Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg Møtestad: Hamaren Næringshagen Dato:

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg Møtestad: Hamaren Næringshagen Dato: Tid: 08:30 Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. 1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 11/17 Innhald Referatsaker PS 12/17 Tildeling av kulturmidlar 2017 Lukka møte(x) PS 13/17 Kulturprisen 2017 X PS 14/17 Idrettsstipend 2017 X PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 Økonomirapportering pr sektor for kultur og oppvekst Økonomirapportering pr sektor for helse og omsorg Hjelpemiddelformidling i framtida - høyring Felles jordmorteneste i Vest-Telemark. Fyresdal 10. april 2017 Nils Kristian Moe utvalsleiar Fellestenesta utvalssekretær 2

3 PS 11/17 Referatsaker RS 21/17 Orientering frå administrasjonen RS 22/17 Endringar i finasieringsordninga av nødnett - informasjon frå Arendal legevakt RS 23/17 Rapport til OKO-utvalet RS 24/17 Signert avtale om etablering av Øyeblikkeleg Hjelp Døgnplass i kommunen RS 25/17 Nasjonale mål og prioriteringar på helse- og sosialområdet for 2017 RS 26/17 Årsmelding frå Pasient- og brukerombudet i Telemark RS 27/17 E-læring og samhandling: pilotavtale for ny delingspraksis mellom Helse Sør-Øst og KS RS 28/17 Dekningsstatistikk for barnevaksinarsjonsprogrammet 2016 RS 29/17 Rapport og rekenskap for Kleivgrend fengselsbibliotek 2016 RS 30/17 Svar på søknad om Sverigetur Fyresdal ungdomsklubb 3

4 Fyresdal kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2017/3-25 Saksbeh.: Reidunn Sandvik Dato: Saksframlegg Fordeling av kulturmidlar 2017 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 12/ Endeleg vedtaksrett i saka har utvalet for oppvekst, kultur og omsorg Dokument i saka: 23 søknadar Bakgrunnsmateriale søknad og forslag til tildeling Vedlegg: 1 Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Bakgrunn for saka: Søknad på kulturmidlar for 2017 med søknadsfrist 15. mars blei annonsert i Vest-Telemark Blad, heimesida og i kommuneinformasjonen. Det har kome inn 23 søknadar innan fristen. Sum avsett til kulturmidlar i 2017 er kr ,-. Dette er ein auke på kr ,- frå Det er tidlegare gjort ein del vedtak som får konsekvensar for tildelinga. Dette ligg inne som faste tiltak. Tilskotet til Vest-Telemark Museum er indeksregulert og er i år kr ,-. Tilskotet er utbetala. Tilskotet til 17.mai komiteen på kr 6.500,- er gjort fast i 2010 og tilskotet til løypekøyring på Veum på kr ,- er gjort fast i 2016, begge tilskota er utbetalt. Elles under faste tiltak ligg idrettsstipendet (15.000) og kulturprisen (10.000), Totalt utgjer desse tiltaka i 2017 kr ,- sjå tabell nedafor. Fordeling % mai komitè Vest-Telemark Museum Idrettsstipend Kulturprisen Løypekøyring Veum Sum faste tiltak % Til fordeling andre % lag og foreningar Sum kulturmidlar % 4

