Eikefet deponi RAPPORT. Lindum AS. Geologisk kartlegging for regulering til deponi RIGberg-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Eikefet deponi OPPDRAGSGIVER Lindum AS EMNE Geologisk kartlegging for regulering til deponi DATO / REVISJON: 7. juli 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIGberg-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Eikefet deponi DOKUMENTKODE RIGberg-RAP-001 EMNE for regulering til deponi TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lindum AS OPPDRAGSLEDER Andrew Dunn KONTAKTPERSON Marianne Seland UTARBEIDET AV Andrew Dunn KOPI ANSVARLIG ENHET 2214 Bergen Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult ASA har utført geologisk vurdering av bergmassene rundt et eksisterende dagbrudd i Eikefet på bakgrunn av at anlegget er planlagt å bli benyttet som et fremtidig deponi. Undersøkelser og vurderinger av geologiske egenskaper til bergmassen i og rundt dagbruddet foreligger i denne rapporten. Bergmassen er generelt tett, men ikke tett nok til at man unngår etablering av tetningsmembran. Bergmassen har tre gjennomgående sprekkesystem som kan avløse bergkiler i sørøstre del av bruddet. Langs sprekkene kan det forekomme lekkasjer. Det er drenering av bruddet gjennom borehull til sjø i dag. Det er foreslått lokaliteter for plassering av borehull for prøvetaking og overvåking av grunnvannet før og under drift av deponiet. For å sikre mot nedfall fra bratte sider må det planlegges opprensking og sikringstiltak i bruddet. Eksisterende løsmasser i bruddet kan inngå i oppbygging av bunnen i deponiet Utarbeidet til oppdragsgiver for kommentar Andrew Dunn Frode S. Arnesen Frode S. Arnesen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlag og kilder Beskrivelse av området Grunnforhold Løsmasser Marin grense... 6 Bergmasser og sprekkegeometri Tidligere skredhendelser og skredfare Vurdering av grunnforhold med hensyn til etablering av deponi Mulighet for forurensning til sjø Utplassering av grunnvannsbrønner Vurdering av stabilitet i tidligere dagbruddsområde Stabilitet og sikring Drenering og bunntetting Fotovedlegg RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 4 av 17

5 1 Innledning Lindum har gitt Multiconsult i oppdrag å gjennomføre geologiske undersøkelser i forbindelse med planleggingsprosessen for å etablere et deponi for ordinært avfall i et eksisterende dagbrudd i Eikefet. Befaring ble utført av Andrew Dunn fra Multiconsult ASA 6. juni Undersøkelsene bestod hovedsakelig av målinger av strøk og fall til sprekkesett i bergmassen og registrering av bergmassekvalitet og løsmasseforhold. 2 Grunnlag og kilder For vurdering av geologien i dagbruddet har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografiske kart ( Norge i bilder ( Berggrunnskart fra NGU ( Veileder til deponiforskriften (TA-1951/2003) 3 Beskrivelse av området Figur 1. Oversiktskart over dagbruddet. Det er satt inn nummerering for hver lokalitet med utførte undersøkelser. Alle lokalitetene er avbildet i fotovedlegg. Kilde: Kartverket RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 5 av 17

6 Eksisterende dagbrudd befinner seg på sørøstsiden av Husafjellet i Eikefet. Dagbruddet begynner på ca. kote 50 i øst og er høyest i vest på ca. kote 200. Midt i dagbruddet befinner det seg en innsjø som er ca. 30 m dyp. Skråningene i bruddet er høyest og brattest i vest med en høydeforskjell på ca. 100 m fra toppen og ned til innsjøen. Nordvest for dagbruddet, befinner det seg annet dagbrudd som strekker seg opp til Storafjellet. Dette bruddet ligger hovedsakelig mellom koter I Aurdalen, øst for det kommende deponiet, befinner det seg en elv med liten vannføring som passerer forbi dagbruddet mellom koter Elven har utløp i fjorden ved Utnes. Vegetasjonen i området rundt dagbruddet består stort sett av løvtrær og spredte klynger med furutrær, samt enkelte områder med beitemark/jordbruk enkelte steder i Aurdalen. 4 Grunnforhold Figur 2. Oversiktsfoto av dagbruddet mot sørøst. 4.1 Løsmasser Ifølge NGU sine løsmassekart er området rundt stort sett bart fjell, hvor overflaten er mindre enn 50% dekt av løsmasser. Lengre sørvest, ned mot elveviften på Eikefet består løsmassene av elve- og bekkeavsetninger med en mektighet på mellom 0,5-10,0 m. Rundt elve-/bekkeløpet i Aurdalen, øst for deponiet, består løsmassene av et tynt dekke av morenemateriale, normalt mindre enn 0,5 m tykt. 4.2 Marin grense Marin grense i området ligger på 70 moh. Dette vil si at tilkomstpunktet i den østlige delen av det kommende deponiet ligger under marin grense, helt ned til 50 moh RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 6 av 17

7 4.3 Bergmasser og sprekkegeometri Bergmassene i hele området rundt Eikefet består av en migmatittisk gneis, som er en del av Nordvestre gneisområde (omdannede dyp- og overflatebergarter). Dette er en generelt hard bergart som stort sett fremstår som lite oppsprukket i de områder hvor bergmassen ikke har blitt utsatt for sprengning. Foliasjon forekommer langs «båndene» i bergmassen, og har to tydelige sprekkesett. Følgende orientering på sprekkesett ble registret i det kommende deponiet: / 20 SØ (foliasjon) / SV (hovedsprekkesett) / SØ (mindre sprekkesett) Foliasjonen har generelt et slakt fall mot sør. De to sprekkesettene har begge steilt fall og strøk i hhv. retning N-S og Ø-V. Sprekkesett 2 forekommer oftere enn sprekkesett 3. Sprekkesett 2 og 3 fremkommer også på regionale flyfoto (se figur 2). Mange steder er bergmassen sterkt foldet i ulike retninger. Foliasjonen vil derfor lokalt ha en annen orientering. Foldingen vil også påvirke orienteringen til de andre sprekkesettene. Det opptrer slepper enkelte plasser i dagbruddet og orienteringen er stort sett ulik. En del slepper hadde derimot strøk med orientering N-S, som er parallelt med sprekkesett 2. Den største sleppen ble observert på lokalitet 5 i figur 1 (se bilde 5), og hadde en knusningssone med bredde 0,3-1,5 m. Det ble ikke observert noe leirmateriale i sonen, kun oppknust berg i mindre fragmenter. Figur 3. Oversikt over regionale svakhetssoner i området rundt dagbruddet. Orienteringen av de utmarkerte sonene passe godt med målinger av sprekkesett i dagbruddet, hvor hvite linjer tilsvarer sprekkesett 2 og gule linjer tilsvarer sprekkesett RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 7 av 17

8 Figur 4. Stereonett med sprekkeplan og -rose. Plan i gult tilsvarer foliasjonen i bergmassen. 4.4 Tidligere skredhendelser og skredfare Det er ikke registret tidligere skredhendelser i eller i området rundt dagbruddet ifølge Skrednett, som er NVE sin sammenstilling av skredrelaterte data i en kartoversikt. Dagbruddet ligger innenfor faresoner for både snøskred og steinsprang i Skrednett sin database på grunn av bratte helninger på terrenget i og rundt dagbruddet. Snøskred vurderes i praksis ikke som særlig aktuelt på grunn begrenset utstrekning til overliggende skråningsterreng over dagbruddet. Faren for steinsprang vurderes som stor i hele dagens dagbrudd på grunn av bratte helninger og tilstedeværelse av løse, deponerte steinmasser i skråningene. Bergmassen i deponiet er også generelt sterkt oppsprukket som følger av tidligere sprengningsarbeider, som øker faren for nedfall. Størst ustabilitet vil være knyttet til steile kiler som kan dannes av utfall mellom sprekkesett 2 og 3, og mer uregelmessig opptredende «villsprekker» og sprekker indusert av sprengning. I bruddet kan kileformede og andre utfall sees spesielt i sørøstre vegg, der høydene er små. 5 Vurdering av grunnforhold med hensyn til etablering av deponi 5.1 Mulighet for forurensning til sjø Bergmassen i området er generelt tett og sterk. Både foliasjon og sprekkesett 2 har orientering som tilsier at drenering langs disse sprekkene vil ha utløp mot fjorden i sør. I intakt berg ventes konduktiviteten gjennom foliasjonssprekkene å være lav. Bergteknisk ansvarlig hos Oster Pukk & Sand AS meddelte også på befaring at det tidligere har blitt observert lekkasje fra berget til sjø etter blokkering av dreneringshull for innsjø i dagbruddet. Dette dreneringshullet har utløp mellom RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 8 av 17

9 lokalitet 9 og 10 i figur 1. Lekkasjer har da dermed sannsynligvis blitt drenert gjennom disse sprekkesettene. 5.2 Utplassering av grunnvannsbrønner Basert på orienteringen av de steile sprekkesettene 2 og 3, som regnes som de mest vannførende sprekkesettene, og topografien i området anbefales en utplassering av grunnvannsbrønner sør og sørvest for dagbruddet under driftsfasen. Hovedformålet med dette vil da være å monitorere evt. forurensninger som siger gjennom sprekkesettene og ut mot fjorden Grunnvannsbrønnene kan med fordel settes på skrå i øst-vest retning slik at de skjærer flest mulig sprekker. Det anbefales videre at etablering av grunnvannsovervåking med utførelse av prøvetaking må komme i gang minimum 1 at før deponiet er etablert. Ved overvåking av grunnvannstanden og sammenholding med nedbørdata kan man også få et bilde av bergets permeabilitet. Figur 5. Forslag til plassering av borehull og boreretning. Generelt antas det at hull for overvåking av forurenset grunnvann bores ca. 100m lange med helling ca. 55 o. 6 Vurdering av stabilitet i tidligere dagbruddsområde 6.1 Stabilitet og sikring Et dagbrudd med trappetrinnformede paller er generelt svært stabile så lenge pallene er stabile og det ikke ligge for mye løsmasser på hyllene RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 9 av 17

10 I bruddet som skal brukes til deponi er det generelt mye løsmasser i området sørvest i bruddet. I de fremliggende planene antydes det at men ønsker å etablere deponi i opptil 30 m høyde. Sett i forhold til løsmassene i vestre side av bruddet må det her planlegges utlasting og etablering av en skredvoll foran deponiet. Skredvollen kan bygges opp parallelt med at deponiet utvides, og kan bestå av forskjellige typer masse som kan tas fra eksisterende bruddområde. Planlegging og design av disse tiltakene bør inngå i planleggingen av bruddet. Figur 6. Utsnitt av bruddet med markering av område som må tilpasse før deponering kan komme i gang. 6.2 Drenering og bunntetting. Berget antas å ha en permeabilitet på i størrelseorden k= 10-7 cm s -1. Dette er ikke tett nok sett i forhold til deponiforskriften, men vil gi en betydelig tilleggssikring mot at forurensing spres i grunnvannet. Berget er imidlertid så tett at det ikke er drenerende. Det må derfor etableres et system for oppfanging av overflatevann og drenering rundt og under bunnen av deponiet. Med et system av grove borehull og kummer er det mulig å etablere slike system som også kan overvåkes med prøvetaking. Oppbygging av bunntetting fordrer avgjevning av underlag og tilpassing både mot bruddets yttergrenser og mot etablering av drenssystem. Det kan være økonomisk fordelaktig å samle opp masser som allerede ligger i bruddet og benytte de i oppbygging av et drenert fundament under en bunntetting. Da kan man også oppnå en opprydding i bruddet. Dette må prosjekteres i detalj ved utarbeiding av driftsplan RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 10 av 17

11 Fotovedlegg Bilde 1. Fra lokalitet 1 i figur 1. Det er noe vanndrypp fra sleppene, selv etter 4 dager uten nedbør i området RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 11 av 17

12 Bilde 2. Fra lokalitet 2 i figur 1. Bilde 3. Fra lokalitet 3 i figur RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 12 av 17

13 Bilde 4. Fra lokalitet 4 i figur RIGberg-RAP juli 2016 / 00 Side 13 av 17