Symptomlindring. Aart Huurnink Sandnes og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Symptomlindring. Aart Huurnink Sandnes 03.05.11 og 10.05.11"

Transkript

1 Symptomlindring Aart Huurnink Sandnes og

2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

3 adresser Håndbok Lindring i Nord %20Intranett/Avdelinger/Kreftavdelingen/Dokumenter/hnd bokpdf2007.pdf Norsk forening for palliativ medisin Norsk Palliativ forening

4 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god ( impeccable ) kartlegging - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) karakter

5 Målet med palliasjon Gold Standards Framework God symptomlindring Pas får hjelp der de ønsker det Trygghet og støtte - advanced care planning, - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sykehusinnleggelser Omsorgspersoner får støtte og veiledning Personal tillitt, teamarbeid, tilfredsstillelse, bedre kommunikasjon

6 Hvem har behov for palliasjon? Referanse: Gold Standards Framework The surprise question: Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer i langtkommen sykdom som beskriver funksjonsnedsettelse Når videre sykdomsrettet behandling ikke er ønsket

7 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

8 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

9 Karnofsky performance status ECOG 100 ingen plager, ingen sykdomstegn 90 symptomer, helt oppegående 70 kan klare seg selv, men har tydelig begrenset aktivitet 50 trenger mye hjelp og har stort behov for medisinsk behandling og pleie og omsorg 30 helt sengeliggende 10 døende 0 død

10 Hva karakteriserer pasientene? Et komplekst symptombilde varierer over tid endres ofte raskt Betydelig redusert fysisk funksjon organsvikt pleiebehov Samtidig innsats fra pårørende flere profesjoner flere nivåer Kompetanse Tilgjengelighet Fleksibilitet Samarbeid

11 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

12 Samhandling med pasient og pårørende Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg? Ofte når det er en endring i situasjonen

13 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

14 Hvordan sikre tverrfaglighet? tverrfaglige møter

15 journalregistrering Aktuelle punkter som en kan bruke som en sjekkliste: kartlegging av symptomer ( ESAS) kartlegging av funksjon (Karnofsky) beskrivelse av problemområder for pasient og pårørende tverrfaglig samarbeid tilgjengelighet etter kontortid avtale evt. medikasjon avtal oppfølging/kontroll

16 Hva bør vi gjøre (helsetilsynet) Samhandling med pasient og pårørende Diskusjoner i fagteamet journalføring Takk til Geir Sverre Braut, april-2010

17 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale : ESAS- skjema

18 Kartlegging av symptomer og plager Hva er viktig for deg? Hva er målet med oppholdet? Tidligere erfaringer med helsevesenet ESAS skjema Standard for omsorg for døende

19 Forekomst av symptomer i kreft og andre kroniske sykdommer

20 Forekomst av symptomer Symptom kreft AIDS Hjerte KOLS nyresvikt Smerter Depresjon Angst Delir ? Fatigue Dyspnoe Søvnløshet Kvalme ? Obstipasjon diare ? 21 anorexi

21 Susan L.Mitchell, ea., NEJM 361;16, october15, 2009

22 Hvordan har du det i dag? Smerter i ro Smerter - ved bevegelse Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst angst uro trist / deprimert ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig normal verst tenkelig ingen verst tenkelig ingen verst tenkelig alt annet i betraktning, hvordan har du det i dag? bra verst tenkelig

23

24 symptomlindring still en diagnose av den bakenforliggende mekanisme eller årsak til symptomet angrip årsaken så sant det er mulig individualiser behandlingen gjør behandlingen så enkel som mulig dokumenter effekt evaluer tiltakene etter på forhånd avtalt tid

25 God symptomlindring Smerter Dyspnoe Kvalme Obstipasjon Delir Diaré Munnproblemer Fatigue Hoste Hikke Angst Depresjon Kramper Ascites Icterus Kløe Lymfødem Den døende pasient

26 Hva er årsaken til smertene? Smerter som skyldes grunnsykdom smerter som skyldes følgetilstand/ sekvele etter behandling: cytostatika, strålebehandling, kirurgi smerter som skyldes andre sykdommer pas tidligere erfaring og mestring av smerter og livskriser immobilitet, sengeleie Total pain : livssmerte Aart Huurnink,

