Nyheter og status på aktuelle prosjekter i Avdeling for brann og redning i DSB

Transkript

1 Nyheter og status på aktuelle prosjekter i Avdeling for brann og redning i DSB BRANNVESENKONFERANSEN 2014

2

3 Enhet for forebygging Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet Kommunikasjonsstrategien ble overlevert fra DSB til Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2013 og oppfølgingsarbeidet er nå igangsatt. Til å følge opp strategien er det opprettet en nasjonal koordineringsgruppe for informasjon og kommunikasjon på brannsikkerhetsområdet som ledes av DSB. Koordineringsgruppen består av sentrale aktører som i dag driver informasjonsarbeid på brannområdet. Strategiarbeidet skal bidra til god samordning, planlegging og g jennomføring av kommunikasjonstiltak på brannsikkerhetsområdet. Prioritering av innsats skal være risikostyrt. Koordineringsgruppen hadde sitt første møte i februar Oppfølging av NOU 2012:4 Trygg Hjemme DSB har fått i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samhandlings- og samarbeidsmuligheter mellom brann- og redningspersonell og helse- og omsorgspersonell. Mandatet er per dags dato ikke ferdigstilt, men DSB har innledet et samarbeid med Helsedirektoratet. En av arbeidsgruppens oppgaver vil være å kartlegge gode eksempler på samarbeid mellom brann- og redningsvesenet og helse- og omsorgsetaten. En undersøkelse i form av questback vil bli sendt kommunene i løpet av kort tid. DSB har fått i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede kostnader og effekter av NOUens forslag til oppgradering av boliger til pleie- og omsorgsformål, samt la skadeforebyggende hjelpemidler, som mobile slokkeanlegg, inngå i sortimentet til hjelpemiddelsentralen. Mandatet er per dags dato ikke ferdigstilt. Ny forebyggendeforskrift DSB har utarbeidet forslag til ny forskrift om brannforebygging. Forslaget tar sikte på å ansvarligg jøre eiere og brukere av byggverk g jennom tydeligere plikter og fremheving av kravet til systematisk sikkerhetsarbeid i virksomheter. Kravene til hyppighet på tilsyn i særskilte brannobjekter og på feiing og tilsyn forslås fjernet, og brannvesenene får større ansvar for å kartlegge risiko og planlegge egnede tiltak. Det blir en bred høringsrunde når forslaget er ferdigbehandlet i Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennomgang og utarbeidelse av nytt veiledningsmateriale Det er et generelt behov for å gå g jennom eksisterende veiledningsmateriale og informasjon under enhetens portefølje. Tilsyn med brannvesenene, tilbakemeldinger fra brannvesenene og ny forskrift om brannforebygging har avdekket behov for nytt veiledningsmateriale og g jennomgang av eksisterende informasjon på DSB

