Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasruds innlegg på Difis fornyingskonferanse 1. desember 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasruds innlegg på Difis fornyingskonferanse 1. desember 2009"

Transkript

1 Fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasruds innlegg på Difis fornyingskonferanse 1. desember 2009 Samordning i forvaltninga - sentralt mål i regjeringens politikk Som mange kanskje veit, er jeg for tida også ansvarlig statsråd for NAV. NAV-reformen er kanskje den største organisatoriske samordningsreformen i Norge etter krigen. Reformen har vært riktig og viktig, men jeg må få lov til å melde om at samordning i praksis også byr på en hel masse problemer. Derfor er det interessant å kunne åpne en konferanse om et så viktig og vanskelig tema. Regjeringa har høye ambisjoner for offentlig sektor. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden. Folk skal kunne stole på de offentlige løsningene. Næringslivet skal ha forutsigbarhet og gode rammevilkår. Offentlig sektor er stor i Norge sammenlignet med andre land. Inntektene til det offentlige var i 2008 på 1435 milliarder kroner. Regnet per innbygger har Norge de høyeste offentlige utgiftene i OECD, nesten kroner på hver av oss i Dette forplikter. I offentlig sektor har vi alle en oppgave med å sikre at ressursene utnyttes effektivt. En stor offentlig sektor er resultat av bevisste politiske valg. - Vi ønsker et samfunn hvor det offentlige gir den enkelte grunnleggende økonomisk trygghet om inntektene av ulike grunner skulle falle bort. - Vi vil ha et samfunn som der det ikke er størrelsen på lommeboka som bestemmer om vi skal få den beste beskyttelse mot sykdom og død. - Vi vil ha et samfunn der god utdanning ikke er forbeholdt de få. Velferdsstaten har en sentral rolle i å omfordele inntekter og sikre innbyggerne viktige goder og tjenester. I den nye regjeringserklæringen slås det fast at vi vil forsterke, forbedre og fornye denne samfunnsmodellen. Vi vil satse på fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor også i framtiden. Samtidig må vi erkjenne at det vil bli krevende å opprettholde og videreutvikle den norske velferdsmodellen. Vi står ikke foran en eldrebølge det er en dårlig metafor i denne sammenhengen men en langvarig økning i andelen eldre i befolkninga. Det er en bølge som ikke forsvinner. Ifølge SSB vil de eldre sin andel av befolkninga stige fra 13 prosent i 2010 til 22 prosent i Andelen sysselsatte i befolkninga vil synke betraktelig i samme tidsrom. Vi vil altså bli stadig flere som trenger støtte og stadig færre som kan produsere og finansiere disse velferdstjenestene. Mens andre nordiske og europeiske land har måttet stramme inn, har inntektene fra oljen gjort at vi ikke har stått under samme press. I den siste tida har vi i tillegg brukt mer av oljepengene enn det handlingsregelen tilsier. Det har vært helt nødvendig og riktig i den turbulente økonomiske situasjonen vi står oppe i. Men det betyr også at om bruken av oljepenger skal komme ned mot handlingsregelen igjen, kan vi ikke ha den samme veksten i bevilgninger som vi har vært vant til. Bare å bringe bruken av oljepengene ned mot handlingsregelen, vil bli krevende. Å samtidig videreutvikle 1

