Livets Kilde hefteserie. Guds løfter L I V E T S K I L D E HEFTESERIE. 001GL(n)/ Nr årgang april Guds Verdensvide Kirke

Transkript

1 Livets Kilde hefteserie Guds løfter L I V E T S Guds Verdensvide Kirke 001GL(n)/ Guds løfter Guds løfter K I L D E HEFTESERIE Nr årgang april 2003

2 Hvis du ønsker flere eksemplar av dette eller noen av våre andre hefter, er det bare å skrive til vår adresse i Sverige: Livets Kilde, c/o BTHB, Hemmestorps Eke 33, SE Blentarp, Sverige Andre hefter i denne hefteserien: Kjærlighet og ekteskap Gud og lidelse Gud og bønn Lever vi i de siste dager? Hva er Guds vilje i ditt liv? Gud og tilgivelse Hva er Guds kjærlighet? (del 1) Hva er Guds kjærlighet? (del 2) Er Gud død? Ord om glede Ord om fred Ord om tro Ord om godhet Jobs bok Kristendommens fallgruver Den ukjente Jesus (del 1) Den ukjente Jesus (del 2) Ord om tålmodighet Ord om håp Se vår hjemmeside: Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, liksom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter. Brevet til hebreerne 8:6 20 Copyright 2003 Guds Verdensvide Kirke Skriftstedene i Livets Kilde hefteserie er hovedsakelig fra Norsk Bibel Norsk Bibel A/S Guds løfter Guds løfter 1

3 HVA HAR GUD LOVET OSS? Hva kan du forvente av Gud? Hva betyr det at det er bedre løfter under den nye pakt enn under den gamle? Har Gud lovet deg et liv uten lidelse og vanskeligheter? Bibelen er løftenes bok. En forfatter har talt 260 løfter bare i Det nye testamente! Den som leser Bibelen, vil se at den inneholder mange forskjellige løfter i forskjellige pakter. Det er viktig å forstå at det er forskjell på paktene i Bibelen. Hvis ikke Gud holder sine løfter, ville vi ikke kunne ha håp eller tro på Ham. Derfor understreker Gud så sterkt at Han vil holde sine løfter. Vi vil se hvordan Gud heller ville dø enn å ikke holde sitt løfte til Abraham. Gud forventer at også vi holder våre løfter både overfor Gud og våre medmennesker. Vi kan stole på Gud, og Han ønsker at vi også er til å stole på. Gud holder Sitt ord, og det er det dette heftet handler om. Vi skal se på det første løftet i Bibelen og ende med et av de siste. Det første løftet er evangeliet i et nøtteskall, og som fortsetter gjennom hele Bibelen. Lov ikke mer enn du kan holde. Publicus Syrus Livets Kilde hefter har som mål å gjøre evangeliet klart og relevant for vår tid. Heftene leses av kristne fra forskjellige trossamfunn. Vårt ønske er å hjelpe den enkelte til å forstå seg selv og sitt forhold til Gud, uansett hvilket kristent trossamfunn man tilhører. Innhold 1 Hebreerbrevet 8:6 2 Innledning 3 Det første løftet i Bibelen 4 5 Er Guds løfter skrevet på himmelen? 6 7 Løfter og pakter i Bibelen 7 Løftene til Abraham 8 Gud oppfylte sine løfter til Abraham 9 10 Guds løfter til Israel 11 Noen av Guds løfter til deg i dag 12 Jeg er med deg alle dine dager 13 Fotsporene 14 Den Hellige Ånd er pantet på vår arv 15 Johannes 14:9 16 Gud har ikke lovet den kristne et enkelt liv 17 Løftene kan ikke svikte Matteus 11:28 20 Løftet om den nye himmel og den nye jord! DET FØRSTE LØFTET FORTELLER om Guds plan for å frelse menneskeheten, og vi finner det i 1. Mosebok kapittel 3 og vers 15. I dette kapitlet refser Gud mannen og kvinnen for at de har brutt Guds befaling, og Han forteller dem konsekvensene av deres synd. I dette verset taler Gud til slangen, som er et symbol på Satan. Gud sier at det vil bli fiendskap mellom Satan og kvinnens ætt, men at en av kvinnens ætt vil straffe Satan, men at Satan vil skade den som gjør det. Hvorfor kom ikke Jesus til jorden kort tid etter at Adam syndet slik at alle de som levde etter Adam, kunne få tilgivelse? Svaret har vi i dette verset. Det står: «Han skal knuse ditt [slangens] hode og du [slangen] skal knuse hans hæl.» Det er ikke noe menneske som kan straffe Satan, så dette må tydeligvis være en guddommelig person, men som allikevel tilhørte kvinnens ætt. Den det tales om her som knuser slangens hode, er ingen annen enn Jesus Kristus. Samtidig får slangen anledning til å knuse Kristi hæl, som henspiller på Jesu korsfestelse. Gud forteller Adam og Eva at slangen, Den onde, som symboliserer årsaken til deres fall, vil bli overvunnet, men at det vil bli en stadig kamp mot Den onde. Til slutt vil likevel Den onde bli Det første løftet i Bibelen overvunnet. Gud hadde en plan allerede fra jordens grunnvoll ble lagt, og en del av denne planen var at Ordet skulle komme som et menneske for å dø for menneskeheten og deretter ta seg av Den onde for godt. Her forteller Gud om evangeliet om Jesus Kristus for første gang. Det er en interessant detalj i dette bibelstedet. Er det ikke merkelig at Gud taler om kvinnens ætt? I Bibelen er det mannens ætt som det alltid legges vekt på, og som er den rettmessige ætten. Kan det være løftet om Jesu inkarnasjon som dette bibelstedet sikter til? Jesus hadde ingen biologisk mannlig ættetavle, kun en kvinnelig! Dette er det første løftet i Skriften, og det forteller egentlig i én setning hvordan det vil gå med menneskeheten og Den onde. Dette er løftet om evangeliet som er kjernen i Guds Ord. 2 Guds løfter Guds løfter 3

4 Er Guds løfter skrevet på himmelen? Har du tenkt over hvor heldige vi er som har Guds Ord å lese? Men det er kun i løpet av de siste tre hundre årene at Bibelen har vært oversatt til så mange språk at det har vært tilgjengelig for folk flest. I dag er hele eller deler av Bibelen oversatt til over 1000 språk. Vi kan lese om Guds løfter når vi måtte ønske det. MEN SLIK HAR DET IKKE VÆRT under det meste av menneskehetens historie. Moses begynte å skrive ned de første bøkene ca år før Kristus. Før Moses var det ingen skriftlige nedtegnelser av Guds løfter og Hans ord. Fra Adams tid og videre gjennom historien før floden og etter floden helt frem til Moses dager hadde ingen adgang til Guds Ord skriftlig. Dette gjaldt også for de store bibelske personligheter som Noah, Abraham, Isak, Jakob og Josef, bare for å nevne noen. De trodde, men de hadde ikke det skrevne Guds Ord som hjelpemiddel og støtte. Er det mulig at Gud hadde gjort Sine løfter tilgjengelige på annen måte, nemlig ved å skrive sammendraget på himmelen ved hjelp av navn på stjerner og stjernebilder? Hvis man studerer de gamle navnene på stjernene, så har de en betydning som er interessant fra et bibelsk perspektiv. Den jødiske historikeren Josefus fra det første århundret etter Kristus beretter en gammel jødisk tradisjon om at den bibelske astronomien ble utviklet av Adam, Set og Enok. Adam, som ga navnene til dyrene, ga også navnene til stjernebildene på himmelen, ifølge denne tradisjonen. I oldtiden var det stor interesse for stjernene. Astrologi var meget populær, da mange trodde at stjernene hadde en innflytelse på den enkeltes liv. Astrologi har ingenting med Guds løfter å gjøre. Det kan virke som om man har misbrukt løftene som Gud hadde skrevet på himmelen, og gitt stjernene et annet formål i astrologien. Så det er ikke astrologi som er Guds budskap. Israel ble advart mot å dyrke stjernene (5. Mosebok 4:19). Det er interessant at i en av Bibelens eldste bøker, Jobs bok, er det nevnt flere stjernebilder. Job nevner Syvstjernen, Bjørnen og Orion i Job 9:9. Senere i boken, i Job 38:31, taler han om dyrekretsens stjernebilder. Det er tydelig at den samme dyrekretsen har vært universelt kjent i oldtiden. Man finner de samme stjernebildene igjen i mange kulturer, uansett om man går til Egypt, Kina, India eller Babylon. Det kan tyde på at dyrekretsen er meget gammel og eldre enn Babylon. Kan det være at Josefus har rett i at navnene på stjernebildene er svært gamle, og at Guds løfter til menneskeheten er å lese på himmelen? I 1. Mosebok 1:14 står det at stjernene skal være «tegn». Det samme hebraiske ordet for «tegn» er brukt om de tegnene Aron gjorde hos Farao, da Israel forsøkte å komme ut av Egypt. I tillegg til dette har Salme 19 forundret teologene. Halvparten av salmen handler om solen, stjernene og universet, mens resten er om Guds lov og tilgivelse. Det er skrevet flere bøker om de eldste navnene til stjernene og stjernebildene, og disse gamle navnene passet godt til Guds løfter til menneskeheten. Den eldste oversikten over stjernenavn og dyrekretsen som man har fra Egypt, er fra ca år f.kr. I denne fortegnelsen betyr navnet på stjernebildet som vi kjenner som Orion: «Den som seirer». Navnet på den sterkeste stjernen i stjernebildet Orion skal bety «den kommende grenen eller spiren». Et av navnene på Messias er jo grenen eller spiren (Sakarias 6:12). Et annet stjernenavn i Orion betyr «foten til ham som knuser», en annen betyr «ødelegge fort», en annen «den skadde». Tar vi utgangspunkt i Guds første løfte i 1. Mosebok 3:15, kjenner vi igjen fortellingen om hva Gud skulle gjøre med Den onde. Dette var kun ett eksempel fra ett av stjernebildene i dyrekretsen. Slik kan man fortsette gjennom alle de gamle navnene på stjernebildene og stjernene, hvor man vil se at disse navnene passer på nettopp med det Gud hadde lovet menneskeheten. Kan det være at Gud fra de eldste tider forklarte sitt budskap og sine løfter til hele menneskeheten gjennom stjernebildene? Og at dette budskapet senere er blitt forvrengt slik at budskapet er blitt borte og erstattet med et falskt budskap? 4 Guds løfter Guds løfter 5

5 Løfter og pakter Løfter og pakter i Bibelen Når vi leser Bibelen, er det viktig å forstå at Gud har hatt forskjellige pakter gjennom årtusenene. Hver pakt beskriver forholdet mellom partene og hvilke løfter Gud skulle innfri. Vi bør merke oss at det var Gud som tok initiativet hver gang paktene ble opprettet. Alle paktene var et uttrykk for nåde fra Guds side. Paktene var gjensidige avtaler. Noen av paktene var betinget, mens andre var uten betingelser. Pakten med Israel var betinget av at Israel oppfylte sin del av avtalen, mens pakten som Gud inngikk med Abraham var ubetinget, noe vi skal se nærmere på. DE FLESTE AV OSS REGNER bare med to pakter i Bibelen, men det er i virkeligheten mange. Pakten med Adam i Eden, der Gud ba mannen forvalte Edens hage. Pakten med Noah, hvor Gud lovet at Han ikke ville ødelegge jorden med flom igjen. Regnbuen skulle være tegnet for denne pakten. Gud inngikk en pakt med David, hvor Han lovet at det alltid ville finnes en tronarving på Davids trone hvis David var trofast mot Gud. I pakten med Abraham kan vi legge merke til alvoret som inngåelsen av pakten innebar for begge parter. I 1. Mosebok 15:7 17 benytter Gud ritualet som var velkjent på den tiden i Midtøsten når avtaler skulle inngås. Gud ba Abraham om å hente en kvige, en geit, en vær, en turteldue og en due. Disse dyrene skulle drepes og deles i to og legges i to rader, med en halvpart av dyret i hver rekke. Deretter skulle begge personer som skulle inngå avtalen, gå frem og tilbake mellom de døde dyrene. Denne handlingen skulle symbolisere at begge parter forpliktet seg til å oppfylle sin del av avtalen med sitt liv som garanti. Døden var konsekvensen hvis man ikke overholdt sin del av avtalen. Gud understreket overfor Abraham at Han tok avtalen så alvorlig at Han heller ville dø (hvis Gud kunne dø) enn å ikke oppfylle sine løfter i avtalen. Det er interessant at i dette tilfellet var det bare Gud som gikk mellom de døde dyrene. Dette betyr at det Gud lovet Abraham, var ubetinget. Abraham hadde allerede vist at han var trofast overfor Gud, ved å tro på Guds løfte til tross for at Gud ikke hadde innfridd Sitt løfte om at Abraham skulle få en sønn (1. Mosebok 15:1 6). Denne fortellingen viser oss hvor stort alvor Gud legger i det når Han gir løfter i Bibelen. Det er viktig for oss å huske på dette når vi ser på løftene i Den nye pakt. Vi kaller Bibelen Det gamle og Det nye testamente. Dette er ikke helt korrekt. En bedre betegnelse ville være De gamle paktene og Det nye testamente. De gamle paktene var ikke testamenter, som vi forstår som den siste vilje hvor døden til hovedpersonen måtte inntreffe før innholdet i testamentet ble rettskraftig. Dette gjaldt ikke for de gamle paktene beskrevet i Det gamle testamente. Det var ingen som døde ved opprettelsen av de gamle paktene. Den nye pakt er derfor helt annerledes enn de andre pakter i Bibelen. Her var det Gud som ved sin Sønn døde for at pakten kunne opprettes! Gud hadde allerede tatt på seg ansvaret for pakten. Årsaken til at vi kaller begge deler av Bibelen for testamenter, har med oversettelsen av Bibelen å gjøre. I den tidlige latinske oversettelsen av Bibelen kalte man de to deler for testamente, som på latin kan bety både pakt og testament. Løftene til Abraham Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 1. Mosebok 12:1 4 6 Guds løfter Guds løfter 7

6 Gud oppfylte sine løfter til Abraham ABRAHAM VAR TROFAST MOT Gud, til tross for at det virket som om Gud ikke ville innfri sine løfter! Abraham var 75 år gammel da han dro ut fra Karan, og han måtte vente i 25 år før Gud innfridde Sitt løfte om at han skulle få arvinger. Det var denne trofastheten som Gud tilregnet som rettferdighet. Abraham var trofast, til tross for at det så ut som om Gud hadde glemt sine løfter. Det er denne form for tro Paulus mener i Romerbrevet 4:3, som gjør at vi er rettferdige i Guds øyne. Tro er når vi holder fast ved Guds løfter til tross for at Han venter med å innfri løftene. Men selv om det etter menneskelig målestokk tok sin tid, innfridde Gud Sine løfter til Abraham og hans etterfølgere i henhold til Sin tidsplan, men noen av løftene fikk ikke Abraham selv oppleve. Abraham fikk mange etterkommere ved Isak og Jakob, som senere fikk navnet Israel. Gud velsignet også Abraham både med jordisk gods og med at han traff Herren, som senere ble Jesus (Johannes 8:56). I 1. Mosebok kapittel 18 beskrives en samtale mellom Abraham og Herren. Abraham hadde 318 tjenere og ble betraktet som en konge av andre folk på grunn av sin rikdom. Men det største løftet som Abraham fikk, er en fortsettelse av det første løftet Gud hadde gitt til menneskeheten, nemlig at det ville komme en frelser (1. Mosebok 3:15). I 1. Mosebok kapittel 12:3 sier Gud at alle jordens slekter skal velsignes ved Abraham. Dette er det store løftet i evangeliet om Jesus Kristus. Paulus skriver om dette i Galaterbrevet 3:14, om at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus. Alle verdens land er velsignet ved Abrahams trofasthet, for av Abraham skulle Messias komme. Dette er det største løftet som Gud kunne gi menneskeheten! Guds løfter til Guds løfter til Israel Israel Guds løfter til Israel var fantastiske! Den gamle pakt, som vi kaller den, var en utrolig bra pakt å leve under. Gud valgte ut folket Israel, som var Abrahams etterfølgere, til å være et eksempel for alle verdens folkeslag. Gud skulle vise alle andre folk hvordan det var å tilbe Ham som Gud og Konge ved å ha Israel som Sitt prakteksemplar. Gud skulle vokte Israel slik en konge voktet sitt folk. Israels pakt var egentlig en avtale mellom en konge og et folk. FOLKET SKULLE HA DET GODT, HA nok med mat, leve lenge, få barn, ikke oppleve sykdommene man hadde i Egypt. Gud ville sørge for at folket hadde det de trengte slik enhver annen god konge ville gjøre. Israel var Guds kongerike blant alle folkeslagene. Ut fra historiens etterpåklokskap vet vi hvordan det gikk. Gud holdt Sine løfter, men Israel glemte fort sin del av avtalen. De begynte å kreve en konge, slik som alle de andre folkeslagene hadde. Så istedenfor at Israel ble et forbilde for andre folkeslag, gikk de motsatte vei. De fulgte de andre istedenfor å være et eksempel selv. De mente at de trengte en konge de kunne se. Israels første konge, Saul, greide ikke å oppfylle denne oppgaven. David ønsket å tjene Herren av hele sitt hjerte og står i Israels historie som en stor helt til tross for sine store feil. Kong Salomo, som begynte som en edel og vis konge, forlot Gud senere i livet. Forhåpentligvis omvendte han seg mot slutten, noe Predikantens bok antyder. Israel som folk forlot avtalen med Gud ganske fort etter at de 8 Guds løfter Guds løfter 9

7 kom inn i det lovede land. Ifølge Josvas bok Josva var Moses etterfølger glemte folket allerede etter et par generasjoner sin avtale med Gud. Nye generasjoner visste ikke om Israels historie, eller så tok de ikke lærdom av den, til tross for at Moses i 5. Mosebok advarer folket mot å glemme det som hadde skjedd, og minner dem om at de alltid måtte huske hvordan Gud hadde hjulpet dem og oppfylt sine løfter med å frelse dem fra døden i Egypt. Men er det en ting vi mennesker kan, så er det å glemme det Gud har gjort for oss og så ta Guds velsignelser som en selvfølge. Denne pakten som Gud hadde inngått med Israel, var en pakt hvor Israel var Guds kongerike. Han lovet å hjelpe dem med å dekke deres fysiske behov i dette livet. Det er ingen løfter angående evig liv. Vi kan likevel se glimt i Det gamle testamente om at det var håp om en oppstandelse etter døden. Vi kan se lysglimt av dette i Jobs bok, i Salmene og hos profeten Malakias for å nevne noen steder. En tro på et liv etter dette livet var kjent fra Egypt, men i avtalen mellom Gud og Israel var det dette fysiske livets behov som avtalen dreide seg om. Israel forlot Gud, til tross for at Gud tilga Israel og hjalp dem hver gang de søkte tilbake til Ham. Gud oppfattet avtalen med Israel ikke bare som en pakt mellom en Konge og hans folk, men også som en ekteskapspakt. Gud betraktet seg selv som Ektemannen og Israel som kvinnen i denne pakten (Jeremia 31:32). For at et ekteskap skal opphøre, må en av partene dø. Dette gjorde Gud ved at Jesus døde på korset. Ekteskapet ble avsluttet, og i Jesu død ble det opprettet en ny pakt eller avtale. Den nye pakt er annerledes enn de forrige. Når man leser «den nye pakt» i Det nye testamente, er det interessant å legge merke til at det er to greske ord som kan oversettes med «ny» på norsk. Det ene ordet betyr ny i tid, mens det andre betyr ny av vesen eller innhold. Bare en gang bruker Paulus det greske ordet som betyr ny i tid, når det er tale om «den nye pakt». Alle de andre stedene man leser om «den nye pakt» i Det nye testamente så er det andre greske ordet brukt, for å understreke at den nye pakt er annerledes enn den gamle pakt. Det er mye som er annerledes, til tross for at det også er mye likt. Det var ikke noe galt med innholdet i Den gamle pakten. Det som var problemet, var at Israel ikke klarte å overholde sin del av avtalen. Men løftene i Den nye pakt er mye bedre enn i Den gamle (Hebreerbrevet 8:6). Noen av Guds løfter til deg i dag Gud vil aldri forlate deg (Matteus 28:20). Gud vil skape en ny himmel og en ny jord (2. Peter 3:13). Gud vil gi deg Den Hellige Ånd (Apostlenes Gjerninger 2:33). Gud ønsker å gi deg evig liv (Titus 1:2, 1. Johannes 2:25). Jesu gjenkomst (2. Peter 3:4). Gud vil skrive Sin lov i våre hjerter (Hebreerbrevet 8:10). Gud vil tilgi oss våre synder (Hebreerbrevet 8:12). Gud vil aldri prøve oss mer enn det vi klarer (1. Korinterbrev 10:13). Gud vil gi oss det vi ber om i Jesu navn (Johannes 14:13 14, 16:23). Gud vil gi oss et liv med utfordringer (1. Peters brev 1:6 7). Hold deg nær til Gud, så vil han holde seg nær til deg (Jakob 4:8). «Gi, så skal det bli gitt dere!... For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere» (Lukas 6:38). 10 Guds løfter Guds løfter 11

8 Jeg er med deg Jeg er med deg alltid alle dine dager Det vi husker fra en film, en samtale eller en bok, er gjerne det siste som sies. Dette var forfatteren av Matteus evangeliet klar over, og derfor lot han den siste setningen i evangeliet gi håp og trøst til leserne. Han ville minne dem om at Jesus ville være med dem alle dager til verdens ende. NOEN DAGER GÅR ALT PÅ tverke. Ingenting lykkes. Noen dager begynner ting å gå galt og det bare fortsetter slik hele dagen. På slike dager er det godt å kunne huske på at til tross for vanskelighetene og dagens skuffelser er Gud med oss. Andre dager føler vi at Gud er Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. 5. Mosebok 31:6 så fjern. Våre bønner når ikke engang opp til taket. Vi føler oss alene og forlatt. Da er det nok vi som i løpet av en tid har fjernet oss fra Gud. Vi har ikke vært villige til å sette til side tid til å være sammen med Ham i bønn, bibelstudium eller fellesskap med andre kristne. Hvis vi føler at vi står fjernt fra Gud, er det ikke Gud som har fjernet seg, det er heller vi som har fjernet oss fra Gud. Det siste verset i Matteus evangelium sier ikke bare at Gud vil være med oss alle dager i vårt liv, men helt til verdens ende. Helt til vårt livs slutt eller slutten på denne verden vil Gud holde seg nær Sine. Diktet Fotsporene i sanden uttrykker dette på en fin måte: FOTSPORENE En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bildet fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt! Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: «Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er der bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?» Da svarte Herren: «Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!» 12 Guds løfter Guds løfter 13

9 Den Hellige Ånd er pantet på vår arv DETTE BIBELSTEDET HAR vært vanskelig for oversetterne fordi det er ikke så lett å få med alle nyansene i et gresk ord som er brukt. Den Hellige Ånd er pantet eller garantien på vår arv, som er evig liv. Gud har lovet oss evig liv, og Den Hellige Ånd som vi har fått, er en garanti for at Gud en dag vil oppfylle Sitt løfte om evig liv. Det greske ordet som er oversatt med pant, betyr egentlig «den første delbetaling». Den Hellig Ånds gave er med andre ord ikke bare en garanti, men faktisk den første smaken eller delen av evig liv. Vi har allerede fått den første lille delen av evig liv i oss ved Den Hellig Ånd. Forstår vi virkelig hvor revolusjonerende denne gaven er? At Guds Ånd er til stede inni oss, er ikke mindre enn en verdensrevolusjon. Gud har ikke bare skapt alt vi ser omkring oss. Brevet til Efeserne 1:14 Han har ikke bare gitt oss vårt liv, vår familie og alt det vi «eier», som vi bare forvalter for Ham. Han eier jo egentlig alt som er til! Nei, ikke bare dette har Gud gitt oss, Han har faktisk gitt oss en del av Sin egen Ånd, Den Hellige Ånd, til dem som tror og er villige til å leve i et nytt liv i Kristus. Dette er gaven vi mottar i dåpen, hvor vi legger av oss det gamle mennesket og lever som et nytt menneske. Vi legger vår synd bak oss og mottar tilgivelse og den første delbetaling av evig liv. Den som er mest tilbakeholden med å love noe, er som oftest den som er mest trofast med å holde løftet. Rousseau HVORDAN KAN DETTE være? Hvor mange av oss har ikke bedt og avsluttet bønnen i Jesu navn uten at Gud har innfridd våre ønsker? Hva sier Jesus her i dette bibelstedet? Jesus lover at det vi måtte be om i Hans navn, det vil Han gjøre. Gud vil alltid oppfylle Sine løfter. Hva betyr det å be om noe i Jesu navn? Mange av oss avslutter bønnen med disse ordene uten å tenke over hva de egentlig betyr. Å be i Jesus navn betyr flere ting. For det første at vi ber i henhold til Jesu vilje. Vi overlater våre ønsker eller behov til Gud, og vi ber at Hans vilje skal skje. Deretter sier vi «Amen», som betyr «la det skje», etter Jesu vilje. Vi kan ikke kommandere Gud i våre bønner, men vi kan legge våre bekymringer, vår sorg og våre bønneemner i Hans hender og be om at Guds vilje må skje. Av og til er Hans svar «Nei». Guds vilje kan være noe annet enn det vi ønsker, men hvem er vi som kan dømme Gud? Han vet hva som er best i det lange løp. Å be i Jesu navn betyr også at vi ber med Jesu autoritet. Hans autoritet står bak våre ønsker, og derfor er det nødvendig at det i utgangspunktet er i tråd med Hans vilje. Vi tror at det er mulig for Gud å høre og innfri våre Hva enn dere ber om i mitt navn skal dere få Johannes 14:9 bønneemner fordi Gud er allmektig. Og endelig avspeiler Jesu navn en nærhet til Gud i våre bønner. Jødene oppfattet en persons navn som noe langt mer enn en navnelapp. I jødisk tankegang innebærer navnet egenskaper ved personen, hans personlighet og karakter. Å kjenne navnet til en person er det samme som å ha fellesskap med vedkommende. Å kjenne navnet er det samme som å kjenne personen og hva vedkommende står for. Det er enda en faktor vi skal være klar over når vi ber i Jesu navn, og det er at vi skal gjøre det Han har bedt oss om å gjøre. Gud vil innfri våre bønner om vi er lydige overfor den utfordringen Han har gitt oss (1. Johannes 3:22). Våre bønner skal være en del av vår aktiv gudstjeneste overfor Gud. Dette viser vi med hvordan vi lever vårt liv. 14 Guds løfter Guds løfter 15

10 Gud har ikke lovet den kristne et enkelt liv I DET GAMLE TESTAMENTE LOVET Gud å helbrede sykdommene til Israel, å gi dem som holder Hans bud, et langt liv, regn når de trengte det osv. Det er en religiøs retning i dag som kalles herlighetsteologien som hevder at hvis vi gjør det Gud vil, så vil det alltid gå oss godt. Etter denne tankegangen har den kristne krav på Guds velsignelser man kan kreve Guds velsignelse hvis man holder Hans bud. Gud helbreder også i dag, men ikke alltid, av grunner bare Han kjenner til. Det er godt å holde Hans lov, men det er ingen automatikk i at Han vil utøse fysiske velsignelser til den som lever oppriktig overfor Ham. Den nye pakt er annerledes enn Den gamle. Gud har høyere krav til dem som er under Den nye pakt enn under De gamle paktene. De åndelige velsignelser er så meget mer verd enn de fysiske. Noen har trodd at Gud ville løse alle deres problemer når de ble kristne. Det er nok ikke slik, for Gud holder på å gjøre noe svært verdifullt med kristne Han holder på å utvikle Guds barn som skal leve evig. Til dette kreves det erfaring og utfordringer for å styrke deres tro, utholdenhet og ikke minst å lære dem å være trofast mot Gud uansett hva som skjer i livet. Prøvelser er derfor en del av vår opplæring. Peter skriver at Gud tillater prøvelser for å rense og styrke vår tro (1. Peter 1:6 7). Jakob sier det samme i Jakobs brev 1:2 4. Jesus sier i Bergprekenen at det skal være vanskelig å finne den smale vei som fører til evig liv. Han sier også at du kan bli hatet for din tro. Det er paradoksalt at fredens budskap kan vekke harme. Gud har lovet å hjelpe deg, aldri forlate deg, å gå ved siden av deg, aldri la deg bli prøvet mer enn det du klarer men han har ikke lovet deg et liv uten problemer og utfordringer. Han har faktisk lovet deg det motsatte! Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast! Jesus hvert ord har beseglet den gang hans hjerte brast. Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne, men den som tror, skal finne. Løftene skal rokkes ei! Tro når det mørkner på ferden. Solen ei sluknet har! Kun noen timer og siden Stråler en morgen klar... Løftene kan ikke svikte Tro selv om vennene svikter, tro når kun en står med: Jesus, din venn vil deg følge med all sin fred... Tro under alt som deg møter, snart du jo hjemme er! Du skal evig få skue det som du trodde her! Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne, men den som tror, skal finne. Løftene skal rokkes ei! Lewi Pethrus 16 Guds løfter Guds løfter 17

11 «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» Matteus 11:28 Jesus lover hvile til alle dem som bærer tungt, men hvordan oppnår vi denne hvilen? I neste vers sier han: «Ta mitt åk på dere så vil dere finne hvile»! Dette er et paradoks, at vi skal ta på oss et åk for å få hvile! Dette er et løfte, men hva mener han med dette? JØDENE BRUKTE ORDET «ÅK» FOR å symbolisere en byrde eller stor belastning. Det var også brukt symbolsk for å vise underkastelse. Noen ganger brukte romerne dette når de hadde vunnet et slag. De krevde at de som hadde lidt nederlaget, måtte gå under noe som så ut som en stor åk, en oppstilling av tre spyd, for å erklære underkastelse. En romersk hær måtte selv gjøre dette etter at de tapte slaget ved det kaudiske pass i 321 f.kr. Jødene snakket for eksempel om «lovens åk», hvordan loven med alle de tillegg som jødene hadde lagt på den, var blitt en tung belastning. Jesus sier at vi skulle ta på oss Hans åk. Man brukte en åk på dyr som skulle arbeide på jordet. Åket var et redskap til å styre oksen under arbeidet. Jesus sa at Hans åk, eller Hans byrde, ikke var tung, slik som andre byrder. På samme måte som åket kunne styre dyret som arbeidet på jordene, så styrer Gud oss i vårt arbeid på Guds åker. Åket medfører at vi aksepterer og underkaster oss Guds vilje i vårt liv. Det medfører at vi er Guds tjenere (det greske ordet som er brukt i Bibelen betyr egentlig slave) istedenfor å være en slave til synd. Vi er fri syndens åk, og tar på oss frivillig Jesu åk istedenfor. Men den er ikke tung, for vi tar den på oss i kjærlighet. Det er en fortelling om en gutt som hadde båret sin lillebror på en lang tur. Lillebroren var så sliten at den større gutten måtte bære ham. En mann traff dem og spurte gutten om han ikke var sliten etter å ha båret lillebroren. «Nei, det er jo bare lillebroren min det. Jeg blir ikke sliten av det.» Slik er det når vi handler i kjærlighet. Når Jesus sier at vi skal finne hvile for våre sjeler, siterer han fra Jeremia 6:16. I dette skriftstedet taler Gud til Israel og oppfordrer dem til å vandre på Hans veier, for da vil de finne hvile for sjelen. Ved å ta på oss Jesu åk kan vi la Gud styre oss på Hans veier for å finne hvile, noe Israel for øvrig nektet. Det er et bibelsted til som er interessant i denne sammenheng, og det er 2. Mosebok 33:14. Her er det Gud som taler til Moses. Moses hadde minnet Gud om at Han ikke hadde vist Moses hvilken vei han skulle ta Israel opp til det lovede landet. Gud svarte at Hans åsyn (Han selv) ville gå med Moses og føre Moses til hvile. Det lovede landet ble kalt hvilen, men veien dit måtte Gud lede Israel. Det samme gjelder oss. Gud må vise oss veien, og vi må gå hans veier for at vi skal oppleve hvilen for våre sjeler. En siste tanke vedrørende åket til Jesus. Kan det tenkes at Jesu åk er et tospann, hvor Jesus går sammen med oss? Hvis lasset blir for tungt for oss å dra alene, så fortsetter Jesus å dra for oss begge? Løfter som holdes, kan gi deg venner, og løfter som ikke holdes, kan gi deg uvenner. Benjamin Franklin Å love er hederlig, å holde besværlig. Peder Syv «For så mange som Guds løfter er, i ham (Kristus) har de fått sitt ja.» 2. Korinterbrev 1:19 18 Guds løfter Guds løfter 19

12 Adresseendringer meldes til: Livets Kilde, c/o BTHB, Hemmestorps Eke 33, SE Blentarp, Sverige Faks: (0) Løftet om den nye himmel og den nye jord! Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Johannes Åpenbaring 21:1 4 Den norske redaksjonens adresse: Livets Kilde, Postboks 89 Holmlia, NO-1201 Oslo Andre adresser i Norden: Danmark: Livets Kilde, Postboks 1515, DK-2700 Brønshøj Finland: Livets Kilde, Box 603, FI Helsingfors Sverige: Livets Kilde, c/o BTHB, Hemmestorps Eke 33, SE Blentarp, Sverige (produksjon) Støtte til utgivelsen av Livets Kilde hefteserie De som ønsker å støtte Livets Kilde, kan sende sine bidrag til følgende postgirokonti: Danmark: Finland: Norge: Sverige: Forfatter av dette heftet: Carl Fredrik Aas Guds løfter Guds løfter 11