Bore- og brønnaktiviteter, produksjon og drift i Ekofiskområdet,

Transkript

1 ConocoPhillips Skandinavia AS Postboks Stavanger Oslo, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/284 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Bore- og brønnaktiviteter, produksjon og drift i Ekofiskområdet, PL018 Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har gjennomført en fullstendig gjennomgang av tillatelse for Ekofiskområdet og i den forbindelse behandlet tilleggssøknad fra ConocoPhillips. Vi endrer med dette tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon i Ekofiskområdet. Revisjonen omfatter følgende endringer: - Generell oppdatering av tillatelsen, inkludert aktiviteter som omfattes. - Bruk og utslipp av kjemikalier, spesifisert for hhv. Ekofisk- og Eldfisk-feltet. - Injeksjon hva som tillates injisert. - Utslippsgrenser for NOx. - Beredskapskrav. Tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra ConocoPhillips Skandinavia AS (COPSAS) datert 2. juni og 10. november 2017, samt tilleggssøknad for bruk av flokkulant datert 6. juli I tillegg er behandlingen av søknaden basert på tidligere innsendt dokumentasjon og årlige utslippsrapporter, samt informasjon som har fremkommet under behandlingen av søknaden. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til bore- og brønnaktiviteter, produksjon og drift i Ekofiskområdet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 18, jf. 11. Tillatelsen omfatter også brønnbehandling og -vedlikehold, injeksjon, plugging og forlating av brønner, og nedstengningsaktiviteter. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1. Bakgrunn Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Opprinnelig tillatelse for Ekofiskområdet er 15. januar For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. COPSAS oversendte oppdatert informasjon til Miljødirektoratet 2. juni 2017, som omhandlet: Generell informasjon om feltene og installasjonene Miljøtilstanden i området Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på innretninger og bruksområder Utslipp og måleprogram for oljeholdig vann Plugging av brønner, nedstengningsaktiviteter og injeksjon Utslipp til luft fordelt på kilder, BAT-vurderinger og måleprogram Energiproduksjon, energieffektivitet og tiltak Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning. For ytterligere informasjon viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapporter. Feltbeskrivelse Ekofiskområdet består av feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor, som alle inngår i produksjonslisens PL018. I tillegg til de faste innretningene benytter COPSAS flyttbare innretninger for bore- og brønnaktiviteter, og plugging og forlating av brønner (P&A). Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni Utbyggingen av området har skjedd i flere faser. Ekofisk-feltet med sentrale behandlingsanlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Oljen og våtgassen fraktes gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia og gassen ilandføres gjennom rørledning til Emden i Tyskland. Eldfisk er et oljefelt som også inneholder noe gass. Feltet ble satt i produksjon i Embla er et olje- og gassfelt som ble satt i produksjon i Installasjonen på Embla er ubemannet, og olje og gass transporteres i rørledning til Eldfisk. 2

3 Tor er permanent stengt ned. Det vil være P&A (plugging og forlating) operasjoner på Tor i årene som kommer. Det jobbes med planer for videre drift. Feltene i Ekofiskområdet er svært integrert med blant annet felles kjemikaliestyring/kontraktør, samkjøring av vanninjeksjon på tvers av feltene samt produksjonsrørledninger som går mellom feltene. I tillegg er det også installert strømkabler mellom feltene for å oppnå en optimal kraftforsyning i Ekofiskområdet. Virksomheten i Ekofiskområdet omfatter brønnoperasjoner, produksjon, normal drift og vedlikehold og rørledningsoperasjoner. I det videre er det fortatt en inndeling av innretningene og feltene i Ekofiskområdet som grunnlag for spesifisering av enkelte vilkår og krav: Ekofisk-feltet o Ekofisk 2/4 B C J K - L M X Z VA VB VC o Ekofisk 2/4 A FTP H Q og 2/4 Tor. Eldfisk-feltet o Eldfisk 2/7 A B E S - FTP o 2/7 D Embla. Flere deler av vilkårsteksten vil fremdeles omfatte Ekofiskområdet samlet. Innretningene 2/4 A- FTP-H-Q er stengt ned og er planlagt fjernet iløpet av de nærmeste årene. Likeledes er innretningen på Ekofisk 2/4 Tor-feltet stengt ned, men vil fremover være omfattet av P&A operasjoner, samt nedstengnings- og fjerningsaktiviteter. Bore- og brønnaktiviteter fra flyttbare innretninger og faste installasjoner er angitt for Ekofiskområdet samlet. 2. Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden er forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 8. august En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet viser til at det i området rundt Ekofisk foregår fiske med trål og garn etter hhv flatfisk og hvitfisk. Området er også del av områderegulering for tobis og i år hvor tobisfeltene rundt Ekofisk er åpne for fiske foregår dette fisket nord/øst for Ekofisk. Av hensyn til fisket som foregår i området anmoder Fiskeridirektoratet om at utslippene til sjø holdes til et så lavt nivå som mulig, at best tilgjengelig teknologi benyttes og at miljøskadelige stoffer blir levert til godkjent avfallsanlegg på land. Dette gjelder alle miljøskadelige kjemikalier i rød og sort kategori. Miljødirektoratet har ikke mottatt høringsuttalelser fra andre enn Fiskeridirektoratet. 3

4 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene COPSAS påpeker at Ekofisk feltet har produsert i mer enn 45 år, og basert på miljøovervåkning, risikovurderinger og utslippsmodellering som er gjennomført de siste 20 år er det svært liten sannsynlighet for at utslippsnivået på Ekofisk skal påvirke fiskeriene negativt. Miljøeffekter av utslipp av produsert vann er undersøkt gjennom programmet for vannsøyleovervåkning, og viste en marginal påvirkning på enkeltindivider av torsk og blåskjell i utslippssonen. Miljøeffekter av utslipp er også blitt undersøkt i sedimentovervåkning. Konklusjonen fra disse er at påvisbare effekter kan finnes i nærsonen til feltene, og biologisk påvirkning på fauna kan måles ut til meter fra installasjonene. Regionale stasjoner som ligger langt fra feltene anses som upåvirket. Tobisfeltene i den sørlig delen av Nordsjøen ligger nordøst og øst for Ekofisk, det nærmeste 30 km nordøst for Ekofisk. Utslipp fra Ekofiskfeltet antas i liten grad å kunne påvirke tobis i disse områdene. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse Ved avgjørelsen av endring av tillatelsen for Ekofiskområdet og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. 3.1 Miljøverdier og avveininger av prinsippene i naturmangfoldloven Ekofisk og Eldfisk ligger i midtre del av Nordsjøen hvor vanndypet er m, og ligger ikke innenfor områder som er klassifisert som særlig verdifulle (SVO). I henhold til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak er det SVO områder for makrell og tobis henholdsvis nord og øst for Ekofisk. I perioder av året kan det være mye sjøfugl i dette havområdet, samt trekkfugl som passerer på vei mellom England og Norge. Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av fin sand med innslag av silt og leire. Bunnfaunaen domineres av virvelløse dyr, spesielt flerbørstemark, men det finnes også en rekke andre organismegrupper. Det er ikke påvist gyteområder for fisk i området annet enn for makrell, men denne arten gyter pelagisk over store områder. 4