2 velferdssamfunnet og ta høyde for de demografiske endringene, vil bli mer enn krevende. På toppen av det kommer økte forventninger fra innbyggerne om både omfang og kvalitet på tjenestene. For å skaffe rom for prioriteringer vil vi på noen områder måtte stramme inn. Dette kommer til å utfordre vår evne til samordning og til å trekke i lag - særlig i regjeringsapparatet, men også nedover i systemet. Vi må leite etter bedre måter å nå målene på og vi må sammen arbeide fram forslag til hva vi skal bruke mindre penger på. Vi må rett og slett bli flinkere til å løse de offentlige oppgavene på en mer effektiv måte. Hvordan skal vi få mer ut av de pengene vi faktisk setter inn? Skal vi få bedre tjenester, må det skje gjennom å arbeide annerledes. Vi kan ikke møte alle utfordringer ved å bruke mer penger. Utgangspunktet mitt er altså at de økonomiske og demografiske realitetene kommer til å utfordre vår evne til å fornye og effektivisere offentlig sektor i årene som kommer. Men det kommer også til å utfordre evnen vår til samordning. Vi kan ikke bare møte de umiddelbare utfordringene vi har med å løse oppgaver og nå målene for min sektor eller min etat. Vi må se på tvers. Virkelig interessante problemstillinger oppfyller tre krav: - de er viktige, - de er vanskelige, og - de er varige Samordning er et slikt tema. Hvorfor er samordning viktig? Hovedsakelig fordi mange av de virkelig store utfordringene som samfunnet og også forvaltninga står foran, krever samordning. De mest åpenbare temaene er internasjonalisering og miljø- og klimaendringene. To andre er helhetlige velferdstjenester og kriminalitet, som er nevnt i invitasjonen til denne konferansen. Skal vi nå vår våre overordnede mål om en sterk offentlig sektor og gode offentlige løsninger må vi få til samordning og samarbeid på tvers. Stortingsmeldinga om forvaltningspolitikken, som kom i vår, trekker også fram utviklinga i retning av økende spesialisering av kunnskapssamfunnet. På stadig flere områder får vi brei og djup kunnskap. Men samtidig blir det vanskeligere å holde oversikt og få en helhetlig forståelse selv på avgrensa områder. Og dét er jo forutsetninga for effektiv og formålstjenelig samfunnsstyring. Forvaltningsmeldinga legger stor vekt på forvaltningas rolle som produsent og bruker av kunnskap. Mye av denne kunnskapen er relevant på tvers av fag- og sektorområder. Kunnskapsdeling er et eksempel på at samordning bidrar til bedre resultater for alle uten at kostnadene er særlig store. Forvaltninga må være i stand til å utnytte fleksibelt den kapasiteten, den kunnskapen og de ressursene som finnes i det offentlige. For innbyggerne, organisasjoner, næringsliv betyr samordning forutsigbarhet og likeartet behandling. Det betyr gjenkjennelighet og oversikt i møtet med offentlig sektor og at brukere med sammensatte behov får én dør inn i det offentlige. For denne brukeren betyr 2

3 samordning at ulike offentlige tjenesteytere vet hva den andre gjør og ikke gjør. Vi har en ambisjon om at tjenesteytingen skal være mest mulig sammenhengende. Utfordringene i NAV viser at dette er svært krevende, selv om tjenestene nå er organisert innenfor samme etat. Det er krevende nok å samordne oss internt i staten. Men innbyggerne har heller ikke forståelse for manglende samordning mellom kommune og stat. For innbyggerne er vi offentlig sektor. Jeg håper for eksempel at samhandlingsreformen vil være et steg i riktig retning. For bedrifter kan samordning bety enkel rapportering. Det betyr å slippe å måtte rapportere samme opplysninger mange ganger til ulike etater. Det betyr også å slippe å bli utsatt for et antall mer eller mindre koordinerte eller ukoordinerte kontrollmyndigheter. Hadde jeg drevet en liten restaurant, er jeg ganske sikker på at jeg ville stilt krav om samordna tilsyn. Hvorfor er samordning vanskelig? Samordning er viktig, men også vanskelig først og fremst fordi statsforvaltninga er kompleks. Det er ingen annen virksomhet som skal tjene så mange formål, funksjoner og målgrupper, og samtidig operere innenfor et politisk demokratisk system. Forvaltninga skal ta mange hensyn og en god del av dem kan være innbyrdes motstridende. Dette krever at interesser blir veid mot hverandre. Men målkonflikter kan ikke samordnes bort. Det skal være vanskelig å veie miljøhensyn mot arbeidsplasser eller personvern mot kriminalitetsbekjempelse. Vi må være på vakt mot politiske utsagn der samordning framstår som et universalmiddel mot vanskelige avveiinger og prioriteringer. Forvaltninga har ulike funksjoner, fra tjenesteyting til myndighets- og kontrolloppgaver. Disse funksjonene kan ikke skjæres over en kam. Likevel skal de ivaretas innenfor felles rammer og regler. Det skal være konsistens og en viss harmonisering i måten likeartede funksjoner blir ivaretatt på. Kravene i forvaltningslovens til saksbehandling og forvaltningsvedtak, er et godt eksempel. Utvikling av mer ensartet statlig tilsyn er et annet. I stortingsmeldingen om forvaltningspolitikken trekker regjeringa opp en overordna politikk for samarbeid og samordning i forvaltningen. Vi må se organisering, styringssystemer og arbeidsformer i sammenheng, selv om de sorterer under ulike departementer og virksomheter. Meldinga trekker også fram felles verdier for forvaltninga: Demokrati, rettssikkerhet, effektivitet og faglig integritet. Dette er verdier som skal prege hele forvaltninga. Effektivitetskravet forplikter dessuten alle til å løse oppgavene sine på en god måte, også hvis det krever innsats utenfor egen sektor. Kravet om samordning springer ofte ut fra at ulike målgrupper, som innbyggere, næringsliv eller media, har behov for at forvaltninga opptrer koordinert. Den enkelte må forholde seg til ulike deler av offentlige apparatet. Det gjelder enten du skal søke om tillatelse eller støtte til å starte en virksomhet eller du er hjelpetrengende med sammensatte behov. Det offentlige må opptre samordna i slike tilfeller, selv om ansvar og oppgaver er plassert i ulike organer. Den nye kommunikasjonspolitikken forplikter hver enkelt etatsleder til å sørge for at kommunikasjonen er samordna med andre etater om behovet til innbyggeren tilsier det. Det betyr at UDI bør gi informasjon til utenlandske arbeidstakere der det går fram ikke bare hva UDI aleine har ansvaret for, men helheten i det byråkratiet som møter arbeidstakeren. 3

