HØSTKONFERANSEN 2009

Transkript

1 HØSTKONFERANSEN 2009 Politiske prioriteringer i Møre og Romsdal Fylkesordfører Olav Bratland, Møre og Romsdal fylke Fylkeskommunen har fått en stadig klarere rolle som regional utviklingsaktør, en rolle som er forsterket i regionreformen (eller skal vi si det som ble igjen av den). I Møre og Romsdal fylke definerer vi gjerne utviklingsaktør på følgende møte: Å skape meirverdi der ingen andre kan gjere det I arbeidet som regional utviklingsaktør kan vi ha ulike roller: Entreprenør Nettverksbygger Koordinator Samarbeidspartner Talerør MEN, vi kan ikke være regional utvikler alene arbeidet med å skape den samfunnsutviklingen vi ønsker er preget av jobbing i partnerskap et samarbeid mellom ulike parter men på et likeverdig grunnlag. Selv om det er tjenesteproduksjon og budsjett som nok står i fokus i kommune- Norge i disse dager, er det viktig å ikke nedprioritere rollen som samfunnsutvikler - utviklingsaktør. Uten et godt samarbeid med kommunene ville heller ikke vi i fylket kunnet håpe på særlig suksess i vårt utviklingsarbeid. Samarbeid mellom fylket og kommuner, mellom kommuner, med regional stat, med næringsliv og ulike organisasjoner er helt avgjørende om vi skal kunne påvirke utviklingen i ønsket retning. Mitt inntrykk er at slikt samarbeid blir stadig bedre utviklet, og at vi her i Møre og Romsdal slett ikke har noe å skjemme oss over i denne sammenheng. Gjeldene fylkesplan, som ble vedtatt av et enstemmig fylkesting i desember 2008, er ment som en veiviser for samfunnsutviklinga. Fylkesplanen er ikke bare for politikere og byråkrater på fylkeshuset i Molde, målet er at den skal tast i bruk av alle samfunnsaktører som ønsker å være med å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. I Fylkesplanen har vi, i dialog med bla. kommunene, pekt på viktige satsingsområder i fylket: KULTUR - KOMPETANSE - VERDISKAPING Vi har også tilkjennegitt verdier vi mener skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging gjennom de såkalte gjennomgående perspektiv i planen. I tillegg har vi funnet plass til viktige enkeltsaker for fylket gjennom

2 flaggsakene. Som motto for planen valgte vi det litt djerve vi vågar litt meir, et motto som ikke er blitt mindre aktuelt etter at planen ble vedtatt. Gjennom fylkesplanen ønsker vi å legge til rette for et utviklingsarbeid som gjør at både vi selv, og omverdene ser på Møre og Romsdal som et fylke for framtiden, der: Vi vågar litt meir, og dermed kommer litt lenger. Så, hvor står vi, og hvor går vi herfra? La meg trekke frem noen eksempler på arbeid som er forankret i fylkesplanen. Utviklingen i demografiske forhold, dvs; utvikling i folketall, flyttestrømmer, innvandring, aldersammensetning i befolkningen, sentralisering osv. står sentralt i samfunnsdebatten. Gjennom prosjektet «Move to More» der fylket og kommunene samarbeider kan vi både skaffe oss bedre kunnskap og innsikt i disse fenomenene, og forsøke å påvirke utviklingen i ønsket retning. Ett tiltak under «Move to More» paraplyen er Arbeidskraftundersøkelsen 2009: her får dere presentert resultatene i morgen. Maureforsking i Volda har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke sett på hva behovet for arbeidskraft er i Møre og Romsdal nå og i fremtiden. Her vil kommunene bla. kunne få svar på antall fagfolk det vil være behov for å rekruttere innenfor ulike sektorer. Dette er viktig informasjon for kommunene som arbeidsgiver og for lokale, regionale og nasjonale myndigheter i arbeidet med å utforme og dimensjonere utdanningssystemet. Selv om vi har satt i gang denne undersøkelsen har vi ikke sittet passive å ventet på resultatene. Vi vet det er mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor teknisk sektor i kommunene, og Møre og Romsdal fylke har gitt betydelig støtte til Høyskolen Ålesund i arbeidet med å etablere et videre- og etterutdanningtilbud innen kommunalteknikk. Også innenfor andre områder som er viktige for å opprettholde og utvikle viktige offentlige tjenester samarbeider vi tett med høyskolene i fylket og andre relevante aktører for bla. å etablere relevante etter- og videreutdanningstilbud. Det er likevel et annet prosjekt jeg vil bruke litt tid på, nemlig foresight prosessene som er i startgropa både på Sunnmøre og i Romsdal/Nordmøre. Her har kommunene og næringsliv både sør og nord for moldefjorden tatt et viktig og spennende initiativ. Jeg er imponert over engasjementet, og kan med glede registrere at viljen til samarbeid er stor, ja kanskje større enn vi var vært vant med i vårt fylke. Jeg kan forsikre forsamlingen om at dette arbeidet har fylkesordføreren sin fulle støtte, og jeg stiller meg gjerne til disposisjon for å delta der jeg kan bidra med noe. Jeg tror jeg kan si det samme på vegne av hele fylkestinget, og vet jeg kan si det på administrasjonen sine vegen. Nå kunne man kanskje si at her burde vi klart å samle hele fylket, og ikke delt oss i to. Av praktiske, og kanskje historiske grunner, tror jeg kanskje ikke det ville vært en bedre løsning. Det kunne lett ha blitt for stort og uoversiktlig. Jeg tror derimot at det at disse prosessene starter opp omtrent samtidig gir

