Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 1/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 1/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32"

Transkript

1 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 1/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

2 2

3 Innhold Møter og kurs... 2 Informasjon fra LNV... 4 Hvordan gjøre penger av møkk... 6 Normal eller tynn møkk... 7 Analyse av husdyrgjødsla... 7 Kjøring og skader på jorda... 8 Reparering av kjøreskadd eng Ikkje slurv med sprøytearbeidet!.. 12 Bærseminar - referat Tiltak mot lerrote i jordbær N-gjødsling til raudkløvereng i intensiv drift 17 Det bør såast meir bladfaks Ikkje glem kalken! Leiekjøringspriser Beite og grovfôr til sau Leiekjøringspriser fortsatt Verdiprøving tidlig bygg Artar og sortar i vårkorn Dyrkingsråd for korn Behandlingstidspunkt i korn Sprøytestrategi i korn Val av ugrasmiddel i korn Bruk hjelpemidlene Ugrasmiddel i attlegg, eng og beite 38 Skattekort nye rutiner Har du miljøplanen i orden? Sprøyting av vegkanter Utfylling av timelister Avløysing ved sjukdom Ny landbruksvikar i Sunndal/Tingvoll 47 Ny klauvboks Framsidebildet viser en flott ver av rasen Gammelnorsk sau hos Nils Viken i Tingvoll. Foto: Maud Grøtta. 3

4 4 Litt om vilkårene: ansetter medarbeideren med vedkommende oppdragsgiver som arbeidssted. Lønn og andre vilkår følger gjeldende avtaler for bransjen. Betalingsvilkår: Vi sender faktura etter innleverte timelister hver måned. 10 rentefrie dager,10 dagers betalingsfrist. Etter forfall 12% rente og kr 59.- i purregebyr. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. Litt om vilkårene: ansetter medarbeideren med vedkommende oppdragsgiver som arbeidssted. Lønn og andre vilkår følger gjeldende avtaler for bransjen. Betalingsvilkår: Vi sender faktura etter innleverte timelister hver måned. 10 rentefrie dager,10 dagers betalingsfrist. Etter forfall 12% rente og kr 59.- i purregebyr. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Lanbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon. og/eller lønnkjøring kan være løsingen på ditt bemanningsbehov. er en sammenslutning mellom Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Søre Sunnmøre Landbrukstenester, Nordmøre Landbrukstenester, Averøy Avløserlag, Indre Sunnmøre Forsøksring, Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Landbruksrådgiving Nordvest. Vi er organisert som et samvirkeforetak med ca 1800 aktive gårdbrukere som medlemmer og eiere. Driften baserer seg på inntekter fra salg av faglig rådgiving, avløsertjenester, utleie av arbeidskraft, lønningstjenester og tilbud om bygningsteknisk og økonomisk planlegging.. har arbeidsgiveransvaret for Våre ansatte er forsikret gjennom Norske Landbrukstjenester sin gunstige forsikringspakke som er framforhandlet for alle Landbrukstjenester i Norge. Med et samlet lønnsgrunnlag på om lag 1,1 milliard har vi fått svært gode avtaler med Tryg Forsikring og Nordea om yrkesskade, ansvar og Obligatorisk Tjenestepensjon.

5 Kontorplassering rådgivere - Elnesvågen Styret har i styremøtet 13. mars vedtatt å flytte de 2 rådgiverne i jord og plantekultur som pr dato er plassert i Molde til kontoret på Felleskjøpet i Elnesvågen. Kontoret i Batnfjord legges ned har hatt kontor i Batnfjord i Gjemnes kommune. Styret i har besluttet å legge ned kontoret. Nils Nekim Engdal har hatt kontordag i Batnfjord på mandager. Nils skal ut i permisjon fra 1. april og ut året Kontoret vil derfor ikke bli betjent etter 1. april. Vi ber om at timelister sendes til hovedkontoret på Sunndalsøra med posten eller på e-post. Postadressen er:, Hovsvegen 25, 6600 Sunndalsøra. Ta ellers gjerne kontakt med oss på telefon, eller ta turen innom hovedkontoret. Telefonnummer til hver enkelt av oss samt arbeidsområde finner du bak på Ringreven. Pløyedemo dager vil sammen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og EIKsenteret i Surnadal arrangere fire markdager med tema jordarbeidingsredskap og pløyedemonstrasjon med innstiling av plog. 17. april FKNR Sunndalsøra, 18. april FKNR Åndalsnes. 19.april EIK Malmefjorden, 20. april EIK Surnadal. Vel møtt! 5