27 Eksempler full blære obstipasjon urinveisinfeksjon kreftsykdom: 35% av alle nye krefttilfeller oppdages hos personer over 75 år. Sår fraktur

28 smertetyper Nociceptive smerte forbundet med vevsskade -somatisk og -visceral Nevropatisk smerte: påvirkning av smerteførende nervefibre eller nervebaner Andre typer smerter: idiopatisk smerte psykogene smerter total pain ( Cecily Saunders) livssmerter

29 Smerte-anamnese Ha tro på hva pasienten sier gå nøye gjennom pas. smertehistorie klargjør smertens lokalisasjon, karakter, styrke, variasjon, utstråling gå nøye gjennom bruk av medikamenter og pasientens vurdering av effekt spør pasienten om misbruk av alkohol, tabletter eller narkotiske stoffer vurder pas. psykiske tilstand lag en prioritering av pasientens smerter og evt. andre plager (kilde: Kaasa, 2007)

30 Beskrivelse av smertehistorie Lokalisasjon: ( smertekart) velavgrenset, diffus, utstrålende Varighet Konstant, døgnvariasjon, sammenheng med fysisk aktivitet, andre hendelser Intensitet på skala fra 1-10 Kvalitet: murrende/dype, brennende,lynende, krampelignende Faktorer som øker/reduserer smerten Medikamenter: effekt, bivirkning, compliance

31

32 smertebehandling Start behandling tidlig nok bruke enkle administrasjonsformer doser medikamentet slik at en stabil serumkonsentrasjon oppnås gi klare retningslinjer for hvordan gjennombruddssmerter skal behandles (Kaasa, 1998)

33

34 Eksisterende forskrivningspraksis Begynner for sent med sterke opioider Øker ikke dosen raskt nok Stopper opptrappingen for tidlig Gir ikke tilstrekkelig ekstramedisin ved gjennombruddssmerter Manglende individuell dosejustering Manglende evaluering Statens legemiddelverk 2001:02

35

36 Molekylær genetikk i smertebehandling 7-10% av den vesteuropeiske befolkning har genetisk nedsatt CYP2D6 aktivitet, og er ikke i stand til å danne Morfin fra kodein 10-14% av befolkningen har en polymorfisme i muopioidreseptorgenet som kan påvirke klinisk respons til Morfin. Sene respondere og raske respondere: stor individuell variasjon på samme dose Morfin.

37 Kommunikasjonsvansker og smerter hos eldre Smertene blir ikke mindre selv om det er vanskelig å formidle dem smertene kan arte seg som: -irritabilitet eller -aggressivitet -uro eller -vandring -apati -spisevegring - problematferd

38 Smerter hos demente og ved annen kognitiv svikt Har du smerter nå? Ja nei ikke noe svar Hva gjorde pasienten da du spurte? Se på ansiktsuttrykk og se på andre kroppsignaler Er det tegn på smerter under ADL, under stell, ved bevegelse, ved snuing, ved forflytning, i ro (Genesis Elder Care-pain audit)

39 Effekt av smertebehandling 1 time etter at pas fikk behandling mot smerter: Har du smerter nå? Ja Nei ikke noe svar Har du inntrykk av at pas har det bedre nå, er mindre smertepåvirket? Ja Nei Skriv ned effekten av behandlingen (Genesis Elder Care-pain audit)

40 Viktige punkter ved bruk av smertestillende hos eldre Kom smertene i forkjøpet - gi smertestillende før aktiviteter som pleier å gi smerter: stell, snuing, sårstell, forflytning tilpass doseringen etter effekten tilpass administreringsform vær obs på bivirkninger evaluer regelmessig/ ofte

41 Medikamenter hos eldre Start low, go slow

42 dyspnoe

43 forekomst Ved siden av smerter er dyspné av de hyppigst forekommende plager ved langtkommen kreftsykdom. Dyspné er sammen med hoste hovedsymptomet hos pasienter med langtkommen lungekreft eller lungemetastaser. Hos pasienter som trenger lindrende behandling for ikke-malign sykdom, slik som langtkommet hjerte- og lungesykdom, er dyspné det dominerende symptomet.

