg på alternative Europeiske nav, bl.a København. Tilsvarende er tilfelle ved eventuell framtidig kapasitetsbrist på Gardermoen. Figur 4.1: Destinasjoner i Sør-Norge fra OSL Gardermoen er også med på å sikre det økonomiske fundamentet til det samlede norske lufthavnnettet. OSL omsettet for ca 2,5 mrd kr i 2006 og i størrelsesorden en tredjedel av dette overføres direkte eller indirekte fra OSL til Avinor. Avinor er avhengig av denne subsidieringen for å kunne drifte et 40-talls mindre flyplasser på Vestlandet og i Nord-Norge. Tilsvarende ordninger finnes i flere europeiske land, men har ved flere anledninger vært vurdert av EU som konkurransevridende. Rammebetingelsene på Gardermoen er svært viktig for langsiktig nasjonal og regional utvikling Flyplassens rammebetingelser er viktig for regionens konkurransekraft Rammebetingelsene på Gardermoen er svært viktig for langsiktig nasjonal og regional utvikling. Positiv utvikling for Gardermoen er med på å sikre svært god tilgjengelighet fra hovedstadsområdet og Innlandet til resten av Norge og til utlandet. Gardermoen er kanskje det viktigste transportknutepunktene i Norge, og sikrer hele landet svært god, rask og effektiv tilgang til europeiske og interkontinentale destinasjoner. Gardermoen er med på å sikre at Østlandet og Norge forblir internasjonalt konkurransedyktig. Uten Gardermoen kan Østlandet og Norge vanskelig opprettholde næringslivets konkurransekraft. Gardermoen er også med på å opprettholde hovedstadsområdets konkurransekraft på nivå med Helsinki-, Stockholm- og Øresundregionen. OSL har et sterkt fokus på å holde kostnadsnivået på nivå med konkurrerende flyplasser i Norden. OSLs viktigste inntekter er ulike trafikkavhengige avgifter (passasjeravgift, startavgift, underveisavgift) og kommersielle inntekter (salg av varer, tjenester, parkering mv). På Gardermoen er disse to inntektsgruppene omtrent like store. Gardermoen er navet i luftfarten i Norge og bidrar over to-tredjedels milliard kroner pr år til mindre flyplasser på Vestlandet og i Nord-Norge. Like rammebetingelser i form av avgifter, miljø- og sikkerhetskrav for offentlige og private flyplasser på Østlandet vil styrke landsdelens konkurransekraft. Side 9 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

10 4.2 Globale og lokale miljøutfordringer CO2-kvoter stabiliserer utslipp av klimagasser i EØS-området Innenlands er luftfarten ansvarlig for ca 2,1 % av CO2-utslippene og internasjonalt ca 3 %. Kravet om sterkere klimatiltak kan resultere i global enighet om omfattende kutt i klimautslipp. CO2-skatt på innenriks flyreiser utgjør ca 20 kroner pr flyreise Fra 2011 vil flytrafikken i EØS-området bli del av systemet med CO2-kvoter. Målsetningen er at klimautslipp fra fly skal stabiliseres på nivået i i perioden fram til Dette vil utgjøre 2-9 euro pr tur-returreise internt i EØSområdet i 2020 (interkontinentalt 8-40 euro). Det er ventet at etterspørselen etter flyreiser kan gå ned med inn til 2 % som resultat av initiativet. Uten initiativet er det beregnet at utslipp fra luftfart i EU ville fordobles innen Norge har som eneste land i Europa, en CO2-skatt på innenriks flyreiser. I 2006 utgjør denne 180 millioner kroner eller ca 20 kroner pr flyreise. Endringer i forutsetningene for flytrafikkvekst? Stadig nye forskningsrapporter understreker farene ved raskere klimaendringer enn tidligere antatt. Økt oppmerksomhet og større politisk bevissthet om klimaendringene kan føre til internasjonal enighet om kraftigere tiltak mot utslipp av klimagasser. Dette kan medføre vesentlige endringer i forutsetningen for prognosene om framtidig vekst i internasjonal flytrafikken. Strenge lokale miljøkrav fastsatt allerede i 1991 Etter at Stortinget våren 1990 vedtok å innstille planleggingen av ny hovedflyplass på Hurum, startet utredninger om Gardermoen. Ved siden av utredninger for selve flyplassen fikk Samferdselsdepartementet utredet: næringsmessige effekter av en ny hovedflyplass påvirkninger på et langsiktig regionalt utbyggingsmønster konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn I forbindelse med planleggingen av en eventuell hovedflyplass på Gardermoen, fastsatte Regjeringen rikspolitiske retningslinjer (RPR) for regional planlegging og miljøkrav. Det ble utført mye analysearbeid om forurensing, naturressurser, kulturminner og regionale og lokale samfunnsmessige forhold. Det var en bred linje i analysene, en linje som ble fulgt opp av folkevalgte både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, at man skulle bygge ut en flyplass som forurenset lite og som tok hensyn til naturressurser. Det ble enighet om oppsamling av avisingsvæsker og om andre avløpsforhold. De store grusforekomstene rundt Gardermoen og ravinelandskapet rett sør for flyplassen skulle det tas hensyn til. De betydelige forekomstene av kulturminner på arealer som ble analysert som vestre alternativ, var sammen med flyoperative forhold bakgrunnen for at det østre alternativet for lokalisering av rullebaner ble valgt. Det bodde opprinnelig omlag personer rundt Gardermoen og personer rundt Fornebu innenfor støysone I-IV (gjennomsnitts støynivå over 55dBA). Kostnadene for etablering av høyhastighetsbane overstiger 1-2 milliarder kroner pr mil Høyhastighetstog kan redusere flytrafikken noe Høyhastighetstog kan knytte hovedstadsområdet til en eller noen destinasjoner i framtiden. Kostnadene for etablering av høyhastighetsbane overstiger 1-2 milliarder kroner pr mil. De fem største destinasjonene fra Gardermoen utgjør 1-1,4 millioner flyreisende pr destinasjon pr år. Høyhastighetstog til to større destinasjoner kan således avlaste Gardermoen i størrelsesorden 10 % hvis halvparten av de flyreisende på to strekninger velger toget i framtiden. Side 10 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