5 Det er utarbeidd retningsliner for tildeling av kulturmidlar, seist revidert og vedteke av hovudutvalet for oppvekst, kultur og omsorg Søknadane viser at det er høg aktivitet i lag og foreningar og at dei fleste har god økonomi, mens nokon få strevar litt meir med å dekke utgiftene. Søknadane er delt inn i tre kategoriar idrettslag, grendelag og andre lag. Idrettslag: Fyresdal har sju lag som gjeng under kategorien idrettslag. I år har seks av laga søkt, Tele- Agder Flyklubb har ikkje søkt. Ein har tidlegare sagt at det er rimeleg at om lag 70% av kulturmidlane går til idretten. I 2014 og 2015 har ein lagt til grunn ei fordeling av midlane til idrettslaga med 2/3 til barn og unge under 19 år og 1/3 til vaksne over 19 år. På grunn av lite midlar i 2016, valde ein å sjå bort frå vaksne medlemmar i tildelinga. I 2015 blei det fordela kr ,- til idrettslaga og i 2016 blei det fordela kr ,-. I år utgjer 70% av kulturmidlane kr ,-. Det vil sei at det har vore ein auke på over ,-. Idrettslaga har totalt 221 medlemmar under 19 år og 512 vaksne medlemmar. Desse medlemstala er henta frå seiste tilgjengelig idrettsregistrering. Grendelag og grendehus: Det er seks kommunalt eigde grendehus i Fyresdal kommune pr. i dag. I år er det seks grendelag/grendehus som har søkt kulturmidlar. Hauggrend grendelag har ikkje søkt i år. Grendehuset på Veum er drifta av Fyresdal skiskyttarlag. Skiskyttarlaget har sendt inn to søknadar så dei får ei tildeling under idrettslaga og ei under kategorien grendelag/grendehus. Veum grendelag har blitt flytta frå kategorien grendelag/grendehus til kategorien andre lag, då dette blei vedteke i formannskapet "Framlegg frå Siw Berve: Veum Grendelag blir flytta frå Grendelag til Andre lag, då tilskotet her går til drift av laget og ikkje til drift av hus." 3 røyster for framlegget. Når det gjeld tildeling til grendelag/grendehus, er det stort sett utgifter til straum og aktiviteten i husa ein legg til grunn for vurdering. Andre lag og organisasjonar: Under denne kategorien er det søknadar frå mange ulike lag. I år er det 11 lag som har søkt. Dalen fotoklubb har søkt men har ikkje direkte tilknyting til Fyresdal, men har to vaksne medlemmar frå Fyresdal. Lag som representerer born og unge er prioritert i tildelinga også i denne kategorien. Grendelaget på Veum kjøpte Kyrkjestoga som grendehus samstundes med at dei hadde det eigentlege grendehuset som skiskyttarlaget no driftar. Fyresdal kommune sa den gong at dei ikkje ville gje økonomisk stønad til to grendehus i same grend. Veum grendelag har i alle år fått ein symbolsk sum til drift av laget, men ikkje til utgifter knytt til drift av Kyrkjestoga. Ein kan sjå av søknadane at det gjerast mykje godt friviljug arbeid i lag og organisasjonar i bygda, og at dei aller fleste har god og sunn økonomi. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for /måla i budsjettet for 2017 i sektor for kultur og oppvekst: Vi stimulerer til høg aktivitet i lag og organisasjonar. 5

6 Dei seiste åra har kulturmidlane blitt fordela slik at 70% har gått til idretten og 30% har blitt fordela på grendelag/grendehus og andre lag/org. På grunn av lite midlar i 2016 valde ein å sjå bort frå vaksne medlemmar ved tildelinga i kategorien idrettslag. Sida kulturmidlane har auka har ein difor valt å gå tilbake til slik fordelinga var i 2015, ved å ta med vaksne medlemmar over 19 år i tildelinga i denne kategorien. Ved å ta med vaksne medlemmar i tildelinga kan ein sjå at det er nokon av idrettslaga som kjem svært heldig ut fordi dei har så mange vaksne medlemmar. I retningslinene stend det at ein skal prioritere barn og unge under 19 år. Ved å fordele 2/3 til denne gruppa vil eg sei at det har blitt gjort, men ynskjer ein å treffe denne målgruppa endå meir må dette kome tydlegare fram i retningslinene. I tabellen nedafor kjem det fram kva dette utgjer i kroner når ein reknar med vaksne medlemmar og om ein berre reknar med born under 19 år. Idrettslaga Søkt /3 barn og 1/3 vaksne 2017 born under 19 år Fyresdal idrettslag Fyresdal Ikkje søkt motorsportklubb Fyresdal skiskyttarlag inkl. grendehus Fyresdal skyttarlag Hugljufur Islandshestforening Vest-Telen Ikkje søkt modellflyklubb Sum idrettslaga % av kr ,- Konklusjon: På bakgrunn av innkomne søknadar, gjer ein fylgjande fordeling av kulturmidlar for 2017: Idrettslaga Søkt 2017 Fordeling /3 barn og 1/3 vaksne Fyresdal idrettslag Fyresdal motorsportklubb Ikkje søkt Fyresdal skiskyttarlag inkl grendehus Fyresdal skyttarlag Hugljufur Islandshestforening Vest-Telen modellflyklubb Ikkje søkt Sum idrettslaga ca. 70% av ,- Grendelaga Søkt 2017 Fordeling 2017 Hauggrend grendelag Ikkje søkt Heggland grendelag Kilegrend grendelag Kleivgrend grendelag Vestkanten grendelag Åsland grendelag Veum grendehus Skisk.laget (skiskyttarlaget) Sum grendelaga ca. 14% av ,- 6

