mulighets s- og skissestudie

Transkript

1 grovgard. 15,0 m² y 11,2 m² WC 3,9 m² 17,8 m² 23,9 m² WC 3,0 m² minikjøkken avdeling 48,2 m² gs38,0 m² avdeling 43,1 m² avdeling 25,8 m² 25,8 m² gru 12,7 m² minikjøkken 3,8 m² telefon/adm 3,2 m² 24,1 m² stellerom/hcwc 11,1 m² 3,3 m² WC 5,8 m² fingarderobe 19,6 m² 7,0 m² fin 17,7 m 17,7 m² allrom/ kantine 106,4 m² ask 22,2 m² 22,8 m² 3,4 m² 3,3 m² 64,5 m² 5,5 m² 1,6 m² 1,4 m² garderobe/ tør 19,0 m² W 5,5 m² HCWC 4,9 m² 1,6 m² rom 26,1 m² rom 26,1 m² klasserom 52,9 m² KOH 53,7 m² ø ys t e s e o p p ve k s t t u n y3,3 m² yfingarderobe 4,8 5,4 m²y 2,1 m²t mulighets s- og skissestudie i

2 ØYSTESE OPPVEKSTTUN- SKISSEPROSJEKT OG MULIGHETSSTUDIE Dagens situasjon: Øystese barneskole er i dag en 1-7 skole med 262 elever og 41 ansatte. Ca 55 barn har plass i Total bygningsmasse er ca 4000 m2 Tomtearealet er ca 8921 m2 Skolens lokaler består i dag av to bygg - 36 bygget og 59 bygget, med tilhørende bibliotek, aktivitetshall, og svømmehall. er lokalisert i 36 bygget med noe sambruk av skolens lokaler. Skolen blir aktivt brukt av nærmiljøet etter skoletid og i helger/ ferier og har derfor en viktig rolle for det lokale kultur - og musikklivet og det sosiale lokalmiljøet. en ønsker nå et mulighetsstudie og et skisseprosjekt I forbindelse med utredning av et oppveksttun som viser hvordan dagens skole kan bygges om til å være en 1-4 skole, samt i nneholde og en 7 avdelings barnehage, samlokalisert i et felles oppveksttun. Skolebygg 59 bygget Vi har forsøkt å tilnærme oss oppgaven i forhold til retningslinjer gitt i grunnlaget og ikke minst etter innspill fra brukerne. Skolebygg/ 36 bygget

3 OPPGAVEN-MULIGHETSSTUDIET: Ordlyden i grunnlaget for oppgaven var å lage et skisseprosjekt for et oppveksttun i Øystese. Oppveksttunet skal romme skoledel med undervisningsareal for barn i 1. til 4. klassetrinn, ca 145 elever og ca 15 lærere/ administrativt personell, samt for ca 55 barn og en barnehage inndelt i 7 avdelinger med kapasitet til ca 130 barn, og med ca ansatte. Det skal i tillegg til dette skisseres opp forslag til hvordan utomhusarealene fordeles mellom ne og hvordan lekeområdet for barnehagen skilles fra skolen. det har også vært nødvendig å løse tilkomst og parkeringsforholdene. Etter 1. befaring på tomten og skolen var det tydelig at et mulighetsstudie var nødvendig for å se om det var oppnåelig å plassere ønsket program innenfor tomtensavgrensinger, konkurransens rammer og vilkår. Vår analyse baserer seg på normale arealnormer for skole og barnehager, både for innvendig og utvendig prosjektering, med henvisning til Byggforsk- seriens blader samt anbefalinger fra departementet, arbeidsmijøloven, og opplæringsloven - kommunen har opplyst at de ikke har egne retningslinjer eller krav vedr. dette. Et raskt overslag viste at det ikke var mulig å oppnå krav til utomhusarealer og parkering innenfor de eksisterende rammene (tomtens avgrensning), og etter rådføring med rådmannen i Kvam Herad via prosjektkoordinator har vi vist hvilke arealer som er nødvendig å inkludere for å løse arealbehovet utomhus. Vi har også gjort en analyse av de eksisterende byggene, både med tanke på arealkrav, krav til funksjonalitet, krav til utforming i henhold til universell utforming og krav til innhold i L97, kunnskapsløftet, og opplæringsloven. 59`bygget fungerer i dag som skolebygg, men oppfyller i ikke de gjeldende krav til arealer og innhold for skolebygg. Med mindre ombygginger vil byggets potensiale optimaliseres, og romme nødvendige i en egen avdeling. 36 bygget er i en forfatning som vanskeliggjør å forsvare den nødvendige rehabilitering som skal til for å få et bygg som oppfyller alle krav gjeldende for barnehager - det vil i tillegg være nødvendig med tilbygg for å oppfylle arealkrav. Omfattende rehabilitering og ombygging - som vil være nødvendig i dette tilfellet, er sjelden kostnadseffektivt og fører til krevende tilpassinger som ikke alltid gir de beste løsningene. For å få til et samlet oppveksttun, som er bygningsmessigig og faglig godt tilpasset både dagens- og fremtidige behov og driftskostnader, anbefaler vi at 36 bygget i sin helhet rives og erstattes med nybygg. Våre skisser er basert på denne konklusjonen. Det er lagt opp til at skissert prosjekt kan deles inn i to byggetrinn, hvor 36 bygget kan benyttes frem til byggetrinn to. Vi har lagt vekt på at tunet skal ha en samlende funksjon, både med tanke på lærings- og arbeidsmiljøet til barna, og ikke minst som et samlet og kreativt fag - og arbeidsmiljømiljø. ne. Videre har vi vektlagt universell utforming som formgivende prinsipp så langt det er mulig i et skisseprosjekt, med to heiser som dekker både eksisterende 59 bygg, barnehage og administrasjon, og med tilrettelagt plassering av spesialrom som handikap WC. Alle fellesrom er lagt til 1. plan.

4 BRUKERGRUPPEMØTER: Da den foreslåtte omstruktureringen vil få store konsekvenser for både skolen, barnehagen og ønsket vi en god og åpen dialog med alle berørte parter for å ivareta brukerens interesser og behov. Vi er samtidig klar over at det er sterke følelser og delte meninger og i sving, noe som vitner om et sterkt engasjement for barnas oppvekstmiljø. Vi har oppsummert kommentarene i stikkordsform og forsøkt å imøtekomme disse så langt det har latt seg gjøre. Dette er et skisseprosjekt og målsetningen for denne runden er på et overordnet plan, å skissere en løsning som viser disponering av byggenes funksjoner og arealer, samt vise en utomhusplan som ivaretar gjeldende krav og anbefalinger til innhold og areal. SKOLE: : på 20 elever som trenger klasserom på min 60 m2 gangene inngang fra garderober aktiviteter BARNEHAGE: r ) av oppdeling i opphold og garderobesituasjo nen) avslutning, sambruk med skole/samfunnshus er ok UTEAREALER: trenger utfoldelse

5 ne skulle få mulighet til å diskutere og forberede seg internt. De viktigste innspillene fra de ulike ne var: SKOLE: 24 lærere benytte ett rom i eksisterende bygg også til administrasjon. BARNEHAGE: forbindelse med barn med utvidet behov. mat gjennom garderobearealet. kearealet. UTEAREALER: bearbeiding av terrenget. ved tilkomstvei fra busslomme ingen tilbakemeldinger på lokaler

6 UTFORDRINGER OG STRATEGIER FOR DISPONERING AV TOMTEN: gi for valg av konsept og løsninger. TOMT/ AREAL: En rask summering av ønsket innhold og program viste at det vanskelig lot seg gjøre å løse oppgaven på en tilfredstillende måte i forhold til tilstrekkelig utomhus oppholdsareal. Etter avklaring fra kommunen ved rådmannen har vi derimot fått klarsignal om at bl.a bedehus - tomten kan innlemmes og disponeres av den nye barnehagen. Dette letter oppgaven i forhold til å skolens eksisterende utomhusareal. Vi vil også oppnå et mer markert skille mellom skole og barnehage. Noe areal markeres som avgrenset til barnehage, noe areal avsettes til sambruk og noe areal avsettes til skole. Alt areal må støyskjermes i henhold til gjeldende forskrifter vedr. støy. ATKOMSTVEI FOR UTRYKNINGSKJØRETØY SKOG - LEKEOMRÅDE OG AKEBAKKE LEKEOMRÅDE- HARD FLATE TRÆR I SKRÅNING LEKEOMRÅDE BUFFER FLAT SKOLEGÅRD BALLBINGE SITTEPLASSER HARD FLATE FRUKTTRÆR SITTEPLASSER /AMFI GRUSBANE FELLES P-PLASS FOR BUSS, OPPVEKSTTUN OG OMSORGS- BOLIGER. 3 Bussholdeplasser, 11 kortids p-plasser og 90 p-plasser Barnehager har nedfelte arealnormer til både innomhus og utomhus, som er hhv : innomhus lekeareal for barn under 3 år : 5.3 m2 NTA innomhus lekeaeal for barn over 3 år : 4 m2 NTA Kravene til skolens arealer er ikke like entydige, men statens grunnlag sier ca 5 m2 bruttoareal pr barn inne og anbefalingen fra dep. er 50 m2 pr barn utomhus. LEKEOMRÅDE MYKT DEKKE PILJUNGEL UTEKJØKKEN SKOLEGÅRD FOR 1. og 2. KLASSE - ATKOMST OG LEK BILFRI GANGVEI TIL SKOLEN Trygg og sikker gavei for barnehagebarn, og skolelelever. FARGEFORKLARING UTEOMRÅDE PRIMÆRT FOR BARNEHAGE Det benyttes bestemte arealbegreper ved programmering og planlegging mentets tilskuddsordninger. UTEKJØKKEN med urtehage, utegrill/ utekjøkken og sitteplasser. Utekjøkken brukes barnehage, skolelever, og lærere i spisepauser og som undervisnngssted. UTEOMRÅDE PRIMÆRT FOR SKOLEN FELLESOMRÅDE SKOLE/ BARNEHAGE GANGVEIER BILVEI/ P-PLASS Arealer i henhold til departementets tilskuddsordninger

