Innholdsfortegnelse. Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU. Østfold Energi AS

Transkript

1 Østfold Energi AS Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Telefon Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Fjernvarme 2 3 Systemløsning for energisentralen Bergvarme 2 4 Støy 3 5 Arealbehov 3 6 Lokalisering 4 7 Atkomst/veisystem for energisentral 6 8 Forholdet til tidligere planer og eksisterende regulering 6 9 Innspill fra andre myndigheter 7 10 Vurdering av behov for konsekvensutredning Lovgrunnlaget Konklusjon 10 Oppdragsnr. A Dokumentnr. Versjon Utgivelsesdato C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx Utarbeidet Kontrollert Godkjent ILOS CECH KETH

2 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 2 / 10 1 Bakgrunn COWI AS (COWI) er gitt i oppdrag av Østfold Energi AS (ØE) å utarbeide reguleringsplan, forprosjekt og detaljprosjekt for energisentral på Kalnes i Sarpsborg kommune. Etablering av en energisentral øst for sykehuset vil være i konflikt med eksisterende regulering i området, og kreve ny regulering. Dette dokumentet er utarbeidet for å vurdere behovet for konsekvensutredning knyttet til reguleringsplanen. En konkret vurdering knyttet til forskrift om konsekvensutredning (2009) finnes i kapittel 10. For å gi tilstrekkelig bakgrunn for vurderingen er det tatt med en del informasjon om prosjektet i kapitlene før dette. 2 Fjernvarme Østfold Energi AS (ØE) har fjernvarmekonsesjon for Sarpsborg vest, som omfatter bl.a. det området hvor sykehuset skal bygges. Konsesjonen ble gitt av NVE Konsesjonsområdet omfatter også Grålum og Tunejordet. I dag finnes ingen infrastruktur for fjernvarme i Kalnes-området. ØE har inngått avtale med Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) om levering av både fjernvarme og kjøling til sykehusets 1. og 2. byggetrinn. Ved en utvidelse vil sentralen også kunne betjene området mellom Kalnes og Grålum. 3 Systemløsning for energisentralen Ifølge siste revisjon er sykehusets energi- og effektbehov for første byggetrinn oppgitt til 8,5 GWh og 8,0 MW varme, og 4,9 GWh og 4,7 MW kjøling. Ved en framtidig utvidelse er det anslått at behovet øker med 25 %. Etter utredning av flere alternative systemløsninger, har Østfold Energi bestemt at grunnlasten i energisentralen skal være varmepumper basert på bergvarme (borehull) kombinert med varmepumpe / kjølemaskin. I tillegg vil det være kjølemaskiner som skal dekke spisslastbehovet til kjøling. For å dekke behovet for spisslast og reserveforsyning til oppvarming, vil det mest sannsynlig bli installert oljekjeler som kan benyttes til biofyringsolje. Den tilhørende skorsteinen vil bare bli benyttet på de kaldeste dagene i året. 3.1 Bergvarme Bergvarme utnytter varmen som er lagret i fjellet, og er den aller vanligste formen for grunnvarme. Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

3 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 3 / 10 Det ble i august 2011 boret to testbrønner à 250 meters dybde i aktuelt område for etablering av energibrønnpark. Rapporten fra firmaet Futurum Energi AS, som har gjennomført en termisk responstest, konkluderer på følgende måte: "Konklusjonen er at dette prosjektet har meget gode forutsetninger for å oppnå et svært energi-, kostnads- og miljøeffektivt geoenergianlegg. Pga. den gode balansen mellom oppvarming og kjøling vil energibrønnparken fungere som et effektivt sesonglager, som hvert år tømmes og fylles opp på nytt. Brønnparken vil som energikilde være tilgjengelig og med samme kvalitet i evig tid." Det vil fra starten av bli boret et antall brønner som er tilstrekkelig også for utvidelsen i sykehusets 2. byggetrinn. Dette gjøres for å unngå slikt støyende arbeid etter at sykehuset er i drift. De gitte forutsetningene tilsier at det bør bores totalt ca. 180 energibrønner à 250 meters dybde. Brønnene plasseres med ca. 7 meters innbyrdes avstand innenfor et område på ca m2. 4 Støy En mulig støykilde knyttet til et varmepumpeanlegg er utvendige tørrkjølere. Med fornuftig plassering og eventuell avskjerming, vil denne støykilden elimineres. I forprosjektet vil det bli utarbeidet støysonekart for energisentralen. 5 Arealbehov Arealbehovet for selve sentralen vil være ca m 2, og nødvendig tomtestørrelse anslås til ca. 3 daa. Gjennomførte testboringer tilsier at en brønnpark vil belegge et areal på ca. 7-8 daa. Arealets overflate kan imidlertid nyttiggjøres til for eksempel parkeringsplasser, grøntareal o.a. Det vil ikke være andre restriksjoner på bruk enn at man ikke kan grave eller plante store trær på området. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

4 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 4 / 10 6 Lokalisering I dette kapitlet gis en oppsummerende vurdering av alternative tomter for energisentralen. Vurderingen er basert på en kartlegging av tomtealternativer gjort tidligere, i tillegg til informasjon som har kommet til senere i prosessen. Kriteriene i vurderingen er valgt ut fra hva som er spesielt viktig å ta hensyn til i dette prosjektet: C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

5 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 5 / 10 Kartet nedenfor gir en skjematisk framstilling av områdene som er vurdert. Tomter sør for E6 er ikke tatt med fordi de regnes som uaktuelle på grunn av for stor avstand til sykehuset. Av tabellen fremgår at alternativ 4 vil være best egnet som tomt for energisentralen. Denne tomten inngår i området som nå foreslås regulert. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