4 sin nettside. Dette arbeidet prioriteres i 2014 og DSB tar g jerne imot innspill fra brannvesenet. Veiledningsmaterialet til forskrift om brannforebygging vil være klart i det forskriften trer i kraft. Endring av brann- og eksplosjonsvernloven Forslag til tre endringer i brann- og eksplosjonsvernloven har vært ute på høring. Ordlyden i 13 er endret for å synligg jøre adgangen til å delegere myndigheten til å fatte vedtak om tilsyn. 9 er utvidet med en plikt for brannvesenene til å evaluere og lære av hendelser, og brannvesenene har fått en tydeligere plikt til å rapportere grunnlag for brannstatistikk i 10. Ny temaveiledning om hvordan bygningseier kan oppnå «gode og sikre bygg fra vugge til grav» g jennom internkontroll Det utarbeides ny temaveiledning om systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Bak veiledningen står Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), DSB, KLP skadeforsikring og Norsk brannvernforening. Innholdet er videreført fra prosjektet Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg som ble etablert i 2007 for å heve kompetansen til kommuner som bygningseiere. Dette er en veiledning til alle bygningseiere (unntatt eneboliger) i hvordan systematisk vedlikeholds og sikkerhetsarbeid kan utføres g jennom en internkontroll som favner alle fagfelt og myndighetskrav i bygningens bruksfase. Veiledningen ferdigstilles i løpet av Brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Områder med verneverdig tett trehusbebyggelse er av Riksantikvaren (RA) vurdert som uerstattelig nasjonal kulturverdi. Det er registrert i størrelsesorden 200 slike områder i Norge. DSB og RA foretok i oktober/november 2013 en spørreundersøkelse for å kartlegge status i brannsikringsarbeidet. På grunn av vekslende kvalitet på svarene og ønske om større svarprosent, har DSB og RA gått en ny runde. Resultatet vil bli drøftet i et dialogmøte mellom DSB og RA i mars, med sikte på en felles plan for videre arbeid. Kampanjen- Trygg hyttekos Norsk brannvernforening (NBF), forsikringsselskapet Tryg og DSB arrangerer i 2014 kampanjen Trygg Hyttekos for sjuende året på rad. Informasjonskampanjen som omhandler brannsikkerhet, er rettet mot eiere og brukere av hytter i Norge. Som vanlig blir kampanjen lagt til påsken, og invitasjoner sendes snart ut til alle aktuelle brannvesen. Felles nordisk røykvarslerdag På bakgrunn av møtet mellom de nordiske ministre i 2009 og senere workshop i København i 2010, ble det bestemt at Norden skal samarbeide på området

5 brannforebygging der dette er fornuftig. Et konkret tiltak som ble iverksatt innenfor brannforebygging er innføring av felles røykvarslerdag 1. desember. I tillegg skulle det etableres en ekspertgruppe som skulle jobbe med informasjonsdeling innenfor brannforebygging. Ekspertgruppen ble etablert i 2013 og er sammensatt av myndigheter og Brannvernforeninger i de respektive land. Det er avholdt to møter. Sist i februar i Stockholm hvor det ble besluttet å videreføre felles radioreklame, felles logo og markering av 1. desember som røykvarslerens dag. Hele Norden piper er slagordet som benyttes. Sikkerhverdag.no DSBs nettside til privatpersoner, sikkerhverdag.no, ble lansert i desember På nettsidene forteller DSB på en enkel og pedagogisk måte hvordan folk flest kan forebygge brann og andre uhell hjemme hos seg selv. DSB oppfordrer brannvesenet til å bruke tekstene aktivt i sitt forebyggende arbeid, og til å hjelpe oss å g jøre siden kjent. Kom også g jerne med innspill dersom det er noe dere savner. Enhet for beredskap, redning og nødalarmering Brannstudien. Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert brann- og redningsvesentes organisering og ressursbruk. Brannstudien ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i desember Arbeidsgruppen anbefaler å redusere dagens 295 brannvesen til regionale fylkesvise organisatoriske enheter. Kravet til innsatstid foreslås opprettholdt. Rapporten har vært ute til høring med høringsfrist 17. februar Høringssvarene skal nå sammenstilles. DSB er forberedt på å følge opp Brannstudien etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Nødnett forvaltning Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har utarbeidet en rapport om eierskap av nødnettutstyr i nødetatenes sentraler. Flertallet i arbeidsgruppen ser DNK som en ren netteier i fremtiden. DSB samarbeider nå med Politidirektoratet og Helsedirektoratet for å kunne se eierskapsmodellen i sammenheng med modell for forvaltning av etatsspesifikt utstyr, driftsmodell og finansieringsmodell. De tre direktoratene ser det som hensiktsmessig å utrede mulighetene for likest mulig modell på tvers av de tre nødetatene. Nytt kapittel i veiledning om røyk- og kjemikaliedykking DSB har i samarbeid med fagmiljø i brann- og redningsvesenet revidert veiledning om røyk- og kjemikaliedykking. DSB anbefaler at det i Norge benyttes tre soner ved