4 Samordningen av næringslivets rapporteringer et godt eksempel på dette. Her har Brønnøysundregisteret, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå, vært sentrale aktører i utviklingen av det vi i dag kjenner som Enhetsregister, Oppgaveregister og Altinn. Disse tiltakene har i følge OECD spart næringslivet for mer enn 1000 årsverk og mye irritasjon knyttet til unødig dobbeltrapportering. Selv om alt henger sammen med alt, som andre har sagt før meg, er det selvsagt ikke mulig å samordne alt statsforvaltninga gjør. Vi håndterer kompleksitet gjennom spesialisering og arbeidsdeling. Forvaltninga er hierarkisk. Ulike departementer og virksomheter skal ivareta sine egne formål. Ansvarsforholdene ikke minst statsrådsansvaret skal være klart. Målet er at vi til enhver tid har en grunnstruktur i forvaltninga som reduserer behovet for samordning til et minimum. Vi må huske at samordning krever oppmerksomhet og ressurser. Samtidig skjer det mye samordning i forvaltninga: Mye samordning skjer gjennom harmonisering eller standardisering. Dette dreier seg blant annet om standardisert begrepsbruk og felles standarder for teknologiske løsninger. Mange av dere jobber i eller kjenner departementsarbeidet godt. Dere veit at regjeringsbeslutninger samordnes gjennom omfattende prosesser styrt etter felles regler, litt på samme måten som enkeltvedtak skal fattes etter reglene i forvaltningsloven, uavhengig av sektor og etat. Økonomireglementet og Utredningsinstruksen er eksempler på felles sett av regler. Regelsettene skal sikre lik praksis, god kvalitet og effektivitet på tvers av sektorer. En rekke saksområder er tverrgående og sektorovergripende, slik som miljøpolitikken, kommunalpolitikken, utenrikspolitikken og næringspolitikken. Fagdepartementene har her et ansvar for hvordan deres saksfelt ivaretas innen andre departementers område. På disse områdene har vi altså greid å etablere mer permanente systemer for samordning. Om de er gode nok, kan sikkert diskuteres. Et annet eksempel er sikkerhet og beredskap. Alle departementer og etater har ansvar for beredskapen innen sitt område. Likevel har Justisdepartementet og DSB et særlig ansvar for å gi overordnet faglig veiledning og føre tilsyn med resten av forvaltninga. Fylkesmannen er statens viktigste samordningsorgan i fylkene. Fylkesmannen bidrar til helhet og til sammenheng i en ellers sektorisert forvaltning. Dette er ikke minst forbundet med rollen som bindeledd mellom staten og kommunene. På den måten blir fylkesmannen også en lyttepost mot den største velferdsprodusenten i offentlig sektor. En slik rolle er viktig i et komplisert velferdssystem. Det må være sammenheng mellom sentrale føringer og lokal gjennomføringsevne. Produksjon av velferdstjenester i Norge må ses på som en sammenhengende verdikjede fra Stortingets vedtak til kommunal tjenesteyting. Men fylkesmennene har også som oppgave å samordne på tvers av sektorene. Fylkesmannen er statlig fagmyndighet innenfor sentrale samfunnsområder som miljø, landbruk, helse og sosial, utdanning, barnehager og barnevern, samfunnssikkerhet og sårbarhet. Samtidig skal de se til at summen av sektorkrav er håndterlig. Det skal være rom for å gjøre reelle, lokale politiske prioriteringer. 4

5 Fylkesmannsrollen bærer derfor også i seg mange av de dilemmaene og spenningene som ligger i samordningsrollen. Fylkesmannen skal bl.a. være faglig sterk innefor enkeltområder og samtidig overskue helheten. Embetet skal ivareta sektormål og samtidig håndtere mulige konflikter om sumvirkninger for kommunene. Og de skal samordne sterke sektormyndigheter, ofte med uklart og motstridende mandat. Embetene må samtidig vise kløkt og varsomhet for å hegne om den faglige rollen. Politiske prioriteringer må overlates til lokale og sentrale myndigheter. Hensynet til innbyggere, brukere og næringsliv kan være en viktig begrunnelse for bedre samordning; selv om umiddelbar egennytte av samarbeid ikke er så tydelig for en enkelt etat. Dette kan være tilfelle når flere statlige myndigheter skal følge opp statlige krav rettet mot kommuner og næringsliv. Alle er interessert i sine sektormål, mens ingen ivaretar sumvirkningene for den enkelte bedriften eller kommunen. Mye samordning skjer på regjeringsnivå og gjennom de årlige budsjettprosessene. Men mye viktig samordning skjer gjennom direkte kontakt mellom statlige virksomheter. Men det er ikke sånn at vi alltid har samme mål for det vi holder på med. Vi har større samordningsproblemer dersom en eller flere av partene bare har kostnader og liten nytte, eller at det til og med kan oppstå direkte målkonflikter. I slike situasjoner står vi som oftest overfor valg som krever politiske beslutninger. Derfor er ikke samordningsproblemene bare viktige og vanskelige, men også varige. Det er ikke mulig å organisere seg bort fra samordningsproblemer. Men det er heller ikke mulig å samordne seg bort fra målkonflikter. Vi er satt til å ivareta ulike interesser og til å se til at ulike hensyn blir veid inn i beslutningsprosessene. Derfor må vi komme lengre enn å erkjenne at vi har samordningsutfordringer. Vi må identifisere hvor de er og om vi reelt står overfor et samordningsproblem eller et prioriteringsproblem. Samordning er heller ikke gratis. Det koster i form av tid og oppmerksomhet. Samordning som ikke har et klart formål, trekker oppmerksomheten bort fra andre oppgaver og i verste fall bort fra egen måloppnåelse. Så vil mange si: Jo, men problemet er jo at sektorer og etater kun tenker på egen måloppnåelse og ikke andres. Langt på veg er det sikkert riktig. Men jeg vil holde fast ved at dette i stor grad er et styringsproblem. Vi som setter målene for virksomhetene, vi som setter opp resultatkrav og vurderer resultatene etterpå, vi må tenke samordning når vi formulerer mål og krav. Jeg sier ikke at dette er enkelt. De strukturene og beslutningssystemene vi har, bygger på og understøtter sektorinndelingen og sektoransvaret. Dette kommer til å bli satt på spissen når offentlig sektor framover må vokse litt mindre. Da må vi tørre å slippe andre sektorer innpå oss og vi må leite etter gode løsninger utenfor egen sektor. Det at sektorprinsippet fungerer godt i det daglige, betyr ikke at alt løses best aleine. Samordning av IKT-politikken er ett eksempel på dette. Gode digitale løsninger bidrar til et godt og helhetlig møte med det offentlige. Samordning av IKT internt i forvaltningen bidrar til en mer effektiv offentlig sektor. 5

6 Dette er vi alle enige om. Likevel vet jeg at det ikke har vært en enkel sak i forrige fire årene av den rød-grønne regjeringa å få til det vi nå har fått til: Aksept for at IKT-utviklinga i staten må samordnes og en erkjennelse om at dette vil være en av de grunnleggende drivkreftene for en felles effektivisering og forbedring av statsforvaltninga. IKT gir oss muligheten til å samordne på tvers av sektorer slik at det offentlige blir mer tilgjengelig og enklere å forholde seg til for borgerne. Samtidig bidrar gode digitale tjenester også til å effektivisere offentlig sektor. Dette frigjør hender til viktige velferdsoppgaver. Når alle offentlige virksomheter har selvstendig beslutningsansvar på IKT-området, blir dette en krevende øvelse. Men gevinstene ved samordning kan samtidig være betydelige. Det er bare å se på Altinn og hvor mye man regner med å spare. Vi snakker om milliardbeløp for det offentlige og for næringslivet. Vi ser også hvordan elektroniske løsninger har revolusjonert innleveringen av selvangivelsen. Nå er det på tide å gire opp et hakk slik at vi også på flere områder kan tilby noe av det samme. Derfor trenger vi overordnede og nasjonale rammer for IKT-løsninger. Vi trenger samarbeid på tvers.. Difi har utvikla arkitekturprinsipper og krav det offentlige må forholde seg til når de skal utvikle nye IT-løsninger. Dette er et viktig for at helheten blir ivaretatt når det offentlige skal utvikle nye IKT-løsninger. Prinsippene er formidlet som krav til alle statlige etater. Dette betyr at etater som ber om penger til finansiering av store IKT-prosjekt, allerede i statsbudsjettprosessen må vise at de tar hensyn til staten som helhet. Nye IKT-satsinger skal nå også innom FAD slik at vi kan vurdere om de ivaretar krav til helhet og samordning. Slik kan vi bidra til bedre beslutninger når regjeringen skal ta stilling til satsing på IKT-prosjekter. Vi har dermed fått på plass et viktig verktøy for å styre og samordne IKT-utviklingen i offentlig sektor. Det er stor bredde og spennvidde i forvaltningens arbeid for bedre samordning. Mitt ønske for denne konferansen er at noen viktige utfordringer blir belyst med kunnskap og innsikt. Bare slik kan samordning bli noe mer enn et tomt honnørord, men et konkret virkemiddel for at nødvendige samfunnsoppgaver blir løst bedre i framtida enn i dag. Samordning er viktig, vanskelig og varig og derfor er jeg veldig glad for at vi bruker dagen til dette temaet. 6

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Difi-strategien

Difi-strategien Difi-strategien 2012-2015 Innhold Forord... 1 1 Visjon og verdier... 2 2 Samfunnsoppdraget... 2 3 Strategiske valg og prioriteringer for perioden... 3 3.1 Difi har tre innsatsområder... 3 3.2 Difis primærmålgruppe

Detaljer

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!

Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012 Digitaliseringsprogrammet er en omfattende

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Informasjonsmøte om Kommuneproposisjonen 2018 Agder, 12. mai 2017 Statlig tilsyn med kommunene Meld.

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Sammenheng og helhet Difis rolle i å skape utvikling gjennom samarbeid

Sammenheng og helhet Difis rolle i å skape utvikling gjennom samarbeid Sammenheng og helhet Difis rolle i å skape utvikling gjennom samarbeid Hans Christian Holte Direktør i Difi En personlig erfaring Y2K Jf Aasrud: beredskap/sikkerhet viktig samordningsområde Utfordringer

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Utfordringer ved tverrsektorielt IKT-samarbeid

Utfordringer ved tverrsektorielt IKT-samarbeid NOKIOS 2007 Utfordringer ved tverrsektorielt IKT-samarbeid Marius Pellerud 19. oktober 2007 Marius Pellerud 1 Hvorfor er jeg her? Gjennomførte en undersøkelse av beslutningsprosessen som ledet fram til

Detaljer

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning En bedre skatte- og avgiftsforvaltning Finansminister Siv Jensen 23. juni 2014 Regjeringens hovedmål «Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.»

Detaljer

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»?

Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Tor Nygaard Altinndagene 2013 Fra RØD til BLÅ forenkling - eller «I mørket er alle katter grå»? Det vi skal snakke om: Offentlig databehov

Detaljer

Modernisering av forvaltningen. Kristin Clemet

Modernisering av forvaltningen. Kristin Clemet Modernisering av forvaltningen Kristin Clemet 12.3.2014 Hva slags forvaltning vil vi ha? Effektiv Kompetent Demokratisk Politisk styrbar Transparent Ukorrupt Tillitvekkende Statsforvaltningen Forvaltningsorganer

Detaljer

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000

Detaljer

Fylkesmannsrollen. Litt om rollen(e) og oppgavene

Fylkesmannsrollen. Litt om rollen(e) og oppgavene Fylkesmannsrollen Litt om rollen(e) og oppgavene 1 Fylkesmannen= «Kongens mann i Troms» Fylkesmannen= «han Stat» Fylkesmannen/Fylkeskommunen «dokker på fylket» Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen er Kongens

Detaljer

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene?

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? 14. desember 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

mellom innbyggerne og det offentlige

mellom innbyggerne og det offentlige Regjeringens ambisjoner for møtet mellom innbyggerne og det offentlige Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Avdeling for IKT og fornying, FAD Servicekonferansen 2009, 29. oktober Soria Moria II

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Viktige utviklingstiltak innenfor virksomhets- og økonomistyring i Norge

Viktige utviklingstiltak innenfor virksomhets- og økonomistyring i Norge Nordisk møte Viktige utviklingstiltak innenfor virksomhets- og økonomistyring i Norge Direktør Marianne Andreassen 28.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Kort sikt - mer penger. Lang sikt

Detaljer

Statens kommunikasjonspolitikk. Jeg er. Om Difi. og sosiale medier i forvaltningen

Statens kommunikasjonspolitikk. Jeg er. Om Difi. og sosiale medier i forvaltningen Om Difi Statens kommunikasjonspolitikk og sosiale medier i forvaltningen Direktoratet for forvaltning og IKT, Sissel Kr. Hoel Etablert 1. januar 2008 Digitale tjenester Gode innkjøp Styring, ledelse og

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor Statens dataforum 6. mars Trude Andresen Direktør KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor Statens dataforum 6. mars Trude Andresen Direktør KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor Statens dataforum 6. mars 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Dagens situasjon i kommunesektoren IKT viktig bidrag for

Detaljer

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma Sammendrag til Rapport 2006-084 Rikdommens dilemma Rikdommens dilemma - sammendrag 1. Innledning og bakgrunn Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet av de fleste velferdstjenester til barn,

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers

Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers NOKIOS 14.oktober 2009 Sesjon 2A - Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter Henrik Smith Meyer (DNV) Lasse Udjus

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen

Detaljer

Steinkjer skal markeres som et tydelig hovedsete og minst beholde sin andel av arbeidsplasser i embetet.

Steinkjer skal markeres som et tydelig hovedsete og minst beholde sin andel av arbeidsplasser i embetet. UTGANGSPUNKTET Det skal være stillinger og oppgaver både i og med hovedsete på, der fylkesmannen selv skal sitte med de funksjoner som er nødvendig for å kunne utøve rollen. skal markeres som et tydelig

Detaljer

Fornying av offentlig sektor, herunder eid. Hans Christian Holte 16.03.10

Fornying av offentlig sektor, herunder eid. Hans Christian Holte 16.03.10 Fornying av offentlig sektor, herunder eid Hans Christian Holte 16.03.10 Utviklingstrekk i forvaltningen Klima og miljø Labile konjunkturer Digital utvikling Et aldrende folk Endringer i arbeidsmarkedet

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Agenda Kort om Difi Hvorfor innovasjon? Hva er innovasjon? Eksempler på offentlig innovasjonsarbeid Sandnes, Skien, Bærum og Stavanger Spredning

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringsstrategi 2017-2020 utfordringer og muligheter for kommunal sektor Digitaliseringen i offentlig sektor - forenkle, forbedre, fornye Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Regjeringens IKT-politikk

Regjeringens IKT-politikk Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi

Detaljer

Prinsipper og virkemidler for god brukerretting

Prinsipper og virkemidler for god brukerretting Behova til enkeltmenneska skal stå i sentrum for dei offentlege velferdstenestene. Difor må tenestene tilpassast behovet til den einskilde og utviklast i lag med brukarane Regjeringa sin strategi for fornying

Detaljer

Finansieringsordning for Fylkesmannen

Finansieringsordning for Fylkesmannen Retningslinjer Finansieringsordning for Fylkesmannen Retningslinjer med utdypende kommentarer Retningslinjer Finansieringsordning for Fylkesmannen Retningslinjer med utdypende kommentarer FORORD Styringsmodellen

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene

Detaljer

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Nasjonal Fagkonferanse i offentlig revisjon 25. oktober 2016 Administrerende direktør Marianne Andreassen, Lånekassen Analyse Verdens beste land å bo i

Detaljer

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Strategi for Bufdir 2017-2020 INNHOLD / / FORORD INNHOLD Strategi for Bufdir FORORD... 3 FORORD 1. VISJON, SAMFUNNSOPPDRAG OG ROLLER... 4 2. UTFORDRINGSBILDET... 5 3. MÅL... 6 4. INNSATSOMRÅDER... 7 DIREKTØR

Detaljer

Innledning på NOKIOS 2012

Innledning på NOKIOS 2012 Innledning på NOKIOS 2012 Avdelingsdirektør Eli Johanne Lundemo Trondheim 1. november 2012 IKT-samarbeid i kommunesektoren Hvorfor? Mellom hvem? Hvorfor akkurat nå? 2 Utfordringsbildet Et samfunn i utvikling

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren Stavanger 14. september Inga Gjerdalen 1 Statens styring av kommunesektoren Kommuner/fylkeskommuner politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Meldingsutveksling i forvaltningen - EDU

Meldingsutveksling i forvaltningen - EDU Meldingsutveksling i forvaltningen - EDU Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver.

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Strategi for Bufdir 2017-2020 Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD / INNHOLD Strategi for Bufdir FORORD... 3 1. VISJON, SAMFUNNSOPPDRAG OG ROLLER... 4 2. UTFORDRINGSBILDET... 5 3. MÅL... 6 4. INNSATSOMRÅDER...

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Disposisjon Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet Forelesning FINF4001 09.10.2012 Ved rådgiver Erik Hornnes, 1. Bakgrunn, politikk og Difis rolle 2. Litt om kontekst og brukernes oppfatninger

Detaljer

Jeg kan melde at NHO i 2018 tilfører Anskaffelsesakademiet kroner. Jeg håper regjeringen vil satse på akademiet og bedre offentlige innkjøp.

Jeg kan melde at NHO i 2018 tilfører Anskaffelsesakademiet kroner. Jeg håper regjeringen vil satse på akademiet og bedre offentlige innkjøp. Næringslivets Hovedorganisasjon Aller først gratulerer, Difi, med 10-årsdagen! Og feiringen kunne ikke vært bedre jeg er veldig glad for å kunne signere avtalen om Anskaffelsesakademiet akkurat i dag.

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

Del 1. Infrastruktur. Figur 1.

Del 1. Infrastruktur. Figur 1. SIDE 1 AV 7 I Digital agenda for Norge (Meld. St. 27(2015-2016)) omtales det at forvaltningen skal gjenbruke informasjon. Gjenbruk av informasjon i forvaltningen kan være effektivt ved at forvaltningen

Detaljer