FORVALTNINGSREVISJON. Forebyggende arbeid og saksbehandling i barneverntjenesten NORD. Torsken kommune. Vi skaper trygghet. Rapport 2010 K O M R E V

Transkript

1 ii h0 FORVALTNINGSREVISJON Frebyggende arbeid g saksbehandling i barneverntjenesten Trsken kmmune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapprt 2010

2 ii

3 Frrd Kntrllutvalget i Trsken besluttet i møte å få utført frvaltningsrevisjn av kmmunens barneverntjeneste. Revisjnens undersøkelse er gjennmført med henvisning til kmmunelvens 77 nr 4 g 78 nr 2, samt frskrift m revisjn i kmmuner g fylkeskmmuner m.v. 7. Frvaltningsrevisjn er ifølge nevnte regler å gjennmføre systematiske vurderinger av øknmi, prduktivitet, målppnåelse g virkninger ut fra kmmunestyrets vedtak g frutsetninger. Revisjnen har etter kmmunelvens 79 samt frskrift m revisjn i kmmune g fylkeskmmuner kapittel 6 13, vurdert vår uavhengighet i frhld til frvaltningsrevisjnen av barneverntjenesten i Trsken kmmune, g har ikke funnet ne sm kan svekke tilliten til vår uavhengighet g bjektivitet. Datainnsamlingen ble gjennmført i mars g april Kntaktpersnen fr prsjektet har gitt revisjnen tilgang på nødvendig dkumentasjn g revisjnen pplever kntakten med barneverntjenesten sm knstruktiv g prblemfri. Revisjnen takker fr samarbeidet med barneverntjenesten g administrasjnen i frbindelse med prsjektet. Sammendrag: Det frebyggende barnevernsarbeidet har fått et bedre fkus etter at Trsken kmmune etablerte prsjektet Sjumilssteget. En rekke frebyggende tiltak har kmmet i gang sm f.eks sklehelseteam. I tillegg arbeider både barnevernet g helsesøster pp mt ppvekstsentrene med tanke på frebygging. Det frebyggende arbeidet er til nå ikke frankret i en verrdnet plan. Samarbeidet mellm barneverntjenesten g øvrige instanser beskrives sm bra, brtsett fra ulike erfaringer mellm et ppvekstsenter g barneverntjenesten på dette. Det er ønske fra alle instanser m mer samarbeid, spesielt innen frebygging. Revisjnen anbefaler at det frebyggende arbeidet frankres i en verrdnet plan hs kmmunen, sm vil kunne sikre et bedre samarbeid slik instansene ønsker. Revisjnen anbefaler gså at samarbeidet mellm Gryllefjrd ppvekstsenter g barneverntjenesten bedres. Når det gjelder vedtak m hjelpetiltak g tiltaksplaner, viser undersøkelsene g dkumentasjn at det har vært varierende evaluering g ppfølging av tiltakene. Vedtakene er alle gjrt i tråd med kravene i frvaltningslven. Tiltaksplanene har ulike mangler når det gjelder innhld g struktur. Revisjnen anbefaler derfr at tiltaksplaner i større grad utarbeides etter kravene i regelverket. Barneverntjenestens behandling av bekymringsmeldinger viser at de følger de pålagte frister fr meldingsavklaring g gjennmføring av undersøkelse. Når det gjelder kravene i regelverket m tilbakemelding til melder, skjer dette i liten grad gjennm skriftlighet, men gjennm samarbeidsmøter g annen dialg. Revisjnen anbefaler derfr at tilbakemelding til melder blir gjrt i tråd med kravene i regelverket. Barneverntjenesten har utarbeidet en internkntrllhåndbk sm ikke er helt ferdig. Den mangler ne dkumentasjn g er ikke ppdatert g tilpasset tjenesten. Revisjnen anbefaler at internkntrllen blir ppdatert g tilpasset slik den ppfyller kravene i regelverket. Finnsnes, Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig frvaltningsrevisr Truls Siri Prsjektleder, frvaltningsrevisr iii

4 iv

5 Innhldsfrtegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING Prblemstillinger Avgrensning METODE OG DATAMATERIALE REVISJONSKRITERIER ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN FOREBYGGING OG SAMARBEID BARNEVERNET Revisjnskriterier Revisrs funn Revisrs vurderinger VEDTAK OM HJELPETILTAK OG TILTAKSPLANER Revisjnskriterier Revisrs funn Revisrs vurderinger BEHANDLING AV MELDINGER Revisjnskriterier Revisrs funn Revisrs vurderinger BARNEVERNTJENESTENS INTERNKONTROLL Revisjnskriterier Revisrs funn Revisrs vurderinger KONKLUSJON Har kmmunen et tilfredsstillende system fr frebyggende virksmhet innenfr barnevern? Er vedtak m hjelpetiltak g tiltaksplaner utarbeidet i tråd med kravene i regelverket? Er behandlingen av innkmne meldinger i tråd med kravene i regelverket? Har barneverntjenesten internkntrll i henhld til kravene i regelverket? HØRING ANBEFALINGER DOKUMENTASJONSLISTE VEDLEGG - HØRINGSUTTALELSE...18 v

6

7 1 INNLEDNING Kntrllutvalget i Trsken kmmune har med bakgrunn i plan fr frvaltningsrevisjn, bestilt et frvaltningsrevisjnsprsjekt innenfr barneverntjenesten. Tema fr undersøkelsen er frebyggende arbeid g saksbehandling. Frebyggende arbeid er en mfattende virksmhet sm står sentralt i barnevernets arbeid, men sm i sitt mfang g kmpleksitet gså strekker seg ut ver barnevernets ansvarsmråde. Bakgrunnen fr valg av prsjekttema er gjrt på bakgrunn av den verrdnede analysen fr plan fr frvaltningsrevisjn Barneverntjenesten ble da vurdert sm viktigst (sammen ned msrgs- g ssialtjeneste), å igangsette frvaltningsrevisjn verfr blant kmmunens virksmheter. Det har gså vært en rekke negative ppslag i media knyttet til barnevernet generelt. Frebyggende arbeid er trukket frem i tilrådinger g retningslinjer fra sentralt hld. Barne- g likestillingsdepartementet g Kmmunenes Sentralfrbund fremhevet dette da de 1. september 2005 inngikk en avtale m videreutvikling av barnevernet i Nrge. Frmålet med frvaltningsrevisjnsprsjektet er å bidra til å sikre at Trsken kmmune ppfyller de kravene sm følger av lv m barneverntjenester, herunder at saksbehandlingsfrister verhldes, at internkntrllen fungerer ihht kravene i regelverket, at barn med hjelpetiltak følges pp ihht regelverket, g at barnevernet har rutiner g avtaler innen frebyggende barnevern med andre relevante aktører i henhld til etablerte lver, regelverk g retningslinjer. 2 PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING 2.1 Prblemstillinger KmRev Nrd IKS har på bakgrunn av kntrllutvalgets bestilling utarbeidet følgende prblemstillinger sm kan belyse temaet frebyggende arbeid g saksbehandling: 1. Har kmmunen et tilfredsstillende system fr frebyggende virksmhet innenfr barnevern? 2. Er vedtak m hjelpetiltak g tiltaksplaner utarbeidet i tråd med kravene i regelverket? 3. Er behandlingen av innkmne meldinger i tråd med kravene i regelverket? 4. Har barneverntjenesten internkntrll i henhld til kravene i regelverket? 2.2 Avgrensning Revisjnsprsjektet har knsentrert seg m det frebyggende arbeidet sm har vært gjrt i løpet av det siste året g sm gjøres i dag. Revisjnsprsjektet har sett nærmere på hjelpetiltakssaker fr 2008 g I frhld til bekymringsmeldinger har revisjnen sett nærmere på meldinger innkmmet i 2008 g Når det gjelder internkntrll, har revisjnen kun sett på m barneverntjenesten ppfyller kravene i regelverket. Revisjnen har ikke gått nærmere inn på hver enkelt ansatts faktiske kunnskap m g bruk av internkntrllen. Side: 2

8 Revisjnens vurderinger er avgrenset til de knkrete prblemstillingene sm er frmulert fr prsjektet. Prsjektet er ikke en fullstendig gjennmgang g vurderinger av alle de ppgaver sm ligger til den kmmunale barneverntjenesten. 3 METODE OG DATAMATERIALE Det er lagt vekt på å innhente g analysere data sm gir et best mulig innblikk i barneverntjenestens frebyggende innsats g saksbehandlingen i tjenesten. De metdiske tilnærmingene sm er benyttet, er intervjuer g dkumentanalyse. Prsjektet er utført i henhld til gjeldende standard 1 fr frvaltningsrevisjn. Revisjnen har fått tilgang til ulike skriftlige dkumenter. Dkumentasjnen er frmidlet av leder fr barneverntjenesten, sm var revisjnens kntaktpersn fr prsjektet. Denne dkumentasjnen er lagt til grunn fr de funnene sm rapprten presenterer. Fr å utdype g nyansere funnene i dkumentanalysen, er det gjennmført kvalitativt intervju med virksmhetsleder fr barneverntjenesten. Videre er det innhentet infrmasjn fra assisterende rådmann, helsesøster, PPT g virksmhetsledere fr ppvekstsentrene, via intervju g spørsmål pr e- pst. 4 REVISJONSKRITERIER Revisjnskriterier er de krav g frventninger sm frvaltningsrevisjnsprsjektet skal vurderes mt. Lv m barneverntjenester (barnevernlven) er den sentrale lven sm regulerer virksmheten til barnevernet. Den frebyggende virksmhet er i all hvedsak nedfelt i lvens kapittel 3 m Barnevernets generelle ppgaver. I henhld til barnevernlvens 3-1 skal kmmunen følge nøye med i de frhld barn lever under, g finne tiltak sm kan frebygge msrgssvikt g atferdsprblemer. Det er altså kmmunen, g ikke barneverntjenesten sm pålegges dette ansvaret, men barneverntjenesten har et spesielt ansvar fr å avdekke msrgssvikt, atferds-, ssiale g emsjnelle prblemer så tidlig at varige prblemer kan unngås, g sette inn tiltak i frhld til dette, jf. 3-1 annet ledd. Videre pålegges barneverntjenesten i 3-2 plikt til å samarbeide med andre sektrer g frvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse ppgaver sm tjenesten er pålagt etter lven. Barneverntjenesten skal være aktiv sm rådgivende instans g delta i planleggingsvirksmhet på kmmunalt g fylkeskmmunalt nivå. Barneverntjenesten ppfrdres gså til å samarbeide med frivillige rganisasjner sm arbeider med barn g unge, jf I NOU 2000:12 2 Barnevernet i Nrge går man langt i å knkretisere hvilke ffentlige instanser sm skal bidra i det frebyggende arbeidet: Sklen må ansvarliggjøres i større grad g pprustes til å arbeide med ssiale relasjner g pedaggiske g persnlige risikfaktrer i egen rganisasjn. Dette tilsier en tverrfaglig frebyggingsinnsats, hvr barnevern, skle, helsestasjn g PPT 3 må representere viktige aktører Rundskrivet Q-16/2007 Frebyggende innsats fr barn g unge, henvender seg til den plitiske g administrative ledelsen i kmmunene samt de med ansvar fr frebyggende arbeid. Den anbefaler at frebygging må frankres i kmmunens øverste plitiske g administrative nivå, samt at det frankres i et verrdnet planverk. 1 Nrges Kmmunerevisrfrbund: RSK 001 Standard fr frvaltningsrevisjn 2 NOU - Nrges ffentlige utredninger ( 3 PPT - Pedaggisk Psyklgisk Tjeneste Side: 3

9 I følge barnevernlvens 4-5 skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når hjelpetiltak vedtas. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvrdan det går med barn g freldre, samt evaluere tiltaket regelmessig. I følge rundskriv Q-11/ skal tiltaksplanen freligge samtidig sm vedtaket, det skal videre freligge kun en tiltaksplan pr. barn. Tiltaksplanen bør innehlde situasjnsbeskrivelse, målbeskrivelse, tiltaksbeskrivelse, tidsperspektiv g evaluering. Det fremheves tre hvedintensjner bak barnevernlvens bestemmelse m at det skal utarbeides tiltaksplaner i alle saker det iverksettes tiltak. Den ene intensjnen er å styrke den faglige kvaliteten i arbeidet, den andre er å understøtte dialg g myndiggjøring g den tredje er å sikre gd frvaltning g rettssikkerhet. Når vedtak m hjelpetiltak gjøres, gir Lv m behandlingsmåten i frvaltningssaker (frvaltningslven) i 24, 25 g 27 regler m begrunnelse av g underretning m vedtak til sakens parter. Barnevernlven gir klare saksbehandlingsfrister å frhlde seg til. I 4-2 Meldinger til barneverntjenesten, står det: Barneverntjenesten skal snarest, g senest innen en uke, gjennmgå innkmne meldinger g vurdere m meldingen skal følges pp med undersøkelse etter 4-3. I 4-3 Rett g plikt fr barnverntjenesten til å freta undersøkelser pålegges barneverntjenesten følgende: Dersm det er rimelig grunn til å anta at det freligger frhld sm kan gi grunnlag fr tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke frhldet, jf. frister inntatt i 6-9 Barnevernlven 6-9 Frister g ileggelse av mulkt lyder sm følgende: En undersøkelse etter 4-3 skal gjennmføres snarest g senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til melder jf 6-7a. Barneverntjenesten skal gi den sm har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mttatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mt å gi tilbakemelding. Videre sier 6-7a. at privat melder skal ha tilbakemelding på at meldingen er mttatt, mens ffentlig melder i tillegg skal få tilbakemelding m det er fattet undersøkelsessak eller m den er henlagt, g m tiltak er iverksatt. Det ble fra innført spesifikt krav m internkntrll i barneverntjenesten. I barnevernlven 2-1 annet ledd står: Kmmunen skal ha internkntrll fr å sikre at kmmunen utfører ppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lv eller i medhld av lv. Kmmunen må kunne gjøre rede fr hvrdan den ppfyller kravet til internkntrll. Videre gir Frskrift m internkntrll fr kmmunenes ppgaver etter lv m barneverntjenester 4, en beskrivelse av at internkntrllen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter g risikfrhld, g ha det mfang sm er nødvendig fr å etterleve krav fastsatt i eller i medhld av lv m barneverntjenester. 5 i frskriften sier at internkntrllen må kunne dkumenteres i den frm g det mfang sm er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter g risikfrhld. Dkumentasjnen skal til enhver tid være ppdatert g tilgjengelig. Frskriftens krav utdypes nærmere i kapitel 5 i Q-11/2005 Internkntrll i barneverntjenesten i kmmunene en veileder. De knkrete revisjnskriteriene refereres i tekstbks under den enkelte aktuelle prblemstilling. 4 Q-11/2004. Tiltaksplaner g msrgsplaner i barneverntjenesten en veileder Side: 4

10 5 ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN Barneverntjenesten er samlkalisert med NAV Trsken, der leder fr barneverntjenesten gså er leder fr NAV. Siden etableringen av NAV 8. april 2008, har barneverntjenesten hatt t ansatte, leder g ssialknsulent, med til sammen en ressurs på 0,55 årsverk. Før etableringen med NAV var ressursen på 0,8 årsverk på de samme ansatte. Barneverntjenesten har egen telefn, egne arkiv g et eget kntr sm i hvedsak kun benyttes til barnevernsarbeid. Leder fr barneverntjenesten mener at det ikke er tilstrekkelige persnalressurser i barnevernet, g at samlkaliseringen med NAV samt at hun gså er leder fr NAV, er uheldig. Leder mener at brukerne av tjenesten bør kunne møte en barneverntjeneste sm ikke gså har innblikk i, g er invlvert i andre fagfelt. Organiseringen beskrives sm sårbar, der det i perider med økt mfang av saker kan bli str belastning på de ansatte. I følge øknmirapprt nr 04/09 fr barneverntjenesten, gjennmførte barnevernsleder den møte med rådmann g ass.rådmann vedr. situasjnen i barneverntjenesten, g det ble gitt frslag m å verlate tjenesten til nen andre. Barnevernsleder bekrefter i intervju at hun verfr ledelsen i Trsken kmmune, har frslått en annen rganisering g at barneverntjenesten ivaretas av Lenvik kmmune. 6 FOREBYGGING OG SAMARBEID BARNEVERNET 6.1 Revisjnskriterier Barnevernlven 3-1: Kmmunen skal følge nøye med i de frhld barn lever under, g har ansvar fr å finne tiltak sm kan frebygge msrgssvikt g atferdsprblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar fr å søke avdekket msrgssvikt, atferds-, ssiale g emsjnelle prblemer så tidlig at varige prblemer kan unngås, g sette inn tiltak i frhld til dette. Barnevernlven 3-2: Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas gså av andre ffentlige rganer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektrer g frvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse ppgaver sm den er pålagt etter denne lven. Sm ledd i disse ppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser g råd, g delta i den kmmunale g fylkeskmmunale planleggingsvirksmhet g i de samarbeidsrganer sm blir pprettet. Barnevernlven 3-3: Barneverntjenesten bør gså samarbeide med frivillige rganisasjner sm arbeider med barn g unge Barnevernet i Nrge NOU 2000:12. Sklen må ansvarliggjøres i større grad g pprustes til å arbeide med ssiale relasjner g pedaggiske g persnlige risikfaktrer i egen rganisasjn. Dette tilsier en tverrfaglig g tverretatlig frebyggingsinnsats, hvr barnevern, skle, helsestasjn g PPT må representere viktige aktører. Q-16/2007 Frebyggende innsats fr barn g unge Rundskrivet Q-16/2007 Frebyggende innsats fr barn g unge, henvender seg til den plitiske g administrative ledelsen i kmmunene samt de med ansvar fr frebyggende arbeid. I den står bl.a.: Fr å sikre at det frebyggende arbeidet får nødvendig status g priritet, må arbeidet frankres på øverste plitiske g administrative nivå. De kmmuner sm har lykkes best i sitt frebyggende arbeid, har sm regel et sterkt engasjement fra ledelsen i kmmunen. Arbeidet bør gså frankres i kmmunens verrdnede planverk. Derfr må kmmunene ha en helhetlig tilnærming g ikke nøye seg med én strategi fr rusprblemer, en annen fr ungdm sm begår kriminalitet sv. Side: 5

11 Kmmunen med barneverntjenesten kan drive frebyggende arbeid i samarbeid med andre sektrer, eller sm egne tiltak. Den frebyggende virksmheten kan deles inn i følgende tre nivåer 5 : 1. Primærnivå (rettet mt alle barn g unge g skal hindre at prblemer eller negativ utvikling ppstår) 2. Sekundærnivå (tiltak sm er rettet mt utsatte grupper, eller definerte risikgrupper) 3. Tertiærnivå (tiltak sm frsøker å hindre, snu eller begrense et etablert prblem eller en etablert negativ utvikling) 6.2 Revisrs funn Trsken kmmune har i 2009, etablert en prsjektgruppe på bakgrunn av Sjumilssteget 6 i Trms fylke. Hvedmålet er å sette fkus på barn g unge på viktige ansvarsmråder i Trsken kmmune. Prsjektet går ut på å kvalitetssikre tilbud til barn, unge g familier ved å gi et rganisert tilbud gjennm bl.a.; aktivitetsleder, skysstilbud pga lange avstander i Trsken kmmune, pprette helseteam fr å få en bedre versikt ver tiltak sm må settes i verk, rganisere bedre samarbeid mellm kmmuneadministrasjnen g frivillige lag g freninger. Prsjektgruppa består av ass.rådmann (kulturleder), leder fr barnevern, virksmhetsleder fra et av ppvekstsentrene samt helsesøster. I prsjektbeskrivelsen står det at barnevern g helsesøster ønsker å gi infrmasjn til sklene m hvem sm melder g hva sm meldes til barnevernet. Alle sklene har handlingsprgram mt mbbing. I sklen kjøres det små undervisningsblker med frebyggende tema fra helsesøster g sklene deltar på røykfri prgrammet FRI. Følgende satsingsmråder sm er beskrevet i prsjektet, har revisjnen funnet sm frebyggende: Det er ønske m å pprette sklehelseteam ved begge ppvekstsentrene i kmmunen. Tanken er at når alle de sm jbber med barn g unge møtes, vil de kunne få en enda bedre versikt ver hvrdan ungene har det g dermed kunne sette i verk tiltak Aktivitetsledere sm kan være kntaktpersn eller bindeledd mellm barn, ungdm, freldre g skle. Ønske m en åpen arena der ungene kan møtes. Satse på aktiviteter fr den enkelte Gjennm skysstilskudd skal de hjelpe til med transprt til g fra aktiviteter. Kan være med på å frebygge at ungene gjør andre ting, g vil bidra til å utvikle ssial kmpetanse framfr å sitte hjemme Infrmasjn m farer ved bruk av fr mye data Årlige møter med frivillige lag g freninger, fr på denne måten å frebygge rus g kriminalitet Av prsjektleder fr Sjumilssteget i Trsken, har revisjnen fått pplyst at prsjektet er søkt videreført i Til nå har de fått til følgende sm er av frebyggende karakter: Infrmasjn g pplæring av pedaggisk persnal fr melding til barnevern, dette har blitt gjrt ved møter hvr helsesøster g barnevernsleder har deltatt Det er blitt etablert t ungdmsklubber med t aktivitetsledere i deltidsstillinger Det er gjrt skyssavtaler slik at freldrene i søndre del av kmmunen får tilbud m felles skyss Bassengene i kmmunen er mye brukt Kmmunens bygninger, både gymsal g datalab, står tilgjengelig fr kmmunens barn g ungdm Sklehelseteam Dette er i hvedsak primær- g sekundærfrebyggende tiltak. 5 Q-16/2007. Frebyggende innsats fr barn g unge 6 Sjumilssteget tar utgangspunkt i FNs barneknvensjn, g er en satsing sm skal bidra til bedre ppvekstvilkår fr barn g unge i Trms fylke - Side: 6

12 Leder fr barneverntjenesten pplyser m det frebyggende arbeid fr barn g unge nk har vært versett tidligere, g at dette kan ha sammenheng med at fkuset på kulturarbeidet i kmmunen har vært lite aktivt. Med Sjumilssteget g økt kulturarbeid, har det blitt mer fkus på frebygging i Trsken kmmune. Gjennm månedlige ledermøter i kmmunen, er det mulighet til å ta pp saker av frebyggende karakter med andre ledere i kmmunen med spesielt ansvar fr barn g unge. I tillegg har det en til t ganger i året, vært infrmasjnsmøte/samarbeidsmøte mellm barnevern g ppvekstsentrene med tema pm ppgaver fr barneverntjenesten g meldeplikt. Barnverntjenesten har i tillegg bistått ppvekstsentrene ved freldremøter med utvalgte g aktuelle temaer. Behvet fr fast struktur i det daglige barnevernsarbeidet er ikke like nødvendig i en liten kmmune sm i en str, mener leder fr barneverntjenesten: Gjennm løpende kntakt med kmmunens ppvekstsentra, gjennm gd kjennskap til alle kmmunens innbyggere samt ved å sette barnevern på dagsrden i kmmunens ledermøter, kan man kmpensere fr et mer strukturert arbeid. Oppvekstsentrene har et åpent tilbud mht å få besøk av kmmunens barneverntjeneste på sine interne møter blant ppvekstsentrenes persnell, når de skulle føle behv fr det. Generelt beskrives infrmasjnsutvekslingen sm bra mellm barnevern g barnehage/skle, selv m nen enheter tar lite kntakt med barnevernet. Leder fr barneverntjenesten mener at det kunne være mer frmalisert samarbeid med de sm arbeider direkte med barn g unge, sm lærere, barnehageansatte g helsesøster. Jevnlige møter kan på en bedre måte, sikre at både generelle g spesielle prblemstillinger, blir drøftet med barneverntjenesten. Sklene g barnehagene i Trsken, er rganisert i t ppvekstsentre, Gryllefjrd g Medby ppvekstsenter. Undersøkelsen viser at de har ne ulikt syn på samarbeidet g infrmasjnsutvekslingen med barnevernet. Virksmhetsleder fr Medby ppvekstsenter pplever dette sm gd.. Når de har hatt barn i skle eller barnehage der barnevernet har vært inne med tiltak, så har kntakten vært hyppig, ne sm beskrives sm verdifullt. Virksmhetslederen fr Gryllefjrd ppvekstsenter beskriver at det i liten grad har vært kntakt i frhld til barn under tiltak. Barnevernsleder kmmenterer at de verfr dette ppvekstsenter hatt spesielt fkus gjennm deltagelse på fellestid fr lærere, freldremøter, temakvelder fr freldre, gitt råd g veiledning til ansatte g deltatt på alle møter av generell g spesifikk karakter de har blitt innkalt til, g der det har vært mulig fr ss å delta. Hun sier at de ikke har avvist nen henvendelser verfr ppvekstsenteret. Begge ppvekstsetrene mener at faste møter med barnevernet vil styrke både samarbeid g infrmasjnsutvekslingen ytterligere. Sklene har regelmessig kntakt med helsesøster, g har gjennm knferansetimer g elevsamtaler fkus på trivsel g trygghet fr barna. Et av ppvekstsentrene har i tillegg et atferdsteam bestående av rektr, en teamleder g en lærer. Atferdsteamet ble pprettet høsten 2009, g dets ppgaver er å se nærmere på uønsket atferd ved ppvekstsenteret g å frebygge slik atferd. Helsesøster har ingen skriftlige retningslinjer fr samarbeid med barnevernet, men har gd kntakt med dem g bruker de til råd g veiledning. Hun beskriver at det er lett å få kntakt med barneverntjenesten når det er behv fr det. Helsesøster har gjennm samtaler med elever i både i grupper g med enkeltelever m tema sm kst g ernæring, pubertet, psykisk helse, seksualitet, alkhl, rusmidler, vaksinering mbbing, syn g hørsel. Hun har kntrdager hver uke på begge sklene i kmmunen. Gjennm sklehelseteamet sm nylig er blitt pprettet gjennm Sjumilssteget, håper helsesøster at det frebyggende arbeidet skal blir bedre. Sklehelseteamet skal ha møter fire ganger i året. PPT har lite samarbeid med barneverntjenesten g sier at det har vært lite kntakt i frhld til frebygging. I str grad har kntakten vært gjennm ansvarsgrupper g møter. PPT sier at mer kntakt g samarbeid m frebygging, vil kunne føre til bedre g tidligere innsats fr barn g fresatte. Det er et ønske fra alle etater m å kunne få til et bedre samarbeid innen frebygging. Side: 7

13 6.3 Revisrs vurderinger Det frebyggende arbeidet har blitt bedre etter etableringen av Sjumilssteget, g har fått til en rekke frebyggende tiltak sm er av både primær- g sekundærfrebyggende karakter. Tertiærfrebyggende tiltak blir strt sett ivaretatt gjennm etablerte ansvarsgrupper der barneverntjenesten er inne med fr eksempel hjelpetiltak. Revisjnen vurderer at kmmunen gjennm de tiltak sm både planlegges g gjennmføres av skle, helsesøster g barnevernet, følger nøye med i de frhld barn lever under g finner tiltak sm kan frebygge msrgssvikt g atferdsprblemer, jf barnevernlven 3-1. Likeså vurderer revisjnen at barneverntjenesten ivaretar sitt ansvar jf 3-1, i å avdekke msrgssvikt, atferds- ssiale g emsjnelle prblemer g iverksetter tiltak i frhld til dette. Når det gjelder barnevernets samarbeid med andre sektrer g ffentlige rganer, virker det å være ne varierende erfaringer fra PPT g et ppvektsenter, men generelt beskrives det sm bra fra øvrige instanser g etater. Revisjnen vurderer på bakgrunn av funnene, at samarbeidet med bl.a. skle g PPT kan bli bedre, men vurderer at barneverntjenesten i str grad ppfyller kravene i barnevernlvens 3-2. Gjennm prsjektgruppa i Sjumilssteget samarbeider barneverntjenesten med frivillige rganisasjner jf anbefalingene i barnevernlvens 3-3. Sklene deltar i frebygging gjennm bl.a. sklehelseteam g prsjektgruppa fr sjumilssteget, i tillegg til de tiltak de selv gjennmfører på sklene. Sklene har i tillegg fått veiledning fra barneverntjenesten ifht bekymringsmeldinger, fr å kunne bli flinkere til å vurdere, samt å sende bekymringsmelding. Revisjnen vurderer på bakgrunn av dette at anbefalingene i NOU 2000:12 er fulgt. Det frebyggende arbeidet i Trsken er frankret i det administrative nivå, slik det anbefales i Q- 16/2007, gjennm prsjektet Sjumilssteget der ass.rådmann er prsjektleder. Det frebyggende arbeidet freligger derimt ikke i ne verrdnet planverk, men strt sett gjennm frmelle g ufrmelle samarbeidsfrmer g gjennm prsjektbeskrivelsen til Sjumilssteget. Tematisering av frebyggende barnevernsarbeid i kmmunens planverk, vil kunne frbedre samarbeidet på mrådet, slik etatene/faginstansene har uttrykt ønske m. Side: 8

14 7 VEDTAK OM HJELPETILTAK OG TILTAKSPLANER 7.1 Revisjnskriterier Barnevernlven 4-5: Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvrdan det går med barnet g freldrene g vurdere m hjelpen er tjenlig, eventuelt m det er nødvendig med nye tiltak, eller m det er grunnlag fr msrgsvertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Q-11/2004: Tiltaksplaner g msrgsplaner i barneverntjenesten en veileder Tiltaksplan skal freligge samtidig med vedtaket. Det skal kun være en tiltaksplan pr. barn Tiltaksplanen bør innehlde situasjnsbeskrivelse, målbeskrivelse, tiltaksbeskrivelse, tidsperspektiv g evaluering. Frvaltningslven 24: Enkeltvedtak skal grunngis. Frvaltningsrganet skal gi begrunnelse samtidig med at vedtaket treffes. Frvaltningslven 25: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre partene kjenner reglene g I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske frhld sm vedtaket bygger på. Frvaltningslven 27: Begrunnelsen gjengis i underretningen. I underretningen skal videre pplyses m klageadgang, klagefrist, klageinstans g den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt m retten etter 1, jf 19 til å se sakens dkumenter. 7.2 Revisrs funn Leder pplyser at de i de senere år har hatt få hjelpetiltakssaker, g at de fr tiden har t aktive hjelpetiltakssaker. Revisjnen har gjennmgått syv mapper fra 2008 g frem til i dag. Alle hjelpetiltakssaker revisjnen har sett nærmere på hadde tiltaksplan. Disse tiltaksplanene hadde situasjnsbeskrivelse, målbeskrivelse g tiltaksbeskrivelse. T tiltaksplaner manglet tidsperspektiv fr tiltaket, selv m det i vedtaket viste til tidsperspektiv. Fem av syv tiltaksplaner manglet datering fr når de var skrevet. Fire av tiltaksplanene manglet underskrift av fresatte. I fem av de syv mappene er det siste vedtaket datert etter tiltaksperidens startdat, g ut fra dateringen var de skrevet en til tre uker etter tiltakenes start. Barnevernsleder kmmenterer til dette at det kan være ett misfrhld på dater skyldes at barneverntjenesten har ulik dat på vedtak g tiltaksplan fr å dekke hel måned fr barn i barnehage sm frivillig hjelpetiltak, dette fr å sikre barnet tilbud i barnehage. Det finnes lite dkumentasjn, sm fr eksempel innkallinger eller referater, på at tiltakene har vært evaluert underveis, m tiltaket er vurdert sm tjenlig eller m andre tiltak skulle vært iverksatt. Kun tre av mappene kunne vise til referater fra møter eller hjemmebesøk der tiltaket har blitt evaluert. Enkelte av sakene har gså hatt andre møter sm fr eksempel ansvarsgruppemøter. Dette har vært i regi av enten skle eller PPT. En sak har hatt klage til Fylkesmannen på manglende ppfølging av hjelpetiltak i Fylkesmannen har gitt medhld i denne klagen, g barneverntjenesten har vedkjent sitt manglende ppfølgingsansvar i denne saken. Barnevernsleder sier at de nk kan bli bedre når det gjelder evaluering. Hun kmmenterer at evaluering i nen saker gjøres i møter, g at det ikke alltid er referat fra disse, spesielt fra møter i regi av andre etater. De har ikke lagt til rette fr nen frm fr tilbakemelding fra brukere m tjenestetilbudet. I frhld til at det er så få saker er det vanskelig å innarbeide rutiner, men pengterer at de ønsker å være gde når det gjelder det praktiske barnevernsarbeidet, sm er å gi den nødvendige hjelpen de skal gi. Side: 9

15 Revisjnen fant at alle vedtakene var grunngitte g det viste til det rettslige grunnlag fr vedtaket. Vedtakene innehldt videre pplysning m klageadgang, klagefrist, klageinstans g framgangsmåten ved klage, samt framgangsmåten ved å se sakens dkumenter. Disse pplysningene blir gitt i et eget vedlegg sm følger vedtakene. 7.3 Revisrs vurderinger På bakgrunn av funnene, vurderer revisjnen at barneverntjenesten til dels følger barnevernlvens 4-5, når det gjelder ppfølging av hjelpetiltak g utarbeidelse av tiltaksplan. Revisjnen vil trekke fram at manglende datering av tiltaksplanene fr når de er skrevet, g at de fleste vedtakene har en datering sm er etter tiltaksperidens start, viser i str grad at tiltaksplanene ikke freligger samtidig sm vedtaket jf. veilederen Q-11/2004. Videre vurderer revisjnen på bakgrunn av funnene, at barneverntjenenesten ikke følger veilederen Q-11/2004 gdt nk, når det gjelder innhldet i tiltaksplanen. Revisjnens funn viser at barneverntjenesten følger frvaltningslvens 24, 25 g 27 i behandlingen av vedtak m hjelpetiltak. 8 BEHANDLING AV MELDINGER 8.1 Revisjnskriterier Barnevernlven 4-2: Barneverntjenesten skal snarest, g senest innen en uke, gjennmgå innkmne meldinger g vurdere m meldingen skal følges pp med undersøkelser etter 4-3. Barnevernlven 4-3: Dersm det er rimelig grunn til å anta at det freligger frhld sm kan gi grunnlag fr tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke frhldet, jf. frister inntatt i 6-9 Barnevernlven 6-9: En undersøkelse etter 4-3 skal gjennmføres snarest g senest innen tre måneder. Barnevernlven 6-7a.: Barneverntjenesten skal gi den sm har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mttatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mt å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mttatt. Dersm meldingen kmmer fra melder sm mfattes av 6-4 annet g tredje ledd, skal tilbakemeldingen gså pplyse m hvrvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3. Dersm det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder sm mfattes av 6-4 annet g tredje ledd, ny tilbakemelding m at undersøkelsen er gjennmført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennmført g skal innehlde pplysninger m hvrvidt saken er henlagt, eller m barneverntjenesten følger pp saken videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak sm det er nødvendig at melder sm mfattes av 6-4 annet g tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre ppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding m tiltakene. Side: 10

16 8.2 Revisrs funn Leder fr barneverntjenesten sier at skriftlige g muntlige meldinger føres inn i deres saksbehandlingssystem Familia 7. Meldingene gjennmgås innen en uke der de enten henlegges, eller at det knkluderes med å starte en undersøkelse. Meldingene kmmer i hvedsak fra freldre selv sm søker m hjelpetiltak. Ved siden av dette er det helsesøster g pliti sm gjør flest henvendelser i frm av meldinger. Det har vært jbbet med å få sklene til å bli flinkere til å melde, da det de senere år har vært få eller ingen meldinger fra sklene. Ofte kmmer bekymringsmeldingene etter at prblemene har fått utviklet seg ver tid. Leder fr barneverntjenesten sier følgende: Det er allikevel påpekt av barneverntjenesten ved flere anledninger, at enkelte enheter i kmmunen ikke melder sine bekymringer. Gjennm samarbeidsmøter i knkrete saker ser jeg i ettertid at bekymringene skulle vært meldt på et mye tidligere tidspunkt. Revisjnen har gjennm mappegjennmgang g ved hjelp av kntrllskjemaene 8 sm sendes Fylkesmannen, funnet at barneverntjenesten hlder seg gdt innenfr tidsfristene på en uke fr meldingsavklaring, g tre måneder fr undersøkelse. Tre meldinger ble mttatt på slutten av 2007, der undersøkelsene ble avsluttet i 2008, hvrav en førte til vedtak g t ble henlagt. I 2008 var det fem meldinger, der en ble henlagt etter undersøkelse g fire førte til vedtak. I 2009 var det ni meldinger der syv ble henlagt etter undersøkelse g t førte til vedtak. Revisjnens gjennmgang av meldinger g dkumentanalyse ved mappegjennmgangen, viser at barneverntjenesten ikke har fast rutine eller system på å gi skriftlig tilbakemelding til melder. Dette bekreftes av infrmantene fra de ulike etater sm har sendt bekymringsmelding, m at de ikke får skriftlig tilbakemelding når de har sendt bekymringsmelding. Leder fr barneverntjenesten beskriver på følgende måte hvrdan tilbakemelding gjøres: Om det er meldinger i frm av søknader, får selvfølgelig privat melder tilbakemelding i frm av vedtak / beslutning i saken g samarbeid m hjelpetiltak. Andre private meldere får ikke tilbakemelding m de ikke direkte er invlvert i saken annet enn at de får bekreftelse på mttatt melding. Mht ffentlige meldere er det i hvedsak gjennm samarbeid m det enkelte barn at tilbakemeldingen skjer. Ofte får ffentlige instanser brev i undersøkelsessaken mht innhenting av pplysninger, de blir i gjennm dette brevet gjrt ppmerksm på at det er en undersøkelsessak. Ingen rutine på å melde tilbake m saken er avsluttet g eventuelt resultat av undersøkelsessaken. Dette skjer eventuelt gjennm samarbeidsmøter. 8.3 Revisrs vurderinger Barneverntjenesten har ikke hatt verskridelser på plikten til å gjennmgå innkmne bekymringsmeldinger innen en uke. Når det gjelder undersøkelsesfristen på tre måneder, har det heller ikke her vært verskridelser. Dette viser etter revisjnens vurdering at barneverntjenesten følger barnevernlvens 4-2, samt barnevernlvens 4-3 g 6-9. Når det gjelder barnevernlvens 6-7a. Tilbakemelding til melder, vurderer revisjnen at barneverntjenesten i liten grad følger kravet i regelverket. 7 Elektrnisk saksbehandlingssystem 8 Hvert kvartal sender barneverntjenesten inn rapprter til Fylkemannen på evt fristbrudd Side: 11

17 9 BARNEVERNTJENESTENS INTERNKONTROLL 9.1 Revisjnskriterier Barnevernlven 2-1, annet ledd: Kmmunen skal ha internkntrll fr å sikre at kmmunen utfører ppgavene i samsvar med krav fastsatt i lv eller i medhld av lv. Kmmunen må kunne gjøre rede fr hvrdan den ppfyller kravet til internkntrll. Frskrift m internkntrll fr kmmunens ppgaver etter lv m barneverntjenester 4 Innhldet i internkntrllen: Internkntrllen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter g risikfrhld g ha det mfang sm er nødvendig fr å etterleve krav fastsatt i eller i medhld av lv m barneverntjenester. Internkntrll innebærer at kmmunen blant annet skal: a. beskrive hvrdan barneverntjenesten er rganisert, samt barneverntjenestens hvedppgaver g mål, herunder mål fr frbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvrdan ansvar, ppgaver g myndighet er frdelt, b. sikre at arbeidstakerne har tilgang til g kunnskap m aktuelle lver g frskrifter sm gjelder fr barneverntjenesten, c. sørge fr at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap g ferdigheter innenfr fagmrådet, samt m barneverntjenestens internkntrll, d. sørge fr at arbeidstakerne g ppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap g erfaring utnyttes, e. gjøre bruk av erfaringer fra barn g freldre til frbedring av barneverntjenesten, f. skaffe versikt ver mråder i barneverntjenesten hvr det er fare fr svikt eller mangel på ppfyllelse av myndighetskrav, g. utvikle, iverksette, kntrllere, evaluere g frbedre nødvendige prsedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak fr å avdekke, rette pp g frebygge vertredelse av barnevernlvgivningen, h. freta systematisk vervåking g gjennmgang av internkntrllen fr å sikre at den fungerer sm frutsatt g bidrar til kntinuerlig frbedring i barneverntjenesten. 5 Dkumentasjn: Internkntrllen må kunne dkumenteres i den frm g det mfang sm er nødvendig på bakgrunn av barneverntjenestens størrelse, aktiviteter g risikfrhld. Dkumentasjnen skal til enhver tid være ppdatert g tilgjengelig. Q-11/2005: Internkntrll i barneverntjenesten i kmmunene en veileder Kapittel 5: Innhldet i internkntrllen 9.2 Revisrs funn Revisjnen har gjennmgått barneverntjenestens internkntrllhåndbk. Datering av håndbka viser at den er utarbeidet gjennm samarbeid i barnevernsfrumet 9 fr Midt-Trms, g gdkjent av barnevernleder Håndbka er bygd pp etter veilederen Q-11/2005 Internkntrll i barneverntjenesten i kmmunene g Frskrift m internkntrll fr kmmunens ppgaver etter Lv m barneverntjenester. Håndbka innehlder fr hvert kapittel (bkstav a til h jf frskriften), en versikt ver frmål med rutinen, hvem sm er ansvarlig, hvilke vedlegg sm freligger g beskrivelse av rutine/tiltak. Revisjnen har gjennmgått hvert enkelt kapittel. 9 Barnevernfaglig samarbeidsfrum fr kmmunene i Midt-Trms Side: 12

18 Til kapittel a fant revisjnen følgende vedlegg: Organisasjnskart Delegasjnsmyndighet Håndbka innehlder ingen beskrivelse av hvrdan barneverntjenesten er rganisert, g heller ikke barnverntjenestens hvedppgaver g mål. Organisasjnskartet sm er vedlagt, er fra Det freligger et nyere rganisasjnskart sm revisjnen har fått tilgang til. Det freligger ikke årsrapprt sm det henvises til i internkntrllhåndbka. Barnevernslederen sier at det ikke skrives årsrapprt, men at det skrives kvartalsvise øknmirapprter. Disse øknmirapprtene har revisjnen fått tilsendt. Det vises til et vedlegg ved håndtering av akuttsaker når barnevernsleder g stedfrtreder er brte. Dette vedlegget var ikke i internkntrllen. Til kapittel b fant revisjnen følgende vedlegg: Oversikt ver lver g frskrifter Det vises til at leder har ansvar at det til en hver tid finnes en ppdatert perm med siste utgave av lv, frskrifter, retningslinjer, rundskriv g veiledere. Oversikten ver lver g frskrifter er ikke ppdatert. Til kapittel c fant revisjnen følgende vedlegg: Kartleggingsskjema fr medarbeideres kmpetanse Kmpetanseversikt ver det tjenesten til enhver tid har Kartleggingsskjema fr kmpetansebehv Mal fr medarbeidersamtaler utviklingssamtaler Stillingsbeskrivelser er ikke vedlagt. Til kapittel d fant revisjnen følgende vedlegg: Spørreskjema ppdragstakere (støttekntakt, tilsynsførere, fsterfreldre, besøkshjem m.fl.) Til kapittel e fant revisjnen følgende vedlegg: Tilbakemeldingsskjema fra barn g freldre Tilbakemeldingsskjema ffentlige samarbeidsparter Barnevernsleder sier at de ikke bruker tilbakemeldingsskjema. Kapittel f g g er slått sammen g revisjnen fant følgende vedlegg: Barnvernlven Frvaltningslven Kartlegging g tiltaksskjema i frhld til myndighetskrav Utskriftene av barnevernlven g frvaltningslven er fra september g ktber Til kapittel h fant revisjnen følgende vedlegg: Kntrllskjema fr ppfølging av internkntrll, bkstav a g Det er ikke dkumentert at internkntrllen er revidert siden den ble gdkjent første gang i februar Internkntrllhåndbka freligger i perm g er tilgjengelig fr de ansatte. Det er barnevernsleder sm står ansvarlig fr ppfølging g kntrll av internkntrllhåndbka. Hun kmmenterer at internkntrllen i liten grad brukes, men at de ftere bruker en intern rutinehåndbk de har utarbeidet, samt at de har en ppdatert perm med lver g frskrifter. Side: 13

19 Barnevernsleder kmmenterer videre at håndbka vil ppdateres i det mfang sm passer deres tjeneste. 9.3 Revisrs vurderinger Internkntrllen skal sikre at kmmunen utfører ppgavene i samsvar med krav fastsatt i lv eller i medhld av lv. Internkntrllen sm revisjnen har gjennmgått, framstår sm et uferdig prdukt på bakgrunn av mangelfullt innhld g mangel på revidering g ppfølging av systemet. I tillegg bekrefter barnevernsleder at bruken av g fkus på internkntrllhåndbka har vært manglende. Slik revisjnen vurderer det, har kmmunen internkntrll sm delvis ppfyller barnevernlvens 2-1, annet ledd. Revisjnen vurderer at innhldet i internkntrllen, i liten grad ppfyller kravene i internkntrllfrskriftens 4 bkstav a til h, jf utdypinger g anbefalinger i Q-11/2004 kapittel 5. På grunn av manglende dkumentasjn g ppdatering, vurderer revisjnen at internkntrllen i liten grad ppfyller kravene i frskriftens 5. Side: 14

20 10 KONKLUSJON 10.1 Har kmmunen et tilfredsstillende system fr frebyggende virksmhet innenfr barnevern? Revisjnens sammenstilling av funnene i undersøkelsen, viser at det i all hvedsak er gdt samarbeid mellm barnevernet g andre etater, men at det er ulik ppfatning angående dette fra et ppvekstsenter. Det finnes frebyggende tiltak sm gjøres i samarbeid med barnevern, skle g helsesøster, g det er under planlegging ytterligere tiltak gjennm prsjektet Sjumilssteget. Det frebyggende arbeidet er ikke frmalisert eller systematisert på annen måte enn i prsjektet, g er ikke innarbeidet i et verrdnet planverk innen frebygging hs kmmunen Er vedtak m hjelpetiltak g tiltaksplaner utarbeidet i tråd med kravene i regelverket? Revisjnens undersøkelser viser at tiltaksplaner til dels utarbeides i tråd med regelverket. Enkelte tiltaksplaner hadde mangler når det gjaldt innhld jf. barnevernlvens 4-5 g veilederen Q-11/2004, g det frelå lite dkumentasjn på evaluering av tiltakene. Vedtakene blir utarbeidet etter kravene i frvaltningslven Er behandlingen av innkmne meldinger i tråd med kravene i regelverket? Revisjnens undersøkelser viser at barneverntjenesten følger barnevernlvens krav til gjennmgang av meldinger innen en uke, g undersøkelsesfristen på tre måneder. Når det gjelder kravene m tilbakemelding til melder, viser undersøkelsene at de i liten grad blir fulgt Har barneverntjenesten internkntrll i henhld til kravene i regelverket? Revisjnens undersøkelse g gjennmgang, viser at barneverntjenesten har utarbeidet internkntrll, men den er ikke ferdig. Dkumentasjnen g innhldet i internkntrllen ppfyller i liten grad kravene i regelverket. Internkntrllen er i liten grad ppdatert. Side: 15

21 11 HØRING Rapprten ble sendt på høring til rådmannen i Trsken kmmune den , med frist fr tilbakemelding den Revisjnen mttk høringssvar fra leder fr barnevernstjenesten, der høringssvaret har vært hs rådmannen fr gjennmgang fr den ble mttatt. I tillegg har det vært telefnisk kntakt med barnvernsleder den ang høringen. Høringskmmentarer har blitt innarbeidet i rapprten. I tillegg er høringssbrevet i sin helhet lagt ved rapprten. 12 ANBEFALINGER Revisjnen gir på bakgrunn av frvaltningsrevisjn av følgende anbefalinger: Det frebyggende barnevernsarbeidet g tiltakene fra Sjumilssteget, bør frankres i en verrdnet plan hs Trsken kmmune. I tillegg bør Trsken kmmune sikre at samarbeidet med Gryllefjrd ppvekstsenter blir bedre Trsken kmmune bør sikre at tiltaksplaner i større grad utarbeides etter kravene i regelverket Trsken kmmune bør sikre at tilbakemelding til melder blir gjrt i tråd med kravene i regelverket Trsken kmmune bør sikre at internkntrllen blir ppdatert g tilpasset, slik at den ppfyller kravene i regelverket Side: 16

22 13 DOKUMENTASJONSLISTE Lv m barneverntjenester (barnevernlven) Lv m behandlingsmåten i frvaltningssaker (frvaltningslven) Q-11/2005. Internkntrll i barneverntjenesten i kmmunene en veileder Frskrift m internkntrll fr kmmunens ppgaver etter lv m barneverntjenester (internkntrllfrskriften) NOU 2000:12 Barnevernet i Nrge Q-11/2004 Tiltaksplaner g msrgsplaner i barneverntjenesten en veileder Q-16/2007. Frebyggende innsats fr barn g unge Et åpent barnevern kmmunikasjnsstrategi fr barnevernet Barneverntjenestens internkntrll g øknmirapprtering Fristbruddsrapprtering fr 2008 g 2009, skjema sendt til Fylkesmannen Søknad g prsjektbeskrivelse fr Sjumilssteget Side: 17

23 14 VEDLEGG - HØRINGSUTTALELSE Side: 18

24 Side: 19

25 Side: 20