6 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 6 / 10 7 Atkomst/veisystem for energisentral For atkomst til energisentralen er det i hovedsak to muligheter som vurderes. Enten egen avkjøring fra fv. 118, eller at det lages en avkjøring fra sykehusets veisystem i sørøst. Det går i dag en driftsvei for Kalnes jordbruksskole langs reguleringsgrensa i øst. Ved å oppgradere denne kan den evt. inngå som en del av atkomstsystemet til sentralen. Statens vegvesen mener foreløpig at alternativet med avkjørsel fra sykehusets veisystem er mest aktuelt (se kap. 9). Dette vil bli vurdert nærmere i den videre prosessen, men uansett vil en lokalisering av sentralen øst for sykehuset føre til at man slipper å belaste øvrige deler av sykehusets veisystem. 8 Forholdet til tidligere planer og eksisterende regulering Grønn buffersone Det foreslåtte planområdet er ca. 59 daa, og omfatter arealer regulert til grønnstruktur, uteoppholdsareal, annen veggrunn/parkering, offentlig kjøreveg, annen veg-grunn-tekniske anlegg, g/s-veg og landbruksformål, delvis med midlertidig anleggsområde. Etablering av en energisentral i det foreslåtte planområdet vil komme i konflikt med gjeldende regulering. I reguleringsplanen for sykehuset ble det lagt vekt på at det skulle være en grønn sone rundt sykehuset på grunn av verdien dette har knyttet til rekreasjon og restitusjon. Dette skulle ivaretas gjennom regulering av disse områdene til uteoppholdsareal og grønnstruktur. Vi mener det vil være mulig å etablere en energisentral i dette området, uten at hovedintensjonen med den grønne buffersonen blir ødelagt. Ved endelig plassering av energisentralen og tilhørende infrastruktur, vil det bli grundig vurdert hvordan anlegget kan tilpasses landskapet best mulig. Plassering og utforming vil gjøres med hensyn på å gi god skjerming mot sykehuset. Det blir også spesielt viktig å utforme anlegget slik at åsryggen og kulturlandskapet på Kalnessletta i minst mulig grad blir berørt, både fysisk og visuelt. Et stort poeng er å utnytte terrengforskjeller slik at anlegget forårsaker minst mulig inngrep. Dette kan gjøres ved å trekke anlegget mest mulig opp mot veisystemet i sør, der terrengforskjellene er størst. Da vil man også i minst mulig grad "punktere" det grønne beltet. Arealet for brønnpark, vil som tidligere nevnt, kunne brukes som grøntanlegg etter at anleggsperioden er ferdig. Når det gjelder forholdet til viltet kan vi ikke se noen grunn til at dette vil bli vesentlig påvirket av tiltaket. Det er ingen grønne korridorer som blokkeres ved dette tiltaket, og som vil forringe dyrenes bevegelsesmønster utover eksisterende reguleringsplans tiltak. Det vil være mulig å bruke arealene over brønnparken, og hele åsryggen i øst vil forbli urørt. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

7 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 7 / 10 Krav om fjernvarme og tilknytningsplikt I planbestemmelsene til reguleringsplanen for det nye Østfoldsykehuset står følgende i pkt. 3.3: " Oppvarming av ny bebyggelse skal i hovedsak være vannbåren og knyttes til fjernvarme." I planbeskrivelsens pkt. 8.3 fremgår følgende: "Sykehuset skal ha vannbåren varme som muliggjør tilknytning til en energisentral". I Sarpsborg kommunes vedtekter til bygningsloven fra 2009 går det fram at nybygg over 200m 2 innenfor konsesjonsområdet skal tilknyttes fjernvarmenettet for Sarpsborg vest. På det tidspunktet reguleringsplanen for sykehuset ble utarbeidet var ikke ØE kommet langt nok i prosessen til at det var mulig å inkludere konkrete planer om energisentral i denne planen. ØE kom likevel med innspill til reguleringsplanen for sykehuset. KU fra 2001 I forbindelse med planer om nytt Østfoldsykehus ble det i 2001 laget en konsekvensutredning for området. Denne inkluderer det foreslåtte planområdet for energisentralen. Selv om konsekvensutredningen ikke ble laget med hensyn på formålet energisentral, vil det som er relevant i denne utredningen benyttes i det nye planarbeidet. 9 Innspill fra andre myndigheter I tillegg til Statens vegvesen har det også vært kontakt med fylkeskommunen v/fylkeskonservatoren og fylkesmannen for å høre deres syn på en lokalisering øst for sykehuset. Tilbakemeldingene fra disse er gjort på grunnlag av en tidligere planavgrensing som strakte seg noe ut i LNF-området i øst. Fylkeskonservator (e-post av ) Det er automatisk fredete kulturminner i planområdet for energisentralen, men det bekreftes at disse lokalitetene er håndtert i forbindelse med sykehusprosjektet. Dette gjør at det ikke vil bli varslet ytterligere registreringer fra fylkeskonservatorens side. De signaliserer imidlertid at de vil være opptatt av "de estetiske hensyn til kulturlandskapet på Kalnessletta" i den videre prosessen. Fylkesmannens miljøvernavdeling (brev av ) Fylkesmannen trekker frem forholdet til eksisterende regulering, og den vekten landskapsverdiene og det grønne har fått i den planen. De sier at de har for lite bakgrunnskunnskap til å avgjøre om det vil være strid mellom energiforsyning, og de funksjonene som er ment å fylle området; viltkorridor, turområde for sykehusets brukere og nabobebyggelse. Tiltakshavers kommentar: C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

8 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 8 / 10 Det vises til det som allerede er nevnt om hvordan man akter å imøtekomme intensjonene for det grønne beltet, og at dette er ting man vil være bevisst på gjennom hele prosjektet. Noe av Fylkesmannens tilbakemelding er nok også knyttet til det LNF-området som ØE har valgt å trekke seg ut av. Statens vegvesen (brev av ) Statens vegvesen mener at en atkomst via sykehusets veisystem vil være mer aktuelt enn direkte fra fv Dette fordi det ønskes færrest mulig avkjørsler fra fylkesveien. De stiller spørsmålstegn ved hvorfor energisentralen ikke ble tatt med i forrige reguleringsrunde. De minner også om MDs retningslinjer for støygrenser, tilrettelegging for gående og syklende, og byggegrensa på 50 m som følger av veglovens 29. Tiltakshavers kommentar: Dette er momenter som tas med i den videre prosessen. 10 Vurdering av behov for konsekvensutredning I det følgende blir relevante punkter i forskrift om konsekvensutredning (2009) gjennomgått, og det vurderes om krav om konsekvensutredning (KU) gjør seg gjeldende i prosjektet for Kalnes energisentral Lovgrunnlaget - Plan- og bygningsloven (2008) 4-2 for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn vises det til forskrift om konsekvensutredning - Forskrift om konsekvensutredning (2009) 2 f) sier at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I skal konsekvensutredes. Relevante punkter i vedlegg I: 1. Industrianlegg med bruksareal på mer enn 15000m2. Bygningen blir ca m Varmekraftverk med energiproduksjon på minst 150MW. Anlegget vil produsere energi mindre enn 10 MW. Konklusjon: Den typen anlegg som energisentralen representerer, er ikke nevnt i vedlegg I. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