6 Hvordan gjøre penger av møkk Tekst Sverre Heggset Økonomien i møkka Nitrogen N Fosfor P Kalium K Svovel S pris kr/daa diff Kr/tonn Eng m normale jpr tall Norm 1. slått 13 1,5 7,5 1,5 Fastmark KHNO3 = ca 60 Kg : ,9 10,5 2, ,5 tonn møkk, Ny norm: 11,5 0,6 3 1, ,5 0,9 6 1, ,5 tonn møkk, ny norm: 10, , ,5 0,6 2,6 1, , , Normtalla på de farga linjene viser kravet til innhold i kjøpegjødsel etter at virkninga fra møkka er tatt med. Priser er pr 1.mars i Felleskjøpet Agri. Husdyrgjødsla er som kjent den mest fullstendige næringskilden vi har til plantevekst. Her er sporstoffer og hovednæringsstoffer blanda med mat for mikro - og makroorganismer. Vi har lenge anbefalt maks 6 tonn/daa til åker og ca 2-3 tonn/daa oppå eng til førsteslått + ca 1 2,5 tonn/daa til andreslått. Dette gjelder noe vassblanda kumøkk med ca 6% tørrstoff. Møkk etter andreslått er greit hvis du skal ta tredjeslått, men uten høsting er det dårlig butikk. At mange likevel sprer for å skaffe ledig lagerplass for vintermøkk er en annen sak. Dårlig butikk er det uansett i forhold til gjødsling. Dumt for miljøet er det også. Hvor gir møkka best betalt Når du varierer bruken av møkk fra år til år er det lurt å tenke over hvor møkka gir mest igjen i kroner. Du har to effekter av møkka i gjødslingsplana: 1. Du tilfører mye fosfor og kalium slik at kravet til kjøpegjødsel skifter fra dyre sorter til billigere sorter når restbehovet for gjødsel skal tilfredsstilles. 2 Du reduserer mengden kjøpegjødsel fordi noe av nitrogenbehovet også dekkes med møkk Plansjen over viser hvordan krav og kostnader endres når ei førsteslåttseng får møkk. Uten møkk krever den 72 kg for å få nok næring. Det koster 296 kr/ daa Forsiktig gjødsling med møkk 1,5 tonn kumøkk gir nok næring til at 53 kg klarer resten av jobben. 6 Det koster 209 kr/daa og vi har spart 87 kr i gjødselkjøp. Pr tonn møkk er verdien 58 kr. Full dose med møkk 2.5 tonn møkk/daa gir nok fosfor og kalium. Vi trenger litt svovel og 10,5 kg nitrogen. Den skeptiske helgarderingsbonden velger da 43 kg for å sove godt. Det koster 156 kr 140 kr/daa er spart og pr tonn møkk er verdien 56 kr. Den noe mer optimistiske økonomen bruker 38 kg OptiNS Det koster 106 kr. 190 kr/daa er spart og pr tonn møkk er verdien 76 kr OptiNS gir billigst gjødsling, men kravet til rett mengde og god fordeling av møkka er også høyest med dette valget.