6 organiseringen av et skadested der kjemikalier og farlige stoffer er involvert. I den innerste sonen, kalt hot zone, er det kun brannvesenet som skal arbeide. I sonen utenfor, kalt warm zone, kan helsepersonell med redusert vernebekledning foreta pasientbehandling. Ytterste sone, kalt cold zone, er en ren sone. Nødmeldingsprosjektet i Drammen DSB bistår i utredningsarbeidet som g jennomføres i Nødmeldingsprosjektet i Drammen. Basert på erfaringene så langt har man bestemt seg for å g jøre noen justeringer, men målet er det samme; å sikre best mulig beslutningsgrunnlag for om Norge skal innføre felles nødnummer og felles nødsentraler. Beslutningsgrunnlaget skal foreligge innen utgangen av Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap: RessReg DSB utarbeidet høsten 2013 et prosjektforslag for utvikling av et nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (RessReg). RessReg er et verktøy for aktuelle operative aktører med behov for oversikt over tilg jengelige redningsog beredskapsressurser. Registeret kan brukes både i redningsaksjoner og til beredskapsplanlegging. Verktøyet sammenstiller alle registrerte og relevante ressurser i én oversikt, bidrar til å skaffe tilveie nødvendige ressurser på en raskere og mer effektiv måte, og legger til rette for samvirke mellom aktørene. Prosjektforslaget vurderes for videreføring av Justis- og beredskapsdepartementet. Skogbrann og helikopterberedskap DSB administrerer ordningen med skogbrannhelikopteret som normalt er i beredskap fra 15. april til 15. august. DSB kan imidlertid forlenge beredskapsperioden ved behov, men helikopteret har da ikke de samme operative tidskravene som g jelder i den normale beredskapsperioden. Skogbrannhelikopteret kan rekvireres av brannsjefen i brannrammet kommune g jennom lokal 110-sentral som også skal varsle lederstøtteordningen. Nytt av året er at lederstøtten også oppretter dialog med Sivilforsvaret når skogbranner inntreffer og helikopter blir rekvirert. Skogbrannhelikopteret ble satt i beredskap i januar og februar i år som følge av flere branner og stor lyng- og skogbrannfare langs kysten fra Vestlandet til og med Nordland. Omorganisering av 110-regionene DSBs vedtak om en felles 110-region for Telemark og Agder er nå til klagebehandling i Justis- og beredskapsdepartementet. DSB avventer videre saksbehandling til departementet har ferdigbehandlet klagesaken fra kommunene i Telemark.

7 Tilsyn med brann- og redningsvesen DSB har g jennomført en landsdekkende tilsynsaksjon med brannvesenets forebyggende arbeid. Tilsynene ble g jennomført i perioden og omfattet 232 tilsyn. Tilsynets formål var å kontrollere om kommunene har et internkontrollsystem som sikrer at Brann- og eksplosjonsvernlovens krav til brannog redningsvesenets forebyggende arbeid overholdes. Det ble avdekket systemavvik i 185 av tilsynene, noe som utg jør 80 %. Av områdene som ble kontrollert var det flest funn på områdene myndighetsutøvelse ved tilsyn, plan over brannverntiltak, og risiko- og sårbarhetsanalyse. DSBs tilsyn med kommunenes brannberedskap startet siste kvartal 2013 og vil pågå i hele Under tilsynet vil det være naturlig å utøve andre aktiviteter som informasjon og veiledning. Beredskap på vanskelig tilg jengelige steder Etter brannen på Hallingskeid i 2011 kom Statens havarikommisjon for transport med en sikkerhetstilråding til DSB. Statens havarikommisjon ønsker at DSB, som koordinerende fagmyndighet, tar større ansvar for å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet og beredskap for infrastruktur på lite tilg jengelige steder på norsk jernbanenett. DSB er i dialog med Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn om hvordan beredskapen er bygget opp, om forholdet til nødetatene, og spesielt de lokale brannvesen. Beredskap i tunneler Etter brannen i Gudvangatunnelen i 2013 blir det g jennomført en rekke granskinger og evalueringer. Statens havarikommisjon for transport, Statens vegvesen og DSB har ferdigstilt noen rapporter, mens andre er under utarbeiding. Brannvesenene er involvert i en arbeidsgruppe som har vurdert bidrag til økt beredskap i brannvesenet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det foreligger et stort behov for kompetanse. Statens vegvesen vil bidra til å heve kompetansenivået. For DSB har redningsstrategi i tunneler fått spesiell oppmerksomhet. Statens vegvesen g jennomfører sammen med DSB fem regionale seminar for å styrke kompetanse i brannvesen og vegvesenet om rammebetingelsene for beredskap og redningsstrategi i Slukkemetoder med bruk av lite vann DSB viderefører slukkevannsprosjektet i regi av SINTEF NBL hvor det skal ses på slukkevannsmetoder med bruk av lite vann. I første fase vil skjæreslukker bli vurdert. Arbeidet skjer i samarbeid med Norges brannbefalslag. I prosjektet arbeides det med å teste ut metoden sammen med brannvesen i reelle branner.

