HANDLINGSPROGRAM FOR SOSIALISTISK UNGDOM

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM FOR SOSIALISTISK UNGDOM

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Den organisatoriske situasjonen Den politiske situasjonen Den internasjonale situasjonen Overordnet mål for Sosialistisk Ungdom ORGANISATORISKE PRIORITERINGER Bygging av lokal- og fylkeslag Skolering av medlemsmassen Aktivisme VÅRT POLITISKE PROSJEKT Arbeidsliv Sex, kropp og psykisk helse Klima og miljø UTVALGSARBEID Feministisk utvalg Faglig utvalg Internasjonalt utvalg Klimapolitisk utvalg Verveutvalg LOKALVALGET NASJONALE AKTIVITETER Kampanjer og aksjonsuker Sommerleir Nasjonale arrangementer ØKONOMI

3 1. INNLEDNING Høyresiden vant valget i 2013 ved å framstille seg som et trygt, styringsdyktig og mer gjennomslagskraftig alternativ til den rødgrønne regjeringen. Valgresultatet ga oss den blåeste regjeringen siden andre verdenskrig, noe som kan skape et nytt politisk rom for venstresiden. Det er viktig at vi klarer å utnytte denne muligheten til vår fordel. Hovedprioriteringen for Sosialistisk Ungdom i perioden skal derfor være å stake ut et samfunnsprosjekt med en tydelig og helhetlig sosialistisk politikk, samt å bygge en sterkere organisasjon. Dette handlingsprogrammet skal legge grunnlaget for vårt politiske prosjekt og for gjenoppbyggingen av organisasjonen. Handlingsprogrammet skal være et bruksverktøy for lokal- og fylkeslag, landsstyret, sentralstyret og enkeltmedlemmer og bør brukes aktivt i utformingen av aktiviteter og politikkutvikling i organisasjonen de neste to årene Den organisatoriske situasjonen Sosialistisk Ungdom har i dag flere fungerende fylkeslag enn for to år siden. Selv om vi har flere velfungerende lokal- og fylkeslag, bærer flere av disse preg av lav kontinuitet, store utskiftninger og vanskelige overgangsprosesser. Vi har sett lag bli nedlagt som følge av at noen sentrale personer har flyttet, som klart viser at behovet for å skolere og engasjere nye medlemmer er stort. Samtidig er det viktig å gjøre overgangsprosessene etter årsmøter bedre, da det er et problem at nyvalgte styrer ikke får tilstrekkelig med informasjon om hvordan arbeidet tidligere har vært. Informasjonsflyten har generelt vært dårlig mellom de ulike leddene i organisasjonen. Det største problemet har vært mellom landsstyret og fylkeslagene. Dette har skapt frustrasjon og flere medlemmer føler de ikke får deltatt tilstrekkelig i politikkutviklingen og beslutningsprosessene i SU. For å nå våre politiske mål er vi avhengig av en sterk organisasjon. En sterk organisasjon har stabilitet og kontinuitet, i tillegg til å være handlende og engasjerende. I dag er det stor forskjell på lokal- og fylkeslag i SU-Norge. Noen lag har mye aktivitet, er godt skolerte og har kapasitet til å utvikle politikk, mens andre lag har nok med å holde driften gående. Dette skaper en skeiv maktbalanse mellom fylkeslagene, og mellom de ulike leddene i organisasjonen. Det er derfor behov for både å styrke svake fylkeslag og å styrke lokallag på steder der det ikke eksisterer fylkeslag.

4 1.2. Den politiske situasjonen Høsten 2013 gjorde SV et historisk dårlig valg og var kun et par tusen stemmer unna sperregrensen. SUs engasjement over hele landet bidro til at vi ikke havnet under. Partiene i den rødgrønne regjeringen framsto som lite visjonære og forbedringsvillige. Resultatet ble den blåeste regjeringen på mange tiår. Vi ser at regjeringen fører en politikk som reverserer kvinners rettigheter i Norge. Et av regjeringens første tiltak var å innskrenke kvinners tilgang til selvbestemt abort ved innføre legers reservasjonsrett, i en ren hestehandel med KrF. Færre og dyrere barnehageplasser, økt kontantstøtte, mindre pappaperm og omkamp om sexkjøpsloven er bare starten på hva som venter de neste årene. Regjeringens gammeldagse politikk har skapt rom for en ny kvinnebevegelse og vi ser engasjementet blant folk flest er stort. Oppmøtet på Kvinnedagen i 2014 var det største siden 1970-tallet. Kampen for feministisk frigjøring og arbeidet med å organisere folk mot høyresidens reaksjonære politikk er viktigere enn på lenge. Folks rettigheter på arbeidsplassen er også under press. En oppmykning av arbeidsmiljøloven og større åpning for bruk av midlertidige ansatte vil gjøre hverdagen til mange, spesielt ungdom, utrygg og uforutsigbar. Vi vet at ungdom er spesielt sårbare på arbeidsmarkedet. Sammen med fagbevegelsen skal vi kjempe for et anstendig og trygt arbeidsliv, og kjempe mot svekkelser av arbeidsmiljøloven. Konsekvensene av den globale oppvarmingen gjør seg synlige gjennom stadig mer ekstremvær og unormale temperaturer. Samtidig kuttes det i klimatiltak internasjonalt og de internasjonale klimaforhandlingene har vært mislykkede. Kapitalismens evige vekstjag er uforenelig med FNs togradersmål. Mangel på klimatiltak er det største generasjonssviket mot oppvoksende generasjoner. Det er på tide å ta klimakrisen på alvor og kreve handling, før det er for sent Den internasjonale situasjonen Den økonomiske krisen i Europa har bitt seg fast på sjette året og har satt synlige spor. Millioner av europeere står uten arbeid og høyreekstremismen er på frammarsj. Vi ser at en hel generasjon står i fare for å bli tapt til arbeidsledighet, fattigdom og håpløshet på grunn av feilslått nyliberal politikk. Samtidig som de økonomiske ulikhetene innad i Europa sprenges til himmels er trenden den samme i resten av verden, med unntak av noen land i Latin-Amerika. Mens ulikhetene først og fremst har bestått av ulikheter mellom land, har veksten i land som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika ført med seg en kraftig inntektsvekst som bare har kommet noen til gode. Verden er urettferdig, ikke fattig. Store deler av verden er preget av uro, opprør, borgerkrig og revolusjoner. Situasjonen i Ukraina er en kraftig påminnelse på at revolusjoner og konflikt ikke 4

5 bare skjer langt unna, men at det også kan skje i vårt eget nabolag. Spenningen mellom vesten og Russland tvinger fram en refleksjon rundt Norges sikkerhetspolitikk og vårt forhold til nabolandet i øst. Samtidig raser borgerkrigen i Syria videre, en krig som vil ha alvorlige regionale ringvirkninger. Den tiltakende radikaliseringen blant de stridende vil påvirke sikkerheten og stabiliteten i regionen, og utenfor dens grenser, i lang tid framover. Menneskerettigheter er under press fra en rekke hold; Samtidig som mennesker i land som Palestina, Vest-Sahara og Tibet undertrykkes som et ledd i en okkupasjonspolitikk, lever millioner i undertrykkende diktaturer i Egypt, Hviterussland, Kina, Eritrea og en lang rekke andre land. Milliarder av kvinner lever under ekstrem undertrykkende forhold med religiøse, kulturelle eller andre begrunnelser, og rettighetene til LHBT-befolkningen har vært under kraftige angrep i fattige så vel som rike land Overordnet mål for Sosialistisk Ungdom Sosialistisk Ungdom skal gi folk tilbake troen på å forandre verden. Med klimakrise, krigføring og multinasjonale selskaper som får herje fritt i store deler av verden er det mange som ønsker en sterk stemme for et alternativ. Sosialistisk Ungdom har dette alternativet. I perioden skal vi snakke om våre alternativer for å gi ungdom tilbake troen på at en annen verden er mulig. Vi skal ta initiativ til alliansearbeid og være en drivkraft i sosiale bevegelser i Norge og verden. Vi skal oppsøke dem som ikke er representert i det politiske landskapet og være stemmen til de svake i samfunnet. En folkelig venstreside Sosialistisk Ungdom skal være et naturlig samlingspunkt for alle som er opptatt av en folkelig venstreside med løsninger som gjør hverdagen bedre for folk flest. Vi skal reise spennende debatter, utvikle nye ideer og tiltrekke oss nye medlemmer og sympatisører. Sosialistisk Ungdom skal være det naturlige stedet å organisere seg for ungdom som deler venstresidens verdier. Som opposisjonsparti er det viktig at vi er kritiske og konstruktive motstandere av regjeringens politikk, men vår viktigste rolle er å vise at SU er et realistisk og bedre alternativ for alle som er opptatt av sosialisme, folkestyre og feministisk frigjøring. Sosialistisk Ungdom skal bruke hele perioden til å styrke organisasjonen: I hele perioden skal vi skolere medlemmer og få sterkere lokallag preget av kontinuitet. Dette vil gi oss et godt grunnlag til å utvikle ny politikk og gjenreise en sterk organisasjon. Til lokalvalget i 2015 vil vi forsøke å få inn unge representanter og prege SVs lokale valgprogram så det blir det beste alternativet for ungdom, men for å klare det trenger vi et langsiktig fokus på å bygge organisasjonen på lokalt plan. 5

6 2. ORGANISATORISKE PRIORITERINGER Noe av det viktigste vi kan gjøre framover er å styrke vår egen organisasjon. Hvis vi skal få gjennomslag for vår politikk, er vi nødt til å være mange, og vise at vi er sterke. På bakgrunn av dette skal SU i perioden ha tre organisatoriske hovedprioriteringer, som til sammen skal gjøre SU til en større og sterkere organisasjon. De vil være å sørge for at vi har aktivitet og lokallag i hele landet, slik at vi kan være tilstede på de arenaene der folk er til daglig. I en politisk organisasjon vil det skje svært lite hvis medlemmene ikke er trygge nok på politikken som er vedtatt i fellesskap. Det vil være en høyere terskel for å drive med aktivisme, som viser fram politikken vår utenfor egen organisasjon. Derfor vil også skolering og aktivisme være to av de organisatoriske hovedprioriteringene denne perioden. En godt skolert organisasjon vil også være tryggere på å drive utadrettet arbeid, som aktivisme, verving og skolebesøk. Hvis vi ikke oppfattes som et tydelig og klart alternativ, vil vi heller ikke overbevise noen flere om at SU er stedet å bruke tiden sin hos og organisere seg i. 2.1 Bygging av lokal- og fylkeslag Lokallagene er kjernen i SUs aktivitet, og uten sterke og aktive lokallag stopper organisasjonen vår opp. I dag er det stor variasjon mellom de ulike lokallagene i SU, både når det kommer til størrelse og aktivitetsnivå. Det er i lokallagene vi kan vise fram politikken vår, og enklest mulig rekruttere nye medlemmer til organisasjonen. Det er også viktig at lokallagene driver med egen politisk aktivitet og politikkutvikling, som tas videre med til nasjonalt nivå i organisasjonen. Fylkeslagene er et viktig element for å koordinere aktiviteten i lokallagene, samt å koordinere økonomi og andre organisatoriske oppgaver. I fylker der det er lite aktivitet, skal det prioriteres å starte opp lokallag, heller enn fylkeslag. I løpet av perioden skal vi: Ha minst to fungerende lokallag i hvert fylke. Arrangere minst en fellesuke for lokale kampanjer. Alle lokallag skal tilbys vervekurs en gang i løpet av perioden. Alle nyvalgte lokallagsstyrer skal tilbys styreskolering. 2.2 Skolering av medlemsmassen Kunnskap er makt, og med lite eller ingen skolering i både enkeltsaker og ideologi står organisasjonen vår svakt i kampen mot urettferdighet, diskriminering, og ikke minst den blåblå regjeringa. Hvis vi vil ha gjennomslag er vi nødt til å vise at vi kan politikken og sakene våre bedre enn motstanderne for 6

7 å kunne vinne flere støttespillere og medlemmer. En godt skolert organisasjon er også en organisasjon som er bedre rustet til utadrettet arbeid, enn det en lite skolert organisasjon er. Vi er derfor nødt til å styrke vårt skoleringsarbeid, for å bygge en organisasjon med mer slagkraft utad, og som enklere enn det vi kan i dag, kan gå ut og verve medlemmer og å overbevise folk om at frihet og rettferdighet er rett vei å gå for å forandre samfunnet. I løpet av perioden skal vi: Opprette et eget skoleringsutvalg, med ansvar for å utvikle SUs skoleringsprogrammer. Gjøre flere i organisasjonen rustet til å holde egne innledninger, slik at man kan få lokal skolering uten å hente inn folk utenfra. Utvikle Motskolen-skoleringene, både den politiske og den organisatoriske delen. Sørge for at alle som ønsker å bli aktive i organisasjonen får tilbud om grunnskolering. Utvikle egne vervekurs. 2.3 Aktivisme Gjennom tidene har vi sett at store politiske bevegelser har klart å forandre samfunnet, gjennom å organisere seg og kjempe for det de tror på. SU er ikke lenger ungdomsorganisasjonen til et regjeringsparti. Da er vi nødt til å tenke som en ungdomsorganisasjon i opposisjon, og vise hva vi står for og hvilke saker som er viktigst for oss på andre måter enn vi gjorde da SV satt i regjering. Dette bør gjøres gjennom mer aktivisme, og at SU-lag over hele landet er synlige i sine lokalsamfunn med de sakene vi i fellesskap har bestemt at SU skal prioritere. Det er vanlige folk, som oss i SU, som forandrer verden, uavhengig av hvem som sitter i regjeringsposisjon og ikke. Det må vi aldri glemme. I løpet av perioden skal vi: Legge en oppdatert versjon av aktivisthåndboka ut på internsidene. Hvis det er økonomisk forsvarlig kan det også trykkes opp et andreopplag. Utvikle egne aksjonismeskoleringer, og legge det inn som en del av Motskolen-skoleringen. Mer aksjonisme legger opp til mer lokal medieaktivitet. Alle lokallag skal få tilbud om et lokalmediakurs, om hvordan man kommer på i lokalmedia. Styrke samarbeidet med andre politiske bevegelser i Norge som driver med aksjonisme for eller mot saker vi har prioritert i fellesskap. 7

8 3. VÅRT POLITISKE PROSJEKT I Norge står fellesskapet sterkt. Det skal den breie venstresiden og arbeiderbevegelsen ha mye av æren for. Nå ser vi at fellesskapsordninger blir satt under press. Regjeringen har gitt milliarder i skattelette til de aller rikeste. Vår felles velferd blir solgt ut og privatisert. Det organiserte og trygg arbeidslivet - selve bærebjelken i den norske modellen - er under stadige angrep, og klimakrisen, vår tids største utfordring, blir skamløst ignorert av den blågrå regjeringen. SUs svar på dette er å forsvare det vi har oppnådd, og i tillegg å rykke fram i posisjonene. Vi skal i perioden prioritere tre politiske saker, som alle er viktige for ungdom i dag og alle er første og viktige steg på veien mot et bedre samfunn. Vi skal prioritere arbeidsliv, fordi arbeidslivet er nøkkelen til sosialismen, og samtidig noe som angår de fleste av oss hver eneste dag. Vi skal prioritere sex, kropp og psykisk helse, fordi det handler om å frigjøre ungdom og er et viktig første steg for feministisk frigjøring. Vi skal prioritere klima og miljø, fordi vi skal ha en klode å leve på også når vi blir voksne Arbeidsliv Unge i arbeidslivet Vi står ovenfor en regjering som er villig til å svekke unges rettigheter i arbeidslivet, til fordel for arbeidsgivere. Det er viktig at vi, som sosialistisk ungdomsorganisasjon, står på våre krav når det gjelder arbeidstakeres rett til heltid og faste ansettelser, tariff og gode arbeidsvilkår. Regjeringen vil ofre jobbsikkerhet til fordel for flere midlertidige ansettelser. Dette rammer spesielt ungdom, som risikerer å miste jobben sin på kort varsel uten gyldig grunn. SU må stå opp for og verne om ungdoms rett til trygge arbeidsplasser og lønn som fortjent. Kvinners rettigheter Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt langt dårligere enn menn, selv om kvinner gjør essensielle samfunnsoppgaver og noen av de aller tyngste løftene i arbeidslivet. Arbeidet for å få på plass likelønn har stått stille altfor lenge. I tillegg jobber en stor andel kvinner ufrivillig deltid, noe som påvirker blant annet pensjonsoppsparing, mulighet for å få lån, og trygghet og frihet i hverdagen. Vi ønsker en arbeidslivspolitikk som er basert på tillitt til de ansatte, og ikke på kontroll og straff. Kvinners rett til økonomisk frihet og trygge arbeidsforhold er avgjørende for kampen for likestilling i Norge. SU skal derfor: Kjempe for unges plass i arbeidslivet i tett samarbeid med LOs ungdomsforbund. Heve fanen for kvinners rett til heltid og økonomisk frihet. 8

9 3.2. Sex, kropp og psykisk helse Når Sosialistisk Ungdom i perioden skal prioritere sex, kropp og psykisk helse innebærer dette et annet fokus en det vi får servert av media. I perioden skal ungdomshelse stå i sentrum for vårt arbeid. Ungdommer blir påvirket av det enorme fokuset på sex og kropp i samfunnet rundt oss, presset på å ha den perfekte kroppen, de beste karakterene og et bra sexliv. Dette er blant tingene som fører til at stadig flere unge får problemer med sin psykiske helse og sitt selvbilde. Seksualundervisning og prevensjon For at alle skal ha en god seksualhelse og et godt forhold til sex trengs det en kraftig forbedring av seksualundervisninga i skolen. Økt tilgang på prevensjon er også nødvendig. SU vil i perioden fremme krav om gratis prevensjon til alle og flere helsesentre for ungdom. Seksualundervisninga skal inneholde den tekniske kunnskapen om kjønnsorganer, seksuelt overførbare sykdommer og graviditet, men ikke minst skal den også sette fokus på grenser og kjønnsroller. Undervisninga må bli mer inkluderende enn den er i dag. Ofte diskuteres homofili som om det skulle vært en sær og unormal fetisj og transseksualitet blir sjelden nevnt. Kampen mot heteronormativiteten må også kjempes i skolen. Seksualundervisninga skal være god og inkluderende - ikke klein og teknisk! Skeives rettigheter I 2014 blir homofile og transpersoner fremdeles trakassert og diskriminert, også gjennom lovverket. Alle mennesker har samme verdi og skal ha de samme rettighetene - uavhengig av seksuell orientering eller identitet. Vi krever at også transpersoner skal kunne føre sitt kjønn i passet og krever muligheten for å registrere seg som et tredje kjønn. Abortkamp - i Norge og resten av verden Det første den blåblå regjeringa gjorde var å svekke kvinners rettighet for at noen få leger skulle kunne ha sin gode samvittighet i behold. Fastlegers reservasjonsrett er et angrep på kvinners rettigheter, dette vil SU aldri kunne godta. Derfor skal vi kjempe og sørge for at de blåblå trekker forslaget! Samtidig svekkes kvinners rett til abort verden over. Sosialistisk Ungdom skal ta kampen og aldri godta en tilbakegang i kvinners rettigheter, men kreve en framgang! Vi står skulder til skulder med våre søstre i sør og sier nei til abortforbud! Psykisk helse Som del av vårt fokus på ungdomshelse skal vi i perioden fokusere på psykisk helse. Å ha god psykisk helse er en forutsetning for å kunne leve et god liv. Det regnes med at prosent av barn og ungdom mellom 3 og 18 år sliter med så alvorlige psykiske plager at de får problemer med å fungere normalt i hverdagen. SU vil i neste periode jobbe med ungdoms psykiske helse, både mot stigmatisering av psykiske problemer, for å bedre tilbudet og oppfølgingen av ungdom som har behov for psykisk helsehjelp, og med politikkutvikling på feltet. Forebyggende arbeid allerede fra tidlig alder er viktig. Derfor er arbeidet for flere helsesøstre og økte ressurser til skolehelsetjenesten og helsestasjoner 9

10 viktig. LHBT-personer er spesielt utsatt for psykiske plager på grunn av utstøting og marginalisering i samfunnet vårt. Kamp for skeives rettigheter og frihet fra fordommer og diskriminering er kamp for god psykisk helse! Vi ser at svært mange unge sliter med dårlig selvbilde og kroppskomplekser. Allerede fra ung alder møter man, gjennom reklame og andre kanaler i samfunnet, svært snevre skjønnhetsidealer. SU skal fortsette å løfte fanen høyt for kampen mot kroppspresset, og jobbe for et internasjonalt krav om merking av retusjert reklame. Kampen mot skjønnhetstyranniet er ikke bare en feministisk kamp, men også en helsepolitisk kamp. SU skal i perioden fortsette å jobbe med kampen mot voldtekt. Voldtektsofre opplever ofte psykiske plager, skam og stigmatisering etter et overgrep. I dag i Norge har 1 av 10 kvinner blitt voldtatt, halvparten av dem er under 18. Dette er en samfunnsproblem om angår oss alle, og kampen mot voldtekt skal være en fortsatt prioritering for SU. SU skal derfor: Kreve en inkluderende og god seksualundervisning som setter fokus på grenser og ikke ekskluderer seksuelle minoriteter. Løfte debatten om og kreve like rettigheter for LHBT-personer i alle samfunnsledd. Vi skal også kreve innføringen av et tredje kjønn, at homofile skal få donere blod på lik linje som heteroseksuelle, og at transpersoner slipper å steriliseres for å bytte kjønn. Kreve at retten til abort i Norge ikke svekkes, verken av reservasjonsrett eller noe annet. Arbeide med abortkamp internasjonalt, gjerne i samarbeid med organisasjoner utenlands. Sette fokus på psykisk helse og kreve tiltak, spesielt retta mot ungdom Klima og miljø Med mange års kamp for klima og miljø bak oss, vet vi at vi ikke oppnår et bærekraftig samfunn med dagens veksttrang og profittjag. Samtidig kommer det nye samarbeidspartnere på banen og stadig flere ser alvoret i miljøkampen. Med fokus og strategi i årene fremover kan vi snu trenden. Kampen for en grønn og rettferdig framtid er vanskelig, men det er en kamp vi må ta! Samferdsel Billigere og bedre kollektivtrafikk er viktig for norsk ungdom. Alle trenger å ha friheten til å komme seg rundt. Sosialistisk Ungdom vil den kommende perioden prioritere kampen for mer, bedre og billigere kollektivtransport. Vi skal igjen løfte kampen for et nasjonalt ungdomskort til 200 kr som gjelder all kollektivtransport over hele landet. Særlig vil vi at dette skal gjøres gjennom utbygging, hyppige avganger og stabil drift av jernbane. Både gods og passasjerer flyttes best, raskest, billigst og mest miljøvennlig gjennom tog, der det er tilgjengelig. 10

11 Organisasjonen skal i perioden jobbe med samferdsel, spesielt retta mot ungdom. Lokallag og fylkeslag skal skoleres og lære hvordan de kan arbeide med dette lokalt og kreve god og billig kollektivtrafikk i sin kommune. Grønn industri Noe av det første den blåblå regjeringa gjorde var å tillate at norske fjorder brukes som søppelplass for gruveindustrien. Samtidig ekspanderer den norske oljeindustrien for hver dag som går. Dette er på tross av at vi ser klare interessekonflikter mellom disse industriene og hensynet til naturvern og miljø. SU vil aldri godta at hensynet til gruvevirksomhet og oljeindustrien vinner over miljøinteresser. Vi skal i perioden sette fokus på grønn industri, jobbe mot alle nyåpninger av olje- og gassfelt i Norge, og kjempe med alle midler mot sjødeponi i norske fjorder. Klima- og miljø må komme foran kortsiktig profitt dersom vi skal snu dagens trend. SU krever at miljøfiendtlig industri skattlegges kraftigere. Vi skal også kjempe for omlegging til og styrking av miljøvennlig industri i Norge. Norge skal bli ledende på grønn energi og industri og vi skal klare å snu trenden. Rovdrift på natur og folk I dag drives det en enorm rovdrift på natur over hele verden som følge av kapitalismen evige trang til vekst. Det er alt fra overfiske i Nord-Norge til soyaplantasjer i Brasil og hugging av regnskog. Så lenge det økonomiske systemet i verden setter profitt over natur vil rovdriften fortsette. Som sosialister kjemper vi mot dette, fordi vi ser at kapitalismens rovdrift på naturen ikke er forenelig med det bærekraftige samfunnet vi kjemper for. I perioden som kommer vil Sosialistisk Ungdom sette fokus på multinasjonale selskapers rovdrift på natur, og kjempe for folks rett til dyrking av egen mark. Oljefondet som utviklingsfond Norge har tjent seg rik på utslipp gjennom oljevirksomheten. Denne rikdommen tar vi vare på i oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). I dag brukes oljefondet til å investere i utlandet med hovedmål om profitt slik at vi øker vår rikdom. Dette er en praksis Sosialistisk Ungdom er imot. Med våre enorme klimagassutslipp skylder vi resten av verden å bruke oljefondet til å investere i miljøvennlige alternativer og utvikling. SU krever en styrking av etikkrådet for at oljefondet skal gå ut av skitne industrier og på sikt en omlegging for at vi skal ta vår del av ansvaret. Oljefondet kan i framtida bli et utviklingsfond, som sammen med mange andre tiltak kan bli nøkkelen til løsninga på miljøkrisa! SU vil derfor: Fokusere på samferdsel. Jobbe for å holde alle norske fjorder rene og frie for sjødeponi. Arbeide for omstilling i oljeindustrien og varig vern av spesielt sårbare områder. Fokusere på fornybar energi og miljøvennlig industri. Arbeide mot multinasjonale selskapers rovdrift på naturen. Kreve at oljefondet skal gå ut av skitne industrier og på sikt blir et utviklingsfond. 11

12 4. UTVALGSARBEID Utvalgene i Sosialistisk Ungdom har et stor potensiale til å kunne sette dagsorden, være med på å utvikle politikk og å heve skoleringsnivået i organisasjonen. Dessverre fungerer ikke utvalgene vi har i dag optimalt. Mange utvalg får ikke møttes så ofte som de hadde ønsket. Sett i lys av den veldig pressede økonomiske situasjonen SU er i fram til neste stortingsvalg, er vi nødt til å forandre på hvordan vi organiserer utvalgene våre. På grunn av presset økonomi, bør utvalgene begrenses i antall medlemmer og belage seg på å ha møter over internett og mindre grad møtes fysisk. Utvalgene har ansvaret for å koordinere et tilhørende faglig nettverk og være med på å bidra til politikkutviklingen i organisasjonen. Alle utvalgene skal i løpet av perioden lage og/eller oppdatere en standard innledning på sitt fagfelt til Motskolen Feministisk utvalg Kamp mot voldtekt 1 av 10 kvinner i Norge er blitt voldtatt. Dette er ekstreme tall som vi aldri ville akseptert om det handlet om arbeidsledighet eller inflasjon, men SU er blant de eneste som snakker om dette. Her har SU både en viktig kamp å kjempe og et stort politisk tomrom vi kan fylle. SU anerkjenner også at voldtekt av gutter er et problem. Derfor skal feministisk utvalgs hovedoppgave i perioden være å fronte kampen mot voldtekt. SU skal også sette fokus på vold mot kvinner, og drive holdningsskapende arbeid mot et like alvorlig, men mindre synlig problem. Psykisk helse Unger jenter er særlig utsatt for psykiske lidelser på grunn av unaturlige og urealistiske idealer både når det kommer til skjønnhet og hvilke roller man skal fylle. Utvalget skal jobbe med psykisk helse ut i fra et kjønnsperspektiv, og blant annet jobbe for bedre oppfølging gjennom skolehelsetjenesten og merking av retusjert reklame. Vi ser også med bekymring at kjønnsspesifikke forventninger til gutter i større grad fører til et kroppspress, og vil kjempe mot reklameindustrien også for dem. Skeiv politikk SU skal være best på skeives rettigheter. Vi har kommet langt i Norge, men skeiv ungdom sliter oftere med psykiske problemer og er fremdeles utsatt for hatvold. I denne perioden skal SU prioritere en inkluderende seksualundervisning og kreve et helsetilbud som i større grad favner om seksuelle minoriteter. SU skal være en tydelig stemme for transpersoners rettigheter og spesielt løfte debatten om dagens mangelfulle behandlingstilbud for de som ønsker kjønnskorrigerende behandling. Internasjonalt skal SU kreve at Norge jobber aktivt for lhbtpersoners rettigheter. 12

13 Styrke kvinnebevegelsen På tross av viktige kvinnelige ministre er ikke den nye regjeringen særlig opptatt av likestilling, og samarbeidet med Krf har allerede vist oss at de er villige til å gå til angrep på hardt tilkjempede rettigheter (ref. reservasjonsretten.) Samtidig har norske kvinner vist at vi nå har en unik mulighet til å mønstre nytt engasjement og entusiasme rundt likestillingskampen, og SU skal gjøre det vi kan for å styrke kvinnebevegelsen i Norge med nytt engasjement. Utvalget skal i perioden arbeide med å knytte sterke kontakter med andre kvinneorganisasjoner og være aktivt med i arbeidet for å bygge opp kvinnebevegelsen. Den tradisjonelle kvinnebevegelsen har hatt få innslag av minoritetskvinner som fronter sine egne kampsaker, på dette området kan SU lede an. Integrerings- og likestillingsdebatter blir lett preget av monologer og moraliserende pekefingre fra sterke stemmer i majoritetssamfunnet, uten at det gis rom for tilsvar eller feministisk kamp utkjempet av kvinner med minoritetsbakgrunn. Feministisk utvalg skal sammen med minoritetskvinner utvikle relevant politikk og særlig drøfte utfordringer knyttet til innpassing i arbeidslivet Faglig utvalg Kontakt med fagbevegelsen En av de viktigste alliansepartnerne til SU er fagbevegelsen. Vi har de siste årene opprettet et godt samarbeid med fagbevegelsen, men forholdet må aktivt pleies om vi kan fortsette å samarbeide med dem i felles saker. SU og forbunda i LO har i foregående periode hatt gjensidig utbytte av samarbeidet, også på andre politiske områder enn det faglige. Det er faglig utvalg sin oppgave å opprettholde og videreutvikle samarbeidet. SU vil også støtte opp om alle initiativ fra fagbevegelsen om demokrati på arbeidsplasser. EØS Gjennom EØS-avtalen importerer vi høyrepolitikk fra EU på løpende bånd. Faglig utvalg skal i perioden stå i front i kampen mot denne høyrepolitikken, og være garantisten for at SU alltid skal være til å stole på i EØS-spørsmål. Ungdom i arbeid Faglig utvalg skal arbeide med å sette lys på viktige problemstillinger for ungdom i arbeid. Dette gir oss mulighet til å snakke om problemer som direkte berører vår målgruppes hverdag. De aller fleste ungdommer har erfaring fra arbeidslivet. Dette er en god arena for å utvikle konseptet lyttemøter og oppsøkende virksomhet, samtidig som man kan samarbeide med fagbevegelsen. Lærlinger SU har også lenge hatt fokus på yrkesfagelever. Faglig utvalg skal videreutvikle fokuset til også å belyse lærlinger og deres arbeids- og utdanningsvilkår når de har fått lærlingeplass og er i arbeid. 13

14 4.3. Internasjonalt utvalg Sosialistisk Ungdom kjemper for sosialisme og feminisme både i Norge og i resten av verden. Selv om vi har mye å stri med her til lands, har våre kamerater i andre land langt verre vilkår enn vi. De fortjener vår solidaritet. Internasjonalt utvalg skal være SUs bindeledd til resten av verden. SU ønsker en politikk basert på prinsippene om frihet, rettferdighet og folkestyre. Kapitalismen fremmer maktesløshet, urettferdighet og pengestyre, og forsvar av de rikestes ressurser - med alle midler. Dette sikrer et system som er grunnleggende urettferdig og skaper mange og store problemer for milliarder av mennesker hver eneste dag. Fred Krig er det mest ekstreme av utslagene for å beskytte overklassens makt og ressurser. Vårt eget land er en del av problemet. NATO utvikler seg for hvert år som går til å bli mer og mer en angrepsallianse, som får stadig mindre eksistensgrunnlag og legitimitet. NATOs rolle i krigen i Libya og provokative framtreden i Øst-Europa er bare de nyeste eksemplene. Norge er flinkeste gutt i NATO-klassen, men likevel er saka lite på dagsordenen i Norge. Internasjonalt utvalg skal presse på for å heve NATO-debatten på ny, og for å gjenreise NATOmotstanden til nye høyder. Internasjonalt utvalg skal også utvikle ny politikk, og troverdige alternativer til dagens NATO-medlemskap. I de krigene Norge ikke deltar med soldater, deltar vi ofte med våpen - vi er en av verdens største krigsprofitører. Internasjonalt utvalg skal i perioden stå sammen med solidaritetsbevegelsen og ta et realt oppgjør med norsk våpenindustri. Atomvåpen er en trussel mot hele verdenssamfunnet og må avvikles så raskt som mulig. SU støtter kampanjen om et atomvåpenforbud, og internasjonalt utvalg skal følge opp dette. Solidaritet med okkuperte land Politikk handler om å velge side. SU tar konsekvent side med de undertrykte. Vi støtter palestinernes kamp for frihet. Vi støtter saharawienes kamp for et fritt Vest-Sahara. Vi støtter kurderne i deres kamp mot tyrkisk undertrykking og for en kurdisk stat. Afghanistan har vært okkupert i 13 år, og må nå få sjansen til å bygge seg opp selv. Folks frihet til selv å bestemme hvordan de vil organisere samfunnet sitt er helt sentral. IU skal særlig se på drivkreftene bak okkupasjonene og gjøre analyser fra et anti-imperialistisk standpunkt - et standpunkt om at folket vet best hva som er best for sitt eget land, og at en inngripen utenfra ikke nødvendigvis bedrer situasjonen. Finansnæringa Kampen mot skatteparadiser og den urettferdige finansnæringa er omfattende og virkelig endring kan kun skje på internasjonalt plan da dette er en næring som ikke kjenner landegrenser. Internasjonalt utvalg skal i perioden knytte bånd med den internasjonale Robin Hood-bevegelsen og med organisasjoner som 14

15 Attac. Samtidig må Robin Hood-skatt og andre reguleringer av finansnæringa innføres også i Norge. Ressursran Fellesskapet skal eie og ha styringsretten over naturressursene, like mye når det gjelder olje, gass eller fisk som når det gjelder matjord og vann. IU skal føre SU inn i utviklingsbevegelsens arbeid mot landran, og samarbeide godt med Spire, Changemaker og de andre organisasjonene i denne kampen Miljøpolitisk utvalg Alliansearbeid Sosialistisk Ungdom har sin plass sammen med, og er et redskap for, de folkelige bevegelsene i Norge. Utvalget har derfor et særlig ansvar for å bygge opp sterke allianser i den unge delen av miljøbevegelsen, særlig med Natur og Ungdom. Miljøpolitisk utvalg skal arbeide med miljøpolitikk i bredden, både klimapolitikk og miljøvern. Grønn og rettferdig framtid Utvalget skal sammen med resten av organisasjonen følge opp hovedprioriteringene i Grønn og rettferdig framtid. Samferdsel Store deler av Norges klimautslipp kommer fra transport. Derfor skal utvalget jobbe med temaer som å flytte godstransport fra vei til sjø og bane, utbygging av jernbane og lyntog og busstilbud for ungdom. Dette gir ikke bare en god miljøgevinst både med tanke på lokal forurensning, støy og klimautslipp, men det gir også ungdom frihet til å komme seg dit de vil. Utvalget har et særlig ansvar for å ta opp ungdomsperspektivet på grønn samferdsel. Utvalget har i tillegg ansvar for å lage og/eller oppdatere en standard innledning for klimapolitikk i løpet av perioden Skoleringsutvalg Som tidligere nevnt under punktet «Organisatoriske prioriteringer» skal det settes ned en skoleringsansvarlig som får med seg et desentralisert skoleringsutvalg. Utvalget skal utarbeide innledninger og materiale i samspill med fylkes- og lokallag og landsstyret. Innledningene og materiellet skal i større grad enn tidligere fokusere på diskusjon, workshops og aktivisering. Dette utvalget har ansvar for: Å videreutvikle SUs skoleringsopplegg Motskolen. Å utarbeide innledningsmaler og opplegg for en rekke temaer, der SUs politiske prioriteringer fra handlingsprogrammet skal prioriteres først. Å utarbeide og oppdatere innledningsmaler og opplegg for ideologisk skolering, både grunnskolering og videregående skolering, med utgangspunkt i prinsipprogrammet. 15

16 Å videreutvikle Motskolen: Organisasjon, der god skolering av lokallagsaktivister og tillitsvalgte skal prioriteres. Lage en oppdatert utgave av Aktivisthåndboka som kan legges ut på internsidene. Å utfordre landsstyret til å i større grad fungere som SUs politiske ledelse. Innledningene på feltene til andre utvalg skal utarbeides i samarbeid mellom det aktuelle utvalget og skoleringsutvalget. 5. LOKALVALGET 2015 SV står svakt i de fleste kommuner og fylker. Store deler av livene til våre medlemmer og vår målgruppe blir direkte påvirket av hvilke partier som styrer i kommunene. Dette gjelder for eksempel utdanning, transport, helsetjenester og fritidstilbud. Derfor skal SU jobbe aktivt for å øke SVs politiske makt på kommunaltog fylkesnivå over hele landet. Det er viktig at forberedelsene til lokalvalget starter så tidlig som mulig, allerede høsten Sammen med SV skal vi gjøre vårt beste for å sikre SV et solid valgresultat. SU skal bruke valgkampen til å løfte viktige og lokale ungdomssaker. Grunnet begrensete ressurser skal den sentrale valgkampinnsatsen prioriteres i de største byene og steder hvor potensialet for økt oppslutning er størst. Mål for perioden: Det skal avholdes en nasjonal konferanse med fokus på valgkampen høsten 2014, med fokus på skolering i tale og debattrening, organisasjonsbygging og politikkutvikling. Det skal arrangeres regionale valgkampkonferanser våren Alle fylkeslag bør få tilbud om valgkampskolering før sommeren Det skal arrangeres en konferanse for skoledebattanter i juni I tillegg vil sommerleir (gitt at det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre) være en svært viktig forberedelse til valgkampen for organisasjonen. Lokal- og fylkeslag skal i tillegg kontinuerlig jobbe for å finne lokale fiendebilder og lokale saker som kan engasjere, samt å jobbe for politisk gjennomslag i SV for ungdomssaker. 6. NASJONALE AKTIVITETER 6.1. Kampanjer og aksjonsuker Kampanjer er en svært effektiv måte å drive en politisk organisasjon på, en viser at en står samlet og det er lettere å sette saker på dagsorden. SU skal avholde minst to kampanjer i perioden, fortrinnsvis i høsthalvåret 2014 og en vårhalvåret Temaene for kampanjene kan enten finnes innenfor det politiske prosjektet, være 16

17 basert på de politiske prioriteringene for utvalgene eller være knyttet til høyst dagsaktuelle saker. Kampanjer med et spesifikt vervefokus skal gjennomføres årlig, etter modell fra SFU i Danmark og deres verv en venn kampanjer. I tillegg kommer valgkampen 2015 som bør jobbes med kontinuerlig gjennom året før valget. Mål for perioden: SU skal gjennomføre minst to kampanjer i løpet av landsmøteperioden. I tillegg kommer Valgkampen 2015 og aksjonsuker. En av kampanjene skal være en vervekampanje fra oktober til november 2014 hvor en skal drive organisert skolebesøk hvor en skal besøke samme skoler flere ganger. SU skal holde minst to aksjonsuker i løpet av Minst en av kampanjene og/eller aksjonsukene skal ha et feministisk tema Sommerleir Sommerleir er det viktigste og største arrangementet i SUs årshjul. På sitt beste fungerer sommerleir som en møteplass hvor vi kan bygge et politisk og sosialt felleskap unikt for venstresiden. Aktivitetene på sommerleir må legges opp på en måte som gjør det attraktivt for så mange som mulig å delta. Sommerleir skal arrangeres årlig med forbehold for at det er økonomisk forsvarlig. Det skal prioriteres å arrangere sommerleir i valgkampår for at organisasjonen skal være best mulig rustet for valgkampen Nasjonale arrangementer Nasjonale arrangementer er billigere å arrangere enn sommerleir og derfor bør en i de dårlige økonomiske tider som vi er nå satse på nasjonale seminarer og konferanser. For at dette skal være mulig så er det viktig at lokallagene tar ansvar for reise til arrangementene siden det er den største utgiften på et nasjonalt arrangement. For at det ikke skal skapes et stort skille mellom lokallag som har store reiseutgifter og lokallag som har små eller ingen så bør sentralstyret se på hvordan en mer rettferdig ordning kan komme på plass. De nasjonale seminarene bør gi mulighet for lokal- og fylkeslag til å samles for å utveksle tanker og erfaringer. På denne måten vil ikke gammel kunnskap gå tapt gjennom endringer i organisasjonen. 17

18 7. ØKONOMI Etter valgkampen har SU stramme økonomiske rammer. Vi har mistet omtrent 1/3 av inntektene våre fra staten på grunn av valgresultatet for stortingsvalget For øyeblikket er SU sentralt, Oslo SU og Akershus SU, sammen med partikontoret til SV, på leting etter nye og billigere kontorlokaler, men det er vanskelig å ta høyde for dette i vår planlegging, da vi i skrivende stund ikke vet hvor mye vi kan spare. SST bør også fortsette å lete etter punkter en kan spare på. For at hele organisasjonen skal få bedre økonomi må den økonomiske skoleringen av lokallag og fylkeslag styrkes og prioriteres. Disse må også få mer skolering i alternative steder å søke om økonomisk støtte til aktiviteter. Vi vil også oppfordre lokallaga om å ha tett kontakt med SV-laga sine, noe som også kan gi utbytte økonomisk. Lokallag bør fortsette å få tilbud om bankkonto under et sentralt system for å forenkle prosessen for det enkelte lokallag i å få i gang aktivitet og mulighet til å søke om penger. Dette kan også forhindre at penger går tapt når lokallag legges ned. SU bør se på flere måter å skaffe penger, ordninger som bør utredes er; støttemedlemskap, differensiert medlemsavgift, og avtalegiro. ******* Handlingsprogramkomiteen har bestått av: Anna Tresse (leder) Venja Vågen (Hedmark) Andreas Madsen Berg (Hordaland) Marius Jacobsen (Nordland) Jenny Andrine Madsen (Oslo) Anneken Skaara (Rogaland) Ingrid Marie Sylte Isachsen (Sør-Trøndelag) 18

19