7 Normal eller tynn møkk? Tekst Oddbjørn Kval -Engstad Husdyrgjødsla er grunnlaget i gjødslingsplana for alle gardar med dyr, og god bruk og utnytting er viktig for så vel planter og miljø som lommeboka. For å få rett gjødsling, må utgangspunktet med næringsverdi i husdyrgjødsla væra nokolunde rett. Både frå analysar av gjødsel og arbeidet med gjødslingsplanar ser vi at innhaldet kan variera mykje mellom gardar med liknande dyrehald. Det kan skuldast m.a. fôring, strøbruk og t.d. mjølkeyting, men den viktigaste årsaken er ulik innblanding av vatn, anten det kjem frå mjølkerom, fjøsvask eller nedbør. Utifrå norm -tal for gjødselproduksjon pr dyr og vanleg tilsetjing av vatn og strø, kjem vi fram til normalverdiar for næringsinnhald. Til dømes noko vassblanda kumøkk med ca 6 % ts, som i fulldose høver med 2,5 tonn/daa til eng (sjå artikkel av Sverre Heggset, side 4). Særleg med gjødselkum utan tak er det ikkje så uvanleg at tørrstoffinnhaldet er nede i 4 %, og då trengs 3,7 tonn/daa for å gi same næring frå husdyrgjødsla. Figuren nedafor viser korleis næringsinnhaldet pr tonn storfegjødsel endrar seg med tørrstoffinnhaldet. Lett plantetilgjengeleg ammonium-nitrogen er her gjødselverknad etter tap ved middels spreieforhold Når vi i samband med gjødslingsplan får både dyretal med innefôringstid og total mengde du spreier, kan vi berekne ein rettare verdi av husdyrgjødsla på kvar einskild gard. Dermed vert både type og mengde mineralgjødsel betre tilpassa. Dei fleste har ei formeining om tonn/daa dei spreier, t.d. etter å ha talt 8 Total N Ammonium N Fosfor Kalium 7 6 tankar utkøyrt på skiftet, og slik er det ganske greitt å finne totalmengda. Du kan óg måle møkkdjupna før og etter kvar spreietid og rekne ut totalmengde. Mange har erfaring med skiftande tørrstoff og næringsverdi etter kvart som lageret vert tømt, og då burde ein helst justere gjødslinga deretter. Sidan mineralgjødsla som regel er på plass, må vi ta justeringa i mengde husdyrgjødsel/daa. Det finst enkel tørrstoffmålarar å få tak i, m.a. frå Agromiljø, som vi kan bruke ved spreiing om vi vil justere på denne måten. 5 Tørrstoff % 4 3 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Kg pr tonn Analyse av husdyrgjødsla Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Næringsinnhald i husdyrgjødsla vert m.a. påvirka av fôring og gjødslingspraksis. Sterk proteinfôring vil slik vise seg som høgare nitrogenverdi i gjødsla, på same vis som høge ureatal i mjølk. Overgjødsling med kalium, med dårleg tilpassa mineralgjødsel, ser vi direkte som høgare kalium-innhald i husdyrgjødsla (og grovfôret). Utan justering for kalium i husdyrgjødsla kan vi slik bygge opp høge verdiar i husdyrgjødsla. Dei enkle målarane vi kan bruke på garden for raskt svar, bygger på gjennomsnittsverdiar. Vil du hente ut gevinsten med rett verdi for gardens eiga husdyrgjødsel, må du sende inn prøve til laboratorium. For blautgjødsel tilrår vi ei analysepakke som minst inneheld tørrstoff, total-nitrogen (Kjeldahl- N), ammonium, fosfor og kalium, som for tida kostar 865 kr/prøve. Du kan lesa meir på Prøva må takast av representativ, godt omrørd gjødsel. Vi meiner det er best å ta prøva i samband med utkøyring, gjerne frå tankvogna. Ta ikkje prøve av 7 dei fyrste lassa, men når gjødselkonsistensen har vorte rimeleg stabil. Ta frå tanken med ei vanleg, rein plastbøtte og tøm over minst 0,5 liter i heilt rein plastflaske eller liknande (ikkje gamal oljeflaske dei vert aldri reine nok). Prøva må frysast ned før sending med post, og sendast måndag eller tysdag. Meir om uttak finn du på Internett: Du kan ta prøva sjølv eller få hjelp av oss, til vanleg timepris. Fleire av oss har enkel tørrstoffmålar, så du kan få eit mellombels svar på staden. Ta kontakt!

8 Kjøring og skader på jorda Tekst Sverre Heggset Vi har tre hovedkategorier: Synlige overjordiske skader på plantedekket Synlig nedsynking og strukturskader i overflata Strukturskader i jorda under overflata og eventuelt under pløyedjupet. Jordart, fuktighet, luftrykk og totalvekt på hjulet er de faktorene vi må ta hensyn til om vi skal unngå store skader. Kjøresterk jord som morene og leire i tørr tilstand tåler stor belastning uten at den pakkes i stykker. Under tørre forhold kan pakking gi bedre vasstransport nedenfra og økt avling. Siltjord og siltig sand er utsatt for varig pakking Torvjord er mer utsatt for skader i overflata enn pakking av jordprofilet. Pakkingsskadene er dels at luftporevolumet klemmes vekk, og de største og Rullemotstang pgs bulldosering kan halveres i ekstreme tilfeller om langribber byttes ut med tverribber. Tverribbene vil ta med seg jordvollen før den får bygd seg opp, og holde sporet flatt hele tida Figuren over viser effekten av ei bestemt last som kan bæres av tre ulike hjul. Større (bredere) dekk tillater lavere lufttrykk og gir større bæreflate med mindre trykkbelastning. Det reduserer først og fremst nedsynking og strukturskader i toppen, men gir også mindre belastning i dybden. viktigste porene kollapser først. Deretter er mursteins eltinga en effekt, dvs sammenkitting av jorda i faste klumper som ikke slipper luft, vann og røtter gjennom. Vann fungerer som glidemiddel og forsterker effekten av hjullasta. Det er viktig å utnytte dekkets kapasitet til lavt lufttrykk, for breie dekk med unødvendig høyt lufttrykk vil ikke ha samme effekt på skånsom overflatebelastning. Dersom vi dobler bredda ved hjelp av å sette på tvillinghjul vil ikke effekten bli like god som for dobbel bredde på enkelt-hjul. Dette skyldes nok først og fremst at det blir to mindre bæreflater istedenfor ei stor. Det er 25% mindre effekt fra tvillingsystemet. Dersom vi dobler bredda på et hjul/ dekk og sammenligner samme lass med hver sitt laveste tillatte lufttrykk i dekket, så vil belastninga på jorda fra det breie hjulet være halvert i forhold til det smale. 8