5 Miljøundersøkelser av havbunnen viser at stasjonene nærmest innretningene hvor det har forekommet utslipp har forhøyede nivåer av flere stoffer og tungmetaller, men bunnfaunaen er i store trekk lite forstyrret. På grunn av den store aktiviteten i Ekofiskområdet er det flere store utslipp til det marine miljø og til luft. Utslippene av produsert vann fra Ekofisk- og Eldfisk-feltene var i 2016 ca. 13,6 millioner m 3, med ca. 126,5 tonn olje. Utslippene av kjemikalier var i underkant av tonn, hvorav tonn i grønn kategori og tonn i gul kategori. Utslipp til luft i 2016 var ca tonn CO 2 totalt for hele Ekofiskområdet, og ca tonn NOx. Miljødirektoratet vurderer at kunnskapsgrunnlaget om arter og naturtyper og om effekter på naturmangfoldet fra omsøkt aktivitet er tilstrekkelig i Ekofiskområdet, jf. naturmangfoldloven 8, blant annet som følge av flere år med miljøundersøkelser av havbunnen og i vannsøylen. Miljøtilstanden i området kan generelt betegnes som god, bortsett fra på havbunnen nærmest noen av installasjonene. Vi finner at aktivitetene i Ekofiskområdet ikke foregår på en måte som truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold, jf. forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5. Det er derfor ingen forhold etter naturmangfoldloven 9 og 10 som tilser behov for endringer eller skjerpede krav i tillatelsen for Ekofiskområdet. 3.2 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp av miljøfarlige stoffer gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende stoffer i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. Målet ble først beskrevet i St.meld.nr 58 ( ) og senest oppdatert i St.meld.nr 37 ( ). I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. 5

6 Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Sporstoff COPSAS benytter oljeløselige sporstoff for å kartlegge strømningsprofil og dreneringsevne i de ulike brønnene. Sporstoffene muliggjør vurdering av tiltak for optimalisering av olje- og vannproduksjonen fra ulike soner i brønnene. Bruk av sporstoff er tiltak som vil øke utvinningsgraden av hydrokarboner, det bidrar til å redusere mengden produsert vann, og det bidrar til å redusere utslipp av prosesskjemikalier. COPSAS har beskrevet bruk av tre ulike oljesporstoff. De oljeløselige sporstoffene er kategorisert som 100% stoff i svart kategori pga. høy akutt giftighet, lav bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering. Det totale årlige forbruket er beregnet til 6 kg. Oljesporstoffene vil følge oljestrømmen videre i prosessanlegget og til eksport, og det vil ikke være utslipp til sjø av dette. Smøreolje COPSAS bruker sjøvannsløftepumper plassert i caisson, hvor sjøvannet brukes til injeksjon for trykkstøtte, kjølevann for prosessutstyr, drikkevann og brannvann. Sjøvannspumpene benytter en smøreolje for smøring og kjøling, og som opererer med et overtrykk for å forhindre at sjøvann trenger inn i pumpene. Dette medfører en kontinuerlig lekkasje av smøreolje til sjø. Smøroljen som benyttes er Preslia 46, som inneholder 0,5% stoff i svart kategori og 99,5% stoff i rød kategori. COPSAS har beregnet et årlig forbruk av smøreolje til kg og et utslipp av smøreolje til 525 kg, hvorav 3 kg stoff i svart kategori og 522 kg stoff i rød kategori. Operatøren har opplyst at smøreoljen inngår i selskapets substitusjonsliste. COPSAS bruker også smøreolje i brannvannspumper på Ekofisk 2/4 J og Embla, hhv. Total Equivis ZS 46 og Preslia 46, som begge inneholder stoff i svart og rød kategori. Disse pumpene brukes en kort periode hver uke når de testes, og utslippet av smøreolje fra disse pumpene er estimert til omlag 2 liter pr år for til sammen 4 pumper. Lekkasjeraten av smøreolje er estimert til ca. 30 ml/time per pumpe. Utslippet av stoff i svart kategori er estimert til ca. 0,2 kg, mens mengden i rød kategori er estimert til ca. 1,3 kg. Samlet vurdering av stoff i svart kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Det er små mengder som går til utslipp, og bruken av sporstoff og smøreolje er viktig av tekniske årsaker for driften av feltene og optimalisering av oljeproduksjonen. For sjøvannspumpene forventer Miljødirektoratet at COPSAS arbeider videre for å se på muligheten for å forhindre lekkasje og muligheten for substitusjon av smøreoljen. Total mengde av stoff i svart kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. 6