3 oss en anledning, kanskje en historisk anledning til å knytte nord og sørfylket tettere sammen. Vi står like foran et arbeid med å utforme en FOU strategi for fylket, i samarbeid med trønderfylkene. En strategi som bla. skal danne grunnlag for tildeling av midler fra det nyopprettede regionale forskningsfondet. Her blir det viktig at vi får frem robuste strategier som kan tjene hele fylket, både næringsliv og FOU institusjonene. Dette er et planarbeid som bør ha sin basis i de igangsatte foresight prosessene men der man samler hele fylket, slik at man slipper å kjøre parallelle prosesser. En slags tidsavgrenset knoppskyting fra foresight prosessene om dere vil. I Fanesak 3: under verdiskaping i fylkesplanen har vi formulert målet på dette området: Regional forsking i verdsklasse, intet mindre. Vårt næringsliv konkurrerer internasjonalt, og da må kvaliteten på FOU arbeidet stå i stil med dett. Fylkesplansjefen har også forsikret meg om at han vil, om prosessene fungerer godt, bruke dette arbeidet og de fora som blir etablert som basis for arbeidet med neste fylkesplan. Det er fylkeordføreren sin klare oppfordring at her må kommunene våge litt meir og engasjere seg i dette arbeidet selv om presset på tjenesteproduksjonen er stor. Tilflytting og rekruttering står sentralt i fylket sitt utviklingsarbeid. Det er derfor gledelig å kunne fastslå at vi i samarbeid med byene har fått på plass innflytterkontor som skal sikre at de som flytter hit trives og blir værende her. Skal vi har tilflytting og vekst i folketallet må folk ha noe å leve av, og leve for. Selv om vi passerte en kvart million innbyggere (høres mye finere ut enn ) i sommer bør vi fortsatt ha ambisjoner om videre vekst. At denne milepælen ble passert langt tidligere enn fremskrivningene til SSB skulle tilsi, må bety at vi gjør noe rett. I fylkeplanen har vi mål og strategier både når det gjelder leve av, og leve for. Mange vil si at et godt og tilgjengelig kulturtilbud er noe av det viktigste innenfor leve for. Fylkesplanen sin handlingsprogram for kultur blir tema på dag to, altså i morgen, for de av dere som deltar på fylkekulturkonferansen og ikke på KS sin høstkonferanse. Det er derfor mest nærliggende for meg å si litt om leve av, dvs. næringsliv. Heldigvis har ikke finanskrisen og den internasjonale nedgangskonjunkturen rammet Møre og Romsdal like hardt som vi kunne ha fryktet, i alle fall ikke ennå. Det er f.eks. svært gledelig å registrere av eksporten fra fylket ikke har gått ned de første ni månedene i år sammenlignet med i fjor, og at vi nå er det nest største eksportfylket i landet. MEN, det er alt for tidlig å avlyse krisen, vi vet at ordrebøkene i maritim industri er tomme om et års tid, og hvis det ikke skjer en positiv utvikling her snart kan vi se høye ledighetstall i Det er derfor svært viktig at vi jobber for gode rammevilkår for næringslivet i vårt fylke. Dette er et stor tema, som spenner fra kommunal saksbehandling til konkurranseforhold internasjonalt, fra kompetanseutvikling til skattespørsmål. Jeg skal ikke prøve å dekke dette temaet fullt ut, men kort kommentere noen forhold.

4 Samferdsel er ikke til å komme utenom i ett fylke som vårt. Ett aspekt ved samferdsel er at dersom vi gjør de rette grepene kan det bidra vesentlig til å utvide og utvikle bo- og arbeidsmarkedsregionene, noe som er helt avgjørende i kampen om kompetansen og arbeidskraften. Eiksundsambandet kan være et godt eksempel på nettopp dette. Her har man ikke bare fått en geografisk utvidelse av bo- og arbeidsmarkedet, men i aller høyeste grad en mer variert og attraktiv region som gjør det lettere å rekruttere f.eks. unge familier der begge har høy utdanning innen ulike felt. Flaggsak nr. 1 i fylkesplanen: Ferjefri stamveg gjennom Møre og Romsdal (e- 39) vil på en helt unik måte knytte hele fylket sammen og bidra til å utvikle helt nye, og mye større, bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette prosjektet har et omfang som gjør at det bare kan realiseres gjennom bred støtte om mobilisering i hele fylket. Vi er kommet et lite stykke på vei, men mye står igjen før vi kan kjøre fergefritt fra nord til sør i fylket. Vi kan ikke snakke om næringsutvikling uten å nevne entreprenørskap. Uten grundere og nye bedrifter går vi en vanskelig fremtid i møte. HOPPID programmet har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse, og her står samarbeidet mellom kommunene og fylket helt sentralt. Vi begynner å se resultater av arbeidet, og tallene for nyetableringer viser en bedre utvikling her i fylket enn i resten av landet. Jeg har ikke noe ønske om å styre den enkelte kommune sine prioriteringer på dette området, man kan bare si at vi gjerne skulle hatt med alle kommunene i fylket på denne satsingen. Offentlige arbeidsplasser er også viktige i et komplett arbeidsmarked. At Møre og Romsdal har så få statlige arbeidsplasser sammenlignet med andre fylker er en utfordring. Her må vi jobbe sammen for å komme opp med de gode prosjektene, slik at vi kan få arbeidsplasser som både kan styrke kompetansemiljøene våre og som er med å utvikler våre bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kunne selvsagt være fristende å komme med en oppfordring til de her i salen som har partikollegaer i regjering og departementer om å hviske disse noe i øret når det skal flyttes eller etableres nye statlige arbeidsplasser. Selv om jeg her har konsentrert meg om utvikler-rollen både for kommuner og fylket, er det å levere gode tjenester til innbyggerne på barnehage, skole, eldreomsorg osv. kommunene sine viktigste oppgaver. Dette er også avgjørende for å skape trivsel og attraktivitet. Glem likevel ikke rollen som samfunnsutvikler. Bruk gjerne fylkesplanen som en veiviser for eget arbeid, da er vi sikret en samordnet innsats der vi kan være med å styrke og utvikle hverandre. Slik kan vi sammen videreutvikle et fylke som er godt å bo i, og som fremstår som attraktivt for de som ikke allerede bor her hvis vi vågar litt meir LYKKE TIL VIDERE MED KONFERANSEN.

5