9 Ei dobling av diameter vil redusere belastninga med bare 30%. Rullemotstanden knytta til klatring over hindere (stein o.l) vil da reduseres vesentlig i tillegg. Langboggi (under) vil pga kjøring i samme spor bare ha halve effekten på redusert belastning av hva dobbel bredde på enkelthjul har. Slik sett er det ei lite effektiv løsning. Effekten er derimot god i forhold til rullemotstand ved passering av hinder. Denne er like god som om diameteren dobles på et enkelthjul. Valg av rette hjul blir dermed et puslespill der bredde og diameter kobles mot ribbemønster og evne til å kjøre på asfalt med lavt lufttrykk. Det siste har med dekkstammekonstruksjon og valg av cordmateriale å gjøre. Nye radialdekk med mjuke sider kan takle kjøring med bule uten stor varmeproduksjon og sliteskader på corden. Michelin og Nokian har eksempel på spesialtilpassa dekk for henholdsvis traktor og redskap som tåler høg fart, lite lufttrykk og tungt lass. Dette er dyre dekk men de tjener seg inn på holdbarhet og skånsom belastning av jorda. Et viktig moment som ikke så ofte trekkes fram er hvordan kjøremønster og planlegging av trafikk kan redusere problem med kjøreskader. Et klassisk eksempel på dette er breispreding av gras, slått med butterfly slåmaskinmontasje, og raking med rive på 6-9 m. Her vil hjulspora legges fleksibelt der terreng og store skånsomme svinger innbyr til det. Sporavstanden blir stor og neste passering skjer etter nye sporvalg. Dette er en effektiv og dyr løsning men har store fordeler i praksis. Andre muligheter er fleksibel inn og utkjøring ved at en driftsvei ligger inntil et skifte eller at kanaler har flere overganger mellom veg og skifte. Fortørking av graset gir lettere lass og ikke minst færre lass / baller å handtere. Slangespreding av møkk gir mulighet for svært skånsom spreding av skiten, og med stripespreder kan det gjøres renslig og nøyaktig i tillegg. Utkjøring før bakke eller svakt parti med nesten fullt lass er et annet godt tiltak. 9

10 Reparering av kjøreskadd eng Tekst Sverre Heggset På beiter som er opptråkka og jord som har svarte flekker kan det være greit å så ca 3 kg/ daa med Spire Beite pluss 80 og tromle godt etterpå. Såmaskin kan være alt fra ei bøtte med frø og en følsom neve, eller spasertypen med brystmontert Helikopter eller Flyver. Breisåingsutstyr eller radsåmaskiner som stilles på grunn såing er også egna. Det er tromlinga som er viktig med tanke på jordkontakt og fuktighet. Direktesåmaskiner med tett såavstand gjør en god jobb, men mye kan gjøres med enklere midler også. Der det er djupe spor og høge rygger vil det være behov for ei planering som neppe vanlig trommel av åkerrull-typen klarer. Har du en rull med stor diameter og kan belaste denne litt ekstra kan det trolig fungere godt. Et anbefalt triks er å kjøre over med passe lett traktor og slik trykke ryggene flate med hjula. Et trykkende og klemmende redskap kan trolig brukes. Jeg tenker da på lasteskuffe eller evt steinsvans som belastes og brukes som planeringsskjær uten å høvle og flytte mye jord. Planeringsskjær kan nok være aktuelt også, og kanskje først og fremst om det kan snus og klemme mer enn skjære. Jeg tør anbefale ei krafse / spade / rive i traktoren også til nødvendig handarbeid der det må til. (Ei krafse med langt skaft er et fenomenalt redskap til slik jobb, og så kurerer den tresmak i ræva). Dette er viktig arbeid med tanke på grashøsting og fare for sporer, listeriabakterier og enterobakterier i silo eller baller. Alt vondt kommer fra jorda i denne sammenheng og kan du få trykt flat jorda nå og stubba høgt under slåtten blir det meste i orden. Slik ser det dessverre ut mange plasser og det er mye å hente med ei våronn mens det er fuktig. Enkel såing og møkk oppå med dette utstyret. Fukta frø i møkkatanken kan også fungere. Trommel er kjempeviktig for nysådd frø enten det er i åker eller på eng. Denne type direktesåmaskin er et aktuelt alternativ for reparering av eng og beite. 10

