Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dato: Tidspunkt: Behandling av saker starter fredag kl 0900

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Hjerkinn-Folldal Dato: Tidspunkt: Behandling av saker starter fredag kl 0900 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program: Torsdag Oppmøte Hjerkinn fjellstue, lunsj (det er noe usikkert om rom er klargjort) 1300 Avgang befaring. Egne biler, vi koordinerer i færrest mulig Befaring Bekkelægret. Husk varme klær og gode sko. Vi er på fjellet (Seinest) Avreise fra Bekkelægret via Einunndalen til Hjerkinn, evt. avslutning i Besøkssenter villrein hvis tid Middag på fjellstua, overnatting Fredag Frokost Hjerkinn fjellstue 0820 Avgang til Gruvekroa, Folldal 0900 Møtestart, Gruvekroa Lunsj Det er ikke satt noen tid for møteslutt Side1

2 Side2

3 Saksliste ST 36/2015 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referat delegerte saker RD 47/2015 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO - Dispensasjon - Transport av ved og proviant til Raubergshytta med skuter eller helikopter - Kristiansund og Nordmøre Turistforening RD 48/2015 Delegert vedtak -Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Moskusguiding - vinter / vår Furuhaugli Turisthytter AS v/inger-lise Vorkinn RD 49/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Transport med snøskuter til Åkersetra Stein Roar Kolstø RD 50/2015 RD 51/2015 RD 52/2015 RD 53/2015 RD 54/2015 RD 55/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil til Snøfjellstjønna for transport til hytte på Åmotdalsryggen Delegert vedtak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport langs Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Langvatnet - Per Ivar Forbregd og Stein Ola Fossheim Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO- Dispensasjon -Transport av materialerpå bar mark til vedlikehold av hytte gnr. 47/172 - Ivar Olav Rød Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med bil/traktor av utstyr til hytte ved Snøfjelltjønnin - Hans Olav Sæther Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport for hytte ved Søndre Snøfjelltjønn - Ingeborg Myrbekk Delegert sak: Dispensasjon for bruk av bil og traktor på Snøfjelltjønnvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella 2015/ / / / / / / / /867 Side3

4 nasjonalpark, for transport av brensel, materialer mm. ST 37/2015 Delegerte vedtak Referatsaker RS38/2015 RS39/2015 RS40/2015 RS41/2015 RS42/2015 RS43/2015 Vedtak i Nesset kommunestyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (takker nei nå) Bevilgningene til implementering av nasjonal merkevarestrategi for nasjonalparkene må økes (Felles brev fra nasjonalparkstyrene i Oppland til Miljøverndepartementet) Svar på søknad (ikke søknadspliktig) - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Frakt av utstyr og bruk av snøheimbussen til feltarbeid, prøvetaking og analyser - NTNU og NINA Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen inasjonalparker som besøkssenternasjonalpark (kopi av brev fra miljødirektoratet til inasjonalparker) Epostkorrespondanse mellom sekretariatet, Erling Rød, Miljø- og klimadepartementet og lederen i nasjonalparkstyret om tolkning av regelverk for brøyting av Aursjøvegen. Tiltaket er ikke søknadspliktig - Knutshø landskapsvernområde - Innsamling av plante- og jordprøver ifbm radioøkologiarbeid - NINA RS44/2015 Miljødirektoratet - Opphever vedtak - Klage - Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg 2014/ / / / / / /4506 ST 38/2015 Referatsaker Saker til behandling ST 39/2015 ST 40/2015 ST 41/2015 Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkellægret - Nord-Østerdal Dølahestlag Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde 2014/ / /1218 Side4

5 ST 42/2015 ST 43/2015 ST 44/2015 Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til , i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet ST 45/2015 Sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon - motorferdsel og utbedring av kjørespor med gravemaskin, graving av utedo - Stiftelsen Gammelsetra ST 46/2015 Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av egen buss på Snøheimvegen - Dombås fjellskole ST 47/2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammere 2015/ / / / / /1972 ST 48/2015 Sak - Vilkår for organisert ferdsel 2015/3478 ST 49/2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - organisert ferdsel Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund/ Statskog ST 50/2015 ST 51/2015 ST 52/2015 Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / /4199 Side5

6 Referatdelegertsak Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP,ÅmotanGrçvudalenLVO,TorbudalenBVO- Dispensasjon-TransportavvedogprovianttilRaubergshyttamedskuterellerhelikopter- KristiansundogNordmçreTuristforening2015/1339 Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Moskusguiding-vinter/vår 2015-FuruhaugliTuristhytterASv/Inger-LiseVorkinn2015/1317 Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Transportmedsnçskutertil Åkersetra SteinRoarKolstç2015/1361 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk avbiltilsnçfjellstjçnnafortransporttilhyttepååmotdalsryggen2015/41 Delegertvedtak-Avslag-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavbil fortransportlangssnçfjelltjçnnvegentilhyttevedlangvatnet-perivar ForbregdogSteinOlaFossheim2015/36 Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Dispensasjon-Transportav materialerpåbarmarktilvedlikeholdavhyttegnr.47/172-ivarolavrçd 2015/2526 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark- Transportmedbil/traktoravutstyrtilhyttevedSnçfjelltjçnnin-HansOlav Sæther /1920 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk avbilfortransportforhyttevedsçndresnçfjelltjçnn-ingeborgmyrbekk 2015/2569 Delegertsak:DispensasjonforbrukavbilogtraktorpåSnçfjelltjçnnvegeni Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark,fortransportavbrensel,materialer mm.2015/867 Side6

