LINDA. Vinnerne av årets Norske talenter! Miljøutvalget på Stortinget. Ballplassen. Naken flaggstang. Nyoppusset barnehage

Transkript

1 LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2009 Vinnerne av årets Norske talenter! Miljøutvalget på Stortinget Ballplassen Naken flaggstang Nyoppusset barnehage

2 Innhold Leder... 2 I dag står flaggstangen naken... 3 Nytt fra styrelederen... 4 Fotball og naboskap... 5 Årets vinnere av Norske talenter - Quick... 6 Haakon Lorentzen i valgkomitéen... 8 Aktuelle telefonnummer... 9 Spurvehauk på verandaen Matfestival på Furuset Med miljøutvalget på Stortinget Uten filter - utstilling Barnesiden Innvielse av ballplassen Utleiesjefen - Lill Øystad Løsninger fra Barnesiden Generalforsamlingen Verdens Aktivitetsdag Alnaskolen Informasjon fra Miljøutvalget Hva kan kastes i komprimatorbilen? Vi prøver igjen - ny markedsdag i august Nye Havnehagen barnehage Har den nye inngangsdøra kommet på plass? Sesongavslutning i Jerikobakken De frivillige ved Furuset seniorsenter Bilder fra dugnaden Dagens sitat fra husordensreglene punkt 17, LÅSING AV DØRER ETC. 6 Inngangsdørene skal alltid låses etter kl Dører til fellesrom skal alltid holdes låst. Dører til garasjeanlegget skal holdes låst etter angitte retningslinjer. Barn må ikke overlates nøkler til borettslagets eiendom uten nødvendig tilsyn. Det er ikke tillatt å la barn være alene i fellesrom. 14 Leder Enda ei handlevogn som ikke finner hjem. Det skjer stadig vekk, handlevogner tar seg en tur i borettslaget og har ikke vett på å ta seg tilbake til butikken. Det burde være klart selv for ei handlevogn at når den er tømt for varer er jobben gjort for denna gangen, og det er bare å ta seg hjem igjen. Det skulle ikke være så vanskelig. Adressen framgår som regel av logo n eller farger på vogna, og her på Lindeberg er det jo heller ikke mer en et par tre aktuelle alternativer. Videre vil jeg tru at dersom ei Kiwi vogn skulle dukke opp på Prix, så får den enten et liv der som den stygge andungen, eller de to forretningene får til noen form for utveksling. Kanskje det er et marked for skolering av handlevogner slik at de blir i stand til og returnere etter utført oppdrag. Vi synes ikke det er særlig vakkert at de reker rundt i borettslaget på egen hand. Ofte blir de stående på gangveiene midt i veien for biler som kjører inn for å parkere eller slippe av noen. Nei, gangveien skal kunne brukes av de som ikke gidder å gå fra parkeringsplassen og skal ikke fylles opp av handlevogner. Riktignok glir de grønne greit inn i miljøet nå på vår og sommer, men til vinter n Vi hører at det koster flere hundre kroner for ei slik handlevogn, og gjett hvem som må betale når butikken må kjøpe nye for å erstatte de som har kjørt seg bort? Det er alltid vi kunder som må lide. Butikken bare kalkulerer inn litt ekstra på brødprisen for å dekke kostnaden. Riktignok har vi en dyktig vaktmester som senest fikk ros på genralforsam - linga, men det skal ikke være hans jobb å fly rundt og samle inn henslengte handlevogner, eller søppel (noen tror det forsvinner bare en legger det ut) ei eller være parkeringsvakt på gangveiene. Vi har alle et ansvar for å sørge for at det holdes i orden og at regler overholdes. Med så mange beboere med forskjellig bakgrunn og erfaring er det nødvendig med regler (som vi selv har vært med på å vedta) for hvordan vi skal forholde oss til det vi eier i fellesskap og hvordan vi omgås hverandre. Husk at de er våre egne verdier, og nærmiljø som vi bør ta best mulig hand om. Terje 2 LINDA nr 2/2009

3 I dag står flaggstangen naken Jeg var oppe sånn passe tidlig for å sette balkongflagget på plass i festet. Det var 17. mai og den viktigste dagen i året for å heise flagget. Mens jeg stod der på kjøkkenveranda n kasta jeg et blikk bort på flaggstanga i borettslaget. Hæ? klokka var over 08:00 og ikke noe flagg i stanga. Kanskje skulle musikkorpset komme for å spille til flaggheisinga, men etter åtte? Jeg sjekka på nytt klokka ni og fortsatt sto stanga der naken. Tanken på Nordal Grieg, og diktet han leste fra et fritt Tromsø, slo meg. 17. mai 1940: I dag står flaggstangen naken I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. Der stiger en sang over landet, seirende i sitt språk, skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk. Tekst og foto: Terje Lund Den gangen hadde det sin årsak i krig og tysk okkupasjon med forbud mot å bruke det norske flagget. Det var nok en spesiell stemning den 17. mai n, den første under den annen verdenskrig med nakne flaggstenger. Jeg regner med at et og annet norsk flagg blei heist eller vifta med allikevel. Men nå, snart 70 år seinere, skulle det vært flagg på stanga i Lindebergskogen borettslag på 17. mai. Vi dro til byen for å møte slekta og å beskue barnetoget. Været glimret fra sin beste side. Det var flagg, barn og musikkorps overalt, og stygg- været som meteorologene sa skulle komme ut på dagen holdt seg heldigvis unna. Alt i alt en hyggelig tur til byen, selv om restaurantbesøket med sønner, svigerdøtre, 5 barnebarn og ikke minst kona etterlot åpne sår i lommeboka. Så tilbake på Lindeberg. Flaggstanga forblei naken den dagen og jeg følte at jeg måtte finne årsaken, for det måtte jo være en forklaring og ikke bare at noen hadde glemt å heise det. En glemmer ikke å heise flagget på 17. mai. Det er en æressak å ha slikt ansvar, nesten som å holde 17. mai-tale. Det var flaggsnora som hadde ryki, eller retter sagt var kutta over. Slik fikses ikke på sparket og derfor sto stanga der naken i borettslag 17. mai Kanskje ikke noe å skrive dikt om slik Nordal Grieg gjorde, men såpass at sikkert mange med meg syntes det var trist å se stanga stå der uten flagg denne dagen. Så snora var kutta over. Det betyr vel at noen har gjort det. Jeg skal ikke spekulere i årsaken, men la oss håpe at det var gutte-, eller kan- skje jentestreker og ikke at det lå noe mer alvorlig bak. Hva skulle forresten det være? Det er vel ingen som mener at vi ikke skal feire 17. mai og heise flagget? Friheten, som det symboliserer, er noe alle strever etter, og som vi i Norge har gjort med det rene norske flagget siden 1905 bortsett fra de fem årene under krigen. Flagget blei for øvrig tegnet i 1821 slik det ser ut i dag, men blei før 1905 brukt med sildesalaten (svenske farger) i det venstre øvre hjørnet når det først var tillatt. Og 17. mai regner en blei innstifta som nasjonaldag i 1836 da stortinget feira 17. mai-fest for første gang, men først da Carl Johan døde i 1844 og Oscar I tok over, kunne dagen feires fritt. Henrik Wergeland har jo rykte på seg for å ha innstifta da n og som far til barnetoget. Neste år regner jeg med at det sjekkes at snora er på plass og at flagget kommer til topps i stanga. LINDA nr 2/2009 3

4 Nytt fra styrelederen Generalforsamlingen Årets generalforsamling er gjennomført, og et nytt år for borettslaget er begynt. Jeg takker for tilliten fra beboerne ved å velge meg som styreleder for ett år til, og for valg av medlemmer til resten av styret og til utvalgene våre. Det er viktig at noen kan stille opp som tillitsvalgte for borettslaget, men det er også viktig at andelseierne møter opp på generalforsamlingen og gjør de vedtak som er nødvendige for at borettslaget kan drives. Store prosjekter Lindebergskogen borettslag har to store prosjekter i år: Utskifting av dører og maling av rekkehus. Til sammen vil dette koste borettslaget bortimot 4,5 millioner kroner, hvorav 3 millioner er finansiert ved låneopptak. Nye dører er allerede kommet på plass i flere av blokkene, og vil vel være ferdig montert i løpet av juni. Så langt har vi bare fått positive meldinger fra beboerne. Dørene er lyse og fine, og demper støy mye bedre enn de gamle dørene, som var godt over 30 år gamle. En gang etter sommerferien kommer så dørene i rekkehusene. Noen av de som har nye dører, kommer ikke til å be om utskifting, men ellers vil nok de fleste få ny dør. Det er særlig viktig at de eldste dørene, som har vært der siden borettslaget ble bygget, nå blir skiftet ut. På denne måten vil vi få en høy standard på inngangsdørene over alt, både i blokker og rekkehus. En viktig del av vedlikeholdet er å sørge for at ytterveggene blir malt med jevne mellomrom. Det er nå behov for maling av rekkehusene, og det blir satt i gang etter sommerferien. Et innleid firma vil ta seg av denne oppgaven, slik at vi er sikret at det blir gjort på en skikkelig måte overalt. Indre vedlikehold For å kunne ta vare på verdien av boligen din, må du sørge for jevnlig vedlikehold. Dette sier seg selv, men det er også understreket både i borettslagets vedtekter og husordensregler. Styret får av og til melding om vannskader som, når det blir undersøkt nærmere, viser seg å skyldes dårlig vedlikehold fra beboers side. Det er svært viktig at du som beboer sørger for å gjennomføre nødvendig vedlikehold, det kan bli svært dyrt å la være. For det første er det billigere å vedlikeholde jevnlig, enn å reparere store vannskader som følge av dårlig vedlikehold, og dessuten må du kanskje betale for at borettslaget har måttet engasjere håndverker for å finne ut at feilen var din. Styret har strammet inn reglene for dette, fordi det begynte å bli mange tilfeller der vi måtte trekke inn fagfolk for å avdekke problemene. Dette gjelder også i tilfeller der varmtvann er koplet feil, eller armaturene er for dårlige, og bidrar til at naboene får dårligere varmtvannskvalitet. Les vedtekter og husordensregler der det står om vedlikehold, og husk at du har fått et eget hefte fra styret med mange gode råd og tips om hvordan vedlikeholdet best kan gjøres. At du ikke riktig visste hva du skulle gjøre, fritar ikke for ansvar hvis noe går galt! Heftet med gode råd og tips til beboerne om hvordan vedlikehold av leilighet best kan gjøres. 4 LINDA nr 2/2009

5 Dette skiltet er det to av på fotballbanen, men det ser ikke ut til at noen bryr seg om at det finnes regler man må følge i et borettslag. Fotball og naboskap Spilling til sent på natt og ukvemsord. Tekst: Lis Pedersen Foto: Geir Hansen Vi har nå fått fotballbane med kunstgress. Den benyttes av ungdom som bor i og utenfor borettslaget. Det spilles ofte til langt ut på kvelden, ofte til midnatt - og det er ikke lydløst. Vi som bor i 57-blokkene sjeneres av ekko når det sparkes til ballen, for ikke å snakke om høylytt moro. Jeg er ikke særlig moralsk eller snerpet, men når klokken nærmer seg 23 så vil jeg faktisk gjerne sove. For kort tid siden ble noen av beboerne trakassert av en gruppe ungdommer. De er veldig modige i flokk og de spyttet en dame i ansiktet og kalte henne for hore. Slik oppførsel er lite fornuftig og da særlig når en er oppdratt til stor respekt for foresatte i hjemmet. Da politiet ble ringt til, sa de at de ikke hadde ressurser til å komme. Jeg ønsker ikke å henge ut spesielle grupper av ungdom, men jeg vil ha lov å kalle en spade for en spade. Slik kan vi faktisk ikke ha det! Kanskje styremedlemmer eller tillitsvalgte som bor rundt banen av og til kunne ta en titt forbi og sørge for at det blir ro omkring L I N D A Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2009 Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag Vinnerne av årets Norske talenter! Miljøutvalget på Stortinget Ballplassen Naken flaggstang Nyoppusset barnehage Forsidefoto: Tone Sundsdal Hansen I redaksjonen: Terje Lund, 51C ' e-post: terje.lund@nordea.com Lis Pedersen, 57B ' e-post: lis-2.pedersen@getmail.no Tone Sundsdal Hansen, 57B ' e-post: lindaavis@gmail.com Neste utgivelse: 3. kvartal 2009 Stoff til neste nummer må være levert senest 1. september Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B, eller e-post. LINDA nr 2/2009 5

6 Det er fredag kveld og jeg skal møte dansegruppa Quick. De vant årets utgave av Norske talenter som har gått på TV2 hver fredag i våres. Nasir er en av danserne og bor i Lindebergskogen borettslag! Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Nasir Sirikhan Årets Norske talenter! Dansegruppa består egentlig av seks ungdommer, men på Norske talenter er det kun Nasir Sirikhan, tvillingbrødrene Bilal og Suleman Malik og Kim Daniel Eriksen, som har representert Quick. Det er bare ett års tid siden de dannet gruppa Quick og det har vært en hektisk tid etter at de vant. De går alle på skole, men opptredener og intervjuer står nå i kø. Som noen observante beboere kanskje vil huske, så har Linda skrevet om Nasir tidligere. Den gang brukte han også store deler av fritida på dans. Vi fikk også den gang inntrykk av at han hadde klare planer både for skolegangen og dansen. Det er vel et spørsmål om det som nå har skjedd i våres kan ta vel mye tid, men Nasir gir inntrykk av å være en ungdom med klare mål og er bevisst på at det en vil oppnå må det jobbes for. Det er viktig med sunne interesser for barn og unge i oppveksten. Dans gir både trening og en masse glede. Det er mye arbeid som kreves for å bli en 6 LINDA nr 2/2009

7 god danser og vi ønsker også å utvikle oss mer, forteller Nasir. Og det har de tid til, de er enda unge. Først kom de fire danserne i Quick videre på audition i Oslo blant 3000 håpefulle talenter, deretter gikk de videre til semifinalen, og så helt til finalen. Tvillingene har vokst opp på Skjønhaug og Kim Daniel på Mortensrud. Det var i gruppen Dancing Youth (Da-Yo), som disponerer lokaler i ungdomshuset X-Ray på Grünerløkka, at guttene ble inspirerte av dans for ca. 4 år siden. Da-Yo ble dannet for rundt 13 år siden, og har vist seg å være blant landets mest levende ungdomsgruppe i dans og teater. Cre-8 heter showgruppa fra Da-Yo, som består av elitedansere. Cre-8 var også med i Norske talenter, men røyk ut underveis. Det at vi vant over våre tidligere instruktører er jo kult, smiler Quick. Mange flinke sangere var også med i år, men nådde ikke helt opp da danserne viste seg fram. Og det er forståelig for Quick er både raske, utrolig synkroniserte, flinke og utstråler masse energi. Jeg møter dem i treningslokalet på Trosterud-klubben. Der har de fått sitt eget rom som de har fått male og dekorere som de selv ønsker. Egen nøkkel til klubben har de også. Her kan de trene så ofte de vil - og de trener hver dag, spesielt nå fordi de har mange oppdrag utover sommeren. Guttene takker Trosterudklubben for at de er der de er i dag. Uten deres støtte hadde vi aldri nådd så langt, forteller de. De danser fortsatt i Dancing Youth, men de er ikke med lenger og opptrer. Nå har de sine egne opptredener, og sitt eget navn. Quick oppsto fordi vi er kjappe i bevegelsene og vi er raske til å sette sammen en koreografi, forteller Quick som føler navnet er en innertier. Men det var ikke bare på grunn av raske bevegelser at navnet oppsto. Det var fordi de spiste så mye Kvikklunsj. Navnet smakte bra. Blant flere oppdrag i sommer skal Quick arrangere NM i Elite hip hop. Tvillingbrødrene skal også til EM i hip hop i Slovenia i juli. I fjor ble de norgesmestere i hip hop. De er Norges mest synkroniserte. Inspirasjon henter de fra flere steder, de lager sin egen koreografi og synes det er viktig å ha sitt eget uttrykk. Noe vi fikk se i Norske talenter, der de overrasket med noe nytt hver gang de opptrådte. Drømmen er å reise rundt omkring i verden og danse. De drar gjerne til Asia som de har latt seg inspirere av. Quick har satt seg høye mål, samtidig er også utdanningen viktig. De ønsker å ha noe å lene seg tilbake på. De er gode forbilder for barn og unge i hele landet og jeg håper de er til stor inspirasjon for de unge i borettslaget vårt også. Som vinnere av Norske talenter fikk de en sum på kroner pluss en bil til en verdi av kroner. Quick gir deler av summen til Røde Kors, der de jobber frivillig. De ønsker å se resultater av det pengene brukes til. Quick oppretter også sin egen konto der pengene skal gå til gruppen som enhet. Bilen selger de. Det viktigste for oss er ikke pengene, men det er prestisjen av å vinne. Det er dette vi har jobbet for dag og natt i flere uker, forteller Quick. Som andre ungdom er også disse guttene interessert i penger, men dansen betyr mer. Det er dansen vi lever for. Det er i den sjelen vår er, sier guttene og drømmer seg bort. Sammen har de et mål: Vi skal bli verdens beste! LINDA nr 2/2009 7

8 Økonomen som nå har et godt liv som AFP pensjonist. Tekst og foto: Lis Pedersen Haakon Lorentzen er 64 år, giftet seg med Ingjerd i 1966 og de er fremdeles gift. I mellomtiden fikk de 3 barn, en datter som nå er 42 år og bor på Lørenskog, en sønn på 30 som bor i Fredrikstad og en sønn på 28 som bor hjemme. Han vokste opp ved Carl Berners plass. Og etter å ha møtt Ingjerd bodde de i mange år der. En kort periode på Smedstua og så igjen Carl Berners plass før de flyttet til Lindeberg. Og de bor i samme leilighet da den har en vidunderlig utsikt mot Holmenkollen og Nordmarka. Vi kan så vidt se at fundamentet til den nye Holmenkollen begynner å komme på plass. Fra oppveksten på Carl Berner ble det dannet en vennegjeng på syv medlemmer. De har holdt sammen fra de var 5 år gamle, altså nesten 60 Haakon i valgkomitéen år. De vokste opp, ble gift og flyttet til hver sin kant, men for år siden tok en av dem initiativet til å møtes regelmessig. Nå treffes de en gang i måneden og har årlige treff med ektefeller hos hverandre, på rundgang. De fisker i Lofoten, rafter i Sjoa, har sykkelturer i Nordmarka og padleturer til Bengtsfors og kanalene rundt. De er på camping og på hyttebesøk hos hverandre og har det moro. De har forskjellig yrke, men er veldig sammensveiset. Og de kjenner hverandre på samme måte som et gammelt ektepar som i mange år har levd sammen. Det trengs ikke så mange ord. Det må være en fantastisk glede og veldig berikende å følge sine venner på godt og vondt så regelmessig som disse gjør det, og jeg kan godt bli litt misunnelig. Haakon er diplom- og eksportøkonom. De siste årene var han leder av Norsk blindeforbunds førerhundskole. Han administrerte 20 ansatte som trente og oppdro kommende førerhunder og som holdt kurs for de som skulle motta en førerhund. Førerhunden er et offentlig hjelpemiddel som bevilges av NAV. Det koster ca kr å få en hund klar til jobb. Hunden skal lære å stoppe foran trappeavsatser, fortauskanter og skal markere hindringer for den blinde, og skal lære å føre personen på rett vei. Det krever et samspill mellom hund og person og kurset varer tre og en halv uke. Hundene anbringes hos fôrverter fra de er 8 uker gamle til de er ca halvannet år. Det er frivillige som tar til seg en hund. Hunden skal lære å bli vant til mennesker, til barn, dyr, trafikk, lyder og det som skjer i vår hverdag. Den må ha et godt lynne og gode egenskaper. Haakon jobbet der i 8 år og hadde ansvar for administrasjon, ledelse og personal. Og det var 8 LINDA nr 2/2009

9 en annen jobb enn de økonomijobber han hadde hatt tidligere. Her måtte han også lære å forholde seg til blinde mennesker. Erfare hva de måtte gå igjennom fra de ble blinde til de kunne fungere ute i livet igjen. Noen er født blinde, andre blir det etter sykdom - bl.a. diabetes - etter en ulykke, eller at synet svikter av en eller annen årsak mens du er ung eller gammel. Jobben gjorde også noe med ham selv, for han fikk en ny vinkling på hverdagen og kom tett inn på mange menneskeskjebner. Han har ikke fritidsproblemer. Han har hytte på Blefjell som skal holdes i orden sommer som vinter. Hytta til svigerfar på Jevnaker trenger også tilsyn. Han går mye i skogen og på fjellet. Og han liker å fiske. Fangstene forbigår vi i stillhet, men det å stå og vente på fangst, være ved vannet, er mentalhygiene og fint tidsfordriv. I mange år var han tillitsvalgt i Lindeberg skolekorps fordi datteren spilte saksofon i korpset og også var instruktør de siste årene. Det var utrolig mye dugnadsarbeid og det ble veldig belastende i perioder. Guttene trente karate noen år på Skjønhaug skole. Datteren også en kort periode. Til slutt var det bare Haakon igjen og han ga seg for ni år siden. Det var god fysisk trening og god beherskelse av kroppsbalansen. Han arbeidet i mange år som markedskoordinator i Narvesenkonsernet. Så i Norges Industriforbund (i dag NHO) som salgssjef innen media kommunikasjon; markedssjef noen år innen grafisk bransje og innen sikkerhetsbransjen som daglig leder og markedssjef. Haakon kom inn i valgkomitéen i Han hadde hatt pause fra tillitsverv noen år da han ble spurt, og så sa han ja. Og det er en del arbeid når vi nærmer oss generalforsamlingen. Valgkomitéen samles noen ganger fra februar og frem mot selve dagen. Hvem skal være på valg, finnes det noen som kunne være interesserte i å gi et bidrag til fellesskapet? Her kontaktes folk via telefon og besøk og man forklarer hva det innebærer å være tillitsvalgt. I komiteen diskuterer man kriterier for utvalg av personer som jo først og fremst bør ha tid, lyst og interesse. De bør også skjønne hva et borettslag krever. De må være fleksible, innstilt på "Give and take"; kunne se hva som tjener fellesskapet kontra egen personlig formening, og de må være i stand til å ta imot konstruktiv kritikk. Hvis de i tillegg har en utdannelse som styret kan dra nytte av, så meget desto bedre. Det informeres om hva et styreverv innebærer og det gis kursing fra OBOS. Haakon gikk av med AFP i fjor. Det er en ordning hvor kan gå av med pensjon når du er 62 år. Det hadde vært en lang politisk diskusjon i 2007 om hvordan ordningen skulle fungere. Han var som så mange andre usikker på hva sluttresultatet ville bli. Men han syntes det var en så god ordning at han ville benytte seg av den mens han fortsatt var i god form. Han synes det er fint å være pensjonist. Han tar dagen som den kommer, leser litt og går en tur i skogen. Det er godt å ikke ha noen fast dagsorden, ingen faste møter, samtaler eller formelt ansvar. Men han sier også at det er viktig på forhånd å tenke igjennom hva det innebærer å bli pensjonist. Og hvis man ikke har interesser utover jobben, da må man virkelig planlegge og tenke igjennom hva som kommer. Aktuelle telefonnummer: Rørlegger Rørleggervakten AS Forsikring OBOS Forsikringsavdeling Elektriker Datelco AS VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS TV, telefoni Get Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8-10, onsdag kl ) Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) Leie av fellesrom Ira Elvebakk (kl hverdager) Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl Parkering Parkeringssystemer Glass Glassmester Svendsen LINDA nr 2/2009 9

10 Det begynte å nærme seg vår. Sola hadde tatt tak og snøen på terrassen måtte vike for varmende solstråler. Det som forsvinner i snø kommer fram i tø heter det jo. Og det kan jeg skrive under på. Etter hvert som snøen forsvant blei det avduka rester både fra nyttårsfeiring og annet som mer eller mindre tilfeldig hadde finni veien inn på terrassen vår. Tekst og foto: Terje Lund Spurvehauk på verandaen Den engang så hvite snøen hadde sugd til seg av svevestøv og bilmotorspy, og etter som terrassegolvet blei avdekka, så vi vikelig hva som samler seg av møkk på grunn av trafikken. Lite hyggelig å tenke på at vi sitter der og puste inn på fine solskinnsdager. Kona tok en nærmere kikk på status på møblementet som hadde overvintra i kroken for å sjekke om det dugde en sesong til. Det ligger ei dau kråke eller noe sånt her, du må fjerne'n. Jeg har ikke så mye til overs for fugler, verken døde eller levende, bortsett fra den rypa vi koster på oss til nyttårsaften, men da er det mye god saus til. Dau kråke. Ja, det var vel ikke annet å gjøre enn å få n vekk. Kona har nok ikke spesielt stor kunnskap om fugler, men at det ikke var ei kråke burde det være mulig å se. Hu likte nok ikke daut fjørkre hu heller og kasta ikke bort tid med å artsbestemme. Det var en rovfugl. Som gammal speider kunne jeg huske såpass fra speiderguttboka. Dessuten har jeg vært patruljefører i haukepatruljen, og detta var en hauk. Jeg var nesten sikker. Min første tanke var å lempe liket over trauet og ned på plenen for å la naturen ta seg av den videre prosessen, men så fikk jeg en innskytelse om at det var noe med at rovvilt skulle det meldes fra om dersom en kom over noe sånt. Hauken var uttvilsomt rovvilt. Det gikk tydelig fram av det krokete nebbet og de skarpe kløra på beina. Noen storfugl var det ikke snakk om med sine cm så det var nok ikke snakk om en hønsehauk. Norsk utbredelse I Norge hekker spurvehauken i skogområder over hele landet, men fåtallig i de nordligste fylkene. I kystområdene kan den hekke helt ut i vernskogen. Spurvehauken hekker helst i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu. Den er imidlertid også påvist som hekkefugl opp i fjellbjørkeskogen. Reiret bygger den som oftest i gran, men også furu og løvtrær (f.eks. bjørk) blir brukt som reirtrær. Det kan være konkurranse med (evt. beskyttelse mot) hønsehauk som gjør at spurvehauken velger relativt ung skog. Reirene er små og spinkle sammenliknet med reirene til hønsehauken. Reirene blir heller ikke pyntet med løv eller grønt bar slik hønsehauken gjør. I hekketiden er den sterkt knyttet til skogområder, mens den på høsten og vinteren gjerne blir observert jaktende oppe i fjellet og i byområder (f.eks. ved fuglebrett). Bestandstørrelse og -utvikling Spurvehauken er i dag en av våre vanligste rovfugler. I Europa var spurvehaukbestanden kraftig redusert på og 1960-tallet pga. miljøgifter. Fra begynnelsen av 1970-tallet har bestanden tatt seg opp igjen. Det er usikkert hvor 10 LINDA nr 2/2009

11 Jeg fant fram ei bok med bilder og beskrivelse av dyr. Spurvehauk - det var liten tvil både farge og størrelse stemte, og dessuten sto det at den ikke var så uvanlig i boligstrøk. Stakkar n hadde nok vært på jakt og uheldigvis flydd rett på plastglasset på endeveggen på terrassen. Om det var skallen eller nakken som røyk er vel ikke så viktig, men den endte nå sine dager på en terrasse på Lindeberg. Det jeg kunne bidra med var å få eksemplaret levert inn slik at fugger n kunne bli til nytte for vitenskapen. Jeg funderte litt og fikk for meg at det var noe som het odontologisk forening og slo opp telefonnummeret. Høflig, men noe muntert, svar i den andre enden takka for tilliten, men påpekte at de stelte med tenner og ikke med nebb. Fremmedord er ikke alltid så lett. Ja vel, så var det vel ornitologisk da. En ny telefon avdekka at jeg traff blink denna gangen. Ikke sentrumsblink riktig nok, men, jo det var vist riktig at slikt vilt skulle en visst melde fra om, men adressen var en annen. Han mente det var kommune og friluftsetaten som hadde med slikt å gjøra. Ny telefon og litt nærmere 10 ern. Nei ikke de heller, men Naturhistorisk museum, seksjon for zoologi på Tøyen, der var det folk som stelte med slikt. Jeg fikk til og med navn og nummer. Det var Arild Johnsen som tok telefonen. Ja, det var nok en spurvehauk, og ja de ville ha dyret. sterkt miljøgiftene har påvirket den norske bestanden, da mange av de voksne hekkefuglene overvintrer i landet. Den norske hekkebestanden er anslått til ca par og bestanden er antatt å ha vært stabil de siste åra. Hekkebiologi Spurvehauken kan hekke allerede som 1-åring. Den legger 4-5 egg i mai, som blir ruget ut av hunnen i ca. 40 dager. Ungene blir flygedyktige etter dager, men blir matet av foreldrene i ytterligere en måned. I hekketiden lever spurvehauken hovedsakelig av trost og Legg den i fryser n, så kommer vi innom og henter. Dau hauk i fryser n? Ja vel, med et par plastposer som innpakking gikk vel det greit, og hauken var i grunnen ganske pen selv om øya var tørka inn. Det var påsketider og det gikk noen dager uten at det kom noen og spurte etter hauken. Ikke det at jeg trodde rovdyret ville ta for seg av godsakene i fryser n, for det var ingen tvil om at den var dau, men den kunne jo ikke ligge der i det uendelige og kanskje den i villvare ville havne på grillen nå som sesongen nærma seg. Jeg ringte Arild. Hadde ingen dukka opp for å hente hauken?. Jeg måtte bekrefte at dyret fortsatt befant seg i dvale sammen med koteletter og kyllingvinger fra Sverige. Kona kan stikke innom me n på Tøyen sa jeg i et forsøk på å få avslutta leieforholdet. Det falt i god jord, og vi avtalte levering. Et par dager etter var spurvehauken plassert under forsvarlige forhold hos zoologene klar til å bli forskeobjekt i vitenskapens tjeneste. Jeg tok en telefon til Tøyen litt seinere og fikk bekrefta at det var riktig at slikt vilt skulle registreres og tas hand om. Skrivet kom rett etter, og her tar vi med linken til vevssamlingen på nhms hjemmeside: småfugler som finker, spurver og meiser. Spurvehauken jakter ofte i lav flukt over bakken, i skjul av trær og busker, for å overraske byttet. Trekkforhold I august-oktober trekker en del av bestanden (spesielt ungfuglene) ut av landet, vesentlig til Danmark, Frankrike og Storbritannia. Trolig er vinteren og næringstilgangen avgjørende for hvor stor del av bestanden som trekker ut av landet. I mars-april returnerer de fleste tilbake til Norge. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 b. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon mellom kl og mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: Megleren: LINDA nr 2/

12 Matfestival i år også Kultur uten grenser arrangerte også i år matfestival ved Gran skole på Furuset. Tekst og foto: Lis Pedersen Mat krever ingen bestemt alder, kultur eller språk, men binder menneskene sammen. Utstillere fra over 30 land presenterte sine retter. Noen av utstillerne representerte kjente restauranter i Oslo, andre ble presentert av familiegrupper. Norge var også representert, bl.a. med rømmegrøt. Matbodene var åpne fra Underveis var det underholdning med artister innen trommer, dans, sang og musikk. Og som vanlig var også biblioteket til stede med prøver av spennende bøker for barn og ungdom. Været var noe ustabilt, med mye regn i perioder og oppmøtet kunne ha vært bedre. Det var dog en del mennesker som kjøpte smaksprøver fra bodene med fristende dufter og krydder. 12 LINDA nr 2/2009

13 Med Miljøutvalget på Stortinget Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia - der er det godt at sitte.. Tekst og foto: Terje Lund Miljøutvalget inviterte til besøk på Stortinget torsdag 5. mai. Formann Egil hadde ordna med guide, og Marit Nybakk møtte oss på stortingstrappa klokka 18:00. Det var satt ei grense på 30 deltakere og med smått og stort var vi like i nærheten av det antallet. Aldersspennet var fra under 5 til 70+, og de fleste tok T-banen rett ned til Stortinget stasjon, men selvfølgelig var det noe som valgte å kombinere med en utepils på Dasslokket. Noen hadde vært på tilsvarende besøk, enten med skoleklassen for lenge siden, eller var med forrige gang borettslaget arrangerte omvisning. Vi blei geleida inn døra og inn gjennom slusene med flyplassrutiner. Siden hendelsen i september 2001 var det satt inn kontroll og gjennomlysing av bagasje. Noen blei beæret med pip og fikk lov til å bli ekstra undersøkt. Vi fikk seinere høre at det var private selskap som hadde ansvaret for dette i begynnelsen, men etter litt erfaring med utro tjenere blei det egne ansatte som overtok. Hyggelig var det også å høre at det var kostnadsbesparende, og at det nok ikke er noe billig med den populære outsourcinga. Det bar inn i den første hallen, og etter hvert som vi beveget oss gjennom bygningene fortalte Marit om både inventar og personer som hadde satt sitt preg på de forskjellige salene. Ja for stortingsbygningen består av flere bygninger, og i tillegg er det mange rom rundt om i nærmeste strøket som benyttes. 2/3 har kontor i hovedhuset. Antall representanter har jo økt en del opp gjennom åra, og behov for ymse fasiliteter skaper vel også behov for mer plass. Marit fortalte at det fem minutter foran hver avstemming i stortingssalen ringer inn. Da er det bare å gi seg av gårde gjennom gangen under bakken som er laget for at en skal komme lett fra et rom og over i salen. Vi blei vist inn i stortingssalen, og representantene fra Lindeberg tok plass. Den berømte replikken fra Nils Kjærs "Lykkelige valg", fra 1913, må skrives om. Stortingsmann Celius sa opprømt til sin kone: "Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia - der er det godt at sitte." (jeg har kjent bedre stoler å sitte i). Det var for øvrig i de tider da de første kvinner møtte på stortinget og året da kvinner fikk stemmerett i Norge. Første kvinne møtte på tinget i 1911, men først i 1921 ble den første valgt inn. Vi fant oss godt til rette i stortingssalen, og noen kunne vel kanskje tenke seg en fast plass der, men vi måtte videre. Det bar innom lagtingssalen (Lagtinget er for øvrig vurdert å legges ned), og på veien til Arbeiderpartiets grupperom var det et par andre partiers rom vi også fikk et lite glimt av. I Ap s grupperom, også kalt filmrommet, var det servering av stortingets sjokoladekake med kaffe eller te i pappkrus. Det var ikke noe overdådighet verken i rommet eller i serveringa. Riktignok var vi ikke innom kantina, og kaka var grei den, men serveringa var neppe noe som bidro til å vekke interessen for å bli folkevalgt. Marit Nybakk runda av med en del mer info og nå litt mer Ap-stoff. Vi tømte kaffekruset og rusla ut etter en hyggelig presentasjon av bygningen og en del funksjoner. Med fare for å videreformidle noe feil overlater jeg dette til nettstedet: hvor det meste nok finnes for de som er interessert. LINDA nr 2/

14 Uten filter - Kunst fra aktivitetshus og sentre innen psykisk helse Utstillingen på Oslo Rådhus er den første med kunst fra aktivitetshus og sentre innen psykisk helse i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom 11 bydeler i Oslo og Oslo Voksenopplæring Åsen. Tekst og foto: Lis Pedersen Ifølge brosjyren kom inspirasjonen fra et lignende tiltak i København hvor det i august blir utstilling for 3. gang. Utstillingens tittel, Uten filter kommer fra en uttalelse av filminstruktøren Lars von Trier. Han sier at kunstnere og personer med psykiske lidelser har det til felles at de har et dårligere filter enn andre mennesker; de er mer åpne og vare for inntrykk. Kunst kan være en måte å få sagt det som kan være vanskelig å uttrykke på andre måter. Utstillingen var utrolig flott med et stort mangfold. Det var malerier, grafikk, keramikk, foto, tekstil og masker. En utrolig variasjon av farger og inntrykk. Du skulle ha vært der! Jeg har tatt en del bilder og forsøker å gi et lite inntrykk av utstillingen. 14 LINDA nr 2/2009

15 Barnesiden v/terje Denne gangen har vi tilgang på humorsida i Bardu menighetsblad. Det skulle vel sikre at det også går greit å bruke i Linda. Så vil vi ønske en god sommer med historier fra et nordnorsk kirketidsskrift. Oppgaver 1. Hva betyr ludo? 2. Hva heter frukten som ligner på en fersken, men som har glatt skall? 3. Hva er ruccola? 4. Hvilken smak har sjokoladen Bounty? 5. Hva kalles bostedet til insekter som veps og humler? 6. Hva slags innsekt er en keiserkåpe? 7. Hva puster en meitemark med? 8. Hvilken egenskap sies en firkløver å ha? 9. Er det størst landområder på den nordlige eller sørlige halvkule? 10. Lag 5 likesidede trekanter ved å flytte 4 fyrstikker: Løsningen finner du på side 19 Hørt fra barnemunn Ha ha!! Lillemor, 9 år: Det som er viktigst for mødre er at de får barn, hvis ikke må de være alenemødre hele livet. Turid, 7 år: Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsløfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lamper og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får den andre et spisebord ekstra. Hanne, 8 år: Når man giftet seg i gamle dager, var det fordi staten sa det og presten mente det var best. I dag kan man slenge seg sammen med den ene samboeren etter den andre uten at staten så mye som letter på lokket. Merethe, 9 år: Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs. LINDA nr 2/

16 Innvielse av ballplassen Lørdag ettermiddag, pinseaften, ble ballplassen med dens fasiliteter offisielt innviet. Det var en strålende varm dag som inviterte til uteliv. Tekst: Lis Pedersen Foto: Egil Thorstensen og Lis Pedersen Egil var klar til å presentere sitt hjertebarn, pétanque. Miljøutvalget stilte med 3 oppvarmede griller, kaffe og kake. Og beboerne kom med barn og partner samt mat til grillen. Det var ikke så mange, men dog et glimt fra de gode gamle dager den gang da det var fullt med folk som spiste og hygget seg på plassen. Det var noen som spilte volleyball og lilleputter på fotballbanen. Pétanque, uttales petank eller Boule er et kulespill som spilles med stålkuler på grus. En kamp går normalt 16 LINDA nr 2/2009

17 til 13 poeng. Målkulen kalles for grisen. Det gjelder å komme nærmest grisen med sine kuler. Det antall kuler du har nærmere grisen enn motstanderen, gir deg poeng. Hvis du for eksempel har tre kuler nærmere grisen enn motstanderen, får du tre poeng. Pétanque er ikke det samme som boccia, for der spilles det med plastkuler på gress. Vi forbinder ofte spillet med pensjonister i Sør-Frankrike, men det har altså kommet til Norge og kan spilles av folk i alle aldre. Man kan spille 3 mot 3, 2 mot 2 eller 1 mot 1. Vi fikk demonstrasjon av spillet denne ettermiddag. Det spilles internasjonale mesterskap i Pétanque, blant annet deltar norske lag i VM, Nordsjømesterskap og Nordisk mesterskap. Ordet pétanque stammer fra pied som betyr fot, og tangere. Føtter som tangerer hverandre. I pétanque står man i en ring og holder begge føtter på bakken når man kaster. I boccia står man bak en strek. Vil du vite mer, spør Egil eller kontakt Norges Pétanqueforbund. LINDA nr 2/

18 Utleiesjefen Pensjonisten som har blitt et viktig medlem av miljøutvalget. Tekst og foto: Lis Pedersen Lill Øystad er ekte Oslojente. Hun vokste opp på Lambertseter, flyttet til Prinsdalen og endelig til Lindeberg. Lill flyttet inn i borettslaget i desember 1976, da det var helt nytt og hun har stadig noen naboer fra den gangen. I 1984 møtte hun Bjørn og de har bodd sammen siden. Lill er fagutlært kokke, med fagbrev fra hotell Continental ett av de penere steder! Hun var ferdigutdannet som 18-åring, tidlig ute kan man si. Det var flere kjøkkener på hotellet, fisk, kjøtt, konditori, bakeri etc og der rullerte hun i de forskjellige avdelingene i 3 år. Så ble det jobb på hotell Norum, på Frascati og etter det ble det kantinedrift. I mange år var hun ansatt i Roars kantinetjeneste og hun omtaler firmaet med lovord. De tok godt vare på sine folk. Det var kurs på lekre høyfjellshotell, blant annet i Finland med fly ut og båt hjem. Det var gode tider. Så ble hun syk i 1994 og måtte slutte å arbeide i Da trygdekontoret ikke ville omskolere henne, ble hun bare hjemmeværende. I begynnelsen var hun ganske sliten og da var det fint å ha noe tid uten forpliktelser som etter hvert ga henne nye krefter og overskudd til å leve og til å nyte livet. Bjørn er også pensjonist. Han jobbet i Forsvaret og der blir de tidlig pensjonerte. Av og til kjører han Flybussekspressen på morningen. I feriesesongen blir det mer, ellers 2-3 ganger i uken. De nyter livet, reiser når de finner en god tur og får sett seg rundt. De har blant annet vært i Budapest og vil gjerne tilbake dit, med Treffen i Praha og omegn og for tre år siden var de på en åtte dagers rundtur i Kina. De var i Beijing (Peking), hovedstaden i folkerepublikken Kina. De besøkte Den forbudte By, egentlig Den forbudte Purpurby hvor datidens keiser oppholdt seg. De var også på Den Himmelske Freds Plass som er i byens sentrum. Der proklamerte Mao Tse-tung Kina som folkerepublikk 1. oktober En stor opplevelse var det å gå på Den kinesiske muren, som er en flere hundre kilometer lang forsvarsmur. Den ble bygget i det 3. århundre før 18 LINDA nr 2/2009

19 Kristus for å beskytte Kina mot de mongolske nomadefolk. Kina var fascinerende! Kulturen, menneskene, rickshawene alt var så forskjellig fra livet her hos oss. Det gjorde et stort inntrykk. Og i flere år har de vært på langtidsferie på La Gomera, en av Kanarieøyene. Snart skal de en tur til Island, rundtur og svømmetur i De blå laguner, og det gleder de seg til. Etter å ha vært pensjonist et par år ble hun valgt inn i Miljøutvalget i 2003, og der har hun blitt. De er en liten fast gjeng som har det hyggelig sammen. De koker kaffe, serverer boller og kaker til generalforsamling, dugnader og andre samlinger. Og så er det husleielotteriet 2. hver måned, bortsett fra om sommeren. Og så er jo Lill utleiesjefen for Fellesrommet. Det er mye å gjøre, men den positive siden er at hun har blitt kjent med mange beboere og mange av våre nye landsmenn. Arbeidet innebærer skriving av kontrakter, ta imot leie, utlevere nøkler, fylle opp med dopapir og & glasshåndklær. Sistnevnte tar hun med hjem og vasker og stryker. Hun sjekker at leietaker har ryddet etter seg. Hun ergrer seg grusomt over de som ikke rydder etter seg, eller som knuser ting og glemmer å si fra eller glemmer å erstatte det knuste. Og nå snakker vi om voksne ansvarsbevisste og oppegående mennesker!! Det verste av alt er at noen stjeler kasserollene fra vårt felles kjøkken. De burde skamme seg! Derfor må hun møte leietakerne ved avlevering av nøklene og må dessverre sjekke at inventaret er helt og intakt. Og hun sørger for at knust eller manglende ting blir erstattet. En ganske krevende jobb må man si. Og når folk ringer for å bestille og sier Hei, det er meg, ja så kjenner hun dem igjen på stemmen. Men, sier hun, de aller fleste er hyggelige folk! Og så tilføyer hun at hun har tenkt å fortsette litt til, sammen med sine gode gamle kolleger/venner. Og det skal hun ha takk for! Løsninger fra Barnesiden: 1. Jeg leker/jeg spiller 2. Nektarin 3. En salattype 4. Kokos 5. Bol 6. Sommerfugl 7. Huden 8. Den er lykkebringende 9. Nordlige 10. Fyrstikkoppgaven: Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Styret Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr. LINDA nr 2/

20 Generalforsamling Torsdag 4. juni var det igjen tid for generalforsamling. Siden Lindeberg skole fortsatt er under ombygging ble det Gymsalen på Jeriko som var åstedet. Tekst: Terje Lund Foto: Tone Sundsdal Hansen Leder Egil Torstensen åpna møtet kl med 40 frammøtte av 288 enheter. Miljøutvalget hadde igjen stått for servering, kokt kaffe og skåret opp medbragt kringle. Vi fikk til og med servering ved bordene. Det er litt beklagelig at det ikke er større oppslutning om så vesentlige møter for beboere i borettslaget, men de som møter opp får nå anledning til å uttale seg og være med å bestemme. Møtet ble gjennomført med vanlige prosedyrer, og det var lite dissens om de sakene som ble behandla. Årsberetning og regnskap med budsjetter blei godkjent og da vi kom til personvalget tilstyret og utvalg for neste periode, var det full oppslutning om kandidaten og ingen benkeforslag. I hele tatt var det en rask og smertefri gjennomgang av sakene. Selvfølgelig var det spørsmål og kommentarer til refererte saker, men også dette var raskt unnagjort. Kanskje var de flest interessert i å komme seg hjem, men en bør jo engasjere seg og kanskje stille noen kritiske spørsmål der det er på sin plass. På slutten av møtet var det oppmerksomhet til de som hadde valgt å gå ut av sine verv med en og annen klem på kjøpet. Av interessante saker og informasjon nevner vi: Mulighet for å benytte parkeringsplassen nederst foran senteret med betalingsautomat for dagtid og gratis på kveld og i helger. Et nyttig tilskudd til etterlengta bilplasser i borettslaget. Varmepumper i rekkehusene ble tatt opp, og styret skal utarbeide regler og prosedyrer. Det er hensyn å ta både til lyd og plassering. 20 LINDA nr 2/2009

21 Hva med parabolreglene, blir de fulgt opp? Vi bare spør. Det er arrangert åpning av ballbane med grillfest og konkurranser. Kuler til kulespill er til utlån gjennom miljøutvalget. Det er brukt ca kr ,- til proff hjelp for trefelling. En anser det som nødvendig når store trær skal felles. Opprydding av mindre trær og busker på området kan nok fikses uten for store kostnader. Styret prøver å imøtekomme vel begrunnede ønsker om fjerning av trær, men noen vil ha fjernet det ene og noen det annet så alle vil kanskje ikke bli like fornøyd. Litt vekster skal vi jo ha igjen. Det er imidlertid viktig å stelle det som vokser og gror slik at det er til nytte og hygge og ikke grunnlag for missnøye. Det ser ut til at utskifting av dører i blokken nå er på god vei til å bli ferdig. I løpet av august er det planlagt å starte opp med rekkehusene. Igjen var det hyggelig med skryt til vår populære vaktmester. Han gjør en viktig jobb som synes og er en av de viktige når det gjelder miljøskaping i borettslaget. Det var også fint å høre at så mange hadde bidratt til fyllinga i kompressorbilen. Slikt gjør det gøy å lage til, samtidig som de som kaster vel også bør bidra med det siste lempet opp i bilen. Innglassing av terrassene blei nevnt. Det er fortsatt et uterom og eventuelle vannskader blir behandlet som sådan. Vannskadeforsikring vil ikke gjelde som for innerom. Pass derfor på at du ikke har ting der som kan få ødeleggende vannskade. Det virker som det stadig er nødvendig å minne om reglene for husdyrhold. Så etter ca 2 timer var det hele over og oppryddinga tok til. Neste gang er vel Lindeberg skole ferdig ombygd så kanskje vi da møtes i en fin ny aula. LINDA nr 2/

22 Søndag 10. mai ble Verdens Aktivitetsdag market på Furuset med et arrangement ved Furuset Forum. Tekst og foto: Terje Lund Verdens Aktivitetsdag på Furuset Det var lagt opp til turløype og aktiviteter for barn. Aktivitetene var inne i hallen, og der var det også mulig å få kjøpt noe å bite i. I anledning dagen, var det selvfølgelig god og rimelig vegetarmat. For de som deltok var det trekking av premier, og for den heldigste var det sykkel å vinne. Ute var det fotballaktiviteter. Bak arrangementet på Furuset sto Groruddalssatsingen og Alnaskolen. Oppslutningen var nok ikke av det største, men deltakerne fikk en fin tur i nærmiljøet og blei kanskje inspirert til å ta seg en tur oftere. Så kunne en gå inn i hallen for å prøve de oppsatte apparatene som nok var mest for de små og unge. Jeg traff på representanter fra Alnaskolen og passa på å spørre litt rundt hva det gikk ut på. Etter litt småprat der jeg fikk info om at Alnaskolen ble etablert som et pilotprosjekt i 2008 i Bydel Alna, og at bakgrunnen var ønsket om å etablere en lederopplæring/frivillighetsskole i bydelen på permanent basis. Jeg fikk tilbud om brosjyrer og infoskriv og takka ja. Utdrag av dette finner du på neste side. Aktiviteter foregikk både inne og ute. Det ble trukket blant mange fine premier for alle som deltok. Den heldigste vant sykkel. 22 LINDA nr 2/2009

23 Alnaskolen er: Furuset Idrettsforening i samarbeid med Bydel Alna, frivillige lag og organisasjoner, Idrettens Samarbeidsutvalg (ISU) og Groruddalssatsingen Alnaskolen Alnaskolen ble startet som et pilotprosjekt i 2008, i Bydel Alna i Oslo. Bakgrunnen var at man ønsket å etablere en lederopplæring/frivillighetsskole i bydelen på permanent basis. Tekst og foto: Terje Lund Opplæringen er ment å rettes mot ungdom som har, eller ønsker å ha en lederrolle i tilknytning til idrett eller annet frivillig arbeid i bydelen. Dette skal motivere dem til å påta seg verv og/eller være aktivitetsledere innenfor lokale lag eller organisasjoner, og gi dem nødvendig kompetanse til å ivareta aktuelle funksjoner og roller på en god måte. Alnaskolen er i dag et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter og frivillig arbeid for øvrig. Alnaskolen samarbeider med bredden i lokale frivillige lag og organisasjoner, Idrettens Samarbeidsutvalg (ISU), Groruddalssatsingen, samt bydelsadministrasjonen. Når ungdom viser vilje til å ta ansvar i samfunnet, er det viktig at samfunnet viser en lik vilje til å la dem ta dette ansvaret. Det er svært viktig å kjenne at man blir inkludert og involvert, noe som igjen vil føre til at man tar ansvar for å inkludere og involvere andre senere. Alnaskolen vil kontinuerlig arbeide for å knytte nye kontakter og søke videre samarbeid med aktuelle instanser. Man ønsker at Alnaskolen skal bygges som en merkevare i bydelen, som kan forbindes med noe positivt og inkluderende. Det er et mål på sikt at man kan utvide prosjektet når det gjelder innhold og antall deltakere. Meningen er at deltakerne fra tidligere år skal fortsette å ha roller innenfor opplæringen, for å videreføre det de selv har lært til nye deltakere. For mer informasjon, kontakt prosjektkoordinator Rune Gjelberg på , eller send en e-post til alnaskolen@furusetif.no. e-post: alnaskolen@furusetif.no Telefon Tlf. mobil Bankgiro Foretaksregistret O MVA Postadresse: Alnaskolen Postboks Oslo Besøksadresse: Furuset Forum Søren Bullsvei Oslo Informasjon fra Miljøutvalget: Tekst: Ira Elvebakk Jørgen hadde sitt siste oppdrag for miljøutvalget på generalforsamlingen den Vi takker for godt samarbeid i de to årene Jørgen har vært med og ønsker han en riktig god sommer. Vinnere av husleielotteriet til nå i 2009 er Januar: Rolf Kallander Lindebergveien 45 A. Mars: Olaug Holst Lindebergveien 43 B. Mai: Grethe Brandt Lindebergveien 57 A. Vi tar nå tre måneders opphold med husleielotteriet,og er tilbake med friskt mot i September. Vi ønsker alle beboere i Lindebergskogen Borettslag en riktig GOD SOMMER! NY MARKEDSDAG Vi prøver igjen med markedsdag, datoen er satt til søndag med bindende påmelding innen Håper vi kan bruke Linda som oppslagstavle slik at vi slipper å dele ut 288 skriv. (Se helsides annonse side 25). Skolestart er så det skulle vel være mulig å få dette til. For at vi skal kunne gjennomføre dette trenger vi minst 10 stk selgere. Har du liggende fravokste ski, sykler eller annet du kan tenke deg å selge? - meld deg på! Vi skal også prøve å få med oss Søndre Lindeberg Borettslag, og sender over denne info til Cathrine i Miljøutvalget i slik at hun kan formidle det der. LINDA nr 2/

24 Store hauger var samlet på angitte plasser i borettslaget. Hva kan kastes i komprimatorbilen? Den årlige skrotinnsamlinga gikk av stabelen i slutten av april. Utrolig hvor mye som blir samla opp på et år og skal kastes. Tekst og foto: Terje Lund Noe er vel resultat av oppussing, men vi har kanskje litt for lett for å kaste og kjøpe nytt. Noe blei tydeligvis resirkulert, for det var ting som forsvant fra haugene før bilen kom. Fint at ting kan komme til nytte isteden for å ende på dynga. Dessverre var det igjen en del som ikke har oppfatta at noe avfall skal behandles som spesialavfall og ikke tas med i slike innsamlinger. Det skulle være enkelt å få det med seg ved å kaste et blikk på oppslaget. Har en først oppdaga at det er mulig å bli kvitt avfallet, bør en også få med seg hva som ikke kan tas med. Hvitevarer, elektrisk utstyr, maling og bildekk kunne vi se i de omfattende haugene. Dette ble stående igjen, og vi får håpe at de som hadde satt det ut tok til fornuft og sørget for levering dit det skal. Det skulle ikke være så komplisert. Hvitevarer og elektrisk apparatur kan leveres på alle steder der de selges. Maling og liknende kan leveres på miljøstasjoner på de fleste bensinstasjoner, og ellers er ikke turen til mottaket på Haraldrud svært lang. Igjen vil vi minne om at det er tilhenger å få låne i borettslaget. Det er også på sin plass igjen å takke de trofaste sliterne som gjorde jobben med å lempe opp i bilen. Det ble observert at det var bra med hjelp denne gangen. Nei, takk! Verken dekk, maling, varmeovner, vaskemaskiner eller andre elektriske artikler kan kastes i komprimatorbil, men må kjøres vekk av eier selv. Tilhenger kan lånes i borettslaget! 24 LINDA nr 2/2009

25 MARKEDSDAG I BORETTSLAGET SØNDAG KL 12:00 16:00 MILJØUTVALGET HAR PLANER OM Å ARRANGERE MARKEDSDAG PÅ BALLSPLASSEN PÅ DEN OPPGITTE DATOEN ER DU INTERESSERT I Å HA EN STAND HVOR DU KAN FÅ SOLGT BRUKT UTSTYR SOM F.EKS SKIUTSTYR,HUSGERÅD OG LIGNENDE?? TA KONTAKT MED IRA ELVEBAKK FOR RESERVASJON AV BORD KR 50,- PR BORD, BINDENDE PÅMELDING INNEN PÅ TELEFON , etter kl 18:00 HILSEN MILJØUTVALGET LINDEBERGSKOGEN BORETTSLAG LINDA nr 2/

26 Det flagges når noen har bursdag og sandkassen er et eldorado for de minste. Nyoppusset barnehage Havnehagen barnehage har skiftet utseende. På den tidligere byggeplassen kan vi nå se et moderne, stort bygg med flotte leker utenfor og mange lyse og spennende rom innenfor. Huset er åpent fra kl Tekst og foto: Lis Pedersen Lekeområdene ute er rene kunstverk. Havnehagen barnehage er en basebarnehage med plass til 60 barn i alderen 1-6 år. Hver base har barn i alle aldersgruppene. Hver formiddag er det aldersinndelte grupper slik at de ulike behovene til de forskjellige aldrene er dekket. De tre basene kalles Dramaten/atleten hvor det er drama, musikk og fysisk aktivitet. Det er Forskeren med verksted for forming, leire og maling, og man har et forskerbord med store forstørrelsesglass hvor man for eksempel kan se hvordan en meitemark, en flue etc oppfører seg. En fantastisk verden åpenbarer seg! I den tredje basegruppen, Filosofen, går aktivitetene på språk, lesing og data tilpasset barna. To av basene er på øverste plan. Den tredje har lokaler i underetasjen. Hver base har sin farge. Det er 10 ansatte på heltid; fire pedagogiske ledere og seks barne- og ungdomsarbeidere. De ansatte jobber på tvers av basene. De er avhengige av hverandre og jobber over hele huset som ett team. Dagen starter med et morgenmøte hvor alle får informasjon og oversikt. 26 LINDA nr 2/2009

27 Vi tar på de blå plastsokkene og går inn. Først ser vi en oppslagstavle med informasjon til foreldre og ansatte. Så kommer vi inn i gangen hvor grovgarderoben med plass til yttertøy befinner seg. Deretter følger fingarderoben med plass til skiftetøy, beskjeder, sekker etc. Hvert barn har et skap med bilde av seg selv på skapdøren. Da vet de hvor tingene er. Og her er også stedet hvor barna samles. Da jeg besøker barnehagen er flagget ute fordi ett av barna har bursdag i dag. Barnehagen er sukkerfri. På bursdager er det ikke kaker og is, men bursdagsbarnet får velge hva han/hun vil ha fra bursdagsskapet. Her kan de velge kroner, bursdagshatter, kapper, sin spesielle kopp og tallerken, hvilken farge de vil ha på duken på bordet når det er lunsj og hvordan bordet skal se ut. Barna er med på å dekke bordet. I samlingsstund får barnet sitte i bursdagsstolen og blir tatt med To av pedagogene på huset: Elisabeth Bratlie Skaare og Morten Svensson. i et bursdagstog rundt i barnehagen etterpå med sang og tromming. Det er god plass i det nye huset og store muligheter til å dele arealet opp i smålandskaper. Og det er små rom hvor man bare er 2-3 personer, og det er store rom. Det er et mottakrom hvor foreldrene sier fra når de bringer og henter sine små. Det er tavler til å tegne og skrive på. De har egen spiseavdeling med fin utsikt over Lillomarka. Det er en sittebenk med bøker, legoklosser og andre leker i skuffer under på hjul. Barna har med frokost, melken får de i barnehagen og brød og pålegg til lunsj. Om ettermiddagen spiser de medbrakt mat og får frukt og grønt daglig i barnehagen. Det er over 15 nasjonaliteter blant barna. Etter hvert skal det komme noen tospråklige assistenter. Fireåringene har gratis kjernetid, 20 timer i uken. Det hjelper godt på språk og andre ting hvis man kommer fra ikke-norske hjem. Disse barna inngår i det totale antall på 60 barn. Barnehagen får mange gode tilbakemeldinger på dette tilbudet. Det er også PC er i underetasjen med programmer tilpasset barna. De kan leke med musen, tegne, lage lyder eller lage en liten filmsnut. Utrolig og fantastisk hva barna får i dag. Det henger små lapper på veggene med han/hun er flinkt til å skjære ost eller andre ting. De blir sett og rost. Og kosedyrene samt madrasser og puter har festlige farger og fasonger. Dette er et sted hvor man lett kan bli glad og i godt humør. For personalet er det stellebord til de minste, med justerbar høyde. Et levende hus med glade barn og hyggelig personale har blitt en del av vårt nærmiljø. Inne er alt nytt og moderne - til og med pcer med programmer tilpasset barn. LINDA nr 2/