7 3.3.2 Stoff i rød kategori Det totale forbruket av stoff i rød kategori for alle bruksområder, for hele Ekofiskområdet inkludert flyttbare innretninger, er beregnet til ca. 170 tonn. Det totale utslippet av stoff i rød kategori er beregnet til ca. 19 tonn. Utslippet fordeler seg med 1,9 tonn på Ekofisk-feltet, 8,6 tonn på Eldfiskfeltet (produksjonskjemikalier), 0,4 tonn for reservoarstyring og 8,0 tonn fra bore- og brønnaktiviteter (flyttbare innretninger/faste installasjoner). Av det totale utslippet av stoff i rød kategori utgjør natriumhypokloritt 8,1 tonn. Natriumhypokloritt er et stoff som er svært reaktivt (oksiderende), og det meste av stoffet vil være brutt ned til ufarlige forbindelser ved utslipp. Tilsvarende gjelder for bruk av partikkel/fiber-stoffer (divergeringsmidler) ved brønnbehandling. Når disse stoffene tilsettes brønnen vil de etter kort tid brytes ned til enkle monosyrer som ikke er miljøfarlige. Det totale utslippet av stoff i rød kategori fra disse stoffene er 2,8 tonn. Det totale utslippet av stoff i rød kategori utenom natriumhypokloritt og partikkel/fiber-stoffer er således ca. 8,0 tonn. I kategorien bore- og brønnkjemikalier (A) er det bruk av biocid (Proxel XL2) som står for en betydelig del av utslippet av stoff i rød kategori, med 3,3 tonn. Under følger en mer detaljert beskrivelse av omsøkt forbruk og utslipp kjemikalier i rød kategori fordelt på produksjonskjemikalier, kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og for reservoarstyring, og bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Av produksjonskjemikalier benytter COPSAS tre kjemikalier med innhold av stoff i rød kategori, skumdemper (EC9242A), flokkulant (Floctreat 7924) og natriumhypokloritt. Skumdemper Skumdemper brukes hovedsakelig i produksjonsseparatorene på Ekofisk 2/4 J, og er nødvendig for å hindre skumming i prosessen. Skumdemperen må brukes kontinuerlig for å hindre tap av nivåkontroll med påfølgende ukontrollert produksjonsnedstengning. Den brukes også periodisk på Eldfisk 2/7 S og Ekofisk 2/4 Z i forbindelse med tilbakeproduksjon etter gelstimulering. Det er beregnet et årlig forbruk av skumdemper på ca. 63 tonn. Produktet inneholder 20% stoff i rød kategori, hvilket gir et forbruk på kg, hvorav ca. 95% på Ekofisk 2/4 J. Planlagt utslipp av stoff i rød kategori er 25 kg. Mesteparten av skumdemperen vil følge oljefasen til eksport. Flokkulant Flokkulant benyttes i forbindelse med produsert vann rensing på Ekofisk 2/4 M og J, og Eldfisk 2/7 B. Produktet har god effekt på separasjonen av olje og vann, og bidrar til lave olje-i-vann konsentrasjoner i produsert vann som slippes ut til sjø. Produktet var tidligere klassifisert i gul kategori, men dette ble endret fra Operatøren opplyser at det arbeides videre med å finne et erstatningsprodukt i gul kategori, samt at det arbeides med å optimalisere behandlingsraten for det eksisterende produktet. Det er beregnet et årlig forbruk av flokkulant på ca. 44 tonn. Produktet inneholder 4,5% stoff i rød kategori. Planlagt forbruk i rød kategori er kg, hvorav ca. 87% på Ekofisk 2/4 M. Planlagt utslipp av stoff i rød kategori er kg. 7

8 Natriumhypokloritt Natriumhypokloritt benyttes som biocid i sjøvann, og fikk endret klassifisering fra gul til rød kategori fra 1.januar Behovet for tilsetning av natriumhypokloritt er sesongavhengig ut fra mengden organisk materiale i sjøvannet, og brukes for å hindre begroing i sjøvannssystemene. Ved optimal dosering vil det meste av hypokloritten være brutt ned/oppbrukt etter relativt kort tid, men i sjøvannet som slippes tilbake til sjø vil det kunne være en restkonsentrasjon av fritt klor. Det meste av forbruket vil følge sjøvann som blir injisert, men omlag 1/3 vil følge med sjøvann som blir sluppet tilbake til sjø. Det er beregnet et totalt årlig forbruk på ca. 190 tonn, hvorav 54 tonn går til sjø. Andel stoff i rød kategori er 15%, hvilket medfører et utslipp av 8,1 tonn stoff i rød kategori. Mesteparten av mengden som går til sjø vil imidlertid være reagert til andre forbindelser, og vil ikke ha samme giftighet som produktet har ved tilsetning. I tillegg til mengden natriumhypokloritt som tilsettes direkte bruker COPSAS flere elektroklorinatorer for å generere hypokloritt til behandling av sjøvann for injeksjon, og dette utgjør det største forbruket av hypokloritt. I tilfeller der elektroklorinatorene ikke kan driftes søker COPSAS om opsjon på direkte tilsetning av natriumhypokloritt, med et forbruk på 50 tonn stoff i rød kategori og utslipp av 25 tonn Kjemikalier i rød kategori som tilsettes eksportstrømmen Korrosjonshemmer Korrosjonshemmer i rød kategori (EC1575A) brukes i oljeeksportrørledningene fra Eldfisk Kompleks og Eldfisk 2/7 B via Ekofisk 2/4 J til Teesside. Bruken er kritisk i forhold til å opprettholde en god korrosjonsbeskyttelse av rørledningene. Kjemikaliet følger oljen til Teesside og det er derfor ingen utslipp av korrosjonshemmeren fra installasjonene i Ekofiskområdet. Det er beregnet er årlig forbruk av korrosjonshemmeren på Ekofisk 2/4 J og Eldfisk 2/7 B og S på hhv. 266, 79 og 64 tonn, til sammen 409 tonn. Det samlede årlige forbruket av stoff i rød kategori er beregnet til 70,5 tonn Kjemikalier i rød kategori for reservoarstyring COPSAS bruker vannløselige sporstoff for å bestemme effekten av vanninjeksjonen, og for å sikre en god vanninjeksjonsstrategi og redusere mengden produsert vann. Årlig planlagt forbruk er kg, hvor alt er klassifisert i rød kategori. En andel av sporstoffene vil følge med det produserte vannet, og årlig utslipp av stoff i rød kategori er beregnet til 400 kg Bore- og brønnkjemikalier Ved brønnbehandling med vannbasert borevæske benytter COPSAS fem produkter som inneholder stoff i rød kategori: Polybutene Multigrade (wireline grease), Proxel XL2 (biosid), J660 - Diverting Agent, J622 - Low Temperature Fiber og J636 - Diverting Agent. Planlagt årlig forbruk av disse produktene er ca. 117 tonn, hvor biosidet Proxel XL2 utgjør 60% og har et innhold av stoff i rød kategori på 9,2%. Det totale forbruket av stoff i rød kategori er 51 tonn, og beregnet utslipp til sjø er 8,9 tonn. Denne mengden utgjør hele det planlagte utslippet av stoff i rød kategori for bruksområdet Bore- og brønnkjemikalier. Operatøren opplyser at for biosidet Proxel XL2 har leverandøren utviklet et gult erstatningsprodukt som er under uttesting. Det nye produktet vil bli faset inn dersom det tilfredsstiller funksjonelle og tekniske krav. 8

9 Smøremiddelet Polybutene Multigrade brukes ved kabeloperasjoner, hvor mindre enn 5% av produktet blir sluppet til sjø. Det er ikke identifisert erstatningsprodukter, men miljørisikoen er vurdert å være lav for dette produktet. De øvrige 3 produktene (J660, J622, J636) er kjemikalier som betegnes divergeringsmidler og består av fibre/partikler som brytes ned etter noen timer ved reservoarbetingelsene. Stoffene benyttes for å tette/stenge av soner i brønnen i forbindelse med brønnstimulering. Ved utslipp vil produktene være brutt ned til enkle monosyrer som har lav giftighet, er lett bionedbrytbare og viser ikke potensiale for bioakkumulering. Det samlede utslippet av stoff i rød kategori fra disse tre produktene er 2,8 tonn Vurdering av kjemikalier i rød kategori Ekofiskområdet omfatter et stort antall innretninger med en betydelig produksjon av olje og gass, og forbruk og utslipp av kjemikalier må ses i sammenheng med dette. Det gis tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Miljødirektoratet vurderer imidlertid at utslippet av stoff i rød kategori i Ekofisk-området fremdeles er høyt, og forutsetter at COPSAS arbeider videre med å finne erstatningsprodukter med bedre miljøegenskaper, samt å optimalisere driftsrutiner og operasjoner slik at behovet for bruk av kjemikalier kan reduseres. Det er også gitt vilkår om maksimalt tillatt bruk og utslipp av stoff i rød kategori for produksjonskjemikaliene skumdemper, flokkulant og korrosjonshemmer for Ekofiskområdet samlet. Disse utgjør tilsammen over 70% av forbruket og 17% av utslippet (1,9 tonn) av stoff i rød kategori innen bruksområdene B, C, E, F og G fra de faste installasjonene, og det vurderes som nødvendig å ha en særskilt kontroll og oppfølging av disse kjemikaliene. Mesteparten av det øvrige forbruket og utslippet i rød kategori utgjøres av natriumhypokloritt, som vi ikke finner formålstjenlig å sette tilsvarende vilkår for siden natriumhypokloritt for det meste vil være brutt ned til ufarlige forbindelser ved utslipp. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i egne avsnitt Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av omlag tonn stoff i gul kategori, fordelt på tonn produksjonskjemikalier fra faste innretninger, hvorav avleiringshemmere og gasstørkekjemikalier utgjør omlag 80%, og tonn bore- og brønnkjemikalier, hvorav saltsyre utgjør omlag 80%. Det er ikke utslipp av stoff i gul underkategori 3, hverken av produksjonskjemikalier eller bore- og brønnkjemikalier. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av omlag tonn stoff i grønn kategori, fordelt på tonn produksjonskjemikalier og tonn bore- og brønnkjemikalier. Av produksjonskjemikaliene utgjør avleiringshemmere og MEG nesten 90%, mens av bore- og brønnkjemikaliene utgjør saltsyre, sement og vektstoffer (inkl. baritt) omlag 80%. 9

10 Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet Oljebaserte borevæsker Operatøren planlegger for bruk av oljebasert borevæske for en rekke boreoperasjoner, begrunnet ut fra flere tekniske aspekter. På grunn av den kjemiske reaksjon mellom kalkformasjonene og en vannbasert borevæske, vil formasjonen bli ustabil og gi hullstabilitetsproblemer. Ifølge operatøren vil bruk av vannbasert borevæske gi en høyere friksjon på borestrengen, og gjøre det svært vanskelig å oppnå en tilfredsstillende boring av de nederste seksjonene på Ekofisk samt øke risikoen for tapt sirkulasjon. Oljebasert boreslam og borekaks blir ikke sluppet til sjø. Borekaks blir slurrifisert og injisert i dedikerte injeksjonsbrønner på Ekofisk og Eldfisk. Det er flere produkter i oljebasert borevæske som inneholder stoff i rød kategori: Versatrol M, Ecotrol RD, Soltex E Additive, VG Supreme, Bentone 38 og Versamod. Totalt er det planlagt for et årlig forbruk av oljebasert borevæske på omlag tonn, hvorav ca. 800 tonn stoff i rød kategori, tonn stoff i gul kategori og tonn stoff i grønn kategori. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske. Omlag 40% av all oljebasert borevæske vil bli injisert i de dedikerte injeksjonsbrønnene. Den øvrige andelen av oljebasert borevæske vil bli brakt i land for behandling i godkjent avfallsmottak. Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov Kjemikalier i lukkede system COPSAS har søkt om bruk av totalt 78 tonn kjemikalier i lukkede system for innretningene på Ekofisk- og Eldfisk-feltet, og 65 tonn for flyttbare innretninger. Mengden omfatter forbruket på ialt 13 innretninger, og gjelder hydraulikkvæsker og BOP-væsker. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Av det totale forbruket på Ekofisk- og Eldfisk-feltet vil det være forbruk av 59 tonn stoff i svart kategori og 19 tonn stoff i rød kategori. Av det totale forbruket på flyttbare innretninger vil det være forbruk av 3 tonn stoff i svart kategori og 52 tonn stoff i rød kategori, det øvrige i gul og grønn kategori. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor nødvendig bruk. Mengde brukt skal minimeres. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks, sand og faste partikler Krav til utslipp av kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler er gitt i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. I forbindelse med nedstengning og fjerning av innretninger og ved vedlikehold av installasjoner opplyser COPSAS at de i enkelte tilfeller har behov for sandblåsing før kutting av stålrør med skjærebrennere. Et alternativ til sandblåsing er høytrykksspyling. 10