7 ST37/2015Delegertevedtak Side7

8 Referatsak VedtakiNessetkommunestyre-Tilbudomåovertaforvaltningsansvarforverneområder (takkerneinå)2014/8297 Bevilgningenetilimplementeringavnasjonalmerkevarestrategifor nasjonalparkenemåçkes(fellesbrevfranasjonalparkstyreneiopplandtil Miljçverndepartementet)2015/3333 Svarpåsçknad(ikkesçknadspliktig)-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Fraktav utstyrogbrukavsnçheimbussentilfeltarbeid,prçvetakingoganalyser-ntnu ognina2015/2110 Avslagpåsçknad-ReautorisasjonavStiftelseniNasjonalparkersom besçkssenternasjonalpark(kopiavbrevframiljçdirektoratettil inasjonalparker)2014/6902 Epostkorrespondansemellomsekretariatet,ErlingRçd,Miljç-og klimadepartementetogledereninasjonalparkstyretomtolkningavregelverk forbrçytingavaursjçvegen.2012/350 Tiltaketerikkesçknadspliktig-Knutshçlandskapsvernområde-Innsamling avplante-ogjordprçverifbmradioçkologiarbeid-nina2015/2811 Miljçdirektoratet-Opphevervedtak-Klage-Fokstugulandskapsvernområde- Tilbyggtilhyttegnr.2/1-GeirLaeSolberg2013/4506 Side8

9 ST38/2015Referatsaker Side9

10 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde Foreløpig forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Glommens og Laagens Brukseierforening å vurdere nærmere: - Om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger. - Opparbeiding av en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet nordsiden av veien. - Om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy der), eller om det er helt nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. - Riving av den nåværende hengebrua. - Flytting av informasjonstavla til vestenden av den parkeringsplassen som tavla står på. Dokumenter : Møtebok for sak 05/075 i Oppdal kommunestyre: Bygging av anleggsvei til Elgsjøen : Brev fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Oppdal kommune Oppheving av vedtak i K-sak 05/075 i Oppdal kommunestyre : Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til DN Klage på DNs vedtak Okt. 2007: NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av Side10

11 anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune : Brev fra DN Forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde - høring : Fornyet søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om bygging av anleggsvei til Elgsjøen : Brev fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening oversending av særutskrift for sak nr. 08/132 i Oppdal kommunestyre : Glommens og Laagens Brukseierforening fornyet søknad om bygging av anleggsveg til Elgsjøen : Sweco: Oppgradering av Dam Elgsjø Plan for arealbruk, landskap og miljø : Sweco: Rehabilitering av Dam Elgsjø Plan for arealbruk, landskap og miljø Tegningsliste : Epost fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening Forslag til retningslinjer for bruk av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen : Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Oppdal kommune Innspill til retningslinjer for bruk av anleggsveg Bekkelægret Elgsjø : Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Fylkesmannen i Oppland vedr. vedlikehold- og transportbehov : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr : Oppgradering av Dam Elgsjø retningslinjer for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter anleggsfasen : NVE Referat fra befaring : NVE Rapport fra miljøtilsyn : NVE Rapport fra tilsyn : Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av utkast til revidert arealbruksplan for Bekkelægret til gjennomsyn : Epost fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. behovet for parkeringsplass ved Bekkelægret : Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening Søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. i Knutshø landskapsvernområde : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. Innkalling til befaring : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. Forslag til referat fra befaring : Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kommentarer og merknader til forslag til referat fra befaring : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. Referat fra befaring : Epost fra NVE til Glommens og Laagens Brukseierforening Oppgradering av Dam Elgsjø Sluttgodkjenning miljøtilsyn : Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere vedr. tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og Side11

12 permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. innhenting av innspill og merknader : Epost fra Beitelag Driva 1C v/ Tore Bøe til Dovrefjell nasjonalparkstyre merknader til tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v : Epost fra Setervegen Dalholen-Setalsjølia SA v/ Torleif Borkhus til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kommentar til Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. Innkalling til befaring Innledning Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i gjennomført utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, og den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret. GLB søker derfor i e-post om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde. Bakgrunn Elgsjøen ligger i Drivstua utmål i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Elgsjøen er regulert, og den opprinnelige dammen ble tatt i bruk i Anlegget hjemfalt fra Folldal verk til staten i GLB søkte i 1991 om konsesjon for å overta Elgsjødammen fra staten, og fikk midlertidig tillatelse til å manøvrere dammen inntil endelig avgjørelse om konsesjon ble tatt. Kart 1: Elgsjøen ligger i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Side12