7 Andre lag Søkt 2017 Fordeling 2017 Dalen fotoklubb Amcar Vest-Telemark Ikkje søkt 0 Ikkje søkt Fyresdal bygdekvinnelag Fyresdal musikkorps Fyresdal Røde Kors Ikkje søkt Fyresdal sogelag Førsdal bygdekor Roan 4H H Vest Fyresdal familiekor Fyresdal pensjonistlag Ikkje søkt Veum grendelag Fyresdal Jakt- og fiskelag 6000 Ikkje søkt Ikkje søkt Sum andre lag ca. 16% av ,- Innstilling frå rådmannen: På bakgrunn av innkomne søknadar, gjer ein fylgjande fordeling av kulturmidlar for 2017: Idrettslaga Søkt 2017 Fordeling /3 barn og 1/3 vaksne Fyresdal idrettslag Fyresdal motorsportklubb Fyresdal skiskyttarlag Fyresdal skyttarlag Hugljufur Islandshestforening Vest-Telen modellflyklubb Sum idrettslaga Grendelaga Søkt 2017 Fordeling 2017 Hauggrend grendelag Ikkje søkt Heggland grendelag Kilegrend grendelag Kleivgrend grendelag Vestkanten grendelag Åsland grendelag Veum grendehus (skiskyttarlaget) Sum grendelaga Andre lag Søkt 2017 Fordeling 2017 Dalen fotoklubb Amcar Vest-Telemark Ikkje søkt Fyresdal bygdekvinnelag Fyresdal musikkorps Fyresdal Røde Kors Fyresdal sogelag Førsdal bygdekor Roan 4H H Vest Fyresdal familiekor Fyresdal pensjonistlag Veum grendelag Fyresdal Jakt- og fiskelag Ikkje søkt Sum andre lag

8 Løyving frå konto kulturmidlar. Ketil O. Kiland rådmann Reidunn Sandvik sekretær 8

9 Fyresdal kommune Arkiv: 076 Saksmappe: 2017/179-6 Saksbeh.: Reidunn Sandvik Dato: Saksframlegg Kulturprisen 2017 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 13/ Endeleg vedtaksrett i saka har hovedutvalet for oppvekst, kultur og omsorg Dokument i saka: Reglar for tildeling av kulturprisen, revidert Liste med vinnarar av kulturprisen Framlegg til kulturprisen 2017 Bakgrunn for saka: Kulturprisen vert delt ut kvart år, i tråd med retningslinjene som er vedtekne av OKO utvalet januar Prisen delast ut 17. mai av ordføraren og er ein sjekk på kr ,- samt ein diplom med begrunning for prisen. Årets diplom vert laga av Judith van Driel Bouman. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen: Kultur og oppvekst skal spele ei nykelrolle i utvikling av kommunen Konklusjon: Framlegga vert lagt fram i møtet, og saka vert lagt fram utan innstilling til vedtak. Innstilling frå rådmannen: Ketil O. Kiland rådmann Reidunn Sandvik sekretær 9