44 Årsaksmekanismer for dyspné Dyspné kan være direkte tumorrelatert pga. tumorinnvekst i alveoler, bronkier og pleura som gir redusert ventilatorisk reserve (både restriktiv og obstruktiv ventilasjonspåvirkning) indirekte relatert til grunnsykdommen gjennom komplikasjoner pneumoni, lungeemboli, anemi, kakeksi, pleuravæske, ascites behandlingsrelatert (lungetoksisitet/pneumonitt, lungefibrose) relatert til andre, tilstøtende sykdommer (KOLS, hjertesvikt) relatert til angst (panikkanfall)

45 Dyspnøe: Utfordringer: vanskeligere å behandle enn smerte forbundet med angst og søvnløshet dårlig livskvalitet dårlige leveutsikter

46 Utredning Anamnese Følgende forhold må vektlegges: Tidsforløp Døgnvariasjon Tidligere hjerte-/lungesykdom Utløsende faktorer Innvirkning på søvn Klinisk undersøkelse Undersøkelsen må være målrettet, og spesielt kartlegge respirasjonsmønster og respirasjonsfrekvens. Supplerende undersøkelser Blodprøver med hemoglobin og infeksjonsstatus Pulsoksimeter-saturasjonsmåling i hvile og ved anstrengelse, med og uten oksygentilførsel Radiologisk undersøkelse (rtg thorax, CT thorax) Andre aktuelle undersøkelser brukes årsaksrettet og må styres av anamnese og kliniske funn: spirometri full lungemedisinsk utredning med bronkoskopi arteriell blodgassanalyse ved mistanke om respirasjonssvikt Akutt oppstått dyspné krever rask og aktiv diagnostikk for å finne årsaken og sette inn adekvat behandling.

47 Kausal behandling bør tilstrebes der det er mulig Følgende tilnærminger må vurderes: Tumorrettet behandling (kjemoterapi, strålebehandling) Stent ved trakeal/bronkial obstruksjon Laserbehandling ved endobronkial tumor Pleuradrenasje ev. pleurodese ved pleuravæske Ascitestapping Blodtransfusjon Antibiotika Effektiv syreblokade ved refluksproblematikk Analgetika ved pleurale smerter

48 Oksygenbehandling: Dyspnøe: kronisk oksygenbehandling er kun indisert hos KOLS pasienter har pasienten anstrengelsesutløst hypoxi? hypoxi i hvile er dårlig prognose frisk luft: åpent vindu/vifte lindrer subjektiv opplevelse av kortpustethet godt test ut effekt av luft versus oksygen, bruk VAS skala, ev korridortest.

49 Oksygen? 3 former kontinuerlig-long term : mer enn 15 timer (kun hos KOLS pasienter) ambulatorisk: kontinuerlig ved aktivitet: (kan forsøkes : bedres aktivitetsnivå ) short burst: ved anstrengelsesutløst hypoksi

50 Dyspnøe: Opioid behandling: demper subjektivt besvær senker oksygenforbruket ved redusert stress øker kroppens toleranse for hypoxi og hyperkapni reduserer motstand i lungekretsløpet bedrer respirasjonsmønster Dose morfin: 5-10 mg morfin sc/10-20 mg po som startdose hos opioid naive øk opiatdosen med 50% hos opioid brukere

51 Dyspnøe: Fysikalsk behandling: god pallativ tilnærming effektivisere respirasjonsarbeidet senke angstnivå slimløsende trygghetsøkende Hately et al., Palliative Medicine 2003; 17:

52 Hoste: Initialsymptom ved lungecancer hos > 65% 25% har produktiv hoste Kvale et al. Chest 2003 Kausal behandling oftest ikke mulig Symptomatisk behandling: antitussiva - usikker effekt bronkolytika ved bronkospasme/kols opioider: drug of choice steroider? usikker effekt prøv ev. inhalasjoner