13 Glommens og Laagens Brukseierforening er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget. GLB har 16 medlemmer som er kraftselskaper og energiverk, og har bl.a. ansvar for drift og vedlikehold av reguleringsmagasinene og overføringene i Glommavassdraget. GLB forvalter 21 reguleringsmagasin og 5 overføringer i Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt. Elgsjødammen ble vurdert av Statkraft Grøner i 1998, og det ble da påvist at dammen ikke hadde tilfredsstillende stabilitet i henhold til sikkerhetskrav i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. I tillegg ble det påvist lekkasjer og setninger i demningen, og fare for utvasking og graving i damfundamentet. NVE påla derfor GLB i brev å starte arbeidet med å utbedre og oppgradere dammen. NVE innstilte i 2002 på at GLB skulle få konsesjon for å overta dammen, og saken ble oversendt til Olje- og energidepartementet for avgjørelse. Knutshø landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon , men selve Elgsjødammen er ikke en del av landskapsvernområdet, dvs. vernegrensen går ved høyeste regulerte vannstand. Kart 2: Verneområdene ved Elgsjøen og Fundin. Fra Bekkelægret, sør for Elgsjødammen, gikk det tidligere gamle kjørespor ca. 2 km i terrenget inn til dammen. Langs de gamle kjøresporene var vegetasjonen stedvis kommet tilbake på deler av strekningen. Kjøresporene gikk stort sett gjennom Knutshø landskapsvernområde, men m gikk gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Arbeidene med å utbedre og oppgradere damanlegget krevde transport av store mengder masse (grus og stein), betong, armering m.m. Kjøresporene hadde imidlertid ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser m.m. i forbindelse med Side13

14 utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for en bedre veiadkomst inn til dammen. GLB søkte derfor i 2004 Oppdal kommune om tillatelse til å bygge en ny 2 km lang anleggsveg langs de gamle kjøresporene fra Bekkelægret til Elgsjøen. Oppdal kommune var da både forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og lokal planmyndighet. Kommunestyret i Oppdal vedtok , i sak 05/075, med hjemmel i 4 i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, å imøtekomme søknaden fra GLB om tillatelse til å bygge anleggsvei til Elgsjøen, og uttak av grus ved avkjøring til Tanglægret. Det ble knyttet en rekke vilkår til dispensasjonen. Tilsvarende tillatelse ble gitt av det faste utvalget for plansaker i medhold av 7 i plan- og bygningsloven. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderte at vedtaket om bygging av anleggsveg til Elgsjøen var i strid med verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og opphevet i brev til Oppdal kommune , den delen av kommunens vedtak som var hjemlet i verneforskriften. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel i forskriften til å gi dispensasjon til tiltaket. Dispensasjonen som ble gitt i medhold av plan- og bygningsloven, ble ikke opphevet. Glommens og Laagens Brukseierforening klagde i brev på vedtaket i DN om oppheving av deler av kommunens vedtak. Klagen ble ikke behandlet, men det ble i stedet lagt opp til å endre verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Dersom det skulle gis tillatelse til en midlertidig anleggsveg, måtte forskriften endres ved at det ble tatt inn en bestemmelse som åpnet for at forvaltningsmyndigheten kunne gi tillatelse til et slikt tiltak. NVE ga GLB pålegg om nedtapping av Elgsjødammen for å ivareta sikkerheten så lenge dammen ikke ble utbedret. DN åpnet for at det kunne vurderes en løsning med en veg som ble benyttet i anleggsperioden, men der terrenget over et permanent bærelag deretter restaureres og revegeteres. DN ønsket heller ikke at den nye traséen skulle legges inne i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. For å kunne gjøre et nytt vedtak i denne saken, krevde DN at GLB la fram en plan for utforming av tiltaket, inkludert trasévalg, teknisk gjennomføring og avbøtende og restaurerende tiltak GLB ba deretter Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeide en rapport om terrengtilpasning og -restaurering for en anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, med et permanent bærelag som skal bli liggende under en restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Den sentrale problemstillingen var om det var mulig å etablere en anleggsveg på en måte som var innenfor det akseptable av arealinngrep i landskapsvernområdet. Spørsmålet om hva som er akseptabelt av inngrep i landskapsvernområdet er det forvaltningsmyndigheten som har kompetanse til å avgjøre. NINA Rapport 303 (oktober 2007) beskriver en anbefalt trasé for anleggsveien, gir detaljerte anvisninger for hvordan en skulle gå fram for å gjøre vegbyggingen mest mulig skånsom i anleggsperioden, og hva som måtte gjøres av terrengrestaureringer Side14

15 etter at anleggsperioden er avsluttet. Den anbefalte traséen berørte ikke Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. NINA Rapport 303 la opp til etablering av et nedsenket, permanent bærelag i den midlertidige anleggsveien. Det ble foreslått avbøtende tiltak som skulle hindre unødvendige inngrep i anleggsfasen, og legge grunnlag for en vellykket tilbakeføring og etablering av et nytt vegetasjonsdekke over bærelaget. På bestemte deler av traséen ble det anbefalt å fjerne bærelaget etter anleggsfasen. På Bekkelægret ble det anbefalt at setervollen bør tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Det ble også framhevet at vegbredden måtte reduseres mest mulig, og veien skal, hvis det er teknisk mulig, ikke framstå som noe særlig mer enn et kjørespor etter at anlegget er ferdig. Et nedsenket bærelag vil gjøre det relativt enkelt å kunne benytte traséen ved framtidige større vedlikeholdstiltak på dammen. Når det gjelder Bekkelægret, går det i NINA-rapporten bl.a. fram: (s. 26): Uansett traséalternativ må vegen krysse elva nede ved Bekkelægret. Det enkleste er å legge vegen over setervollen mellom de to hyttene. Dette vil redusere faren for tekniske inngrep, og dessuten kan vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør fjernes, og strekningen tilbakeføres fullstendig. (s. 28): Det bør imidlertid vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest Bekkelægret. Det er både forvaltningsmessige og økologiske årsaker til en slik vurdering. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert ferdsel i området. (s. 28): Tilsåing med kommersielt tilgjengelig frø er i strid med verneforskriften, og er ut fra økologiske vurderinger helt overflødig. Et unntak kan være tilsåing av setervollen etter avsluttet anleggsfase (jfr. 3, pkt. 1.2.b i verneforskriften). DN sendte i brev på høring et forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, der det i et nytt punkt ble foreslått å gi hjemmel til forvaltningsmyndigheten til å kunne gi tillatelse til bygging av en midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I sin vurdering av forskriftsendringen understreket DN at anleggsveien skal være midlertidig, og at bærelaget skal revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. DN forventet at tillatelse bare ble gitt dersom forutsetningene i NINA Rapport 303 ble fulgt, og at det ble valgt et traséalternativ som ikke berørte nasjonalparken. DN forutsatte videre at masser som trengs til anlegg av veien skulle tas utenfor verneområdet, og at overskuddsmasse med lite innhold av organisk materiale deponeres på egnet plass utenfor verneområdet. DN forutsatte også at anleggsarbeidet ble utført på sommerstid for å unngå unødige forstyrrelser av villrein i kalvingsperioden om våren. DN mente Oppdal kommune burde lage vilkår for bruken av anleggsveien både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegetering. DN Side15

16 forutsatte også at framtidig bruk i forbindelse med tilsyn og drift av Elgsjødammen holdes på samme nivå som tidligere. Oppdal kommune, Folldal kommune, Snøhetta villreinnemnd, Statskog og Dovrefjellrådet var positive til forslaget til endring av forskriften. Statskog forutsatte at det lages vilkår og legges begrensninger for bruken av vegen både i anleggsperioden og etter at denne er over, slik at hensynet til villreinen blir ivaretatt på best mulig måte. Dovrefjellrådet var positive til at bærelaget over setervollen ved Bekkelægret søkes fjernet og tilbakeført til daværende standard, siden dette er positivt med hensyn til landskapsverdiene og utilsiktet motorferdsel i området. Dovrefjellrådet forutsatte videre at det ble satt vilkår om rask tilbakeføring og revegetering av veien, og at avbøtende tiltak som var foreslått i NINA Rapport 303 blir fulgt. GLB sendte en fornyet søknad til Oppdal kommune om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I kongelig resolusjon av går det bl.a. fram: Gjennom Norsk institutt for naturforskning sin rapport 303; Terrengtilpassning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune, har GLB fått utredet nærmere hvordan en slik anleggsveg kan legges for å minimere skade for verneformålet. Rapporten gir en utfyllende beskrivelse av terrengtilpasning og avbøtende tiltak. Vegen skal i stor grad følge eldre kjørespor, med unntak av at ny veg legges slik at den ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Tiltaket er tenkt utført ved en oppgradering av eldre kjørespor med legging av et permanent bærelag som helt eller delvis skal bli liggende under ei restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Anleggsvegen skal benyttes for reparasjon av dammen, og vegen skal etter dette tilbakeføres gjennom at terrenget revegeteres. Bakgrunnen for ønsket om å ha liggende et permanent bærelag, er muligheten for å kunne gjenåpne vegen dersom det i fremtiden skulle bli nødvendig å foreta større arbeider på dammen. Regulær drift av anlegget vil imidlertid ikke kreve slik vegstandard. ( ) MD har i kgl.res. 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdet forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon knyttet til eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende anlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. ( ) Ivaretakelse av villreinen er en vesentlig del av verneformålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde. Knutshø villreinområde er det villreinområdet i Norge som har den høyeste tettheten av veier og andre inngrep. Villreinens relativt gode kondisjonsstatus i området, antas å skyldes områdets generelt rike beiter gjennom hele Side16

17 året. Det er imidlertid rimelig å anta at en lett kommer over et terskelnivå der påvirkningen på villreinen med små endringer i inngrep og forstyrrelser, kan bli dramatisk mye verre. En veg til i dette området kan få alvorlige konsekvenser ettersom dette er et av de områdene villreinen i Knutshø har brukt i størst grad de siste tiårene. Det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse av villreinen. Det er derfor et sentralt forhold hvordan villreinens interesser kan ivaretas best mulig dersom det åpnes opp for en midlertidig vei. DN peker på at det er et vesentlig moment at anleggsvegen skal være midlertidig. Forstyrrelse av villreinen vil da først og fremst kunne skje i anleggsperioden. Etter dette vil veien revegeteres og tilbakeføres så langt det lar seg gjøre innenfor gitte rammer. Den vil således ikke bidra til økt kanalisering av ferdsel inn i området etter at anleggsperioden er over. ( ) Det er også et sentralt formål med Knutshø landskapsvernområde å ivareta landskapet. Det eksisterer fra før et kjørespor, men tiltaket vil helt klart være et mye større inngrep i terrenget og synlig inngrep i landskapet. Det avgjørende igjen er at anleggsvegen vil være midlertidig, og at inngrepet derfor på sikt ikke vil innebære noen negativ endring i landskapsbildet. DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet. Ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell ble det forutsatt at eksisterende anlegg i stor grad skulle kunne drives og vedlikeholdes. DN har etter en helhetsvurdering funnet å fremme forslag om endring av verneforskriften slik at det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltaket. Det er lagt vekt på at det eksisterer kjørespor fra før. Avgjørende for saken er imidlertid at GLB har funnet en trasé som gjør det mulig å etablere vegen uten at den berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode. DN vurderer at det er gjort godt nok grunnarbeid gjennom NINA-rapporten for terrengtilpasning og avbøtende tiltak. ( ) DN er enig i at det bør utarbeides vilkår for bruken av anleggsvegen både under og etter anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Vedrørende graden av tilbakeføring og revegetering så understreker DN at anleggsvegen skal være midlertidig og at bærelaget revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. Et vesentlig moment er at inngrepet skal bli minst mulig synlig i landskapet. DN tilrår at verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde endres slik at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra Norsk institutt for naturforskning følges, og den beste løsningen før verneverdiene følges så lang det lar seg gjøre. ( ) Oppdal kommune som lokal forvaltningsmyndighet bør også lage vilkår for bruken av anleggsvegen, både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegeteringen av vegen. Etter avsluttet anleggsfase forutsetter DN at fremtidig bruk i forbindelse med oppsyn og drift av Elgsjødammen holdes på dagens tilsvarende nivå. Miljøverndepartementet sluttet seg til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de forutsetninger som DN la til grunn. Ved kongelig resolusjon ble det i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3, tatt inn et nytt pkt. j: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: j) Bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. Side17

18 Den fornyete søknaden fra GLB om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen, ble behandlet i kommunestyret i Oppdal , sak 08/132, og kommunestyret fattet bl.a. følgende vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde 3, nr. 1.3 nytt pkt. j, gis Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) tillatelse til å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. Tillatelsen gis på følgende vilkår: - Anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, herunder valg av trasé nr. 3 som ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. - Anleggsperioden skal være så kort som mulig. Arbeidene skal utføres om sommeren slik at man unngår å forstyrre villreinen i kalvingsperioden. - Bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet. Nødvendig faglig ekspertise skal benyttes både i anleggsfasen og fram til revegeteringen er avsluttet. - Masser som trengs for å anlegge vegen kan tas ved avkjøringen til Tanglægret, jf. K-sak 05/075. Overskuddsmasse som ikke benyttes i forbindelse med revegeteringen, skal deponeres i / ved masseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret slik at inngrepene samles mest mulig. Masseuttak / deponi må avsluttes på en måte som gjør at inngrepet blir minst mulig synlig, herunder revegeteres så lang dette er mulig. I pkt. 2 i vedtaket ble rådmannen bedt om, i samråd med GLB, å utarbeide retningslinjer for bruken av veien i anleggsperioden, og etter at veien er revegetert. Glommens og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon konsesjon til fortsatt regulering av Elgsjøen, og GLB videreførte planleggingen av oppgraderingen av dammen. Tiltakene omfattet: - Oppgradering av damkonstruksjonen. - Etablering av nytt tappeløp. - Etablering av ca. 2 km midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. - Utbedring av veien mellom Fundindammen og Bekkelægret (ca. 10 km). - Utvidelse av steinbrudd og grustak. - Etablering av midlertidige rigg- og anleggsområder. - Tilbakeføring av anleggsvegen til Elgsjøen slik at den på sikt får uttrykk som et kjørespor, men med et permanent, nedsenket bærelag. På oppdrag fra GLB leverte SWECO en landskaps- og miljøplan som beskrev hvordan gjennomføringen av tiltaket var planlagt, hvordan det kunne påvirke landskap og miljø, og hvordan landskap og miljø skulle i varetas i anleggs- og driftsfasen. Rapporten fra SWECO tok utgangspunkt i NVEs «Veiledning for utarbeidelse av landskap- og miljøplan for bygging av anlegg med vassdragskonsesjon», revidert Når det gjelder anleggsveien fra parkeringsplassen ved Bekkelægret til setervollen, delstrekning 1, går det fram av SWECO-rapporten s (rekkefølgen på opplysningene er redigert mht. sammenheng): - Delstrekning 1 som går mellom parkeringsplassen og setervollen på Bekkelægret, skal kun være midlertidig og fjernes helt når tiltaket er ferdig utført. Side18

19 - For denne strekningen er anleggsveien planlagt som en midlertidig vei uten permanent bærelag, og den skal derfor utføres som en midlertidig pukkfylling på kraftig fiberduk. - Vegetasjon og toppmasser under fiberduken og fyllingen skal fjernes og mellomlagres på anvist sted i anleggsfasen, og tilbakeføres ved istandsetting i etterkant. - På det midterste partiet på denne delstrekningen krysser den midlertidige anleggsveien Hemtjønnbekken. Her skal veien legges på midlertidig fylling av grov stein over bekken. Bekken skal ledes i flere rør med god kapasitet gjennom fyllingen. - NINA Rapport 300 anbefaler at veien legges mellom de to hyttene. Dette reduserer faren for tekniske inngrep. Det anbefales videre at bærelaget her bør fjernes, den midlertidige anleggsveien tilbakeføres fullstendig, og vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende gressbakke. Det vises forøvrig til NINA-rapporten for utfyllende informasjon. Veien er her planlagt i samsvar med anbefalinger i NINA-rapporten. - Etter at tiltaket er fullført, dvs. etter endt anleggsvirksomhet, skal delstrekning 1 med veifylling over Hemtjønnbekken fjernes helt, men det skal påses at bekken lett kan krysses av dameier med firehjulstrekker eller ATV. - Massene fra veifyllingen kan benyttes i forbindelse med istandsetting av steinbruddet ved Fundin og løsmasseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret. - Etter at anleggsvirksomheten er avsluttet vil vegen bli sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporet inn til Elgsjøen vil dermed være lite tilgjengelig for uvedkommende, men skal være åpen for GLBs driftspersonell mv. som benytter ATV eller firehjulstrekker. Når det gjelder parkeringsområdet ved Bekkelægret går det SWECO-rapporten (s. 45) fram: I forbindelse med byggingen av anleggsveien vil det bli behov for noe riggareal, samt parkeringsmuligheter ved Bekkelægret. Det legges opp til at dette skal plasseres ved det eksisterende parkeringsarealet i enden av grusveien fra Fundin. Side19

20 Kart 3: Tiltaksområdet ved Bekkelægret. Kart: Sweco. Oppdal kommune sendte i epost til GLB , forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen. Her gjengis bare forslaget til retningslinjer for bruk av veien når anleggsperioden er over og vegen er revegetert: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med Motorferdsel forbudt. Om nødvendig må veien sperres fysisk. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring kan kun skje med to-, fire- eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). - Ved større transportbehov skal helikopter benyttes. - Forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde kan i samråd med Oppdal kommune gjøre unntak fra retningslinjene. Side20

21 GLB skrev i brev til Oppdal kommune bl.a.: Angående stengning av vegen Bekkelægret Elgsjø, mener GLB det vil være best å sperre vegen med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken. ( ) En bom eller annen fysisk sperre plassert ved parkeringsplassen, vil trolig være enklere å kjøre rundt for de som skulle ønske det. Drift og vedlikehold av et damanlegg som dam Elgsjø, utløser fra tid til annen transportbehov som overstiger normal transportkapasitet til ATV. Retningslinjene må derfor ikke være til hinder for bruk av bil med firehjulstrekk (SUV/4x4) for slik transport, om nødvendig med henger. Selv om vegen tilbakeføres, vil traséen få god bæreevne slik at bruk av bil med firehjulstrekk ikke vil gi dype kjørespor i terrenget. Her må det også tas i betraktning at det i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil være for stor vannføring i Hemtjønnbekken til at denne lar seg krysse med bil. Dersom det åpnes for å benytte bil når transportbehovet tilsier dette, vil det kunne redusere antall kjøreturer mellom Bekkelægret og Elgsjø sammenlignet med om transportkapasiteten begrenses til det som kan medbringes på ATV. Alternativt vil man kanskje oftere måtte ta i bruk helikopter. Helikopterstøy oppfattes gjerne negativt for utøvere av friluftsliv og kan også forstyrre villrein. Tatt i betraktning at det vil bli etablert en kjøretrasé til Elgsjø med god bæreevne, er det GLB sin vurdering at i mange tilfelle vil kjøring med bil inn til Elgsjø ha klart mindre miljømessige ulemper, enn om den samme transporten skal gjennomføres med helikopter. Med dette som utgangspunkt er det GLB sin vurdering at retningslinjene bør utformes slik at det ikke legges opp til at det skal benyttes helikopter, knyttet til ordinær drift og mindre vedlikeholdsoppgaver. GLB har behov for adkomst til Dam Elgsjø, også i perioder med snødekt mark. I samband med at det nå skal fastsettes retningslinjer for bruk av anleggsvegen, mener GLB at disse med fordel også kan omtale kjøring med snøskuter / beltegående kjøretøy. GLB opplyste i epost til Fylkesmannen i Oppland , hva GLB mener med «enkelt / mindre vedlikehold», og at det f.eks. er: - Vedlikehold og utskifting av lukestyringsmekanismer, luker og rørventil mm. Disse delene, inkludert selve lukene, må innimellom skiftes og / eller tas ut for utbedring og vedlikehold. Dette er tunge ståldeler, som det ikke er realistisk å forvente å kunne transportere på ATV. - Utvendig / innvendig vedlikehold av lukehuset. - Vedlikehold av hydrologisk målestasjon i vassdraget rett nedenfor dammen. - I forbindelse med ulike arbeider på dammen i driftsperioden trengs det forskjellig verktøy og utstyr i tillegg til de aktuelle delene som skal skiftes ut. Dette er verktøy som greit transporteres inn til Elgsjø i en 4x4 bil på en kjøretur. Dersom det samme utstyret skal lastes over på en ATV ved Bekkelægret og kjøres inn til Elgsjø, vil det måtte gjøres flere kjøreturer med ATV for å kunne transportere det samme utstyret. GLB nevnte også i eposten eksempler på større transportbehov: Side21

22 - Inntransport av plastringsstein og andre løsmasser for å utbedre dammens steinplastring eller andre erosjonssikringstiltak på og ved dammen. Behov for slike tiltak kan for eksempel bli utløst av flomskader på damanlegget i ekstremflom, som følge av reviderte krav til damsikkerhet eller vanlig slitasje. - Arbeid med betongkonstruksjoner som utløser behov for inntransport av ferdigbetong. I eposten opplyste GLB også at alle damanlegg må vedlikeholdes, og at det i et langsiktig perspektiv må forventes at det fra tid til annen er nødvendig også med mer omfattende arbeider. GLB har derfor et reelt behov for å bruke vegen inn til Elgsjøen i samband med lovpålagte pålegg i tillegg til jevnlig drift og vedlikehold av dammen. Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for Knutshø landskapsvernområde i 2011, og behandlet , som sak nr , forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter anleggsperioden. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over, fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken beholdes inntil videre. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående kjøretøy benyttes. - Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev. skader, dvs. i perioden juli-august. - Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår om transportmåte m.v. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte en felles befaring i det planlagte anleggsområdet før anleggsstart. I referatet fra befaringen står det følgende om Bekkelægret: Det var enighet om at parkeringsplass for turister og infotavler bør etableres permanent der de er angitt på arealbruksplan. Det bør avklares med rette myndighet om også eksisterende infotavle / bauta skal flyttes dit. Dagens parkering er utflytende og bør defineres tydeligere når anleggsområdene tilbakeføres etter anleggsslutt. Side22

23 Anleggsarbeidene ble utført i Utbedring og oppgradering av Elgsjødammen har blitt fullført, men med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand. Tiltaksområdet lå hovedsakelig i sårbart terreng, og det ble derfor lagt stor vekt på skånsom terreng- og vegetasjonsbehandling, og istandsetting og tilbakeføring av terreng etter at anleggsarbeidene var ferdig. Den midlertidige anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen har blitt tilbakeført til kjørespor med nedsenket, permanent bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Terrenget og vegetasjonen langs den midlertidige anleggsveien, med unntak av delstrekningen ved Bekkelægret, har også blitt restaurert, slik at det blir mest mulig likt den opprinnelige tilstanden. Deponiområdene som ble benyttet ved Bekkelægret er også tilbakeført slik at områdene kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Tidligere rigg- og parkeringsarealer er delvis tilbakeført, men to opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret er beholdt. Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet har den midlertidige anleggsveien / kjøresporene vært sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporene inn til Elgsjøen er dermed lite tilgjengelig for uvedkommende, men er åpen for GLBs driftspersonell m.v. som benytter ATV eller firehjulstrekker. NVE gjennomførte en felles befaring / tilsyn til Bekkelægret og Elgsjøen for å se på anleggsområdet og arbeidene som da var i avslutningsfasen. I referatet fra befaringen går det bl.a. fram at GLB ønsker å la den midlertidige anleggsvegen fra parkeringsplassen og over Hemtjønnbekken ligge som kjørbar vei med kulvertkryssing av bekken, istedenfor senket «irish-crossing». Når det gjelder utforming og størrelse på permanente parkeringsplasser, går det fram i referatet at GLB skal ta dette opp med vernemyndighetene / grunneier med sikte på å få en hensiktsmessig løsning der også infosteinen er integrert. Opplysninger om søknaden og andre saksopplysninger GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre , søknad om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I søknaden står det bl.a.: Med bakgrunn i erfaringer fra anleggsperioden og mottatte innspill, har GLB laget en revidert plan med forslag til etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret. Tiltaket er en del av arbeidene med tilbakeføring og istandsetting etter arbeidene i forbindelse med oppgradering av dam Elgsjø. Planen inneholder også en nærmere begrunnelse for å opprettholde en permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken m.v. GLB har mottatt innspill fra Nord-Østerdal Dølahestlag (NØDHL) og Driva 1C beitelag i forhold til deres interesser i området. Beitelaget påpeker at området rundt Bekkelægret er svært viktig for dem, og at det vil være bra om kjøreadkomsten over bekken opprettholdes. NØDHL skriver blant annet at det Side23

24 for deres videre drift og vedlikehold av Bekkelægereiendommen vil være av stor betydning at rørene over bekken blir liggende. NØDHL etterspør også om GLB kan være behjelpelig med fjerning av stein i overflata på deponiområde for at områdene kan benyttes på slippdagen. GLB kan være interessert i å bistå NØDHL med dette, men ønsker vernemyndighetens tilbakemelding om tiltaket er akseptabelt i forhold til vernebestemmelsene. Fjerning av stein bør i så fall avgrenses til områder som i dag er grasdekket, og som ligger innenfor arealer som tidligere er godkjent som tidligere deponiområder. Når det ellers gjelder innspill fra NØDHL om plassering av benker og bord, kan det enkelt tilrettelegges et flatt areal til dette formålet, men GLB ser det ikke som vårt ansvar å sette ut benker og bord. NØDHL etterspør også om det er mulig å bruke såfrø i området, men dette er uaktuelt med hensyn til føringer om økologisk revegetering. Sammen med søknaden la GLB ved en revidert plan for istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret. De viktigste forslagene i den reviderte planen er: Tilrettelegging av parkeringsareal og rundkjøring ved Bekkelægret - Det var mulig å parkere ved Bekkelægret før anleggsarbeidene tok til, men parkeringen skjedde på de flate delene av terrenget ved veienden. - Det ble opparbeidet rigg- og parkeringsarealer ved Bekkelægret som ble brukt under anleggsperioden. - Disse rigg- og parkeringsarealene var for store for det vanlige parkeringsbehovet på Bekkelægret, og deler av rigg- og parkeringsarealet ble derfor tilbakeført av GLB høsten Bilde 1: Rigg- og parkeringsareal ved Bekkelægret i anleggsperioden og hengebru over Hemtjønnbekken. Foto: GLB Side24

25 - Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret fordi det er mange som har Bekkelægret som utgangspunkt for jakt og friluftsliv i området. I tillegg medfører aktivitetene til Nørd-Østerdal Dølahestlag en del trafikk. Det er størst behov for parkering i forbindelse med hesteslippet siste helga i juni og i villreinjakta. - Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag har behov for å snu med personbiler med tilhengere for hest og sau, og en rundkjøring vil gjøre det enklere for disse å snu. - GLB har derfor laget et forslag til parkeringsarealer for biler uten tilhengere (ca. 28 biler) og biler med tilhengere, og en rundkjøring. - Statskog (grunneier), Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppdal kommune må vurdere parkeringsarealets størrelse og utforming. - GLB foreslår også at nasjonalparkstyrets informasjonsbauta flyttes. - I forbindelse med etablering av en rundkjøring er det behov for en mindre utvidelse av tidligere godkjent anleggsområde. Kryssing av Hemtjønnbekken - GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret, på kjøresporene til Elgsjøen. - GLB har behov for kjøring og transport med firehjulsdrevet bil og ATV i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av damanlegget. GLB har bl.a. behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. - Det er forutsatt at den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, skal fjernes helt. - Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området. - Et alternativ til kryssing av Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en støpt kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», men en støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. - En mer permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er en fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense utvikling av en eventuell flomskade. - Når det er flom vil Hemtjønnbekken også ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane kan være vanskelig. - GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, beholdes. Side25

26 Bilde 2 og 3: Den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret. Foto: GLB Side26

27 Stenging av anleggsveien med bom - GLB har stengt anleggsveien med låsbar bom på sørsiden av Hemtjønnbekken, og det er lagt stein i terrenget slik at det ikke lar seg gjøre å kjøre rundt bommen. - GLB skal i tillegg sette opp skilt med kjøring forbudt for andre enn GLB og innleid driftspersonell. Fjerning av hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret - Nåværende hengebru ble oppført av GLB i 1973, og har behov for vedlikehold. - Hvis veikryssingen over Hemtjønnbekken fjernes, er hengebrua eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom i bekken. - Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing (rørfylling / kulverter eller bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua. - Permanent veikryssing vil også være en fordel for Nord-Østerdal Dølahestlag og beitelagene i området. - Hvis hengebrua skal rives, er det behov for å utvide tidligere godkjent inngrepsgrense noe i dette området. Bilde 4: Hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Foto: GLB Revidert arealbruksplan for Bekkelægret skal avklares med: - Statskog som grunneier, - Dovrefjell nasjonalparkstyre i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, - NVE i henhold til konsesjonsvilkårene, og - Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet. Side27