Innkalling av Formannskapet. Det vert høve til å koma med saker til "Eventuelt". Sak vert oppretta i møtet. Sakliste

Transkript

1 Fedje kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Slissøyna/Skarvøyna i fleirbrukshallen Møtetid: 17:00-18:00 Det vert høve til å koma med saker til "Eventuelt". Sak vert oppretta i møtet. Eventuelle forfall må meldast til Vidar Bråthen per tlf , sms til eller per epost til vidar.braathen@fedje.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 002/15 Godkjenning av møtebok 003/15 Kommunestrategikonferansen debatthefte. 004/15 Rullering av Personalplan for Fedje kommune 005/15 Referatsaker 006/15 Delegerte saker 007/15 Delegerte saker partssamansett utval 008/15 Delegerte saker teknikk og miljø 009/15 Delegerte saker oppvekst og omsorg 010/15 Feilregistrering 011/15 Friluftslivets år /15 Handsaming av søknad om bruk av kommunevåpen 013/15 Klage frå Eivind Hansen på vedtak etter plan- og bygningslova om løyve til å bygga hus for straumaggregat. 014/15 Kommunestrukturprogrammet - utgreiing. 015/15 Nordhordlandspakken - bompengesøknad og lokal tilslutnad. 016/15 Sal av kommunal eigedom i Husøyna til bustadtomt. 23. januar 2015 Kristin Handeland møteleiar Vidar Bråthen sekretær

2 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 001/15 Formannskapet PS Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møteinnkalling og sakliste vert godkjent.

3 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 002/15 Formannskapet PS Godkjenning av møtebok Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Møtebok frå sist møte vert godkjent.

4 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE /904 Saksnr Utvalg Type Dato 003/15 Formannskapet PS Kommunestrategikonferansen debatthefte. 32T Debatthefte 2015 Saksutgreiing: Bakgrunn KS inviterer til strategikonferanse KS sentralt har oversendt eit debatthefte for å få medlemmane i tale på ein god måte. Dette har vore arbeidsforma i alle år. Debattheftet tar for seg sentrale arbeidsgjevarutfordringar oppsummert i 5 hovudpunkt. Ønsket er at kommunesektoren debatterer temaene i sine respektive organ i god tid før konferansen som er lagt til Solstrand januar Vurdering Generelt: Fedje kommune har i alle år drøfta temaene frå KS i forkant av kommunestrategikonferansen i januar. Dette har vore ein nyttig arbeidsform for oss alle. Mange av temaene neste år er velkjente problemstillingar for offentleg sektor. Enkelte er spørsmåla er omstridte og krevjande, mens andre er langt lettare å kommentere. Fedje kommune har i alle år vore representert på Solstrand. Delegasjonen har vore breidt samansett. Dette gode tradisjonen bør vidareførast. Aktuelle tema i Disponering av lønsmidlar i Sentralt el. lokalt oppgjer? Fakta:

5 Fedje kommune Lita ramme, lite å forhandle om. Årslønsveksten er nytta fult ut. Råd: Det er ingen grunn til å setja i verk eit stort arbeid lokalt med den ramma vi får neste år. Gode lønsoppgjer dei seinare år og tilstrammingar i kommuneøkonomien tilseier eit nøkternt mellomoppgjer. HA. Ny utfordring: Kommunereforma / nytt kommunekart og omlegging av viktige velferdstenester. Råd: Kommunesektoren har eit velfungerande rammeverk. Vi ser ingen grunn til å gjennomføre omfattande endringar i HA alt i Arbeidstidsavtalen i skuleverket: Omstridt og emosjonelt tema. Saka er blåst unødvendig mykje opp. Vårt inntrykk er at personalet i skulen er tilgjengeleg for skuleeigar gjennom gode prosessar og aktiv deltaking. Råd: Det er viktig å ikkje setja i verk tiltak som kan forstyrre samarbeidsklimaet i skulen. Arbeidsavtalen med undervisningspersonalet i skulen fungerer fullt ut tilfredsstillande slik vi har det i dag. Det ligg ingen uheldige bindingar her som kan forstyrre samarbeidet. Oppstår det uønska hendingar el. utfordringar, tar vi det lokalt. Pensjon: KS sentralt anbefaler ei omlegging i retning av dei same prinsipp som gjeld alderspensjon i folketrygda. For KS er det viktig å få til omleggingar som kan redusere pensjonskostnadene, styrke arbeidslinja og sikra god mobilitet i arbeidslivet. Forslag: Opptening frå første krone, tenestepensjon kan takast ut frå fylte 62 år, arbeid og pensjon skal kunne

6 Fedje kommune kombinerast utan avkorting og pensjon skal bereknast som nettoyting. Råd: Det er viktig å kunne vidareføre stabile og gode ordningar for kommunal sektor. Viktig rekrutteringstiltak. I den grad offentleg sektor skal tilpassast pensjonsordningane elles i samfunnet, må kommunesektoren vera budd på at dette vil utløyse nye lønskrav kompensasjon for mindrelønsutvikling i kommunal sektor. Potensiale. Forenklingar + pensjonskostnadene for tilsette. Leiarrolla i kommunal sektor: Utfordringar for kommunesektoren. Høg turnover, kjønn/rekruttering, kjennskap til lov og avtaleverk, nye arbeidsprosessar, kommunereformarbeidet m. m. Råd: Evigvarande og viktige utfordringar for kommunal sektor. Nye forventningar er kome til og det er sterkare fokus på nyskaping, innovasjon og informasjonsarbeid. Nye arbeidsformer og samarbeidsarenaer. Meir spesifikt: Kommunereforma. Det er viktig at dette arbeidet vert gjennomført på ein fagleg tilfredsstillande måte. Positivt: Gode initiativ i regi av KS. Heftet «Skodd for framtida» + FoU arbeid initiert av KS. Det er viktig at KS er ein aktiv pådrivar i dette arbeidet for å få utviklingsarbeidet i hamn på ein vellukka måte. Konklusjon: Debattheftet frå KS tar opp sentrale og viktige tema i Fedje kommune vil som før drøfta spørsmåla før kommunestrategikonferansen i januar neste år. KS skal ha ros for at dei prøver å få

7 Fedje kommune medlemmane i tale både i form av debatthefte og arbeidsgjevarsamlingar i kvart enkelt fylke. Utfordringa vil vera å leggja fram ein arbeidsgjevarstrategi som medlemmane vil kjenne seg att i. Fleire av spørsmåla er omstridt og krevjande. Det er viktig KS sine råd har fotfeste lokalt. Formannskapet sluttar seg til hovudelementa i rådmannen si oppsummering i 5 hovudpunkt. Forslag til vedtak: Formannskapet sluttar seg til rådmannen si oppsummering i 5 punkt.

8 Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget

9 Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as

10 Mellomoppgjøret 2015, ledelse på dagsorden Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. Foto: Johnny Syversen 2014 KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas. Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

11 Innhold Del 1 Forhandlinger Mellomoppgjør pr Lønnsutvikling Økonomiske rammer Hovedavtalen revisjon pr SFS 2213 arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet Pensjon... 9 DEL 2 - Ledelse på dagsorden...12 Dagens situasjon...12 Policy for god ledelse videre arbeid Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

12 Del 1 FORHANDLINGER 1. Mellomoppgjør pr Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Som forklaringen under viser, vil det være lite penger igjen å forhandle om. 1.1 Lønnsutvikling 2014 Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent til om lag 3 prosent i 2014, som er lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3 ¼ prosent) for norsk arbeidsliv. 1.2 Økonomiske rammer 2015 I forbindelse med meklingen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lønnsutviklingen i frontfaget i 2014 var usikre. Partene ble enige om følgende: «Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.» I tillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for Det tas hensyn til lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn beregnet under meklingen. Uansett vil det være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

13 2. Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalene for KS Bedrifts medlemmer i hhv. energiverk og konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til KS Bedrifts mer selvstendige posisjon. I Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt?? 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Som et resultat av meklingen under tariffoppgjøret 2014, kom KS og forhandlingssammenslutningene fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeids tidsavtale som ville gitt stort lokalt handlingsrom med gode ytre rammer for arbeidstid. Bakgrunnen for det anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behov for mer systematisk samarbeid, evaluering og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større grad utvikler seg som en lærende organisasjon. Det anbefalte forslaget ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. 8 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

14 På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. KS spør:? Partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres på alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen, hvor behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjonsprodukt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og fram drift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

15 Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og ufor ut sigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommune sektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de KS spør:? 4. Er det spesielle forhold KS må statlige økonomiske overføringene til prioritere i arbeidet med pensjon? kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med 10 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

16 arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hoved tariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet Faktaboks! Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold, tillitsvalgtordning og samarbeid / medvirkning i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariff avtalen i KS området. Hovedtariff avtalen er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg. Frontfagmodellen/forhandlings modellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (front faget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS 2213 er særavtalen som regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. Det er fire generelle særavtaler (SGS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-området. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

17 DEL 2 LEDELSE PÅ DAGSORDEN KS styrker arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. KS ønsker gjennom årets debatthefte konkrete innspill til det videre arbeidet. Dagens situasjon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser arbeidsgiverutfordringer i kommuner og fylkeskommuner. I fylkeskommunen er rekruttering av virksomhetsledere og toppledere den største arbeidsgiverutfordringen. Faktaboks! Skodd for framtida KS lanserte i 2014 den arbeidsgiverpolitiske satsingen «Skodd for framtida». Vi viser fram sektorens arbeidsgiverutfordringer i framtida og hvilke strategier som kan møte dem. «Skodd for framtida» er et verktøy som kan stimulere og bidra til at flere utvikler egne framtidsrettede arbeidsgiverstrategier. Det er også en stor utfordring i kommunene, men her er det større utfordringer med sykefravær, deltidsarbeid, og evne til nyskaping og innovasjon. Alle fylkeskommuner og over 90 prosent av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke lederkompetansen, og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater. Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere. Turnover blant rådmenn holder seg høy, fra 2011 til 2013 var den på 34 prosent. Rådmenn går ofte til rådmannsstillinger i andre kommuner. For sektorledere og virksomhetsledere er turnover også relativt høy, men disse går sjelden inn i tilsvarende stillinger i andre kommuner. 15 Ledere på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner KVINNER MENN Antall Andel (%) Antall Andel (%) Totalt Toppledere ,4% ,6% 428 Sektorledere ,0% ,0% 2300 Virksomhetsledere ,3% ,7% 6231 Totalt , ,9% 8959 Kilde: PAI Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

18 Drøye 80 prosent av fylkeskommunene og over 60 prosent av kommunene har vedtatt en arbeidsgiverstrategi. Styrket samarbeid og bedre ledelse trekkes fram som effekter. Kommunereformen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor særskilte utfordringer knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der kommunestyrer vedtar å utrede, plan legge eller gjennomføre sammenslåings prosesser, må kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå på en god måte. Samspill og rolleforståelse mellom politisk og administrativ ledelse, gode prosesser for informasjon og medbestemmelse samt kunnskap om lov og avtaleverk er sentralt. Faktaboks FoU-prosjekt om «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger»! I januar 2015 kommer en FoU-rapport om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer fra norske kommuner som har slått seg sammen eller forsøkt å slå seg sammen, samt eksisterende forskning og erfaringer fra andre nordiske land. Samtidig publiserer KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte veiledninger om lov- og avtaleverk. Policy for god ledelse videre arbeid Samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunal sektor. En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrollen er sentralt, både i kommunestyret som øverste ansvarlige arbeidsgiver (som kollegialt organ), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret. Verktøyet fra KS for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier «Skodd for framtida», løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeidere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Hensikten med å videreutvikle en policy for god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid for godt samspill mellom politikk og administrasjon samt styrke arbeidet med å utvikle og rekruttere gode ledere. KS ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegner god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd for framtida. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederes betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