53 Hemoptyse: Hemoptyse: Hoste opp blod Forekommer hos ca 20% med lungecancer: ca 3% terminal massiv hemoptyse Massiv hemoptyse: Vurdere intubasjon Vurdere sedasjon Sykepleie: bruk mørke håndklær

54 Palliativ strategi ved KOLS Styrk pas egne strategier Evaluer og optimaliser basis behandling Vær forberedt for behandling av akutt forverring Phone to needle Pulmonar hypertensjon kan være en ekstra komplikasjon ( dyspnoe, fatigue, væskeretensjon med perifer ødem): evt. Furosemid 40 mg IV Skap tillitt og ro teamarbeid Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret

55 Palliasjon og KOLS Dyspnoe behandling med beta-2 agonister, ipratropium, Morfin, cortison, oksygen, diazepam Oksygen ved O2 metning under 90% ved angst : benzodiazepiner, Morfin, (evt. Midazolam døende pasient) Ved smerter: Morfin Diuretica ved pulm. hypertensjon Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret

56 Angst og uro

57 Årsaker til angst og uro Redd for symptomer Tidligere erfaringer med helsevesenet Tapsopplevelser Det å miste kontrollen Økonomi Bekymret for familien: klarer de seg? Redsel for døden

58 Hvordan komme på sporet av angst/uro Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva er viktig for deg (nå) Det som skjer nå: hva gjør det med deg?

59 Hvor lenge kommer jeg til å leve? Se tilbake på utviklingen de siste ukene, måneder? Er det reversible prosesser/årsaker? Hvis ikke: forvent at utviklingen fortsetter sånn, med mindre det opptrer en stabilisering, som blir mer og mer usannsynlig dess to lenger denne utiklingen fortsetter. Ha et 1 2 uker tidsperspektiv for å ta en ny vurdering.

60 Samhandling med pasient og pårørende Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg? Ofte når det er en endring i situasjonen

61 Tiltak Tiltak som behandler sykdommens årsak Tiltak som er symptomlindrende, og av og til symptomforebyggende Tiltak som støtter pasienten og pårørende i å takle /mestre hverdagen og den (nære) framtiden ( både den forventede og den ønskede )

62 Hva vet pasienten om sin situasjon? Frykt for forvirring, smerter, bli kvalt, tungt å ta avskjed. Savnet om å ikke dele framtiden. Bekymret om familien kommer til å klare seg bra. Ønsker ikke å være til byrde ønsker ikke å være alene

63 Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det Å oppfatte pasientens eksistensielle problemer Lytte il disse problemenes mening i pasientens livshistorie og assistere pasienten i hans/hennes arbeid med problemene med utganspunkt i hans/hennes egen livssituasjon» Hans Stifoss-Hansen i Stein Kaas (red), 1998: Palliativ behandling og pleie, s. 85

64 Åndelig omsorg Arbeidsmetoder i åndelig omsorg: Tverrfaglighet Familieorientering Forsiktig tilnærming Åpenhet for utvikling» Hans Stifoss-Hansen i Stein Kaas (red), 1998: Palliativ behandling og pleie

65 Ser du meg, dokter? Det første møtet Pasientforventninger: Kvalitet av hotell service God medisinsk informasjon Ikke bli usett, overlatt til seg selv ( neglect) ( patient satisfaction and geriatric care Z. Ger Ger 2006, Clausen G, Germany) Verdighet

66 Eldre pasientens vurdering av helse Helse betyr: å være i stand til Å være den person jeg er, var og vil være Å gjøre hva jeg gjør, hva jeg pleide å gjøre, og liker å gjøre Å føle meg vel og ha styrke Helsefremmede tiltak: støtter meg i å oppnå det Bli sett, bli hørt, behandlet med respekt, får informasjon og tillitt, får støtte og blir oppmuntret Hospitalized older peoples views of health and healthpromotion, G.V. Berg, Intern. Journ. Older people nursing, 2006

67 Kvalme, oppkast og obstipasjon Aart Huurnink Spesialist i allmennmedisin Lindrende Enhet Boganes sykehjem

68 Kvalme/brekninger/oppkast en av de største utfordringene ved langtkommet kreft gjelder % av pasientene omtrent like mange er plaget med smerter reduserer matlyst gir dehydrering og elektrolyttforstyrrelser reduserer livskvalitet