11 11

12 Ikkje slurv med sprøytearbeidet! Tekst og foto: Aksel Døving Bruken av plantevernmiddel er avhengig av utstyr som er i orden og at det vert brukt på rett måte. Feil bruk er i bortkasta pengar og kan vere uheldig for miljøet. Særleg plantevernmiddel mot sopp og midd krev god fordeling på plantene for å gi god effekt. Fordelinga av plantevernmiddel er avhengig av mange faktorar: Væsketrykk Dysestorleik Køyrefart Avstand frå dyse til bladverk Storleik og fordeling på bladverket Eigenskapar ved plantevernmiddelet Fordelinga av væske kan testast med væskefølsamt papir. Dette papiret er gult, men skiftar farge til blått der det vert treft av væske. Papirstrimlane kan plasserast ulike stader og med ulike vinklar i plantedekket. Ein anna og kanskje meir morosam måte å gjere det på er å sprøyte med ei kontrastvæske og deretter lyse på plantene med ultrafiolett lampe. Dei delane som er dekt av væske vil då få ein skarp blåfarge. Norsk Landbruksrådgiving har no eit prosjekt der sprøytearbeidet i bær vert testa med UV-lampe på denne måten i tre distrikt (Sogn og Fjordane, Agder og Viken). Dette har vore ein nyttig måte å jobbe på og har gitt ny kunnskap til både rådgivarane og bærdyrkarane. Litt av erfaringane er samla her: fagartikler/5846/. Denne måten å teste sprøytearbeidet på er mest aktuelt i frukt, bær og potet, men kan vere nyttig i alle kulturar der ein må sprøyte. Rådgivar med oppladdbar UV-lampe Her er det jamn og fin dekking inne i bringebærhekken Her er det ein tendens til ujamn fordeling og det har samla seg dropar i bladranda Jamn og fin dekking på undersida av bringebærbladet 12

13 13

14 Bærseminar - referat Tekst Aksel Døving Sju av medlemmane i Landbruk Nordvest deltok på bærseminar på Spidsbergseter mars.det var mange gode foredrag og gode diskusjonar, og alle kunne reise heim med mange nye inntrykk. Frukt- og Bærrådgivingen arrangerte bærseminar på Spidsbergseter mars. Samla deltok om lag 80 bærdyrkarar, rådgivarar, forskarar og utstillarar. I år deltok heile sju av medlemmane i og kunne reise heim med mange nye inntrykk. Det var mange gode foredrag og gode diskusjonar, ikkje minst var det svært lærerikt å treffe kollegaer frå andre delar av landet. I tillegg var det veldig fine skiforhold. Aktiv og marknadsorientert Mange jordbærdyrkarar er svært aktive og marknadsorienterte. Kravet til kvalitet krev kortare omløp, noko som gir auka behov for gode planter og gode etableringsrutinar. Arbeidskrafta er største kostnaden og all innsats for å spare arbeidstid/-kostnader vil som regel lønne seg. Trenden mot færre og større bærdyrkarar held fram, enkelte er etter kvart svært store. andre sin kompetanse på ein betre måte. Det har også kome nokre store samdrifter i grønsaker på Østlandet. I bringebær er tunneldyrking kome for å bli. I jordbær er det derimot lite tunneldyrking, men det er eit miljø i Rogaland. Laurdag 17.mars var det årsmøte i Norges Bærdyrkarlag. Både i fjor og i år var det diskusjon om import av jordbærplanter. Resultatet vart at det står i handlingsplanen at laget skal arbeide for import og samtidig arbeide for å sikre den norske produksjonen av sertifiserte planter. Elles var det ingen store saker. Alle vart attvald. Kjetil Sola held fram som styreleiar. Gjødsling og haustklima for jordbær Anita Sønsteby og Nina Opstad, Bioforsk. I forsøk er det vist at gjødslingstidspunkt i høve til starten på blomsterknoppdanninga kan ha stor innverknad på tal blomster, avling og modningstid året etter. Gjødsling etter starten på blomsterknoppdanning gir større avling, men også litt seinare modning året etter. Også relativt høg temperatur i denne perioden verkar positivt på avlinga. Gjødsling før blomsterknoppdanning verkar motsett. Det er kjent frå før at gode veksevilkår når blomsterknoppdanninga har kome i gang er gunstig, men det er nytt at gjødslingstidspunktet kan ha så stor innverknad. Forsøka er utført i potter og med flytande gjødsel, ved dyrking i jord på friland vert truleg ein del av verknaden utjamna. Blomsterknoppdanninga startar kring 1. september for dei vanlege sortane i vårt distrikt, Florence er opptil 4 veker seinare. Klimastyring ved produksjon av tidlegjordbær i veksthus og tunnel Åge Jørgensen, Bioforsk. I Rogaland har dei hatt eit treårig utviklingsprosjekt som er eit samarbeid mellom Bioforsk og seks jordbær- 14 Det er også enkelte store som går i hop i samdrifter. Dette for å kunne gi grunnlag for investeringar og for å utnytte investeringane betre. Med eit tettare samarbeid kan ein også utnytte kvardyrkarar. Dei har hatt ei grundig registrering av klima, modningstid og avlingar. I tillegg har dei hatt eit tett samarbeid med hyppige samlingar for prosjektdeltakarane. Dette er ein svært nyttig og lærerik måte å jobbe på som fleire kunne lære av. Sortsprøving i bringebær Dag Røen, Graminor. Det vart presentert ei lang rekke nye bringebærsortar, både utanlandske sortar og norske nummersortar. Av dei utanlandske sortane er tre sortar svært aktuelle som industrisortar. Ein av desse er Glen Fyne som det allereie er planta litt av i Noreg, dette er ein god industrisort som eignar seg til maskinhausting. Av dei norske nummersortane er det to som har høgt potensiale som industrisortar og to som konsumsortar. Ingen av dei er ideelle kombinasjonssortar. Nye resultat kan gi endra konklusjonar. Intensiv jordbærdyrking i Sverige Anna Karin Nilsson, bærdyrkar Skåne. Anna Karin heldt eit engasjert og interessant innlegg. Ho driv om lag 190 dekar jordbær saman med mannen, av dette er 50 dekar i tunnel. All jordbæra vert dyrka på plast og med dryppvatning. Også gjødsla vert gitt gjennom dryppvatninga. Dei dyrka sortane Honeoye, Rumba, Sonata og Florina. Dei kjøpte ein del av plantene som frigoplanter (kjølelagra over vinteren) frå Holland, men dei lagar også eigne pluggplanter som dei planta ca 1. aug. Gjødsling i Florence Jørn Haslestad, Norsk Landbruksrådgiving. Det er stor skilnad på jordbærsortane når det gjeld behovet for nitrogen. Senga Sengana og Florence er kraftigveksande og treng lite nitrogen. I desse forsøka med Florence vart gjødsla fordelt på to tidspunkt, ca 20.mai og ca 20.juli. I forsøket har lite eller ingen nitrogengjødsling gitt størst avling og minst gråskimmel.