11 4.3 Hovedstadsområdet og Innlandet Hovedstadsområdet som ledende internasjonal storby Hovedstadsområdet er det nærmeste Norge kommer en ledende internasjonal storby. Med sine 1,06 million innbyggere, er Oslo og Akershus blant de hundre største byene i Europa. I hovedstadsområdet er samlet omtrent en fjerdedel av landets arbeidsplasser og en enda større andel av det landbaserte BNP. Gardermoen er det viktigste transportknutepunktet i Norge En betydelig andel av landets undervisnings-, forsknings-, helse- og forvaltningsinstitusjoner er lokalisert i hovedstadsområdet. Næringslivet i hovedstaden er internasjonalt ledende innenfor bl.a engineering og shipping, og ledende i Norge innenfor bl.a finans og IKT. Hovedstadsområdet er også landets transportknutpunkt for persontransport med bil, buss, båt, fly og tog, og gods med bane, båt og fly. Gardermoen er det viktigste transportknutepunktet i Norge, sammen med Oslo sentralstasjon, Oslo havn og Alnabruterminalen. Gardermoen er Innlandets og Värmlands port til omverden I Innlandet bor en av 13 innbyggere i Norge på en syvendedel av Norges areal. Omtrent halvparten av befolkningen bor rundt Mjøsa. Innlandet satser på bl.a næringene teknologi, bioteknologi og opplevelser. Offentlig forvaltning, helse og undervisning er også viktige sektorer. I framtiden kan reisetiden med tog Hamar- Gardermoen være kun 35 minutter Mjøsbyene, Glåmdal og Hadelands nærhet til Gardermoen er av stor betydning for utviklingen av Innlandet. Mjøsbyene, Glåmdal og Hadeland blir også gradvis mer og mer integrert med hovedstadsområdet, gjennom utbygging av rv2, rv4, E6 og dobbeltspor langs Mjøsa. I framtiden kan reisetiden med tog Hamar-Gardermoen være kun 35 minutter. Hvilke muligheter åpner en slik nærhet til Gardermoen for i Mjøsregionen? I Värmland bor 3,5 % av Sveriges befolkning på 4,5 % av Sveriges areal. Karlstad har universitet og er lokalisert halvveis mellom Oslo og Stockholm og produksjonsindustri og reiseliv er viktige næringssektorer. I tilvekstprogrammet for Värmland er innovasjon, utdanning og tilgjengelighet tre av fem innsatsområder. Side 11 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

12 4.4 SWOT-analyse Lokalt og regionalt Styrker - Avansert og effektivt flyteknisk miljø - Bioteknologimiljøet på Hamar - Effektiv privat og offentlig administrasjon - Energi og miljøklyngen på Kjeller - God kommunikasjonsinfrastruktur nordsør i retning Oslo - Høgskolestiftelsen Kongsvinger og IT- Kongsvinger - Konkurransedyktige boligpriser og svært gode bo- og levekår - Lettmetallmiljøet på Raufoss - Moderne digital infrastruktur med svært god kapasitet Utfordringer - Enhetlig og omforent profilering og markedsføring av regionen - Forvaltningsgrenser/struktur (eksisterende og framtidige) - Høgskolestruktur (eksisterende og framtidig) - Naturressurser, klima og miljø - Perifer region i Europa - Tilgang til kvalifisert arbeidskraft - Utdanningsnivå og utdanningsvalg Nasjonalt og internasjonalt - Moderne internasjonal flyplass med god punktlighet, med omfattende nettverk av direkteruter, god kapasitet på bakken og i luftrommet; gode muligheter for utvidelse; åpen 24-timer - Norges største vinterdestinasjoner og opplevelsesnæringer - Stor tilgang til ledige arealer for bolig og næringsbygg - Store moderne hotell-, møte- og konferanseanlegg og varemesse - Svært gode natur-, miljø- og friluftslivskvaliteter - Avgiftsnivå, eierskap og krysssubsidiering mellom OSL og Avinor - Høyt kostnadsnivå i forhold til internasjonale konkurrenter - Svært raske globale endringer - Ulike rammebetingelser i forhold til konkurrerende flyplasser og storbyområder i Osloregionen og Norden - Utvikling i Midtøsten og Afrika Muligheter - Avanserte FoU-miljøer med gode millioner potensielle turister internasjonale kontakter innenfor 2-timers flyreise - Bedre kobling mellom FoU-miljøer og - Stor arbeidsledighet blant unge og næringslivet nyutdannede i flere EU-land - Fem næringsklynger i Osloregionen - Stort og voksende marked for flyfrakt - Stort potensial for videreutvikling av mellom Europa og Asia eksportintensive tjenester - Utvikling i et større EU og Asia Tema er kun vist en gang. SWOT: Strength, weaknesses, opportunities and threats. I den tekstlige framstillingen nedenfor, er det fokusert spesielt på næringseffektene av flyplassen. Styrker Forsknings- og utviklingsmiljøet på Kjeller med spesiell vekt på energi- og miljøklyngen på Kjeller, bioteknologimiljøet på Hamar og lettmetallmiljøet på Raufoss gir gode fundamenter for videre utvikling. En moderne digital infrastruktur med god kapasitet, en moderne flyplass med god punktlighet og gode kommunikasjoner med Oslo styrker bl.a Innlandet. Den nye varemessen på Lillestrøm og de muligheter som opplevelsesnæringene gir utfyller næringsperspektivet. Bo- og levekårene i hovedstadsområdet og Innlandet er gode, med natur- og friluftslivskvaliteter. Det er et bredt spekter av gode boliger med konkurransedyktige priser, og det er god tilgang på ledige arealer for bolig- og næringsbygg. Både den private og offentlige servicen er effektiv. Side 12 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

13 Det er gjennom økt kompetanse det høye kostnadsnivået i forhold til konkurrentene oppveies Utfordringer Norge er perifert i Europa. For å vinne i den globale konkurransen og forholde seg til raske globale endringer, må utdanningsnivået styrkes. Det er gjennom økt kompetanse at det høye kostnadsnivået i forhold til konkurrentene oppveies. Universitetene og høgskolene må styrkes. Selv om det innenfor Østlandssamarbeidet samarbeides om bl.a utdanning, samferdsel og internasjonalt arbeid, mangler en enhetlig og omforent internasjonal profilering og markedsføring av landsdelen. Figur 4.2: Inflasjon og flybillettpriser i USA (The Economist 2007) Den gode samarbeidsånden fra hvor Innlandet og Akershus dannet en felles allianse for å få lokalisert hovedflyplassen for Østlandet til Romerike bør gjenopplives. Muligheter FoU-miljøene har gode internasjonale kontakter, men kobling mellom FoU-miljøene og næringslivet bør styrkes. Det finnes betydelige potensialer for videreutvikling av eksportintensive tjenester. Konkurranseevnen styrkes hvis myndighetene i samspill med næringslivet makter å utvikle de fem næringsklyngene i Osloregionen. Innenfor 2 timers flyreise finnes det 200 millioner potensielle turister som opplevelsesnæringene i hovedstadsområdet og Innlandet i økende grad bør tilrettelegge for. En av forutsetningene er at reiselivet i regionen i langt større grad samordner og styrker sin internasjonale markedsføring. Side 13 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

14 5 Visjon, mål og tiltak Visjon Hovedmål Gardermoen: Viktigst for Norge! Gardermoen bidrar positivt til regionens utvikling, er et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu for verden Gardermoen er Norges hovedflyplass Gardermoen er viktigst for Norge og må derfor ha god kapasitet, konkurransedyktige rammebetingelser og langsiktige utviklingsmuligheter. Som hovedflyplass i Norge må Gardermoen ha et økonomisk fundament som gjør at flyplassen fortsatt kan skape økonomisk grunnlag for flyplasser i andre landsdeler. Utviklingsplanen er førende for de deltagende parter og er grunnlag for en omforent og fortsigbar utvikling av hovedflyplassen. Det bør etableres et strategisk samarbeidsorgan mellom staten, folkevalgte organ i regionen, næringslivet og OSL. Delmål Gardermoen skal bidra til regional utvikling 1. Styrke Osloregionen, Innlandet og Värmland som konkurransedyktig region i Europa gjennom økt nyskaping og innovasjon 2. Videreutvikle samhandling mellom Innlandet, Osloregionen og Sverige 3. Øke etablering av flyplassrettet og flyplassavhengig næringsvirksomhet 4. Øke etablering av logistikk-, reiseliv- og flyteknisk virksomhet 5. Utdanningstilbudet skal samsvare med befolkningens, næringslivets og offentlig sektors behov 6. Fremme utdanning, forskning og utvikling på Romerike og i Innlandet 7. Fremme felles internasjonal profilering og markedsføring av regionen Gardermoen skal være ledende på miljø 8. Flyplassen bidrar til redusert energibruk og utslipp av klimagasser 9. Flyplassen står for en streng praktisering av miljø- og flystøyforskrifter 10. Innføre nye former for støysvake landingsprosedyrer 11. Ta høyde for en eventuell framtidig tredje rullebane i planleggingen av utbyggingsmønster rundt flyplassen 12. Gjenopprette andelen kollektivreisende til og fra flyplassen på over 64 % Gardermoen skal være ledende på sikkerhet og service 13. Tilrettelegge for effektiv håndtering av sikkerhetskrav på flyplassen 14. Opprettholde flyplassens posisjon som ledende på punktlighet og kundevennlighet Side 14 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

15 5.1 Strategier og tiltak: Regional utvikling og partnerskap Tiltakene vist nedenfor som ønskes gjennomført i løpet av valgperioden er vist med lukket kulepunkt ( ). Tiltak av mer langsiktig karakter er vist med åpent kulepunkt (o). Det er under flere av punktene vist mulige initiativtagere samt mulige aktører som kan eller bør delta i gjennomføring av tiltakene. Konkurransekraft og innovasjon Initiativtager 1. Videreutvikle det Nordiske triangelet Oslo-Stockholm- København til en av verdens mest innovative og konkurransedyktige regioner 2. Tilrettelegge for målrettet rekruttering av kvalifisert arbeidskraft fra utlandet Kompetanse 3. Styrke utvalgte fagområder på høgskolene i hovedstadsområdet og Innlandet 4. Øke andelen som fullfører yrkesfaglig og teknisk utdanning 5. Styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og privat og offentlig sektor Reiseliv og profilering 6. Øke utenlandsturismen på Østlandet i tråd med nasjonale målsetninger om 1 million nye innreisende turister 7. Styrke samarbeidet mellom VisitRomerike, VisitOslo og kommunene på Romerike 8. Styrke Innlandet som ledende reiselivsdestinasjon i Europa Strategisk samarbeidsorgan 9. Styrke samarbeidet mellom Oslo lufthavn og offentlig og privat sektor i Oslo, Akershus og Innlandet Etablere samarbeidsorganet Tilvekstkorridoren Oslo-Karlstad-Stockholm og videreutvikling samarbeidsorganene Göteborg-Oslo-regionen og den Skandinaviske Arena. Engasjere OECD til å utarbeide en Territorial Review av hovedstadsområdet tilsvarende Øresund, Helsinki og Stockholm med spesiell fokus på hovedstadsområdets og Østlandets internasjonale konkurransekraft i et svært langsiktig perspektiv i forhold til Norden, Europa og verden. Etablere en nettportal for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til privat og offentlig sektor, tilsvarende workindanmark.dk. o Arbeide for Innlandsuniversitetet med god arbeidsdeling mellom de ulike studiestedene. Utarbeide langsiktige scenarier for universitets- og høgskolestrukturen i hovedstadsområdet. o Initiere langsiktig arbeidsdeling mellom høgskolene i hovedstadsområdet. o Styrke den tekniske utdanningen på Østlandet. Forsterke samarbeidet mellom videregående skoler, høgskolene, forsvaret og næringslivet. Utarbeide et felles handlingsprogram for utenlandsturisme på Østlandet i samarbeid med bl.a NHO Reiseliv, Innovasjon Norge og OSL. Markedsføre Hedmark, Oppland og Buskerud som én reiselivsregion overfor utlandet, tilsvarende fjordnorge.no. Tilrettelegge for økt samarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet, NHO Reiseliv, Innovasjon Norge og OSL om reiselivsportalene visitnorway.no og osl.no. Etablere et strategisk samarbeidsorgan mellom OSL, ØRU, SNR, regionale politikere og næringslivet. Organet definerer selv sitt mandat, men tematisk bør samarbeidsorganet ta utgangspunkt i mål, strategier og oppfølgingspunkt i foreliggende plan. Vurdere om organet skal utvides til å inkludere høgskolene, forsvaret og fylkesmannen. Gjennomføre en årlig konferanse, gjerne i samarbeid med Innovasjon Gardermoen Fylkeskommunene AFK og OK Fylkeskommunene AFK og OK Fylkeskommunene Fylkeskommunene Fylkeskommunene AFK og OSL Side 15 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

16 5.2 Strategier og tiltak: Hovedflyplassen Hovedflyplass 10. Opprettholde god kapasitet på Gardermoen 11. Opprettholde og utvikle Gardermoens posisjon som nav i flyplassnettet i Norge og mellom Norge og utlandet 12. Opprettholde Gardermoens posisjon som Innlandets og Värmlands port til omverden 13. Opprettholde Gardermoens andel av flytrafikken til og fra Østlandet på over 90 % 14. Styrke samhandlingen mellom sivil og militær flyteknisk virksomhet på Østlandet 15. Styrke den flytekniske videregående utdanningen i hovedstadsområdet 16. Sikre at avgiftsnivået og nivået på overføringer fra OSL til Avinor ikke utkonkurrerer Gardermoen i forhold til konkurrerende flyplasser Service og sikkerhet 17. Opprettholde Gardermoens posisjon i Europa som ledende flyplass på punktlighet, service og sikkerhet Logistikk og flyfrakt 18. Utvikle Gardermoen som et knutepunkt for gode logistikkløsninger 19. Utnytte potensialet med knutepunktet mellom nord-syd og vest-øst utnyttes som et nasjonalt fortrinn Statlige myndigheter må ta standpunkt til behovet for framtidig kapasitet på Gardermoen. Lokalisering av en eventuell tredje rullebane avklares i samråd med berørte kommuner. Innarbeide mål og strategier fra Gardermoen 2040 i arbeidet med NTP o Arbeide for like økonomiske rammebetingelser for de tre flyplassene rundt Oslo. o Utøve flyoperativ, og drifts- og vedlikeholdsmessig virksomhet på flyplassen under maksimale sikkerhetsmarginer. o Planlegge og ferdigstille terminal 2 i god tid før kapasiteten på nåværende terminal er maksimalt utnyttet. Legge til rette for effektive og hensiktsmessige sikkerhetstiltak for flyfrakt. o Legge til rette for effektiv terminalutvikling som en integrert del av flyplassen, og ved næringsutvikling i nær-regionen. o Utvikle og planlegge for egnede arealer og være i stand til å håndtere fly, bil, bane og sjøfrakt. Initiativtager Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet, Avinor, JBV og SVRØ Forsvaret AFK Samferdselsdepartementet OSL og Avinor OSL OSL og Luftfartstilsynet OSL OSL Side 16 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

17 5.3 Strategier og tiltak: Miljø, transport og utbyggingsmønster Miljø, flystøy og utbyggingsmønster Initiativtager 20. Tilrettelegge for samarbeid mellom OSL, nabokommuner og grunneiere om forebyggende miljø- og støyforvalting 21. Opprettholde en streng praksis i forhold til miljømål for flyplassdrift og beskyttelse av grunnvannet 22. Ta høyde for negative helse- og privatøkonomiske konsekvenser av ethvert utbyggingstiltak 23. Ta høyde for en eventuell framtidig tredje rullebane i planleggingen av langsiktig utbyggingsmønster i rundt flyplassen Gjennomføre en overordnet vurdering av miljømessige og privatøkonomiske konsekvenser ved en fordobling av flytrafikken på Østlandet. Innarbeide støy- og miljøhensyn i drift og utvikling, samt definere mål for bl.a beskyttelse av grunnvannet, energibruk, avfall og gjenvinning. Vedta ny traseforskrift med sanksjonsbestemmelser og iverksette et web-basert overvåkingssystem. Etablere et uavhengig rådgivende organ for flystøy. Innføre nye former for støysvake landingsprosedyrer (Continuous Descent Approach). o Gi økonomisk kompensasjon til berørte innbyggere som følge av økt støy og endret arealdisponering ihht lov, forskrift og rettsavgjørelser. Avveie konsekvensene av framtidig flytrafikk og endrede støysoner på boligbyggingen i kommunene rundt flyplassen i kommuneplanrulleringene. Samferdselsdepartementet og Avinor OSL SD og Luftfartstilsynet OSL og Avinor Samferdselsdepartementet Eidsvoll, Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker kommuner 24. Etablere en eventuell framtidig tredje rullebane i god tid før kapasiteten på Gardermoen er maksimalt utnyttet Transport og tilbringersystem 25. Innlandet prioriterer følgende veier som hovedsatsinger: rv2, rv4, E6 og E Styrke tog- og busstilbudet til og fra Gardermoen i takt med økningen i flytrafikken 27. Tilrettelegge for økte kollektivandeler til og fra Gardermoen Avsette arealer til en eventuelt framtidig tredje rullebane. o Ferdigstille og fullfinansiere øst-vest aksen Karlstad-Hønefoss (bl.a rv2 gjennom Nes og rv35 gjennom Jevnaker), og nord-syd aksen Moelv- Gardermoen (E6), Gjøvik-Gardermoen (rv4) og dobbeltsporet Hamar-Eidsvoll. o Tilrettelegge for styrket togtilbud i retning Hamar og Lillehammer og styrket bussbetjening i retning Hønefoss, Gjøvik og Kongsvinger for arbeidstakere og reisende. Styrke kollektivtilbudet gjennom spleiselag for å legge til rette for økte kollektivandeler for arbeidstakere og reisende fra Øvre Romerike. Utarbeide en langsiktig parkeringsstrategi for Gardermoen. Ullensaker kommune i samarbeid med staten og nabokommuner SVRØ, JBV og fylkeskommunene NSB og fylkeskommunene SL i samarbeid med OSL OSL, parkeringsselskapene og kommunene Side 17 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

18 6 Regional utvikling 6.1 Næringsutvikling og sysselsetting Dataene gir bruttotall Transportøkonomisk Institutt (TØI) har analysert ringvirkningene av Gardermoen. Ringvirkningene er både reelle og målbare og de er betydelige. Virkningene kan manifestere seg over hele landet og til utlandet. På ulike måter kan det søkes å øke ringvirkningene og spre flere av dem til områder vest, nord og øst for flyplassen. Vi kan se en utvikling der mange virkninger allerede manifesterer seg i flyplassens nærregion. Men vi kan også se at potensialet for nærregionens andel av de totale virkningene ennå ikke er nådd. Antall arbeidsplasser Ringvirkninger Direkte virkninger Figur 6.1: Antall arbeidsplasser I 2005 var det ansatte på flyplassen, hvilket utgjorde årsverk En viss, men begrenset spredning for arbeidsplassene på flyplassen Grovt sett skilles det mellom direkte og indirekte (avledete) virkninger. I 2005 var det ansatte på flyplassen, hvilket utgjorde årsverk. Av disse var 8000 tilknyttet flyselskaper og tilknyttede tjenester som f.eks handling og vedlikehold. Oslo lufthavn og det offentlige hadde 800 ansatte, mens hoteller, servering og detaljhandel sysselsatte Forsvaret representerte fortsatt 250 personer og 1800 arbeidet innenfor gjerdet med transport, sikkerhet, renhold og andre serviceoppgaver. Disse bedriftene tilsvarer til sammen et foretak med ca 18 milliarder kroner i omsetning. Av disse direkte ansatte på flyplassen i 2005 bor 32 % på Øvre Romerike, hvor Ullensaker stod for halvparten. Omlag 8 % bor på Nedre Romerike. Derimot bor hele 25 % i Oslo, og legger vi til kommunene Asker og Bærum bor 34 % i disse tre kommunene. Denne andelen er likevel halvert i forhold til Fornebusituasjonen. Andelene som bor i Hedmark/Oppland, Buskerud og Østfold/Vestfold er hhv 6, 5 og 4 %. Fordi det i vedtaket lå ambisjoner om at Gardermoen også kunne være en arbeidsarena for sysselsatte i andre fylker, er det interessant at tallene for Hedmark og Oppland har tredoblet sin andel i forhold til førsituasjonen for Fornebu. Konklusjonen er at sysselsettingen på selve flyplassen har en sakte økende spredning. Figur 6.2: Ansatte på OSL fordelt på bosted Andelen ansatte bosatt i Oslo, Asker og Bærum er nesten halvert siden flyttingen fra Fornebu. Andelen som er bosatt på Romerike og i Innlandet er nesten femdoblet. I fireårsperioden kan det synes som om bosettingsmønstret har stabilisert seg. Den 100 % 80 % samme tendensen til stabilisering kan vi ane i leverandørstrukturen 60 % til driftsfunksjonene. Det er liten grunn til å se for seg en sentraliseringsgrad av flyplassassosiert 40 % virksomhet av en størrelsesorden 20 % som vi så for Fornebu. Til det ligger Gardermoen for nær Oslo, 0 % og til et Oslo som fortsatt vil være hovedstaden i Norge med funksjoner og føringer for lokaliseringsadferd det representerer Norge for øvrig og utland Hedmark og Oppland Asker og Bærum Oslo Romerike Side 18 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

19 Til sammen har Oslo og Ullensaker ca 75 prosent av leverandørene til flyplassen Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo Det er enklere å telle opp antall sysselsatte på flyplassen og fordele disse på bostedskommune enn å søke å analysere de avledete næringsvirkningene. Medlemsbedriftene i Innovasjon Gardermoen representer indirekte virkninger. TØI har også gjennomført en enkel undersøkelse av hvilken geografisk struktur som viser hvor underleverandører til virksomheter som direkte er knyttet til driften av flyplassen er lokalisert. Allerede tre år etter åpningen var det etablert et mønster som vedvarer til i dag. To områder dominerer sterkt. Det ene er selve nærområdet i Ullensaker, dvs Gardermoen-Jessheim. Det andre og fortsatt viktigste er Oslo, som har omtrent samme leverandørandel overfor Gardermoen i dag som overfor Fornebu for ti år siden. Til sammen har Oslo og Ullensaker ca 75 prosent av leverandørene til flyplassen. Vi kan videre ane en tendens til konsentrasjon i korridoren mot Oslo, Øvre Romerike utover Ullensaker og nærområdene nord- og østover er bare sporadisk representert i denne sammenhengen. I lys av Oslos hovedstadsfunksjon kan det være en øvre grense for hvilken framtidsandel andre områder i det hele tatt kan oppnå. Om dette er en riktig vurdering skaper den store utfordringer, dersom siktemålet er å spre de forventede økte ringvirkningene i et større geografisk rom enn tilfellet er i dag. Det som her peker framover er bl.a at det geografiske kraftfeltet representert ved medlemsadresser er blitt betydelig utvidet utover nærområdet. Utvidelsen er ikke bare i retning Øvre Romerike forøvrig og Nedre Rommerike, men til andre fylker og utlandet. Følgende tabell viser hvordan lokaliseringsmønstret for Innovasjon Gardermoens medlemsbedrifter har utviklet seg i løpet av de siste årene: Adresse (ca %) Ullensaker Øvre Romerike for øvrig Nedre Romerike Oslo Andre steder og utlandet Bedriftene gir, uavhengig av bedriftstype og avhengighetsgrad uttrykk for større generell optimisme enn før når det gjelder flyplassens langsiktige betydning Det peker også framover at den gjennomsnittlige avhengighetsgraden stiger vesentlig, fra 18 % i 2001 til 24 % i Flypassasjerenes forbruk i besøksregionen har økt betydelig og raskere enn flytrafikken Sterk lokal og regional vekst Flypassasjerenes forbruk i besøksregionen har økt betydelig og raskere enn flytrafikken. Det aller meste legges imidlertid igjen i Oslo. I framtidsperspektivet er det derfor særlig interessant om i hvilken grad nærregionene gjennom konkrete tiltak vil makte å vri dette forbruksmønstret i sin favør. Befolkningsutvikling og befolkningsprognoser tegner et entydig bilde, karakterisert av meget sterk lokal og til dels regional vekst, både sett i forhold til egen førsituasjon og til andre områder. Både lokalt uttalte og sentrale prognoser peker i retning av at denne utviklingen vil fortsette. Side 19 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

20 Transport er ikke nok for utvikling Her ligger det viktigste budskapet: Den klassiske, men alltid like relevante og ikke trivielle sannhet om transport som en ofte nødvendig, men aldri tilstrekkelig forutsetning for utvikling. Strategisk samarbeid er derfor kanskje det eneste virkemiddel som øker fordelingen av ringvirkninger. For Oslo lufthavn Gardermoen bare er der. En forholdsvis høy andel av de sysselsatte på Gardermoen bor i Oslo og Asker/Bærum 9000 nye sysselsatte på Gardermoen fram mot 2020 Kort oppsummert referer TØI ovenfor til en økning fra sysselsatte knyttet til Gardermoen i 2005 til sysselsatte i 2020, gitt 26 millioner reisende i Hvis dagens fordeling av sysselsatte mht bostedsadresse videreføres, resulterer dette i 1400 nye sysselsatte med bosted i Ullensaker, 1500 på resten av Øvre Romerike, 700 på Nedre Romerike og 550 i Innlandet i TØI referer til en multiplikator på 2,5 for å beregne ytterligere antall arbeidsplasser som "konsekvens" av dette, totalt arbeidsplasser. Dette betyr ytterligere 3400 nye sysselsatte i Ullensaker, 3800 på resten av Øvre Romerike, 1800 på Nedre Romerike og 1400 i Innlandet i En forholdsvis høy andel av de sysselsatte på Gardermoen bor i Oslo (25 %) og Asker/Bærum (9 %) i I den grad andelen med bosted i Oslo går ned i perioden fram mot 2020, kan dette bety enda flere sysselsatte med bosted på Romerike og i Innlandet enn tallene vist her. Hhv og sysselsatte bodde i Ullensaker og på resten av Øvre Romerike i Økningen i sysselsatte fordelt på bosted tilsvarer således en økning på hhv 36 % og 19 %. En slik økning medfører betydelige utfordringer mht bl.a boligbygging og etablering av sosial og teknisk infrastruktur. Nye sysselsatte Bostedsfordeling ansatte 2006 Arbeidssted Gardermoen 2020 Ringvirkninger 2020 Ullensaker 15 % Øvrige Øvre Romerike 17 % Nedre Romerike 8 % Innlandet 6 % Oslo, Asker og Bærum 34 % Øvrige Norge og utlandet 20 % Totalt 100 % Kompetanse Kunnskap er til en hver tid tilgjengelig i hele verden, uavhengig av avstand og geografi Økt tilgang på kompetanse styrker regionens konkurransekraft Kravet til økt kompetanse vil i framtiden bli avgjørende for hovedstadsområdets og Innlandets konkurransekraft. Gjennom internett og annen elektronisk kommunikasjon er kunnskap til en hver tid tilgjengelig i hele verden, uavhengig av avstand og geografi. De nye kunnskapsnasjonene i Asia har tilgang til den samme kunnskapen og forskningsresultatene som i Europa og Amerika. Forhåpentligvis kan også Afrika i framtiden ta del i denne utviklingen. Samtidig har EU-kommisjonen utformet sin Lisboa-strategi for å fremme innovasjoner og jobbskaping, stimulere til gode sosiale løsninger og sikre bærekraft for kommende generasjoner. Alle regioner i Europa er inviterte til å delta i dette utviklingsarbeidet. Oppbygging av befolkningens kunnskapspotensial kan være høykostlandet Norges hovedsvar på den globale konkurranseutfordringen. Som tabellen viser har deler av hovedstadsområdet landets høyeste andel av befolkningen med universitets-/høgskoleutdanning. Selv om både innovasjoner og jobbskaping også skapes av personer uten høy utdanning, viser ulike studier at et høyt utdanningsnivå øker sannsynlighetene for videre økonomisk utvikling. Side 20 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

21 Figur 6.3: Andelen av befolkningen med høyere utdannelse Utdanningsnivå 2004: Andel universitet/høgskole AskBær Oslo Follo LilleReg Norge NedreRom DramReg MossReg Vestfold RingHole HaldenReg HamarReg NedreGlom GjøvikReg ØvreRom IndreØstf Glåmdal Innenfor hvert universitet bygges opp sterke fagmiljøer i utvalgte fagdisipliner Universitetene i regionen må utvikle høykvalitative tilbud og samarbeide Kunnskapsmiljøene i hovedstadsområdet og Innlandet kan i framtiden bestå av inntil syv universiteter: Blindern, Bislett, Nydalen, Ås, Innlandet, Karlstad og Kjeller. Disse syv må bygge opp utdanningsformer som har høy kvalitet og som samtidig appellerer til ungdommen. Det er avgjørende at det innenfor hvert universitet bygges opp sterke fagmiljøer i utvalgte fagdisipliner. Fordi fagmiljøene i Skandinavia vanskelig kan konkurrere internasjonalt i størrelse, er det viktig at fagmiljøene innenfor enkeldisipliner samles på noen utvalgte steder i Norge eller Skandinavia. Befolkningen og næringslivet på Romerike kan knytte seg sterkere til kunnskapsglobaliseringen, gjennom f.eks økt faglig spesialisering ved høgskolen på Kjeller. En konsolidering av det teknisk-vitenskapelige fagmiljøet i hovedstadsområdet til Kjeller kan styrke regionen. I den grad det realiseres en gang i framtiden, vil Osloregionen i større grad kunne befeste sin rolle som en av fem ledende teknisk-vitenskapelige kunnskapsmiljøer i Skandinavia, ved siden av Trondheim, Stockholm, Gøteborg og Øresund. Tilsvarende, kan opprettelse av Innlandsuniversitet styrke Innlandet som kunnskapsregion. Det er ikke gitt å si hvilken utdanning som etterspørres i framtiden Videregående skole veileder om teoretisk og praktisk rettet utdanning Det har lenge vært visse spenninger mellom hva næringsliv og offentlig forvaltning mener å trenge av fremtidig kompetanse og hva ungdommene velger. Det er ikke gitt å si hvilken utdanning som etterspørres i framtiden. Det er viktig at det i den videregående skolen gis veiledning om videre utdanning, en veiledning som omfatter både teoretisk og praktisk orientert utdanning. I dette perspektivet må regionen søke at alle elevene i et årskull gjennomfører sin videregående utdanning. Ikke minst gjelder dette den økende andelen gutter med innvandrerbakgrunn, som i dag har den høyeste andelen frafall. Sterke fagmiljøer rettet mot servicenæringene må bygges opp Næringslivet knyttet til Gardermoen er avhengig av å være knyttet til sterke fagmiljøer innenfor servicenæringer, logistikk og flyteknikk. Med sin geografiske nærhet, er det spesielt på Romerike og i Mjøsbyene man kan bygge opp sterke fagmiljøer knyttet til servicenæringene på Gardermoen. For at Osloregionen skal forbli ledende på sivil og militær logistikk i Norden, er det avgjørende at det bygges opp et ledende vitenskaplig fagmiljø i hovedstadsområdet. Nærhet til Forsvarets flytekniske miljøer er også viktig for å utvikle det sivile flytekniske miljøet på Gardermoen. Ved å bygge opp sterke fagmiljøer knyttet til virksomhetene på Gardermoen, kan også de resterende luftfartsmiljøene i Norge og Skandinavia nyttiggjøre seg av denne fagkunnskapen. Side 21 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

22 Gardermoen som oppdragsgiver De ambisiøse mål og prioriteringer som ligger i utviklingsplanen krever at man systematisk utnytter ny kunnskap og at flyplassen selv initierer forskning og utvikling. OSL og samarbeidspartnere må selv etablere seg som oppdragsgivere til universiteter og høyskoler i regionen. Dette er nødvendig for at Gardermoen også i framtiden skal forsvare sin posisjon som ledende miljøflyplass, skal være best på sikkerhet og service, samt være den bidragsyter til regional utvikling som utviklingsplanen forutsetter. 6.3 Reiseliv og profilering Oslo og Romerike som ledende region i Norden for kurs- og konferanser Hovedstadsområdet domineres av kurs og konferansemarkedet Reiseliv i form av kurs og konferanser er i økende grad en av de viktigste næringene på Romerike. Antall overnattinger på Romerike utgjører snart en femtedel av antall overnattinger i hovedstadsområdet. I 2006 utgjorde losjiomsettingen på Romerike omtrent en halv milliarder kroner på Romerike og omtrent 500 årsverk var tilknyttet hotellene rundt Gardermoen. I profilering av hovedstadsområdet utgjør Oslo, Romerike, Follo og Asker/Bærum fire delområder som hver har sine styrker og kvaliteter. I nordisk sammenheng er det forretningsreisende og kurs- og konferansesektoren som er viktigst i hovedstadsområdet. Med varemessa på Lillestrøm blir profilering av Oslo og Romerike som ledende regionen i Norden for kurs- og konferanser stadig viktigere. I internasjonal sammenheng er det Oslo sentrum som utgjør det viktige reisemålet. De tre kanskje viktigste markedene er gjennomreiseturisten som anløper Oslo med fly, båt, buss eller bil, weekendturister som anløper Oslo med fly eller båt og cruiseturister som anløper Oslo i sommerhalvåret. De to siste kategoriene turister tilbringer gjerne noen få dager i Oslo, de aller fleste om sommeren, men i økende grad også resten av året, og da spesielt på grunn av sterkt økende antall direkte flyruter til Gardermoen eller Torp. Tilsvarende styrkes også Romerike gradvis som opplevelsesdestinasjon. Initiativ fra bl.a OSL og Innovasjon Norge/VisitNorway vil bidra til å gjøre hovedstadsområdet og Fjell-Norge bedre kjent for potensielle innreisende turister til Norge. Økt samarbeid mellom bl.a Østlandsfylkene, flyselskapene, OSL, Innovasjon Norge og NHO Reiseliv er avgjørende for å at innreisende turister enkelt skal kunne gjøre seg kjent med de attraksjoner og muligheter landet tilbyr. Om lag personer sysselsettes som følge av turistenes etterspørsel I Innlandet, Buskerud og Telemark søker de tilreisende opplevelser Innlandet, Buskerud og Telemark har nærmere hotellrom med tilsammen rundt senger fordelt på nesten 350 overnattingsbedrifter. Hedmark har utarbeidet en egen fylkesdelplan for reiseliv, Buskerud, Oppland og Telemark har egne reiselivsstrategier. Hamar er kurs- og konferansesentrert i Innlandet. TØI har beregnet at om lag personer sysselsettes som følge av turistenes etterspørsel og de indirekte virkningene dette skaper, herav knapt i Hedmark og om lag i Oppland. Den totale turistrelaterte sysselsettingen utgjorde i Hedmark 5,4 prosent av totalt antall sysselsatte, og i Oppland nær det dobbelte (10,4 prosent). Direkte pluss indirekte produksjonsvirkninger som følge av dette konsumet var på knapt 2,6 milliarder kroner i Hedmark og om lag 5,4 milliarder kroner i Oppland. I profilering av Innlandet, Buskerud og Telemark utgjør Mjøsregionen og de ulike dalene ulike delområder som hver har sine styrker og kvaliteter. Utenlandske turister kommer i økende grad med fly i tillegg til båt og bil. Økningen i antall direkte utenlandske flyruter til Gardermoen og Torp er med på å åpne opp Innlandet, Buskerud og Telemark til nye grupper av turister fra kontinentet og de britiske øyer. Side 22 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

23 6.4 Forsvaret på Romerike Gardermoregionen er innfallsporten til Forsvarets øvrige baser i Innlandet, som Hærens hovedbase i Sør-Norge på Rena og IKT kompetansesenteret på Jørstadmoen ved Lillehammer. Nærheten til hovedflyplassen er en forutsetning for dagens militære aktivitet på Romerike, og vil være grunnlaget for fortsatt samling av Forsvarets aktivitet i regionen. Den samlede militære logistikk- og teknologikompetansen og utdanningsvirksomheten har en framtidig viktig funksjon i regionen dersom også den sivile kompetansen innen fagområdene utvikles videre. Den militære virksomheten på Øvre Romerike domineres av logistikkvirksomhet Etableringen av hovedflyplass medførte en total restrukturering av Forsvarets garnisoner på Øvre Romerike. Det er investert flere milliarder kroner i de gjenværende militærleirene, spesielt i nye Gardermoen flystasjon og Sessvollmoen leir, som fremstår som en av landets mest moderne utdanningsgarnison og landets mest kompakte og effektive flystasjon. Den militære virksomheten på Øvre Romerike domineres av logistikkvirksomhet. Sessvollmoen garnison er Forsvarets største kurs- og utdanningsavdeling. Gardermoen flystasjon fungerer som navet i Forsvarets forsyningssystem i inn- og utland, sammen med hovedlageret på Nordkisa. I tillegg er flystasjonen hjemmebase for de militære transportflyene og Forsvarets tollfrie lager. Flystasjonen har et nært samarbeid med OSL. På Trandum befinner en av Hærens to tyngste verksteder seg, hvor det drives tungt industrivedlikehold, ombygging mv. På Nedre Romerike har Forsvaret samlet sin virksomhet på eller ved Kjeller flyplass. Der er, foruten Luftforsvarets hovedverksted, også store deler av ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt lokalisert. Disse fremstår, sammen med forskningsparken og Høgskolen i Akershus, som en viktig FoU-klynge som har potensial for videre utvikling og ekspansjon. 6.5 Strategisk samarbeid om oppfølging av planen Gardermoen utgjør i dag en av de største arbeidsplassene i Norge og denne posisjonen er ventet å befeste seg ytterligere i takt med økningen i flytrafikken. En fordobling av flytrafikken til og fra Gardermoen kan medføre en fordobling av antall ansatte fra dagens En slik økning er enestående i norsk sammenheng og byr på både muligheter og utfordringer, spesielt for nabokommunene, men også for resten av hovedstadsområdet og Innlandet. Flystøyutvalget er det eneste formelle samarbeidsorgan som er etablert, hvor bl.a de fire nabokommunene Gjerdrum, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker, Luftfartstilsynet, flyselskapene og OSL deltar. Fylkeskommunen og fylkesmannen deltar som observatør. Næringslivet, regionen og staten bør samarbeide tett om utviklingen på og rundt Gardermoen Viktigheten av Gardermoen som nasjonal og regional økonomisk motor og trafikknutepunkt tilsier at næringslivet, regionen og OSL bør samarbeide tett om utviklingen på og rundt Gardermoen. Et slikt samarbeid kan ta mange former, men tematisk kan samarbeidet ta utgangspunkt i mål, strategier og oppfølgingspunkt i foreliggende utviklingsplan. Strategisk samarbeidsorgan som pådriver for dialog og samarbeid En mulighet er å etablere et strategisk samarbeidsorgan mellom OSL, Øvre Romerike Utvikling (ØRU), Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), regionale politikere i Oslo, Akershus og Innlandet samt næringslivet som pådriver for dialog og samarbeid. Organet bør etableres i etterkant av at foreliggende utviklingsplan er vedtatt. I hvilken grad høgskolene, forsvaret og fylkesmannen bør delta i et slikt samarbeidsorgan er avhengig av om man fra OSL, næringslivet og politisk hold ser gjensidig nytte av dette. Organet kan selv definere sitt mandat. Side 23 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

24 7 Hovedflyplassen 7.1 Prognoser og reisevaner Veksten til utlandet dobbelt så stor som innenlands Luftfartsnæringen forventer stor vekst i flytrafikken. Høy BNP-vekst, økt innvandring, økt turisme, økt internasjonalisering og lavere flypriser bidrar til økningen. Passasjertallet passerer 19 millioner i desember Figur 7.1: Passasjerprognoser OSL 25 Passasjerer OSL (millioner) 20 Utland Innland Prognosene er hentet fra Vurdering av behovet for en eventuell tredje rullebane ved Oslo Lufthavn, Gardermoen (jf vedlegg 10.2). Økningen i utenlandstrafikken ventes å øke med nesten det dobbelte av innlandstrafikken utover i planperioden. I prognosene er det lagt til grunn en oljepris på 50 dollar. Millioner reisende Vekst % Middels : Innland utvikling : Utland : Sum : Flybevegelser (tusen) Høy utvikling Lav utvikling Antall nye reisende kan bli høyere eller lavere enn intervallet på millioner fram mot 2035 Passasjerprognosen ovenfor representerer en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,2 % terminalpassasjerer ved OSL, hvorav innland øker med 2,2 % og utland 4,1 % per år. Både utland- og innlandsprognosen baseres på modellkjøring fram til år 2020, deretter forlengelse av den relative trafikkveksten fram til Det er knyttet stor usikkerhet til trafikkprognosene Antall usikkerhetsfaktorer er betydelige og kan medføre at antall passasjerer i 2035 blir både høyere eller lavere enn intervallet på millioner nye reisende fram mot Ikke minst kan faktiske og forventede klimaendringer gi rammebetingelser som endrer prognosene. 70 Stort potensial for flere fritidsreiser til og fra utlandet Antall fritidsreisende har i løpet av de siste syv årene økt betydelig. Andelen fritidsreiser utenlands har økt fra 30 % til 60 %. Denne utviklingen forventes å fortsette, da kun en tredjedel av befolkningen reiser med fly til utlandet pr år Innland Arbeid Fritid Utland Figur 7.2: Andel arbeids- og fritidsreisende på Gardermoen i 1998 og 2005 Side 24 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast

25 Halvparten av trafikken til 8 destinasjoner Figurene viser antall flypassasjerer fra OSL til de viktigste destinasjonene innenlands og utenlands i Til sammen utgjør antall flypassasjerer til de fire viktigste destinasjonene innenlands og de fire viktigste destinasjonene utenlands halvparten av trafikken på Gardermoen. Andelen som mellomlander utgjør omtrent som følger: Amsterdam 70 %, København 56 %, London 27 % og Stockholm 21 %. 7.2 Kapasitet og flybevegelser Figur 7.3: Antall flypassasjerer på større destinasjoner Av konkurransehensyn er det behov for god kapasitet på de tider av døgnet hvor spesielt arbeidsreisende ønsker å reise Flyselskapene er avhengig av svært god punktlighet, god kapasitet og konkurransedyktig avgiftsnivå. For å opprettholde god konkurranse mellom flyselskapene, er det behov for tilstrekkelig rullebanekapasitet på de tider av døgnet hvor spesielt arbeidsreisende ønsker å reise. Rullebanene er i dag spesielt godt utnyttet på morgenen og sent på ettermiddagen. Det er i framtiden forventet flere såkalt peaks, ved at kapasiteten på rullebanene nærmest er fullt utnyttet flere ganger i løpet av dagen. Arbeidsreisende har betydelig større betalingsevne enn fritidsreisende. Økningen i andel fritidsreiser kan medføre en større spredning av flybevegelsene på formiddagen og tidlig kveld. God konkurranse flyselskapene i mellom er med på å øke tilbudet, fylle flyene, effektivisere driften og holde flyselskapenes kostnadsnivå lavt. God konkurranse flyselskapene imellom er således også med på opprettholde regionens konkurransekraft. Side 25 Gardermoen 2040 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Utkast