8 Brannmenn og kreft DSB avholdt et møte høsten 2013 om brannmenn og kreft sammen med blant annet Arbeidstilsynet, Friskabrandmän, Bergen brannvesen, KS, Fagforbundet, Oslo kommune Brann- og redningsetaten, Os brannvesen med flere. Brannmenn har en liten, men klar overhyppighet av mange forskjellige krefttyper, og det må jobbes med preventive tiltak for å redusere risikoen. Flere brannvesen, herunder Hedmarken brannvesen, har satt i verk interne prosjekter med tiltak mot kreft. Digital kommunikasjon med nødstilte DSB har ledet en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Norges døveforbund og Hørselshemmedes landsforbund, som har utredet mulighetene for å kunne kommunisere med nødalarmeringssentralene ved hjelp av digital kommunikasjon (tekstmelding, chat/ Instant messaging, bilder, video med mer). Arbeidsgruppen anbefaler at digital kommunikasjon implementeres i nødalarmeringssentralene, og at løsningene skal kunne benyttes av hele befolkningen. Arbeidsgruppens rapport er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Enhet for kompetanse og rapportering Ny rapporteringsløsning Arbeidet med ny rapporteringsløsning er i rute. Arbeidsgruppen bestående av representanter fra brann- og redningsvesen, 110-sentaler og DSB har akkurat levert et forslag til hvilken informasjon som skal hentes inn i framtidig rapportering og et konsept for teknisk og funksjonell løsning. Det foreslås en løsning som både sikrer enklere rapportering for brann- og redningsvesenet, lettere uttak av egen statistikk og som legger grunnlag for mer relevant og sikrere informasjon. DSB har bevilget 4 mill kr for 2014 til detaljplanlegging og til å starte utvikling av selve løsningen. Ny rapporteringsløsning skal være på plass når nødnett er rullet ut i hele landet. Deltidsutdanning - endring i forskrift og satsning Minimum deltidspersonell i brann- og redningsvesenet mangler deltidsutdanning. Iverksettelsen av kompetansekravene for konstabel og utrykningsleder deltid er derfor forlenget med ytterligere to år ved endring av forskrift 26. juni 2002 nr. 729 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. 8-5, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser annet ledd lyder: Kravene i 7-3 og 7-7 når det g jelder henholdsvis konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling må være oppfylt innen 31. desember Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i statsbudsjettet for 2014 økt rammetilskuddet til kommunene til 36 millioner kroner for utdanning av personell til deltidsbrannvesen. Kommunene oppfordres til å benytte anledningen til å få lært opp flest mulig inneværende år.