28 Er den nye inngangsdøra på plass? Dørene ble pakket ut og plassert i hver etasje, klare for montering. Jeg fikk en dag midt i mai øye på en stor lastebil som rygga og styrte for å komme inn på gangveien i borettslaget. Sjåføren satt med røyken i kjeften, ei hand på rattet og hadde tydeligvis kontroll på det han dreiv med. Tekst og foto: Terje Lund Forhåpentligvis hadde han også oversikt over at det ikke var barn bak bilen. Min vanlige nysgjerrighet gjorde at jeg fulgte med. Jeg måtte til og med ut i gangen for å se ordentlig. Planter og trær er pene når de er grønne, men du verden som de sperrer for utsikten. Jeg er bygutt fra sentrum og synes det er greit med asfalt, også så lettstelt som det er. Det var en leveranse av dørene våre som ankom. Det dukka opp et antall staute karer og lessinga starta. Hauger med dører blei rulla ut og plassert foran oppgangene. Bilen forsvant, med sjåføren fortsatt med sneipen i munnvika. Så skulle dørene inn og opp i oppgangene. To og to tok de ei dør inn i oppgangen og tredde den gjennom svinga, og opp, slik at det til slutt sto tre dører i hver etasje. Det var ikke mye klaring å gå på når de runda i en etasje. Jeg hørte at det var flere tungemål blant de som jobba og fikk i hvert fall avklart at det var tyske, engelske, svenske og til og med en nordmann med. Så sto dørene der med ramme og det hele. Det ser ut til at de står i fred, og når du leser dette er forhåpentligvis alle dører på plass. Vi har mottatt et lite innlegg fra prosjektleder Jan Lindahl om status ved månedsskiftet mai juni: Origo Bygg er godt i rute, og det virker som om alle beboere er veldig fornøyd med nye dører. Det står igjen en dør i noen oppganger, det er døra som skal inn til sykkelrommet. Jeg syns personlig at valget av dører og fòringer er meget bra. Hele oppgangen har fått et mye lysere og innbydende preg. Hvis alt går som planlagt så vil alle dørene være på plass i slutten av måneden. Det har ikke vært noen skader på dørene og innsettingen har gått uten store problemer. Det har vært ryddig og pent etter dørmontørene og de har utført pent arbeid. Håper alt går bra ut måneden. 28 LINDA nr 2/2009

29 Sesongavslutning i Jerikobakken Selv om siste snøen for lengst er glemt og vi koser oss med lange lyse kvelder og gleder oss til sommerferien starter om ikke mange dagene, kan vi jo ikke glemme saker som ble til rett etter at forrige Linda kom ut. Derfor litt snø i dette nummeret også. Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Riktignok var det ikke mye snøen igjen på avslutningsdagen i Jerikobakken, men avslutning ble det. Heller ikke så mange barn og unge som i fjor som gadd å stå på ski, de fleste stod og så på. Men de som stod, så da ut til å ha det riktig så gøy. Ikke mange som falt i vannbassenget, de fleste klarte å holde seg på beina og stod på vannski, men etter at konkurransen var ferdig, tror jeg de som stod ansvarlig for arrangementet hadde veldig lyst til å se at noen ble våte og kalde, for da kastet de godteposer ut i vannet for å se om noen ville bade for å fiske det opp. Og det var da noen som beit på! Det ble grillpølser, hamburger og brus til alle medlemmer. Og det tror jeg i år har vært ganske mange, fordi det har vært utrolig billig, bare 200,- for hele sesongen. Mange foreldre, søsken og andre skuelystne var møtt fram. Nå får vi bare nyte sommeren som best vi kan, håpe på mange fine varme soldager med grillmat og norske søte jordbær, sånn at vi står rustet til en ny sesong med mye snø i bakken. LINDA nr 2/

30 Britt, her ved frokostbordet, er av den yngre garde som også trår til på travle dager. Turid med grøtgryta er fast blant de frivillige. De frivillige Det er tidligere vært skrevet i Linda om Furuset Seniorsenter. Nå har jeg lyst til å skrive litt om alle de frivillige som jobber på senteret. Uten disse ville senteret blitt nedlagt. Tekst og foto: Wanda Fransrud Av faste ansatte har senteret en 100% husholdsstyrer fordelt på to personer. En daglig leder som har ansvaret for senterets drift. I tillegg er det et brukerråd bestående av 8 stk. Disse står for velferden. Det være seg turer eller underholdning. Egen festkomité som arrangerer fredagsdans, også frivillige, et meget populært tiltak. En håndarbeidsgruppe som strikker, syr og hekler gjennom hele året frem til Julemessa som avholdes på Furuset senter. All inntekt her går tilbake til Seniorsenteret, som igjen kommer brukerne tilgode. Det arrangeres flere hyggetreff i løpet av året, og siste tirsdag i måneden feires alle som fyller rundt år fra 75 år med bløtkake og blomster. Vi har flere sjåfører som henter og bringer de eldre til og fra Seniorsenteret. Veldig bra med tanke på alle som er dårlige til bens. Hver torsdag er det frokost mellom kl Her er det fullt hus hver gang. Her kan de sitte og lese avisen, kose seg med en god frokost og prate med hverandre frem til grøtservering. Alltid grøt på torsdag. På kjøkkenet er det 3 frivillige hver dag som gjør alt fra vaffelsteking, servering, rydding og oppvask. Jeg er så heldig og få være en av dem. Det gir så mye glede å kunne gi noe av seg selv. Føle gleden når man gleder andre, både brukere og de gode kollegaene som tenker som meg. På Furuset seniorsenter koster et brukerkort kr. 150,- pr. år og da kan du bruke alle fasiliteter som senteret har å by på. I 2009 har vi 650 bru- 30 LINDA nr 2/2009

31 Jorunn, t.v. er leder av Brukerrådet. Gerd t.h. er Husholderske. Arne er en av vertene på senteret. Her tar han en trimtur på fridagen. En spreking som blir 90 år i september. kere pr. idag. I tillegg til de nevnte tiltak har vi også en trimgruppe, stavgruppe, sangkor og lyrikkgruppe. Noen møtes for bingospill, og andre for biljard. Hver uke er det samtalegruppe med en prest for de som ønsker det. Vi har også en internasjonal kvinnegruppe som møtes en gang i uken, disse har eget program. I tillegg til alle gratis aktiviteter har vi også språkgruppe og datakurs du kan delta på for en rimelig "penge". På senteret er det også frisør og fotpleie. Alle med brukerkort får rabatt. Flere dager i uken er det en vert eller vertinne tilstede. Disse er frivillige som har brukt senteret i årevis og kan vise deg tilrette. Bortsett fra de fast ansatte drives omtrent alt av de frivillige. De legger ned ca. 4 årsverk i løpet av året. Jeg anbefaler deg å ta en tur til Furuset seniorsenter. Her er det åpent hver dag fra kl Et utrolig trivelig sted! Glimt fra kafeteriaen en grøtdag. Noen av de faste brukerne koser seg med kaffen og hverandre. LINDA nr 2/

32 Årets dugnad Dugnadsånden var på topp og været var som bestilt. Spesielt mange barn var med og hjalp til og det ble fint og ryddig. Tusen takk alle sammen! Foto: Tone Sundsdal Hansen 32 LINDA nr 2/2009