10 Fyresdal kommune Arkiv: 076 Saksmappe: 2017/180-4 Saksbeh.: Reidunn Sandvik Dato: Saksframlegg Idrettsstipend 2017 Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 14/ Endeleg vedtaksrett i saka har hovudutvalet for oppvekst, kultur og oppvekst Dokument i saka: Reglar for tildeling av idrettsstipend revidert Oversyn idrettstipendet Framlegg til idrettsstipend 2017 Bakgrunn for saka: Idrettstipendet vert delt ut kvart år, i tråd med retningslinene som er vedteke av OKO-utvalet og revidert Det har tidlegare vore ein stipendnemnd med representantar frå idrettsråd, skyttarlag og ordførar. Dette er frå 2016 overført til hovudutvalet for oppvekst, kultur og omsorg. Prisen delast ut 17. mai av ordføraren og er ein sjekk på kr ,-. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen: Kultur og oppvekst skal spele ei nykelrolle i utvikling av kommunen. Konklusjon: Framlegga vert lagt fram i møtet, og saka vert lagt fram utan innstilling til vedtak. Innstilling frå rådmannen: Ketil O. Kiland rådmann Reidunn Sandvik sekretær 10

11 Fyresdal kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2017/464-2 Saksbeh.: Tron Armand Støle Dato: Saksframlegg Økonomirapportering pr sektor for kultur og oppvekst Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 15/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg. Dokument i saka: Utskrift frå økonomisystemet pr Bakgrunn for saka: I følgje økonomireglementet skal hovedutvalet ha rapport om den økonomiske stoda kvar andre månad. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for :.. oppretthalde det økonomiske handlingsromet Tabellen for sektoren ser slik ut: Avdeling Rekneskap Budsjett Underforbruk Overforbruk Adm. Undervisning Ordinær undervisning Skulefritidsordning Kantinedrift Adm. Barnehage Barnehagen Kulturarbeid Tiltak for barn og unge Kulturmidlar Kulturskulen Biblioteket Sektor for kultur og oppvekst SUM Adm. undervisning: Underforbruket skuldast mindre driftsutgifter enn budsjettera og må sjåas i samanheng med ordinær undervisning. Ordinær undervisning: Underforbruket skuldast i hovedsak at det ikkje har blitt føreteke utbetalingar i samsvar med budsjett på store enkeltpostar og gjev ikkje noko rett bilete av stoda slik den er. Vi har eit 11

12 betydeleg overforbruk på løn i skulen, noko som skuldast innleige av ekstra personell for å oppfylle enkeltvedtak. Skulefritidsordninga: Overforbruket skuldast i stor grad ekstra innleige av personell grunna utvida tilbud. Kantinedrift: Underforbruket skuldast noko manglande utgifter i forhold til budsjett på innkjøp. Adm. barnehage: Underforbruket skuldast feilføring av lønsutgifter. Når desse blir retta vil det vere samsvar mellom rekneskap og budsjett. Barnehagen: Overforbruket skuldast høg aktivitet og mange born i systemet. Her har ein også måtta leige inn ekstra personell utover budsjett for å oppretthalde eit forsvarleg tilbod. Kulturarbeid: Underforbruk skuldast mindre utgifter enn budsjettera. Tiltak for barn og unge: Overforbruk skuldast høgare lønsutgifter enn budsjettera grunna innleige av vikarar. Kulturmidlar: Overforbruk skuldast periodisering. Kulturskulen: I samsvar med budsjett. Bibliotek: Overforbruket her skuldast utgifter til fengselsbiblioteket som vert kompensera fult ut. Ellers i samsvar med budsjett. Sektor for kultur og oppvekst: Underforbruk her skuldast ledighet i 50% logopedstilling. Denne heimelen vert bruka inn i ordinær undervisning dette skuleåret og budsjettet må overførast dit. Heimlen er nå lyst ut, i samarbeid med Kviteseid kommune. Konklusjon: Sektoren har store utfordringar i høve auka lønsutgifter i barnehage og skule. Auka mengd av enkeltvedtak er ei av utfordringane og som krev ekstra ressursar. Det er eit kontinuerleg fokus på korleis ein kan halde seg innanfor den økonomiske tildelte ramma. Sjølv om ein har bruka mykje ekstraressursar nå, vil ein prøve å redusere dette utover året og at ein frå neste skuleår kan klare seg innanfor dei ressursane som ligg i budsjettramma. Det kan også ligge noko ekstrainntekter som vil vere med å finansiere den auka belastninga ein har i dag på utgiftsbudsjettet. Innstilling frå rådmannen: Den økonomiske stoda for sektoren kultur og oppvekst pr vert teke til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Tron Armand Støle kommunalsjef kultur og oppvekst 12

13 Fyresdal kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2017/463-2 Saksbeh.: Berit Ramsvatn-Kemp Dato: Saksframlegg Økonomirapportering pr sektor for helse og omsorg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 16/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg Dokument i saka: Rapport frå økonomisystemet pr Bakgrunn for saka: Med bakgrunn i økonomireglementet skal kommunalsjefane minst kvar 2. månad legge fram politisk sak til hovudutvalet om den økonomiske situasjonen på sektoren. Hovudutvalet skal treffe nødvendige tiltak innafor sine rammer. Dersom rammene må endrast, er hovudutvalet ansvarleg for å be formannskapet kome med innstilling til kommunestyret (jfr. kommunelova 45). Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for :...vi opprettheld og brukar det økonomiske handlingsrommet. Tabellen for sektoren ser slik ut: Avdeling Rekneskap Budsjett Underforbruk Overforbruk Sektorleiing Sosiale tenester Edruskapsvern Barnevern Integrering 0 0 Folkehelseprosjekt Adm. Helsetenester Legetenester Helsesyster Jordmor Fysioterapeut Psykiatri Pleie og omsorgsten Kjøkken/vaskeri Leasingbilar Gåvekonto SUM

14 Sektorleiing: Overforbruk skuldast utbetaling for samhandlingskoordinatorstilling for Sosiale tenester: Overforbruket skuldast utbetaling av VTA-plass tilskot som gjaldt for 4. kvartal Edruskapsvern: I samsvar med budsjett. Barnevern: Underforbruket skuldast periodisering. Intergrering: I samsvar med budsjett. Folkehelseprosjekt: Overforbruket skuldast periodisering. Adm. Helsetenester: Overforbruk skuldast delvis periodisering og delvis utgifter til gjestepasientoverføringar som gjeld Legetenester: Overforbruk skuldast meir lønsutgifter enn budsjettera. Helsesyster: I samsvar med budsjett. Jordmor: Overforbruk skuldast vakttillegg som vil bli refundert av Sykehuset Telemark HF. Fysioterapeut: Underforbruk skuldast noko ledighet i stilling og noko feilføring av lønsmidlar. Psykiatri: I samsvar med budsjett, noko ekstrainntekter grunna refusjonar. Pleie og omsorgstenesta: I samsvar med budsjett. Kjøkken: Underforbruket skuldast noko meirinntekter på refusjonar og noko feilføring av lønsmidlar. Leasingbilar: I samsvar med budsjett. Konklusjon: Det er eit overforbruk på lønsmidlar innan legetenester. Dette er det ikkje mogeleg å sete i verk tiltak for å redusere på det nåverande tidspunkt. Det er ikkje meldt om større avvik i forhold til budsjett på nokon av dei andre ansvara så langt i år og ein arbeider målretta for at sektoren elles skal klare seg innanfor tildela ramme. Ein må likevel ta høgde for at dette er tidleg på året og mykje kan endre seg. 14

15 Innstilling frå rådmannen: Den økonomiske stoda i sektor for helse og omsorg pr vert teke til vitande. Ketil O. Kiland rådmann Berit Ramsvatn-Kemp kommunalsjef helse og omsorg 15

16 Fyresdal kommune Arkiv: F00 Saksmappe: 2017/512-3 Saksbeh.: Berit Ramsvatn-Kemp Dato: Saksframlegg Hjelpemiddelformidling i framtida - høyring Utval Utvalssak Møtedato Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 4/ Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 17/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Dokument og vedlegg i saka: 1 Oppmoding om å levere høyringsuttale om hjelpemiddelformidlinga Bakgrunn for saka: Regjeringa har sendt ut ein rapport om hjelpemiddelformidling i framtida: «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling.» til høyring i alle landets kommunar. Rapporten er utarbeidd av eit ekspertutval, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling frå regjeringa. Høyringsfristen er 21. mai. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene er bekymra for konsekvensane om statens ansvar for hjelpemiddel i dagleglivet og bustad blir flytt til kommunane og har kome med innstilling til REMNF: Forslag til innstilling i kommunalt råd: Kommunalt råd for funksjonshemmede ber kommunen, ved kommunestyre eller formannskap, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune-økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Leiar i REMNF har bedt om at denne saka blir handsama i utvalet. 16

17 Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for " helse og omsorg med helsefremmande, førebyggande arbeid og gode levekår for alle" Eldre over 70 år( mange som fylgje av naturleg aldring) utgjer 61% av mottakarane av hjelpemiddel frå Hjelpemiddelsentralen(HMS) kvart år. I landet som heilskap er det totalt menneske som har fenge søknad om hjelpemiddel frå HMS imøtekomen og som har hjelpemiddel til utlån. Hovudmål for hjelpemiddelpolitikken er auka deltaking og mestring. Sett i forhold til samfunnsøkonomisk vurdering stend hjelpemiddelpolitikken fram som eit høgt prioritert område. Mange funksjonshemma nyttar fleire og forskjellige hjelpemiddel for å utføre daglege aktivitetar. Dagens modell er forankra i individuelle rettar gjennom Folketrygdloven. Ein har ei nasjonal utlånsordning og formidlinga skjer gjennom HMS. Denne ordninga sikrar at det er behovet som ligg til grunn for løysingane, utlånet vert gjeve uavhenging av den enkelte sin private økonomi og tenesta vert levert på fagleg forsvarleg måte med god og hensiktsmessig oppfølging. Hjelpemiddelutvalet sitt forslag betyr at funksjonshemma i større grad må forhalde seg til både eit statleg og eit kommunalt system. Dette gjeld både i samanheng med rettar, finansiering, rådgjeving, søknad og vedlikehald/reperasjonar, alt avhengig av kva type hjelpemiddel det gjeld. Dette kan gjere ein alt utfordrande situasjon enno meir krevjande for den enkelte brukar. Om endringar vert vedtekne som resulterer i at det vert ei utfordring å få tilgang til eigna hjelpemiddel, vil dette kunne bety at dei som treng slike kan får ein redusert moglegheit til å deltake i samfunnet på lik linje med andre. Både for den enkelte dette gjeld og sett i samanheng med ei samfunnsøkonomisk vurdering, er dette lite tenleg. Det er ei rivande utvikling innan Velferdsteknologi og noko uklare ansvarsforhold. Velferdsteknologi er i stor grad retta mot helse-og omsorgstenester og dette er eit kommunalt ansvar. Kommunane vil framover få auka kostnadar i samband med investeringar i velferdsteknologiske løysingar som kjem den enkelte brukar til gode. Konklusjon: At innbyggarar, gjennom rettane i Folketrygda, er sikra hjelpemiddel som reduserer konsekvensane av funksjonsnedsetting, har grunnleggande konsekvens for den enkelte sin moglegheit til å delta i lokalsamfunnet. Styrande i valet av løysingar i forhold til hjelpemiddel, bør vere brukarane sine behov og korleis ein stettar desse på mest hensiktsmessig måte. Fyresdal kommune vurderer det som mest hensiktsmessig at retten til hjelpemiddel framleis skal ligge i folketrygda, med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemiddel. Dette vil sikre funksjonshemma tilgang til nødvendige hjelpemiddel på alle livsområde. Retten og tilgang til hjelpemiddel, bør vere styrt av den enkelte brukar sitt behov og ikkje av bustadkommunen sin økonomiske situasjon. Staten bør forbetre hjelpemiddelformidlinga ved å styrke kommunane sitt ergoterapeut tilbod, som t.d. gjennom ei fastlønnstilskot, rehabilitering og vidareutvikle velferdsteknologiske løysingar. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune vurderer det som mest tenleg at retten til hjelpemiddel framleis skal ligge i folketrygda med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemiddel. Dette sikrar funksjonshemma tilgang til nødvendige hjelpemiddel på alle livsområde. Staten bør forbetre hjelpemiddelformidlinga ved å styrke kommunane sitt ergoterapeut tilbod, som t.d. gjennom ei fastlønnstilskot, rehabilitering og vidareutvikle velferdsteknologiske løysingar. Fyresdal kommune støttar ikkje forslag til endringar som legg til grunn at kommunane får ansvar for hjelpemiddel som nå ligg til Hjelpemiddelsentralane sitt ansvarsområde. 17

18 Ketil O. Kiland rådmann Berit Ramsvatn-Kemp kommunalsjef helse og omsorg 18

19 Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene. 15. mars Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Regjeringen har sendt på høring rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for konsekvensene dersom folketrygdens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig overføres til kommunale budsjetter. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Folketrygdens rolle er avgjørende for rettigheter og finansiering, og kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om faglig rådgivning. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Vår erfaring er imidlertid at mange kommuner ikke er gjort ordentlig kjent med forslagene, og ikke i tilstrekkelig grad har oversikt over konsekvensene. Vi vil derfor anbefale alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. Vi har utformet et eksempel som dere gjerne kan benytte dere av: Forslag til innstilling i kommunalt råd: Kommunalt råd for funksjonshemmede ber kommunen, ved kommunestyre eller formannskap, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Høringssvar kan sendes inn via denne lenken:

20 Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. 1 Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. 2 Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et 1 Handikapnytt 05/15 2 Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering. 2 20

21 forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKTløsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». 3 Vi mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. 3 Innst. 333 S, fra Kommunal- og forvaltningskomiteen 4 Organisasjonsanalyse av hjelpemiddelområdet, PricewaterhouseCoopers,

22 Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. En bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: la brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddelpolitikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Vi mener at disse må stå fast: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Som vi viser i det vi skriver, er vi svært bekymret for konsekvensene dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, og kommunene vil få nye oppgaver uten sikkerhet for finansieringen. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene 4 22

23 Fyresdal kommune Arkiv: G24 Saksmappe: 2016/ Saksbeh.: Berit Ramsvatn-Kemp Dato: Saksframlegg Felles jordmorteneste i Vest-Telemark. Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg 18/ Kommunestyret Endeleg vedtaksrett i saka har: Dokument i saka: Delavtale om jordmortjenester Nytt liv og trygg barseltid for familien (Nasjonale fagleige retningslinjer IS-2057) Politisk vedtak om jordmorvakt 2012 Politisk vedtak om arbeid med vertskommunemodell 2016 Vedlegg: Prosjektrapport jordmorsamarbeid Sakshandsamar: samhandlingskoordinator Sissel Jacobsen Bitustøyl Bakgrunn for saka: Etter vedtak våren 2016 i Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid og Fyresdal blei det sett i gang eit prosjekt for å sjå på ei felles jordmorteneste for kommunane. Nissedal kan ikkje nytte jordmorvakta (p.g.a. at dette er omvegar) og har difor ei eiga avtale om beredskap med Sjukehuset Telemark HF (STHF). Fullstendig bakgrunn, arbeidet i gruppa og konklusjonar ligg i prosjektrapporten som fylgjer saka. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for god kvalitet i tenestene med aktivt fagmiljø Modellar for samarbeid I fyrste møte gjekk ein gjennom ulike modellar for samarbeid. Jordmortenester er stort sett nedfelt i forskrifter, der kommunane er lovpålagt å ha ei teneste og der oppgåvene er regelstyrte. I dag er 2,85 stilling bunden opp i eit samarbeid med sjukehuset om 24/7 beredskapsvakter. Diskusjon om vidare samarbeid har vore om 2,2 stillingar (inkl. 20% avdelingsleiar og ei auke med 20% til kommunalt arbeid). Ein har valt vertskommunemodell 28 for eit samarbeid innan eit lite og smalt felt som dette. I veileder om vertskommune står det: «Når det er forsvarleg å overføre beslutningsmynde til eit interkommunalt samarbeid. 23

24 Når det ved å etablere einingar og fagmiljø som er større og meir berekraftige enn det som er mogleg å etablere for mange mindre kommunar kvar for seg, og som bidreg til å ruste kommunane for framtidas utfordringar innanfor det individretta tenestetilbodet. Kurante saker som er regelstyrte, og ved liten grad av skjønn, vil vertskommuneloven 28 kunne nyttast. Vertskommunen kan ikkje delegeras mynde i saker av prinsipiell vekt, men tas inn i avtalen korleis vertskommunen handsamar dette». Jordmorvakta er i dag plassert på DPS Seljord. STHF vil ikkje krevje husleige om vi nyttar lokala også i eit utvida samarbeid. Arbeidsgruppa legg ingen føringar på kven av kommunane som bør vera vertskommune Avdelingsleiarressurs (pkt. 5.3 i rapporten) Underveis i arbeidet og i samband med ROS-analysar har det kome fram at ein har sakna avdelingsleiar i noverande vaktsamarbeidet og meiner at det må på plass i eit vidare samarbeid. STHF vil bidra med ein 20 % ressurs. Ressursen bør inngå i ein av stillingane til jordmødrene med ein fast dag i veka. Jordmor/avdelingsleiar vil i tillegg kunne nytte tid til dette arbeidet når leiar har vakt på jordmorvakta. Avdelingsleiar bør òg kunne delegere oppgåver til dei andre jordmødrene når dei har vakt. Kommunesamarbeidet Som det går fram av prosjektrapporten ynskjer ikkje Tokke på noverande tidspunkt å gå inn i eit vidare samarbeid utover jordmorberedskapen. Arbeidsgruppa er av den formeining at dette ikkje hindrar eit samarbeid mellom dei andre 4 kommunane. Ein vil i eit 4-kommune samarbeid ha 2,85 stilling i jordmorvakt og 1,6 stilling til kommunalt arbeid. Jordmorvakta vil i tillegg avlaste kommunalt arbeid ved å ta barselbesøk ut frå vakta. Vakant stillingar eller feriar vil ikkje bli dekt opp av jordmødrer frå vertskommunen for dei kommunane som ikkje er med i samarbeidet. Økonomi pr. kommune Å gå inn i eit samarbeid vil òg vera økonomisk gunstig for alle kommunane. Ein vel ein modell der alle kommunane må ha ein ressurs i botn, deretter fordelast kostnadene ut i frå tal på fødslar over ei tid. Sjå pkt. 5.8 i rapporten. Jordmorvakta blir dekt 50% av STHF Kommunal stilling Kostnad kommune Innspart pr kommune Vinje Seljord Kviteseid Fyresdal Konklusjon: Vest-Telemarkrådet hadde i vinter ein gjennomgang av tenester som ligg til rette for eit breiare samarbeid i Vest-Telemark. Ein av disse tenestene var jordmortenesta. I tillegg låg der i saka frå 2012, om vaktberedskap, at ein burde sjå på eit nærare samarbeid innan fagfeltet. Pr i dag er det små ressursar i kvar kommune, og ein er difor svært sårbar ved vakanse, sjukdom og feriar. Fødselstalet svingar i løpet av eit år og fødselstala gjeng ned i mange av kommunane. Til dømes kan det vera mange gravide på våren i ein kommune og nesten ingen på hausten. Jordmor kan difor ha ulikt arbeidspress i løpet av eit år. 24

25 Nye oppgåver krev ressursar. Ved å samle ressursane og nytte jordmorvakta meir, meiner ein at ressursane er store nok til å ivareta ei stabil teneste med dei forskrifter og retningsliner som føreligg. Samarbeidet bør få ein konsolideringsperiode på 2 år slik at vertskommunen får stabilisert samarbeidet, fordeling av oppgåver og vakter blant dei tilsette. Nye kommunar som ynskjer samarbeid kan søkje seg inn frå 1. januar Innstilling frå rådmannen: Kommunane Fyresdal, Seljord, Kviteseid og Vinje etablerer ein vertskommune etter 28 i eit samarbeid om jordmortenester Fyresdal kommune tek ikkje nå stilling til kva kommune som skal vere vertskommune for samarbeidet. Rådmennene får i oppdrag å utarbeide ein vertskommuneavtale Samarbeidet bør seinast kome i gang frå 01.januar 2018 Nye kommunar kan bli med frå 01.januar 2020 Ketil O. Kiland rådmann Berit Ramsvatn-Kemp kommunalsjef helse og omsorg 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36