Maskinklasser Maskinklasser Innhold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maskinklasser Maskinklasser Innhold"

Transkript

1 Geir Ove Rosvold 25. juli 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på de viktigste datamaskinklasser som er i bruk i dag. Blant disse inngår supermaskiner, stormaskiner, arbeidsstasjoner og PC, kontrollere og signalprosessorer. Innhold 1.1. INTRODUKSJON Stormaskiner Signalprosessorer Kontrollere Minimaskiner Personlige datamaskiner Servere (tjenermaskiner) Supermaskiner for tungregning MER OM ENKELTE KLASSER Stormaskiner Tungregning Mer om signal-prosessorer... 6

2 1.1. Introduksjon I løpet av de siste årene har det blitt slik at folk flest gjerne assosierer datamaskin med en PC. Det vil si en enbruker-boks med høyoppløselig fargeskjerm, tastatur og mus, og med harddisk innebygget i maskinen. Maskinen kan være i form av en stasjonær PC eller en bærbar PC (Laptop på engelsk). Men selv om PCer er overalt i dag, utgjør de bare en liten del av alt som strengt tatt kan kalles datamaskiner. Målt i antall solgte prosessorer er det største antallet datasystemer såkalte innebygde datasystemer (embedded systems på engelsk). Dette er systemer der mikroprosessorer og andre datakomponenter er innbygget i gjenstanden som skal styres eller overvåkes. For slike oppgaver er en PC slett ikke egnet: De er for store, for trege, for kostbare, for upålitelige. Som regel møter vi innebygde systemer uten å tenke over det; de styrer eltemaskinen på kjøkkenet, analyserer signalene fra fjernkontrollen i TV-apparatet, tar imot data fra chip en på bankkortet, brukes i mobiltelefonen eller styrer bensin-innsprøytingen i bilen VW reklamerer med at en av deres nyeste bilmodell har 60 ulike datamaskiner til å styre ulike oppgaver i bilen, og 3,2 km datakabel til å overføre datasignaler. I en oversikt over ulike maskinklasser burde vi blant annet nevne de følgende typer: Stormaskiner Signalprosessorer Kontrollere Minimaskiner og superminier Arbeidsstasjoner Tjenere (servere) Supermaskiner og andre tungregnemaskiner. La oss ta en titt på disse typene Stormaskiner Dette er moderne arvtagere etter den første generasjonen datamaskiner: Voluminøse, kostbare maskiner som håndterer kjempeoppgaver - særlig oppgaver der det må håndteres store mengder data: Database/transaksjonssystemer, arkiver, store regnskapssystemer osv. Det mest framtredende trekk ved denne klassen er uovertruffen I/O-kapasitet, både med hensyn til interaktive I/O-kilder, nettverk, disker og andre typer arkivmedia. Typiske eksempler på stormaskiner er IBM 303x-serien og Univac 1100-serie. I kap diskuteres disse maskinene i noe større detalj Signalprosessorer Slike prosessorer representerer den motsatte ytterlighet i størrelse og kost: De utfører spesialiserte, avgrensede oppgaver i behandling av digitaliserte fysiske data, som lyden i en telefon, ekkoet fra et seismisk skudd på oljefeltene, modem-signaler på telefonlinjen osv. De finnes i hver eneste mobiltelefon, CD-spiller, TV med digital signalbehandling, modem, Forfatter og Stiftelsen TISIP side 2 av 6

3 og andre massemarked-produkter. I tillegg finnes de i en lang rekke spesialiserte anvendelser i fysikk og ingeniørfag. Vi skal se nærmere på signalprosessorer i kap Kontrollere Kontrollere ligner på mange måter på signalprosessorer, men brukes til styringsoppgaver. De finnes i tallrike elektroniske forbruksvarer, som fjernkontroller, elektrisk utstyr, leker osv. Mens en signalprosessor har logikk for å raskt utføre matematiske operasjoner knyttet til for eksempel fourier-transformasjon og digital filtrering, er gjerne kontrollere mer generelle prosessorer som primært genererer eksterne styresignaler heller enn å analysere inputsignaler. Forløperen for x86-prosessorene som brukes i PC het Intel Dette var verdens første mikroprosessor, og ble opprinnelig utviklet som en enkel kontroller. I dag brukes ofte spesialutgaver av standard mikroprosessorer til kontrollere; i tillegg til CPUen er det lagt inn I/Oelektronikk på samme brikken. Signalprosessorer og kontrollere brukes ofte i innebygde datasystemer Minimaskiner Dette var 70-åras mellomgenerasjon mellom stormaskiner og PCer, og kan betraktes som nedskalerte stormaskiner. Vanligvis hadde de mellom 3 og 300 interaktive brukere, diverse muligheter for ulikt I/O-utstyr, fleksibilitet med hensyn til utbygging og relativt stor regnekapasitet. Det fremste norske eksempel på maskiner i denne klassen var maskinene fra Norsk Data; mer internasjonalt kjent er DECs VAX-serie. Minimaskiner produseres ikke lenger Personlige datamaskiner De personlige datamaskinene, som PC og Mac, begynte som hobbymaskiner tidlig på 80- tallet. Etterhvert fikk de virtuelt minne, disklager på hundrevis av megabytes, høyoppløselige skjermer og flerprosess-operativsystemer. Ganske raskt ble minimaskiner utkonkurrert av PC og andre mikromaskiner i nettverk Servere (tjenermaskiner) En tjenermaskin er som regel en generell maskin, men med spesielt utstyr og/eller spesiell konfigurering og bruk. Det kan være en ordinær PC ribbet for det meste fancy interaktive I/Outstyret, men isteden utstyrt for spesielle oppgaver. For eksempel er er en diskserver utstyrt med stor disk-kapasitet med raske disk-kontrollere, gjerne flere SCSI I/O-busser, rask systembuss for å kunne overføre data til minne, og en eller flere tilkoblinger til lokalnett. Disk-serveren har gjerne også utstyr og programvare for pålitelig, automatiskert sikkerhetskopiering. En kommunikasjons-server kan ha en rekke modem-innganger, tilkobling til Internet og andre typer nettverk, og kan stå som en diskserver for kommunikasjons-relaterte data: Postkasser for e-post, ftp-arkiver, hjemmesider og cache for WWW osv. Servere (tjenermaskiner) utgjør en viktig del av såkalte klient-tjener-løsninger, som blant annet hele Internett er bygget opp av. Disse løsningene baserer seg på at en tjenermaskin utfører oppgaver på forespørsel fra en annen maskin (en klient). En tjenermaskin kan utføre tjenester for mange klienter samtidig. Forfatter og Stiftelsen TISIP side 3 av 6

4 Supermaskiner for tungregning Supermaskiner er en klasse maskiner der vekten er lagt på ekstremt hurtig regnehastighet Dette er maskiner for såkalt tungregning. Store, tunge og dyre installasjoner. Vi ser nærmere på maskiner for tungregning i neste kapittel. Det kan være verdt å merke seg forskjellen på stormaskin og supermaskin. Tidligere ble det nevnt at stormaskinene kan slå beina under hvilken som helst annen maskinklasse ved sin enorme I/O-kapasitet. Stormaskinen har bra prosessorkapasitet også, men er altså først og fremst karakterisert med stor I/O-kapasitet. Derimot er supermaskinen laget for å særdeles stor prosessorkapasitet og langt mindre kapasitet for I/O Mer om enkelte klasser Vi skal ta en nærmere titt på enkelte av klassene som ble introdusert ovenfor. Vi konsentrerer oss mest om datamaskinklassene som vi ofte hører minst om Stormaskiner Den opprinnelige typen datamaskiner finnes enda, som stormaskiner som håndterer gigantvolum av data. Vi kan skille mellom supermaskiner og stormaskiner på forholdet mellom CPU-hastighet og I/O-kapasitet: Supermaskiner har ekstremt rask CPU og stor, men ikke ekstrem, I/O-kapasitet. Stormaskinene har som regel lang mindre og langsommere CPU, men en ekstremt stor I/Okapasitet. Kanalenhetene til en stormaskin kan være betydelig mer komplekse enn CPUen. En typisk terminallinje-kanalenhet handterer 512 interaktive brukere, og maskinen kan ha en rekke slike kanalenheter. Antallet samtidige brukere kan komme opp i tusenvis. En disk-kanalenhet kan for eksempel handtere 32 disk-enheter hver på 100 Gbyte; den totale disk-kapasiteten starter på noen tusen gigabytes. En stormaskin har som regel mulighet for å handtere alt av I/O-utstyr - men med vekt på lagringsmedier og kommunikasjon, mot terminaler, printere, plottere, modemer og datanett. RAM-minne på 100-talls Gbyte og ofte er betydelige buffere plassert ute på kanal-enhetene i tillegg til CPUens egen RAM. Stormaskiner benyttes primært i administrative og økonomiske systemer - de gamle etablerte databrukermiljøene. Det skjer relativt liten endring i disse anvendelsene, men selv om veksten ikke er på langt nær så rask som i andre maskinklasser blir det utført stadig mer arbeid totalt på denne klassen maskiner. Det er derfor grunn til å fortsatt være oppmerksom på stormaskinene, selv om de i dag kan virke mindre spennende enn andre klasser maskiner Tungregning Tungregning er bruk av datamaskiner med svært stor regnekraft til å utføre kompliserte beregninger. Ofte brukes følgende definisjon på et tungregneanlegg: et tungregneanlegg er en datamaskin som har en spissytelse som er minst 20 ganger spissytelsen til den til en hver tid raskeste arbeidsstasjon. Siden ytelsen til arbeidsstasjoner øker hurtig (en dobling av ytelsen omtrent annethvert år), er det altså et tilsvarende kappløp som finner sted innen tungregning. Hva trenger vi egentlig tungregneanlegg til? Innen teknikk og naturvitenskap brukes matematiske modeller til å beskrive store og komplekse systemer. For å gjøre beregninger på Forfatter og Stiftelsen TISIP side 4 av 6

5 slike modeller ender vi ofte opp med å måtte løse problemer som krever så mye hukommelse og/eller regnetid at det ikke er mulig å utføre beregningene på konvensjonelle datamaskiner. Noen eksempler er: værvarsling beregninger innen kvantefysikk og kvantekjemi simulering av strømning (i vann eller gass) styrkeberegning av mekaniske konstruksjoner Presentasjon av beregninger: 3-dimensjonal visualisering og animering av beregnede resultater. De siste årene har utviklingen av tungregnemaskiner gått i tre retninger: 1. Supermaskiner med forholdsvis få, men meget raske prosessorer. Disse gjør omfattende bruk av vektorprosessering (det vil si at samme instruksjon utføres på mange data samtidig altså i parallell). 2. Parallelle datamaskiner med et stort antall mindre kraftige prosessorer. 3. Clustere (eller klynger på norsk). Dette er en samling relativt billige arbeidsstasjoner som samarbeider om å utføre beregningene. Som vi ser er det et ord som går igjen når vi snakker om tungregning, og det er ordet parallell. I tungregneløsninger dreier det seg ofte om at mange beregninger skal utføres samtidig altså i parallell. De tre typene tungregnemaskiner forsøker hver sin tilnærming til dette problemet: 1. En vektormaskin har èn prosessor, men denne kan utføre samme instruksjon på svært mange ulike data samtidig. (Husk at en tradisjonell prosessor utfører en instruksjon på ett stykk data en vektormaskin utfører altså samme instruksjon på mange data samtidig). De mest kjente vektor-prosessorene for nordmenn flest er vel Cray-maskinene. Ved NTH/Sintef ble det i en årrekke kjørt en større Cray. Denne ble i utstrakt grad benyttet av oljeselskapene for analyse av seismiske data, av meteorologisk institutt for modellene som ligger til grunn for værmeldingene, og for en rekke ulike forskningsprosjekter. Prislappen på en Cray var høy; i området millioner kroner. NTH/Sintef bruker ikke lenger denne typen maskin. Maskintypen har på mange måter priset seg ut av markedet og har i stor grad blitt erstattet av parallelle datamaskiner og av klynger. 2. Parallelle datamaskiner med flere prosessorer som jobber sammen om å utføre beregningene. Disse prosessorene jobber mot samme minne. Prosessorene kan enten være standard prosessorer eller spesiallagede prosessorer. 3. Klynger er en samling standard arbeidsstasjoner som samarbeider om å utføre beregningene. Maskinene kommuniserer over et hurtig nettverk, og skal i prinsippet løse hvert sitt delproblem. Sett utenfra, altså fra brukerens ståsted, oppfattes hele klyngen som en eneste maskin. En klynge kan bestå av alt fra et par arbeidsstasjoner til flere hundre. Poenget er at selv om man kjøper dyre og hurtige men likevel helt standard arbeidsstasjoner, så vil totalprisen likevel bli mye lavere enn å kjøpe en Cray eller en massiv parallellmaskin. Forfatter og Stiftelsen TISIP side 5 av 6

6 Mer om signal-prosessorer En tungmaskin er meget velegnet for signalanalyse, men med en prislapp på millioner kroner kan den aldri bli allemannseie. I signalanalyse - behandling av lyd-signaler, vibrasjoner, billedanalyse - består den alt overveiende delen av Fourier-analyse (i den digitale utgaven kjent som FFT, Fast Fourier Transform), diskret cosinus-transformasjon (DCT) og beslektede transformasjoner. En rekke analysefunksjoner er basert på disse basisfunksjonene: Filtrering, komprimering, støyanalyse, identifisering av komponenter. På grunnnivå består metodene i det alt vesentlige av rekkeutviklinger og matrisemultiplikasjoner, alt sammen behandling av en eneste type utrykk, nemlig summer av delprodukter. En signalprosessor er en en-chips spesialisert mikroprosessor som er særlig tilpasset sum-avprodukter type operasjoner (f.eks av formen a=b c+d e som er et svært vanlig utrykk i forbindelse med digital signalbehandling). De kan typisk utføre en multiplikasjon og to addisjoner, eventuelt to multiplikasjoner og fire addisjoner, pr.klokkesyklus. Dette krever bruk av pipeline-teknikker og stor grad av hardware-dekoding og eksekvering. Dette er begreper som vi skal se på mot slutten av dette faget. Som regel har prosessorene enten heltallsaritmetikk eller flyttallsaritmetikk - sjelden begge deler. Mange tradisjonelle anvendelser (digital telefon, CD, DAT og så videre) er heltallsorienterte. I en del anvendelser der fysiske måledata blir analysert er det behov for å handtere både ekstremt store og ekstremt små verdier med rundt regnet like mange siffers presisjon, og flyttall blir tatt i bruk. Flyttall er også egnet for endel typer rekkeutviklinger der det legges sammen et stort antall små ledd og et mindre antall store ledd. Det er imidlertid sjelden krav til spesielt stor ordlengde - med den målepresisjon man har i dag er 32 bits mer enn tilstrekkelig presist for så godt som alle anvendelser (for heltall er ofte 16 bits godt nok). Et fundamentalt krav er som regel at alle forsinkelser skal være faste; prosessorene benyttes i sanntids-anvendelser der man ikke kan tolerere at et resultat kommer for sent fram på grunn av stopp i pipelinen, cache fault, page fault etc. I de aller fleste anvendelser er prosessoren også dedikert til en enkelt jobb, og behov for virtuelt lager er ikke til stede - lagerstørrelsen avpasses til oppgaven uansett. Ofte er funksjonene som utføres overraskende små, og datamengdene som handteres også små. Mange prosessorer har derfor integrert en viss mengde RAM på CPU-brikken, og det leveres også alternativer der en del av RAMen er erstattet med ROM for programkode eller faste data - typisk trigonometriske tabeller. Prosessoren kan da bli helt uavhengig av eksternt lager. Derimot kan en vesentlig del av (sanntids)dataene som analyseres komme fra I/Oenheter, og som regel er derfor CPU-brikken utstyrt med tilstrekkelig I/O-kretser slik at det heller ikke for dette bruk er behov for eksterne kretser. Det kan i mange sammenhenger være mulig å utføre den nødvendige signalbehandlingen med kun en eneste prosessor-brikke, strømforsyning og tilkobling til eksterne signalkilder. Signalprosessorene kan betraktes som generelle mikroprosessorer der en del funksjoner er fjernet, multiplikasjons- og addisjonsinstruksjoner er særlig hurtige, og en rekke tilleggsfunksjoner er trukket inn på CPU-brikken. Forfatter og Stiftelsen TISIP side 6 av 6

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Laboppgaver, GrIT - gruppe 9. Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00GHz Den har en dual core ( som betyr

Detaljer

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP 4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Oppgave lab. 2. Hvor mye Internminne har den? - Maskinen har 2GB internminne.

Oppgave lab. 2. Hvor mye Internminne har den? - Maskinen har 2GB internminne. Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk INF1400 Kap 0 Digitalteknikk Binære tall (ord): Digitale signaler: Hva betyr digital? Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1 (bit s). Nøyaktighet gitt av antall bit. (avrundingsfeil) Sekvenser

Detaljer

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Oppgave lab Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen pa forha nd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen pa nettet. Alle

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra Laboppgave Del 1 Setup - BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus.

Tynnklienten og tjeneren må ha et minimum av utstyr koblet til. Diskettstasjon, skjerm, tastatur og mus. 1.Utstyr - oppsett 1. Utstyr og oppsett Målsetninger: 1. Forstå grunnlaget for systemet vi skal sette opp. 2. Få tak i nødvendig datautstyr for gjennomføring av kurset. 2.1. Utstyr Dette kurset skal i

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Datamaskinens virkemåte

Datamaskinens virkemåte Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne

Detaljer

1)Gjør om desimal tallene til binære: a) 4 =0100. b) 17 = c) 34 = d) 128 = e) 255 =

1)Gjør om desimal tallene til binære: a) 4 =0100. b) 17 = c) 34 = d) 128 = e) 255 = 1)Gjør om desimal tallene til binære: a) 4 b) 17 c) 34 =0100 d) 128 e) 255 = 0001 0001 = 0001 0010 =1000 0000 =1111 1111 2) Gjør om de binære tallene til desimal og heksadesimal. a) 1010 b) 101011001 c)

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og

Detaljer

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac Kjenn din Mac MacBook Pro 13,3 Retina MF840 Oppgave 1. Beskriv hvilke enheter som er koblet til datamaskinen, og det du kan finne ut om egenskapene deres. Bluetooth: Dette er en trådløs protokoll for å

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

1. Installasjon av Novell Netware 6 server

1. Installasjon av Novell Netware 6 server Stein Meisingseth 21.1.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO465 Novell Netware for systemansvarlige 1. Resymé: I denne leksjonen skal vi se på installasjon

Detaljer

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2 Del1: Setup: BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. CPUen er en Intel Pentium D, og har følgende tekniske egenskaper: Clock-speed = 3GHz Bus-speed = 800MHz ID =

Detaljer

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur. Bob Innhold 1 Innledning... 3 2 Komplett installasjon på en PC... 4 2.1 Beskrivelse... 4 2.2 Hardware... 4 2.3 Software... 4 3 Applikasjonsserver... 5 3.1 Beskrivelse... 5 3.2 Hardware... 5 3.3 Software...

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi Geir Kjetil Sandve Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Markedsføring og relevans Bilannonse eller: 1896 CCM, 90 HK, 66 KW, 210 NM, 1244 KG,

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.

Detaljer

Laboppgave. Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Laboppgave. Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Laboppgave Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Maskinen har en Intel(R) Pentium(R) D CPU 3,20GHz. Den har en Bus hastighet på 800MHz,

Detaljer

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 13. september 2004 En viktig del av den første obligatoriske oppgaven er å få erfaring med hvordan Java håndterer tall. Til å begynne med kan dette

Detaljer

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten Dagens temaer Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon! Praktiske! Flere! Cachehukommelse eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten del (fra kapittel 6.5 i Computer

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1: Regneklynge

Obligatorisk oppgave 1: Regneklynge Obligatorisk oppgave 1: Regneklynge INF1010 Frist: mandag 6. februar 2017 kl. 12:00 Versjon 1.0 (62f8e31 ) Innhold 1 Innledning 1 2 Regneklyngens bestanddeler 2 3 Datastrukturtegning 3 4 Maksimal teoretisk

Detaljer

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene?

Sentralisert drift med. Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Sentralisert drift med Hvordan få mest bredbånd og utstyr for pengene? Av Knut Yrivn 10. des. 2004 Hvor kjører programmene - egentlig? Lokalt Datanett Sentralt Hva er en PC? En personlig datamaskin uten

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17) Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17) Innhold: Kap 13: Embedded prosessorer (prosessorkjerner) Kap 17: Virtuelle komponenter (Intellectual Properties - IPs) INF3430 - H11 1 Organisering av kretskort

Detaljer

1. Introduksjon Windows server 2000

1. Introduksjon Windows server 2000 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon Windows server 2000 Jostein Lund 30.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO468D Windows server for systemansvarlige 1.

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Lab oppgave gruppe 2 IT-ledelse (Jonas F, Robin PN, Aksel S, Magnus M, Erik I)

Lab oppgave gruppe 2 IT-ledelse (Jonas F, Robin PN, Aksel S, Magnus M, Erik I) Lab oppgave gruppe 2 IT-ledelse (Jonas F, Robin PN, Aksel S, Magnus M, Erik I) DEL 1: I denne oppgavene skulle vi se nærmere på hvordan BIOS fungerte. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT. Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førstelektor Rune Sætre Basert på foiler av Professor Alf Inge Wang og Førsteamanuensis Roger Midtstraum 2 Læringsmål og pensum Læringsmål

Detaljer

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet. Kjenn din PC (Windows7/8) Her velger dere først System and Security og deretter System. 1. Hva slags prosessor har maskinen. Intel Celeron 743 1.3 Ghz. 2. Hvor mye minne har den. 2GB minne er installert

Detaljer

NY PÅ NETT. Bli kjent med pcen din!

NY PÅ NETT. Bli kjent med pcen din! NY PÅ NETT Bli kjent med pcen din! INNHOLD BLI KJENT MED PCEN DIN...3 Slå på PC...3 Slå av PC...3 Mus...4 Høyre museknapp...4 Klikk...4 Dobbeltklikk...4 Innstillinger på mus...5 Tastatur...8 Tegntastene

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

LAB OPPGAVE. Del 1 Setup Bios

LAB OPPGAVE. Del 1 Setup Bios LAB OPPGAVE Del 1 Setup Bios 1. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00GHz. Dual core med 64 bit. 2. Kingston 2GB DDR2 intern minne. 3. Maskinen har L2 Cache 2mb. Cache er høyhastighetsminne i datamaskiner. 4.

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015 Del 1 Setup BIOS Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan identifisere

Detaljer

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen T2 - Bli Kjent i nettleser.

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen T2 - Bli Kjent i nettleser. Brukerguide T2 - Bli Kjent Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen T2 - Bli Kjent i nettleser. Innhold Spille simuleringen i nettleser (PC og MAC)...2 Spille simuleringen

Detaljer

Hovedkort, brikkesett og busser

Hovedkort, brikkesett og busser Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Kjenn din pc (Windows Vista)

Kjenn din pc (Windows Vista) Kjenn din pc (Windows Vista) Jeg har en Acer Aspire 5739G 1. Hva slags prosessor har maskinen. Min maskin har: Intel(R) Core(TM)2 Duo CPU 2. Hvor mye minne har den. RAM-type: DDR3 RAM (MB): 4 096 Minnehastighet

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper med å besvare spørsmål som: - Hvem er kunden/brukeren?

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.

Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem. Geir Ove Rosvold 23. august 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

IKT historikk IKT historikk Innhold

IKT historikk IKT historikk Innhold Geir Ove Rosvold 25. juli 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen presenteres en del bakgrunnsmateriale som er nyttig for resten av kurset. Vi ser datamaskinhistorie og

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Kjenn din PC(windows7)

Kjenn din PC(windows7) Kjenn din PC(windows7) Asus N53S 1. Hva slags prosessor har maskinen? - Min Bærbare pc har en Intel(R)Core(TM) i7-2630qm CPU @ 2.00GHz 2.00GHz 2. Hvor mye minne har den? - den har 4.00GB RAM 3. Hva er

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Oppgave 8.1 fra COD2e

Oppgave 8.1 fra COD2e Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre

Detaljer

P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2

P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2 i, intensive i og Når OS switcher fra prosess P1 til prosess P2 utføres en såkalt Contex (kontekst svitsj). 10 30 50 70 P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2 OS gjør Contex fra P1 til P2 tid/ms bruk Figure: Prosessene

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

Scheduling og prosesshåndtering

Scheduling og prosesshåndtering Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant

Detaljer

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web.

Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web. Brukerguide Hjørne pushback Denne brukerguiden beskriver hvordan man går frem for å spille simuleringen Hjørne pushback på web. Innhold Spille simuleringen på web... 1 Før du starter... 1 Innlogging...

Detaljer

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache

Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som

Detaljer

PXT: Hermegåsa. Steg 1: Sjekk at du har riktig utstyr. Sjekkliste. Introduksjon

PXT: Hermegåsa. Steg 1: Sjekk at du har riktig utstyr. Sjekkliste. Introduksjon PXT: Hermegåsa Nybegynner Micro:bit Introduksjon Hermegåsa er et spill der en person er spilleder, og går ut på at han utfører instruksjoner på micro:biten sin som de andre spillerene skal gjenta, altså

Detaljer

Anskaffelse af 3 stk. servere

Anskaffelse af 3 stk. servere Anskaffelse af 3 stk. servere Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/4013937.aspx Ekstern anbuds ID 159450680008297 Konkurranse type: Anbudskonkurranse Tildelingskriterier

Detaljer

Her velger dere først System and Security og deretter System.

Her velger dere først System and Security og deretter System. Kjenn din PC (Windows 10) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave Del 1 Setup BIOS Jeg var på gruppe med Anders Gjerløw og Gustav Due på laboppgaven. 1. Maskinen har en Intel Core 2 CPU 6600 @ 2.40GHz. Clock Speed på

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 1b Virtualisering Tradisjonell arkitektur Virtualisering og virtuelle maskiner Hypervisor» Hosted type 2» Native type 1 Eksempler på produkter for virtualisering

Detaljer

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l.

Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Oppgave 1 & 2: Først gå inn på «Min Datamaskin/ Computer» Høyreklikk på vinduet uten å være nær noen dokumenter o.l. Klikk så på «Properties/ Egenskaper» Her ligger det info vedrørende hvilket Operativsystem

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til Auditorieøving 1 1 Teori 1. Hvilket tall kan IKKE lagres

Detaljer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001

Detaljer