19

20 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson FE - 400, TI - &11, HistSak - 10/542 14/164 Saksnr Utvalg Type Dato 008/14 Arbeidsmiljøutvalet PS /15 Formannskapet PS Kommunestyret PS Rullering av Personalplan for Fedje kommune 32T Innspel frå Unio Saksutgreiing: Bakgrunn I tråd med planen skal eigentleg Personalplan rullerast kvart 4.år, og midt i ein valperiode. Men det har kome opp ein del område i personalplanen som treng oppdatering no, for å vere i tråd med praksis og nytt avtaleverk. Sist rullering var i Personalplan for Fedje kommune er kommunestyret sin reiskap for å styre arbeidsgjevarpolitikken i Fedje kommune. Personalreglement, avtale om vidareutdanning, etisk reglement, arbeidsgjevarpolitisk plattform med meir i eitt levande dokument som faktisk vert nytta av personalrådgjevar og dei enkelte leiarane kvar veke. 4 punkt har me fått inn ønskjer om å revidere: Retningslinjer mot uønska deltid Etisk plattform for lærarane Permisjon knytt til lange sjukefråvær Kriterier for vurdering av permisjon utan lønn for å tiltre anna stilling Heile denne saksutgreiinga med konklusjonar er sendt ut på høyring til alle HTVar og verneombod før den vert sendt til politisk handsaming. Innspela ligg vedlagt uansett om dei er innarbeidd i forslaget frå rådmannen eller ikkje. Vurdering Retningslinjer mot uønska deltid Etter Hovudtariffavtalen skal kommunen utarbeide retningslinjer mot uønska deltid. HTV Fagforbundet tok dette opp i drøftingsmøte med rådmannen , og me vart samde om å ta utgangspunkt i Meland kommune sine retningslinjer. Dei vart sendt ut på høyring til alle leiarar og HTV , med frist Retningslinjene er i stor grad i tråd med noverande praksis i Fedje

21 Fedje kommune kommune. Ut frå dette foreslår rådmannen at følgjande retningslinjer vert vedteke og teke inn som nytt, eige punkt i Personalplan for Fedje kommune: Retningslinjer for redusert bruk av uønska deltid HTA kap. 1 - Fellesbestemmelsene, punkt slår fast at arbeidsgjevar skal informere og drøfte bruk av deltidsstillingar med dei tillitsvalde. I Fedje kommune ønskjer dei lokale partane at arbeidet for redusert bruk av uønska deltid vert baserte på desse retningslinjene: 1. Når det oppstår ei ledig stilling, skal ansvarleg leiar ved avdelinga/arbeidsplassen i samråd med tillitsvalde vurdere om denne kan lysast ut internt. Stillinga skal ikkje lysast ut internt om det er openbart at det ikkje finst lokal kompetanse som kan dekke stillinga. Målet er å auke opp stillingsprosent for tilsette som ønskjer seg opp i stilling, i den grad det er forenleg med tenestetilbodet. 2. Ved ledig stilling skal leiar også prøve å sjå ut over den enkelte arbeidsplass, t.d. ved å informere andre leiarar om ledige stillingar. Det er ei målsetjing at kommunen i større grad skal kunne gi tilbod om høgare stillingsprosent også ved kombinasjon av arbeidsoppgåver. 3. Leiar må vurdere om utvida oppgåvebreidde for ein arbeidstakar som ønskjer seg opp i stilling, kan vere ei løysing. Ein kan også sjå på kompetanseheving som eit verkemiddel. 4. Behovet for å kunne gi tilbod om større stillingar skal kome fram gjennom arbeidet med fagplanar, økonomiplan og årsbudsjett. 5. Omfanget av uønska deltid skal kartleggjast regelmessig, for å sjå om iverksette tiltak gir resultat. Temaet skal også takast opp i medarbeidarsamtalar. Etisk plattform for lærarane Utdanningsforbundet har arbeidd fram ein profesjonsetisk plattform for sine medlemmar. Dei ønskjer at ei henvising til denne vert teke inn i Personalplanen. Forslår at følgjande setning vert teke inn i Personalplanen under punktet «Etiske spelereglar»: I vårt verke har me stadig fokus på dei etiske vala som ligg i all kommunal tenesteyting, og me meiner profesjonsetiske plattformar kan supplere og fylle ut vårt allereie eksisterande etiske regelverk. Permisjon knytt til lange sjukefråvær Etter eit år med sjukemelding, har ikkje den sjukmeldte lenger rett på lønn frå Fedje kommune. Dei går då over på ulike ytingar frå NAV. Den sjukmeldte havnar då ofte i ein uavklart situasjon til arbeidsgjevar skal dei levere sjukmelding til oss eller NAV? Kan dei krevje jobben attende etter å ha vore borte i 10 år? I dag legg Personalplanen opp til at den sjukmeldte skal søke permisjon utan lønn, men dette fungerer dårleg. I praksis søkjer svært få permisjon, og arbeidsforholdet forblir uavklart.

22 Fedje kommune Dette er uheldig både for arbeidstakar og arbeidsgjevar. Rådmannen foreslår difor at me endrer reglane i tråd med korleis dei fleste andre kommunar i Nordhordland har det: At me gjev permisjon utan lønn knytt til vedtak om ytingar i NAV det første året. Forslag til endring av noverande tekst i Personalplanen er utheva: Ved langvarig sjukemelding har Fedje kommune følgjande praksis: 1. Etter eitt års sjukefråvær vil den tilsette få innvilga heilt eller delvis velferdspermisjon utan lønn om han/ho har vedtak om arbeidsavklaringspengar eller tilsvarande, og det er ein reell moglegheit å kome attende i arbeid. Den tilsette må leggje fram vedtak frå NAV og/eller pensjonskasse. Permisjonstida vil verte knytta til kor lang tid ein har vedtak hjå NAV/pensjonskasse. 2. Om den tilsette framleis er sjukmeld etter eitt års sjukemelding og opp til eit års permisjon, skal den tilsette og Fedje kommune vurdere om arbeidsforholdet skal avsluttast. Fedje kommune kan då vurdere å seie opp arbeidsforholdet. Dette gjeld og viss den tilsette går over på uførepensjon. Den tilsette kan då anten seie opp si stilling, eller søkje om vidare velferdspermisjon. Permisjon vil berre verte gjeve etter særskilt vurdering. Kriterier for vurdering av permisjon utan lønn for å tiltre anna stilling Frå tid til anna får Fedje kommune søknad frå tilsette om permisjon utan lønn for ein periode fordi dei ønskjer å tiltre ei stilling hjå anna arbeidsgjevar. Dette er permisjonar som ikkje er regulert i noko lov- eller avtaleverk, så her gjer arbeidsgjevar som dei vil. Det er stor forskjell på praksisen mellom Nordhordlandskommunane her. Tidlegare låg desse avgjerdene til Administrasjonsutvalet, no ligg avgjerd til rådmannen, som har vidaredelegert til næraste leiar. Det er etter rådmannen sitt syn ikkje ønskjeleg å få «mekaniske» reglar for dette, som gjer at me ikkje kan vurdere den enkelte søknad etter kva effekt det vil ha for tenesta. Det som er viktig for at kommunen kan oppretthalde eit godt tenestenivå med fagleg kvalitet, må alltid vege tyngre enn den enkelte tilsette sitt ønskje om å kunne vende attende til sin gamle jobb om den nye ikkje passar. Samstundes kan det vere tilfelle der det er veldig nyttig for tenesta at den enkelte tilsette får jobbe andre stader ei stund, og kan ta med nye inntrykk og ny lærdom attende til vår teneste. Slike søknadar har dei siste 7-8 åra vert vurdert etter bestemte kriterium og etter ein bestemt prosess, som me no foreslår at vert teke med i Personalplanen. Forslag til nytt punkt: Permisjon for tiltreding av stilling hjå anna arbeidsgjevar. Punkt som skal vurderast før leiar avgjer søknad: 1. Kor lenge har søkjaren arbeidd i Fedje kommune? 2. Er det mogleg å skaffe vikar? 3. Kor sannsynleg er det at søkjar kjem attende til Fedje kommune?

23 Fedje kommune 4. Gjev permisjonen fagleg utbytte for søkjar og for Fedje kommune? Søknad om permisjon for tiltreding av stilling hjå anna arbeidsgjevar skal drøftast med plasstillitsvalde. Vanlegvis vert det berre gjeve permisjon i maksimalt 1 år. Unio ønskjer at dette skal vere ein rett for dei tilsette etter 5 år. Me meiner at det er avgjerande at arbeidsgjevar har ein reell moglegheit til å vurdere om det er forsvarleg for tenesta å gje permisjon, og at dette ikkje vert innført som ein rett berre i vår kommune. Dette er eit gode for arbeidstakaren, og nokre gongar arbeidsgjevar, og vert best handsama gjennom individuell vurdering, etter vår meining. Andre innspel frå Unio: Unio har kome med innspel i forhold til teksten under «Konfliktar og arbeidsmiljøproblem». Rådmannen har valgt å ikkje ta inn desse innspela av følgjande grunn: - det er viktig å skilje klart mellom konflikthandtering og varsling. Varsling er omfatta av eigne rettsreglar. Grunnen til at at det står noko som helst om varsling i personalplanen (der me ikkje tek med repetering av det som allereie er regulert i lov og/eller tariffavtale), er fordi varsling i seg sjølv ikkje er definert i lovverket, og fordi me skal definere eigne «varslingsvegar». Det har me gjort tidlegare i rullering av personalplanen (sjå førre gong for grunnlag for definisjonen). -når det i begge tekstar ikkje står definert kven som er nærmaste leiar/overordna leiar, så er det fordi personalplanen skal leve over evt endringar i organisasjonskartet. Organisasjonskartet skal vere ein naturleg del av alle einingane sitt HMS-system. - teksten om ansvar for personalleiarar for konfliktar frå Hordaland Fylkeskommune meiner me ikkje bør kome inn i personalplanen. Personalplanen er ein del av kontrakten til alle tilsette i Fedje kommune. Ved alle nytilsettingar får den tilsette utdelt personalplanen, og skriv under på at dei er kjent med at den er ein del av tilsettingsvilkåra. Dette har me og vore rundt på ein del personalmøte og informert om. Ansvaret for førebygging av, å lære seg reglane om, og følgje reglane for konflikthandtering, slik det står i personalplanen, ligg på både arbeidstakar og arbeidsgjevar og det bør det halde fram med. Det er etter vår meining feilslått og ikkje i tråd med intensjonen i Arbeidsmiljølova å leggje det på personalleiar. Det er nærmaste leiar som ikkje er ein part i konflikta som har ansvar for å handtere konflikta i tråd med reglane i personalplanen. Me stiller oss tvilande til formuleringa «( )dersom ei sak ikkje vert løyst tilfredsstillande for alle partar(..)». Korleis skal dette handterast t.d. i mobbesaker? -når det gjeld tilbakemelding i forhold til varsling, er det ikkje alltid teieplikta gjev rom for tilbakemelding til varslar. Varsling gjeld som kjent ulovlege, uetiske eller kritikkverdige handlingar. Sjølv om me er samde i intensjonen, at varslar som oftast bør få ei eller anna form for tilbakemelding, meiner me det er uhensiktsmessig å ha det som ein må-regel. -Unio ønskjer nokre strukturendringar i personalplanen. Her kan det sikkert gjerast forbetringsarbeid, men det har det diverre ikkje vore kapasitet til å jobbe med i denne runden. Me ber gjerne om fleire konkrete forslag på det til neste runde. Det har ikkje kome innspel frå Delta eller Fagforbundet. Folkehelse ein gjennomtenkt og forutsigbar arbeidsgjevarpolitikk gjev god medarbeidarhelse. Miljø ingen effekt til eller frå på ytre miljø. Økonomi vurdering av enkeltsaker opp mot personalplanen kan gje økonomiske konsekvensar. T.d. vil retningslinjer mot uønska deltid som gjev sterke rettar til fast tilsette, kunne føre til at ein må

24 Fedje kommune opprette fleire stillingar i heildøgnspleie for å få nok tilsette til å dekke helgeturnus. Konklusjon Det er nyttig og naudsynt å rullere Personalplan for Fedje kommune no, med dei framlagte punkta. Generelt sett ser me behov for meir arbeid med å gjere innhaldet i personalplanen betre kjent blant dei tilsette. Rådmannen vil sjå på dette framover. Forslag til vedtak: Personalplan for Fedje kommune vert vedteke med dei skisserte endringane i følgjande punkt: Retningslinjer mot uønska deltid, Etiske spelereglar, Sjukefråværsoppfølging og Permisjon for tiltreding av stilling hjå anna arbeidsgjevar. Arbeidsmiljøutvalet - 008/14 AMU - behandling: Forskjellen mellom varsling og avviksmelding. Det er eit behov for grenseoppgang mellom desse to. Dette vert eit tema for eit leiarmøte. Leiarane tek så informasjonen vidare til sine medarbeidarar. AMU - vedtak: Personalplan for Fedje kommune vert vedteke med dei skisserte endringane i følgjande punkt: Retningslinjer mot uønska deltid, Etiske spelereglar, Sjukefråværsoppfølging og Permisjon for tiltreding av stilling hjå anna arbeidsgjevar. Samrøystes vedteke.

25

26

27 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 005/15 Formannskapet PS Referatsaker 32T Saksnummer Tittel 005/15.1 NAV- foreslåtte endringar i 2015 Saksnummer Tittel 005/15.2 Oppheving - Fedje - Gnr 168 Bnr 32 - Oppmålingsforretning etter matrikkelova - Klagefrist Saksnummer Tittel 005/15.3 Rentekompensasjon Skoleanlegg Saksnummer Tittel 005/15.4 Skatt på eige og inntekt pr Saksnummer Tittel 005/15.5 Tilsegn om tilskot på inntil kr til prosjekt Omstillingsprogram for Fedje - fase II, Tilsegn

28 Fedje kommune Saksnummer Tittel 005/15.6 Vedtak om fornya godkjenning av Fedje helikopterplass Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering.

29 Fedje kommune Oppvekst og omsorg Notat Til: Kristin Handeland, Vidar Bråthen Kopi til: Saksbehandler: Oppvekst og omsorg/grete Herøy Vår referanse: 14/902-1 / FE Dato: Emne: NAV- foreslåtte endringar i 2015 Det var partnerskapsmøte mellom Fedje kommune og NAV- region Nordhordland fredag 12.desember. ( Tilstades May Hundvin, Grete Herøy og Anne Horne) Fedje kommune hadde bedt om møtet for å diskutere ei endring i kommunale oppgåver lagt til NAV stillinga. NAV la fram ei saksliste i møtet som omfatta litt fleire punkt. NAV gjorde greie for hovudoppdraget til NAV som er arbeid, aktivitet og oppfølging. Det har skjedd mange endringar i oppgåvene til NAV med overføring av oppgåver som tidlegare låg i det enkelte NAV kontor, til å bli utført i telefon-kontaktsenter ( gjeld bl.a. permisjon og foreldrepengar og alt om pensjon). Helfo har nå også mange av oppgåvene som tidlegare låg i NAV, og ikkje minst er nettsidene ( ditt NAV Modia) utarbeidd slik at det er forventa at innbyggjarane gjer mange ekspedisjonar sjølv. Andre delar er overført forvaltningseiningar. Alt dette fører til at oppgåvene i NAV er svært endra frå tidlegare, noko som også får følgje for NAV Fedje. Regiondirektøren peika på at når det er eit svært begrensa tal saker som ligg under kategorien arbeidsavklaring/oppfølging på Fedje, blir det vanskeleg å ha 1,75 % stilling på NAV Fedje, utan å også måtte disponere ressursane til gode for heile regionen, og der dei slit mest. Regiondirektøren legg fram eit forslag om at opningstida for NAV Fedje vert endra til at det er ope for publikum anten 1 dag eller 2 halve dagar pr veke, resten etter avtale. Tida det blir stengt for publikum, vert nytta til arbeid på kontoret på Fedje og delvis til andre oppdrag i regionen etter behov. Denne modellen har også Modalen. Med at begge arbeidstakarane er tilstades samstundes på to halve dagar, vil sikkerhet bli i varetatt, noko NAV ser som svært viktig. I tillegg vil det være mogeleg å ha faglege diskusjonar og fellesskap. Om dette skal gjennomførast, er det svært viktig å ha gode løysingar og rutinar også for dei kommunale oppgåvene som skal løysast i NAV. Pr i dag er det ualminneleg lavt tal henvendelsar på økonomisk sosialhjelp, noko som kan endra seg frå tid til tid. Då vert det igjen vist til ordningar Stormarkvegen FEDJE Telefon: Faks: E-post: postmottak@fedje.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

30 Modalen har etablert, med avtalar med kommunekassa om minimal kriseutbetaling med saksbehandling i etterkant. Med gode informasjonar om opningstider, vil innbyggjarane retta seg etter det. Regiondirektøren i NAV vil gjerne ha ein dialog om korleis den foreslåtte endringa kan gjennomførast, og informasjon rundt dette. Direktøren er invitert til møtet i Formmanskapet 27.januar for informasjon og diskusjon i saka.. Det andre tema som vart teke opp, var nye oppgåver i den 25% store delen av stillinga som er kommunal. Det er ønskjeleg å leggja delar av introduksjonsordninga over til NAV leiar. Det var ingen uvilje til det, men ei sterk forventing om at det måtte vere klart definert kva oppgåver det skulle gjelda og at det stod i forhold til den stillingstorleiken det er snakk om. Den oppgåva skal NAV leiar Fedje og underteikna ta ein gjennomgang og avklaring på rett over nyttår. c:\users\feevut\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\v6gr1d4c\nav- foreslåtte endringar i 2015 (2).docx

31 Sakshandsamar, innvalstelefon Hugo Morken, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse 14/441 Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Klage på avvising - Klage på matrikkelføring av oppmålingsforretning Gnr. 168 bnr. 32 Fylkesmannen viser til oversending motteken her den Vedtak Fedje kommune sitt vedtak av vert oppheva. Bakgrunn for saka Fedje kommune avviste i administrativt vedtak av klage frå Georg Tangen over matrikkelføring av oppmålingsforretning etter matrikkellova 33 for deling av eigedomen gnr. 168 bnr. 32. Kommunen meiner klagen i røynda var ein klage over protokollen frå oppmålingsforretninga, og at klagefristen for å klage på protokollen var gått ut. Ved brev av har Georg Tangen klaga på avvisinga av klagen. Han peiker mellom anna på at årsaken til at klagen vart levert for seint skuldast sjukdom. Klagen vart handsama av formannskapet i møte den Klagen vart ikkje teken til følgje, og saka er derfor sendt over til Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen si vurdering av saka Etter matrikkellova 46 første ledd bokstav a, jf. andre ledd, kan kommunal matrikkelføring av sak som kravde oppmålingsforretning klagast på til Fylkesmannen. For øvrig gjeld dei alminnelege reglane om klage på forvaltningsvedtak i forvaltningslova kap. VI. Det følgjer av forvaltningslova 33 andre andre ledd tredje punktum at «Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken». Vidare følgjer det av forvaltningslova 29 første ledd første punktum at «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part». Ei oppmålingsforretning er ikkje i seg sjølv noka enkeltvedtak som kan klagast på. Gjenstanden for klage vil vere matrikkelføringa. Klagefristen vert derfor å rekne frå det tidspunktet kor underretting om matrikkelføringa kom fram til parten 1. 1 Jf. Ot. prp. nr. 57 ( ) s. 13, jf. også matrikkelforskrifta 21 Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

32 I denne saka vart oppmålingsforretning gjennomført den Protokoll med kart vart sendt til partane den med opplysning om klagerett. Revidert protokoll vart sendt ut den , også denne med opplysning om klagerett. Matrikkelbrev vart likevel først sendt ut til partane den I oversendingsbrevet sto det mellom anna: «Det er tidlegare gjeve høve til å klaga på feil ved varsling, utføring av oppmålingsforretning og protokoll. Etter reglane i kapittel VI i forvaltningslova og 46 i matrikkellova vert det no gjeve høve til å klaga på matrikkelføring og matrikkelbrev.» Georg Tangen klaga på vedtaket ved brev av Fedje kommune sitt vedtak om å avvise klagen var grunngjeve som følgjer: «Den 20. mars 2014 vart det halde oppmålingsforretning for deling av eigedomen gnr. 168, bnr. 32. Protokoll med kart vart sendt til partane 22. mai 2014 med opplysning om klagerett. I oversendingsbrevet sto det mellom anna : Etter 46 i matrikkellova er det høve til å klaga på gjennomføringa av oppmålingsforretninga og protokoll. Mikael Tangen klaga på protokollen. Ei setning vart føya til i protokollen. Kartet til protokollen vart ikkje endra. Revidert protokoll med kart vart sendt partane 25. juni 2014 med opplysning om klagerett. No kom det ikkje klagar. Eg laga matrikkelbrev og sendte dette til partane 28. august I oversendingsbrevet sto det mellom anna : Det er tidlegare gjeve høve til å klaga på feil ved varsling, utføring av oppmålingsforretning og protokoll. Etter reglane i kapittel VI i forvaltningslova og 46 i matrikkellova vert det no gjeve høve til å klaga på matrikkelføring og matrikkelbrev. Den 20. september 2014 kom det klage frå Georg Tangen. Om ein nyttar grensepunktnamna i protokollen, vil Georg Tangen at linja frå 3 mot A, skal gå mot sør og ikkje mot sørvest som i protokollkartet. Helge Tangen m. fl. fekk tilsendt klagen frå Georg Tangen i brev frå Fedje kommune datert 30. september Helge Tangen m.fl. kom med kommentarar til klagen i brev datert 18. oktober Dei meiner at protokoll og matrikkelføring er i orden. 2

33 Eg ser det slik at klagen frå Georg Tangen i røynda er ein klage på protokollen. Den nye eigedomen er registrert i matrikkelen i samsvar med protokollkartet. Eg ser det slik at trevekersfristen etter 29 i forvaltningslova for å klaga på protokollen, gjekk ut i slutten av juli 2014.» Kommunen synast å meine at fristen til å klage over forhold ved oppmålingsforretninga måtte reknast frå det tidspunktet han mottok den reviderte protokollen frå oppmålingsforretninga. Fylkesmannen kan ikkje sjå at dette harmonerer heilt med lovas system. Som ovanfor nemnt er ikkje oppmålingsforretninga i seg sjølv noka enkeltvedtak som kan klagast på. Det er matrikkelføringa som utløyser klagerett. Vi finn det derfor best i samsvar med lovas system at klagefrist først vert å rekne frå det tidspunktet underretting om matrikkelføringa kom fram til parten, også om det i klagen vert gjort gjeldande merknader som har med oppmålingsforretninga å gjere. Klagefristen må derfor etter vår meining reknast med utgangspunkt i utsendinga av matrikkelbrevet den Klagen er dagsett den Dette er vel tre veker etter den dag underrettinga om matrikkelbrevet var dagsett. Det er likevel alltid noko usikkert når underrettinga kom fram til mottakaren. Vi finn derfor at dette må kunne aksepterast som ein rettidig framsett klage. Etter dette finn vi derfor å måtte ta klagen til følgje. Fedje kommune sitt avvisingsvedtak av vert derfor oppheva. Utan at det har hatt noko å seie for vår konklusjon i denne saka vil vi peike på at kommunen i avvisingsvedtaket ikkje hadde vurdert om det skulle gjevast oppreising for fristoverskridinga. Sjølv om klagefristen er overskriden kan klagen likevel takast til behandling dersom «parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå» eller «det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd», jf. forvaltningslova 31. Mellom anna kan det forhold at den som har klagerett har vore sjuk vere eit relevant moment ved vurderinga av om parten kan lastast for å ha overskride fristen. Fylkesmannen sitt vedtak kan ikkje klagast på, jf. forvaltningslova 28 tredje ledd. Med helsing Anne Kjersti Sande e.f. seksjonsleiar Hugo Morken seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Georg Tangen Stormarkvegen FEDJE 3

34

35 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Skatt på eige og inntekt pr. 31.desember 2014 Vedlagt følgjer eit oversyn over skatt på eige og inntekt for kommunane i Hordaland pr. 31.desember Skatteinngangen syner ein auke frå 2013 til 2014 på 2,0 prosent for Bergen kommune og 2,4 prosent for dei andre kommunane samla i fylket. Innbetalt skatt i prosent av budsjett 2014 var 97,5 prosent for kommunane samla utanom Bergen og 99,3 prosent for Bergen kommune. Inntektsutjamninga blir rekna i høve til landsgjennomsnittet for ordinær skatt medrekna naturressursskatt. Skatteutviklinga samla for kommunane i landet har stor innverknad på kvar kommune si inntektsutjamning. Det var ein skatteauke på berre 2,0 prosent frå 2013 til 2014 for kommunane samla i landet, som er lågare enn tidlegare pårekna. Vi ber om tilbakemelding dersom det er feil i oversynet. Med helsing Anne Kjersti Sande seksjonsleiar Håvard Rød seniorrådgivar Vedlegg Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

36 SKATT SKATT PÅ EIGE OG INNTEKT FOR KOMMUNANE I HORDALAND Totalbeløp i kr ,-. INNGANG INNGANG AUKE INNGANG BUDSJETT AUKE I % INNBET. PR. 31.des 31.des I % 31.des 2014 BUDSJETT 31.des PR. INNB I % AV REKNESKAPBUDSJETT KOMMUNE Bergen ,0% ,7 99,3 Etne ,8% ,9 95,4 Sveio ,7% ,0 95,9 Bømlo ,5% ,7 98,8 Stord ,8% ,4 96,6 Fitjar ,3% ,8 93,2 Tysnes ,6% ,7 102,2 Kvinnherad ,7% ,0 96,0 Jondal ,0% ,9 102,1 Odda ,4% ,9 102,3 Ullensvang ,0% ,9 98,2 Eidfjord ,2% ,4 104,7 Ulvik ,2% ,4 99,8 Granvin ,6% ,7 102,9 Voss ,6% ,3 106,1 Kvam ,4% ,9 97,6 Fusa ,2% ,1 93,2 Samnanger ,7% ,4 93,3 Os ,7% ,9 96,1 Austevoll ,7% ,4 96,6 Sund ,9% ,0 96,2 Fjell ,2% ,0 100,1 Askøy ,8% ,2 96,9 Vaksdal ,1% ,9 99,2 Modalen ,6% ,4 103,1 Osterøy ,2% ,3 96,1 Meland ,1% ,2 86,8 Øygarden ,0% ,1 99,1 Radøy ,4% ,1 98,3 Lindås ,5% ,6 96,2 Austrheim ,4% ,5 93,4 Fedje ,8% ,8 88,7 Masfjorden ,9% ,0 99,9 SUM: ,2% ,7 98,6 SUM UTANOM BERGEN ,4% ,0 97,5 Page 1

37 REGIONALAVDELINGA Næringsseksjonen - REG AVD Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Dato: Vår ref.: 2015/219-2 Saksbehandlar: hanglop1 Dykkar ref.: Tilsegn om tilskot på inntil kr til prosjekt Omstillingsprogram for Fedje - fase II, Tilsegn Vi viser til søknaden dykkar med prosjektplan, datert , om tilskot til ovannemnde prosjekt. Det er med glede vi kan melde at Hordaland fylkeskommune løyver inntil kr til prosjektet frå budsjettet for Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland. For at tilsegna skal vere gyldig må de signere og returnere vedlagte standardvilkår innan 2 veker etter at tilsegnsbrevet er motteke. Dette som ei stadfesting på at de har lest og akseptert vilkåra for løyvinga, og at de tek ansvar for å gjennomføra prosjektet som planlagt. Tilsegna gjeld til Eventuell søknad om forlenging av tilsegna må sendast sakshandsamar før denne dato. 1. Prosjektgrunnlag Følgjande opplysningar, i kortversjon, er henta frå søkjar si beskriving av søknaden; Bakgrunn Fedje kommune hadde i eit omstillingsprogram som kommunen no ønskjer å jobba vidare med. Fase II av omstillingsprogrammet skal fokusera på utvikling av reiselivet. Satsinga er politisk forankra i gjennom vedtak i formannskapet 28. juni 2012 i sak F-082/12, og i fylkesutvalet sitt vedtak i sak 203/12 der det vart tildelt inntil 1,2 millionar kr til fase 2 under føresetnad av tilfredsstillande søknad. Prosjektmål Omstillingsprogrammet for Fedje fase 2, , skal styrka Fedje som reiselivskommune, til gode for eksisterande og komande næringsdrivande, så vel som for ålmenta. Tiltaka skal ikkje kome einskildaktørar til gode. For å oppfylla hovudmålet skal følgjande delmål (DM) med tilhøyrande tiltak (T)realiserast: DM1) Skapa gode planar, prosesser og få på plass naudsynt infrastruktur som sikrar vidare utvikling av sentrum T1: Etablering av bunkringsanlegg og planlegging for vidare utvikling av sentrum. DM2) Auka tilgjenge og kvalitet på friluftsliv på Fedje for alle befolkningsgrupper. T2: Utvikling av Nordsjøløypa DM3) Bygga nettverk og samla kunnskap og kompetanse om reiselivsutvikling.. T3: Studietur med tema reiselivsutvikling. Aktivitetar T1: Etablering av bunkringsanlegg og planlegging for vidare utvikling av sentrum. Etablera dialog og avklara behov med næringsrådet og hamnegruppa. Vera pådrivar og rådgjevande organ for planlegging og realisering av bunkring. Bidra med delfinansiering av bunkringsanlegget. Vera pådrivar og rådgjevande organ for planlegging og realisering av småbåt- og gjestehamn m/serviceanlegg. Syta for effektiv handsaming av søknadar og spørsmål frå initiativtakarane (næringsrådet/hamnegruppa). Arbeida for å kopla på anna kommunalt utviklingsarbeid inn mot eit utvida sentrumsutviklingsprosjekt. T.d. kan det pågåande kulturminneplanarbeidet verte nytta som ressurs. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

38 Side 2/6 Næringsrådet og hamnegruppa er initiativtakarar for realisering av bunkring med småbåt- og gjestehamn. Kommunen vil gjerne spela på lag med gode lokale initiativ. Som ein av fleire partar i prosessen vert dei heilt sentralt at dei vidare stega er godt forankra hjå alle partar. Føremål med tiltaket er reiselivsutvikling/næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. T2: Utvikling av Nordsjøløypa. Forlenging av grussti med utsiktspunkt. Arbeida for å kopla på anna kommunalt og frivillig utviklingsarbeid i ein ytterlegare utvikling av Nordsjøløypa. T.d. kan det pågåande kulturminneplanarbeidet verte nytta som ressurs. T3: Studietur med tema reiselivsutvikling. Studietur med representantar frå politikken, administrasjonen, næringslivet og engasjerte frivillige (særleg potensielle etablerarar innan reiselivsrelatert næring). Kostnader vil vere knytt til følgjande aktiviteter: Planlegging, transport, kost og losji, Opplevingar (utprøving av reiselivstilbod o.l.), evt. kompensasjon for tapt arbeidsinntekt Tidsplan Milepælsplan finn du vedlagt. Planen vil verte rullert etter kvart som kommunen etablerer partnarskap med privat og frivillig sektor i samband med dei ulike tiltaka. Det er viktig at alle partar får bidra for å få til ein god og realistisk milepælsplan, ettersom dei ulike partane åleine og i fellesskap er ansvarlege for framdrifta. Organisering Prosjekteigar: Fedje kommune Organisasjonsnr.: Prosjektleiar: Epost: Even Vaular even.vaular@fedje.kommune.no Prosjektorganisering: Rådmann Vidar Bråthen er ansvarleg for at tiltak vert planlagd og gjennomført i tråd med forventinger og føringar frå politisk nivå og Hordaland fylkeskommune. Samfunnsutviklar Even Vaular står for det daglege arbeidet, skal sikra framdrifta, og er kontaktperson i programmet. Vidare organisering vil vera avhengig av kva tiltak me snakkar om. Sjå "samarbeidspartnarar" for detaljer på det einskilde tiltak. Samarbeidspartnarar: T1: Etablering av bunkringsanlegg og planlegging for vidare utvikling av sentrum. Fedje maritime næringsråd har saman med Fedje kommune starta eit LivOGLyst-prosjekt som har som mål å skapa nytt liv i hamna (sentrum). Hamna er prega av tomme, store næringslokaler og få, aktive næringsdrivande. Liv&Lyst-prosjektet har ei eiga organisering med styringsgruppe, prosjektleiar og tre arbeidsgrupper; hamnegruppa, bulystgruppa og festivalgruppa. Tiltaket kan inngå som eit samarbeidsprosjekt med hamnegruppa. Gruppa har starta arbeidet mot å realisera bunkring i trinn 1 og småbåt- og gjestehamn m/serviceanlegg i trinn 2. Det vert samstundes arbeida med å få kabelferja attende i drift. Kommunen vil gå inn i prosessen som pådrivar og rådgjevande organ, og med omstillingsmidlar for å sikra realisering. Hamnegruppa samlar eigarar av viktige område og bygg, næringsdrivande, naboar og frivillige engasjerte. På sikt vil det vera aktuelt å involvera fleire grunneigarar og næringsinteressentar i sentrum, eldsjeler og andre som vil vera med på å utvikla Fedje. T2: Utvikling av Nordsjøløypa. Entreprenør Samnøy Maskin vert samarbeidspartnar når det gjeld oppgradering av løypa. Bulystgruppa (som arbeidar med identitetsbygging og trivselstiltak), Fedje historielag og Fedje idrettslag. T3: Studietur med tema reiselivsutvikling. Politikarar og næringslivet, samt Bergen reiselivslag, Hordaland fylkeskommune og Nordhordland næringshage vil kunne kome med viktige innspel med tanke på val av destinasjon for studieturen. Tiltaksapparat/ tilsette med ansvar for reiseliv eller lokalt reiselivslag/turistinformasjon i aktuell kommune/lokalsamfunn kan vera aktuelle samarbeidspartnarar i organiseringa av ein studietur. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

39 Side 3/6 Forankring i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Tilsegna er forankra under «Hovudpost D: Omstilling og nyskaping» i HNH, som er avsette midlar som skal fordelast gjennom eige vedtak i fylkesutvalet. I den samanheng gjorde fylkesutvalet fylgjande vedtak den i sak 203/12: «Fylkesutvalet vedtek slik fordeling av omstillingsmidlar i 2012: a) Inntil kr. 1,2 mill. til fase 2 i omstillingsprogrammet for Fedje under føresetnad av tilfredsstillande søknad.» 2. Godkjende kostnadar og godkjend finansieringsplan Løyvd beløp: Søknadsbeløp: Godkjend kostnadsplan Tittel SUM Nordsjøløypa - planlagde tiltak Prosjektleiing Sentrumsutvikling - planlagde tiltak Studietur reisemålsutvikling Vidareutvikling tiltak - prosess og gjennomføring Sum kostnad Godkjend finansieringsplan Tittel SUM 1. byggetrinn grussti Nordsjøløypa Dugnad lag & organisasjonar Fedje kommune - eigekapital og fondsmidlar Fedje kommune - lønsmidlar Regionalt utviklingsprogram for Hordaland Sum finansiering Vilkår for tilskotet Generelle vilkår: Større endringar i prosjektplanen, derunder endringar i budsjett eller finansieringsplan, skal etter søknad frå tilsegnsmottakar godkjennast av fylkeskommunen. Søknaden må vere signert av prosjekteigar. Føresetnaden for fylkeskommunen si løyving er at prosjektet vert finansiert slik godkjend finansieringsplan ovanfor viser. Fylkeskommunen sin finansieringsdel kan dekkja inntil 50,0 % av dei godkjende kostnader. Prosjektet må gjennomførast i samsvar med innsendt søknad. Om dette kravet ikkje er oppfylt, kan tilskotet bli skjønnsmessig avkorta. Profilering I alle presentasjonar av, og orienteringar om prosjektet, pliktar tilsegnsmottakar å informere tydeleg om at prosjektet er delfinansiert av Hordaland fylkeskommune. Retningsliner for profilering av Hordaland fylkeskommune; Årsrapportering (for fleirårige prosjekt) Tilsegnsmottakar skal sende ein årsrapport til fylkeskommunen pr. 1. mars kvart år. Årsrapportering gjerast etter mal, sjå Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

40 Side 4/6 Delutbetaling Tilsegnsmottakar kan oppmode om delutbetaling gjennom Oppmodinga må innehalde statusrapportering og kostnadsrapport over akkumulerte kostnadar (last opp relevante vedlegg). Delutbetaling vil verte gjort i høve til godkjend kostnadsprosent på 50,0 % av akkumulerte kostnadar, maksimalt inntil 75 % av løyvd beløp på kr Resterande beløp vert utbetalt ved prosjektavslutning, sjå neste avsnitt. Prosjektavslutning og sluttutbetaling Tilsegnsmottakaren skal sende oppmoding om sluttutbetaling gjennom under «Ny utbetaling». I samband med oppmoding om sluttutbetaling skal det fyllast ut ein sluttrapport og kostnadsrapport. Dette må skje seinast innan Statsautorisert- eller registrert revisor skal attestere sluttrekneskapen for tilsegn over kr I tillegg skal signert Sluttrekneskap for prosjektet lastas opp som vedlegg til oppmoding om sluttutbetaling gjennom Dette gjev formelt grunnlag for endeleg utbetaling av tilsegna. Tilsegnsmottakaren har ansvar for å kontrollere at utbetalt beløp er korrekt. Eventuelt for mykje utbetalt tilskot skal betalast attende snarast. Kontroll Fylkeskommunen og fylkeskommunen sin revisor har når som helst rett til å kontrollere at midlane vert forvalta i samsvar med vilkåra i tilsegna. Vi gjer merksam på at de pliktar å gje fylkeskommunen og fylkeskommunen sin revisor dei opplysningane dei finn påkravd for sin kontroll. Vi gjer vidare merksam på at i medhald av 10 i løyvingsreglementet og 12 i lov om Riksrevisjonen, kan Kommunal- og regionaldepartementet og Riksrevisjonen setje i verk kontroll med at midlane vert nytta som føresett. Klage / innsyn i dokumenta Part eller andre med rettsleg klageinteresse kan klage på vedtaket innan ein frist på tre veker. Fristen vert rekna frå den dagen de mottok melding om vedtaket. Den fylkeskommunale klagenemnda er klageinstans. Klagen skal sendast til Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 Bergen. Klagen må innehalde opplysningar om kva vedtak som det vert klaga på, og dei grunnar som klagen støttar seg til. Vi gjer merksam på at de etter Forvaltningslova har rett til å gjere dykk kjend med dokumenta i saka med dei avgrensingane som følgjer av 18 og 19. Kontaktperson Hordaland fylkeskommune sin kontaktperson og sakshandsamar for dette prosjektet er; Hans Inge Gloppen Epost: hans.inge.gloppen@hfk.no Telefon: Vi ynskjer dykk lukke til med gjennomføringa av prosjektet. Med helsing Bård Sandal fylkesdirektør Regional utvikling Mette Nora Sætre næringssjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Innovasjon Norge Hordaland Postboks BERGEN Vedlegg: Standardvilkår og Sluttrekneskapsskjema Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

41 Side 5/6 Vi ber om at de signerer og returnerer følgjande standardvilkår innan 2 veker etter at tilsegnsbrevet er motteke. Dette som ei stadfesting på at de har lest og akseptert vilkåra for løyvinga, og at de tek ansvar for at prosjektet vert gjennomført etter planen. Standardvilkår for Regionalt utviklingsprogram for Hordaland Prosjektnamn: Omstillingsprogram for Fedje - fase II, Tilsegnsnr.: Tilsegn Løyvd beløp: Vår ref. (arkiv): 2015/00219 Følgjande kontrollerast av tilsegnsmottakar: Tilsegnsmottakar: Fedje kommune Postadresse: Stormarkvegen 49, 5947 FEDJE Org.nr.: Kontaktperson: Even Vaular Telefon: Mobil: - E-post: even.vaular@fedje.kommune.no Sakshandsamar Hordaland fylkeskommune sin kontaktperson og sakshandsamar for dette prosjektet er; Hans Inge Gloppen E-post: hans.inge.gloppen@hfk.no Telefon: - Vi stadfester med dette at vi har lest tilsegnsbrevet og aksepterer vilkåra for løyvinga, samt tek ansvar for at prosjektet vert gjennomført etter planen. Signert standardvilkår av prosjekteigar: Stad:... Dato:... Signatur prosjekteigar:.. Returadresse: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 Bergen Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

42 Side 6/6 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND SLUTTREKNESKAPSSKJEMA Prosjektnamn: Omstillingsprogram for Fedje - fase II, Tilsegnsnr. Tilsegn Tilskot inntil kr Vår ref.: 2015/00219 Fyllast ut av tilsegnsmottakar: Org.nr. Konto.nr.bank/post Namn: Postadresse: Kontaktperson: Telefon/telefaks: E-postadresse: SLUTTREKNESKAP: Rekneskapen under skal setjast opp etter same oppsett som er nytta for budsjett (jf. pkt.2 i tilsegnsbrevet). Kostnader: Finansieringsplan: Budsjettpost Rekneskap Budsjett Kjelde: Sluttfinansiering Budsjett RUP Godkjent av prosjektleiar: dato signatur og stempel Godkjent av prosjektansvarleg: dato signatur og stempel ATTESTASJON AV REVISOR. GJELD BERRE FOR TILSEGN OVER KR ,-. Føremålet med revisor sitt arbeid og rapportering for prosjektet, er å stadfeste økonomisk informasjon registrert i sluttrekneskapen. Revisor skal utføre kontrollar som gjev tilsegnsytar ei forvissing om at inntektene/ finansieringa og kostnadane i prosjektet er fullstendige og reelle, dokumenterte og korrekt registrerte i rekneskap/ prosjektrekneskap. Tilskotsmottakarar som ikkje er revisjonspliktige, kan få rekneskapen attestert av autorisert rekneskapsførar. Avtalte kontrollhandlingar opp mot sluttrekneskapen for prosjektet er gjennomført. Godkjent av revisor/ rekneskapsførar: dato signatur og stempel Returadresse: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 Bergen Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

43

44

45

46 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 006/15 Formannskapet PS Delegerte saker 32T Saksnummer Tittel 001/15 Statlege rettleiande retningsliner for økonomisk stønad 2015 Saksnummer Tittel 040/14 Svar på søknad om pendlartilskot Saksnummer Tittel 041/14 Svar på søknad om pendlartilskot - haust 2014 Saksnummer Tittel 042/14 Svar på søknad om pendlartilskot 2. halvår 2014 Saksnummer Tittel 039/14 Svar på søknad om pendlartilskot 2. halvår 2014.

47 Fedje kommune Saksnummer Tittel 044/14 Svar på søknad om støtte til pleie av kulturlandskap Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

48 SAK 001/15 - Statlege rettleiande retningsliner for økonomisk stønad 2015 SAK 040/14 - Svar på søknad om pendlartilskot Roy Asle Tungland får tildelt pendlartilskot for 2 halvår 2014 med kr. 7500,-. Pengane vert utbetalt til oppgitt konto. SAK 041/14 - Svar på søknad om pendlartilskot - haust 2014 Tone Hatlem Ratcliffe får pendlatilskot for 2. halvår 2014 med kr ,-. Tilskotet vert utbetalt til oppgitt konto. SAK 042/14 - Svar på søknad om pendlartilskot 2. halvår 2014 Beate Husa Marøy får pendlartilskot for 2. halvår 2014 med kr ,-. Tilskotet vert utbetalt til oppgitt konto.

49 SAK 039/14 - Svar på søknad om pendlartilskot 2. halvår Annika Tvedt får kr i pendlartilskot for 2. halvår Tilskotet vert utbetalt til oppgitt konto. SAK 044/14 - Svar på søknad om støtte til pleie av kulturlandskap Søknaden frå Anders Bergsland vert imøtekomen. Kommunen ytar eit tilskot stort kr til pleie av kulturlandskap sentralt på Fedje. Gjera seg nytte av landbrukskontoret sin faglege kompetanse + imøtekoma landsbruksmessige krav. Vedlikehald: Søkjar er ansvarleg for vedlikehald.

50 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 007/15 Formannskapet PS Delegerte saker partssamansett utval Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

51 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 008/15 Formannskapet PS Delegerte saker teknikk og miljø 32T Saksnummer Tittel 036/14 Igangsettingsløyve 169/15 Bjarte Moldøy Saksnummer Tittel 035/14 Løyve til bygging av sjøhus/naust i Sildevågen. Saksnummer Tittel 032/14 Løyve til deling av grunneigedom Saksnummer Tittel 033/14 Løyve til å byggja kai i Sildevågen. Saksutgreiing:

52 Fedje kommune Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

53 Delegert sak teknikk og miljø, 036/14 Igangsettingsløyve 169/15 Bjarte Moldøy I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova 21-4, 22-3 og 23-3, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Ing. Aarland AS får igangsettingsløyve for grunn- og betongarbeid for kai, slipp, fylling i sjø, planering av areal for framtidig båthall og bygging av naust på gnr. 169, bnr. 15. Grindheim Maskin & Transport AS vert godkjent som ansvarleg utførande for desse arbeida. Løyvet har følgjande vilkår : sjå rammeløyve. Delegert sak teknikk og miljø, 035/14 - Løyve til bygging av sjøhus/naust i Sildevågen. I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova 29-4, tredje ledd, punkt b, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Jostein Ånneland får løyve til å plassera naust 2,0 m frå eigedomsgrensa mot gnr. 172, bnr I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og 20-2 og 21-4 iplan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Kommunen har ingen merknader til søknaden datert 18. november Bygging av naust/sjøhus på gnr.172, bnr. 90, kan ta til. Vilkår for løyvet : Kommunen skal ha skriftleg melding når tiltaket er gjennomført. Lovheimel : i pbl. Jostein Ånneland er tiltakshavar. Delegert sak teknikk og miljø, 032/14 - Løyve til deling av grunneigedom I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13, og plan- og bygningslova 20-1 punkt m, 21-4 og 26-1 gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Leif Eriksen får løyve til å frådela ein eigedom frå gnr.168, bnr. 441 i samsvar med delingsplan datert 29.oktober Frådelt areal skal nyttast til tomt for bustad. Løyvet gjeld i 3 år. Oppmålingsforretning må rekvirerast før løyvet går ut. Løyvet har følgjande vilkår : Frådelt parsell må få vegrett over avgjevareigedomen, gnr, 168, bnr Dette skal sikrast med tinglysingsamstundes som eigedomen vert oppretta. Delegert sak teknikk og miljø, 033/14 - Løyve til å byggja kai i Sildevågen. I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og 20-2 og 21-4 iplan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Magnar Stormark får løyve til å bygga kai slik han har søkt om. Løyvet gjeld på gnr. 168, bnr. 202.

54 Vilkår for løyvet : Kommunen skal ha skriftleg melding når tiltaket er gjennomført. Lovheimel : i pbl. Magnar Stormark er tiltakshavar.

55 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/45 Saksnr Utvalg Type Dato 009/15 Formannskapet PS Delegerte saker oppvekst og omsorg Saksutgreiing: Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

56 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Aase FA - C20 14/445 Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Formannskapet PS Friluftslivets år 2015 Saksutgreiing: Bakgrunn Miljødirektoratet har sendt ut ein oppmoding til kommunane om å forsterke og synleggjere innsatsen med å leggje til rette for friluftsliv. Målsetting: FÅ15 skal auke interessa for friluftsliv, auke bevisstheita om friluftslivet sine positive helseeffektar og auke bevisstheitene om allemannsretten og dei svært gode moglegheitene som alle i Norge har til å utøva friluftsliv i nærmiljøet. Ulike avdelingar i Fedje kommune har vore samla for å myldre rundt temaet. Kostnadskrevjande tiltak har vore diskutert, som universell utforming av forskjellige plassar i kommunen for å gjere friluftsliv meir tilgjengeleg; til dømes badeplassen og ferdigstille kajakk-anlegg ved Husavatnet, men dette må takast opp ved eit seinare høve. Resultatet av møtet var at det var einigheit om følgjande; Vi ynskjer eit breitt nedslagsfelt aktivitetar skal kunne utførast av dei fleste gjerne med fokus på barnefamiliar. Dei fleste aktivitetane skal ha ingen kostnad Det er ynskjeleg at mest mogleg av Fedje sitt friluftsområde kan takast i bruk, dette vere seg sjø, vatn, løyper og nærmiljøet i kvardagen. Aktivitetane skal starte i januar og ende opp med utdeling av premie på slutten av året Vi har enda opp med eit opplegg der ein skal kunne oppnå 15 friluftsaktivitetar i løpet av 2015 og då vere med i ei trekning av premie til slutt. FÅ15 vil då vere symbol både for Friluftslivets år 2015 og det oppnå 15 aktivitetar i løpet av Ein melder seg på og får utdelt eit laminert klippekort og får då klipp i dette for kvar aktivitet ein deltek på. Eg utfordrar formannskapet til å vere med å opne FÅ15 og stille ved dynamittlageret laurdag 31.januar kl 12.00, og gå den korte løypa. Vi har laga ein førebels liste over aktivitetar som gjer moglegheit for klipp på klippekortet. Fedje-karusell-løp etter 31.januar 1.mai marsjen Eldremarsjen

57 Fedje kommune Turar i løypa; - Den lange løypa klipp ved oppeskjærshaugen - Den korte løypa klipp ved første «bordbenken» (retning frå dynamittlageret) - østre løypa - Rebusløp i samband med markeringa av verdsdagen for Psykisk helse i oktober I tillegg opnar vi for at det kan komme andre arrangement som kan bli godkjende for deltakarklipp. Vurdering Folkehelse: Auka deltaking i friluftsliv gjer betre folkehelse ved rekreasjon og pleie av fysisk og psykisk helse. Miljø: Ingen konsekvensar som gjer ein verdimink av miljøet Økonomi: Dei få kostnadene som vert, skal kunne dekkjast frå postar på vedteke budsjett. Forslag til vedtak: Denne saka er kun til orientering.

58 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Torry Sande FE /894 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS Handsaming av søknad om bruk av kommunevåpen Saksutgreiing: Bakgrunn Barfot Media søkjer om å få bruke Fedje kommune sitt kommunevåpen i produksjon av «pathtags». Målet er å lage «pathtags» av alle kommunevåpna i Noreg. Desse skal seljast på eit utsal i kvar kommune. «Pathtag» er ein mynt på storleik med ein tikrone. I tillegg til kommunevåpenet vil den ha ein kode på baksida som gjer det mogeleg for samlarar å registrere mynten på internett. For å kunne gjennomføre planen treng Barfot media positivt svar frå dei fleste kommunane i Noreg. Vurdering Fedje kommune har hatt liknande saker frå ein del år sidan. Konklusjonen den gongen var at Fedje kommune må vera restriktiv mot kommersiell bruk av kommunevåpen. Difor skal slike søknader handsamast i formannskapet. Problemet tidlegare var at kvaliteten på trykken av kommunevåpna var dårleg. Å gje løyve til bruk av kommunevåpen kan seinare medføre problem med omsyn til prinsippet om lik handsaming i offentleg forvaltning. Det kan vere vanskeleg å sjå på førehand kva problem som kan dukke opp, men det er ei fare for at bruken vert utvatna ved at mange kommersielle aktørar får bruke kommunevåpenet. Då er det i neste omgang lett for at ein gjev løyve til enkelte aktørar, men ikkje til andre, etter ei vurdering av kvaliteten til produktet. Resultatet kan verte at ein bryt med prinsippet om lik handsaming. Kommunevåpenet er eit offisielt symbol kommunen nyttar som på brev, konvoluttar, kunngjeringar og liknande. Kommersiell bruk kan gjere det vanskeleg å vite om det som er merka med kommunevåpen er ein offisiell kommunal publikasjon, eller ikkje. Det kan vere at nokre turistar gjer ein innsats for å skaffe seg slike «pathtags»frå flest mogeleg kommunar i Noreg, og at det slik kan vere ei positiv effekt for reiselivet. Folkehelse Ingen relevans. Miljø Usikker.

59 Fedje kommune Økonomi Det er mogeleg at nokre fleire turistar tek turen til Fedje for å få ein slik. Konklusjon I vurderinga av argument for og mot å tillate bruk av Fedje kommune sitt kommunevåpen kommersielt, veg argumentet om lik handsaming i offentleg forvaltning tungt. Handsaming av søknadar kan verte inkonsekvent om det vert mange aktørar med varierande kvalitet på produkta. Det er og grunn til å vere restriktiv med kommersiell bruk av kommunevåpen av di det kan vere vanskeleg å vite om det som er merka med kommunevåpen er ein offisiell kommunal publikasjon eller ikkje. Forslag til vedtak: Fedje kommune gjev ikkje løyve til at Barfot media kan nytte kommunevåpenet kommersielt for trykk på såkalla «pathtags».

60 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug Gbnr - 168/224 14/743 Saksnr Utvalg Type Dato 013/15 Formannskapet PS Klage frå Eivind Hansen på vedtak etter plan- og bygningslova om løyve til å bygga hus for straumaggregat. 32T 01 Teikningar av hus for aggregat 02 Nabovarsel, kvittering og situasjonsplan 03 Vedr. nabovarsel hus for straumaggregat - brev frå Eivind Hansen 04 Løyve til å byggja hus for straumaggregat ved Fedje sjukeheim 05 Merknader til hus for straumaggregat - brev frå Eivind Hansen 06 Kommentar til merknad frå Eivind Hansen 07 Skøyte på gnr bnr 224 Saksutgreiing: Følgjande vedtak vart gjort i sak 031/14 den 1. desember 2014 : *** *** I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova 29-4, tredje ledd, punkt b, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Fedje kommune får løyve til å plassera hus for aggregat 1,0 m frå eigedomsgrensa mot gnr. 168, bnr. 3. I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og 20-2 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Fedje kommune har ingen merknader til søknaden datert 3/ Bygging av hus for straumaggergat på gnr. 168, bnr. 224, kan ta til. Vilkår for løyvet : Kommunen skal ha skriftleg melding når tiltaket er gjennomført. Lovheimel : i pbl. *** *** Eivind Hansen fekk tilsendt vedtaket fordi han hadde kome med merknader til nabovarselet. Fedje kommune fekk nytt brev frå Eivind Hansen den 29. desember Brevet er datert 17. desember 2014.

61 Fedje kommune Eg ser på brevet frå Eivind Hansen datert 17. desember 2014, som ein klage. Dette går fram av siste avsnitt på side 2 i brevet. Brevet stettar elles krava til klage etter 32 i forvaltningslova. Fedje kommune har ved Grete Herøy levert kommentarar til klagen frå Eivind Hansen i brev datert 15. januar Eg ser 4 hovudpoeng i klagen frå Eivind Hansen : 1. Tiltaket er i strid med overenskomst mellom Fedje kommune og Eivind Hansen. 2. Eivind Hansen vil ha ei anna plassering av huset fordi godkjent plassering øydelegg utsikt. 3. Kommunen har gjeve dispensasjon til plassering nærare eigedomsgrensa enn 4 meter. 4. Rollesammenblanding sidan Fedje kommune både er tiltakshavar og forvaltningsorgan etter plan- og bygningslova. Tiltaket er i strid med overenskomst mellom Fedje kommune og Eivind Hansen. Fedje kommune ved Grete Herøy skriv om dette : Huset vert bygd på gnr. 168, bnr Denne eigedomen kjøpte Fedje kommune av familien Hansen i I skøytet står det : Parsellen kan kun benyttes til Gamle- og Pleiehjem og den virksomhet som er knyttet til driften av dette. I 21-6 ledd i plan- og bygningslova står det : Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden. I Ot.prp. nr. 45 ( ) under Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget står det som merknad til 21-6 : Bestemmelsen tilsvarer i hovedtrekk Bygningslovutvalgets forslag til 21-6 og tar sikte på å kodifisere og klargjøre gjeldende rett om bygningsmyndighetenes oppgaver med hensyn til privatrettslige forhold i byggesaker. og Hovedoppgaven for plan- og bygningsmyndighetene ved avgjørelsen av søknader om tiltak vil således fortsatt være å påse at tiltaket ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Sivilombudsmannen har i årsmeldinga for 2005 ( side 30 ), drøfta i kva grad privatrettslege tilhøve skal verka inn på kommunen si handsaming av saker etter plan- og bygningslova. Etter dette skal kommunen som forvaltningsorgan for plan- og bygningslova først ta stilling til om det privatrettslege er til hinder for å gje løyve etter plan- og bygningslova. Eit døme på dette kan vera at søknaden gjeld tiltak på eigedom som tiltakshavar ikkje eig. Søknaden skal då avvisast.

62 Fedje kommune For tiltak på eigen eigedom, er det privatrettslege utgangspunktet at eigaren ( i dette høvet Fedje kommune ) har full råderett og ein søknad kan då ikkje avvisast med å syne til privatrettslege tilhøve. Søknaden skal handsamast etter plan- og bygningslova, og kommunen som forvaltningsorgan for plan- og bygningslova, skal ikkje ta omsyn til eventuelle privatrettslege argument frå nabo mot bygging ved handsaming. Kommunen som forvaltningsorgan for plan- og bygningslova tek ikkje stilling til privatrettslege tvistar. Dersom det er ein privatrettsleg tvist, er denne like uløyst etter at kommunen som forvaltningsorgan for plan- og bygningslova har gjeve løyve etter plan- og bygningslova. Eivind Hansen vil ha ei anna plassering av huset fordi godkjent plassering øydelegg utsikt. Huset kommunen har fått løyve til å byggja, ligg 25 meter frå bustaden på gnr. 168, bnr. 213 og 9 meter frå eigedomsgrensa til bnr Første ledd i 29-4 i plan- og bygningslova kan gje ein nabo rett til endra plassering av bygg fordi han/ho mister utsikt. Utsiktsreduksjonen må vera mykje større enn i dette høvet for at plan- og bygningslova skal gje vern mot redusert utsikt. Kommunen har gjeve dispensasjon til plassering nærare eigedomsgrensa enn 4 meter. Dette er ikkje korrekt. Fedje kommune har fått løyve i samsvar med 29-4, 3. ledd, bokstav b. Dette er ingen dispensasjon. Rollesammenblanding sidan Fedje kommune både er tiltakshavar og forvaltningsorgan etter plan- og bygningslova. I denne saka har Fedje kommune to roller : 1) forvaltningsorgan med ansvar for plan- og bygningslova og 2) tiltakshavar og grunneigar. Assisterande rådmann Grete Herøy har hatt tiltakshavar-/ grunneigarrolla. Plan- og utbyggingssjef Øyvind Tollehaug har hatt ansvaret for å handsama saka etter plan- og bygningslova. Plan- og utbyggingssjefen er ikkje underlagt assisterande rådmann. Rollefordelinga går elles fram av dokumentene i saka. Etter delegeringsreglementet til kommunen er det formannskapet som er underinstans i klagesaker etter plan- og bygnoingslova. Huset er bygd. Forslag til vedtak: Fedje kommune står fast på det administrative vedtaket som vart gjort den 1. desember 2014 i sak 031/14. Saka gjeld hus for straumaggregat ved Fedje sjukeheim. Saka går til fylkesmannen for avgjerd.

63

64

65

66

67

68

69

70 Fedje kommune Teknisk, plan og utbygging Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Øyvind Tolleshaug Vår: 14/743-14/3662 Løyve til å byggja hus for straumaggregat ved Fedje sjukeheim Administrativt vedtak. Saknr: 031/14 Saksutgreiing: Fedje kommune er søkjar og tiltakshavar. Saka gjeld bygging av hus for straumaggregat til Fedje sjukeheim. Huset er planlagd bygd på gnr. 168, bnr Huset har eit bebygd areal ( BYA ) på 18 m 2 og eit bruksareal ( BRA ) på 16 m 2. Teikningar syner plan og 4 fasadar. Teikningane er daterte 16/ Huset vert bygd med liggjande trekledning og metallplatetak. Tiltaket ligg i eit område som etter kommuneplanen er sett av til byggjeområde. Tiltaket er søknadspliktig etter 20-1 i plan- og bygningslova ( pbl ). Paragraf 20-2 i pbl skildrar dei tiltaka som tiltakshavar sjølv kan søkja om løyve til, prosjektera og utføra. I 3-1 i Forskrift om byggesak, finn ein ei meir detaljert skildring av 20-2 tiltaka. Etter 3-1 i Forskrift om byggesak, er arealgrensa for frittliggjande bygning der tiltakshavar kan stå for søknad osb, lik 70 m 2. Grensa gjeld både samla bruksareal og bebygd areal. Bygningen kan berre ha ein etasje. Arealet til huset er mindre enn 70 m 2 og søknaden kjem inn under dei tiltaka som tiltakshavar sjølv kan søkja om løyve til. Huset kjem 1 m frå eigedomsgrensa. Kommunen kan etter 29-4, tredje ledd, punkt b i pbl, godkjenne plassering nærare eigedomsgrensa enn 4 m for garasje og uthus. Etter 6-4 i Forskrift om tekniske krav til byggverk, kan ikkje bygget ha større bruksareal eller bebygd areal enn 50 m 2 dersom det skal vera nærare eigedomsgrensa enn 4 meter. Stormarkvegen FEDJE Telefon: Faks: E-post: postmottak@fedje.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

71 Nabovarsel er levert. Det er kome merknad til nabovarselet frå Eivind Hansen. Han er ein av eigarane av bnr. 3. Han er dessutan verge for ein av dei andre eigarane som og eig bnr Både bnr. 3 og bnr. 213 er naboeigedomar. Bnr. 3 har fem eller seks eigarar. Eivind Hansen har merknader til plassering og er uroa for støy. Til det siste vil eg peika på at kommunen opplyser at aggregatet er støyisolert. I tillegg vil sjølve bygget verta varmeisolert. Dette vil og isolera mot støy. Driftstiden til aggregatet vert liten. Test av aggregatet vil vera ein halv time kva fjortande dag eller 12 timar i året. I eit gjennomsnittsår vil ikkje bruken av aggregatet vera meir enn det dobble av dette. Levert materiale stettar kravet til søknad. Vedtak I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova 29-4, tredje ledd, punkt b, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Fedje kommune får løyve til å plassera hus for aggregat 1,0 m frå eigedomsgrensa mot gnr. 168, bnr. 3. I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og 20-2 og 21-4 i plan- og bygningslova, gjer teknisk sjef følgjande vedtak : Fedje kommune har ingen merknader til søknaden datert 3/ Bygging av hus for straumaggergat på gnr. 168, bnr. 224, kan ta til. Vilkår for løyvet : Kommunen skal ha skriftleg melding når tiltaket er gjennomført. Lovheimel : i pbl. Fedje kommune er tiltakshavar. Tiltaket er registrert i matrikkelen, sjå forskrift til matrikkellova 10 og 60. Når det gjeld klagerett og frist for å klaga, syner eg til Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Øyvind Tolleshaug plan- og utbyggingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Side 2 14/743-3

72 Vedlegg: Fedje sjukeheim aggregat støydempa utgåve Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Kopi til: Eivind Hansen Fossekallveien 15A 3232 SANDEFJORD Mottakarar: Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Side 3 14/743-3

73

74

75

76

77

78

79

80

81 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE /906 Saksnr Utvalg Type Dato 014/15 Formannskapet PS Kommunestyret PS Kommunestrukturprogrammet - utgreiing. Saksutgreiing: Bakgrunn Stortinget har i samband med kommuneproposisjonen bede alle kommunane om å utgreie om vi skal gå saman med aktuelle nabokommunar med sikte på å etablere ein ny kommune. Alternativet er å halde fram som eigen kommune. Bakgrunn for dette er at regjeringa ønskjer å flytte makt og ansvar over til kommunesektoren. Stortinget har slutta seg til dei overordna mål for reformarbeidet. Sentrale føringar: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar. Stryka lokaldemokrati. Det er eit felles politisk mål å få til endringar i dagens kommunestruktur. Det er etablert nye arbeidsformer / samarbeidsarenaer og nye verktøy er tekne i bruk. Innretninga har vore litt ulik pisk el. gullerot. Regjeringa håper å få til endringar i kommunestrukturen ved å få til gode prosessar lokalt. Verkemiddelet er gunstige overgangsordningar. Kommunesektoren er beden om å koma attende med svar på korleis dette arbeidet skal følgjast opp lokalt. Regjeringa har lagt eit løp og kommunesektoren er aktivisert. Regionalt har kommunen saman med dei andre Nordhordlandskommunane engasjert Telemarkforsking til å dra igjennom dette sakskomplekset. Utvalsmaterialet er etter kvart vorte svært omfattande og KMD har på eige initiativ lagt dette ut på sine heimesider. Telemarkforsking har lagt fram to delrapportar. Fedje kommune valte å delta i samanslåingsløpet. Viser her til K sak 005/14. Telemarkforsking har utarbeidd alternative modellar baser på kjente forhold på det tidspunkt arbeidet vart gjort. 1. Fortsette som i dag med 9 sjølvstendige kommunar. Forts. utstrakt interkommunalt samarbeid.

82 Fedje kommune 2. Samanslåing av alle dei 9 kommunane. 3. Samanslåing av to eller fleire kommunar. Vurdering: Økonomi, tenesteproduksjon, lokaldemokrati og samfunnsutvikling. Råd: Økonomi Lokaldemokrati Tenesteområde Samfunnsutvikling Stabile inntekter og effektiv drift. Vitalisering. Ivareta det demokratiske perspektivet. Robuste fagmiljø i alle tenesteområde. Anbefaling: Desentraliserte løysingar. Slagkraftig organisasjon. Tydeleg styrke. Arealbruk, infrastruktur og næringsutvikling. Utfordring: Veksten i regionen er svært ulik. Felles mål er å få til vekst og utvikling i heile regionen. I ettertid har KMD krydra stoffet ved å gjere det meir attraktivt å finne seg «ektemake». Det vert lagt opp til gode overgangsordningar for å få kommunane i tale. For regjeringa er det viktig at kommunane kan ivareta framtidige velferdsoppgåver på ein fullt ut tilfredsstillande måte. Det er eit felles mål å leggje fleire sentrale oppgåver over på kommunesektoren. Dette er eit sentralt tema i det arbeidet som pågår. Regjeringa har sett ned eit ekspertutval til å gjennomgå reformarbeidet og anbefalingane her vart lagt fram i månadsskiftet november / desember Oppsummering. Robuste kommunar Ekspertutvalet ser for seg kommunar med innbyggjarar og gjerne fleire storbykommunar. Grunngjeving: Kommunesektoren er ein sentral velferdsaktør. Når nye oppgåver skal over på kommunesektoren, må kommunane vere i stand til å ivareta dette arbeidet på ein fagleg tilfredsstillande måte. Velferdsaktør Større einingar er nødvendig for å leggje nye oppgåver til kommunesektoren. Demokratisk prosess Status, kartlegging av utfordringsbilete og deltaking ved val. Vurdering

83 Fedje kommune For ekspertutvalet er det sentralt å få fram det store «bilete». Produktet er poengtert og anbefalingane klare. Ekspertutvalet er breitt samansett, men meiningsutvekslingane kjem ikkje tydeleg fram i sluttproduktet i form av fleirtals- og mindretalsanbefalingar. Dette er nok ei bevisst tilnærming til stoffet. Ekspertutvalet tar heller ikkje for seg oppgåvedifferensiert som ein veg å gå. Dette vert ikkje vurdert nærmare i ekspertutvalet si gjennomgang. Kommunesektoren er ein stor velferdsreform. Det handlar om å betre velferdstenester der folk bur + få til ei effektiv organisering av oppgåveproduksjonen. I løpet av arbeidsdagen kryssar vi gjerne fleire kommunegrenser. Dette må vi ta omsyn til i vår planlegging. Ekspertutvalet har sett opp 9 kriterier som vi må ta stilling til: Faresignal: 1. Tilstrekkeleg kapasitet. 2. Relevant kompetanse. 3. Avstandar. 4. Effektiv tenesteproduksjon. 5. Valfridom. 6. Funksjonell samfunnsutviklingsrolle. 7. Økonomisk soliditet. 8. Høg politisk deltaking. 9. Lokal identitet. Profesjonelle politikarar og samfunnsaktørar Sentralisering / urbanisering Identitet og påverknad Store variasjonar Sårbar Demokratiske verdiar kan fort gå tapt. Det vert større avstand til våre framtidige folkevalde og det er på ingen måte gitt at alle utkantar vert representert i styre og stell. Fare for forsterka sentralisering. Store avstandar for mange. Fare for mindre tilknyting, mindre aktivitet og lågare valdeltaking. Fare for at gamle stridstema ligg fast. Vi er i ein sårbar situasjon. Tilveksten er for svak. Tap av arbeidsplassar og stram kommuneøkonomi. Viktige samfunnssatsingar kjem ofte for seint. Positivt: Økonomi Arbeidsfelt Meir stabile rammevilkår. Færre motbakkar. Nye arbeidsoppgåver, breiare kompetanse og større fagmiljø, meir distanse og meir fokus på kommunen sine kjerneoppgåver og store bilete. Nye møtearenaer og meir makt og påverknad som stor.

84 Vegen vidare: Fedje kommune Telemarkforsking har skissert alt. samarbeidsmodellar og kommunane må gå på friarferd. Parallelt med dette har Fedje kommune tatt aktiv del i eit øykommunesamarbeid. Øykommunesamarbeidet er tilgodesett med statlege midlar og anbefalingane her vil vera avgjerande for våre val. Vidare oppfølging i saka må for vår del tilpassast det arbeid og dei anbefalingar som vi kjem fram til her. Framdriftsplan: Det er eit ønskje om å få til ei snarleg avklaring. Det vert lagt opp til eit stramt løp med klare tidsrammer for å få plass eit nytt kommunekart frå Det føreset av vi alle må gjere vår del av jobben innafor dei tidsfristar som er gitt. Frist: Hausten Premissar for å lukkast: Prosessen må ha ei god forankring lokalt. God dialog / kommunikasjon. Milepelsplan/framdriftsplan. Når prosessen med kartlegging av aktuelle samarbeidspartnarar er gjennomført, vil kommunen måtte ta stilling til om vi ønskjer å slå oss saman med andre el. ei. Arbeidet lokalt må tilfredsstille gjeldande lovverk. Det kan om ønskjeleg vera aktuelt å få utarbeidd ein felles intensjonsavtale. Denne må i så fall forankrast i kommunestyret. Konklusjon Slik eg ser saka, er det to el. i beste fall 3 alt. vegval i denne saka. Då tar eg atterhald for at øykommunesamarbeidet ev oppgåvedifferensiering kan opna for andre løysingar enn det som er skissert av Telemarkforsking og Ekspertutvalet. 1. Fedje kommune held fram som eigen kommune. 2. Fedje kommune inngår samtaler om mogleg deltaking av ein storkommune i Nordhordland. 3. Eigen kommune, men færre oppgåver. Oppgåvedifferensiering. Alt. 2 er avhengig av at NHL regionen samla om ein storkommune nord for Bergen. Andre modellar kan eg vanskeleg sjå for meg ikkje minst på bakgrunn av ekspertutvalet si innstilling. Fedje kommune bør inngå reelle drøftingar etter modell 2. Framdriftsplan: Når prosessen med kartlegging av aktuelle samarbeidspartnarar er gjennomført, vil kommunen måtte ta stilling til om vi ønskjer å slå oss saman med andre el. ei. Arbeidet lokalt må tilfredsstille

85 Fedje kommune gjeldande lovverk. Det kan om ønskjeleg vera aktuelt å få utarbeidd ein felles intensjonsavtale. Denne må i så fall forankrast i kommunestyret. Informasjon og høyring. Arbeidet lokalt må forankrast i Inndelingslova 10. Forslag til vedtak: Kommunen sluttar seg til rådmannen si tilråding i saka.

86 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE - 202, TI - &85 14/427 Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Formannskapet PS Kommunestyret Nordhordlandspakken - bompengesøknad og lokal tilslutnad. Ny høyringsrunde des Saksutgreiing: Bakgrunn Ny avklaringsrunde etter vedtak i fylkestinget av desember Viser til uttale frå fylkestinget datert 16. desember Vedtak: Nordhordlandspakken vert gjennomført i fleire byggjetrinn. Nyborgstunnelen + Fv57 vert Knarvik- Isdalstø vert innlemma i vegpakken når det ligg føre avklarte planar + finansieringsløysingar for desse prosjekta. Vurdering Bompengesøknaden for Nordhordlandspakken har vore handsama i fylkestinget i møte den 10. desember i år. Dette vedtaket legg føringar for vidare oppfølging i saka. Vilkår: Vedtaket i fylkestinget krev full tilslutnad i alle NHL kommunane. Kommunane må akseptera dei innstrammingar som går fram av høyringsbrevet frå Statens Vegvesen. Endringane her kan oppsummerast i 4 hovudpunkt: a. Omdisponering av midlar. b. Bompengestasjon i Isdalstø. c. Bruk av fordelt investeringsramme. Vegprosjekt i Meland + bufferkapital. d. To vegsinnkrevjing. Takstnivå i området kroner. Finansiell grunngjeving. Økonomisk ramme finansieringsplan. Ramme 1295 mill. kroner. Finansieringsplan: PS

87 Fedje kommune Bompenger- 920 mill. kroner, statleg medfinansiering 145 mill. kroner + fylkeskommunal medfinansiering 230 mill. kroner. Oppfølging kontaktutval: Fylkestinget rår til at det vert etablert eit kontaktutval for styring og gjennomføring av NHL pakken. Prosessen vidare anbefaling: Dersom kommunane sluttar seg til fylkeskommunens merknader, vert søknaden sendt vidare til Vegdirektoratet. Etter at naudsynt kvalitetssikring er gjennomført, vil det verta utarbeidd ein stortingsproposisjon. Konklusjon Vegpakken er eit sentralt samarbeidsprosjekt for heile regionen. Saka har vore ein gjenganger ein krevjande arbeidsprosess med stadige nye innspel. For Fedje er det viktig å få fortgang i dette arbeidet. Forslaget slik det er presentert frå fylkestinget, er eit forsøk på å få landa viktige samferdsoppgåver i nordre del av fylket. Eg har ingen problem med å anbefale at kommunen sluttar seg til fylkestinget sin uttale + høyringsbrevet frå Statens Vegvesen. Forslag til vedtak: For Fedje kommune er det viktig at Nordhordlandspakken får ein snarleg oppstart. Fedje kommune sluttar seg til uttalen frå fylkestinget av desember høyringsbrevet frå Statens Vegvesen

88 Fedje kommune Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug FE /18 Saksnr Utvalg Type Dato 016/15 Formannskapet PS Sal av kommunal eigedom i Husøyna til bustadtomt. 32T Martin Karlsen Kjøpekontrakt tomt i Husøyna Martin Karlsen kart til Kjøpekontrakt tomt i Husøyna Saksutgreiing: Eg har laga eit framlegg til kjøpekontrakt for sal av ein bustadtomt i Husøyna. Kjøpar har fått kontrakten til gjennomsyn og vil skriva under dersom formannskapet godkjenner kontrakten. Tomta ligg utanfor reguleringsplan for Husøyna. Tomta ligg og utanfor den utvidinga av feltet som vart gjennomført utan reguleringsplan men i samsvar med tomtedelingsplan av på slutten av 90-talet. Tomta vil få offentleg vatn og kloakk. Tomta er synt på kart. Etter kommuneplanen er halve tomta byggeområde og halve tomta LNFområde. Kommunen må difor søkja om dispensasjon frå kommuneplanen for å få tomta frådelt. Kommunen kan difor ikkje garantera at kontrakten let seg gjennomføra. Dette er det teke omsyn til i utforminga av kontrakten. Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner kjøpekontrakt datert 9. desember 2014 for sal av bustadtomt i Husøyna.

89 K J Ø P E K O N T R A K T 9. desember 2014 Seljar : Fedje kommune Kjøpar : Martin Karlsen Kjøpekontrakten gjeld kjøp av bustadtomt i Husøyna. Kontrakten gjeld del av gnr. 168, bnr Arealet kjøpekontrakten gjeld, er synt på kart merka med A. Arealet er 880 m 2. Tomta ligg utanfor reguleringsplan for Husøyna og utanfor den utvidinga av feltet som vart gjennomført på slutten av 90-talet utan reguleringsplan i samsvar med tomtedelingsplan av Tomta er ikkje frådelt og oppmålt. Kommunen kan difor førebels ikkje skrive skøyte på tomta. Kommunen er ikkje bunden av kontrakten dersom kommunen ikkje får løyve til å frådela tomta slik den er synt på kart merka med A. Kjøpar betalar gebyr etter pbl og matrikkellova, samt gebyr for tinglysing. Kjøpar betalar tilknytningsavgift vann og kloakk. Kjøpesum : 30 kr /m 2 * 880 m ,- kr for veg, vatn og kloakk = ,- kr Kjøpar får vegrett over kommunal grunn fram til tomta. Vegretten ligg i veg som kommunen har bygd som privat veg fram til Husøyna 65 B. Kjøpar har rett til å kopla seg på vass- og kloakkleidning som ligg i denne vegen. Kjøpar får ikkje rett til å nytta areal utanfor eigedomen A til parkering. Kjøpar har ikkje høve til å selja tomta, før ho er bygd på. Kommunen har rett til å kjøpa tomta attende dersom ho ikkje er bygd på innan den 9/ Kjøpesummen vert då ,- kr. Om kommunen ikkje vil nytta retten, kan kjøpar selja til andre. Kjøpar skal betala kjøpesummen på kr ,- + gebyr etter plan- og bygningslova og matrikkellova, gebyr for tinglysing og dokumentavgift når kommunen leverer tinglyst skøyte. Martin Karlsen for Fedje kommune

90 Vedlegg til kjøpekontrakt Martin Karlsen har etter gjeldande reglar krav på kommunalt tilskot for bygging utanom bustadfelt. Tilskotet vert utbetalt når grunnmur er ferdig dersom ordninga eksisterer. Tilknytningsavgift vann er pr 9/12-14 kr mva. Skal betalast når huset er ferdig. Tilknytningsavgift kloakk er pr 9/12-14 kr mva. Skal betalast når huset er ferdig. Gebyr etter pbl og matrikkellova, samt gebyr for tinglysing vert ca ,- kr. Skal betalast når skøyte er tinglyst. Kommunen vil søkja om deling når kjøpekontrakt er underteikna av begge partar. Øyvind Tolleshaug Teknisk sjef

91 Y Y X X X X X X Fedje kommune Målestokk 1:500 Y Y