69 Kvalme/brekninger/oppkast Kvalme Vanligvis vil kvalme foranledige brekninger og oppkast, men alle tre fenomener kan forekomme som isolerte symptomer Brekning Oppkast Vedvarende kvalme uten brekninger kan være like plagsomt som episoder med brekninger

70 Årsaker til kvalme/oppkast Medikamenter: de fleste kan gi kvalme cytostatika, opioider, NSAID, antibiotika, digitalis Lokale tilstander i GI traktus: svelg/øsofagus, gastritt/ulcus, dårlig ventrikkeltømming, tarmobstruksjon, obstipasjon Stor lever, ascites, tumores i abdomen

71 Årsaker til kvalme/oppkast Intrakranielle årsaker: hjernemetastaser, hjernetumor, meningeale metastaser Dehydrering Metabolske årsaker: hypercalcemi, uremi, ketoacidose infeksjoner smerter

72 Årsaker til kvalme/oppkast Relatert til kakeksi Påvirkning av vestibularisapparatet Behandlingsrelatert (medikamenter, strålebehandling) Betinget kvalme Psykisk

73 Anamnese Tidspunkt for debut Hvor ofte, intensitet, hvor lenge, døgnvariasjon Relasjon til matinntak, kroppsstilling, bevegelse Nåværende og tidligere utløsende faktorer (lukt, syn, smak, annet) Væskeinntak siste døgn Andre symptomer fra mage/tarm Andre ledsagende symptomer

74 generelle tiltak Unngå utløsende årsak(er) Tilrettelegg miljøet (syn, lukt og smak, små måltider, nøytral mat ) Ro og hvile God behandling av øvrige symptomer, f eks smerte Tilstrekkelig væsketilførsel, gi iv væske om nødvendig Obs psykiske faktorer som kan forsterke eller utløse kvalme

75 Kvalme/brekninger/oppkast Behandle årsak hvis mulig: behandle smerter justere/ fjerne medikamenter Vurder laxantia optimalisere tarmfunksjon - kirurgi? PEG-sonde, stent, stomi korrigere ev. metabolske forstyrrelser behandle angst vurder steroider ved hjerne/levermetastaser vurder stråleterapi

76 kvalmebehandling Gi kvalmestillende medikamenter regelmessig Evaluer igangsatt behandling Seponer kvalmestillende som ikke har effekt og prøv et annet med annen virkningsmekanisme Ved delvis effekt: forsøk å øke dosen Ved utilstrekkelig effekt: tilføy annet med med annen virkningsmekanisme

77 Kvalme/brekninger/oppkast Lindrende behandling med medikamenter: Ingen medikamenter dekker alle mekanismer noen medikamenter virker på flere mekanismer dopaminantagonist er førstevalg gi metoklopramid ved redusert tarmmotilitet, men ikke ved tarmobstruksjon vurder antihistamin/antikolinergicum ved bevegelsesrelatert kvalme

78 1.valg Dopaminantagonist: Afipran mg x 4-5, Haldoperidol 1-5mg/d, Stemetil 5-25 mg x 1-2, Klorpromazin mg x 3,

79 Døden og de ukjente stiene er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante, så jeg finner nok frem (Kolbein Falkeid)

80 Er pasienten døende? Hva taler for? Hva taler imot? Har det noen konsekvenser? Hvordan skal jeg formidle dette?

81 Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet

82 Er pasienten døende? Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Mulige reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

83 Utviklingen i terminalfasen Pas sykdomsutvikling er rask og uten tegn på effekt av behandling: pas føler seg mer og mer svak, og trøtt, og slapp mister interesse i mat og drikke ofte bare interessert i kontakt med de aller nærmeste.

84 Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer Økt søvnbehov Tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Avtagende interesse for omgivelsene. Mindre respons til de nærmeste Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å ta tabletter First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003:

85 Når terminal fasen varer lenger enn antatt Er avgjørelsen som er tatt om at pas er døende riktig? Hva må vurderes når terminal fasen drøyer : 4 dager - 2 uker Hva hvis pasient ikke er plaget? Hva er intensjonen med evt. tiltak informasjon til pårørende og personalet

86 Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer Økt søvnbehov Tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Avtagende interesse for omgivelsene. Mindre respons til de nærmeste Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å ta tabletter First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003:

87 De siste 48 timer Ikke alle pasienter i terminal fase har alle funn : noen er oppegående til siste dag noen er våkne til de siste timene noen spiser og drikker til siste dag noen dør allikevel plutselig. hos noen varer terminalfasen mye lengre enn 48 timer.

88 Mål med standard: Pasienten kan dø med verdighet Pårørende og personalet er godt ivaretatt Ledere og helsepersonell: Bevissthet om -hvilke områder vi i dag yter god omsorg og behandling ved livets slutt og -på hvilke områder dette må forbedres

89 Kommunikasjon med pasient og overordnet mål: pårørende pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten, og de forstår innholdet i tiltaksplanen: Samtale med lege og spl Pårørende kontaktes ved endring i pas. tilstand Pårørende kan være tilstede og overnatte Pas slipper å være alene Pas har enerom

90 Åndelige og eksistensielle behov Pasientens eksistensielle- og åndelige behov blir ivaretatt Avd. har system for å innhente informasjon om pas. eksistensielle/åndelige behov Avd. legger til rette for at pas. uttrykte ønske blir imøtekommet. Avd har samarbeid /avtaler med ulike trossamfunn

91 symptomlindring Pas er optimalt smertelindret Pasienten er rolig og avslappet Pas opplevelese av tungpusthet lindres Pas er ikke plaget med uttalt surkling Pas har en fuktig og ren munn Pas opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Pas har et godt leie Pas er ikke kvalm og kaster ikke opp

92 Mål : eventuell medikasjon Eventuell subkutan medikasjon for følgende symptomer er skrevet opp etter avd. prosedyrer: 2.1 smerter 2.2 forvirring/uro 2.3 surkling i luftveiene 2.4 kvalme og oppkast 2.5 dyspnoe

93

94 Symptomlindring hos døende Ble delmålene oppnådd? Hva var effekten av tiltakene? N=21, totalt 28 registreringer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % ukjent ikke effekt effekt av tiltak delmål oppnådd 0 % smertefri ikke urolig puster rolig ikke surklet ikke kvalm fortløpende vurderinger av symptomer

95 Symptomlindring hos døende Ble delmålene oppnådd? Hva var effekten av tiltakene? N=21, totalt 28 registreringer 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % ukjent ikke effekt effekt av tiltak delmål oppnådd 0 % smertefri ikke urolig puster rolig ikke surklet ikke kvalm fortløpende vurderinger av symptomer

96 Mål: Pasienten er sikret god smertelindring. Dette innebærer at: Pasientens smerter kartlegges fortløpende. Det utarbeides en plan for smertebehandlingen. -kontinuerlig og gjennombruddsmerter Pasienten får god smertelindring hele døgnet. Pasienten skal kunne få medikamenter subkutant (eller intravenøst). Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig.

97 Mulige utfordringer i forhold til smertebehandling Raske endringer i smertebilde pas. symptomer kartlegges ikke godt nok Ingen plan for 24-timers symptomlindring Ingen evt. Plan/ tilfeldig behandling av gjennombruddssmerter Ingen opptrappings plan eller for sen opptrapping Uenighet i personalgruppen i praktisk smertebehandling Uenighet i vurderingen i forhold til pårørende Ikke tilgang til Neoflon Ikke tilgang til /erfaring med subkutan pumpe Ikke tilgang til nok smertestillende medikamenter

98 Hvordan når målet? Pasienten er sikret god smertelindring. Vær forberdet på raske endringer Lag en plan for smertebehandling Døgnbasert Forventede gjennombruddsmerter Evt. Medikasjon Baser videre smertebehandling på subkutan tilførsel av medikamenter Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

99 Mål: Pasienten er best mulig kvalmelindret Dette innebærer at: Pasienten får ro og hvile. Medikamentell behandling vurderes.

100 Mulige utfordringer i forhold til kvalmebehandling Kvalme, oppkast, brekninger Kvalmestillende gis kun ved behov Usikkerhet om mulige årsaker til kvalme/oppkast/brekninger -medikamenter -ventrikkelretensjon -obstipasjon -sondemat kan gi kvalme eller slim -smerter -angst /uro -bevegelsesrelatert kvalme -hjernemetastaser Pårørendes vurderinger Personalets vurderinger Usikkerhet om bruk og dosering av medikamenter

101 Hvordan når målet? Pasienten er best mulig kvalmelindret Lag en plan for kvalmebehandling Seponere ikke hensiktsmessig medikasjon Gi faste doser I tillegg: gi ved behov Fortrinnsvis ikke som tablett: Stikkpille? Subkutan injeksjon- via Neoflon Subkutan pumpe Smeltetablett? Avtal et alternativ i tilfelle en ikke kommer i mål Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

102 Mål: Pasienten er mest mulig rolig og avslappet Dette innebærer at: Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen. Medikamentell behandling vurderes. Pasienten sikres nærvær helt til døden har funnet sted.

103 Mulige utfordringer ved angst/uro og delir Angst og uro hos pasienten skaper angst og uro hos pårørende og personalet Samarbeid med pårørende og samarbeid blant personalet Personalet må gjenkjenne delir Angst/uro og delir kan ha flere årsaker Ingen plan for behandling av angst/uro Manglende erfaringer i bruk og vurdering av effekt og mulige bivirkninger av medikamenter

104 Hvordan når målet? Pasienten er mest mulig rolig og avslappet Lag en plan for behandling av angst/uro og delir Kan vi behandle årsaken til pas angst/uro/delir? Tilstedeværelse av pårørende og/eller personalet Medikamenter: Haldol, Midazolam, smertestillende Fast medikasjon ( ofte: subkutan pumpe ) Evt. Medikasjon ( ofte Midazolam) Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

105 Mål: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Dette innebærer at: Pasienten slipper å være alene. Årsak til pustebesvær er kjent. Medikamentell behandling vurderes. Skifte av leie vurderes. Symptomene: pustebesvær og surkling

106 Mulige utfordringer ved pustebesvær og surkling Pustebesvær skaper angst og uro hos pas og pårørende Redd for å kveles Surkling oppleves som ubehagelig for pårørende og personalet Ingen plan for behandling av pustebesvær Ingen plan for behandling av surkling Mangler erfaring i praktisk symptomlindring Redd for respirasjonsdepresjon ved bruk av Morfin

107 Hvordan når målet: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Lag en behandlingsplan for pustebesvær Fast medikasjon- oftest Morfin Evt- medikasjon oftest Morfin Lag en behandlingsplan for surkling Start tidlig nok (Robinul, Skopolamin) En kommer ikke alltid i mål. Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

108 Mål: Pasienten har en fuktig og ren munnhule. Dette innebærer at: Munnhulen inspiseres regelmessig. Pasienten får munnstell etter egnet prosedyre. Munnhulen fuktes ofte. Medikamentell behandling vurderes.

109 Ernæring og væske Det blir ofte sagt/ en er redd for at: Han/hun sulter og tørster i hjel Men det er viktig å forklare i terminalfasen at: Pas. har sluttet å spise og drikke fordi han/hun er døende. symptomlindring av tørr munn er viktig- oppnås ved å fuktige munnen

110 Væsketilførsel? Viktig å skille mellom 2 forskjellige livssituasjoner: er pasienten døende pga sykdommen eller er pasienten døende fordi en ikke får nok væske Målet: å forbygge plagsomme symptomer å lindre plagsomme symptomer Ved væskebehandling: gi det for 1-2 dager og så revurder

111 Når døden inntreffer ritualene Mål: Pårørende er inkludert og ivaretatt. Dette innebærer at: Pårørende får mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde. Personalet tilrettelegger for at ønskede ritualer kan gjennomføres. Pårørende får skriftlig informasjon. Pårørende får tilbud om ettersamtale.

112 Ved/etter dødsfall Pårørende er inkludert og ivaretatt Pårørende har mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Pårørende får utlevert skriftlig informasjon Tilbud om ettersamtale Det tas kontakt etter 4-6 uker Førstkommende jul sendes julekort til avdødes nærmeste familie

113 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra?

114 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang tiltak Kommunikasjon: pårørende, helsepersonell Holdninger: å være pro-aktiv å skape rom for refleksiv læring Å føle seg tryggere i møte med døende pasienter og pårørende

115 Omsorg til den døende pasient er lagarbeid Dette arbeidet bør alltid vurderes i etterkant: Fikk vi det til slik vi ville? To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død. Den ene er med de pårørende, som nesten alltid har spørsmål og viktige kommentarer. Den andre er med personalet, som har sine refleksjoner. På denne måten kan avdelingen gradvis bygge opp kompetanse og engasjement. Takk til Peter Hjort, 2004

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Symptomlindring 1 Aart Huurnink Lindrende Enhet Boganes sykehjem 17.04.2012 http://www.isipalliasjon.no/ adresser Håndbok Lindring i Nord http://www.unn.no/getfile.php/unn%20

Detaljer

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Hvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten?

Hvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten? Hvilke plager kan pasienter ha når livet går mot slutten? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Palliasjon en arbeidsmåte som setter pasientens behov i sentrum. Aart Huurnink,

Detaljer

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre

Detaljer

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 15.11.11 Palliasjon hos barn EAPC standards for palliative

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Uhelbredelig. Og likevel.

Uhelbredelig. Og likevel. Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Når livet går mot slutten

Når livet går mot slutten Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kronisk

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Å dø er en del av livet

Å dø er en del av livet Den døende pasient Geriatrikurs, 06.02.2018 Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Handlings- og observasjonskompetanse

Handlings- og observasjonskompetanse Handlings- og observasjonskompetanse Palliasjon og den gamle pasienten Demens og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon,

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

KOLS og palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykhejem, Aleris Omsorg Stavanger 23.05.16

KOLS og palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykhejem, Aleris Omsorg Stavanger 23.05.16 KOLS og palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykhejem, Aleris Omsorg Stavanger 23.05.16 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale : ESAS- skjema Systematisk

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Kommuneoverlege Palliasjon, Stavanger kommune Sarpsborg, 13.10.18 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Å dø er en del av

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

symptomlindring 2. del. Kompetansepakke, dag 4 Aart Huurnink 18.10.12

symptomlindring 2. del. Kompetansepakke, dag 4 Aart Huurnink 18.10.12 symptomlindring 2. del. Kompetansepakke, dag 4 Aart Huurnink 18.10.12 Forekomst av symptomer Symptom kreft AIDS Hjerte KOLS nyresvikt Smerter 35-96 63-80 41-77 34-77 47-50 Depresjon 3-77 10-82 9-36 37-71

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon www.isipalliasjon.no Symptomlindring akutte tilstander i palliasjon medikamenter for døende Aart Huurnink Stavanger, 27.09.11 adresser http://www.isipalliasjon.no/

Detaljer

Den døende pasienten. Lege: Esperanza Sánchez Onkolog og under utdanning i palliasjon Fagdag Palliative senter

Den døende pasienten. Lege: Esperanza Sánchez Onkolog og under utdanning i palliasjon Fagdag Palliative senter Den døende pasienten Lege: Esperanza Sánchez Onkolog og under utdanning i palliasjon Fagdag 25.04.18 Palliative senter Er pasienten døende Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og

Detaljer

Refleksjonsoppgaver modul C

Refleksjonsoppgaver modul C r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned

Detaljer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné Lungesykepleier og LTMV-koordinator Anne Louise Kleiven Lungemedisinsk Avdeling anklei@ous-hf.no Agenda Hva er dyspné? Utredning Årsaker Behandling

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Demens og palliasjon. Fokus på livskvalitet. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Demens og palliasjon. Fokus på livskvalitet. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Demens og palliasjon Fokus på livskvalitet Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 UTFORDRINGER Legge et godt grunnlag i fra første kontakt med pasienten/pårørende enten hjemme

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon www.isipalliasjon.no Symptomlindring dag 3 Aart Huurnink Stavanger 18.10.11 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Kartlegging av den palliative pasient Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer