11/14/17. Ungdom på flukt og i krise. Kirkeasylkommisjonen ( ) Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, Pristina, Kosovo ( )

Transkript

1 Ungdom på flukt og i krise Stress og traumereaksjoner Tiltak i skolen Sunil Loona psykolog og seniorrådgiver, NAFO Kirkeasylkommisjonen ( ) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig vekt på barnas beste. Kommisjonen skal gi sine begrunnede råd til departementet, som på dette grunnlag vil foreta en fornyet vurdering av sakene. FNs konvensjon om barns rettigheter er normgivende for UNHCRs arbeid med flyktningebarn. Barnekonvensjonen er basert på tre grunnleggende regler: regelen om barnets beste regelen om ikke-diskriminering regelen om deltagelse i avgjørelsesprosessen. Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, Pristina, Kosovo ( ) Arbeidsoppgaver: planlegging og gjennomføring av et stort antall treningsseminarer for skolepersonell i hele Kosovo. kontakt med de lokale myndigheter i ulike deler av Kosovo. koordinering av og samarbeid med de mange internasjonale frivillige organisasjonene som drev med psykososialt arbeid i Kosovo. oppfølging av mineskadde barn innlagt på Pristina sykehus. 1

2 Traumatiske hendelser generelt innebærer: Fare for ens liv, kropp eller helse en nær personlige opplevelse av vold eller døden å være vitne til at andre (særlig ens nærmeste) blir krenket, skadet eller drept. Mentalisering Med «mentalisering» menes evnen til å lese andres tanker og følelser det vil si å ha underforstått kunnskap om at menneskelige handlinger forårsakes av det de tror, ønsker, vet, føler osv. De aller fleste barn utvikler innen to års alder en intuitiv forståelse av at både de selv og andre har tanker og følelser. En slik forståelse, som utvikles spontant, uten noen form for eksplisitt opplæring er antakeligvis grunnen til at vi ganske tidlig i sosialt samspill med andre: er følsomme overfor deres følelser tar hensyn til hva de vet kan forutsi hvordan de ville reagere til våre handlinger kan forstå hensikten bak deres handlinger Hvordan reagerer barn til smerte hos andre mennesker 17 barn i alder 7-12 år ble vist to typer bilder av mennesker som hadde det vondt : Bilder der smerten ble forårsaket av en ulykke, og bilder der smerten ble påført av andre mennesker. Barnas hjerneaktivitet ble skannet med fmri. Barnas hjerner reagerte på begge typer bilder som om de selv hadde det vondt. Bilder der smerten var påført av andre mennesker, aktiviserte i tillegg de deler av hjernen som involverer sosialfungering og moralsk atferd. Barna reagerte på disse bildene med å oppfatte motivene som urettferdige og de ville ha en årsaksforklaring. Decety, J. m.fl. (2008). Who caused the pain? An fmri investigation of empathy and intentionality in children. Neuropsychologia, 46 2

3 Traumer følelsesmessige reaksjoner til vonde og skremmende opplevelser Det er helt normalt for mennesker å reagere med stress etter å ha opplevd vonde og skremmende situasjoner. Når vi mennesker er redde, utrygge, triste eller sinte er det fordi vi reagere emosjonelt til ting vi har erfart. Sorgreaksjoner Disse er normale følelsesmessige reaksjoner til tap av: Mennesker en er glad i ens hjem eiendeler det livet en var vant til å leve Å være på flukt handler først og fremst om tap tap av familie, venner og nære relasjoner aldri å kunne besøke sin bestevenn, bestemor, eller tanta igjen. Alt det som en gang var deg kjent og nært er borte Sitat fra boka: Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Humanist forlag 2012 Hjemløs på asylmottak Det å være på flukt eller å bo på et asylmottak i lang tid forsterker følelsen av hjemløshet hos mange asylsøkere. I en metaforisk betydning er hjem et sosialt rom der mennesker opplever at de har kontroll over sine liv; der de kan være seg selv; der de slipper det sosiale presset som finnes utenfor; og der de er beskyttet fra inntrengere. Hjemmet er med andre ord en sikker base for identitetskonstruksjon. Hjemløshet karakteriseres derimot av midlertidighet, avhengighet og uforutsigbarhet. Når hjem som en kategori går tapt oppleves mye angst og usikkerhet for både nåtiden og framtiden. 3

4 Graffiti skrevet på en vegg på et asylmottak i Hellas oppsummerer veldig godt hvordan mange asylsøkere opplever sin situasjon (Hewitt, G. BBC 2009) Sanse korteks 4

5 Prefrontalt korteks Sanse korteks Arbeidsminne konsentrasjon oppmerksomhet Amygdala Implisitt (ubevisste) følelsesminne Persepsjon korttidsminne Hippocampus Eksplisitt langtidsminne Vi mennesker har lite direkte kontroll over våre følelsesmessige reaksjoner Følelser er ting som skjer oss heller enn ting vi ville skal skje oss. Det er for eksempel umulig for oss å late som om vi er sint, glad, sulten, forelsket osv. Mens vår bevisste kontroll over våre følelser er svak, kan våre følelser overvelde vår bevissthet. De kan påvirke alle andre aspekter av vårt mentale liv - de kan påvirke våre sanseoppfatninger, våre minner, tanker og drømmer. 5

6 Et psykologisk traume kan sies å være en normal reaksjon til en unormal hendelse Den unormale hendelsen kan være: krig en voldsom katastrofe - en jordskjelv, en flom, en bilulykke erfare eller vitne vold: voldtekt, mord, fysisk mishandling bli tvunget til å forlate ens hjem separasjon fra ens nærmeste ødeleggelse av ting en er glad i: ens hjem, leker osv. Dissosiering under akutt stress Umiddelbart etter den traumatiske hendelsen og etterpå kan både barn og voksne vise dissosiative symptomer. Derealisering Mens hendelsen foregår kan den ytre verden virker uvirkelig, en kan få en følelse av å se seg som i en film; være i en tåketilstand. Depersonalisering Depersonalisering er en følelse av at selvet er frakoplet fra verdenen. I en slik tilstand føler mennesker at de er løsrevet fra eget sinn eller egen kropp. Dissosiering Andre kjennetegn over tid kan bli følgende: blir lett distrahert dagdrømmer lever i en fantasiverden, innbille seg at en er en fantasihelt følelsesmessig nummenhet; er mimikkløs isolere seg og unngår sosial kontakt avhengighet og hjelpeløshet endring i ens selvfølelse somatiske plager 6

7 Alle våre følelser er forbundet med vår overlevelse som art Forskjellige følelser er involverte i forskjellige overlevelsesfunksjoner - for eksempel beskyttelse mot fare, finne mat, finne make, verne vårt avkom osv. Redsel som følelse er hovedsakelig en respons som maksimerer overlevelse i situasjoner hvor vi oppdager fare for liv og helse. Tristhet, sinne, skyld og anger som følger tap av mennesker eller ting vi er glad i, får oss til å reflektere over og snakke om betydningen av tapet. Slik overkommer vi sorg. Triste minner blekner i vår bevissthet, mens gode minner gjenoppfriskes. Men våre følelser kan også skape problemer for oss. Når redsel går over til å bli angst, tristhet går over til å bli depresjon, ønsker og begjær går over til å bli grådighet, sinne går over til å bli hat, vennskap går over til å bli misunnelse og kjærlighet går over til å bli besettelse, begynner våre følelser å motarbeide oss. God mental helse forutsetter følelsesmessig velvære. Psykiske problemer forårsakes hovedsakelig av sammenbrudd i vårt følelsesregister. Alle våre følelser manifesterer seg på tre forskjellige måter: Ø I våre tanker (Eksempel: "Jeg er sint" "Jeg er redd Jeg er forelsket.) Ø Gjennom vårt atferd (Eksempel: Når et barn slår et annet barn uten provokasjon. Når et barn ikke vil leke med andre barn. Når et barn klenger seg til sine foreldre ved levering i barnehage.) Ø Gjennom fysiologiske endringer i kroppen (Eksempel: Rødming, hjertebank, spenning i musklene, ekstrem svetting osv.) 7

8 Vanlige traume reaksjoner Etter en traumatiske opplevelse utvikler mennesker ofte en permanent alarmberedskap mot ytterligere traumer. Endringene i kroppen fører til at både barn og voksne reagerer som om faren fortsatt er til stede. Psykososiale Fysiske Somatiske Kognitive Angst Redsel Skyldfølelse Sorg Depresjon Tristhet Følelse av ensomhet Sosial tilbaketrekning Sinne Irritabilitet Emosjonell nummenhet Årvåkenhet i forhold til nye situasjoner som kan representere fare for liv og helse Lett skremt av sterke lyder Skvetten Irritabel Sovevansker Kvalme/dårlig mage Hodepine Ekstrem svetting/frysing Hjertebank Økt blodtrykk Vondt eller spenning i musklene Sovevansker Langsom tenkning Vansker med å ta avgjørelser Konsentrasjons vansker Vansker med problemløsning Forvirring Minnevansker Mareritt/dag drømming Hvorfor husker vi så lite fra vår tidlige barndom? Grunnen til at vi ikke har bevisste minner fra vår tidlige barndom er at hjernecellene i hippocampus modnes langsommere enn cellene i andre hjerneområder. Amygdala, hjerneområdet som står for lagring av våre ubevisste minner modnes derimot lagt raskere enn hippocampus. Dette betyr at selv om vi ikke husker tidlige traumatiske hendelser, kan de ha varige negative konsekvenser for vårt mentalt liv. Konsekvenser av langvarig stress kontrollgruppe forsøksgruppe Det har blitt foretatt undersøkelser av både hos mennesker og dyr som har vært utsatt for langvarig stress eller fått sprøyter med store mengder stresshormoner. Resultatene viser at dendrittene i nervecellene i hippocampus-området skrumper inn som følge av langvarig stress. 8

9 I enkelte av undersøkelsene foretatt på voldsutsatte kvinner og barn som hadde utviklet PSTD, viste det seg at størrelsen på hippocampus hadde blitt redusert med 12 %. Skaden behøver imidlertid ikke å være permanent, da hippocampus har en enestående kapasitet til å regenerere hjerneceller. Kilde: J. D. Bremer 1999: Does stress damage the brain? Biological psychiatry Volume 45, Issue 7 April 1999 Through Our Eyes: Children, Violence, and Trauma Introduction Konsekvenser av langvarig stress Selvsentrering Redusert evne til empati med andre Lavere intellektuell fungering 9

10 Mange enslige mindreårige synes det er vanskelig å ha et tillitsfullt forhold til andre personer etter migrasjonsprosessen og de erfaringer de har hatt underveis. Fafo-rapport The study indicates that one of the consequences of the children's experience is that they cannot trust anyone. UNICEF-rapport Forhold som forverrer symptomene 1. Trauma reminders Sterke lyder Steder/objekter/mennesker som assosieres med den traumatiske hendelsen 2. Loss reminders Tom plass på spisebordet, i klasserommet osv. Bursdager, høytider osv. 3. Opplevelse av motgang i nåtiden eller uvisshet om framtiden Forverring i levekårene etter den traumatiske hendelsen Mindre støtte fra lokalsamfunnet 4. Manglende sosial støtte Å ikke ha familie eller nettverk rundt seg. Å være ensom. Resiliens Begrepet resiliens brukes av forskere til å finne svar på følgende spørsmål: Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker som har hatt traumatiske opplevelser, enten i sin barndom eller senere i livet, utvikler alvorlige psykiske tilpasningsvansker. Resiliens forstås med andre ord som at et individ oppnår tilfredsstillende tilpasning til tross for at hun/han har erfaring med situasjoner som innebærer betydelig risiko for problemutvikling. 10

11 Resiliensfaktorer Forskningen viser at det finnes tre typer resiliensfaktorer som bidrar til at enkelte individer klarer seg bedre enn andre individer: 1. Resiliensfaktorer i individet 2. Resiliensfaktorer i familien 3. Resiliensfaktorer i nettverket Resiliensfaktorer i individet medfødt robusthet gode sosiale ferdigheter lett temperament selvstendighet mestring følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng kreativitet hobbyer, interesser. Resiliensfaktorer i familien et godt foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status. 11

12 Resiliensfaktorer i nettverket minst en betydningsfull person som har brydd seg reelt om deg gode venner/gruppetilhørighet felles delte verdier individ/samfunn, både samfunnsstrukturer og enkelte individer som støtter elevens mestringsstrategier Tre terapeutiske hovedtradisjoner 1. Noen teorier hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at den traumatiserte vender tilbake til den vonde fortiden og med hjelp av sin terapeut omtolker måten den traumatiske hendelsen ble representert på i hennes sinn. 2. Andre teorier hevder at mestring og kontroll best kan oppnås ved å legge fortiden bak seg og at en i stedet burde satse på å gjøre nåtiden så behagelig som mulig. For hvis du er lykkelig nå, vil ikke fortiden plage deg. Følgelig vektlegges yoga, meditasjon, mindfulness, introspeksjon og kroppsøvelser som metoder. Tre terapeutiske hovedtradisjoner 3. En tredje tenkemåte går ut ifra at psykiske problemer er et resultat av at ytre negative krefter har overtatt styringen av individet. Følgelig anbefales det innenfor denne tradisjonen at mennesker går gjennom visse rituelle handlinger og slik oppnår helbredelse fra de vonde minnene. Innenfor ulike religiøse tradisjoner finnes eksempler på dette, alt fra å tenne lys, resitere hellige tekster, be, faste og dra på pilgrimsferd. Selv om historiske forhold kan føre til at en bestemt tenkemåte får en dominerende posisjon i et samfunn, kan elementer av alle disse ulike psykoterapeutiske tradisjoner observeres i alle samfunn i verden. 12

13 Tiltak som er en kombinasjon av de tre terapeutiske tradisjoner 1. Gi eleven mulighet til å uttrykke seg om sin fortid, enten verbalt eller gjennom lek, rollespill, tegninger osv. 2. Gjør elevens nåtid så behagelig som mulig, gjennom aktiviteter som eleven liker. 3. Skap forutsigbarhet for eleven gjennom faste regler, rutiner og ritualer i hverdagen. Tiltak i arbeid med elever som har hatt traumatiske opplevelser Tiltak i skolen bør gjennomføres i samarbeid med fagfolk med kompetanse på området og forutsetter empati og forståelse for elevenes vanskelige fortid. gode kommunikasjonsferdigheter hos læreren. god tid til planlegging av aktiviteter. god veiledning og støtte fra helseapparatet, PPT, voksenpsykiatri. Viktige kommunikasjonsferdigheter Tonefall en myk stemme Ansiktsuttrykk, kroppsspråk oppmuntrende gester, nikking, smiling Aktiv lytting være oppmuntrende, støttende og ivaretakende overfor barna Øyekontakt Humor Evnen til å etablere nærhet og gjensidig tillit Stille åpne heller enn ledende spørsmål som viser interesse og nysgjerrighet overfor elevens opplevelser, erfaringer og meninger. Et enkelt språk Gi og motta feedback både verbalt og nonverbalt 13

14 Risiko- og beskyttelsesfaktorer Et godt utgangspunkt for hjelpetiltak kan være en kartlegging av både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som påvirker individets utvikling. (Sameroff 2000) Ved å skaffe seg kunnskap om elevens individuelle stressmestringsstrategier kan lærerne og andre omsorgspersoner bedre støtte eleven i hverdagen. Faktorer som beskytter mot stress Faktorer som gjennom forskning har vist å ha sterkest effekt som buffer mot opplevd stress er: Fysisk aktivitet Sosial støtte Personlig tiltro til egen kontroll Humor Åndelig støtte Kilde: Espnes, G. A., & Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Å legge vekt på tro og livssyn Noen mennesker som er troende, vender seg til sitt trossystem for å mestre en hverdag full av stress. Det å søke mening gjennom religion eller livssyn er vanlig hos mennesker i krise. Troende mennesker finner ofte stor trøst i formelle seremonier og ritualer som de er kjent med. Elever som ønsker det bør få mulighet til å praktisere ulike ritualer på skolen. Læreren kan gi elevene råd og henvise til litteratur og åpne for diskusjoner om ulike former for livssyn. 14

15 Å legge vekt på følelser Noen mennesker vil forsøke å mestre stress ved å snakke om sine følelser med andre. De vil ha behov for å dele, og å få bekreftet sine bekymringer, sin frykt, sitt sinne og sin sorg med andre rundt dem. Å være hjelpsom og sosial Andre mennesker søker å skape struktur i sin tilværelse ved å være sosiale; ved å omgås og støtte andre. Ved å bli tildelt en sosial rolle i klasserommet, kan de lettere takle motgang og få følelse av kontroll og mestring. Å være kreativ Mennesker tyr ofte til kreative aktiviteter for å takle stress og traumer. Å få muligheten til å bruke sin fantasi for å bearbeide traumatiske hendelser, er derfor viktig for mange. Lærere bør gi elevene muligheter til å uttrykke sine følelser kreativt gjennom skriving, tegning, drama, rollespill, dans og musikk. 15

16 Å være kunnskapssøkende Noen mennesker er vitebegjærlige og søker ny kunnskap som en strategi for å mestre stress. De vil gjerne gå på kurs, tilegne seg ny kunnskap og er åpne for en dialog om hvordan de best kan takle problemer de møter. Å være fysisk Fysisk aktivitet gir mange mennesker en følelse av mestring og kontroll. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet ikke bare bidrar til å redusere tretthet, men øker også evnen til konsentrasjon. Mulighetene for læring styrkes. 16