9 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 9 / 10 3 a) sier at reguleringsplaner som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II skal konsekvensutredes dersom de faller inn under kriterier i 4. 3 b) sier at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II skal konsekvensutredes dersom de faller inn under kriterier i 4. Relevante punkter i vedlegg II: 1. Industrianlegg med bruksareal på mer enn 5000m2. Bygningen blir ca m Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Anlegget omfattes ikke av slike spesifikke krav. 15. Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk. Arealet hvor energisentralen skal ligge vil være på ca. 3 daa, og sannsynligvis bli liggende i sør mot arealene som er regulert til veiformål. På arealene for sentralen vil det måtte fjernes vegetasjon, men det vil legges vekt på å få til god tilpasning til omgivelsene. Etablering av brønnparken på 7-8 daa, vil medføre at deler av vegetasjonen må fjernes for en periode. Jordsmonn blir værende slik at revegetering så raskt og effektivt som mulig kan skje. Fra miljøverndepartementet har det blitt uttrykt at avskoging dreier seg om fjerning av skog i et visst omfang. Hva som er et stort areal i denne sammenheng er ikke klart definert. Vi anser likevel ikke dette tiltaket som stort nok til å omfattes av begrepet "avskoging", og mener ikke tiltaket faller innunder punkt Anlegg for produksjon av elektrisk energi med en installert effekt på minst 25 MW. Det skal ikke produseres elektrisk energi i prosjektet. 30. Dypboring, med unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet, særlig geotermisk boring (.) med investeringskostnad på mer enn 50 mill. Tiltaket vil bore ned til 275 meters dybde og dette ansees ikke som dypboring. Konklusjon: Den typen anlegg som energisentralen representerer, er ikke nevnt i vedlegg II. 3 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, dersom de kommer inn under kriterier i 4. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

10 Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU 10 / 10 Tiltaket vil ikke gå ut over grensene for dagens reguleringsplan, og dermed ikke medføre endring i kommuneplan Konklusjon På bakgrunn av ovenstående redegjørelser vurderer COWI det til at krav om konsekvensutredning ikke utløses for reguleringsplanen for Kalnes energisentral. C:\Users\ilos\Desktop\Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU.docx.

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad Sentralbord: Østfold Energi Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplan Kalnes energisentral Dokument nr. 1 Revisjonsnr. 1-0 O.nr /A Utgivelsesdato Utarbeidet Øyvind Weholt Kontrollert: Ingebjørg Løset

12 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 2 3 Gjennomføring og organisering 3 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 3 5 Kartlegging sårbare objekter 4 6 Vurderingskriterier Akseptkriterier sannsynlighet Akseptkriterier konsekvens 5 7 Analyse Natur- og miljørisiko Virksomhetsrisiko 5 8 Analyse 9 9 Resultater Referanser 10

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral 1 / 12 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Kalnes energisentral er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen viser at det er identifisert 1 hendelse/situasjon, "Setninger", som utgjør en høy risiko. Risiko kan avbøtes ved bygningsmessige tiltak. Det er ikke identifisert hendelser med middels risiko. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. 1 Innledning I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Kalnes energisentral knyttet til nytt Østfoldsykehus i Sarpsborg kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Anlegget vil omfatte bygning, brønnpark på 7-8 daa og trafikkarealer. Planområdets beliggenhet er vist på fig.1. Fig. 2 viser detaljert planområde med rød stiplet linje. Fig. 1. Lokalisering av planområder

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral 2 Metode Fig.2. Anleggets plassering i planområdet. Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er bl.a veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planforslaget. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse

15 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse. 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon. Det har ikke vært avholdt møter. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Informasjon fra interne saksbehandlere i COWI AS ROS-analyse for reguleringsplanforslag Nytt østfoldsykehus Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplan for Kalnes energisentral. ROS-analyse for Kalnes varme- og kjølesentral Kalnes varme- og kjølesentral. Grunnundersøkelser. Geoteknisk resultatrapport Løvlien Georåd. Støysonekart for ulik plassering av tørrkjølere. COWI AS. Kalnes energisentral. Notat til reguleringsplan. Støy. COWI AS Vurdering av adkomstveier -Kalnes varme- og kjølesentral. Løvlien Georåd. Brev datert Vurdering av konsekvenser som følge av varmesentralen på Kalnes. Sweco. Notat Planbeskrivelse til reguleringsplan for Kalnes energisentral. COWI AS. Kart og tegning som viser det aktuelle planområdet 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til planforslaget. Dette er situasjoner eller hendelser som kan vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Følgende hendelser/situasjoner er ansett å være aktuelt og inkludere i denne analysen: Naturrisiko Naturrisiko er knyttet til hendelser om naturen selv kan forårsake som skred, flom etc., og som vil innebære en risiko for beboere og materielle verdier etter utbyggingen. Ras/skred

16 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral Virksomhetsrisiko Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse. Dette vil kunne berøre nye beboere innenfor på planområdet, eller at de vil påvirke eksisterende forhold på og rundt planområdet. Følgende tema er inkludert i analysen: Grunnforurensning Setninger Skade på kulturminner Støy Utslipp til vann Luftforurensning Naturmiljø Friluftsliv Trafikksikkerhet Brann Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Da dette er forhold som er knyttet til hele utbyggingen av sykehuset, er det ikke ansett som relevant for denne ROS-analysen. 5 Kartlegging sårbare objekter Med sårbarhet er betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Det er ikke identifisert spesifikke sårbare objekter, som naturbiotoper, rødlistearter, kulturminner, drikkekvannskilder etc. innenfor planområdet. Åsryggen nær planområdet har funksjon som viltkorridor, noe som gjør at dette kan anses som et sårbart område. Sårbare objekter synes således å være begrenset til omgivelsene, dvs. personer inklusiv pasienter tilknyttet sykehuset samt bygninger som måtte bli berørt av plasseringen. 6 Vurderingskriterier 6.1 Akseptkriterier sannsynlighet Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral 6.2 Akseptkriterier konsekvens Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade Ingen skade Ingen skade på materiell Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Farlig Alvorlige skader/en død. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 7 Analyse 7.1 Natur- og miljørisiko Ras/skred Planområdet er en naturtomt med helning mot nord. Løsmasser er lagdelte og består av sand, silt og leire. Leira er for det meste bløt, og noen steder er det påtruffet kvikkleire. Det er ikke registret episoder med skred/ras ( og området forventes ikke skredutsatt. 7.2 Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Grunnforurensning er knyttet til følgende forhold: A. Eksisterende forurensning i grunnen som kan mobiliseres og medføre miljøpåvirkning under utbyggingen. I forbindelse med utbygging av nytt Østfoldsykehus er det foretatt en miljøteknisk kartlegging av hele tomteområdet. Det aktuelle planområdet er plassert på arealer hvor det ikke hatt vært aktiviteter som kan ha medført forurensning av grunnen. Det kan derfor konkluderes med at det ikke finnes grunnforurensning innenfor planområdet. Temaet anses derfor ikke som relevant.

18 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral B. Forurensning som kan forårsakes av tiltaket Anlegget vil ha nedgravde tanker for lagring av fyringsolje. Dette innebærer en viss fare knyttet til lekkasje. Dette er regulert gjennom forurensningsforskriftens Kapittel 1: Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Forskriften setter krav til tankkvalitet og periodisk tilstandskontroll. Det forutsettes at tilstandskontrollen vil bli tilpasset valgt tanktype. Beliggenheten av tanken tilsier at en eventuell lekkasje som skulle oppstå til tross for forskriftsmessig kontroll, ikke vil føre til betydelige konsekvenser for omgivelsene. Lekkasje forbundet med systemer som bruker andre kjemikalier, som etanol og ammoniakk, vil ha gode kontrollrutiner, og faren for at slike lekkasjer kan forurense grunnen anses som ubetydelig. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Grunnforurensning Lekkasje/spill Mindre sannsynlig Ufarlig Lav Setninger Rapport om grunnundersøkelser (Løvlien Georåd) angir at det finnes kvikkleire i grunnen, og at leira for øvrig er svært bløt og svært kompressibel. Det oppgis således at "selv beskjedne fundamentlaster vil gi betydelige setninger. Videre at "en eventuell oppfylling for å planere tomtene kan ikke utføres uten at det vil bli betydelige setninger i underliggende masser". Det er også anført at sålefundamentering vil komme så nær den bløte leira at det er stor fare for fundamentsetninger. Ut fra det som er kjent innebærer derfor bygging på tomta en betydelig fare for setninger med mindre det utføres byggtekniske tiltak som. Rapporten angir mulige løsninger. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Setninger Skader på bygg Sannsynlig Farlig Høy Skade på kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Temaet anses som således ikke som relevant Støy Støy har betydning for ansatte og pasienter på sykehuset. Støy kan skyldes følgende kilder: A. Trafikkstøy Trafikken til og fra anlegget vil være ubetydelig, og trafikkstøy vil ikke utgjøre en merkbar ulempe sammenlignet med trafikk for øvrig til sykehusområdet. Trafikkstøy anses derfor som ikke relevant for analysen.

19 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral B. Støy fra energisentralen Støy skyldes støy fra tørrkjøleparken. COWI AS har gjort en vurdering av støyforholdene knyttet til ulike kjølerplasseringer. Støysonekartene viser at støynivået er avhengig av plassering, og at plassering på bakken bak en voll er det beste alternativet. Se fig. 3. Støy fra tørrkjøleparken er betydelig lavere enn trafikkstøy. Tørrkjøleparken vil dermed ikke ha konsekvenser for støysituasjonen på uteområder og utenfor sykehusets fasade. Risiko knyttet til støy anses således ikke som rekevant. Fig. 3. Resultat støyberegning som viser plassering av tørrkjølere på bakken bak voll Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Støy Støy fra kjøleanlegg Lite sannsynlig Ufarlig Lav Utslipp til vann Flytende utslipp fra anlegget vil kunne skje ved lekkasje av etanol ifb. varmeveksling. Dette vil imidlertid være ubetydelig og lekkasjen vil dessuten stoppes på kort tid. Det er ingen resipienter som vil bli påvirket, og et slikt uhellsutslipp anses vil ikke innebære en fare for vannmiljø.

20 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral Luftforurensning (utslipp kjemikalier) Potensiell kilde tilluftutslipp kan være følgende: A. Utslipp fra forbrenning av olje. Det vil kunne benyttes fyringsolje på anlegget. Krav til utslipp er regulert i forurensningsforskriftens Kapittel 27: Forurensninger fra for brenningsanlegg med rene brensler. Oljen som vil bli benytte er mineralolje (lettolje), og anlegget er av en type som vil tilfredsstille kravet til luftutslipp i kap. 27. Helsefarlig utslipp vil ikke kunne skje, selv ved uhell i forbrenningen. Kjelen vil da stoppe. Utslippene anses derfor ikke å innebære en risiko for omgivelsene. B. Utslipp fra lekkasje av ammoniakk Anlegget vil ha ammoniakk knyttet til kjølesystemet. Lekkasje av ammoniakk vil kunne påvirke luftkvaliteten rundt anlegget. Tiltak vil sørge for at en slik lekkasje blir raskt oppdaget, slik at utslippet blir begrenset. Dette vil i så fall bare merkes i kort avstand rundt anlegget og ikke innebære en risiko for mennesker på sykehuset Naturmiljø Planområdet har ikke verdier som medfører problematiske inngrep i naturmiljøet. Selve bygningen vil ligge innenfor arealer regulert til grønnstruktur. Det er kjent at det i dag er et vilttrekk i nærområdet. Det er planlagt en viltundergang ved Kalnes-jordet. En kan ikke se at energisentralen vil innebære noen risiko knyttet til vilt i området. Temaet anses således som uaktuelt i analysen Friluftsliv Bygging av anlegget vil ikke hindre ferdsel knyttet til friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Temaet anses således som uaktuelt i analysen Trafikkulykker Trafikk til anlegget vil være så begrenset at dette ikke anses å utgjøre noen aktuell risiko verken innenfor sykehusområdet eller i forbindelse med avkjøring fra hovedvei Brann Brann i anlegget vil i tilfelle være lokalt, og anses å utgjøre en liten fare for omgivelsene. En brann kan medføre røykutvikling, men siden en brann anses å være svært begrenset og kunne slukkes raskt, er dette vurdert som uproblematisk. Brann vil i første rekke ha betydning for drift av sentralen. COWI har utarbeidet en egen sårbarhetsvurdering som inngår i rapport om det branntekniske konseptet. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Brann Røykutvikling Mindre sannsynlig Ufarlig Lav

21 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral 9 / 12 8 Analyse Tabell 1 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert. Tabell 1. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer Naturrisiko Ras/skred Ikke relevant Topografi og jordtype ikke ansett å kunne utløse skred Virksomhetsrisiko 7.2.1A. Grunnforurensning Forurensninger i grunnen Ikke relevant Ikke grunn til å tro området er forurenset 7.2.1B. Grunnforurensning Lekkasje Skade miljø Ufarlig Mindre sannsynlig Kontrollrutiner Setninger Dårlige grunnforhold Bygningsskade Farlig Sannsynlig Bygningstekniske tiltak 7.2.3, Kulturminner Kulturminner på eller nær området Ikke relevant Finnes ikke kulturminner 7.2.4A. Støy Trafikk Ikke relevant Svært begrenset trafikk 7.2.4B. Støy Kjøleanlegg Ikke relevant Plassering av vifter Utslipp til vann Lekkasje Ikke relevant Ingen resipienter i nærheten 7.2.6A. Luftutslipp Trafikk Ikke relevant Svært begrenset trafikk 7.2.6B. Luftutslipp Ammoniakklekkasje Lukt, plage omgivelsene Ufarlig Sannsynlig Rutiner, vedlikehold Naturmiljø Innvirkning på dyretråkk Ikke relevant Vil ikke påvirke dyretråkk Friluftsliv Inngrep i turterreng Ikke relevant Vil ikke berøre turstier etc Trafikkulykker Kollisjon/påkjørsel Ikke relevant Svært begrenset trafikk Brann Diverse lokalt Røykutvikling Ufarlig Mindre sannsynlig Varsling/beredskap/overvåking

22 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Kalnes varme- og energisentral 10 / 12 9 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 1. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er identifisert 4 relevante hendelser. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 7.2.6B. Luftutslipp 7.2.1B. Ufarlig Brann Setninger Lav risiko Middels risiko Høy risiko ROS-analysen viser at det er identifisert 1 hendelse, Setninger, som utgjør en høy risiko, og det er ikke identifisert hendelser med middels risiko. Risiko kan avbøtes ved bygningsmessige tiltak. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. 10 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart verk/dsb.

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 NOTAT Notat nr.: [Nr.] Dato Til: Ingebjørg Løset Cowi AS Kopi til: Fra: Mats Finne Sweco Norge AS Vurdering av konsekvens for fauna som følge av varmesentral på Kalnes Bakgrunn Cowi AS og Østfold Energi planlegger å bygge en varmesentral i tilknytning til det nye Østfoldsykehuset lokalisert i østre del av det regulerte området, med adkomstvei direkte fra fylkesvei 118 (se kart i vedlegg). Selve bygningen vil ligge innenfor arealer regulert til grønnstruktur, mens adkomstveien vil gjøre det nødvendig å flytte reguleringsgrensen ca. 20 m øst-nordøst. Utvendige tørrkjølere vil kunne gi noe støy fra anlegget, men med fornuftig plassering og eventuell avskjerming, vil denne støykilden bli lav (COWI 2012). Verdier i området Datagrunnlag for vurderingen er eksisterende rapporter, notater og konsekvensutredning, samt egen befaring i området. En litteraturgjennomgang har avdekket at det er gjort funn av småsalamander (Triturus vulgaris, NT), i dammer nord for området som er regulert til nytt Østfoldsykehus (noen mindre dammer i tilknytning til Ørakerevja). Det er også gjort funn av spissnutefrosk (Rana arvalis, NT) litt lengre unna tiltaksområdet, men mye tyder imidlertid på at denne arten forekommer på langt flere lokaliteter i Østfold enn det som er rapportert til nå. Det er i tillegg flere ferskvannslokaliteter nord for reguleringsområdet som kan inneholde amfibier (Gravem 2012). pm03n Konsekvensutredningen av sykehuset fant hekking av den rødlistede arten dverglo (NT), men denne lokaliteten vil bli helt nedbygget av det nye sykehuset. På artskart er det registrert observasjoner av rapphøns (RE) i området, som antagelig stammer fra utsettinger. Sweco Norge Statsminister Torps vei 1A, 1722 Sarpsborg Telefon Telefaks (4) c:\users\ilos\desktop\vedlegg planforslag\vurdering varmesentral.doc

49 Området har rikt jordsmonn, og har en god variasjon av kulturmark, skog og våtmark, som gir grunnlag for en god bestand av vilt. Av jaktbare arter er det i første rekke rådyr og rødrev som er dominerende, men elg og hare er også vanlig i området. Åsryggen øst for den planlagte varmesentralen og skråningen ned mot innmarka på Kalnes, har før bygging av viltgjerde langs E6 vært en viktig trekkvei for vilt mellom Visterskogen sør for veien og områdene nordover mot Kalnes, Vestvannet og Stikkaåsen (Skandiaconsult AS 2001, Wergeland-Krog 2010). Da trekkveien ble stengt av gjerde på midten av 1990-tallet ble det bygget en løsmassetunnel ved Galteryggen, som viste seg å fungere dårlig som viltovergang dels fordi fylkesveien ble lagt i samme overgang. Etter bygging av det nye Østfoldsykehuset vil denne overgangen bli helt stengt for vilt. Det er regulert en viltundergang ca. 500 m SØ for løsmassetunnelen (se kart i vedleg med skisse over mulige krysningspunkter for vilt). Påvirkning på vilt/fauna Mulig påvirkning på vilt/fauna vil være i forhold til vilttrekket i nord-sør retning i tilknytning til regulert viltundergang ved Kalnes-jordet. For de øvrige registrerte registrerte arter i området vurderes ikke dette tiltaket å gi vesentlig påvirkning. Hoveddelen av det berørte området er fra før regulert som grøntareal/parkområde for sykehuset, og areal til adkomstvei vil være yngre barblandingsskog, uten særskilt verdi for de aktuelle artene. Adkomstvei og selve varmesentralen vil etter planen lokaliseres i østre del av dagens reguleringsområde, og delvis øst for dagens grense. Dette gir mer tekniske inngrep og forstyrrelse nærmere området for vilttrekk. Størst negative effekter av menneskelig inngrep for fauna er knyttet til økt menneskelig tilstedeværelse og støy. Effekten blir størst i uberørte områder hvor dyrelivet er lite vant til mennesker og tekniske inngrep. Den planlagte varmesentralen og veien vil ligge i utkanten av et stort sykehus med mye mennesker og trafikk nærmest døgnet rundt. Menneskelig aktivitet i tilknytning til varmesentralen antas å bli begrenset, og det samme gjelder trafikken på adkomstveien. Lokaliseringen av sentralen med en åsrygg mellom denne og den naturlige adkomsten til planlagt viltundergang på E6 (skråningen mot Kalnes-jordet, se kart i vedlegg) gjør også at påvirkning på vilttrekket av dette tiltaket blir mindre. I sum vurderes bygging av en varmesentral i østre del av det regulerte sykehusområdet, med adkomstvei fra fylkesvei 118 i sør, å gi ubetydelig/liten negativ påvirkning på vilt/fauna. Sweco Norge AS pm03n Mats Finne (4) c:\users\ilos\desktop\vedlegg planforslag\vurdering varmesentral.doc

50 Referanser: COWI Informasjon om Kalnes energisentral og vurdering av behov for KU. Notat 10 s. Gravem, F Vurdering av behov for faunapassasje for truede amfibier og reptiler ved Kalnes i forbindelse med bygging av nytt sykehus i Østfold. forstudie. Notat 3 s. Skandiaconsult AS Konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser, kap.vii-a Østfoldsykehuset 2010 Kalnes og Tofteberg. Wergeland-Krog, O.-M Faunapassasje Kalnes Vurdering av faunapassasje ved Nytt østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg. WKN rapport 2010:1. pm03n (4) c:\users\ilos\desktop\vedlegg planforslag\vurdering varmesentral.doc

51 Vedlegg Skisse over planområdet for nytt Østfoldsykehus, planlagt lokalisering av ny varmesentral med adkomstvei, samt tidligere, eksisterende og planlagte krysningspunkter for vilt. pm03n (4) c:\users\ilos\desktop\vedlegg planforslag\vurdering varmesentral.doc

52 ØSTFOLD ENERGI AS KALNES ENERGISENTRAL NOTAT TIL REGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2 4 DAGENS SITUASJON 3 5 FREMTIDIG SITUASJON Beregninger Forutsetninger Utendørs støynivå Innendørs støynivå Bygningsmessige støytiltak 4 6 Vedlegg 4 OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. 01 VERSJON 00 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT Eli-Anne Marthinsen Alain Bradette GODKJENT O:\A010000\A013111\3_Pdoc\FAG\RIA\Notater og rapporter\not001_til reguleringsplan_ria_(2).docx

53 2/4 TITTEL 1 INNLEDNING I forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for Kalnes energisentral belyses støysituasjonen før og etter etablering av energisentralen. Energisentralen etableres i forbindelse med Nytt Østfoldsykehus (NØS) på Kalnes. 2 SAMMENDRAG Hovedstøykilden i området er E6. Selv om støy fra veitrafikk vil være dominerende skal støykravene for fremtidig energisentral overholdes i henhold til gjeldende regelverk. Det påregnes en støyskjerm med 2,5 meters høyde, eventuelt skjerming med jordvoll, for å sikre tilfredsstillende støynivå på uteplass og på sykehusets fasader.. Tiltaket tar utgangspunkt i 5 stk kjølemaskiner og 2 stk tørrkjølere i full drift. Endelig skjermhøyde og plassering av skjerm avhenger av endelig plassering av bygget og vurderes derfor videre i detaljprosjekt. Støy fra ventilasjonsrister på vegg ivaretas videre i detaljprosjekt. Det stilles ikke krav til etterklangstid eller støy fra tekniske installasjoner innendørs i selve energisentralen da det ikke skal være permanent arbeidsplass i bygget. Ved vedlikeholdsarbeid eller andre kortere opphold i anlegget må det brukes hørselvern. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven 1997" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. I Veiledning til TEK 97, 4. utgave 2007, opplyses det at bygningsmyndighetenes krav om tilfredsstillende lydforhold kan dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". NS 8175 gir krav til støy fra tekniske installasjoner både innendørs og på uteareal. Disse grenseverdiene anses å være aktuelle ved etablering av den nye energisentralen. Disse grenseverdiene må innfris uavhengig om andre støykilder er til stede. Det gjøres oppmerksom på at grenseverdiene for støy fra tekniske installasjoner er strengere enn grenseverdiene som gjelder for støy fra både veitrafikk og industri, angitt i Miljøverndepartementets retningslinje, T Kravet til maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner på uteareal og utenfor vinduer til sykehuset er L pamax = 40 dba. Det settes et krav til lydeffekt ut fra skorsteinspipe på L w 85 dba. Ansvaret for at krav til støy fra tekniske installasjoner ivaretas påhviler RIV, RIE og deretter entreprenør og leverandører. O:\A010000\A013111\3_Pdoc\FAG\RIA\Notater og rapporter\not001_til reguleringsplan_ria_(2).docx

54 TITTEL 3/4 4 DAGENS SITUASJON Hovedstøykilden i området er E6. COWI har tidligere utført beregninger av støy fra veitrafikk i forbindelse med oppføring av sykehuset. Beregningene viser at støynivå fra veitrafikk ligger på L eq = db på sykehusets fasader mot sørøst. Dette er støynivåer som vil være i størrelsesorden db høyere enn støyen fra energisentralen. 5 FREMTIDIG SITUASJON Det er utarbeidet støysonekart for vurdering av mest hensiktsmessige plassering av tørrkjølerpark samt omfang av støydempende tiltak i forhold til støy på fasader og uteområder for sykehuset. 5.1 Beregninger Det er benyttet 3D-digitalt kommunalt grunnkart samt situasjonsplan mottatt fra landskapsarkitekt som grunnlagsmateriale i beregningsmodellen. Beregningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode ved hjelp av støykartleggingsprogrammet Cadna/A versjon 4.2. Beregningene er gjort 2 meter over terreng. 5.2 Forutsetninger Det er antatt at uteområder for sykehuset ligger i en avstand på minst ca. 70 meter bort fra energisentralen. Beregningene er gjort med 5 stk kjølemaskiner og 2 stk tørrkjølere i full drift i tørrkjølerparken. Støydata for kjølemaskin og tørrkjøler er hentet fra respektive datablad fra CIAT. Støydata benyttet i beregningene er vist i tabellen under. Tabell 1 - Benyttet støydata Maskin Modell Lydeffekt L w Kjølemaskin CIAT 4800X HPS Xtra Low Noise 90 dba Tørrkjøler CIAT Vextra 1203, 5000 kw, V-form 81 dba Skorsteinspipe - 85 dba Støy fra andre støykilder enn energisentralen med tørrkjølerpark er ikke medtatt i beregningene. O:\A010000\A013111\3_Pdoc\FAG\RIA\Notater og rapporter\not001_til reguleringsplan_ria_(2).docx

55 4/4 TITTEL 5.3 Utendørs støynivå Resultatene før og etter tiltak er vist i detalj i støykart i vedlegg X-001 og X-002. Tallene i sirklene på sykehuset viser ekvivalent støynivå L eq utenfor fasade. Det er vurdert at tørrkjølerparken plassert på bakken sørvest for energisentralen vil være den beste plasseringen, mot for plassering på taket på energisentralen. Det påregnes støyskjerm med 2,5 meters høyde, eventuelt skjerming med jordvoll, for å tilfredsstille støynivået på uteområder og sykehusets fasader. Skjermhøyde og plassering av skjerm vil være avhengig av endelig plassering av bygget, og vurderes derfor videre i detaljprosjekt. Plassering på bakken bak støyskjerm som vist i støysonekart i vedlegg X-002 vil gi støynivåer fra tørrkjølerparken rett under grenseverdien på L pamax = 40 dba på uteplasser og på sykehusets fasader, i størrelsesorden dba på mest støyutsatte fasader. Støy fra tørrkjøleparken er db lavere enn trafikkstøy slik at dens bidrag til sumstøy er neglisjerbar. Tørrkjøleparken vil dermed ikke ha noen konsekvenser for støysituasjonen ved aktuelt uteområde og utenfor sykehusets fasade. 5.4 Innendørs støynivå Det er ikke lagt opp til permanent arbeidsplass inne i energisentralen, og det stilles derfor ikke krav til etterklangstid eller støynivå på arbeidsplass. Det forventes imidlertid høyt støynivå i anlegget, slik at ved vedlikeholdsarbeider i anlegget må det brukes hørselvern. 5.5 Bygningsmessige støytiltak Støy fra ventilasjonsrister på vegg vil kunne bidra til å øke det samlede støynivået på uteområder ved sykehuset. Krav til støy fra ventilasjonsrister på vegg vurderes videre i detaljprosjekt når endelig plassering av disse foreligger. Det tas imidlertid høyde for lydfeller i luftinntak og -avkast der dette kreves med hensyn på støy. Kravet til lydeffekt ut fra skorsteinspipe medfører lyddemper i pipa. Dette vil bli ivaretatt i videre prosjektering. 6 Vedlegg Støysonekart for energisentralen, før og etter tiltak. O:\A010000\A013111\3_Pdoc\FAG\RIA\Notater og rapporter\not001_til reguleringsplan_ria_(2).docx

56 m pipe Tø Prosjekt: Energisentral Nytt Østfoldsykehus Kalnes Høyde: 2 m.o.t. Støykilde: 2 x tørrkjølere, 5 x kjølemaskiner < 40 =>40 < 45 > 45 Leq (dba) Rutenett: 5m x 5m Situasjonen før tiltak Målestokk : Point Source Area Source vert. Area Source Road Building Cylinder Barrier Ground Absorption Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area Vertical Grid pa er l ø kj rr rk Kunde: Østfold energi Prosjektnr: Tegningsnr: X-001 Utarbeidet: albr Energisentral_Tørrkjølere_Rev01.cna V Energisentral Kontrollert: eama

57 m pipe 33 S m er kj Prosjekt: Energisentral Nytt Østfoldsykehus Kalnes Høyde: 2 m.o.t. Støykilde: 2 x tørrkjølere, 5 x kjølemaskiner < 40 =>40 < 45 > 45 Leq (dba) Rutenett: 5m x 5m Situasjonen med skjerm 2,5m Tø rk pa er l ø kj rr Målestokk : Point Source Area Source vert. Area Source Road Building Cylinder Barrier Ground Absorption Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area Vertical Grid Kunde: Østfold energi Prosjektnr: Tegningsnr: X-002 Utarbeidet: albr Energisentral_Tørrkjølere_Rev01.cna V m 2, Energisentral l. re Kontrollert: eama

58 Vedlegg 7

59 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Kalnes energisentral i Sarpsborg kommune I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 kunngjøres herved at COWI AS har satt i gang arbeid med detaljreguleringsplan for energisentral for Østfold Energi AS. Planområdet ligger øst for det nye Østfoldsykehuset, og nord for E6. Området omfatter deler av tomtene gnr/bnr 2044/17, 2044/1-2, 505/6-5 og 2045/1-13. Arealet er om lag 59 dekar. Hensikten med planarbeidet er etablering av energisentral med tilhørende infrastruktur. Anlegget vil omfatte bygning, brønnpark på ca. 7-8 daa og nødvendige trafikkarealer. Energisentralen skal i første rekke levere varme og kjøling til det nye sykehuset, men en videre utvidelse av fjernvarmenettet kan bli aktuelt. Følgene av tiltaket vil hovedsakelig være knyttet til terrenginngrep. God landskapstilpasning og skjerming mot sykehuset vil bli vektlagt. Anlegget vil generere lite trafikk, støy og forurensing. Området ligger innenfor reguleringsplanen for sykehuset, og omfatter arealer regulert til grønnstruktur, uteoppholdsareal, annen veggrunn/parkering, offentlig kjøreveg, annen veggrunn-tekniske anlegg, g/s-veg og landbruksformål, delvis med midlertidig anleggsområde. Den nye planen vil så langt det er mulig videreføre eksisterende reguleringsformål. Det er vurdert at reguleringsplanen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Begrunnelsen kan leses på Sarpsborg kommunes sider på internett: Det vurderes parallell behandling av reguleringsplan og byggesøknad for energisentralen. Evt. innspill eller merknader til reguleringsplanarbeidet sendes COWI AS, v/ingebjørg Løset, Postboks 123, 1601 Fredrikstad innen

60 Varsling Gnr./Bnr/Fnr. Eier Adresse Postnr Poststed 505/6 5 Statens vegvesen region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER 505/6 5 Statens vegvesen Postboks 8142, Dep 0033 OSLO 2034/55 Nicolaysen Egil Eiendom AS Postboks GRÅLUM 2034/1 Statskog Glomma AS Postboks ELVERUM 2034/72 Ringsrød Erik Isnesveien GRÅLUM 2034/202 Ringsrød Christine A. Isnesveien GRÅLUM 2034/202 Ringsrød Roar Andersen Isnesveien GRÅLUM 2043/20 Tysild Karl Oddvar Isnesveien 29 A 1712 GRÅLUM 2043/20 Tysild Wenche Lisbeth Isnesveien 29 B 1712 GRÅLUM 2043/26 Tysild Kai Oddvar Isnesveien GRÅLUM 2044/1 Kalnes videregående skole Sandtangen GRÅLUM 2044/2 Nilsen Jørn Gunnar Sandtangen GRÅLUM 2044/3 Engelsrud Eiendom AS Postboks SARPSBORG 2044/11 Sunde Arild Sandtangen GRÅLUM 2044/11 Sunde Grete Wold Sandtangen GRÅLUM 2045/1 2 Østfold Fylkeskommune Postboks SARPSBORG 2068/1/1 Berg Byggmester AS Haftor Jonssons gate SARPSBORG 2068/1/2 Glomvik Ole Kristian Vistergrenda GREÅKER 2068/8 Fortum Distribution AS Postboks GRÅLUM Østfold fylkeskommune, Sentralledelsen, Plan Postboks og utviklingsstaben SARPSBORG Østfold Kollektivtrafikk Postboks SARPSBORG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Jernbaneverket Infrastruktur Region Øst Postboks HAMAR NSB AS Prinsens gate OSLO Rom Eiendom AS Kirkegata OSLO NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks HAMAR Region øst Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien OSLO Direktoratet for mineralfovaltning med Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM bergmesteren på Svalbard DSB (Dir. for samfunnssikkerhet og Postboks TØNSBERG beredskap) Fiskeridirektoratet region Sør Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Borg Havn IKT Øraveien GML. FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Halden kommune Postboks HALDEN Rakkestad kommune Postboks RAKKESTAD Skiptvet kommune Postboks SKIPTVET Våler kommune Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD Råde kommune Postmottak 1640 RÅDE Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALLEN Hafslund Kundesenter Østnett Gjermo 0247 OSLO Statnett, Region Sør Norge Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Fortum Distribution AS Postboks GRÅLUM Telenor Servicesenter for nettutbygging Postboks BERGEN Østfold fibernett Glemmengata FREDRIKSTAD Get Postboks 4400 Nydalen 0403 OSLO Biovarme Sarpsborg AS Glengsgata SARPSBORG Østfold Energi Glengsgata SARPSBORG Østfold politidistrikt Postboks SARPSBORG v/kai Andersen Vekst i Sarpsborg Torvet SARPSBORG Kommunalt råd for funksjonshemmede Østgårdsveien GREÅKER v/solveig Jacobsen Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0105 OSLO Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Dreggen 5835 BERGEN Naturvernforbundet i Sarpsborg Postboks SARPSBORG Naturvernforbundet i Østfold Postboks SARPSBORG Norges Blindeforbund Østfold Torggata SARPSBORG Sarpsborg bondelag 1730 ISE Sarpsborg skogeierlag Jelsnesveien SARPSBORG v/ Arne Martin Aaserød Nordre Skjeberg grunneierlag Bodals vei KLAVESTADHAUGEN v/ Steinar Bodal Nedre Glomma elveeierlag Maugestenvn SARPSBORG v/torstein Maugesten Sarpsborg Idrettsråd Varteig Rådhus 1735 VARTEIG Mattilsynet Felles postmottak, Postboks BRUMMUNDAL Prosjekt nytt østfoldsykehuset Postboks SARPSBORG Att.: prosjektdirektør Dag Bøhler Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG