Agrob Buchtal. Sklisikring

Transkript

1 Agrob uchtal Sklisikring

2 Sklisikkerhet Ca skli- og fallulykker pr år. Ulykkesårsak nr. 1 i offentlige arealer Årsaker til skli- og fallulykker: - Glatte skotøy - Dårlig belysning - Rester av pleiemidler - Stoffer som reduserer friksjonen - Is, olje, osv - Personavhengige faktorerer - Uoppmerksomhet - Hastverk - Uegnete gulvbelegg

3 Sklisikkerhet Hvilke krav gjelder i Norge? yggeforskriftene. Tilstrekkelig sklisikring så fallulykker unngås. Forskrift av 13 juni 1996 vedr. badeanlegg. 7 adeanlegg skal være utformet slik at hensynet til helse, hygiene og sikkerhet, herunder forebygging av ulykker, til enhver tid ivaretas b) Sklisikkert golv og underlag rundt bassengbad og på de deler av bassengflaten der vanndybden er liten.

4 Sklisikkerhet yggeforskriftene forlanger altså at det skal være tilstrekkelig sklisikring, men setter ingen konkrete minstekrav Det overlates dermed til eget skjønn å vurdere om overflaten er tilstrekkelig sklisikker så fallulykker unngås I mangel av konkrete norske minstekrav og hvordan man måler sklisikring, benyttes tyske forskrifter som grunnlag i Norge og andre europeiske land.

5 Sklisikkerhet Det skilles mellom krav til sklisikring for: Arbeidsplasser og områder med sklifare etrås med sko arfotområder utsatt for fuktbelastning etrås med bare føtter

6 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko Forsøkspersonen benytter normerte industrisko Overflaten overrisles med oljeaktig likvid. Når forsøkspersonen mister fotfestet noteres hellningsvinkelen. Prøvenorm DIN 51130

7 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko Risikogrupper R9 > 6-10 Inngangsparti R10 > Sanitære rom R11 > Lite kjøkken R12 > Stort kjøkken R13 > Slakteri

8 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko Profilerte fliser med fortregningsrom Arbeidsplasser med mye søl fra olje, blod, vann osv krever en strukturert overflate med fortrengningsrom Høyde Fortrengningsrom Flis Fortrengningsrom/minstevolum

9 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko Krav til sklisikring utarbeidet av det tyske arbeidstilsynet.

10 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko Produksjonsareal i næringsmiddelindustrien med høye krav til sklisikring og fortrengningsrom R13/V4

11 Sklisikkerhet for arbeidsplasser og arealer med sklirisiko R11 R9 R10

12 Sklisikkerhet for fuktbelastete barfotområder assenghaller, dusjer, garderober og andre tilstøtende våtrom Forskrift av 13 juni 1996 vedr. badeanlegg. 7 adeanlegg skal være utformet slik at hensynet til helse, hygiene og sikkerhet, herunder forebygging av ulykker, til enhver tid ivaretas b) Sklisikkert golv og underlag rundt bassengbad og på de deler av bassengflaten der vanndybden er liten.

13 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder I mangel av klare norske krav benyttes følgende: GUV (Gesetzliche UnfallsVersicherung) Sklisikringsgrupper A C Overflaten skal testes etter kravene i DIN Prøvebenk etter DIN

14 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder Sklisikkerhets gruppe Hellningsvinkel på prøvebenken

15 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder A = Tørre rom Skiftegarderober osv. = Våte rom Dusjer, bassenghall, gangareal, bølgebasseng, barnebasseng. Vanndybde < 135 cm C = Kritiske områder assengkanter, Rullestolramper, Trapper ned i basseng C

16 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder Garderober lir som regel definert som tørre rom. egås også med sko Sklisikringsgruppe A arfot R10/A Sklisikringsgruppe R10 For sko

17 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder Dusjer og andre våtrom Kun barfot Sklisikring barfotgruppe

18 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder R10/A R10/A R10/A R10/A R10/A

19 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder assenghall arfotgruppe

20 Sklisikring fuktbelastete barfotområder assengkant C I en bredde på ca 50 cm skal det benyttes sklisikring gruppe C

21 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Startsokler Sklisikring gruppe C C

22 Sklisikring for fuktbelastete barfotområder Alle horisontale flater i «klatrehøyde» Sittebenker Luftesokler Oppkanter arfotgruppe

23 Sklisikring fuktbelastete barfotområde Sklisikring gruppe minimum ned til dybde 1,35 m ølgebasseng 25 m basseng

24 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Rampe ned i basseng Sklisikring i gruppe C C

25 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Trapp ned i basseng redde > 1,0 m Sklisikringgruppe C C C redde < 1,0 m Skliskringsgruppe

26 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Ledelinjer og oppmerksomhetsfelt. Kravet er som for gulv i bassenghallen Sklisikringsgruppe Det er krav om taktil overflate og luminanskontrast eller C Avhengig av type flis som velges på resten av gulvet anbefaler vi ofte Sklisikringsgruppe C

27 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Alternativer for ledelinjer Alle er innenfor kravet om sklisikring gruppe Rasterprofil Slett Non Slip Rillet Slett Non Slip C C

28 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Ledelinjer og oppmerksomhetsfelt Kravet til taktil overflate i forhold til resten av gulvet gjør at ved profilert overflate på gulvet i bassenghallen må slett eller rillet overflate på ledelinjer og oppmerksomhetsfelt velges. Da overflaten på slette Non Slip kan tettes etter gangtrafikk, såperester eller kalk fra vannet, anbefaler vi å øke sklisikkerheten til gruppe C. C

29 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Hvorfor erfares redusert sklisikring på slette fliser med mikrokornglasur. Mikroporene tettes av stoffer som hudrester, rengjøringsmidler, fett osv. Må rengjøres med alkaliske rengjøringsmidler Mikroporene tettes med kalk fra vaskevannet Må rengjøres med sure rengjøringsmidler.

30 Sklisikring fuktbelastete barfotområder Man kan øke sklisikringen ved å bruke flussyre. Dette må gjøres med største forsiktighet og må gjentas.

31 Agrob uchtal