9 Status ny utdanningsmodell Etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging av NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer, har DSB utarbeidet et beslutningsunderlag for videre oppfølging av ny utdanningsmodell for personell i brannvesenet. DSB gikk i oktober ut med en pressemelding som g jorde rede for DSBs anbefalinger i hovedtrekk. DSB bistår Justis- og beredskapsdepartementet i vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til de ulike utdanningsmodellene i arbeidet fram mot en politisk beslutning av ny utdanningsmodell. Undersøkelse av utdanningsbehov for planlegging av 2015 DSB vil i løpet av våren innhente oversikt over behovet for kursplasser ved Norges brannskole. Som i 2012 vil det bli foretatt en enkel undersøkelse ved å sende e-post til alle landets brannsjefer, der brannsjefen vil bli bedt om å logge seg på en side som automatisk vil gi veiledning for utfylling av et elektronisk spørreskjema. DSB oppfordrer brannsjefene til å sørge for at spørreskjemaet blir besvart så nøyaktig som mulig, da svarene vil ha stor betydning for kursplanleggingen ved Norges brannskole for Prosjekt Nasjonale retningslinjer for nødetatenes samvirke ved pågående dødelig vold Retningslinjene er basert på rapporten fra Prosjekt usikre skadesteder fra juni 2013 og vurderinger g jort av styringsgruppen for samarbeidsprosjekter mellom de tre nødetatene; Politidirektoratet, Helsedirektoratet og DSB. Retningslinjene skal beskrive hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves dødelig vold. Prosjektet ledes av Politidirektoratet ved avdelingen for Beredskap og krisehåndtering. Arbeidsgruppens øvrige deltakere kommer fra to politidistrikter, helsedirektoratet, et brann- og redningsvesen og DSB. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sin rapport innen 1. juni Erfaringslæring Hendelser og øvelser gir verdifulle erfaringer. Det er en utfordring å ta vare på og bruke disse erfaringene på en måte som skaper læring, og endring ved behov. En helhetlig og systematisk tenkning om å lære fra hendelser og øvelser, vil gi en bedre forståelse for hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Dette vil i neste omgang bidra til bedre operativ håndtering og et styrket forebyggende arbeid. DSB arbeider nå med å teste ut ulike tiltak for å samle inn og spre erfaringer mellom brannvesen. After action review, kurs i øvelsesmetodikk, helhetlig øvelsestenking og økt bruk av video og lyd fra øvelser er eksempler på dette.

10 Norges brannskole Kursplaner Det pågår revidering av kursplan for forebyggende kurs og kursplanene til beredskapsutdanning trinn 1 og 2. Arbeidsgruppene som jobber med revideringene har valgt en modulbasert oppbygning. Innholdet i det forebyggende kurset vil bli endret fra å være tilsynsbasert til å få mer fokus på annet forebyggende arbeid. Kursplanene til beredskapsutdanningen trinn 1 og 2 blir sett på i sammenheng med trinn 3. Revideringen skal resultere i at et gitt antall moduler skal kvalifisere til utrykningsleder deltid, mens utrykningsleder heltid bygger videre med flere moduler. Nevnte kursplaner vil bli sendt ut på høring rett før påske, og ferdigstilles for godkjenning i DSB innen utgangen av juni Læremidler Guttorm Liebes bok Brannfysikk fra teori til praksis er under revisjon av forfatteren, i regi av Norges brannskole. Liebe har også skrevet heftet Brann og bygg for skolen. Dette heftet jobbes det nå med å få gitt ut i samarbeid med Norsk brannvernforening. Skolen er også i gang med et samarbeid med flere aktører for å få oversatt og tilpasset den svenske boken Taktikboken til norske forhold. Oljevernutdanning Norges brannskole har i 2013 g jennomført et samarbeidsprosjekt med Midtre Hålogaland Sivilforsvarsdistrikt, der målet har vært å klarg jøre grunnlaget for Sivilforsvarets deltakelse i innsats mot akutt oljeforurensning akutt fase. Prosjektet har prinsipiell karakter og retter seg mot Sivilforsvarets nasjonale styrke på 8000 personer, samt en tilstedeværelse som ressurs i alle landets kommunale oljevernregioner (Interkommunale utvalg mot akutt forurensning, (IUA)). Saken vil nå bli tatt opp med DSB. Norges brannskole har i 2013 utviklet materiellkurs oljevern. Målgruppe for kurset er kommunalt personell innen landets 32 IUA og intensjonen med kurset er å bidra til bedre materiellkompetanse og bedre materialforvaltning innen IUA. Pilotkurs ble g jennomført i 2014, og tre kurs er planlagt g jennomført i Norges brannskole er nå i ferd med å utvikle ELS (enhetlig ledelsessystem) -øvelse som bygger på et oljevernscenario på sjø. Intensjonen er innledningsvis å bruke øvingskonseptet på beredskapsutdanning trinn 3 kursene, men senere er intensjonen å benytte øvingskonseptet i forbindelse med et eget ELS kurs oljevern. Undervisning Norges brannskole har deltatt og deltar i en rekke arbeidsgrupper innenfor brann og skadestedsrelaterte tema. Fra skolens ledelse har det vært sentralt at skolen skal være representert i fora hvor forhold som kan ha innvirkning på nåværende og fremtidig utdanning diskuteres. Skolen har derfor hatt representanter i arbeidsgruppene som har jobbet med tunnelsikkerhet, felles samvirke på skadested, tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS), og skadestedsorganisering. I løpet av året har skolen knyttet kontakter og samarbeid med blant annet Norsk Luftambulanse, Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) og Politihøgskolen som følge av vår deltagelse i ulike fora.

11 Nødnettprosjektet Målsettingen for prosjektet er at Nødnett skal være ferdig utbygget i hele landet innen utgangen av desember Dette er en ambisiøs, men oppnåelig og nødvendig plan. DSB leder innføringen av Nødnett til landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon) er statens kontraktspart overfor leverandør og har ansvar for utbyggingen av radionettet. For brann-og redningsvesen og 110-sentraler innebærer Nødnett en omfattende utskiftning av utstyr. Brannvesenene får nye avlyttingssikre radioer, både for kjøretøy og håndholdte leveransen omfatter et komplett nytt oppdragshåndteringsverktøy og en ny løsning for å kalle ut ressurser fra 110-sentralen. Med det nye utstyret vil sentralen til enhver tid ha oversikt over nærmeste og aktuelle ressurser har gått med til å etablere prosjekter ved alle 110-sentralene i landet. Oppstartssamlinger med regionale prosjektledere fra hvert av 110-distriktene er g jennomført ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. Alle 110-sentralene har hatt besøk fra DNK, DSB og Branns driftsorganisasjon der nødvendige forberedelser på kontrollrommet for å ta i mot nytt utstyr har blitt g jennomgått. Andre halvår har gått med til mye parallell oppfølging av Nødnettaktiviteter i hele landet. Oppfølging av forberedelser for skarp drift i Hedmark og Oppland har hatt stort fokus. Om lag 1200 brannmannskaper har g jennomført opplæring og tatt i bruk nye TETRA-radioterminaler i dette området og 110-sentralen har tatt i bruk det nye oppdragshåndteringsvertkøyet Vision. Status og forventet fremdrift i de ulike fasene: Fase 0: 4 fylker: Oslo, Akershus, Buskerud (Søndre Buskerud politidistrikt) og Østfold. I fase 0 er Nødnett ferdig utbygd og politi, brann og helse bruker Nødnett som hovedsamband. Fase 1: 2 fylker: Hedmark og Oppland. Regionalt prosjekt er etablert. Brann- og redningsvesenet har tatt i bruk Nødnett i dette området. Fase 2: 5 fylker: Vestfold, Telemark, Buskerud (Nordre Buskerud politidistrikt), Aust- Agder og Vest-Agder. Regionale prosjekter er etablert. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 3: 3 fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Regionale prosjekt er etablert. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klart til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av Fase 4: 3 fylker: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nødnett skal etter planen være ferdig utbygd og klar til å tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet i løpet av Fase 5: 3 fylker: Nordland, Troms og Finnmark. Nødnett skal etter planen tas i bruk av brann- og redningsvesen i løpet av 2015.

12 For mer informasjon om prosjektene og nyhetssakene, ta kontakt med DSB-ansatte i fagbodene! /DSBNorge dsbnorge