7 1 090,0 m ,7 m 2 wc 3,5 m² wc 2,0 m² ute 5,6 m² ute 8,1 m² grovgard. 2 15,0 m² tørkerom 1/2 4,5 m² 2 21,2 m² grovgard. 14,3 m² grovgard. 1 9,5 m² fingarderobe 2 16,4 m² tørkerom 5,4 m² fingarderobe 1 14,3 m² hvil gr 2 16,4 m² WC 4,9 m² fingarderobe 16,4 m² hvil gr 5 21,2 m² 14,6 m² 1/2 4,8 m² 2,6 m² ute 7,1 m² 5 16,4 m² hvil gr 1 18,2 m² hvil gr ute 10,5 m² utegr. 3,5 m² stellerom/hcwc ute 8,9 m² 2,6 m² 1 18,0 m² telefon/adm 1/2 3,4 m² minikjøkken 1/2 3,3 m² avdeling 2 44,5 m² minikjøkken ute 7,7 m² avdeling 5 44,5 m² ute 21,9 m² avdeling 1 38,0 m² avdeling ute 38,0 m² avdeling 4 44,4 m² 4 17,8 m² 129,4 m 2 avdeling 3 31,3 m² minikjøkken 3/4 3,8 m² avdeling 6 30,0 m² telefon/adm 3/4 3,2 m² stellerom/hcwc 3/4 11,1 m² 2,6 m² hvil gr 4 16,8 m² minikjøkken 8,4 m² hvil gr 3 13,7 m² 2,5 m² 3/4 11,8 m² fingarderobe 4 14,9 m² fingarderobe 3 19,0 m² teknisk 68,4 m² hvil gr 6 13,7 m² 2,5 m² 3 23,9 m² grovgard. 4 16,5 m² 4,5 m² tørkerom 3/4 3,7 m² grovgard. 3 15,0 m² mm mm 40,5 m² 6 27,7 m² fingarderobe 3 22,7 m² DN mm mm tørkerom 1,8 m² grovgarderobe 5 11,9 m² 33,8 m² gang 4,1 m² DN gang/lobby 40,7 m² gang 49,9 m² møterom 9,1 m² vask WC 2,6 m² HCwc 5,2 m² kjøl 9,2 m² wc 2,1 m² wc 3,6 m² arkiv/ rekvesita 39,5 m² renholdssentral 19,9 m² Hwc/ dusj 10,5 m² wc 3,8 m² kontor bhg 9,5 m² tørrvare 7,2 m² garderobe 10,4 m² garderobe 10,4 m² skolekjøkken 37,9 m² allrom/ kantine 106,4 m² kontor bhg 11,2 m² møterom felles 32,8 m² oppvask 7,6 m² kjøkken 40,4 m 2 pause felles 63,8 m² 86,3 m² rom 21,7 m² 6,7 m² 5,5 m² 3,1 m² garderobe/ wc 12,5 m² kontor sfo 8,2 m² HCWC 4,9 m² stillerom 5,8 m² garderobe/ tørk sfo 15,7 m² 5,5 m² renhold 4,3 m² 3,1 m² kontor skole 11,1 m² garderobe/wc 16,3 m² gang/skohylle 31,3 m² kopi/rekv. 11,1 m² gang 14,9 m² kontor 17,7 m² rom 14,9 m² klasserom 3kl 53,7 m² 314,2 m 2 møterom 15,4 m² klasserom 1 kl 53,3 m² 900 kontor 12,6 m² rom 3 kl 26,1 m² rom 1.kl 26,3 m² rom 3 kl 26,1 m² klasserom 4. kl 52,9 m² klasserom 1 kl 54,0 m² rom 4.kl 26,0 m² klasserom 3kl 52,9 m² HC gard/priv gard 22,9 m² rom 1./2. kl 25,2 m² rom 4 kl 26,0 m² KOH 53,7 m² klasserom 2 kl 53,9 m² DN KOH 62,4 m² klasserom 4 kl 53,7 m² mm mm DN mm mm musikk/ 11,6 m² musikk 61,5 m² GRUPPE 18,6 m² rom 2 kl 15,5 m² klasserom 2 kl 62,8 m² IKT 62,2 m² VURDERINGER OG STRATEGIER FOR ORGANISERING OG BYGG: Dersom oppveksttunet skal kunne fungere optimalt både i den nærmeste fremtiden, men også med et tidsperspektiv utover det - anbefales at eksisterende 36 bygg erstattes med nybygg. Tilstanden til 36 bygget er av en slik karakter at det kreves totalrehabilitering for å kunne tilfredstille brukernes og forskriftenes krav til innhold, sikkerhet og annvennelighet i bruk. Se notat fra Cowi. Vårt forslag baserer seg på at 36 bygget erstattes med nybygg som sammenbygges med eksisterende 59 bygg. Skolen beholder sitt skolebygg som i dag, med unntak av administrasjonsdelen som i sin helhet legges til nybyggets 2. etasje. PLAN 2.ETG Garderober/ gangareal Møterom Personal Kontor Kontorlandskap mm mm 1 AVD. 3-6 grovgard. ute 11,5 m² fingarderobe ute UTEGRUPPE Amfi snoezelen/ white room scene VERDENSROMMET 1 AVD mm mm PERSONAL/ADM BHG PERSONAL/ADM SKOLE 4. KLASSE 4. KLASSE IKT Skolens lens økte behov for rom og andre spesialrom. 1. og 2. klasse får klasserom i skolens underetasje, med egne innganger og mindre lokale lekeområder. 3. klasse plasseres i skolens 1. etasje med nærhet til hovedinngang, gymsal og bibliotek. 4. klasse holder til i 2. etasje, med tilknytning til felles IKT rom. PLAN 1.ETG Avdelingsrom klasserommene, slik at alle klasserom har rom tilgjengelig i umiddelbar nærhet til der hvor undervisningen foregår. Gymsal og svømmehall beholdes uendret, med mindre justeringer i garderobeområdet. Rom for KOH må vurderes i samråd med brukere. Vi har midlertid vurdert det slik at sløyd- itetssalen/ gymsal. har fått en sentral plassering i nybygg i nærhet til kjøkken og allrom/ kantine slik at denne er lett tigjengelig også for denne n. har også god tilgang på øvrige rom i skolen som gymsal og bibliotek. Vi har vurdert det slik at behov for egne lokaler må ses i sammenheng med eksisterede areal. Garderober/ gangareal Lager, kjøl Skolekjøkken Innganger/lobby Våtrom Kantine Grupperom skole mm mm 1/2 11,8 m² stellerom/hcwc 1/2 7,8 m² 2 AVD AVD. 1-3 heis mm mm KJØKKEN KANTINE kjøkken heis BIBL GYMSAL 3. KLASSE KOH Som en buffer mellom de ulike funksjonene skole/sfo og barnehage har vi lagt et pedagogisk kjøkken med tilknyttende allrom/ kantine med plass til ca 80 personer i 1. etasje. Dette er lokaler alle ne skal kunne benytte seg av. Barnehagen lokaliseres over to etasjer i nybygget som erstatter eksisterende 36 bygg. Her vil bygget danne en naturlig skjerm mot skoleplassen og hovedarealet (utomhus) blir mot syd og eksisterende lekeareal for barnehagen i bedehuset. Mot nord og skolegården avsettes noe areal for barnehagen, samt areal for sambruk av både skole og barnehage. Barnehagens område skjermes mot skolen med gjerder mot adkomstvei materialer som for eksempel sand, elvesteiner eller vann. med garderober, kontorer, møterom, arbeidslandskap, pauserom og kopirom. Denne delen av bygget sørger for god kommunikasjon mellom byggene og muligheter for god kommunikasjon mellom de ulike fagmiljøene i tunet. KOH PLAN UNDERETG. Renholdssentral Teknisk rom Grupperom skole KOH Klasserom TEKNISK, RENHOLD, LAGER, ARKIV inngang 1. kl tidligere musikkrom i kjeller KOH 1. KLASSE 2. KLASSE mm mm inngang 2.kl

8 heis FUNKSJONSSNITT : BARNEHAGE ADMINISTRASJON SKOLE garderobe hvil/rom avdelingsrom "verdensrommet" amfi verdensrommet garderobe møterom kontor arbeidsplasser BHG pauserom arbeidsplasser Lærere stillerom kontor kopi/rekvesita heis kontor møterom kontor klasserom 4. klasse GRUPPEROM GRUPPEROM klasserom 4. klasse trapperom IKT 2. etg wc garderobe hvil/rom avdelingsrom avdelingsrom hvil/rom garderobe hall wc kjøkken/ kantine wc wc wc vaskerom hall klasserom 2. klasse GRUPPEROM GRUPPEROM klasserom 2. klasse KOH FORMGIVNING MUSIKK MUSIKKROM 1. etg teknisk rom vaskerom KJØKKEN/KANTINE klasserom 1. klasse GRUPPEROM klasserom 1. klasse GRUPPEROM klasserom 2. klasse klasserom 2. klasse KJELLER AVDELINGSAREAL BHG KJELLER KOH SLØYD underkjeller GARADEROBER KLASSEROM WC GRUPPEROM MØTEROM SPESIALROM KONTOR LAGER ARBEIDSROM PAUSEROM/ KANTINE PERSPEKTIV FRA NY PORT OG KANTINE SNITT GJENNOM VERDENSROMMET -ULIKE ROMLIGE KVALITETER GIR VARIASJON I LÆRINGS- OG LEKE MILJØENE NY SKOLEPORT OG INNGANG TIL FELLESTUNET, MED KANTINE OG LUFTEBALKONG FRA PAUSEAREALET TIL DE ANSATTE. KANTINEN LIGGER SENTRALT PLASSERT OG DANNER ET NATURLIG SAMLINGSSTED.

9 1 090,0 m 2 129,4 m 2 DN DN PLAN ØYSTESE OPPVEKSTTUN 2. ETG UTEGRUPPE hvil gr ute 10,5 m² GRUPPE 18,6 m² grovgard. ute 11,5 m² fingarderobe ute ute 21,9 m² ute 5,6 m² mm mm 14,6 m² utegr. 3,5 m² tørkerom 5,4 m² WC ute 4,9 m² 7,1 m² 1 AVD. 3-6 IKT 62,2 m² grovgard. 14,3 m² fingarderobe 16,4 m² stellerom/hcwc ute 8,9 m² avdeling ute 38,0 m² minikjøkken ute 7,7 m² hvil gr 6 13,7 m² 2,5 m² 6 27,7 m² mm mm IKT 2,6 m² avdeling 6 30,0 m² 1 AVD. 3-6 hvil gr 5 21,2 m² 5 16,4 m² avdeling 5 44,5 m² minikjøkken 8,4 m² snoezelen/ white room scene fingarderobe 3 22,7 m² 4,5 m² gang 4,1 m² mm mm gang 49,9 m² PERSONAL/ADM BHG Hwc/ dusj garderobe kontor bhg 10,5 m² møterom felles 10,4 m² 11,2 m² 32,8 m² garderobe 10,4 m² wc wc 3,6 m² 3,8 m² pause felles 63,8 m² PERSONAL/ADM SKOLE stillerom kontor skole kopi/rekv. 5,8 m² 11,1 m² 11,1 m² gang 14,9 m² 900 rom 4.kl 26,0 m² klasserom 4. kl 52,9 m² rom 4 kl 26,0 m² klasserom 4 kl 53,7 m² 4. KLASSE Amfi møterom 9,1 m² kontor bhg 9,5 m² kjøkken garderobe/ wc 12,5 m² garderobe/wc 16,3 m² VERDENSROMMET kontor 17,7 m² møterom 15,4 m² kontor 12,6 m² 4. KLASSE

10 1 055,7 m 2 DN 40,4 m 2 314,2 m 2 DN PLAN ØYSTESE OPPVEKSTTUN 1. ETG GYMSAL wc 3,5 m² wc 2,0 m² ute 8,1 m² mm mm grovgard. 2 15,0 m² grovgard. 1 9,5 m² tørkerom 1/2 4,5 m² fingarderobe 1 14,3 m² 1/2 11,8 m² hvil gr 1 18,2 m² stellerom/hcwc 1/2 7,8 m² 1/2 4,8 m² 1 18,0 m² telefon/adm 1/2 3,4 m² 2 AVD. 1-3 avdeling 1 38,0 m² hvil gr 3 13,7 m² 3 23,9 m² BIBL musikk/ 11,6 m² musikk 61,5 m² fingarderobe 2 16,4 m² 2,6 m² minikjøkken 1/2 3,3 m² avdeling 3 31,3 m² 2,5 m² mm mm 2 21,2 m² avdeling 2 44,5 m² hvil gr 2 16,4 m² 2 AVD. 1-3 avdeling 4 44,4 m² 4 17,8 m² telefon/adm 3/4 3,2 m² fingarderobe 3 19,0 m² minikjøkken 3/4 3,8 m² stellerom/hcwc 3/4 11,1 m² 2,6 m² hvil gr 4 16,8 m² 3/4 11,8 m² fingarderobe 4 14,9 m² tørkerom 3/4 3,7 m² grovgard. 4 16,5 m² grovgard. 3 15,0 m² mm mm heis tørkerom 1,8 m² grovgarderobe 5 11,9 m² mm mm gang/lobby 40,7 m² vask WC 2,6 m² HCwc 5,2 m² KJØKKEN kjøl 9,2 m² wc 2,1 m² tørrvare 7,2 m² skolekjøkken 37,9 m² allrom/ kantine 106,4 m² oppvask 7,6 m² 86,3 m² kjøkken rom 21,7 m² garderobe/ tørk sfo 15,7 m² 6,7 m² kontor sfo 8,2 m² gang/skohylle 31,3 m² 5,5 m² 5,5 m² renhold HCWC 4,3 m² 4,9 m² 3,1 m² 3,1 m² heis rom 14,9 m² klasserom 3kl 53,7 m² rom 3 kl 26,1 m² klasserom 3kl 52,9 m² rom 3 kl 26,1 m² KOH 53,7 m² 3. KLASSE KOH KANTINE

11 mm PLAN ØYSTESE OPPVEKSTTUN UNDERETASJE KOH KOH 62,4 m² tidligere musikkrom i kjeller rom 2 kl 15,5 m² klasserom 2 kl 62,8 m² HC gard/priv gard 22,9 m² mm mm teknisk 68,4 m² klasserom 2 kl 53,9 m² ,8 m² arkiv/ rekvesita 39,5 m² renholdssentral 19,9 m² 40,5 m² TEKNISK, RENHOLD, LAGER, ARKIV mm inngang 1. kl rom 1.kl 26,3 m² klasserom 1 kl 53,3 m² rom 1./2. kl 25,2 m² klasserom 1 kl 54,0 m² 1. KLASSE 2. KLASSE inngang 2.kl

12 FASADER FASADE MOT NORD OG UT I SKOLEGÅRDEN. DET STORE GLASSFELTET I ARBEIDSROMMET TIL LÆRERENE SLIPPER INN GODT ARBEIDSLYS FRA NORD, OG SKAPER EN TILSTEDEVÆRELSE OG SYNLIGHET I SKOLEGÅRDEN. FASADE MOT VEST FASADE MOT NORD FASADE MOT SØR

13 t 3 WC/va 1,4 m² grovgard. 15,0 m² WC 3,9 m² 11,2 m² 5,4 m² 23,9 m² avdeling 48,2 m² avdeling 25,8 m² avdeling 43,1 m² 25,8 m² 12,7 m² 24,1 m² mm mm 53,7 m² skole ROM/ FUNKSJONSPROGRAM SKOLEBYGG: KJELLER UNDERETG 1.ETG 2.ETG NYBYGG SPES.ROM AREAL 399 brukermøtene, og forholdt oss til de normer, vedtekter og offentlige føringer og retningslinjer som er gjeldende for dette prosjektet. KLASSEROM GRUPPEROM BIBLIOTEK X GYMSAL X SVØMMEHALL X GARDEROBER/ WC X X SKOLEKJØKKEN KANTINE LAGER/ REKVISITA X RENHOLD X X MINSTE AREALKRAV: 5/ 4 m2 pr elev brutto, og hjemmebaser ikke under 3-4 m2 pr barn GRUPPER GRUPPER ( eksl. og garderobe/ toalettareal ) X X X ningen mellom klasserom og rom. Dette henger sammen med rektors/ skolens ønsker og er forankret i kunnskapsløftet og opplæringsloven om barnas rett til tilpasset og individuell opplæring. De minste barna, 1. og 2. klasse, har fått egne desentraliserte og skjermede innganger, med tilhørende små lokale lekearealer, dette vil gi en skjermet hverdag med mulighet til selv å styre iteraksjonen med de større barna. 3. og 4. klasse benytter hovedinngangen i hovedplan og er plassert i hhv 1. og 2. etasje i tilknytning til spesialrom for gymnastikk, musikk, KOH, bibliotek og IKT Vi har valgt å legge tilrette for et felles kjøkken som ligger i direkte tilknytning til et allrom/ kantine. Dette er lokaler som kan bidra til å binde sammen de ulike brukerne og byggene, men samtidig fungere som en fysisk buffer mellom barnehagen og skole/ sfo. Arealene for hjemmebaser som tabellen og tegninger viser er innenfor rammene og normene. Skoledelen ligger i brutto over normen, og innenfor normalen på skoler i denne størrelsesorden da det er få elever å fordele fellesarealer som gymsal, svømmehall bibliotek mm på. Skolen har fått plass og rekvisitarom i kjeller under nybygget.

14 WC 3,9 m² 11,2 m² 5,4 m² 23,9 m² 3,7 m² 11,1 m² 18,0 m² telefon/adm 3,4 m² avdeling 38,0 m² 4,8 m² minikjøkken 3,3 m² 24,1 m² T MUSIKK 11,6 m² MUSIKK 61,5 m² sfo ROM/ FUNKSJONS PROGRAM : BASEROM 1 GRUPPEROM 2 GARDEROBER/ WC X KONTOR X SKOLEKJØKKEN NYBYGG NYBYGG 1.ETG KJELLER X KANTINE X LAGER/ REKVISITA X X AREAL er i dag lokalisert i 36 bygget. I forslaget vårt har vi plassert sentralt i tunet med fellesfunksjoner som aktivitetshall, bibliotek, skolekjøkken og allrom i umiddelbar nærhet. lokalene ligger ved skolens hovedinngang med egne garderobearealer. har et stort felles baseareal på 60 m2 og to egne rom på22 m2. Dette er mindre areal enn brukerene ønsket seg i utgangspunktet, men vi har valgt å se på en løsning hvor sambruk av lokaler som bidrar til en effektiv arealutnyttelse for de r og funksjoner hvor dette er mulig. - ansatte kan benytte garderoben i tilknytning til - lokalene eller bruke garderobene i Skolekjøkkenet må kunne stilles til disposisjon for fellesbruk. I tilknytning til dette er det et 129.2

15 18,0 m² avdeling 38,0 m² 12,7 m² WC 5,8 m² 24,1 m² 1,6 m² 1,4 m² HCWCWW 4,9 m² 1 barnehage ROM/ FUNKSJONS PROGRAM BARNEHAGE : 1.ETG 2.ETG UTE NYBYGG AREAL KJELLER GROVGARD * FINGARD 4 4 STELLEROM 2 WC X X X trygt og utfordrende oppveskttun for barna, men også samtidig som en faglig og kollegial velfungerende og kreativ arbeidsplass. Barnehagens kapasitet skal gi rom for 130 barn fordelt på 7 avdelinger, med hhv 4.5 småbarnsr, en ute og to inner. Avdelingene fordeles arealmessig slik: ( brutto ) 1 etg: 2. etg: avd 1: 99 m2 avd 5: 103 m2 avd 3: 100 m2 avd 6 : 95 m2 avd 4: 103 m2 HWC X X X BASEROM 4 3 GRUPPEROM 4 3 HVILEROM 4 3 SPESIALROM 1 VERDENSROM MINIKJØKKEN 2 2 KONTOR/ KOPI LAGER/ * areal regnes ikke i NTA pr barn Selve bygningsvolumet deler barnehagens utomhusområde i to. Det meste av arealet er sydvendt og det arealet som i dag disponeres av barnehagen som ligger i bedehusets lokaler. Dette utearealet forutetter en oppgradering og støyavskjerming. Mot Nord disponeres i tillegg noe areal som er avgrenset fra skolens uteareal, samt noe areal med overlappende funksjon til felles bruk mellom ulike alderstrinn og skole/ barnehage. De minste barna har sine baser og avdelinger i 1. etasje, med enkel og trappefri adkomst. Uten og innene med større barn har baser i 2. etasje. Vi har lagt vekt på at bygget skal både fungere som et skille mellom de store barna på skolen og de minste i barnehagen, men skal samtidig være et Garderobene er delt opp og lagt til ytterkantene for å sørge for en mest mulig skånsom bringe/ hente situasjon, dette gjør også at det indre arealet i Minikjøkken deles av to baser, og det store felles pedagogiske kjøkkenet og allrom i tilknytning til dette må også kunne disponeres av barnehagen ved ønske og behov. Temarom er så langt ikke vist med pedagogisk innhold, men er plassert som rom tilknyttet til hver base, og med et felles temarom - verdensrom, i 2. etasje. Her ligger det også et stille rom, eller white room MINSTE AREALKRAV: 5.3/ 4 m2 pr barn Vi har lagt vekt på å optimalisere bruk av naturlig dagslys, og bygget har fått stort fasadeareal som sørger for godt innslipp av lys, og som ivaretar god kontakt mellom ute og inne. Administrative funksjoner og garderober ligger i byggets 2. etasje, samlokalisert med skolens tilsvarende funksjoner.

16 grovgard. hvile/gr 18,8 m² avdeling 39,1 m² 32,6 m² hvile/ 15,1 m² vile/ m² grovgard. 14,4 m² 7,0 m² 4,5 m² tørkerom 3,7 m² 1,7 m² 5,7 m² grovgard. 9,1 m² fingarderobe 15,0 m² administrasjon og organisasjon : 14,3 m²mi NYBYGG NYBYGG KJELLER 2.ETG AREAL KONTORER 5 62 ARBEIDSPLASS LANDSKAP 24/ 16 STK 195 MØTEROM 3 60 PAUSEROM X 64 KOPIROM X 11 GARDEROBE/ WC / DUSJ (X) X 67.5 LAGER/ REKVISITA X X RENHOLD X TEKNISK ROM X Administrasjon og arbeidsrom for lærere, pedagoger og assistenter, møterom og kontorer for eksterne brukere ( psykolog, logoped mm) er samlokalisert i nybyggets 2. etasje. Her er det tilkomst fra både skole og barnehage, slik at den knytter det faglige miljøet sammen. og stort møterom fungerer som fellesareal. og det blir en naturlig kobling mellom det eksisterende bygget og nybygg. Pauserommet og det store møterommet kan brukes uavhengig av hverandre ivaretar en hensiktsmessig arealdisponering og kan tilpasses brukernes varierende behov. Skolens hoved og rom for rekvisita og hjelpemidler er lagt til kjeller under nybygg, her er det tilkomst både med trapp og heis. Her er også skolens hovedrengjøringssentral samt diverse tekniske rom. 460 M2

17 utomhus - lek og undervisning: UTFORDRINGER: GODT UTEAREAL FOR LEK, SOSIAL KONTAKT OG REKREASJON: behandling og skap rom og soner med estetiske kvaliteter. frukt. Pedagogiske lekeapparater som stimulerer til ny kunnskap. ballspill til små, hemmelige gjemmesteder og sitteplasser, vil gi mulighet til vari ert utfoldelse. og vegetasjon. av uteanleggene. Smak, lukt og lyd. skjermede spiseplasser vil kanskje få voksne til å oppholde seg mer utendørs. KRAV FRA DEPARETEMENTET Miljøverndepartemtet har gitt ut følgende retningslinjer : Veiledning til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Hvordan bruke virkemidlene plan- og bygningsloven gir Til punkt 5 Krav til fysisk utforming 5a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, miljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: mellom barn, unge og voksne.

18 grovgard. 2 grovgard. 2 grovgard. 1 fingarderobe 1 tørkerom 1/2 2 tørkerom 1/2 2 1/2 stellerom/hcwc 1/2 fingarderobe 2 grovgard. 1 fingarderobe 1 1/2 telefon/adm 1/2 min ik jøkk en 1/2 1/2 s tellerom/hcwc 1/2 fingarderobe 2 avdeling 2 1/2 telefon/adm 1/2 min ik jøkk en 1/2 avdeling 2 avdeling 1 avdeling 1 a vde lin g 4 avdeling 4 a vde lin g 3 telefon/adm 3/4 min ik jøkk en 3/4 s tellerom/hcwc 3/4 a vde lin g 3 telefon/adm 3/4 3/4 min ik jøkk en 3/4 s tellerom/hcwc 3/4 3/4 tørkerom 3/4 grovgard. 4 heis grovgard. 4 heis tørkerom 3/4 tørkerom grovgarderobe 5 tørkerom grovgarderobe 5 g ang /lo bby g ang /lo bby vask WC wc HCwc v ask WC wc HCwc kjøl KJØKKEN kjøl tørrv are KANTINE KJØKKEN tørrv a re KANTINE k jøkken allrom/ kantine k jøkken allrom/ kantine o ppvask o ppvask BIBL k las serom 3kl garderobe/ tørk sfo rom kontor sfo g ang/skoh ylle rom 3 kl rom rom 3 kl renhold HCWC k las serom 3kl heis BIBL k las serom 3kl garderobe/ tørk sfo rom kontor sfo g ang/skoh ylle rom 3 kl rom rom 3 kl renhold HCWC k las serom 3kl heis KOH KOH mus ik k/ musikk/ musikk musikk Ca. 92 utomhus - barnehage arealvurdering: BARNEHAGE 2487 m2 p-plasser Eksisterende utomhusområde tilhørende dagens barnehage er arealmessig knapt. Arealnormen som er nedfeldt for normen er anbefalt krav til minste utomhus oppholdsareal, MUA følgende: 6 3,5 2 AVD AVD. 1-3 GYMSAL 3. KLASSE KOH KRAV TIL UTOMHUSOMRÅDE BARNEHAGE : 130 BARN / 7.5 AVD settes ikke av eget utomhusareal til barn i uteavdelingen. En uteavdeling ved barnehagen betyr at kravet til MUA ved BARNEHAGE MINIMAL STØRRELSE UTEOMRÅDE Forslaget til utområdet for barnehagen tar kun i bruk arealene som i dag benyttes av barnehagen utenfor menighets- huset, samt arealet som ligger rundt ny barnehage i oppveksstunet. Arealet mot nord avgrenses av innkjørselsvei for utrykningsskjøretøy til skolen. Denne løsningen baseres på at snuplassen for buss og avsetting av skoleelever bevares som i dag. BARNEHAGE 3230 m2 tilfredsstilles ikke krav til MUA for barnehagen. 6 3,5 2 AVD AVD. 1-3 GYMSAL 3. KLASSE KOH Ca. 92 p-plasser BARNEHAGE MAKSIMAL STØRRELSE UTEOMRÅDE En god barnehage bør tilfredsstille anbefalte krav til utomhusareal i forhold til antall barn. Mulighetsstudiet har vurdert sørøst for oppveksstunet. Avsetting foregår i dag i en konstruert halv rundkjøring. Bussholdeplassen er plasskrevende. Samtidig er veien forbi nordvestsiden av oppveksstunet/barnehagen mye bredere enn det er behov for. Situasjonen er tuasjonen kan derfor karakteriseres som uryddig. riksvei) øst for oppveksstunet og sør for omsorgsboliger frigis et areal på 743 m2. Løsningen er valgt med bakgrunn i at parkeringsplassen kan fungere inntil ny riksvei blir bygd, og deretter tillpasses/planlegges i forhold til ny vei. legården ligger som nærmeste område til barnehagen og er planlagt benyttet av barnehagen i r. Kravet til arealstørrelse for utomhusområde vurderes derfor å være i henhold til anbefalte krav.

19 parkering og tilkomst : lite egnet for å sikre en trygg skolevei og en hensiktsmessig og tilfredstillende parkering for ansatte og foreldre som skal hente og bringe barna. En stor utfordring ved Øystese skole er mangel på egen parkeringsplass for ansatte og for henting og bringing til fra skolen. Henting og bringing til skolen foregår i dag både i busslomme i Skårdalsvegen og i Ingebrikt Vik vegen. dre bringe barn til barnehagen. Parkeringsplass- behovet er derfor større etter ombygging. For å tilfredsstille krav til utområde for barnehage er det behov for å bruke arealet som buss i dag benytter til henting og bringing vest for eksisterende barnehage ved Skårdalsvegen. Ved å fjerne avsetting av barn som skal til skolen og det oppstår en uryddig og trang situasjon med stoppende skolen. forbindelse med omlegging av Hardangerfjordveien. Området er i dag slåtteeng og omsorgsboliger nord for slåtteengen har opparbeidet rundt 15 parkeringsplasser på området. Vi har gått ut fra at arealet er at det ikke kommer til å bli bygd ny riksvei med det første, og at arealet derfor kan benyttes til parkeringsplass og bussholdeplass for Øystese oppveksttun inntil videre. Området omdisponeres til bussholdeplass for 3 busser, 11 kortidsparkeringsplasser og 90 p-plasser til ansatte ved Øystese oppveksttun, henting og bringing til oppveksttunet og beboere i omsorgsboligene. Antall p-plasser anses å tilfredsstille behovet for plasser til både omsorgsboligene og oppveksttunet. Parkeringsplassen er utformet som en grønn parkeringsplass med brede fotgjengerrabatter på 3-4 meter med armert gress for å gi trygg atkomstvei for gående til oppveksttunet. Mot omsorgsboligene plantes det en hekk mellom trærne for å skille gående som skal til oppveksttunet fra de som bor i omsorgsboligene. FARGEFORKLARING GANGVEIER BILVEI/ P-PLASS I forbindelse med bygging av ny p-plass må det opparbeides en ny atkomst fra Hardangerfjordveien. Denne atkomsten blir en ny inn/utkjøring for Rokabrekka. Opprinnelig utkjøring for Rokabrekka blir stengt og endret til gangvei. For fotgjengere og skoleelever som bor sør for skolen vil omleggingen denne delen av veien. Utenom virketid til oppveksttunet kan ny bussholdeplassen og parkeringsplassen benyttes av andre som for eksempel besøkende til Kabuso og kirke.

20 UTOMHUSOMRÅDE ØYSTESE OPPVEKSTTUN: BARNEHAGE 3230 M2 utomhus SKOLE 5660 m2 Utomhus NY P-PLASS/BUSSHOLDEPLASS 5050 m2 Øystese skole har i dag store områder som disponeres til uteområder. Ved ombygging vil deler av skolens areal bli benyttet av barnehagen. Barnehage krever inngjerding mot omkringliggende areal slik at de to delene av oppveksttunet vil ha atskilte uteområder. Unntaket for atskilte utearealer er felles atkomstveier og felles uteområde i forbindelse med kantine. Det foreslås å stenge Ingebrikt Vik veg med bom sørvest for Kabuso slik at gående til oppveksttunet ferdes bilfritt til/fra p- plass. Opp mot oppveksttunet hvor det er innkjørsel til bedehus og beboere opparbeides det et fortau. Fra Skårdalsvegen utvides atkomstvei for utrykningskjøretøy tilskolen. Veien i dag er 1,5 meter for smal.. Kantinen blir nytt felles møtepunkt i oppveksttunet. I tilknyting til kantinen på utsiden mot sør bygges det et utekjøkken med vedfyrt ovn og innlagt vann. Det er tenkt at enkel matlaging kan foregå her og at området kan fungere som utendørs spiseplasser. Rundt benker og borde er det satt opp plantekasser som frittstående elementer eller som del av sittene. I plantekassene kan det plantes krydderplanter, bærplanter og grønnsaker. Planter som kan brukes til laging av mat i utekjøkkenet. Utekjøkkenet er et område det er lagt inn høyere kvalitet på dekke med skifer og betongheller for å skape et hyggelig uterom. Selve kjøkkendelen er tenkt i betong og stein slik at det tåler å stå ute og utsatt for hard bruk. UTEKJØKKEN FELLES SKOLE/BARNEHAGE 217 M2 er amøbeformede grøntrabatter med trær og lekeområder, eller oppmerket dekorasjon.

21 utomhus -ideer felles barnehage og skole: I buffersonen mellom skolen og barnehagen settes det ut små kasser, opphøyde bedd. De kan ha ulike funksjoner som dyrkningskasser til urter, korn og jordbær, nedbørsmåler, vannbasseng som kan brukes til feks rumpetroll og Eksisterende skråning med trær. Bærbusker Bredd Eks. huske Bredde utvidet innkjørsel for brannbil 3,5 meter Eksisterendest ballbinge Støyskjerm Piljungel med lekestasjoner Lekeapparat på fallunderlag BARNEHAGE Sklie Lekeapparat på fallunderlag Lave fleksible kasser Port Dekor: Opptegnet amøber i belegg MØTEPLASS Amøbeformet plantegroper med sittekant og trær SKOL Ny gresskolle Eks. gresskolle Gjerde Utekjøkken med urtehage og sitteplasser Lekeområde Inngang 1.klasse UTEKJØKKEN Solide sittebenker i betong og tre i utekjøkken BEDEHUS Støyskjerm

22 SKOLENS UTEOMRÅDER, 5660 m2: Bredde utvidet innkjørsel for brannbil 3,5 meter Lekeapparat på fallunderlag BARNEHAGE Gjerde BEDEHUS Sklie Utekjøkken med urtehage og sitteplasser Eks. huske Lekeapparat på fallunderlag Eksisterende skråning med trær. Port Eksisterende ballbinge Lave fleksible kasser Dekor: Opptegnet amøber i belegg MØTEPLASS Amøbeformet plantegroper med sittekant og trær Inngang 1.klasse Sykkelløype/sti i skråningen Akebakke vinter Bærbusker, nyttevekster mot gjerde SKOLE Lekeområde Lekeområde Pullerter Inngang 2.klasse Amfi, lagd av treplanker Eksisterende grusbane Eksisterende Sandkasse og lekeapparater Nye aktivtesstativ Klatreplanter på eksisterende gjerde Gangvei til skolen fra p-plass KABUSO Uteområdene til Øystese skole har mange områder som fungerer bra i dag. I dette planforslaget legges det derfor vekt på å bevare det som fungerer ved og supplere oppgradere arealer slik at de får mer innhold og hyppigere bruk vil områdene blir enda mer attraktive. blant annet benyttes til ballspill. I nordenden ligger det et huskestativ og en ballbinge. Barnehagen vil overta deler av det arealet fungere like godt til ballspill som i dag. Det foreslås at huskestativ og ballbinge blir liggende som i dag. For å gi ny kvalitet til as- inngangen opparbeides det tre amøbeformede rabatter med trær og bunndekker. Rundt 2 av rabattene settes det opp benker. Rabattene kes 3 amøber i asfalten med vegmerking (termoplast). Disse skaper spenning og variasjon i dekket. Inngang for 1. og 2.klasse ligger i sørenden av skolebygget. Inngangspartiene er tenkt som nærlekeplass for skoletrinnene. Inngangspartiene opprustes derfor med enkle lekestativ og paradis. Øst for skolen ligger det i dag en grusbane. I østenden av grusbanen er det lekestativer og sandkasse. Grusbanen fungerer bra i dag, men området fremstår åpent. For å skape romavgrensing mot de. For å skape større visuell avgrensing mot baksiden av Kabuso plantes klatreplanter inntil gjerdet. I brukermøte i juni ytret skolen ønske om en sykkelbane. Gressskråningen i nordenden av grusbanen har i dag kun bruk som akebakke om vinteren. I denne skråningen opparbeides det en enkel sykkelsti med subbus/grusdekke. ningen og som avgrensing mot nabo, plantes det bærbusker og nyttevekster inn mot gjerde som kan benyttes av oppveksttunet. I sørøstenden av gresskråningen inn mot lekeapparat opparbeides det som møteplass, sitteplass, tribune og uteklasserom. Eksisterende lekeapparater og sandkasse suppleres med aktivitetsstativer.

23 BARNEHAGENS UTEOMRÅDER, 3230 m2: Støyskjerm Ny gresskolle Eks. gresskolle Bredde utvidet innkjørsel for brannbil 3,5 meter Lekeapparat på fallunderlag BARNEHAGE Gjerde BEDEHUS Sklie Utekjøkken med urtehage og sitteplasser Eks. huske Lekeapparat på fallunderlag Eksisterende skråning med trær. Lave fleksible kasser Port Eksisterende ballbinge Dekor: Opptegnet amøber i belegg Piljungel med lekestasjoner Lekeområde MØTEPLASS Amøbeformet plantegroper med sittekant og trær Inngang 1.klasse Det stilles strenge krav til opparbeidelse av uteområder til barnehagen. Det er derfor benyttet en god del ressurser på området for å få det til å fungere bussholdeplass til ny p-plass sørøst for skolen. Det gir barnehagen et tilleggsareal på 740 m2. I brukermøte i juni d.å. kom det frem at det som er ønsket som lekeområde for barna er naturlike lekeområder som innbyr til læring. Samtidig var den største ulempen ved å ha barnehagen til oppveksttunet støy fra Skårdalsvegen. Det var også behov for klar avgrensing mot tilstøtende areal. I planforslaget er det derfor lagt vekt på å ta hensyn til disse kravene. Mot Skårdalsvegen bygges det en tett 2 meter høy trevegg som fungerer som støyskjerm. Inn mot treveggen plantes det hekk på deler av veggen for å bryte den opp. Veggen kan også dekoreres med for eksempel utskjærte malte blomster i tre. Som skille mot atkomstvei for utrykkingskjøretøy der støy - funksjon som plantekasser og vannbasseng, værstasjon som kan benyttes av både skole og barnehage men som også fungerer som et gjerde. Der gjerdet treffer bygget til barnehagen er det satt inn en port. Opprinnelig lekeområde mot bedehuset med lekestativ, husker, trestokk og trær beholdes som i dag. I sørenden av opprinnelig område opparbeides det en ny gresskolle for å skape høydeforskjeller i området. Hele det nye tilleggsarealet til barnehagen, som før var bussholdeplass, blir piljungel med subbus/grusstier og små hemmelige rom. I rommene legges det støtsand og det settes opp lekestativer/attraksjoner i tre som vippestokker på fjærer, tredrage lagd av tømmerstokker, rom med fuglekasser, utsiktstårn, lekehus og trestokker med klatretau. I nordenden av barnehagen, på arealet som før ble benyttet av skole, opparbeides det arealer med fast dekke med unntak av to gressdekte kunstige koller for å lage terrengvariasjon. I det faste dekket legges det ned to amø- opp enkle lekestativ.

24 utomhus -ideer barnehage: Eksisterende skråning med trær. Eks. huske Eksisterende ballbinge Kunstige hauger med gress og trær. Naturlik lekeplass. Støyskjerm Piljungel med lekestasjoner Bredde utvidet innkjørsel for brannbil 3,5 meter Lekeapparat på fallunderlag BARNEHAGE Sklie Lekeapparat på fallunderlag Lave fleksible kasser Port Dekor: Opptegnet amøber i belegg MØTEPL Amøbefo plantegro med sitte og trær Støyskjerm mot veien utformet med ulike farge og dekor. Ny gresskolle Eks. gresskolle Gjerde Utekjøkken med urtehage og sitteplasser Lekeområde Innga 1.klasse BEDEHUS Støyskjerm

25 miljø, energi og fremtidig bruk : Miljø, energi og klima er temaer en vanskelig kan unnlate å legge vekt på. Dette gjelder i alle skalaer fra inneklima, mikroklima i skolegården, og klima og energibruk i en større sammenheng. Skoler og oppvekstmiljøer er særlig viktige i denne sammenheng, barn har rett på et sunt og rent miljø i sine omgivelser, og i læringsmiljøet er det viktig å vise at dette er aspekter som er hensyntatt, synlige og viktige. Vi vil i den videre prosessen vise hvordan vi tenker oss bruk av både naturlig dagslys, materialvalg og skissere opp energiløsninger som ivaretar disse faktorene. Det er naturlig å knytte opp nybygget til det allerede eksisterende anlegget for varmepumpe sjø til vann. Byggets plassering, utforming og disposisjon er i seg selv med på å sette slike premisser - både for utnyttelse av naturlig lys, og ved å skape varierte og gode mikroklimatiske forhold i omgivelsene rundt seg. menheng, man sparer både kostnader og materialbruk dersom bidra til at det bebygde miljøet kan oppnå en større densitet og således ikke bare bruke mindre materialer men også forbruke mindre energi i bruk - dette vil være positivt for miljøet, og positivt i form av reduserte utgifter til oppvarming/ kjøling. F R E M T I D I G B R U K : tig problemstilling - barnas oppvestmiljø i Øystese. Dagens behov er samensatt og hvor barnehage, grunnskole og ungdomsskole må sees på i relasjon til hverandre og hvilke valg en har tatt tidligere i denne prosessen. Vi har gjort vurderinger av den eksisterende bygningsmassen og konkluderer i denne omgangen at rehabilitering av eksisterende 36 bygg vil være en kortsiktig løsning som vanskelig kan forsvares på lengre sikt i forhold til å ivareta både en god barnehage, et godt skolemiljø og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Vårt forslag tar utgangspunkt i at dette bygget erstattes med et nybygg som ivaretar disse kvalitetene, sørger for tilgjengelighet for alle og universell utforming, samtidig som det knytter seg til og danner en bro med det eksisterende bygget. Når vi har prosjektert dette nye bygget har vi hatt i tankene at dagens behov ikke nødvendigvis er det samme som behovet om 5, 10 eller 20 år, og har laget en løsning som vi mener med lette grep kan inkludere barnehagens arealer i et mulig fremtidig undervisningsbygg. Arealene og løsningene er planlagt slik at dersom man en gang i fremtiden skulle ønske å omprioritere, vil disse arealene kunne brukes som klasserom, med tilhørende rom. etter med hensyn til miljø, energi og klima.