ffisersbladet OMSTILLINGEN SNART I MÅL BFO i samtale med Forsvarssjefen Langt å gå Side Ett yrke én organisasjon! REMUS 100 til Marinen

Transkript

1 ffisersbladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 5 september 2011 årgang 64 REMUS 100 til Marinen Side OMSTILLINGEN SNART I MÅL BFO i samtale med Forsvarssjefen Langt å gå Side Ett yrke én organisasjon!

2 lockheedmartin.com/f35/norway NASJONAL SIKKERHET. F-35 LIGHTNING II Lockheed Martins F-35 Lightning II er neste generasjon kampfly utviklet gjennom et internasjonalt partnerskap. Vår suksesshistorie innen militær luftfart viser at vi kan styrke det norske Luftforsvaret. Med avansert teknologi og stealth-egenskaper er F-35 det riktige valget for å sikre norsk suverenitet og norske interesser i fremtiden. NORWAY THE F-35 LIGHTNING II TEAM NORTHROP GRUMMAN BAE SYSTEMS PRATT & WHITNEY LOCKHEED MARTIN

3 Offisersbladet Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: post@bfo.no Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: PUKI Consult v/arne Hagtvedt Mobil: E-post: ahagtvedt@yahoo.no (Bekreftet opplag 2009: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2010: Nummer Matr.frist Utgivelse Nr. 6 oktober Nr. 7 desember Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Soldat fra HVs innsatsstyrke. Foto:Forsvarets Mediesenter. Redaksjonen avsluttet: 11. juni 2010 Nå er det høstjakt! Jaktprøver gjennomføres, børsene pusses og patrontaskene fylles opp. Det skal bli matauke og fryseren skal fylles opp. Det er det vi normalt tenker på når vi hører om høstjakt. Og slik er det nok også for mange friluftsglade offiserer på denne tiden av året. Men vi kommer til å følge godt med på en helt annen type høstjakt fremover. For jakten på syndebukker etter den tragiske 22. juli hendelsen, er allerede godt i gang. Hva gikk galt hvem har skylden for at ikke beredskapen var bedre? Hvorfor kom ikke beredskapstroppen tidligere til Utøya? Hvorfor ble ikke Forsvaret anmodet om støtte på et tidligere tidspunkt? Vil Politiet være helt alene om krisehåndtering? Jakten på syndebukker i denne situasjonen er svært vanskelig, og ingen har sagt det bedre enn major Terje Bruøygard i TMBN, som i Aftenposten den 19. august, bruker sin lange erfaring fra Forsvaret og fra skarpe operasjoner i utlandet, til å gi leseren det rette perspektivet i saken. Hvordan reagerer vi i en kritisk situasjon, hvor godt forberedt og trent er vi. Han siterer blant annet David Grossman: You do not rise to the occasion in combat. You sink to the level of traning. Bruøygard har fått svært mange positive tilbakemeldinger på sitt veloverveide og gjennomtenkte debattinnlegg, fra så vel politikere, professorer, polititjenestemenn og offiserer. Internt i Forsvaret pågår en helt annen jakt, nemlig jakten på militær kompetanse. Nemlig jakten på personell med spesialkompetanse i støttefunksjoner i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Stadig flere med kritisk kompetanse flykter ut i sivile stillinger, noe som rammer de tekniske miljøene i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, men også FLO som organisasjon. Kompetanse som personell har opparbeidet over flere tiår, kan ikke erstattes over natta, det tar faktisk flere tiår. I et annet jaktterreng, foregår i disse dager en intens jakt på stillingshjemler. For Forsvarets organisasjon reduseres, og nye avdelinger dukker opp, med færre stillingshjemler og med redusert lønnsnivå (2B). Personellet blir ikke bare borte i skogen, en jobb må de jo ha? Hva er løsningen når det ikke finnes stillingshjemler? Jo, de settes på bås, eller BUS (Befal Uten Stilling) heter det vel! Konklusjonen må bli, at det ikke er lett å gå på jakt uten børse kun med patroner, eller omvendt. Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund (KOL) er nå så liten i antall medlemmer, at de ikke har hjemmel, eller økonomi til mer enn 2-3 heltidsansatte i sitt sekretariat. Dette har faktisk forsvarets ledelse funnet løsningen på, ved å tildele KOL en lønnshjemmel de strengt talt ikke er berettiget til ihht Hovedavtalen i Staten. Samtidig er de med på en løsning der leder KOL går tilbake i linjen, samtidig som han opprettholder sitt verv som leder KOL. På den måten betaler Forsvaret lønnen til leder KOL. Norges Offisersforbund og Befalets Fellesorganisasjon har kommet langt i utredningen og arbeidet med en fremtidig sammenslåing. Årstallet 2014 er et årstall som kan bli et merkeår. Det vil nok sikkert bli mange og konstruktive debatter og meningsutvekslinger rundt dette temaet i tiden fremover. Det er også meget viktig at dere som lesere og BFOmedlemmer gir uttrykk for hva dere mener om en slik sammenslåing. Jeg oppfordrer/ utfordrer dere til å gi uttrykk for hva dere mener, ved å sende en mail til BFO, eller sende inn et leserinnlegg til Offisersbladet. Fremtidig omlegging av Offisersbladet er tanker som raser rundt i mitt hode om dagen. I et forsøk på å se litt inn i fremtiden, vurderer jeg muligheten for en kombinasjon av papirutgave av Offisersbladet, og en digital utgave på nettet. For noen vil ha trykket utgave, mens andre synes det er greit å lese den på nettet. En mer revolusjonerende tanke, som også kan kombineres med digital utgave på nettet, er en gradvis omlegging over en 2-års periode, av Offisersbladet til 4 utgaver i året som dere kun leser på Ipad/ lesebrett eller tilsvarende. Dette i tillegg til 3 trykkede temabaserte utgaver i løpet av året. Utviklingen går fort, og det er alltid en fordel å ligge i forkant med slike vurderinger, noe Offisersbladet alltid har prøvd å få til. Men nå trenger jeg tilbakemeldinger fra dere lesere, på offisersbladet@bfo.no. Jeg kommer også til å sende ut en spørreundersøkelse om dette i nærmeste fremtid. redaktøren OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET MILJØMERKET Trykksak Trykksak God høst alle sammen! Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet 3

4 Alt som gjelder Volvo på eksport. Og litt til. Opplev helt nye Volvo V60. Velkommen til prøvekjøring! Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og litt mer plass bak uten det minste kompromiss på sporty design og spennende kjøreopplevelser. Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemet City Safety som standard. Et system som ved kø og bytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at en kollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de første bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr). Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene. Volvo XC90 Volvo XC60 Volvo XC70 Volvo V70 Utenlandsbeordring? Vurderer du å kjøpe bil på eksport? Volvo International Customers Sales er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen. Tax-Free Sales, tlf , mob jon.bergersen@bilia.no

5 Redaktøren: Nå er det høstjakt! Afghanistan sett fra Brussel Ny tårntype for panservogner Langt å gå Spennende praksis og utmerket ineniørutdanning!. 12 Vi er snart i mål med den langen omstilllingen! Nammo Multipurpose Symphosium Litt av hvert BFO leder: Gulesider KAFO/BESO leder Tilbakeblikk Leserbrev Soldat- og offisersrollen i sterk forandring GIS på plass i Bergen Filmanmeldelse: Realistisk rominvasjon Hydroid leverer 2 «REMUS 100» AUVer til marinen 44 Et imperium av militærbaser Kjekt å ha Internasjonale nyheter innhold

6 Afghanistan sett fra Brussel Artikkelen bygger på et intervju med Kommandør Hans Chr. Helseth 16. august i år. - Det er ikke riktig å si at vi har vunnet i Afghanistan, fordi seier eller tap først vil bli bestemt av utviklingen på det sivile området i årene fremover. Men det er riktig å hevde at situasjonen er lysere enn noen gang i de ti årene NATO har vært engasjert og at det går entydig i riktig retning. Fremgangen er på mange områder skjør og tilbakeslag vil måtte komme, men jeg er likevel ikke i tvil om at vi på det militære området, er nær ved å nå målet. Det er derfor riktig å skrittvis overlate ansvaret for sikkerheten til afghanerne selv, sier kommandør Hans Chr. Helseth til Offisersbladet ANSF bedre enn noen gang Kommandøren sier videre at det sterkeste kortet i denne utviklingen er Afghan National Security Forces (ANSF), som i hovedsak består av Afghan National Army (ANA) og Afghan National Police (ANP). ANSF fremstår nå som bedre trenet, utdannet, motivert og utrustet enn noen gang. Analfabetisme har vært svært utbredt og hemmet utviklingen kraftig, men et massivt opplæringsprogram har så langt gitt over hundre tusen soldater grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Dermed kan mer spesialisert utdannelse settes i gang gjennom de tolv våpenskolene som er opprettet. Nye mannskaper siles og etterprøves med tanke på lojalitet, fysisk skikkethet og motivasjon på en mer betryggende måte enn før, og det er ingen mangel på nye frivillige. ANSF er en gigantisk utdannelsesmaskin og ANA har det siste året blitt tilført 6000 mann i snitt per måned tilsvarende mer enn en brigade hver fjerde uke. Dette gir de afghanske myndighetene kapasitet til ikke bare å ta tilbake Thaliban-kontrollert område, men også å holde det for fremtiden. Opprettelsen av Afghan Local Police (ALP), som nærmest kan sammenlignes med et heimevern, har gitt landsbyboerne muligheten til å yte en viss motstand mot Thaliban og andre væpnede grupper. ALP har lønn fra staten, men er lokale folk utpekt av landsbyrådene. Dette har vist seg overraskende effektivt i å holde opprørere borte. På denne måten har Thaliban og assosierte grupper blitt presset ut av sine kjerneområder, særlig i sør. Som Helseth påpeker: - Den mye omtalte våroffensiven til Thaliban har vi sett lite til i år. Faktisk er det ANSF og ISAF som er på offensiven og mange områder opplever nå et sikkerhetsnærvær som de lokale sivile ikke har sett tidligere. Disse operasjonene har imidlertid kostet mange soldater fra ISAF og ANSF livet. IEDer er fortsatt den største trusselen Det er fortsatt Improvised Explosive Devices, eller IED, som forårsaker de største tapene, spesielt i skadede og sårede. Takket være bedre beskyttelsestiltak, har antallet ISAFsoldater som er drept på denne måten gått ned. Det er de sivile som lider hardest da de selvsagt står uten slik beskyttelse. IED rammer uvilkårlig og selvmordsbombere går som regel etter de mykeste målene, som folkeforsamlinger og representanter for statsmakten. De fiendtlige tapene er vanskelige å estimere, og antallet drepte Thaliban er uansett ingen god målestokk for suksess. Topplederne har i stor grad flyktet over grensen til Pakistan, der blant annet økt pakistansk militært nærvær og amerikansk etterretning, vanskeliggjør kontakten med styrkene i Afghanistan. Mellomledernivået er under hardt press og lider store tap. Dette, og en utstrakt hånd fra de afghanske styresmaktenes side, har medført at mer enn tre tusen tidligere opprørere nå har levert inn sine våpen og blitt akseptert tilbake i samfunnet. Det er ikke snakk om masseovergivelser, men reintegreringen er likevel et tydelig tegn på en ny tid. Noe slik var utenkelig for bare et eller to år siden, sier Helseth. Det er mange andre lyspunkter i Afghanistan. Disse kommer sjelden frem i media, fordi god, hverdagslig fremgang sjelden får de store overskriftene. Det er gjerne de spektakulære terroraksjonene som får oppmerksomhet og ikke det faktum at mange forsøk blir avslørt før de kommer til utførelse. Når de inntreffer blir episodene håndtert av ANSF selv, så raskt og effektivt som noen kunne forlange. Thaliban trenger imidlertid bare å lykkes ved én av ti anledninger for å oppnå suksess, mens ANSF og ISAF må lykkes hver gang, presiserer kommandøren. 6 ffisersbladet

7 «Året gjennom går åtte millioner barn og unge på skolen i Afghanistan, derav 37 % jenter. I 2002 var det 50 tusen. Læreryrket er høyt ansett og antallet og kvalifikasjonene øker jevnt. Universitetet i Kabul har uteksaminert studenter siden Det vil ta tid men Afghanistan er på rett vei.» Kommandør Helseth tjenestegjør i NATOs hovedkvarter i Brussel i International Military Staff (IMS) som bransjesjef i Operasjonsstaben med ansvar for ISAF og Afghanistan. Han har bred operativ bakgrunn fra sjøtjeneste og operative hovedkvarter i NATO, herunder deltakelse i fem internasjonale operasjoner. Helseth var stabssjef for Senior Civilian Representative (SCR) i Kabul i Foto: Linn Fyllingen Gradvis overføring av ledelse og ansvar En prosess ( Transition ), som tar sikte på gradvis å overføre ledelsen og ansvaret for sikkerheten til ANSF, startet i sommer. I første runde gjelder dette syv provinser og distrikter, inkludert Kabul, og omfatter nesten en fjerdedel av befolkningen. Denne prosessen består av til sammen seks trinn og skal være fullført innen utløpet av Samtidig skal de internasjonale styrkene omformes fra stridende tropper til rådgivere, mentorer og instruktører. En ny operasjon, med nytt oppdrag og mandat som avspeiler den ledende afghanske rollen, må på plass. Oppgavene til de såkalte Provincial Reconstruction Teams (PRT) skal overføres til sivile organisasjoner. Den afghanske statens evne til å stå på egne ben henger på flere områder etter i utviklingen. Demokratiet har ikke funnet sin endelige form og nasjonen har mange utfordringer. De økonomiske utsiktene er på sin side lovende, med enorme verdier i mineraler og metaller, men det vil være et problem å transportere dette ut av Afghanistan. - Det er derfor viktig å investere i infrastruktur, sier Helseth. Et lyspunkt er at byen Mazar-e Sharif nå er knyttet til jernbanenettet i landene nordenfor og dermed videre til verden. Bedre kommunikasjoner gir de lokale bøndene og næringsdrivende mulighet til å få varene sine ut på markedet. Den økonomiske utviklingen er imidlertid avhengig av fysisk sikkerhet. Helseth sier videre at mye av det som i pressen omtales som angrep fra Thaliban, skyldes lokale stammekonflikter, personlige uoverensstemmelser eller kriminelle handlinger. Mord forekommer selvsagt i Afghanistan som over alt ellers. Det mye omtalte drapet på president Karzais halvbror i juli ble begått av en fornærmet medarbeider, som akkurat var sagt opp fra sin stilling som livvakt. Andre drap er utført av mennesker med dype traumer. Thaliban er som regel raske til å påta seg ansvaret, uansett hvem som står bak. Inntrykket blir dermed at Thaliban står sterkere enn de egentlig gjør, sier han. Narkotikatrafikken gjenstår som et stort onde, også i Afghanistan, der den enkle tilgangen har ført til en stor gruppe misbrukere. En viss innsats fra styresmaktenes side har bidratt til redusert produksjon av opium. Høyere priser på hvete og produkter som safran (verdens dyreste krydder), har gitt bøndene inntekter på lovlig vis. Narkotrafikken er Talebans viktigste inntekstkilde. Den har ikke avtatt i betydning, siden prisene har gått opp som et resultat av lavere produksjon. Situasjonen gir i sum likevel grunn til en optimisme. Verdenssamfunnet bør nå gradvis skifte fokus fra militære operasjoner til nasjonsbygging. Skoler, utdannelse, velferd, frihet, lov og orden, indre ro, demokrati og respekt for religion og tradisjonelle verdier, er stikkordene. - Det er på disse områdene slaget vil bli vunnet eller tapt for Afghanistan i årene fremover, oppsummerer kommandør Helseth til Offisersbladet. FAKTA: ISAF teller pr. august i år om lag 132 tusen mann fra 49 stater. Dette utgjør flere nasjoner enn det som stod bak de allierte på slutten av andre verdenskrig ISAF er således den bredeste militære koalisjonen i historien. ANA på sin side består av en etnisk balansert styrke på 171 tusen kvinner (riktignok under en prosent) og menn, som nyter høy anseelse i befolkningen. ANP utgjør 130 tusen mann, langt bedre trent og motivert enn for bare to-tre år siden. ANSF planlegger med en økning på 47 tusen mann over det neste året. Afghan Air Force profesjonaliseres også raskt, med hovedvekt på taktisk lufttransport og kamphelikoptre. ffisersbladet 7

8 Protech utvikler ny tårntype for Kongsbergs nye medium caliber tårn til panservogner som skal vises frem i London i høst. Foto: Kongsberg Protech Systems. Siden 2008 har Kongsberg Protech Systems satset mye egne resurser på å utvikle et nytt medium caliber fjernstyrt tårn til panservogner. Konseptet er basert på Kongsbergs Protector-teknologi som kan erstatte gamle 4-5 tonns tunge bemannede tårn med det nye til under 2 tonn. Markedssjef Rune Werner i Kongsberg Protech Systems, håper snart å selge sine første norske pansertårn. Tekst og foto: Tor Husby Tradisjonlle tårn, med en eller to mann, har en kurv som huser vognkommandøren og skyttere. I den nye løsningen er kurven fjernet slik at personellet kan plasseres mer hensiktsmessig i vognen og frigjøre plass til annet mannskap. Den nye lette tårntypen, som blir det nye medlemmet i Protector-familien, bygges slik at kjøretøyet får minst mulig radarsignatur. Formen på tårnet kan tilpasses en lang rekke av dagens panservogner enten de har belter eller hjul. Tårntypen går under betegnelsen MC-RWS (Medium Caliber Remote Weapon Station) og er ment for automatkanoner av kaliber mellom 25 og 50 millimeter. Det største markedet vil nok ligge på 30 millimeters kaliber. Største enkeltsatsning -Dette er den største enkeltsatsningen med egne penger siden vi utviklet Protectorsystemet. En stab på 35 ingeniører i teknisk avdeling er i sving med utviklingen i nært samarbeid med mulige kunder for å finne de beste løsninger. Ennå har vi ikke solgt tårntypen til noen, men vi ser naturlig nok over Atlanteren igjen der Protector fortsetter å gå sin seiersgang, sier markedssjef Rune Werner. 8 ffisersbladet

9 panservogner Solution). I en RWS våpenstasjon kan man innebygge for eksempel lyskaster, høytalere, diverse lasere, MK-19 med ikke-dødelige granater i tillegg til våpnene som skal brukes i siste instans. På godt norsk kaller Protech dette for Shine, Shout, Shove, Show and Shoot. Omkalfatringen som følge av fjerningen av kurven og flyttingen av personellet fra tårnet ned i vognen gir bedre plass i vogna og samtidig frigjøre vekt som igjen gir økt payload. I tillegg har Kongsberg Protech Systems utviklet en unik ammunisjonshåndtering, som man venter seg mye av. Tradisjonelt føres ammunisjonen via bånd fra ammunisjonsboksen til våpenet. Ifølge fagterminologien betegnes dette som linket ammunisjon. Kongsberg har nå sikret seg retten til såkalt linkless ammunisjonshåndteringssystem der ammoen transporteres skudd for skudd inn i våpenet fra ammunisjonsboksen. En annen fordel er tilgang til våpen og ammunisjonsboks fra innsiden av tårnet slik at personellet kan etterlade ammunisjon og korrigere eventuell stopp i våpenet mens de selv er godt beskyttet. Dette vil naturlig nok gi fordeler i en kampsituasjon. Lego -prinsipp Werner mener at Protechs største styrke er å lage fleksible Lego -systemer der mye Kongsberg Gruppen har levert over Protector i flere varianter over hele verden. Her på en PPK med grovkalibret mitraljøse. utstyr kan integreres inn i deres systemer. Konseptet kan gi de våpenytelser som kunder etterspør. For øvrig dekker Protech 80 prosent av det globale marked for våpenstasjoner. Alle som vil selge noe, henvender seg til Kongsberg. Den nye tårntypen ble første gang fremvist under AUSA-utstillingen i Washington DC i oktober 2009 og ble igjen vist frem under DSEI-utstillingen i London i høst. Ikke-dødelige våpen på trappene Alle våpen behøver ikke å være dødelige. Tap av sivile liv der NATO-tropper opererer er alltid pinlig og svekker aksjonens legitimitet. Derfor er det blitt etterspørsel etter midler som gir troppene anledning til å bruke en stigende skala av myke tiltak før det skytes. Dette har Protech tatt konsekvensen av og har utviklet en Protector våpenstasjon med en håndfull opptrappingsmuligheter. Oppfinnelsen går under betegnelsen av Protector with EoF, (Escalation of Force Dekker et tomrom Markedssjef Rune Werner fremholder at EoF hjelpemiddelet, som ble utviklet i 2009, dekker et kapasitetstomrom under fredsskapende, fredsopprettende eller humanitære operasjoner. EoF kan blant annet være nyttig for konvoibeskyttelse, ved kontrollpunkter, under befolkningskontroll og informasjonsoperasjoner, etc. En skarp lyskaster med intenst hvitt laserlys vil øyeblikkelig blende og føre til at sjåfører øyeblikkelig må stanse. Dette er nyttig for ved veisperringer der soldater kan frykte bombeangrep hvis mistenkelige biler eller fotgjengere ikke stopper av en eller annen grunn. Så har man det kraftige akustiske hjelpemiddelet. En høyttaler vil sende ut advarsler i det lokale språk. Hvis det ikke roer ned gemyttene vil den sende ut gjennomtrengende elektroniske lyder som vil få bevæpnede menn til å kaste våpnene, ta seg til ørene og flykte. Laseralternativet vil også være nyttig, men myntet på enkeltpersoner. En laserstråle som lager en tydelig rød runding i brystet på en person vil gi ham en kald påminnelse om at han er i siktet på et overlegent våpen og at han bør tenke seg om. (En annen laserversjon gjør laserstrålen usynlig for den som strålen treffer, men synlig for soldater som kan ta ut dette målet) På det siste stadium før det skytes i luften, kan våpenstasjonen ta i bruk MK-19 med ikke-dødelige granater. Protech har godt håp om at EoF-alternativet kan bli en lønnsom oppfinnelse. Markedssjef Rune Werner fremhever at EOF-løsningen ennå ikke er solgt. -Dette er et nytt område og våre kunder har ikke noen konkrete krav. Det er vanskelig å si sikkert at våre ideer vil være helt i tråd med kundenes fremtidige forsvarsbehov. For oss har det vært viktig å vise at en EOFpakke kan anbringes på våpenstasjonen, sier Werner. ffisersbladet 9

10 Tre gode venner møtes igjen under marsjen. LANGT Å GÅ NIJMEGEN, NEDERLAND: Fire dager. Seksten mil. Tohundreogførtitusen skritt. Glede, hat, blemmer og gnagsår. Det kan bare være Nijmegenmarsjen Mange var smarte nok til å holde seg hjemme, men seksten fremadstormende kadetter fra Luftkrigsskolen gjorde ikke det. Her er vår historie. Tekst: Carl Waldemar Wilhelmsen Foto: Daniel Berg Eriksen Ukjent historie Få er klar over Nijmegenmarsjens opprinnelse: Idrettsarrangementet Vierdaagse Afstandsmarsen startet med en liten fotballklubb som ble innstiftet i 1904 av sersjanter fra det 6. Infanteriregiment i Breda. Året etter feiret de sitt ettårige bestående med turnering. Dette ble en så stor suksess at det ble gjentatt i 1906 og 1907, og utvidet til et feltarrangement for feltarmèen. Dette spredte seg og fra hele landet kom militære avdelinger til. Nå var det ikke bare fotball, men en rekke andre grener som ballspill, roing, riding og annen gymnastikk. I forberedelsene til gjennomføringen i 1907 planla løytnant C. D. Viehoff å la sitt 8. Infanteriregiment marsjere fra Arnhem til Breda i beregnet tid av fire dager. Og siden den gang har marsjen levd videre. Med unntak av begge verdenskrigene og hetebølgen i 2006 der marsjen ble avlyst etter èn dag har marsjen vært gjennomført hvert år. Hvorfor bruke ferien på Hollandsk asfalt? Alle stiller det spørsmålet enten før eller under marsjen. Svaret er enkelt: Opplevelsen der nede er vel verdt. For de som ikke har gått marsjen så hører det med til historien at det er utrolig spennende og artig å gå fra ende til annen. I løypen, fra morgen til kveld og fra start til slutt, er det jublende tilskuere, fest og sang. Det er noe helt særegent. I tillegg venter godt vennskap, nytt vennskap og gode øyeblikk underveis. Opplevelsen av marsjen er naturlig nok veldig individuell. Noen slipper lettere unna enn andre. Noen vil huske marsjen som fire dagers vandring gjennom pinsler og ulykke, mens andre husker det som et langt 17. mai-tog. Uvilkårlig av hvilken kategori man føler seg hjemme i så levnes det liten tvil om at Nijmegenmarsjen er noe enhver vil både huske og ikke minst ta med seg videre i livet. LKSK på plass! Kadettene fra Luftkrigsskolen var godt representert med 16 kadetter og sykkelordonnans. Med egne sanger trommet avdelingen seg frem i folketoget. Avdelingen varierte i erfaringsnivå, og omtrent halvparten hadde deltatt alt fra èn til fem ganger tidligere. Været under årets marsj var jevnt over veldig bra med unntak av en liten regnskur og stekende sol i korte perioder. Dette var nok altavgjørende for at så få brøt årets marsj. Fra LKSK fullførte selvfølgelig alle mann nok en gang. Sist, og viktigst: En stor takk til den norske delegasjonsstaben med delegasjonssjef oblt. Ingvill Eidsvåg og stabssjef kapt. Knut G. Solberg i spissen! Vel blåst! 10 ffisersbladet

11 Nest siste rasteplass før mål den fjerde dagen. Utmarsj er tidlig på natten for de militære deltagerne. Kadett Thomas Lyshaug lufter føttene sine. LKSK hadde ansvaret for flaggparaden under den offisielle flaggheisingen i leiren før avmarsj. Team LKSK oppstilt i mål med velfortjent medalje på brystet. FAKTA: I den norske delegasjonen var det i år 387 deltakere. Av disse var 262 førstegangsdeltakere. 11 brøt på eget ønske og 3 ble plukket ut av saniteten Årets bruddprosent var en av de laveste på mange år. I 1928 klarte alle nordmenn marsjen I år var det 10 norske avdelinger. Alle avdelinger som startet fikk avdelingsmedaljen. Det er første gang dette skjer. Norge er en av de store nasjonene der nede, og er det 4. største deltakerlandet. Kapt. Hans Jacob Berntsen fra NROF fullførte for 27. gang med avdeling uten å miste en eneste mann. Kapt. Audun Todnem fra Luftforsvaret fullførte i år for 41. gang. ffisersbladet 11

12 Fenrik Ommund Liland er prosjektleder for de arbeidene som ingeniørkadettene har utført på Rygge flystasjon i 2011 Spennende praksis og utmerket ingeniørutdanning! «Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere ser denne muligheten som finnes på Krigsskolen», sier fenrik Ommund Liland til Offisersbladet. Fenriken er student ved Krigsskolens ingeniørutdanning, og har nå vært totalprosjektleder for en rekke praktiske arbeider som blir utført på Rygge flystasjon, i samarbeid med ingeniørsoldater fra US National Guard. Tekst & Foto: Jimmy Bjerkansmo «Jeg har en kamerat som studerer til ingeniør sivilt, og han er veldig misunnelig på oss militære som får med oss denne praktiske erfaringen i ryggsekken når vi uteksamineres», sier en meget entusiastisk kadett. Den oppgaven som har fått størst oppmerksomhet på årets øvelse, er den såkalte «Afghanistan veien», som skal brukes til å trene norske styrker på forskjellige scenarier i forbindelse med trusler man kan møte på Afghanske veier. For den største trusselen for norske styrker i Afghanistan i dag er nemlig veibomber. Når denne banen ferdigstilles vil det bli den beste plassen for å øve på slike scenarioer i Norge. Banen består i et veinett hvor soldatene kan øve på en rekke situasjoner de kan stå overfor. Dette vil være alt fra tradisjonelle veibomber, til selvmordsbombere og overraskende angrep/ beskytning. En rekke andre prosjekter har også blitt ferdigstilt på Rygge i løpet av den praktiske ingeniørøvelsen. Alt fra levegger til en miljøstasjon, fotballbane, grillhus, stativ til sykkelparkering, brannsikring av Rygge museum i form av en branngate, mobilt lagerbygg, sikring av hovedvakta med betongelementer og fundament til infotavle i hovedvakta, er prosjektert og ledet frem til ferdigstillelse av ingeniørkadettene fra Krigsskolen. «Oppgavene har bydd på en rekke ingeniørmessige utfordringer», sier prosjektlederen, «men alle er løst og jobben er gjort i henhold til oppdragsgiverens spesifikasjoner». Liland forteller at kadettene får tildelt oppgavene på slutten av annen avdeling, og at kadettene selv må stå for all planlegging, prosjektering og utførelse. «Dette er en arena hvor alle lærer. Kadettene får trene på det de skal gjøre som ingeniører, 12 ffisersbladet

13 mens produktet vårt brukes til å trene andre igjen», sier han. Byggearbeidet har vært utført av en avdeling fra US Air National Guard. Rundt 50 soldater fra Vermont har vært på Rygge som en del av et årlig samarbeid. Master Sergeant Shaun Stocker forteller at samarbeidet med de norske kadettene har vært meget bra, og at hans avdeling har fått verdifull trening ved å bygge de forskjellige installasjonene. Hjemme i Vermont, er Stocker fengselsvakt av yrke, samtidig som han driver en liten hestefarm. Han er inne til tjeneste en helg i måneden, og to uker hvert år, så lenge ikke avdelingen er deployert til oversjøisk tjeneste. Major Tore Bjørnetrø som er NK/ Stabssjef i Baseforsvarsskvadronen, sier til Offisersbladet at de forsøker å finne prosjekter som har en verdi utover øvelsens varighet. «Det er tross alt litt mer motiverende å bygge noe som ikke skal rives umiddelbart», sier majoren som forøvrig er meget fornøyd med den gjensidige nytteverdien av samarbeidet med ingeniørlinjen på KS. Master Sergeant Stocker sammen med kadettfenrik Liland foran det mobile lageret. Del av Afghanistan veien på Rygge flystasjon. FAKTA: Krigsskolens bachelor i ingeniørfag er en akademisk utdanning integrert med en praktisk rettet lederutdanning som både vektlegger faglig og personlig læring og utvikling. Bachelor i ingeniørfag er en grunnutdanning som skal gi deg kunnskaper og ferdigheter som skal gjøre deg skikket til tjeneste ved bl.a. ingeniøravdelinger i Hæren på troppsog kompaninivå etter uteksaminering, samtidig som utdanningen skal være et godt grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret eller sivilt. (Kilde: KS studiehåndbok) ffisersbladet 13

14 Vi er snart i mål med den lange omstillingen! Det har over lang tid vært mye frustrasjon og uro i Forsvaret, som følge av omstillingens fase 2B. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) møtte Forsvarssjef (FSJ) Harald Sunde, for å få hans tanker om Forsvarets omstilling og utviklingen videre. FSJen sier vi er i sluttfasen av den lange omstillingen, men fortsatt gjenstår en betydelig jobb i Hær, HV og Luftforsvaret. Han ønsker en rask og inkluderende omstilling, av hensyn til de belastninger omstillingen påfører personellet. Sunde brukte Twistbiter for å visuelisere Forsvarets kapasiteter. Twist fra Forsvarssjefen mottas med takk Det var sikkert ikke ment som smøring av tillitsvalgte. Forhandlingsleder Rune Rudberg og Ragnar Dahl takkes av Sunde for et konstruktivt og godt møte. Av forhandlingsleder Rune Rudberg og Ragnar Dahl Foto Einar H Clausen BFO har møtt Forsvarssjef (FSJ) Harald Sunde to ganger gjennom sommeren. Temaet har vært omstillingen, status og hans tanker om veien videre. FSJen er opptatt av å formidle bakgrunnen for den lange omstillingen for å oppklare uklarheter. Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom den store omstillingen og kontinuerlige tilpasninger? I prinsippet har vi nedlagt det gamle mobiliseringsforsvaret og vi er i sluttfasen av å etablere et innsatsforsvar. Dette innebærer en 180 graders endring iht hvordan Forsvaret skal gjennomføre den daglige driften, herunder hvilke rolle vi skal ha. Vi har brukt om lag 20 år på denne omstillingen. Først 10 års usikkerhet og deretter år på å etablere det nye innsatsforsvaret.. Når vi er ferdige i 2012, vil evt endringer skje iht en kontinuerlig langtidsplanlegging, som vi allerede har startet opp med. Hva er egentlig den store forskjellen mellom det gamle og nye Forsvaret? La oss sammenlikne oss med en brannstasjon. I gamle dager hadde vi en brannstasjon i hver kommune, i dag har man etablert en stor brannstasjon, som dekker flere kommuner. Istedenfor å rykke ut fra flere forskjellige steder til der det brenner, kan man i dag rykke ut fra en stasjon som har kompetanse, høy beredskap, personell og materiell. Dette gir bedre kontroll og utnyttelse av brannstasjonens totale resurser. Forsvaret er i dag organisert på tilsvarende måte og vi kan rykke ut med skreddersydde avdelinger, tilpasset det oppdraget som skal løses, på kort varsel.. Mange har gått lei av frasen fra støttestruktur til den spisse ende. Fase 2B kan jo tyde på at vi går i ring, når regional støttefunksjon er tilbakeført største bruker. Vi må lære av våre feil for og stadig bli bedre, sammenslåingen av RSF-funksjonene er et eksempel på endringer som kanskje ikke slo ut i full blomst. Da må vi være store nok til å innse dette, og gjøre nødvendige endringer selv om det betyr at vi må gå tilbake. Hva gjenstår for at vi kan si vi er i havn? Etter fase 2B er vi i stort der vi skal være, selv om det fortsatt er behov for endringer og justeringer. Luftforsvaret skal inn i en avgjørende prosess, der organisasjon tilpasses nye behov og nye kampfly. Dette blir en utfordring, men er samtidig helt nødvendig. For å styrke kommunikasjon mellom arbeidsgiver og de ansatte/tillitsvalgte, har jeg besøkt alle avdelingene i luftforsvaret og snakket om disse tingene. Vi må i tillegg få et landforsvar som er i balanse. Stortingets krav er at HV skal sikre viktig og vital infrastruktur i Norge. Jeg går for et videreført lokalt forankret HV, som har til oppgave å sikre infrastrukturen. Jeg er klar på at HVs innsatsstyrke skal rettes mot det enkelte HV-område. Også Hæren må justere sin organisasjon og det arbeidet tar til så snart fase 2B er ferdig. Hæren skal fortsatt ivaretar innsatsstyrken i Norge. Vi har brukt betydelige midler på opprustning av skyte- 14 ffisersbladet

15 Rudberg og Dahl stilte klare og krevende spørsmål til Forsvarssjefen og fikk klare svar tilbake. feltene Blåtind, Hjerkin, Setermoen og Indre Østland Vi har tilpasset organisasjonen, personellet har høy kompetanse og utsettes for konkurranse fra det sivile næringsliv. Har du gjort deg noen tanker rundt dette? Det er ikke vanskelig å finne kompetansemangler. Mye personell faller fra underveis pga gode tilbud fra det sivile. Jeg ønsker å bruke mere penger til lønn for å beholde personellet i en livssyklus. Ved å skape orden i forvaltningen og eget hus, vil den enkelte føle mere tillit til arbeidsplassen i Forsvaret. En stadig kritikk fra riksrevisjonen påvirker personellet i negativ retning ifh til egen arbeidsplass. Som på brannstasjonen er det viktig at vi har rett kompetanse i Forsvaret. Vi må beskrive kompetansebehovet og fylle opp kompetansegapet ifh til hva vi har og hva vi trenger. Vi må også få etablert et system som sikrer horisontal karriere. I dette arbeidet, er det viktig å ha en god kommunikasjon, mellom arbeidsgiver og tillitsvalg. Dagens struktur har medført nedleggelse av avdelinger, lokalisering av avdelinger til områder hvor medflytter ikke får arbeid og en stor belastning ved at ca ansatte til enhver tid er ute av strukturen, hovedsakelig pga Afghanistan. Individet opplever stor personlig konsekvens av ovenstående og blir urolig og vi må finne noen gode løsninger, som reduserer belastningene. Min erfaring er at personellet ønsker å bidra til å utvikle Forsvaret i positiv retning. Min utfordring er ikke å få folk til å komme på jobb, men å få de til å gå hjem ved arbeidstidens slutt. Det sier noe om hva arbeidsplassen betyr for de ansatte. I fase 2B har det fremkommet mye kritikk for manglende medbestemmelse, hva er din kommentar til dette? Samarbeid, Medbestemmelse og Demokrati. Hele vårt samfunn er tuftet på dette, og jeg forutsetter at arbeidsgivere på alle nivå, legger lov- og avtaleverk til grunn for alt vi gjør, både under omstilling og ordinær daglig drift. Det er ikke enkelt å gjennomføre så omfattende omstillingsprosesser vi har vært gjennom. Det er faktisk en prestasjon, at vi har klart dette, uten mer friksjon en hva vi faktisk har hatt. Ofte kritiseres styringsretten, men den er en del av medbestemmelsessystemet. Vi har brukt tiden og spør om Forsvarssjefen har noen avsluttende merknader. Det er ofte de ansatte som ser hvor skoen trykker og merker hvor det er ubalanse. Jeg oppfordrer de tillitsvalgte, til å fremme konstruktive forslag mht forbedring, arbeidsmetoder, rasjonalisering mv. i den hensikt å opprettholde et godt arbeidsmiljø, bedret ressursutnyttelse og en mer effektiv måloppnåelse. Vi må ha fokus fremover og etablere felles ståsted for hvor vi står, hvor vi skal, og hvordan vi skal komme dit. Dette samarbeidet må etableres på alle nivå, og kunnskap rundt medbestemmelse, rutiner og prosesser må være godt kjent på begge sider av bordet, avslutter Forsvarssjef Harald Sunde. ffisersbladet 15

16 NAMMO - Multipurpose Symphosium 2011 Bradalsmyra i Raufoss var stedet der NAMMO arrangerte sitt 12. svært så internasjonale symphosium, med over 300 deltagere. Stedsvalget var helt naturlig, for Bradalsmyra er nemlig NAMMOs test/skytefelt. Generalmajor Stein Erik Nodeland, nå leder av F-35 prosjektet i Norge, fortalte blant annet om status i F-35 prosjektet, og kampflyets kapasiteter og behov for spesielle ammunisjontyper. Under en av de mange demonstrasjonene i skytefeltet, fikk vi se virkningen av et direktetreff fra en 40 mm granat i et treskur. Generalløytnanten fra Danmark er nysgjerrig på de nyutviklede M-72 utgavene. Tekst & Foto: Einar Holst Clausen I det enorme teltet, plassert midt på standplass, møttes militært personell, logistikkpersonell og forskere fra hele verden, i tillegg til representanter fra flere lands myndigheter, samt NAMMOs mange samarbeidspartnere. Tematikken i år var: Mission Performance by Ammunition Solutions. Og hovedtemaene under de mange foredragene var da også, ammunisjonsløsninger til kampfly, soldater, kjøretøy, samt til artilleri og bombekastere. NAMMO fikk under Symphosiumet god anledning til å vise sitt store produktspekter, og sin kontinuerlige forskning og videreutvikling på ammunisjonssiden. I løpet av to dager ute i felten fikk nemlig de internasjonale deltagerne en meget god blanding av foredrag og praktiske demonstrasjoner i skytefeltet, der kuler, krutt og granater ble levert mot målene, fra mange våpenplattformer, alt overført på storskjerm, og nøye forklart over høyttaleranlegget. Denne blandingen av foredrag inne, godt planlagte kaffepauser og flere skarpe demonstrasjoner ute, kombinert med en god lunch, så ut til å være en suksess. Øs pøs regn så ikke ut til å bekymre deltagerne nevneverdig, for NAMMO utstyrte alle med enten regnponcho, eller paraply. Arenaer som dette er viktig for Offisersbladet, fordi man får nødvendige oppdateringer, samt tips til kommende artikler. I denne utgaven av Offisersbladet kan dere som et resultat av oppholdet på Bradalsmyra, lese om prosjekt ombygging av CV-9030, og om de nye utgavene av panservernvåpenet M-72. Artikler om miljøammunisjon skutt fra HK 416, kommer i neste utgave. Av kjente mennesker fikk Offisersbladet også pratet med blant andre sjefen for F-35 prosjektet i Norge, generalmajor Nodeland, sjef NAMMO Edgar Fossheim (tidligere oberst i kavaleriet), i tillegg til mange offiserer fra FLO. Her kan dere se noen av bildene fra Bradalsmyra. Godt over 300 potensielle kunder og våpenprodusenter var samlet i teltet på NAMMOs testanlegg på Bradalsmyra på Raufoss. Her ser vi to nye utgaver av M-72. Til venstre med head up display siktemidler, og til høyre med aimpoint siktemidler - fortsatt bruk og kast. 16 ffisersbladet

17 NFF grunnlagt år år NORSK FLYTTEFORBUND NORSK FLYTTEFORBUND NFF Norsk Flytteforbund NFF NFF Norsk Flytteforbund A-B Flyttebyrå AS Bjørghaug, Adams Express, 7750 Namdalseid AS Boks Adams Tel Express, Skøyen, 0213 Oslo Boks Tel Faks Skøyen, 0213 Oslo Tel Faks Faks Hasselberg Transport AS Bergen Håndverkervn Flytningsbyrå 8, 9018 AS, Tromsø Bergen Storbotn Tel Flytningsbyrå 108, 5083 Øvre AS, Ervik Storbotn Tel Faks , 5083 Øvre Ervik Tel Faks Faks Håkull AS Cargo Stokkamyrveien Partner AS, 22, 4313 Sandnes Cargo Boks Tel Partner Sentrum, AS, 0101 Oslo Boks Tel Faks Sentrum, Oslo Tel Faks Faks Kongstein & Sønn AS Christiania Thranesgt Transport-Bureau 2, 3187 Horten AS, Christiania Ensjøvn Tel , Transport-Bureau 0655 Oslo AS, Ensjøvn Tel Faks , Oslo Tel Faks Faks Hasselberg Transport AS, Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, Tromsø Håndverkervn Tel , Faks Tromsø Tel Faks Håkull AS, Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 Sandnes Stokkamyrveien Tel , Faks Sandnes Tel Faks Jakobsen Transport AS, Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS, Boks Tel 1012, Kopervik Tel Faks Faks Kristiania Visergutkontor AS Stavanger Flyttebyrå AS Verkseier Kongstein Furulundsv & Sønn AS, 21, 0668 Oslo Dusavikveien Lauritz M 21, Olsen 4007 Flyttebyrå, Stavanger Kongstein & Sønn AS, Lauritz M Olsen Flyttebyrå, Tel Thranesgt , 3187 Horten Tel Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand Thranesgt 2, 3187 Horten Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sand Faks Tel Faks Tel Tel visergut@kvk.no Faks post@stavangerflyttebyra.no Tel Faks Faks Hkongste@online.no Faks post@lmo.no Hkongste@online.no post@lmo.no Kaarvands Kristiania Transport Visergutkontor AS, Kristiania Visergutkontor AS, Brøttemv. Verkseier 147. Furulundsv 7072 Heimdal 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS, Verkseier Tel Tel Svenn s Transport AS Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Breivika Transport Industriv. AS, 41, 6018 Ålesund Tel Faks Faks Bodøterminalen, 8001 Bodø Breivika Tel Industriv. 41, 6018 Ålesund Faks o-kaarv@online.no Tel visergut@kvk.no Faks Tel Faks visergut@kvk.no info@svenn.no Faks rekdal@c2i.net rekdal-transport.no Rekdal Transport AS rekdal@c2i.net rekdal-transport.no Breivika Industriv. 41, 6018 Ålesund Tel Majortrans Flytteservice AS, Majortrans Flytteservice AS, Faks Boks 39 Røa, 0701 Oslo Vinjes Skullerud Transport Flyttebyrå AS AS, Boks post@rekdal-transport.no Tel Røa, 0701 Oslo Østre Skullerud Hannestadvn Rosten Flyttebyrå 98 B, 7, AS, Tiller Fredrikstad Tel Faks Tel Hannestadvn Tel , 1617 Fredrikstad Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no Faks Tel Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no oslo@majortrans.no flytting@vinjes.no Faks firmapost@skflytte.no oslo@majortrans.no Skullerud Flyttebyrå AS firmapost@skflytte.no Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad Tel -avd Bergen: -avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen Faks H K Solberg AS Transport, Boks Firmapost@skflytte.no Tel Nesttun, 5853 Bergen H Boks K Solberg 4033, AS 4606 Transport, Kristiansand, Tel Fax Boks Tel 4033, Kristiansand, Fax bergen@majortrans.no Tel Faks bergen@majortrans.no Faks post@hk-solberg.no H K Solberg AS Transport post@hk-solberg.no Boks -avd 4033, Stavanger: 4689 Kristiansand -avd Tel Boks Stavanger: 244, 4066 Stavanger Boks Tel 244, Stavanger Vinjes Transport Faks AS, Tel post@hk-solberg.no Faks Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller, Faks stavanger@majortrans-frogner.no Østre Tel Rosten 98 B, 7075 Tiller, stavanger@majortrans-frogner.no stavanger@majortrans.no Tel Faks stavanger@majortrans.no Faks flytting@vinjes.no flytting@vinjes.no NFB Transport Systems AS, NFB Transport Systems AS, Boks 52, 1401 Ski Wergeland AS, Boks Tel 52, Ski Wergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 Bergen Tel Faks Boks Tel Nyborg, 5871 Bergen Faks nfb@nfbtransport.no Tel Faks nfb@nfbtransport.no Faks wergeland@wergeland.biz wergeland@wergeland.biz Flytting er en tillitssak se etter NFF logoen NFF Norsk Flytteforbund Når kvalitet og service teller Vi takker nff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn Boks 13 Hovseter, 0705 for Oslo godt Tel samarbeid i 2003 Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004 og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller NFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service teller nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr : nff@flytteforbund.no Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo Telefonnr : ffisersbladet 17

18 Litt av hvert T-6C Trainer Beechcrafts T-6C har hard-point vinger, Heads-Up Display og Up-Front Control Panel som er integrert I glasset på cockpiten, I tillegg til moderne avionikk, noe som gjør den til et avansert treningsfly.t-6c har såkalt Hands-On Throttle and Stick system (HOTAS). Hele systemet kalles Cockpit Flyskolene I USA har tatt I bruk T-6C (T-6 Texan II), og den har vist seg ikke å bare være effektiv, men også kosteffektiv i bruk. Mer enn 20 land har tatt i bruk T-6 til utdanning av sine piloter. AT 6 Combat Dette er utgaven som er konstruert for close air support og lettere angrep mot bakkemål. AT-6 har en noe sterkere motor (Pratt & Whitney PTA-68D), samme operasjonssystemet som på A-10C, og har ARC-210 radio med sikret stemme og dataoverføring. Flyet har også SATCOM egenskaper, i tillegg til WAAS (Wide Area Augmentation System), GPS, LPV (Localizer Performance with Vertical Guidance approach capability). KONGSBERG kontrakt på utvidelser av Kommando- og Våpenkontrollsystemer til italienske undervannsbåter Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) har signert kontrakt på leveranse av utvidelser og tilleggsfunksjoner til Kommando- og Våpenkontrollsystemene til to nye undervannsbåter av U212A 2nd Batch klassen som er under bygging i Italia for Den italienske Marine. Kontrakten ble inngått mellom det italienske skipsverftet Fincantieri og KONGSBERG. Den nye funksjonaliteten omfatter innføring av de taktiske datalinksystemene Link- 11 og Link-16, utvidelser av navigasjonssystemet med digitale kartsystemer (ECDIS, WECDIS), automatisk radar-tracking (ARPA) og et automatisk identifikasjonssystem (AIS). KONGSBERG er også være ansvarlig for integrasjon av nye sensorer og en nyutviklet italiensk torpedo (NSP). Med denne nye funksjonaliteten integrert, vil KONGSBERG s nye Kommando- og Våpenkontrollsystem for konvensjonelle ubåter være blant de mest avanserte i verden. Denne tilleggskontrakten skal gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsrammen for hovedprosjektet, dvs. i tiden fram til KONGSBERG har nå i over 40 år utviklet og levert kommando- og våpenkontrollsystemer til norske, tyske og italienske undervannsbåter, og denne kontrakten gir oss en viktig fornyelse av våre produkter innenfor ubåtsystemer og styrker vår posisjon som leverandør av integrerte navigasjons-, sonar og kommandoog våpenkontrollsystemer til undervannsbåter. I denne sammenheng er dette nok en verdifull referansekontrakt, sier Direktør Nils-Oddvar Hagen i Kongsberg Defence Systems. Finske NH90 helikoptere demonstrerte sine operative kapasiteter Over 150 soldater ble løftet over en distance på 320 km i løpet av fire timer. Multirollehelikopteret NH 90 s evne til å støtte store troppeforflytninger, over store distanser, ble tydeliggjort under en øvelse I Finland i juni. Det var åtte Finske NH-90 TTH (taktiske transport helikoptere) helikoptere fra Utti Jeger Regimentets Helikopter Bataljon, som utførte oppdraget med å løfte 157 soldater fra Helsinki til området Kauhava, med to rotasjoner. Det gikk med totalt 40 flight hours med 80% tilgjengelighet på NH-90ene. To såkalte hot refuelinger måtte til underveis, en operasjon som bare tok 9 minutter. Sjefen for helikopterbataljonen, oberstløytnant Ari Pellinen fullroser NH-90 som taktisk transporthelikopter, og sier at det er en nytelse å fly, og føles som en sportbil med 16 bakseter! holst.clausen@bfo.no Norsk F-35 over norsk landskap (illustrasjonsbilde fra Lockheed Martin). 18 ffisersbladet

19 Offisersbladet besøkte KNM Måløy i Oslo KNM Måløy er med i NATOs styrkebidrag i den stående minerydderstyrken Standing NATO Mine Counter Measure Group 1 (SNMCMG 1). Måløy reiste ut i slutten av juli, og skal nå stå i styrken i 6 måneder. Minevåpenet har bidratt i denne styrken i mange år. SNMCMG 1 er en av to Mine Counter Measure (MCM) grupper i NATO. Disse styrkene er permanente, og er en del av NATOS beredskapsstyrke. Styrkene er en multinasjonal og sjøgående styrke av mineryddere. Styrken er deployert for å gi NATO muligheten for å respondere mot oppdrag nesten hvor som helst i verden. KNM Måløy lå til kai en fredag i slutten av august og mannskapet fikk en etterlengtet landlov. Skipssjef Tor Inge Lie kunne fortelle om en vellykket operasjon foreløpig, der de operer sammen med en Hollandsk og Tysk minerydder, samt et Estisk støttefartøy. De har i følge Lie hatt noen utfordringer med uvær, men har vært med på å rydde 11 eksplosiver, hvorav KNM Måløy tok seg av 6 av de. Mye på grunn av at Måløy har minedykkere om bord. Skipssjef Tor Inge Lie er meget fornøyd så langt, og spesielt med at KNM Måløy med sin gode innsats, nå går under kallenavnet Pitbull of the North Sea! Offisersbladet ønsket KNM Måløy og mannskapet lykke til videre med oppdraget! Litt av hvert Pizza er alltid populært! Vedlikehold og testing av spesielutstyr er viktig selv om man ligger til havn. To pluto Pluss små miniubåter med kamera og sensorer som kabelstyres fra Måløy.Brukes til detektering av miner etc. Skipssjef kapteinløytnant Lie. Kongsberg Gruppens NSM Naval Strike Missile passerte milesten Det norske Sjøforsvaret i samarbeide med Kongsberg Gruppen gjennomførte i juni det første skudd mot et sjømål med et serieprodusert NSM (Naval Strike Missile). Testen ble gjennomført ved US Naval Air Warfare Center Weapons Division's Point Mugu feltet i California og demonstrerte igjen ytelser tidligere ikke vist av slike systemer. Missilet ble avfyrt fra sin launcher og gjennomførte en planlagt rute over sjø, utførte flere avanserte manøvrer inkludert sea skimming, før det lokaliserte, engasjerte, traff og ødela målet. Flere internasjonale observatører fikk se en meget vellykket demonstrasjon. NSM er i serieproduksjon for den norske marine`s Fridtjof Nansen klasse fregatter og Skjold klasse kyst korvetter, og den polske marine`s kystartilleri. Missil leveransene vil finne sted i perioden NSM er idag det eneste 5.generasjons lang-rekkevidde presisjonsvåpen utviklet med unike egenskaper for å lokalisere og diskriminere mellom forskjellige typer mål. Dens lave radarsignatur og manøvreringsegenskaper gjør den meget vanskelig å oppdage som gir høy grad av penetreringsevne. NSM er fleksibel i bruk av plattformer og kan benyttes fra både land, fartøy og helikopter, og mot et spekter av trusler. Erfaringene og kompetansen bygget opp under NSM utvikling og produksjon, samt den mer enn 50 år lange historien med Penguin missilet, er viktige bærebjelker som tas med i utviklingen av det nye JSM (Joint Strike Missile) som skal brukes på F-35. Missil varslingssystem fra CASSIDIAN Cassidian i EADS-konsernet skal nå også levere missile warning system til rundt 250 Koreanske helikoptere av typen Surion, som brukes av Hæren. Sensorene monteres som regel med to foran og to bak på helikopter, eller flykroppen, og varsler piloten hvis skulder-avfyrte bakke til luft raketter blir avfyrt. Systemet kalles MILDS (Missile Launch Detection System), og leveres til de fleste moderne helikoptertyper, i tillegg til blant andre transportflyet C-130. Cassidian har også laget en spesialversjon til kampfly, som i dag er i bruk på Danske F-16 og snart også på våre egne F-16. Det er produsert over MILDS sensorer, og har således blitt en standard på helikoptere, transportfly og kanskje etter hvert også på kampfly? holst.clausen@bfo.no ffisersbladet 19

20 Litt av hvert Første inspeksjon av INI på Jørstadmoen Under strålende sol og knall blå himmel ble INI stab og dens underlagte avdelinger for første gang inspisert på Jørstadmoen fredag 12. august. Sjef Forsvarsstaben, admiral Jan Eirik Finseth, forestod inspeksjonen. Tekst: Knut Grandhagen Foto: Hilde Lindmoe INI stab har det siste halve året reorganisert seg og sine underlagte avdelinger og etablert seg på Jørstadmoen. Samtidig har også INI reorganisert sin virksomhet og er nå organisert i to budsjett- og resultatansvarlige avdelinger: Forsvarets kompetansesenter KKIS og INI Operasjoner. Begge avdelingene var representert under oppstillingen. Admiral Finseth inspiserte INI og benyttet anledningen til å fremheve viktigheten av rollen INI spiller i Forsvaret. INI er Forsvarets spisskompetanse på IKT. INI er sentrale for Forsvaret og legger mye av grunnlaget for Forsvarets operasjoner fra Barentshavet i Nord til Afghanistan i Sør, sa han. Samtidig understreket admiralen viktigheten av de daglige gjøremålene til INI-organisasjonen, både for Forsvaret og som samfunnsaktør. Videre sa Finseth at INI skal videreføre sitt gode samarbeid med norske teknologiaktører og utdanningsinstitusjoner, og bidra til å øke og styrke kunnskap og kompetanse på IKT i egen organisasjon, regionalt og nasjonalt. Samtidig skal INI også bidra til å forvalte Forsvarets IKT-systemer, og redusere antall systemer som vi har i bruk. Med det vil vi både redusere Forsvarets driftsutgifter, men også styrke den videre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, fremhevet admiralen. Godt å være på plass Sjef INI, generalmajor Roar Sundseth, sa at fokuset nå er å videreføre et godt og integrert samarbeid innenfor både INI og Forsvaret for øvrig. Våre ansatte gjør en solid jobb hver dag, gjennom etablering, drift, kostnadsstyring, beskyttelse og videre utvikling av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Dette er områder hvor Forsvaret har utfordringer, og har hatt utfordringer over mange år, sa INI-sjefen. Samtidig fremhever generalen også at Forsvaret har vesentlige utfordringer også i fremtiden. Vi skal videreføre vårt fokus på å støtte Forsvarets operasjoner, hvor alle våre avdelinger allerede er involvert, samtidig som vi må ha et blikk også på fremtidens utfordringer, sa Sundtseth. Sentralt blant disse utfordringene står utviklingen av det Nettverksbaserte forsvaret (NbF) hvor Sjef INI har blitt tildelt en ledende rolle fra Forsvarssjefen, og beskyttelse mot oppdukkende trusler som eksempelvis datasikkerhet og hacking. Viktig for lokalsamfunnet Flyttingen av Sjef INI til Jørstadmoen har allerede blitt behørig notert i Lillehammer-området. Ordfører i Lillehammer, Synnøve Brenden, uttalte til lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen at flyttingen av INI stab til Jørstadmoen er det største som har skjedd siden jernbanen kom i 1894 og OL i Det får stå for ordførerens regning, men det er alltid hyggelig å bli sett på som et positivt tilskudd til lokalsamfunnet. Det er også viktig at Forsvaret blir sett på som en viktig samarbeidspartner i garnisonsbyene landet rundt, oppsummerte Sundseth som er første general i Oppland fylke siden andre verdenskrig. Siste oppvisning! Tradisjonen tro markerte gardistene fra 3. gardekompani at de snart skal dimittere, med en siste drill for HM Kongen og HM Dronningen. I samarbeid med velvillige værguder tro musikk- og drillgardistene til med en imponerende oppvisning til stor glede og applaus fra hundrevis av frammøtte tilskuere. Gardistene i Hans Majestet Kongens Garde er verdenskjente for sin perfeksjon innen drill og musikk, og denne kontingenten står ikke tilbake for sine forgjengere hverken i presisjon eller kunstnerisk innhold. jimmy.bjerkansmo@bfo.no Ubåt teknolog: Mesma AIP klar for Pakistan Den andre DCNS Mesma luft-uavhengige propulsion modul er nå klar for å bli sendt til Pakistans Agosta 90B ubåter. Den selvbærende modulen vil I løpet av noen måneder, med hjelp fra DCNS, bli integrert i Agosta 90B ubåten. Skroget på ubåten kuttes åpen - modulen tilpasses skroget sveises igjen. Den første Mesma modulen ble integrert direkte under konstruksjonen av tredjeutgaven av Agosta 90B PNS Hamza, som ble satt i operativ i Den moderniserte ubåten får nå en lengde på 76,2 meter, og kan forbli neddykket i flere uker i strekk uten å måtte snorkle. 20 ffisersbladet