Spennende om barns alkoholbevissthet
|
|
- Bente Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spennende om barns alkoholbevissthet Knud-Erik Sabroe & Helle Lindgaard: Skolealder og alkohol. Aarhus Universitetsforlag, Aarhus s. Skolealder og alkohol behandler en dansk undersøkelse av barns sosialisering inn i de voksnes bruk av alkohol som rusmiddel. Boken er en vitenskapelig dokumentasjon av forskningsprosjektet alkoholforebyggelse i børneårene, finansiert av den danske sundhetsstyrelsen, og ledet av Knud-Erik Sabroe fra Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet. Sabroe og Lindgaard har studert barnas og ungdommenes forhold til alkohol fra 6 til 16 års alderen; hvordan alkohol inngår i barns liv, barns holdninger til alkohol og alkohol i samspillet med jevnaldrende og foreldre. Videre inneholder boken en undersøkelse av alkoholforbruket hos 10 til 16 år gamle danske ungdommer. I nordisk sammenheng er dette et unikt arbeid som tar opp barns bevissthet om alkohol og sosialisering til de voksnes alkoholbruk helt ned i 6-årsalderen. Forfatterne gir ny kunnskap om barns bevissthet om egen og foreldrenes alkoholbruk. Deres funn viser at barn i Danmark møter rusmiddelbruk i meget lav alder sammen med foreldrene og at barna er imot rusmiddelbruk. Dette er et nytt og spennende funn innenfor alkoholforskning i Norden. I studiet er det lagt til grunn en helhetlig forståelse av relasjonen mellom individ og alkohol og bevisstheten til alkohol blant barn og unge. Denne alkoholforbrukerbevisstheten er her sett på som en mellomliggende psykologisk variabel som styrer den enkeltes alkoholbruk. I forskningsprosjektet har en forsøkt å avdekke om det er en slik bevissthet tilstede hos barn helt ned i 6-årsalderen. Teoretisk blir dette fundament drøftet og utledet med utgangspunkt i utviklingspsykologi forankret i Piagets kognitive utviklingsmodell og Kohlbergs teori om barns moralske utvikling. Sabroe har, med dette som utgangspunkt, tidligere utviklet en modell for sosialiseringsforståelse, der en ser på sam spillet mellom individ og samfunn i et livsperspektiv. I det teoretiske fundament er det også trukket inn sosiologisk teori om individ, samfunn og sosialisering hentet fra Berger og Luckmann og Giddens. Innenfor sosiologien henter forskerne inspirasjon i retningen symbolsk interaksjonisme. Denne retningen bygger på G.H.Meads teori om dualisme i selvets utvikling av identitet og virkelighetsforståelse. Denne teoretiske retningen ser på sosialisering som kulturell kommunikasjon der dialogen med andre medmennesker både utvikler bevisstheten om individets selv og relasjoner til andre betydningsfulle parter som deltar i kommunikasjon og samhandling. Innenfor symbolsk interaksjonisme blir sosialisering sett på som samhandling og kommunikasjon mellom men nesker. Dermed blir både utviklingen av selvet, sosial identitet og virkelighetsforståelsen (bevisstheten) sosiale konstruksjoner. Denne teorien er her i boka forsøkt koblet opp med Giddens struktureringsteori, som definerer at samfunnets struktur ikke bare forstås som institusjoner men også som subjekter som handlende individer. Samfunnsstruktur og individhandling er ifølge deres bruk av Giddens to sider av samme sak. Det teoretiske fundamentet er også drøftet i lys av kulturhistoriske tilnærminger basert på marxistiske teorier om dialektikk og historisk materialisme. Dette er forankret i Vygotskys, Leontjevs og Elkonins teorier om utviklingen av individ og samfunn. Dette bidraget er derfor et spennende forsøk på å koble sammen teoretiske bidrag i utviklingspsykologi og sosiologi for å skape et nytt teoretisk ståsted for å analysere barns 182
2 sosialisering til de voksnes bruk av alkohol. Det spennende er at bruken av alkohol blir sett i et helhetlig perspektiv i relasjon til barn og ungdoms sosialisering på ulike arenaer som hjem, skole, vennekrets, fritidsarenaer og moderne media. Bruken av alkohol blir i perspektivet til Sabroe og Helle definert som sosiale konstruksjoner og relasjonelle forhold mellom jevnaldrene og foreldre. En svakhet med det teoretiske fundamentet er den manglende gjennomgangen av alkohol som kode, tegn og handling innenfor symbolsk inter aksjonisme og symbolsk antropologi. Alkohol som kommunikasjon, symbol og ritual blir lite behandlet i teorikapittel 3. Innenfor symbolsk inter aksjonisme og symbolsk antropologi er det nettopp hvordan både ting og handling kodes for både å formidle og skape mening og virkelighetsfor ståelse som er i fokus. Både Erving Goffman, Howard Becker og Victor Turner har gitt sentrale bidrag som behandler hvordan ulike rusmidler og stoffer brukes som multivokale symboler for å formidle mange ulike meninger i rituelle prosesser. Sentrale forfattere som Mary Douglas og Gregory Bateson har også gitt viktige bidrag for forståelsen av alkohol som kulturelt og sosialt fenomen. Slike teoretiske bidrag er ikke brukt i forfatternes teoriutvikling om sosialisering i ruskonvensjoner. I dansk alkoholforskning er det i senere år kommet sentrale teoretiske bidrag for forståelsen av alkohol som rituelt og sosialt praksisområde: Vibeke Steffen i artikkelen Spiritus og ånd (1992), Kirsten Thue Skinhøys studie i forbrødringsritualer og rusmidler (1993) og Karen Elmelands doktorgradsavhandling om dansk alkoholkultur (1994). Spesielt Karen Elmelands bidrag om utvikling av ritualteori, og kontekstualisering av denne innenfor dansk alkoholkultur, savnes sterkt for en leser bosatt i Norge. Elmeland viser at også rusmiddel bruk i Danmark er et rituelt tabutema hvor det er vanskelig å gjennomføre refleksive dialoger med informanter og studieobjekter. For å bruke en annen sentral teoretiker om magien med sosiale konstruksjoner, symboler og ritualer, Pierre Bourdieu, så er det nett opp mangelen på verbal re flek sjon som gjør at slike rituelle og symbolske praksisområder er virksomme i sosiale kontekster. Når en unngår å tematisere det symbolske og rituelle skapes magien og virkning en i sosiale konstruksjoner. Forskning på alkoholbruk er nettopp en slik tematisering av Doxa og Habitus (for å bruke Bourdieus magiske ord) som virker dekonstruerende og øde leggende på sosiale konstruksjoner, identiteter og distinksjoner. Et slikt teoretisk utgangspunkt gjør rusmiddelforskning til en stor metodisk og etisk utfordring, spesielt når denne foregår blant barn i 6-årsalderen. Den teoretiske og metodiske utfordringen er nettopp fortolkningen av deltakernes manglende språklige refleksjon om egen bruk av alkohol og rusopplevelser. Dette er det dessverre bare mulig å gjøre gjennom teori som ser på fenomenet som et rituelt område. Det kreves derfor sterk kulturell kontekstualisering i lys av både teori og lokalkunnskap for å gi mening til informanters utsagn i form av intervju eller spørreskjema. Fortolkningsproblemet er like stort både i kvalitative og kvantitative intervjuteknikker. Mulighetene for feiltolkninger er enorme når en inngir seg på et overkodet symbolsk og rituelt praksisområde. Folk i hverdagslivet har heller ikke uten videre en refleksiv bevissthet om hvorfor Jeppe drikker. Fenomenet er uforklarlig med hverdagens språk og forståelsesmåter. Ludvik Holbergs komedie fra 1700-tallet er en svært avansert refleksjon i form av en mytologisk komedie om verdiene og meningen med hverdagens rusmiddelbruk. Det er nettopp ambivalensen i de kulturelle kodene som er hovedtema i komedien. Alkohol skaper både fornedrelsen i fattigdom for bonden og hellig gjøring av herr Jeppe i baronens seng. Begge deler er sosiale konstruksjoner, enten av Jeppe selv eller av baronen. Det er denne magiske kraften med den sosiale konstruksjonen av virkeligheten som Holberg spøker med i stykket. Jeppe på bjerget får 183
3 også i dag folk til å le og more seg i teateret både i Norge og Danmark. Dette tror jeg har å gjøre med at vi fortsatt skaper oss selv og hverandre gjennom ritualisert bruk av alkohol. Derfor er dette både svært spennende og positivt på en side men også farlig og negativt på den andre. Alkoholen utgjør en viktig grensemarkør for å markere identitet. Dermed vil kunnskap om bruken både føre med seg stigmatisering på en side men også helliggjøring av noe verdig på den andre siden. Rusmiddelbruk er i vår kultur et område for lek, eksperimentering, kreativitet og transformasjon et farlig område å utføre forskning på. Derfor er det i Norge strenge konsesjonsregler for å gjennomføre forskning på bruk av alkohol. Intervju eller bruk av spørreskjema blant barn og ungdom under 18 år i Norge krever godkjenning av Datatilsynet. Et slikt opplegg må også godkjennes av skoleledelse, lærere og av foreldrene for å bli gjennomført. Det er ikke lov å stille barn spørsmål om foreldrenes rusmiddel bruk. Derfor er det imponerende, sett med norske øyne, at forskerteamet har klart å gjennomføre et slikt metodisk opplegg i barne- og ungdomsskolen i Danmark. Bruk av intervju og spørreskjema blant 6-åringer ville for eksempel ikke få konsesjon hos det norske Datatilsynet. Det som er slående når en leser boka er nettopp den relativt store forskjellen det er mel lom Danmark og Norge når det gjelder både bruk av alkohol, holdninger til alkoholbruk og offentlige grenser for hva forskerne kan gjøre av studier i forhold til folks rusvaner. Dette viser seg også i institusjonelle forhold rundt offentlig forvaltning og forskning. For en ikke dansk leser er det mer slike opplysinger om dansk drikkekultur, alkoholforvaltning og alkohollovgivning som kunne vært mer utdypet i boka. Spennende informasjon og materiale blir for implisitt når boken er skrevet for danske lesere. Forfatterne har gjort et spennende utviklingsarbeid i å lage et metodisk design som gjør det mulig å skape datamateriale om barn helt ned i 6- årsalderen. Det metodiske opplegget er differensiert i forhold til ulike klassetrinn i skolen. Videre er det redegjort for hvilke spørsmål som er tatt opp med barn og ungdom i alderen fra 6 til 16 år. I prosjektet er det lagt ned et stort vitenskapelig arbeid med å designe surveyopplegget til de ulike alderspopulasjoner. Hovedutfordringen med dette opplegget er uansett oversettelsesproblemet mellom vitenskapens bevissthetsverden og de ulike barn og ungdommers bevissthetsverden. Den eneste måten å løse dette på er å gjennomføre mindre strukturerte intervjuer både med enkeltpersoner og grupper. Et slikt kvalitativt opplegg er brukt av Kirsten Thue Skinhøy i hennes studie av dansk ungdoms alkohol- og hasjbruk (1993). Et tilsvarende opplegg i denne undersøkelsen ville sikre høyere validitet og mer muligheter for å fortolke funn i undersøkelsen. I avslutningen drøftes f.eks. hvilke motiver og intensjoner dansk ungdom har med sin bruk av rusmidler. Forfatterne konkluderer med at det er vanskelig å finne noe entydig svar på om alkohol er en negativ eller positiv faktor i ungdommenes egenbevissthet. Mer bruk av kvalitative intervjuer og deltakende observasjon, som et supplement til surveyundersøkelsen, ville sikkert gitt bedre mulighet til å fortolke og kontekstualisere viktige funn om danske barn og ungdommers egenrefleksjon om bruk av språket, praktisk bruk av alkohol og sosialisering inn i alkoholkulturen. Videre ville sannsynligvis ritualteori gitt et annet analytisk ståsted til å fortolke ambivalensen til alkohol i dansk kultur. Bokas viktigste bidrag med ny vitenskapelig kunnskap og nye funn er kapittel 5 som behandler barn fra 6- til 9-årsalderen i barnehage til tredje klasse i grunnskolen. Hovedfunnet er at nesten alle barn i denne aldersgruppen har noe kunnskap om hva som menes med alkohol, de har selv smakt alkohol og denne utprøvning og smaking foregår sammen med foreldrene. Barna har også kunnskap om hvor mye de voksne må drikke av alkohol for å få ruseffekt. Barna har også forestillinger om at rus er en form for opplevelse. Mest overraskende er funnet 184
4 at flertallet av barn er negative overfor foreldrenes bruk av alkohol og at de selv ikke ønsker å bruke alkohol når de blir voksne. Denne kunnskapen om alkohol har barna fra egne foreldre og fra media. Dette bildet av barns bevissthet er ny kunnskap som viser at barn har et annet forhold til alkohol enn ungdom og at barn forandrer bevissthet og holdninger til bruk når de transformeres over i pubertet og ungdomsfase. I Norge viser Hilde Papes og Willy Pedersens studier liknende utviklingstrekk blant ungdom (1997, 1998). Pape viser også at ungdom i Norge forandrer bruken av alkohol når de går over til en fase mer definert som voksne. I følge hennes studier er et høyt forbruk av alkohol et trekk ved ungdomsfasen i livet i aldersgruppen 17 til 24 år. Høyt alkoholforbruk i ungdomstiden avtar når ungdom går over i mer voksne roller knyttet til arbeid og familieliv. Denne boka anbefales derfor som et viktig nytt forskningsfunn om barns bevissthet/refleksjon om bruk av alkohol. Videre er boka et spennende forsøk på å forene ulike teoretiske retninger innen utviklingspsykologi og sosiologi. Teoretisk og metodisk er dette et nyttig bidrag for å studere barn og ungdoms sosialisering til de voksnes ruskultur. Imidlertid savnes bruk av viktige danske teoretiske bidrag for forståelse av rusmiddelbruk som en moderne form for overgangsritual mellom barndom og voksenliv. Spesielt begrepet forbrødrings ritual, utviklet av Skinhøy og Elmeland, er et viktig bidrag til alkoholforskningen. Dette begrepet viser sammenhengen mellom jevnaldersosialisering og ritualets form og struktur. Ifølge Skinhøy og Elmeland er moderne ritualer egalitære med liten grad av form og struktur og i sterkere grad knyttet til åpne prosesser og løse relasjoner i vennegjenger. Tradisjonelle overgangsritualer som konfirmasjon og bryllup er mye mer fastlåste i en tradisjonell struktur og knyttet til formelle samfunnsinstitusjoner som familie, stat, skole og kirke. Det er nettopp differensieringen av både handling og institusjoner i moderne samfunnskontekster som fanges opp med begrepet forbrødringsritual. Det har derfor paralleller til Giddens struktureringsteori med å vise til at rusmiddelbruk er mer differensiert både som handling og som struktur/institusjon i samfunnet. Hovedfunnene i Sabroes og Lindgaards boka viser at barn i Danmark har en fase i livet før ungdomsfasen, som er mye mer styrt og innvevd i de voksnes verden med alkohol. Dette er ny kunnskap som er meget spennende. Spesielt når en ser dette funnet i lys av forskning som er gjort blant barn i Norge (se Henriksen og Sande 1995). Her har flere studier påvist den sterke sammenheng en det er mellom barn som ha fått smakt alkohol hjemme hos foreldrene og hvor mye det gjennomsnittlige forbruket blir når disse barna blir til ungdom. Barn som får smake alkohol hjemme hos for eldrene drikker mer ute blant jevnaldrene. Her er det mange spennende paralleller, men også forskjeller, mellom norske og danske barns omgang med alkohol når foreldrene er til stede. Derfor er denne boka en interessant tankevekker om barn og alkohol, men også et interessant innblikk i dansk alkoholkultur i de tusener av hjem med både barn og foreldre til stede. I Norge er det f.eks. vanlig med hjemme alene-fester. Dette uttrykket spiller på at både foreldrene og barna ønsker å ruse seg i lag med dem som er jevnaldrende. Foreldre liker ikke at barn er til stede og barn liker ikke at foreldrene er til stede når de eksperimenterer med alkoholrusen. Den fler-generasjonelle kon takten med bruk av alkohol er på veg ut i norsk kultur. Bildet fra Danmark ser ut å være forskjellig mellom barn og voksne i hjemmet når det gjelder den daglige omgangen med pils, vin og brennevinsflasker. Allan Sande 185
5 referenser Elmeland, Karen (1994): Dansk alkoholkultur. Rus, ritual og regulering. Institut for informations- og medieviden skab. Aarhus Universitet Henriksen, Øystein & Sande, Allan (1995): Rus, fellesskap og regulering. Oslo: Kommuneforlaget Pape, Hilde (1997): Drinking, Getting Stoned or Staying Sober. A general population study of alcohol consumption, cannabis use, drinking-related problems and sobriety among young men and women. NOVA Report 14/97. University of Oslo Pedersen, Willy (1998): Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget Skinhøy, Kirsten Thue (1993): Forbrødringsritualer og rusmidler. Ungdomsgruppens regulering af alkohol og hashbrug. Rapport 93:5. København: Socialforskningsinstituttet Steffen, Vibeke (1992): Spiritus og ånd. Minnesota-modellen som overgangsrite til Anonyme Alkoholikere. Tidsskriftet Antropologi 25. Nyhet från NAD AA i åtta länder Boken kan beställas från: Nordiska nämnden för alkoholoch drogforskning (NAD) Annegatan 29 A 23 FIN Helsingfors Finland tel: fax: e-post: nads@kaapeli.fi 186
Innføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerHvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ
Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerData - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes
Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerDEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41
5 Innhold Forord... 11 Relasjoner i pedagogikken... 13 Mirjam Harkestad Olsen Innledning... 13 Baumans liv og forfatterskap... 14 Pedagogiske relasjoner... 16 Kort om bokens oppbygning... 17 Relasjoner
DetaljerKIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING
Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:
DetaljerEn forelesning av Rita Valkvæ
En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerDen digitale tidsklemma
Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBokmeldinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2003, 3(2):125 129
Bokmeldinger Willy Aagre Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former Bergen: Fagbokforlaget, 2003 Det mangler ikke på oppmerksomhet omkring ungdom i mediene. Ofte settes negative ting i fokus, som
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK
ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth
DetaljerAlkoholreklamen du aldri glemmer
Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-
DetaljerVERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE
VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerLast ned Barndomspsykologi - Dion Sommer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barndomspsykologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Barndomspsykologi - Dion Sommer Last ned Forfatter: Dion Sommer ISBN: 9788245014747 Antall sider: 322 Format: PDF Filstørrelse:19.60 Mb Barndomspsykologi - Små barn i en ny tid er et unikt bidrag
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerVårt alkoholavhengige arbeidsliv
Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Prisvinnerforedrag Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økt reisevirksomhet og
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerInnhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE
Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerRegler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo. -fra et lite praktisk problem til regelverk
Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo -fra et lite praktisk problem til regelverk Mål Følge loven Skape en trygg og inkluderende studiehverdag Gi rom for mangfold og en levende campus
DetaljerUngdoms utdannings- og yrkesvalg
Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for
DetaljerBedringsprosesser: Inn i det ukjente
Vettre, 21.-22. okt 2015 Bedringsprosesser: Inn i det ukjente Sosiologisk phd studie av erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker med en rusmiddelproblematikk Inger Eide Robertson, PhD kandidat
DetaljerLast ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ulikhet og fellesskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand Last ned Forfatter: Sigrun Sand ISBN: 9788275182416 Antall sider: 220 Format: PDF Filstørrelse:37.70 Mb Barnehagene vil i økende grad bli steder der barn og
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens
DetaljerI FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder
I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerInnhold DEL Forord... 13
Innhold Forord... 13 DEL 1... 15 1 Sosiologien en integrert del av sosialfagene... 17 Bennedichte C. Rappana Olsen, Pernille Stornæss Skotte og Gunhild Regland Farstad Sosiologien et ungt fag... 18 Fellesnevnere
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
SV-143 1 Sosiale institusjoner Kandidat 5661 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-143, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-143, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-143,
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 2 Danningsprosesser i barnehagen Kjersti Nissen Danningsprosesser i barnehagen... 37
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Mona Halsaunet Frønes og Vibeke Glaser Bakgrunnen for Praksisboka... 13 Helhetlig profesjonsfaglig utdanning... 14 Grunnlaget for barnehagefaglig kunnskap... 16 Presentasjon
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerUng i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA
Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerInnhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13
Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerDOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ
DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerKontekstualisering av unges spill og spilleproblemer
Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerLast ned Lesson study i en nordisk kontekst. Last ned
Last ned Lesson study i en nordisk kontekst Last ned ISBN: 9788205490888 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse:17.14 Mb Lesson Study er en modell der lærere arbeider sammen i et kollegafellesskap
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerLekens betydning for den gode barndom
Lekens betydning for den gode barndom F A G D A G B E R G E N 1 0 / 1 1-17 I N G U N N B R Ø N S T A D Det viktigste Barnehagealderen følelser lek Hvorfor fokus på lek? Helt nødvendig for utvikling Fordi
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Verdipedagogikk et oversett område i barnehagen... 15 Det verdipedagogiske oppdraget... 17 Verdifelt... 18 Verdifelt sammenhengende, men ulike... 19 Kapittel 2
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
Detaljeren sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og
DetaljerBenken -en plass for rehumanisering
Trond Grønnestad Benken -en plass for rehumanisering Doktorgradsstipendiat / PhD Candidate University of Stavanger uis.no 08.05.2014 Tlf/Phone: 90888642 1 Hvordan kan vi forstå at folk blir værende i illegale
DetaljerMedier, kultur & samfunn
Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerInnhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Sett hørt og forstått... 11 Reidun Follesø, Cecilie Høj Anvik og Catrine Torbjørnsen Halås Hvem er de unge?... 11 Unges perspektiv på møter med fagfolk... 14 Det profesjonelle
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerUngdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?
Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerSmå barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger
Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerLast ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned
Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg Last ned Forfatter: Svein Sjøberg ISBN: 9788205376441 Antall sider: 440 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb Naturfag som allmenndannelse er blitt et
DetaljerSamtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide
Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme
Detaljer