11 Ved sandblåsing vil det i tillegg til utslipp av sand følge med malingsrester fra plattformbeina. COPSAS har foretatt kartlegging av en rekke installasjoner der det er analysert malingsprøver fra plattformrørene for innhold av tungmetaller og PCB. Ved sandblåsing av ca. 1,5 m av rørene vil det kun være utslipp av noen gram tungmetaller og noen milligram av komponenter som kvikksølv og PCB. Mengde sand som går til utslipp i en slik operasjon vil være i størrelsesorden noen hundre kg. Det gis tillatelse til fjerning av malingsrester ved sandblåsing, men Miljødirektoratet stiller krav om at det skal foretas en vurdering om det alternativt kan benyttes høytrykksspyling eller om det er mulig å samle opp sand med malingsrester og bringe dette i land til godkjent avfallsmottak. 3.5 Mudring og grøfting Miljødirektoratet gir tillatelse til mindre mudre- og grøfteoperasjoner da det ikke er observert sårbar og verdifull bunnfauna i området. Ved større mudre-/grøfteoperasjoner og/eller i forurensede sedimenter/kakshauger, i forbindelse med nedstengningsaktiviteter og forberedelser til fjerning av innretninger og rørledninger, skal det innhentes særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. 3.6 Plassering av steinmasser på sjøbunnen Miljødirektoratet gir tillatelse til plassering av inntil tonn steinmasser pr år i Ekofiskområdet i forbindelse med tildekking av strukturer og rørledninger og ved fjerning av innretninger. 3.7 Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften 60 60a, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l som månedsmiddel. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. I 2016 ble det sluppet ut ca. 13,6 millioner m 3 produsert vann til sjø i Ekofiskområdet, hvorav nesten 90% fra Ekofisk-feltet. Alt produsert vann slippes til sjø etter rensing, og midlere oljeinnhold er mindre enn 10 mg/l både på Ekofisk- og Eldfisk-feltet. Det slippes også ut mindre mengder drenasjevann og annet oljeholdig vann. Det totale utslippet av olje fra Ekofiskområdet i 2016 var 126,5 tonn, som er en nedgang på ca. 25% de siste fem år. På Ekofisk-feltet er det mer enn 100 brønner som bidrar til produksjonen av produsert vann. COPSAS har foretatt risikovurderinger av utslippene av produsert vann basert på EIF-beregninger. EIF-verdien for Ekofisk-feltet har økt fra 126 i 2015 til 145 i 2016 (tidsmidlet EIF, to utslippspunkter). For Eldfisk-feltet er EIF-verdien mindre enn 10. Hovedbidraget til EIF fra Ekofiskfeltet er naturlige komponenter i produsert vannet (BTEX og fenoler), samt to typer korrosjonshemmere. Økningen i EIF skyldes økt bruk av korrosjonshemmer i våtgass systemet på Ekofisk 2/4 J. COPSAS har tidligere gjort studier av muligheten til reinjeksjon av produsert vann, men har forkastet dette på grunn av stor fare for reservoarforsuring (økt H 2 S produksjon), tap av injektivitet og høye kostnader. I 2014 ble COPSAS bedt om å gjøre nye vurderinger av miljørisiko knyttet til utslipp av produsert vann, samt nye teknologivurderinger med hensyn til mulige tiltak for å redusere miljørisiko (EIF). COPSAS oversendte Miljødirektoratet nye beregninger og teknologivurderinger i januar Her viser COPSAS til de omfattende tiltak som er gjennomført i Ekofiskområdet, med installasjon av nye CTour og CFU renseanlegg. 11

12 COPSAS opplyser at det er utfordringer knyttet til avleiringer i produsert vann systemet grunnet bariumsulfat-scale. Dette skyldes hovedsakelig at det over flere år har vært injeksjon av sjøvann i reservoarene uten sulfatfjerning, og at dette sjøvannet blir tilbakeprodusert. COPSAS har vurdert flere mulige tiltak for å redusere utfordringene knyttet slik avleiring, blant annet nedihulls injeksjon av avleiringshemmer. COPSAS har vurdert at dette ikke er et gjennomførbart tiltak da det innebærer installasjon av et omfattende injeksjonssystem. COPSAS argumenterer for at de implementerte løsningene for håndtering av produsert vann i Ekofiskområdet er i henhold til BAT, og at den videre fokus må være på best mulig drift av anleggene, som blant annet omfatter optimal dosering av kjemikalier og tiltak for å redusere vannmengden. COPSAS har etablert måleprogrammer for utslipp av produsert vann, drenasjevann og annet oljeholdig vann. For produsert vann omfatter dette kontinuerlig måling av vannvolum til sjø, enten med elektromagnetiske eller ultralyd målere. Miljødirektoratet har vurdert håndteringen av produsert vann i Ekofiskområdet og COPSAS sine vurderinger med hensyn til mulige forbedringer og gir tillatelse til utslipp av produsert vann og drenasjevann slik som beskrevet for Ekofiskområdet, med de teknologiske og driftsmessige løsningene som er implementert. Miljødirektoratet har tidligere varslet at vi vil ha en særskilt oppfølging av felter med EIF over 100, og Ekofisk er blant de feltene som må påregne å bli pålagt tiltak for reduksjon av miljørisikobidrag (EIF) for utslipp av produsert vann. I denne sammenheng viser vi til HMS-regelverket, herunder styringsforskriften 23 om kontinuerlig forbedring. 3.8 Injeksjon COPSAS har over flere år foretatt injeksjon av mange ulike fraksjoner i dedikerte injeksjonsbrønner i Ekofiskområdet. I dag gjelder dette injeksjonsbrønner på Ekofisk 2/4 M, X og Z og på Eldfisk 2/7 A og S, totalt 5 brønner. I 2016 ble det injisert ca. 1,05 millioner bbl, tilsvarende ca m 3. Gjeldende tillatelse til injeksjon omfatter følgende fraksjoner: Borekaks med vedheng av vannbasert/oljebasert borevæske Kontaminerte brukte bore- og brønnvæsker Oljeholdig og/eller kjemikalieholdig vann Sementrester (retur fra brønn) Olje/kjemikalieforurenset slam/sedimenter/avleiringer/fast masse. H2S-fjerner. Fast stoff og olje/kjemikalieholdig vann fra rengjøringsprosesser. Spillolje i slurry. COPSAS har installert systemer for overvåking av injeksjonsoperasjonene og -brønnene (CSRI; Controlled Slurrification of Re-Injection of Defined Materials). COPSAS opplyser videre at de har pågående prosjekter for å redusere de totale mengdene som går til injeksjon, blant annet ved bruk av vannrenseenheter og utslipp av renset vann. Miljødirektoratet anser at injeksjon i det omfang og med de valgte tekniske løsninger som beskrevet er en miljømessig god løsning sammenlignet med utslipp til sjø eller oppsamling for behandling eller deponering på land, og opprettholder derfor tillatelse til injeksjon av de omtalte fraksjonene. Operatøren skal til enhver tid ha oversikt over og loggføre hvilke fraksjoner som blir injisert. 12

13 Injeksjon må gjennomføres på en forsvarlig måte og slik at det ikke oppstår lekkasjer. Det må derfor gjennomføres tiltak for å hindre utlekking til havbunnen og tiltak for å oppdage eventuelle lekkasjer raskest mulig. Miljødirektoratet har stilt vilkår om system for overvåking og for å iverksette avbøtende tiltak. 3.9 Plugging & forlating (P&A) P&A aktiviteter skjer både i forbindelse med «slot recovery» (boring av ny brønnbane fra en eksisterende brønnslisse) og i forbindelse med midlertidig og permanent P&A. Omfanget vil variere over tid. P&A operasjoner omfatter sikring/hydraulisk overbalanse, fortrengning av brønnvæsker i forbindelse med opprenskning av brønnen, trekking av kompletteringsstrengen og trekking av fóringsrør, samt setting av sementplugger og/eller mekaniske plugger. Ved fortrenging av gammel borevæske vil COPSAS normalt ikke slippe væsken til sjø. I følge COPSAS er sannsynligheten for å få problemer med H 2 S i brønnene vurdert som svært lav. Dersom en H 2 S situasjon eller en uforutsett brønnrelatert beredskapssituasjon vil oppstå, vil det ifølge COPSAS på grunn av sikkerhetsaspektet kunne bli nødvendig å drenere all brønnvæske til sjø. COPSAS opplyser at de har hatt høy P&A aktivitet de senere årene, uten utslipp av gamle brønnvæsker. Væsker som sirkuleres ut ifm. P&A operasjoner er sendt til reinjeksjon. Overskudd av brukt sement og noe borevæske vil ifølge COPSAS bli sluppet til sjø. Borevæske blir gjenbrukt når det er mulig. Gjeldende planer for P&A operasjoner for årene omfatter omlag 5-12 P&A operasjoner pr år, fra innretningene Ekofisk 2/4 B og C, Eldfisk 2/7 B og Tor 2/4 E. Miljødirektoratet gir tillatelse til P&A operasjoner som beskrevet, men forutsetter at COPSAS planlegger disse operasjonene så langt mulig uten utslipp av gamle brønnvæsker. Direkte utslipp til sjø av gamle væsker fra brønnen tillates kun dersom det ikke lar seg gjøre, uten urimelige kostnader eller ulemper, å redusere sikkerhetsrisikoen ved å håndtere væskene som avfall ved forebyggende og/eller avbøtende tiltak, til akseptabelt nivå med hensyn til giftige gasser Utslipp til luft Utslippene til luft fra Ekofiskområdet (Ekofisk-feltet, Eldfisk-feltet og flyttbare innretninger) utgjør et vesentlig bidrag til de nasjonale utslippene av CO 2, NOx, metan, nmvoc, SOx og sot/partikler (svart karbon). Hovedkildene til utslipp til luft fra Ekofiskområdet er energiproduksjon på faste innretninger, fakling, kaldventilering og diffuse utslipp, herunder lekkasjer i prosessen. I tillegg kommer utslipp fra energiproduksjon på flyttbare innretninger som periodevis ligger på feltene. Utslippene av CO 2 fra energiproduksjon (turbiner og motorer) og fakling er omfattet av egen særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her Nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser Utslippene til luft fra petroleumssektoren utgjør et vesentlig bidrag til de nasjonale utslippene av bl.a. CO 2, NOx og uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc). Norge har nasjonale målsettinger om utslippsreduksjoner til luft og har også forpliktelser gjennom internasjonale avtaler, som Gøteborgprotokollen. Norge vil i den nye klimameldingen påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 % utslippsreduksjon av klimagasser i 2030 sammenlignet med En avtale om felles oppfyllelse med EU vil innebære at utslippene i kvotepliktig sektor skal reduseres med 43 % i forhold til 2005 ved at det deles ut færre klimakvoter. Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvoteplikt sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikkekvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare land i EU. 13

14 Det er også et stort fokus på å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, svart karbon, bakkenær ozon, metan og noen hydrofluorkarboner (HFK-er) Utslipp av NOx fra energianlegg (kraftgenerering) Ekofiskområdet har mange innretninger og en omfattende infrastruktur for olje- og gassproduksjon med kraftfordeling i området og prosessering mellom innretningene. Kraftproduksjonen i Ekofiskområdet er basert på gassdrevne turbiner og dieselmotorer. Totalt installert innfyrt termisk effekt i Ekofiskområdet er omlag 800 MW. NOx-utslippet fra gassturbiner fra Ekofisk-området er av COPSAS beregnet til maksimalt 830 tonn/år i perioden , hvorav 545 tonn/år på Ekofisk-feltet og 285 tonn/år fra Eldfisk-feltet. I tillegg kommer utslippet fra 2/4 Tor som er anslått til 3 tonn i NOx-utslippet fra dieseldrevne motorer på faste innretninger er av COPSAS beregnet til maksimalt 278 tonn/år, hvorav 90 tonn/år på Ekofisk-feltet og 188 tonn/år på Eldfisk-feltet (inkl. Embla). Utslippet av NOx fra flyttbare innretninger er av COPSAS estimert til maksimalt tonn/år (inkl. Tor i årene ). Da energiproduksjonen på faste innretninger og på flyttbare innretninger er uavhengige aktiviteter, vurderer vi det som hensiktsmessig å fastsette spesifikke utslippsgrenser for hhv. faste og flyttbare innretninger. Dette er i tråd med dagens reguleringspraksis. Miljødirektoratet har på denne bakgrunnen fastsatt én utslippsgrense som gjelder for faste innretninger (turbiner og motorer), tilsvarende tonn/år, og én utslippsgrense på tonn/år som gjelder for flyttbare innretninger. Ifølge søknaden har COPSAS basert sine utslippsestimater på innrapportering til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) Ved fastsettelse av utslippsgrenser for NOx har Miljødirektoratet tatt høyde for en usikkerhetsmargin på omlag 10 %. Miljødirektoratet forventer at COPSAS søker å minimere utslippene fra Ekofiskområdet, bla. gjennom energistyring og gjennom å velge borerigger som gir lave utslipp av NOx og har energioptimale løsninger. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at energiproduksjonen i Ekofiskområdet kan bli gjenstand for ny vurdering ved større oppgraderinger på feltet og i lys av internasjonale forpliktelser og nasjonale mål. Ved vesentlige endringer i energiproduksjonen i Ekofiskområdet og som medfører endringer i NOx-utslippene, må COPSAS informere Miljødirektoratet slik at vi kan vurdere om tillatelsen skal endres. Energianlegg offshore med samlet termisk innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet 1 (IED direktiv 2010/75/EU), som er implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kap. 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker (BAT). COPSAS har tidligere utredet mulige tiltak og bruk av BAT for energianlegg i Ekofiskområdet, jf. brev av 1. mai Selskapet vurderer at anleggene i dag opereres i henhold til BAT, blant annet begrunnet med følgende: Gass- og oljeeksport foretas med lav-nox turbiner med høy virkningsgrad. Vanninjeksjon foretas med lav-nox turbiner med høy virkningsgrad, med varmegjenvinningsanlegg/dampanlegg og kjøring av regulære turbiner på redusert last. Løftegass/gassinjeksjon foretas med lav-nox turbiner med høy virkningsgrad, med dampanlegg. Det generelle kraftbehovet dekkes i all hovedsak ved bruk av lav-nox turbiner med høy virkningsgrad, dampanlegg og kraftsamordning. 1 Directive 2010/75/EU of the European Parliament and of the Council of 24 November 2010 on Industrial Emissions (Integrated Pollution prevention and Control). 14

15 Miljødirektoratet anser bruk av lav-nox turbiner, varmegjenvinning, dampanlegg og strømforsyning via sjøkabel mellom innretningene for å tilfredsstille kravet om BAT. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med BAT legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store forbrenningsanlegg (Large Combustion Plants, LCP-BREF). Med grunnlag i BREF-dokumentene vedtas og publiseres BAT-konklusjoner som beskriver teknikker og forpliktende utslippsnivåer (BAT-AEL (BAT Associated Levels)). BAT-konklusjonsdokumentet for LCP-anlegg ble vedtatt 31. juli I henhold til IED skal vilkårene i tillatelsene være i tråd med nye BAT-konklusjoner senest fire år etter at disse er publisert. Miljødirektoratet vil gjennomgå tillatelsene i forhold til foreliggende BAT-konklusjon, og vil ta initiativ til en nærmere dialog med bransjen for å legge et løp for dette arbeidet i Dette vil inkludere bla. vurderinger av hvilke BAT-AEL (kortidsgrenser for NOx) som skal gjelde for gassturbinene på Ekofisk- og Eldfisk-feltene. Krav til å dokumentere NOx-utslippene med tilfredsstillende nøyaktighet gjelder også DLE-turbiner. I henhold til BREF for store forbrenningsanlegg (LCP-BREF) er BAT å gjennomføre årlige verifikasjonsmålinger eller installere prediktive målesystemer (PEMS) Utslipp fra fakkel/fakkelsystem I Ekofiskområdet er det fire fakkelsystemer i operasjon. I forbindelse med Eldfisk II prosjektet ble gjenvinningsanlegg for fakkelgass installert på Eldfisk 2/7 S. Fakkelsystemet er en del av feltets/ innretningens sikkerhetssystem. Miljødirektoratet vurderer lukket fakkel, der gassen gjenvinnes ved normal drift, for å være forenlig med hva som anses som BAT. COPSAS har estimert de totale CO 2 -utslippene fra fakkelsystemene i Ekofiskområdet til maksimalt ca tonn/år i perioden og NOx-utslipp til ca. 30 tonn/år. I tråd med gjeldende praksis for petroleumsvirksomheten offshore, er det ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for utslipp fra fakling. Utviklingen i faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling vil være gjenstand for vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, herunder behovet for individuell regulering og utslippsreduserende tiltak. Miljødirektoratet legger til grunn at COPSAS tilstreber en energioptimal produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig Utslipp av SOx og sot/partikler fra energiproduksjon Forbrenning av gass og diesel i turbiner og motorer gir også utslipp av bla. svoveldioksider (SOx) og partikler/sot. I henhold til årsrapportene for 2016 utgjorde SOx-utslippet 21 tonn fra faste innretninger og 18,6 tonn fra flyttbare innretninger i Ekofiskområdet. Eventuelle særskilte utslippsgrenser vil bli varslet på et senere tidspunkt. Vi gjør oppmerksom på at COPSAS skal benytte lavsvovelholdig diesel på faste og flyttbare innretninger. Utslipp av partikler og sot (svart karbon) rapporteres ikke per i dag. Behovet for rapportering og særskilte utslippsgrenser vi imidlertid kunne bli gjenstand for ny vurdering i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser Utslipp fra kaldventilering og diffuse utslipp Kaldventilering og diffuse utslipp medfører utslipp av metan og nmvoc. Utslipp av uforbrente hydrokarboner (metan og nmvoc) på norsk sokkel er betydelige. Utslippstallene er imidlertid 15

16 beheftet med stor usikkerhet, da utslippene er beregnet med utgangspunkt i gamle standardfaktorer fra 1990-tallet. Forventede utslipp av metan og nmvoc i perioden er av COPSAS oppgitt til maksimalt henholdsvis tonn metan/år og 289 tonn nmvoc/år fra Ekofisk-feltet, og 69 tonn metan/år og 37 tonn nmvoc/år fra Eldfisk-feltet (inkl. Embla). Det er stort fokus på utslipp av metan og nmvoc fra petroleumsvirksomheten. Metan er i tillegg til å være en klimagass i gruppen som kalles "kortlevde klimadrivere" (Short Lived Climate Forces (SLCF)), og nmvoc i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. Miljødirektoratet vurderer at det er behov for en nærmere gjennomgang av utslippsfaktorer som benyttes. Eventuelle oppdaterte utslippsgrenser for metan og nmvoc vil bli varslet spesifikt når nye opplysninger om utslippenes størrelse foreligger i Vi vil for øvrig understreke at COPSAS har plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Miljødirektoratet vil også understreke viktigheten av vedlikehold og utskifting av utstyr og lekkasjesøking for å redusere utslippene av metan og nmvoc. Miljødirektoratet forventer at COPSAS arbeider videre med tiltaksvurderinger for reduksjon av utslipp av metan og nmvoc, herunder de tiltak som er identifisert i utredningen i VOC-prosjektet i Miljødirektoratet vil følge opp dette arbeidet. Vi viser i denne sammenheng til vårt brev av 13. oktober Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse, jf. NS 50001:2011. COPSAS har gjennomført flere tiltak som bidrar til optimalisering av energiforbruket, herunder strømkabel mellom innretningene, installering av dampturbin og et Power Management System. Miljødirektoratet forutsetter at COPSAS arbeider videre med systematiske og målrettede vurderinger av tiltak for å oppnå mest mulig energieffektiv produksjon og drift Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisikoog beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av flere uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 16

17 Miljørisiko- og beredskapsanalyser COPSAS har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyser for virksomheten i Ekofiskområdet flere ganger, sist i I 2016 ble det gjort en vurdering av behovet for oppdatering av miljørisikoanalysen basert på en forenklet referansebasert analyse. Miljørisiko og beredskap Miljørisikoen knyttet til utblåsningshendelser i Ekofiskområdet er beregnet for i alt 12 innretninger med tilhørende aktiviteter. Det er tatt utgangspunkt i et år med normalt aktivitetsnivå. I tillegg omfatter analysen prosesshendelser og lekkasjer og utslipp fra omlag 50 stigerør og rørledninger. Beregnede utblåsningsrater varierer fra 53 m 3 /døgn til m 3 /døgn, med median utblåsningsrate 564 m 3 /døgn. Beregnede utslippsvolumer fra rørhendelser varierer fra 5 m 3 til m 3, med median utslippsvolum 500 m 3. Potensielle utslippsvolumer ved prosesshendelser er beregnet fra mindre enn 50 m 3 til 500 m 3. COPSAS har lagt til grunn en utslippsrate på 2437 m 3 /døgn som grunnlag for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning. Oljene i Ekofiskområdet stammer fra et stort antall brønner. De seneste analysene av oljene er gjennomført i 2015 for Ekofisk J Blend, Eldfisk B Blend og Eldfisk Kompleks. I stor grad er oljene i Ekofiskområdet sammenlignbare og har tilsvarende forvitringsegenskaper. Oljene oppnår ikke særlig høy viskositet på sjøen, de har en moderat fordampning, og de tar opp maksimalt 70-80% vann. Alle oljene har et tidsvindu for dispergering. Lensetap og eksplosjonsfare er kun aktuelt de første timene etter utslipp, ved noen temperaturer og vindforhold. Oljene har et visst potensiale for å kunne stivne på sjøen etter mange dagers drift. Voksinnholdet er moderat og asfalteninnholdet lavt. Oljedriftsberegninger for utslipp fra Ekofiskområdet viser at spredningen av oljen vil være relativt begrenset. Sannsynligheten for at olje skal strande på kysten av Norge eller Danmark er i størrelsesorden 5-10%, og drivtiden til land er omlag 16 døgn (95-persentil). Utslipp ved rørbrudd vil være svært begrenset. Beregningene viser at havbunnsutslipp vil ha en vesentlig mer begrenset drift og spredning enn utslipp ved overflaten. Det bemerkes imidlertid at disse beregningene er foretatt med en eldre versjon av OSCAR enn den som brukes idag. Beregningene av potensielle oljekonsentrasjoner i vannsøylen viser også begrenset utstrekning, og viser at det i liten grad vil kunne forekomme akutt skadelige oljekonsentrasjoner i tobisområdene øst og nordøst for Ekofiskområdet ved et eventuelt større akutt oljeutslipp. Miljøressursene som er utsatt for høyest miljørisiko er beregnet å være sjøfuglartene lunde, alke, lomvi og alkekonge på åpent hav. Beregningene for Ekofisk-feltet viser at miljørisikoen er maksimalt ca. 47% av COPSAS feltspesifikke akseptkriterier i kategorien moderat miljøskade, hvor utblåsninger bidrar mest til miljørisikoen. Miljørisikoen er beregnet til 9-16% for Ekofisk 2/4 X med lavt og høyt aktivitetsnivå basert på installasjonsspesifikke akseptkriterier, mens den er beregnet til 50% for Ekofisk 2/4 J. For Eldfisk-feltet er samlet årlig miljørisiko beregnet til ca. 20% basert på feltspesifikke akseptkriterier, og således betydelig lavere enn for Ekofisk-feltet. Også for Eldfiskfeltet er det utblåsninger som bidrar mest til miljørisikoen. Oljevernberedskapen for Ekofiskområdet består idag av områdeberedskapsfartøy ved Ekofisk (Skandi Hugen) og Ula/Tambar (Stril Mariner), som begge har standard NOFO-system om bord. I tillegg kan COPSAS mobilisere ytterligere systemer gjennom NOFO, både fra fartøy i stående beredskap og mobiliserbare fartøy. De foreliggende miljørisiko- og beredskapsanalyser for Ekofiskområdet, som danner grunnlaget for beredskapsetableringen, er etter Miljødirektoratet sin vurdering ikke lenger fullt ut dekkende for aktiviteten i Ekofiskområdet. Dette begrunnes blant annet med at det er flere installasjoner som er stengt ned og nye installasjoner som er kommet til. Dette betyr at forutsetninger knyttet til 17

18 utslippsscenarier, rater og sannsynligheter vil være noe endret. Det er også flere andre forutsetninger for beredskapen som er endret siden analysene ble gjennomført, dette gjelder blant annet oppdaterte ressursdata og ny versjon av gjeldende standard for oljedriftsmodell. I gjeldende tillatelse er det også spesifisert at første båtpåføringssystem kan komme fra Gyda innen tre timer med 39 m 3 dispergeringsvæske om bord. Gyda har nylig fått innvilget tillatelse til å fjerne dette fartøyet som beredskapsfartøy for Gyda. Dette er en endring i forutsetningene som må tas høyde for. Videre er beredskapsanalysen for Ekofiskområdet basert på forutsetningen om at det var tre feltsystemer i området, som var private ressurser og ikke del av ressursene i NOFO-poolen. Disse feltsystemene er ikke tilstede i området lenger. Vedrørende krav til deteksjon av akutt forurensning har Miljødirektoratet angitt generelle krav for bemannede og ubemannede innretninger. For Ekofiskområdet gjelder disse kravene for utslipp større enn 100 m 3, med krav til deteksjonstid hhv. 3 og 12 timer. For mindre utslipp har COPSAS angitt egne ytelseskrav basert på eksisterende tilgjengelig utstyr. Miljødirektoratet har, i samarbeid med Petroleumstilsynet, satt i gang et arbeid med å vurdere kravene til deteksjon av akutt forurensning med sikte på å gå bort fra detaljerte responstidskrav i tillatelsene og klargjøre kravene i HMS-forskriftene, jf. informasjonsbrev fra Miljødirektoratet datert 6. november Inntil videre vil derfor kravene til deteksjon for Ekofiskområdet forbli uendret. Miljødirektoratet vil også vurdere grunnlaget for bruk av dispergeringsmidler, og hvilke oppdateringer som er nødvendig for å kunne opprettholde tillatelsen til bruk av dispergeringsmidler ved en akutt utslippshendelse. Krav til kjemisk bekjempelse er endret når det gjelder responstidskrav for mobilisering av første båtpåføringssystem, fra "kan komme innen 3 timer" til "skal komme innen 11 timer". Dette er i tråd med gjeldende praksis i vår kravstilling. Vi viser her til at kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 19. Endringen tar høyde for 6 timer frigivelsestid for beredskapsfartøyet til AkerBP på Ula/Tambar, samt 4 timer gangtid og 1 time for klargjøring av utstyr. Dernest er kravet til responstid for første system for mekanisk bekjempelse i perioder med mannskapsbytte endret til 11 timer, ut fra samme betingelser som for mobilisering av system for kjemisk bekjempelse. Etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurderinger og erfaringer fra beredskapen i nærliggende områder, vil Miljødirektoratet opprettholde kravene til beredskap for Ekofiskområdet inntil videre, med noen mindre korrigeringer som beskrevet over. Vi vurderer det imidlertid slik at en rekke forutsetninger som er lagt til grunn for gjeldende analyser og planer er endret, slik at det er behov for oppdatering av deler av dette. Miljødirektoratet vil derfor invitere COPSAS til møter hvor vi avklarer hvilke forutsetninger som er endret, og hvilke deler av miljørisiko- og beredskapsanalysene som må oppdateres Utslippskontroll og rapportering Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Ekofisk- og Eldfisk-feltet er derfor likelydende med kravene til andre felt. Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi 18

19 forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger. I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester. For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner er det fastsatt det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Saksbehandlingsgebyret i sats 3 er kr ,-. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 19

20 Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Kjell A. Jødestøl sjefsingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet 20