15 Gjødslinga har ikkje påverka bærstorleiken. Husdyrgjødsel før planting gir effekt i fleire år. Florence er kraftigveksande og treng ikkje meir enn 0-3 kg nitrogen før hausting. Sortsprøving i jordbær Muath Alsheikh, Graminor. Muath fortalde om det norske foredlingsprogrammet for jordbær. Der er nokre lovande nummersortar av jordbær som kanskje vil bli registrert og få namn. Nye dyrkingsteknikkar i jordbær Henrik Lind, Lindflora, Danmark. Henrik Lind driv firma som legg opp substratdrillar og tunnelar for bær. Substratrenner eller substratdrillar er ein ny dyrkingsteknikk, der jord vert pressa i glatte, fine drillar med ei renne i midten. Drillen vert så dekt med plast og det vert lagt torv opp i renna. Dette gir ei kostbar etablering, men har mange fordelar. Ein får god styring med næringstilførsel og vatning, små vekstskifteproblem, god avling mm. Metoden er mest aktuell ved tunelldyrking. på dispensasjon, men uvisst om den får ordinær godkjenning. I forsøk har det vore samanlikna Reglone, Maister, Finalsan og Shark. I bringebær kan ugrasmiddel ha to formål, å svi ugraset langs planterada og å svi nye bringebærskot. Finalsan er godkjent til bruk i hobbyhagar, det er dyrt å bruke på større areal. Effekten av Finalsan mot ugras i desse forsøka har vore dårleg. Maister ga god effekt mot løvetann og soleie, men dårlegare mot ein del andre ugras. Shark var dårleg som ugrasmiddel, men bra mot nye skot. Shark og Maister er ikkje godkjent i Noreg. Ugrasforsøk i jordbær Dan H. Christensen og Jørn Haslestad, Norsk Landbruksrådgiving. Samanlikning av fleire lavdosesprøytingar med Goltix eller Gallery og Boxer. Boxer har gitt gode resultat mot ein del vanskelege ugras. Det er søkt om offlabel godkjenning for Boxer, usikkert om dette går i orden til årets sesong. Det vert truleg berre tillatt å bruke Boxer i nyplantingar eller i etter hausting i etablerte felt. Effektar av gjødselvatning under hausting i bringebær Nina Opstad, Bioforsk. Vekst, avling og bærstørrelse vert påverka av gjødslingstidspunktet. Indre kvalitet er lite påverka. Mykje nitrogen om hausten gir tidlegare bryting om våren og auka risiko for frostskade. Ugrasforsøk i bringebær Dan H. Christensen og Jørn Haslestad, Norsk Landbruksrådgiving. Etter at Finale gikk ut, er det behov for å finne gode alternativ. Reglone har vore 15

16 Tiltak mot lerrote i jordbær Tekst og foto. Aksel Døving Forsøksledd Preparatmengde pr. 100 liter væske 1. Ubehandla 2. Halmdekke 3. Amistar 100 ml/100 L 4. Signum 100 g/100 L 5. Switch 50 g/100 L 6. Signum + halm 100 g/100 L 7. Resistim 250 ml/100 L Prosjektet Prosjekteigar: Lærdal Grønt Prosjektleiar: Bioforsk Plantehelse Føremålet med prosjektet er å prøve ut ulike tiltak mot lerrote i jordbær. Det er lagt ut feltforsøk i Valldal og Lærdal. I tillegg vart det gjennomført eit smitteforsøk på Ås. Alle sprøytingar vart gjennomført med tre sprøytingar i bløminga. Lerrote (Phtyphtora cactorum) smittar frå jorda ved plaskregn eller ved spreiarvatning, derfor kan dekking med halm eller plast hjelpe. Amistar, Signum og Switch er soppmiddel som verkar førebyggande. Resistim er eit bladgjødslingspreparat som innheld kaliumfosfitt og som verkar forsterkande på plantene. Resultat og diskusjon Sist sommar var svært våt og med mykje styrtregn. Merkeleg nok var det svært lite lerrote i dei fleste felt i 2011, kanskje var det lite smitte i jorda. Lite lerrote var det også i forsøksfelta, forsøka ga derfor ingen signifikante resultat. Det var derimot mykje gråskimmel, i usprøyta ruter var opp mot 30 % av antal bær øydelagt av gråskimmel. Korga til venstre inneheld Polka-bær med lerrote, den til høgre Polka med gråskimmel. Lerrote gir litt bleike bær og kvitt mycel. Bæra vert etter kvart brune, innskrumpa og seige. Lerrote-bær får typisk «medisin»-lukt og smak. Bæra med gråskimmel vert brune, blaute og med mørkegrått mycel. På Ås vart det gjennomførd smitteforsøk både på friland og veksthus. Det var her prøvd med soppmiddelet Aliette og bladgjødsling med Resistim 11 og 3 dagar før smitting og 1 dag etter smitting med lerrote (Phtyphtora cactorum). Alle behandlingane hadde god effekt, best var behandling 3 dagar før smitting. 16

17 Nitrogengjødsling til raudkløvereng i intensiv drift Tekst Jon Geirmund Lied Formålet med forsøket er å studere korleis kløver reagerer på ulike nitrogennivå i intensiv drift med tre slåttar. Det vart nytta to ulike frøblandingar der det var nytta 10 eller 20% kløver og 65 eller 55% timotei. I tillegg var det innblanda 25% engsvingel. Det blir teke tre slåttar i sesongen. Nitrogengjødslinga varierer frå 0 kg N pr daa til 24 kg N pr daa. Feltet på Stranda fekk ein noko vanskeleg start, med stort tilslag av meldestokk i attleggsåret. Tilslaget av kløver er noko varierande. Dette vil kanskje påverke kvaliteten på feltet og nytten i forhold til formålet med feltet. Elles ser vi også at delar av feltet har innslag av kveke. Resultat I denne serien vart det registrert avling frå 19 felt. Av desse var 8 felt første års eng og 11 felt andre års eng. Det ser ut til at vårt felt samsvarar godt med resultata for heile serien. Vi registrerte noko høgare avlingsnivå på vårt felt, medan effektane av forsøksvariablane (kløverandel og nitrogennivå i gjødslinga) var mykje likt I ørste engår vil ein normalt ikkje få store utslag på effekt av kløver i enga, likeeins kløverandel som effekt av nitrogennivået. Feltet vil halde fram. Vert. Ola Ødegaard, Stranda Jordart: Moldrik morene Feltet vart sådd våren 2010 etter plan frå Bioforsk. I attlegget vart arealet gjødsla med husdyrgjødsel Gjødsling (kg N/da) 0 Avl 1.sl (kg ts/da) Avl 2.sl (kg ts/da) OKE09 Alle felt i 1.engår 2011 (8 felt) *Avl 3.sl (kg ts/da) Avl tot (kg ts/da) Dekning vår Kløver (% av ts) 1.sl Kløver (% av ts) 2.sl * Kun to felt med 3.slått I engåra blir feltet gjødsla etter plan frå Bioforsk. Kløver i frøblanding 10% raudkløver Avl 1.sl (kg ts/da) Avl 2.sl (kg ts/da) OKE09 Alle felt i 1.engår 2011 (8 felt) *Avl 3.sl (kg ts/da) Avl tot (kg ts/da) Dekning vår Kløver (% av ts) 1.sl Kløver (% av ts) 2.sl % raudkløver * Kun to felt med 3.slått 17

18 Det bør såast meir bladfaks Tekst Jon G. Lied Ein stor del av enga i Møre og Romsdal blir omtala som varig eng. Dette har fleire årsaker, men realiteten er at enga som oftast blir eldre enn 10 år. Dette har konsekvensar for korleis grassvoren ser ut. Ved bruk av dei mest nytta frøblandingane som inneheld timotei, engsvingel og kløver, er det etter 6-8 år vanlegvis lite timotei og kløver igjen i enga. Det mest brukte frøblandingane er ikkje berekna for langvarig eng. I alle fall ikkje i kombinasjon med dei mest nytta haustelinene i dagens landbruk. Dersom realiteten er at enga di blir over år før du kjem igjen og skal fornye den, bør du gjere ein del strategiske val når du skal kjøpe inn grasfrø: Dersom det ligg til rette for å praktisere vedlikehaldssåing, og der raisvingel/ raigras overvintrar tilfredsstillande kan det vere aktuelt å så i desse grasartane (3 slåtts regime). Der det ikkje ligg til rette for raigras/ raisvingel med vedlikehaldssåing bør du vurdere å så ei frøblanding som inneheld ein forholdsvis stor del av bladfaks (Leif) og engrapp ( Knut). Dette er grasartar som gjev gode avlingar i langvarig eng. Saman med ein mindre del timotei (Grindstad) og evt. raudkløver (helst tetraploid sort), for å oppnå gode avlingar dei 2 3 første engåra, vil du då få ei eng som gjev gode avlingar i mange år. Dessutan vil ei slik frøblanding vanlegvis også gje mindre ugras i enga. Bladfaks (og engrapp) må haustast tidlegare enn timotei. Dersom det er ei målsetting å ha eit grovfôr med høg energikonsentrasjon, må bladfaks (og alle dei andre grasartane) haustast på eit tidleg utviklingsstadium, mest tilrådd omkring begynnande skyting. Bladfaks skyt om lag ei veke tidlegare enn timotei, og må derfor haustast ei veke tidlegare. Bladfaks er best eigna til to slåttsregime Bladfaks likar ikkje hyppige haustingar, det vere seg beiting eller slått. Det bør leggast opp til to slåttar. Når då desse skal (bør) takast ved begynnande skyting, vil det normalt bli ein del gjenvekst utover hausten. Denne gjenveksten bør få stå. Det ser ikkje ut til å vere noko stort problem i forhold til overvintring. Bladfaks armerer grastorva Bladfaks har eit kraftig og djuptgåande rotsystem. Dette gjer arten tørkesterk og til ein viss grad vil ein grassvor med bladfaks redusere faren for sundskjering av torva under vanskelege forhold. Rotsystemet liknar på kveka sitt, altså meir som eit armeringsnett ned i jorda. Bladfaks har også vegetativ formeiring; det kan vekse opp nye plantar frå røtene. Bladfaks er kravstor For at Bladfaks skal trivast må den ha dyrkast i ei næringsrik jord med ph i området omkring 6 (noko lågare på myrjord). Den trivst svært godt på opplendt jord men den gjev også gode avlingar på moldrike jordartar. Kva er alternativet til bladfaks i langvarig eng? Alternativet er ofte kveke og/eller ei eng med høg andel rotugras saman med innslag av diverse rappartar, kvein og andre moderat yterike artar. Avlingane er moderate og kvaliteten vil vere varierande. Bladfaks som grovfôr til høgtytande dyr. Hausta på eit tidleg utviklingsstadium, vil bladfaks kunne gje eit fôr som godt kan nyttast til høgtytande dyr. Men vi vil tilrå at det blir teke analyse av foret, slik at ein kan nyttar tilpassa kraftfôrslag. Dette gjeld særskilt for dei som ikkje hare erfaring med bladfaks frå før. NB! Hugs kvekekampen før gjenlegg. Om du skal så ei bladfaks/engrapp blanding eller av dei tradisjonelle blandingane vil eg oppfordre til å ta kvekekampen på alvor. Sørg for at kveka er borte før du sår. Lukke til med gjenlegget. 18

19 Bladfaks i blomst. Bladfaks kjennes ved en W på tvers av bladet. 19

20 20

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk

Detaljer

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang 474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 66 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 41 18 19 Bankgiro nr: 422.2.16347 Tingvoll 31. mars 214 Protokoll

Detaljer

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.)

(Styrerommet FK Molde er ikkje tilgjengeleg før etter påske.) Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra 26. januar

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri 600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Hudpleieprodukter for dyr www.optima-ph.no

Hudpleieprodukter for dyr www.optima-ph.no Hudpleieprodukter for dyr www.optima-ph.no OPTIMAKONSEPTET Nedanfor finn du viktigaste årsakene til at Optima har så god effekt på hudplager hos dyr (kløe, tørr hud, sprekker, overflatiske sår etc) Meir

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Innleiing.... 2 Forsøksplan.... 2 Resultat:... 3 Avling.... 3 Tidlegheit.... 3 Totalavling....

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Våtsåing av eng- og åkervekstar

Våtsåing av eng- og åkervekstar Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 107 2010 Våtsåing av eng- og åkervekstar Lars Nesheim 1, Ivar Bakken 2, Randi Jarstad 3, Oddbjørn Kval-Engstad 4, Jostein Skretting 3, Arne Vagle 5 og Kjell

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Nr. 2/2009 www.ringreven.no årgang 29. No livnar det i lundar, no lauvast det i li

Nr. 2/2009 www.ringreven.no årgang 29. No livnar det i lundar, no lauvast det i li Medlemsbladet for forsøksringen din RINGREVEN Nr. 2/2009 www.ringreven.no årgang 29 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig greier

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004

Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Åtte sortar av kryddertimin

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 «FASTFROSSEN» RUNBALLEBLAST ER KLAR FOR INNSAMLING. Det har vært mye fastfrossen runballeplast i vinter. Nå tiner det opp og plasten bør samles sammen.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer