Side 1 / 440 Klima Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Klima Innholdsfortegnelse 1) Drivhuseffekten 2) Klimagasser 3) Globale klimaendringer - hva skjer? 3.1) Temperaturøkning 3.2) Klimaendringer og havet 3.3) Ekstremvær 3.4) Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? 4) Konsekvenser av klimaendringer 4.1) Klimaendringer og naturmangfold 4.2) Klimaendringer og matsikkerhet 4.3) Klimaendringer og helse 5) FNs klimapanel (IPCC) 6) Globale utslipp av klimagasser 7) Klima i Norge 7.1) Klima i Norge ) Klimaendringenes effekter på norsk natur 7.3) Forsuring av havet 7.4) Klimaendringer og kulturminner 8) Norske utslipp av klimagasser 8.1) Klimagassutslipp fra avfall 8.2) Klimagassutslipp fra industri 8.3) Klimagassutslipp fra jordbruk 8.4) Klimagassutslipp fra olje og gass 8.5) Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg 8.6) Utslipp og opptak av klimagasser i skog og andre landarealer 8.7) Klimagassutslipp fra transport 8.8) Klimagassutslipp fra veitrafikk 8.9) Karbondioksid (CO2) 8.10) Metan (CH4) 8.11) Lystgass (N2O) 8.12) F-gasser 8.13) Utslipp av sot i Norge 9) Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge 9.1) Kvotesystemet 9.2) Norge som lavutslippssamfunn 9.3) Arealbruk og klima 9.4) Norsk klimaforskning 10) Internasjonal klimapolitikk 10.1) Togradersmålet 10.2) Kyotoprotokollen 10.3) Parisavtalen 11) Klimatilpasning 12) Kortlevde klimadrivere 12.1) Tiltak mot kortlevde klimadrivere i Norge 13) Skog og klima 14) Klima i Arktis 14.1) Sot og klimaendringer i Arktis 14.2) Klima i Arktis fram mot ) Klima i Antarktis 16) Ozonlaget 16.1) Dannelse og nedbryting av ozon 16.2) Drivhuseffekten reduserer ozonlaget 16.3) Ozonreduserende stoffer ) Halon ) KFK ) HKFK ) Metylbromid ) Tetraklormetan ) Trikloretan ) Stoffenes ozonreduserende evne 16.4) Montrealprotokollen 17) Klima i Europa Side 1 / 440

2 Klima Publisert av Miljødirektoratet Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, og økningen har vært størst de siste femti årene. Snø og is smelter og havet stiger og blir surere. Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige, både for mennesker og naturen. Side 2 / 440

3 Side 3 / 440

4 Side 4 / 440

5 Side 5 / 440

6 Side 6 / 440

7 Side 7 / 440

8 Side 8 / 440

9 Side 9 / 440

10 Side 10 / 440

11 Side 11 / 440

12 Side 12 / 440

13 Side 13 / 440

14 Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren, som forsterker drivhuseffekten. Bildet er av et kraftverk i Herning i Danmark, som har vært drevet av kullkraft og naturgass, men som nå drives av biomasse. Foto: Peter Rosbjerg, Flickr Side 14 / 440

15 Side 15 / 440

16 Side 16 / 440

17 Side 17 / 440

18 Side 18 / 440

19 Side 19 / 440

20 Side 20 / 440

21 Side 21 / 440

22 Side 22 / 440

23 Side 23 / 440

24 Side 24 / 440

25 Side 25 / 440

26 Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 26 / 440

27 Side 27 / 440

28 Side 28 / 440

29 Side 29 / 440

30 Side 30 / 440

31 Side 31 / 440

32 Side 32 / 440

33 Side 33 / 440

34 Side 34 / 440

35 Side 35 / 440

36 Side 36 / 440

37 Side 37 / 440

38 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene i Norge og i verden, må vi erstatte mer av den fossile energibruken vår med fornybar energi. Foto: Windwärts Energie, Flickr Side 38 / 440

39 Side 39 / 440

40 Side 40 / 440

41 Side 41 / 440

42 Side 42 / 440

43 Side 43 / 440

44 Side 44 / 440

45 Side 45 / 440

46 Side 46 / 440

47 Side 47 / 440

48 Side 48 / 440

49 Side 49 / 440

50 Mer nedbør på grunn av klimaendringer kan føre til flere og større flommer. Bildet viser storflommen i Røyken kommune i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Allerede observerte klimaendringer Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet, ifølge FNs klimapanel: Temperaturen har steget Nedbørsmønstre har endret seg Smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang flere steder Permafrost har tint Havet har blitt varmere, havnivået har steget og havet har blitt surere Det er også observert endringer i ekstremvær siden 1950, og vi har opplevd flere episoder med ekstremtemperaturer, ekstremnedbør og ekstreme havnivåer Drivhuseffekten forsterkes Menneskeskapte utslipp av klimagasser - som blant annet CO regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes. Når sola sender varmestråler mot jorda, sender jorda en del av dem tilbake til atmosfæren. Noen gasser såkalte klimagasser holder igjen varmestråler, slik at de ikke sendes ut av atmosfæren til verdensrommet. Dermed varmes jorda opp. Dette kalles drivhuseffekten. Når konsentrasjonen av klimagasser - som CO øker i atmosfæren, øker temperaturen på jorda. Høy konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Konsentrasjonen av CO i atmosfæren har vært stabil i flere tusen år, helt fram til den industrielle revolusjonen. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av klimagassene CO, metan og lystgass de siste årene aldri har vært så høye som de er nå. De komplekse matematiske modellene som brukes for å beskrive klima og klimaendringer, tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte påvirkninger, blant annet klimagasser og arealendringer. Ingen klimamodeller kan forklare temperaturendringene vi har sett over tid uten å ta hensyn til klimagassutslipp. Les mer om globale klimaendringer Naturlig opptak av CO2 Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller tatt opp i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28 prosent av CO utslippene fra menneskene. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Rundt 43 prosent har blitt værende i atmosfæren. Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten. Selv om naturens opptak av CO vil fortsette i framtiden, kan det også bli svekket. Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan gjøre at det naturlige opptaket av CO på land, blir mindre. Mer av framtidens CO2 utslipp vil da havne i atmosfæren og forsterke klimaendringene. Hvilke endringer kan vi vente oss? Hvor mye temperaturen vil øke i framtida, vil blant annet avhenge av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader fram til 2100 (sammenlignet med ). På høyere breddegrader som i Norge vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet. I Norge forventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. Temperaturøkningen ventes å bli størst i nord. Ved høyere breddegrader vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning. For Nord Europa forventer vi mer nedbør, mens middelhavslandene og størsteparten av Afrika forventes å bli tørrere. I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord Amerika er mer usikre. Les mer om framtidige klimaendringer i Norge PÅVIRKNING Side 50 / 440

51 Utslippene av klimagasser øker Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 70 prosent av CO2 utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon, og omtrent 30 prosent kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Klimagassutslipp skjer både i rike og fattige land. Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i utslippene. De senere årene har utviklingslandene som har raskest voksende økonomi stått for mer av økningen. Figuren under viser de globale utslippene fordelt på økonomiske regioner og sektor. DRIVKREFTER Mer enn ni milliarder mennesker i 2050 Den viktigste drivkraften for klimagassutslipp er økonomisk vekst og befolkningsvekst. Folketallet i verden er mer enn fordoblet siden 1950 fra 2,5 milliarder til sju milliarder. Framskrivninger viser at vi kan være over ni milliarder mennesker i år 2050, før veksten flater ut. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt, og 95 prosent av den er forventet å komme i fattige land. Endret forbruksmønster Liberalisering av verdenshandelen har ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester, og i vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Det har gitt økt velferd, men bidrar også til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser. Mye av den forurensende industrien har også blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav. Les mer om globale klimagassutslipp Les mer om ressurseffektivitet og grønn økonomi KONSEKVENSER Konsekvenser for hele verden Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer. Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir i framtida, avhenger både av hvor mye klimagassutslippene reduseres og hvor godt vi klarer å tilpasse oss til klimaendringene. Klimapanelet har sett på ulike utviklingsbaner for å si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtiden. Dersom vi følger den laveste utslippsbanen, kan vi nå togradersmålet. Men dersom vi ikke kutter utslippene våre og fortsetter som før, kan vi få en økning i temperaturen på over 4 C mot 2100 sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen for perioden Les mer om globale konsekvenser av klimaendringene Les mer om klimaendringenes konsekvenser for norsk natur Les mer om havforsuring TILTAK Globalt samarbeid Klimaendringer er et globalt miljøproblem som krever forpliktende globalt samarbeid. Dette samarbeidet skjer innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter. Det er blant annet opprettet et klimafond som kan bistå fattige utviklingsland med å håndtere utfordringene som klimaendringene gir. Fondets midler er i imidlertid foreløpig ganske begrensede. Omfattende endringer Ifølge FNs klimapanel er det teknologisk og fysisk mulig å nå målene som verdens land har diskutert for å begrense klimagassene i atmosfæren. Å begrense klimaendringene vil likevel kreve en stor global omstilling. Vi må endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på til måten vi bruker arealer på. Figuren viser hva man selv kan gjøre for å bidra til mindre klimagassutslipp. Les mer om togradersmålet Les mer om Kyotoprotokollen Les mer om tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Les mer om hvilke grunnleggende endringer Det europeiske miljøbyået mener er nødvendige for å redusere klimagassutslipp Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) Side 51 / 440

52 Drivhuseffekten Publisert av Miljødirektoratet Drivhuseffekten er en naturlig prosess som holder jorda og atmosfæren varm. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på. Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker. Mesteparten av energien som kommer fra sola til jorda er kortbølget stråling, i form av synlig lys. Omtrent halvparten av strålingen fra sola kommer gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten og havene direkte. Omtrent 20 prosent av solstrålingen absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre klimagasser, mens ca. 30 prosent reflekteres tilbake til verdensrommet som lys. Jordoverflaten stråler også, men dette er først og fremst langbølget stråling, i form av varme. Klimagassene i atmosfæren absorberer mye av denne varmestrålingen og sender den deretter ut i alle retninger, både ut i verdensrommet og tilbake til jorda. Klimagasser er en liten del av atmosfæren Gassene nitrogen og oksygen står til sammen for 99 prosent av atmosfæren. Disse er ikke klimagasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda. Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren, er den naturlige drivhuseffekten avgjørende for livet på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på 18 C og store deler av jorda ville vært ubeboelig. Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten Den naturlige drivhuseffekten skyldes klimagassene: Karbondioksid (CO ) Metan (CH ) Lystgass (N O) Ozon (O ) Vanndamp (H O) Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren er også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. FNs klimapanel viser en sammenheng mellom den globale temperaturøkningen og økningen i klimagassutslipp de siste 100 årene. Utslippene av CO er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. CO og metan er de viktigste naturlige klimagassene vi arbeider for å redusere utslippene av. Klimagasser kan både ha naturlige og menneskeskapte kilder. Klor- og fluorforbindelser, som for eksempel KFK- og HFK gasser, er utelukkende industrielt framstilt. Vanndamp størst oppvarmingseffekt Vanndamp er gassen med størst oppvarmingseffekt. De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp. Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp. Mer vanndamp kan også bidra til mer dannelse av skyer, som både kan varme opp og kjøle ned jorda. Effekten av skyer er derfor ikke entydig. Ulikt varmepotensial Klimagasser har veldig ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener av år. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (Global Warming Potential, GWP). GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100 års tidshorisont. Forskerne får stadig mer kunnskap om de enkelte klimagassene, så verdiene har endret seg over tid. En klimagass med lavt oppvarmingspotensial kan ha stor effekt dersom det er mye utslipp av den og den lever lenge i atmosfæren. CO har lavt oppvarmingspotensial, men utslippene er store og den kan leve svært lenge i atmosfæren. I tabellen ser vi derimot at gassen SF forårsaker ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO sett i et 100 års perspektiv. Men utslippene av SF er foreløpig lave. I Klimakonvensjonen brukes GWP verdier fra FNs klimapanel med 100 års tidshorisont. Norge og andre industrialiserte land bruker GWP-verdier fra klimapanelets fjerde hovedrapport til utslippsregnskapene sine. Hjelper oss å prioritere klimatiltak GWP verdiene kan også brukes når man skal prioritere klimatiltak. Dersom virkningene på kort sikt er viktigst, er det bedre å redusere utslipp av metan enn utslipp av langlivede fluorgasser. Fluorgassene kan derimot skape problemer i mange generasjoner framover, og en reduksjon vil derfor være en investering for framtiden. Strålingspådriv Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solstråling som treffer jorda og hvor mye varmestråling jorda sender tilbake til verdensrommet. Fordi konsentrasjoner av klimagasser kan endre dette, kan endring i stålingspådrivet si noe om effekten av utslipp av klimagasser. Mer klimagasser i atmosfæren gir et positivt strålingspådriv det vil si oppvarmende effekt. Derimot, hvis arealendringer gjør jordoverflaten lysere vil mer solstråling reflekteres og endringen vil ha en avkjølende effekt. Dette er et eksempel på negativt strålingspådriv. Partikler kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt Atmosfæren inneholder også partikler som kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt på klimaet. Sulfatpartikler er partikler som kan ha avkjølende effekt. Partiklene har varierende levetid i atmosfæren, og noen lever ganske kort. Andre partikler som svart karbon har en oppvarmende effekt, fordi mørke partikler i atmosfæren absorberer solenergi. Side 52 / 440

53 Klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på CO2, metan, lystgass og f gasser. Dette er gasser som bidrar til oppvarming av klimasystemet, og hvor konsentrasjonen i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet for eksempel avskoging og fossil forbrenning. I 2016 var de globale utslippene av klimagasser 49,3 Gt CO2 ekvivalenter. Endringer i vegetasjon, som f.eks. avskoging, bidrar også til betydelige klimagassutslipp, men fordi disse tallene er mer usikre blir de som oftest rapportert for seg. For 2016 er disse utslippene estimert til ytterligere 3,9 Gt CO2 ekvivalenter. Den samlede tilførselen av klimagasser til atmosfæren i 2016 summeres da til 53,2 Gt CO2 ekvivalenter. Menneskeskapte CO -utslipp bidrar mest til oppvarmingen. Derfor er CO ansett som den viktigste klimagassen å redusere utslippene av. Samtidig jobbes det også for å redusere utslippene av andre klimagasser som har oppvarmende effekt, som metan, lystgass og f gasser. Alle disse klimagassene er omfattet av Parisavtalen. KARBONDIOKSID (CO ) Mengden CO 2 i atmosfæren har økt kraftig siden 1750 Karbondioksid (CO ) er en nødvendig del av atmosfæren. CO sørger både for at temperaturen er levelig på jorda og gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Når CO slippes ut til atmosfæren, fordeles det først raskt mellom atmosfæren, øvre del av havene og vegetasjonen. Deretter fordeles karbonet over tid mellom lagrene i det globale karbonkretsløpet, som for eksempel jordsmonn, havdypet og bergarter. De siste årene fram til starten på den industrielle revolusjonen, varierte CO konsentrasjonen i atmosfæren mellom 180 og 300 milliondeler (parts per million). Milliondeler er en enhet for å angi konsentrasjon. Iskjerner viser at konsentrasjonene var lavest i istidene og høyest mellom istidene. Ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen, ca. år 1750, var CO -konsentrasjonen rundt 278 milliondeler. Etter det har CO konsentrasjon i atmosfæren økt med omtrent 45 prosent. Dagens CO konsentrasjon er den høyeste på minst år. Målestasjonen Mauna Loa på Hawaii gir et godt bilde av den globale utviklingen av CO konsentrasjon, fordi den har kontinuerlige målinger siden 1950 tallet og den ligger i et område som er lite påvirket av menneskelig aktivitet: I 1958 var det årlige gjennomsnittet av CO konsentrasjonen på 316 milliondeler I 1987 hadde denne konsentrasjonen økt til 349 milliondeler I 2016 var det årlige gjennomsnittet av CO -konsentrasjonen 402,87 milliondeler Historisk grense på 400 milliondeler ble oversteget Dersom togradersmålet skal nås, må CO konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 milliondeler over tid. I mai 2013 ble CO konsentrasjonen i atmosfæren for første gang målt til over 400 milliondeler på Hawaii, og i 2015 var årsgjennomsnittet kommet opp på 400 ppm, i følge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). CO konsentrasjonen varierer i løpet av året, så selv om konsentrasjonen i 2013 nådde 400 milliondeler på ett tidspunkt, var årsgjennomsnittet noe lavere. Dette er likevel regnet som en milepæl knyttet til målet om at den globale oppvarmingen ikke skal stige mer enn to grader, det såkalte togradersmålet. Globalt nettverk av målestasjoner Mauna Loa på Hawaii er en del av et globalt nettverk av stasjoner som måler utviklingen av klimagasser i atmosfæren. Alle målinger viser samme trend. Målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust Agder er de norske bidragene til nettverket. Her overvåkes til sammen 46 klimagasser, blant annet CO og metan. Målingene på Zeppelinfjellet på Svalbard representerer utviklingen i Arktis, og Birkenes i Aust Agder ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet. Spesielt målingene over Svalbard er viktige, fordi de ligger langt unna kilder til forurensning. Filmen viser konsentrasjoner av CO i atmosfæren gjennom de siste årene. Kilde: Før den industrielle revolusjonen var det tilnærmet balanse mellom den mengden CO som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav og den som ble tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene kan virke små, fører de til at denne balansen forrykkes. Forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass omdanner fossilt karbon til CO og bringer det inn i det naturlige kretsløpet. Avskoging har også økt mengden CO som tilføres atmosfæren. CO 2 bidrar mest til oppvarmingen I 2012 ble 35,6 milliarder tonn CO tilført atmosfæren fra forbrenning av fossile brensler. Avskoging bidro med 3,7 milliard tonn. Dette gir til sammen ca. 39 milliarder tonn CO. Utslippene i 2012 var dermed rundt 41 prosent høyere enn i Mer enn halvparten av disse utslippene tas opp igjen av hav, jord og vegetasjon, slik at under halvparten forblir i atmosfæren. Økte konsentrasjoner av CO i atmosfæren bidrar mest til oppvarmingen. CO konsentrasjonen i atmosfæren har økt med 40 prosent siden førindustriell tid. Dagens CO konsentrasjon er den høyeste på minst år. Les mer om norske utslipp av CO METAN (CH ) Jordbruk stor kilde Metan har stått for omkring 20 prosent av den globale oppvarmingen som skyldes klimagasser siden førindustriell tid. Konsentrasjonen av metan har økt med 150 prosent i løpet av denne perioden. Dette gjør metan til den nest viktigste menneskeskapte klimagassen etter CO2. Husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull er de viktigste kildene til utslipp av metan. Disse kildene står for mesteparten av metanutslippene, eksempelvis i 2009 utgjorde de 60 prosent. De resterende utslippene kom fra naturlige kilder som våtmarker. I motsetning til CO2 øker konsentrasjonen av metan i atmosfæren nå raskere enn noen gang i løpet av de to siste tiårene. Den viktigste årsaken til denne økningen er trolig økte utslipp fra jordbrukssektoren, men utslippene fra fossile kilder har også økt. Naturlige metanlager Havbunnen er et naturlig lager av metan, og kan derfor være en potensiell kilde til metanutslipp. Permafrosten i Sibir og Nord Amerika har også store mengder metan lagret, og dette kan slippes ut dersom permafrosten smelter på grunn av et varmere klima. Les mer om norske utslipp av metan Les mer om metan hos Global Carbon Project LYSTGASS (N O) Lystgass fra gjødsel Konsentrasjonen av lystgass økte med 45 prosent mellom 1970 og Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass. Bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen øker disse utslippene. Produksjon og bruk av slik gjødsel begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen viktig utslippskilde. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kilde. F-GASSER Industrielle klimagasser Mens CO, metan og lystgass er naturlige klimagasser, framstilles fluorholdige gasser industrielt. Bruken av fluorholdige gasser har økt. I 1970 sto de for 0,4 prosent av alle klimagassutslipp, mens de bidro med to prosent i Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke klimagasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. KFK og HKFK gasser er eksempler på fluorholdige gasser. I tillegg til å være klimagasser bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av KFK- og HKFK trappet sterkt ned. Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig, og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF ) og PFK-gasser (CF og C F ) er blant de sterkeste kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Parisavtalen. I tillegg ble det høsten 2016 besluttet at HFK skal reguleres under Montrealprotokollen og at produksjon og bruk av HFK skal fases ned over hele verden. Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Side 53 / 440

54 Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake. Bildet viser Pasterze breen, som er den lengste i Østerrike. Pasterze er en av isbreene i alpene som trekker seg raskest tilbake. Foto: Bernd Thaller, Flickr Varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land er også en grunn til at havet stiger. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Ifølge FNs klimapanel er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Dette vil igjen øke risikoen for tørke mange steder. Foto: Flickr 3. Globale klimaendringer - hva skjer? Publisert av Miljødirektoratet Den globale middeltemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi om det gjennomsnittlige. Bak gjennomsnittene for hele kloden, vil det derfor være store variasjoner. Fordi havene tar opp varme og fører den ned i dypet, er oppvarmingen over havene mindre enn oppvarmingen over land. Oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Oppvarmingen av Arktis skjer raskest. TEMPERATUR Temperaturen vil fortsette å øke Klimamodeller gjør at forskerne kan si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtida. Ifølge FNs klimapanel vil temperaturen sannsynligvis øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn 4 grader fram til 2100 (sammenlignet med ). Hvor mye temperaturen vil øke, avhenger blant annet av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Dersom vi følger klimapanelets lavutslippsbane, kan vi få en verden med en temperaturøkning under 2 C, sammenlignet med førindustriell tid. Dette er grensen verdens ledere er enige om at vi må holde oss innenfor for å unngå farlige klimaendringer. Dersom vi følger klimapanelets høyutslippsbane, kan vi oppleve klimaendringer som kan ha dramatiske konsekvenser. Da kan temperaturen i 2300 bli ca. 8 C høyere enn i førindustriell tid. Les mer om klimaendringer og temperatur SNØ OG IS Snø, is og permafrost smelter Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Snødekket på hele den nordlige halvkule har minket spesielt om våren og sommeren. Endringene er spesielt tydelige i de varmeste områdene som normalt er dekket av snø deler av året. Observasjoner og målinger viser at permafrosttemperaturene har økt i de fleste områder siden 1980 tallet, men med store regionale variasjoner. Det har vært betydelig reduksjon av permafrost i den europeiske delen av Russland. Når permafrosten tiner, frigjøres klimagasser som har vært bundet i det frosne jordsmonnet først og fremst metan. Framtidige endringer Det foregår hele tiden arbeid med å forbedre klimamodellene. Det gjør at vi med større sikkerhet kan si noe om endringene i snø, is og permafrost i framtiden. Avhengig av hvor store klimagassutslippene blir framover, sier FNs klimapanel at: Havisen i Arktis vil fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Et isfritt Polhav om sommeren kan bli en realitet innen midten av dette århundret Havisen i Antarktis kan minke i utbredelse og tykkelse fram mot 2100 Snødekket på den nordlige halvkule vil fortsette å minke fram mot 2100, med opptil 25 prosent Området med overflatepermafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med mellom 40 og 80 prosent Isbreer vil fortsette å miste masse, med et spenn på 15 til 85 prosent massetap fram mot 2100 Endringer i massebalansen i Grønlandsisen er forventet å fortsette å bidra til havnivåstigningen Tapet av is langs kysten av Antarktis (kalving og smelting) er forventet å være større enn økningen av innlandsisens masse på grunn av at det vil snø mer. Antarktis vil derfor totalt sett fortsette å bidra til havnivåstigningen Les mer om klimaendringer i polarområdene EKSTREMVÆR Mer ekstremvær Klimapanelet knytter noen typer ekstremvær som ekstreme temperaturer, flere hetebølger, ekstreme havnivåer og ekstrem nedbør til menneskeskapte klimaendringer. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, som tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser er mer usikker. Les mer om ekstremvær HAVET Havet blir varmere Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Les mer om klimaendringer i havet Les mer om havforsuring og hvordan det påvirker norske havområder Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 3.1. Temperaturøkning Publisert av Miljødirektoratet Den globale gjennomsnittstemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturøkningen er mest tydelig i polarområdene på den nordlige halvkulen. Side 54 / 440

55 Side 55 / 440

56 Side 56 / 440

57 Side 57 / 440

58 Side 58 / 440

59 Side 59 / 440

60 Side 60 / 440

61 Side 61 / 440

62 Side 62 / 440

63 Side 63 / 440

64 Side 64 / 440

65 Side 65 / 440

66 Enkelte steder vil temperaturøkningen bli kraftigere enn gjennomsnittet for verden. Jo lenger nord man kommer, jo større vil temperaturøkningen være. Bildet viser en ung storkobbe i Arktis. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Kilde: Antti Lipponen - flic.kr/p/w3wpee 2016 var det varmeste enkeltåret siden målingene av bakketemperatur startet i 1880, ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Dette er det tredje året på rad som setter global varmerekord, og verden har nå opplevd 40 år på rad med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre ( ). Temperaturen i 2016 var 0,94 C over gjennomsnittet for det forrige århundret, og ca. 1,0 grad varmere enn det beregnede temperaturnivået fra førindustriell tid. Både 2015 og 2016 var betydelig varmere enn Begge årene var påvirket av en sterk El Niño, som i hovedsak påvirker overflatetemperaturen i Stillehavet. Menneskelig påvirkning er hovedårsaken Det er menneskelig påvirkning som er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen, ifølge FNs klimapanel. Men flere ting påvirker temperaturen på jorda blant annet værfenomenene El Niño og La Niña, variasjoner i omfordeling av varme i havet, kortvarige endringer i solas strålingsintensitet og vulkansk aktivitet. Tabellen viser at alle årene etter år 2000 er blant de 15 varmeste som noensinne er registrert. Når vi skal konkludere hvordan temperaturen utvikler seg over tid, gir det et riktigere bilde å bruke gjennomsnittet over en tidsperiode. Siden 1900 har det for eksempel bare vært ett tiår med nedgang i temperaturen. Hvert tiår siden 1980 har vært varmere enn det forrige. Se tallene hos National Oceanic and Atmospheric Administration Les mer om temperaturøkningen i Norge Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt like raskt de siste 15 årene som i hele perioden fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel skriver at den langsiktige utviklingen i globale målinger siden slutten av 1800 tallet er helt tydelig. NASA har satt sammen en animasjon som viser hvordan overflatetemperaturen på planeten vår har endret seg i ulike deler av verden fra 1880 til De blå feltene viser temperaturer som er lavere enn normalen mellom 1951 og 1980, og de røde feltene viser temperaturer som er over normalen. Visualiseringen under er basert på de samme dataene, fordelt på land og kontinenter. De blå strekene viser temperaturer under normaltemperaturen for , mens de røde feltene viser temperaturer som er over normalen. Store forskjeller Mange steder i verden vil temperaturøkningen bli mye kraftigere enn for gjennomsnittet av verden. Temperaturen i atmosfæren øker relativt lite over de store havene, fordi havene tar opp mye av varmen og fører den nedover i dypet. Figuren under viser temperaturøkningen for to av utviklingsbanene fra FNs klimapanel lave utslipp (RCP2.6) og høye utslipp (RCP8.5). Havet blir også varmere Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra havoverflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonene holdes konstante. Les mer om endringer i havet Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 3.2. Klimaendringer og havet Publisert av Miljødirektoratet Havet er viktig for hele klimasystemet. Selv små endringer i havets opptak av varme har stor betydning for hvor mye som blir igjen til å varme opp atmosfæren. Side 66 / 440

67 Side 67 / 440

68 Side 68 / 440

69 Side 69 / 440

70 Side 70 / 440

71 Side 71 / 440

72 Side 72 / 440

73 Side 73 / 440

74 Side 74 / 440

75 Side 75 / 440

76 Side 76 / 440

77 Side 77 / 440

78 Side 78 / 440

79 Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Flommen i Pakstian i 2010 ga svært store ødeleggelser og berørte rundt 20 millioner mennesker. Den skapte også en annen uventet effekt, da millioner av edderkopper klatret opp i trærne for å unngå vannmassene. Foto: UK Department for International Development, Flickr Vi kan ikke si med sikkerhet om én enkelt orkan, storm, flom, eller ekstremtørkeperiode skyldes klimaendringer. Men de fleste klimaforskerne er enige om at intensiteten i ekstremværhendelser vil øke. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Jorda absorberer mer energi enn den sender tilbake til verdensrommet, slik at hele jorda varmes opp. Overskuddsvarmen gjør at både hav, luft og landområder varmes opp og is smelter. Havet tar opp mesteparten av varmen Havet tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarme i klimasystemet. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden Det er havets store masse og evne til å fordele varme mellom forskjellige dyp som gjør at det kan ta opp og lagre store mengder energi. Dersom havets evne til å ta opp og lagre varme reduseres, for eksempel ved at sirkulasjonen endres, må andre deler av klimasystemet i stedet absorbere varmen. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra overflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer selv om utslippene av klimagasser reduseres eller holdes konstante. Havet stiger Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Smelting av is som renner ut i havet gjør også at havet stiger. Smelting av havis, som flyter på havet, fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med oppvarmingen, og ifølge FNs klimapanel er det svært sannsynlig at havet globalt har steget 19 centimeter fra 1901 til Det er 1,7 millimeter i gjennomsnitt per år. I perioden 1993 til 2017 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 4 millimeter per år men det er store variasjoner fra sted til sted. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det har gjort de siste 30 årene. Sannsynligvis vil det gjennomsnittlige globale havnivået i slutten av århundret være mellom 26 og 82 centimeter høyere enn i perioden Sikrere beregninger Bedre kunnskap om de dynamiske prosessene bak smelting av isbreer og innlandsis på Grønland og i Antarktis, gjør at vi nå kan gjøre sikrere beregninger av hvor mye havet vil stige i framtida. Hvor stor den globale havstigningen blir, avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir og hvordan de påvirker temperaturen i havet. Havnivåstigningen vil ikke være like stor over hele jorda. Landheving, endringer i jordas tyngdefelt på grunn av smelting av innlandsis, endringer i havstrømmer og vindsystemer vil føre til at havstigningen i noen områder blir større enn i andre områder. Noen steder kan til og med havnivået komme til å synke. Les mer om havnivåstigning i Norge Havet blir surere En annen viktig egenskap ved havet er at det tar opp og lagrer CO2. Når havet tar opp CO2, reduseres havets ph verdi og det blir surere. Fordi kaldere vann er i stand til å absorbere mer CO2 enn varmere hav, er Arktis og norske havområder spesielt utsatt for havforsuring. Les mer om forsuring av havet og hvordan den påvirker norske havområder Ifølge FNs klimapanel har havoverflaten blitt 26 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, som kan skape problemer for dyr som bygger skall eller skjelett. I verste fall kan havforsuring føre til at mange arter dør ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Slike arter utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dermed rammes hele økosystemet. Les mer om konsekvenser av klimaendringer Oppvarming av havet Oppvarmingen av havet går raskest nær havoverflaten I de øverste 75 meterne steg temperaturen med over 0,11 grader hvert tiår i perioden Oppvarming har også pågått ned til 2000 meters dyp Observasjoner fra 1992 til 2005 viser ingen vesentlig temperaturendring mellom meters dybde, men det er sannsynlig at havet har blitt noe varmere på dyp større enn 3000 meter Kilde: FNs klimapanel 3.3. Ekstremvær Publisert av Miljødirektoratet Klima er endringer av vær over tid. Derfor er det svært vanskelig å fastslå at én værhendelse som for eksempel en bestemt orkan, storm eller flom oppstår på grunn av klimaendringer. FNs klimapanel viser imidlertid at det er observert flere episoder med ekstremvær siden 1950, og at klimaendringer vil gi oss mer hyppig og kraftig ekstremvær i framtida. Ifølge FNs klimapanel er det sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har medvirket til flere tilfeller med ekstremt høye temperaturer og uvanlig høyt havnivå. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, som tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser, er mer usikker. Det er imidlertid forventet at klimaendringene vil føre til endringer i hvor hyppige og intense framtidens ekstreme vær og klimahendelser blir. Klimaendringene vil også endre hvor, når og varigheten av ekstremvær og kan gi ekstremvær og klimahendelser av et hittil ukjent omfang. Risikoen for mer, og kanskje kraftigere, ekstremvær er moderat til høy allerede når det blir mer enn én grad varmere enn i førindustriell tid. Kystområder er utsatt for stigende havnivå, og det vil for eksempel forsterke episoder med springflo. I urbane områder vil blant annet tørke, hete, stormer, ekstrem nedbør og flom, oversvømmelse og skred utgjøre en trussel. Mer ekstremvær Det er svært sannsynlig at det globalt har vært en samlet økning i antall varme dager og netter siden Samtidig har det i samme periode vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter. FNs klimapanel regner det også som sannsynlig at det siden 1950 har blitt vanligere med hetebølger, ekstreme nedbørsmengder og flom i mer enn halvparten av landområdene som vi har målinger for. Det er indikasjoner på at områdene rundt Middelhavet og Vest Afrika har vært utsatt for flere og kraftigere tørkeepisoder siden 1950 årene, mens områder i det sentrale Nord Amerika og nordvest Australia har hatt færre og mindre kraftige tørkeperioder i samme periode. For å si noe sikkert om ekstremvær er man svært avhengig av å ha et godt nettverk av målestasjoner på mange steder i verden. Mange steder finnes det ikke slike målestasjoner, og derfor kan vi bare si noe om de stedene som vi har gode data for. Fordi ekstremvær ofte treffer svært lokalt, vil det også være vanskelig å generalisere for større områder. Mer nedbør Fra 1900 til 2005 økte nedbøren (regn, sludd og snø) betydelig i deler av Amerika, Nord Europa og Nord og Sentral Asia. Samtidig var det mindre nedbør i deler av Afrika og middelhavsområdet og i deler av Sør Asia. Last ned kartet som PDF Du finner kart for tidligere år fra National Ocean and Atmospheric Administration her: 2014 (Miljøstatus.no 2013 (Miljøstatus.no) 2012 (Miljøstatus.no) 2011 (NOAA) 2010 (NOAA) 2009 (NOAA) Spesialrapport om ekstremvær I 2011 kom klimapanelet med en rapport om håndtering av risiko ved ekstremvær og katastrofer. Ifølge rapporten er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Vi vil få flere hete dager og hetebølger, flere dager med ekstrem nedbør og færre kalde dager. Dette vil igjen medføre økt risiko for flom og tørke mange steder. Ifølge FNs klimapanel er det sannsynlig at antall tropiske sykloner på sikt enten vil minke eller i hovedsak være uendret. Videre sier forskerne at det er sannsynlig at de tropiske syklonene vil bli mer intense, med høyere vindhastigheter og mer nedbør de neste hundre årene. Det er viktig å huske at de forventede klimaendringene fram til 2100 trolig langt vil overstige det vi opplevde i forrige århundre: Økningen i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som har funnet sted de siste 200 årene, er beskjeden i forhold til den økningen som vil komme i løpet av dette århundret. Konsentrasjonen av CO2, som er den viktigste klimagassen, har økt 40 prosent fra rundt 280 ppm på 1800 tallet til 393 ppm i De samme tendensene gjelder temperaturen. Økningen i den globale middeltemperaturen fra 1880 til 2012 var 0,85 grader. Fram til slutten av dette århundret forventes en langt større temperaturstigning opp mot 4 grader hvis utslippene fortsetter å øke som hittil. Ekstremværhendelsene de senere årene kan derfor gi oss en forsmak på hva som kan ventes å bli mer vanlig i årene framover. Ekstreme vær eller klimahendelser Forekomsten av en vær eller klimavariabel over (eller under) en grenseverdi som ligger nær de øvre (eller nedre) grensene for de historisk observerte verdiene av variabelen. Side 79 / 440

80 3.4. Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? Publisert av Miljødirektoratet Når FNs klimapanel beskriver hvilke klimaendringer vi kan få i framtida, viser de hvordan klimaendringene kan utvikle seg avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Side 80 / 440

81 Side 81 / 440

82 Side 82 / 440

83 Side 83 / 440

84 Side 84 / 440

85 Side 85 / 440

86 Side 86 / 440

87 Side 87 / 440

88 Side 88 / 440

89 Side 89 / 440

90 Side 90 / 440

91 Side 91 / 440

92 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming 4. Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Side 92 / 440

93 FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming 4. Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 4.1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Arter er ofte svært godt tilpasset omgivelsene de lever i, og dersom klimaet endres, kan flere av artene få problemer. Dersom endringene kommer raskere enn de naturlige økosystemene rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og naturmiljøer reduseres eller forsvinne. Klimaendringer truer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårisen. Foto: Trasrold, Flickr Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr Naturmangfoldet kan gå tapt Endringer i klima påvirker samspillet i naturen og mangfoldet av arter. Risikoen for at en stor andel planter og dyr dør ut, øker jo større klimaendringene blir. Samtidig er ikke klimaendringer det eneste som påvirker naturen. Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene, men de negative konsekvensene kan ikke unngås helt. Arter må flytte på seg Når det blir varmere, vil mange arter søke mot områder som har like omgivelser som de har vært vant med tidligere. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller endret atferdsmønster på grunn av klimaendringene både på land og i vann. Frukttrærne endrer seg for eksempel ved å blomstre tidligere om våren. De fleste arter har altså evne til å tilpasse seg endringer i miljøet, men det er viktig å legge til rette for at de får mulighet å tilpasse seg. Ettersom klimaendringene virker sammen med en rekke andre påvirkningsfaktorer, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Derfor må vi både sikre store bestander av artene, samtidig som vi må jobbe for å minske trusselen fra andre påvirkningsfaktorer enn klima. Dersom det blir mer enn to grader varmere, er det mange arter som ikke vil klare å forflytte seg til områder med et mer egnet klima, ifølge FNs klimapanel. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil bli færre eller dø ut. Figuren viser evnen dyr og planter har til å forflytte seg i forhold til hvordan klimasonene endrer seg. Klimasonene er en inndeling av klimaet. Grunnlaget for hvordan klimasonene endrer seg i framtida er basert på utviklingsbanene fra FNs klimapanel. Ved utviklingsbanen som har høyest utslipp (RCP 8.5), ser vi at hjortedyr og insekter som spiser planter har klart å flytte seg. Les hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Konsekvenser i Arktis Den gjennomsnittlig årstemperaturen i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene, selv om det er noen variasjoner innenfor regionen. Dersom den nåværende trenden med nedsmelting av is i Arktis fortsetter, vil for eksempel flerårsisen i havet i området være borte innen Det vil ha dramatiske følger, spesielt for det biologiske mangfoldet i området. For eksempel vil endringene true utbredelse av dyrearter som isbjørn, hvalross og sel. Les mer om klimaendringer i Arktis Skogen er utsatt Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima. Den tar opp og lagrer karbon i trærne, i jorda og i busker og kratt og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skog er sårbar for endringer i temperatur, nedbør og ekstreme værhendelser. Klimaendringene vil føre til at skogstyper og arter som tidligere har vært vanlig ved lavere breddegrader, vil forflytte seg til høyere breddegrader og høyder. For områdene som blir tørrere, vil risikoen for skogbranner øke. FNs klimapanel viser at klimaendringer og endret bruk av landarealer kan redusere mengden CO2 som skogen naturlig tar opp på land innen år Dette er et eksempel på en selvforsterkende effekt, fordi det vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor både ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Fra karbonopptak til utslippskilde Det anses som sannsynlig at netto karbonopptak i vegetasjon og jordsmonn verden over vil begynne å synke senere i dette århundret. Dette vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Tap av naturtyper Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder er i fare når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt. Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, mangfoldet av landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter - regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Side 93 / 440

94 Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima. Den tar opp og lagrer karbon i trærne, i jorda og i busker og kratt og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skog er sårbar for endringer i temperatur, nedbør og ekstreme værhendelser. Klimaendringene vil føre til at skogstyper og arter som tidligere har vært vanlig ved lavere breddegrader, vil forflytte seg til høyere breddegrader og høyder. For områdene som blir tørrere, vil risikoen for skogbranner øke. FNs klimapanel viser at klimaendringer og endret bruk av landarealer kan redusere mengden CO2 som skogen naturlig tar opp på land innen år Dette er et eksempel på en selvforsterkende effekt, fordi det vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor både ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Fra karbonopptak til utslippskilde Det anses som sannsynlig at netto karbonopptak i vegetasjon og jordsmonn verden over vil begynne å synke senere i dette århundret. Dette vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Tap av naturtyper Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder er i fare når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt. Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, mangfoldet av landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter - regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Fattige utviklingsland vil rammes spesielt hardt. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær og smittsomme sykdommer Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene fra klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak med helseeffekt Mange tiltak for å redusere klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, har også positive helseeffekter. Mer bruk av fornybar energi kan også gi mer forutsigbar energitilførsel, som kan bedre helsesituasjonen for mange mennesker i verden. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Side 94 / 440

95 Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak med helseeffekt Mange tiltak for å redusere klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, har også positive helseeffekter. Mer bruk av fornybar energi kan også gi mer forutsigbar energitilførsel, som kan bedre helsesituasjonen for mange mennesker i verden. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Side 95 / 440

96 Side 96 / 440

97 Side 97 / 440

98 Side 98 / 440

99 Side 99 / 440

100 Side 100 / 440

101 Side 101 / 440

102 Side 102 / 440

103 Side 103 / 440

104 Side 104 / 440

105 Side 105 / 440

106 Side 106 / 440

107 I oktober 2015 ble Hoesung Lee fra Sør Korea (t.h.) valgt til ny leder av FNs klimapanel (IPCC). Han skal lede arbeidet med klimapanelets sjette hovedrapport. Foto: Miljødirektoratet I de første rapportene fra FNs klimapanel (fra 1990 og 1995) var hovedkonklusjonen at det trolig har vært en merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Denne slutningen ble forsterket i klimapanelets tredje rapport i I den fjerde rapporten fra 2007 mente forskerne at det var 90 prosent sikkert at menneskelig aktivitet siden 1750 har bidratt til global oppvarming. I den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november 2014, slår klimapanelet fast at det er mer enn 95 prosent sikkert at menneskelig påvirkning har bidratt til mer enn halvparten av temperaturendringer målt siden Det er flere grunner til at forskerne er sikrere i sin sak enn tidligere. De har temperaturdata og andre data for lengre perioder, nye estimater for naturlige variasjoner og bedre beregningsmodeller både for menneskeskapte og naturlige påvirkninger på klimaet. Klimapanelets rapporter Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt hovedrapporter som kommer med 5 6 års mellomrom. Selv om rapportene er politisk nøytrale, anses de for å være det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. Hovedrapportene består av tre delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet, i tillegg til en sysnteserapport: 1. Det klimavitenskapelige grunnlaget 2. Virkninger, tilpasninger og sårbarhet 3. Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp Hver av de tre delrapportene er på nesten 1000 sider og har fagkapitler. I hvert fagkapittel er det listet opp referanser for de vitenskapelige kildene som danner utgangspunktet for teksten. Hver delrapport inneholder et lengre teknisk sammendrag og et kortere sammendrag som er egnet for beslutningstakere. Synteserapporten kommer til slutt og sammenstiller hovedfunnene i de tre delrapportene. Den inneholder et teknisk sammendrag, et sammendrag for beslutningstakere og svar på ofte stilte spørsmål om klimaendringene. Neste rapport kommer i perioden Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel skal legges fram i perioden Spesialrapporter fram mot 2020 I tillegg til hovedrapportene utgis spesialrapporter som tar for seg mer avgrensede problemstillinger. Eksempler er spesialrapporter om CO2 fangst og lagring og om flytrafikk. Klimapanelet utarbeider også metoderapporter på for eksempel retningslinjer for beregning av utslipp, i tillegg til kortere rapporter på avgrensede felt. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Klimapanelet skal også å lage to andre spesialrapporter før Den ene rapporten skal være om klimaendringer, hav og kryosfæren og den andre skal være om klimaendringer, ørkenspredning, utarming av jord, bærekraftig forvaltning av jord, matsikkerhet og opptak og utslipp (flukser) av klimagasser i økosystemer på land. De tre spesialrapportene skal lages så tidlig som mulig i arbeidssyklusen for sjette hovedrapport. Hvordan utarbeides hovedrapportene? Et viktig mål med rapportene er å få et bredt og komplett bilde av fagfeltet. Samtidig skal resultatene, spesielt i sammendragene, kommuniseres på en måte som er forståelig for beslutningstakere. Delrapportene skal også godkjennes av klimapanelet i plenum. Teksten i sammendraget for beslutningstakere gjennomgås linje for linje og man oppnår konsensus om den endelige teksten. Dermed blir en rekke personer som arbeider med klimaendringer på ulike fagfelt og nivåer involverte i arbeidet Forskere og vitenskapelig personell Underlaget for rapportene er publiserte artikler fra en stor andel av verdens totale ekspertkompetanse på klimafeltet og trolig flere titalls tusen personer. I visse tilfeller, for eksempel når det gjelder tiltak, kan også materiale fra anvendt forskning og utvikling bli benyttet. Hovedrapporten inneholder til sammen flere tusen referanser. Delrapportenes forfattere Forfatterne gjennomgår omfattende vitenskapelig materiale innenfor det enkelte fagfeltet før de skriver rapportene. De legger spesielt vekt på forskningen som er publisert etter forrige hovedrapport. De nye rapportene beskriver særlig områder hvor det er kommet ny forskning og kunnskap. I tillegg blir funnene fra tidligere rapporter oppdatert. For hver delrapport lager forfatterteamet utkast til et teknisk sammendrag og et sammendrag for beslutningstakere. Totalt er flere hundre forfattere involvert i å utarbeide hver delrapport. Disse er listet opp i slutten av rapportene. Arbeidet er organisert med ledere for hver rapport, ledere for delkapitlene, hovedforfattere, bidragsytere og sekretariat. Forfatterne er eksperter på relevante fagfelt. Det er en overvekt av personer fra forsknings og universitetsmiljøer og meteorologiske institutter. Forfatterne velges ut av klimapanelets byrå blant annet på grunnlag av nominasjoner fra hvert enkelt land. Også fra norske forskningsmiljøer bidrar flere eksperter som forfattere, både i hovedrapportene og spesialrapportene. I arbeidet med sjette hovedrapport er Jan Fuglestvedt fra CICERO valgt inn i klimapanelets byrå. Kommentarer til rapportutkastene Utkastene til hver rapport sendes ut på to høringsrunder: Eksperthøring: Det første rapportutkastet sendes direkte fra klimapanelet til eksperter. Kombinert ekspert og myndighetshøring: Det andre rapportutkastet sendes fra klimapanelet til både eksperter og nasjonale koordinatorer. De som har gitt kommentarer i høringene, er listet opp i rapportenes vedlegg. Godkjenning av sammendrag for beslutningstakere I sammendraget for beslutningstakere oppsummeres de viktigste konklusjonene fra en delrapport. Disse er presentert som korte hovedkonklusjoner og forklaringer. Utkastet til sammendraget skrives av de som har skrevet hovedrapporten. Sammendraget er også en del av høringsrundene. I tillegg til prosessen som gjelder hele rapporten, blir sammendraget for beslutningstakere godkjent linje for linje i et plenumsmøte. Alle land som er med i klimapanelet det vil si de fleste land i verden inviteres til dette møtet. Vanligvis stiller omkring 100 land, deriblant alle de største landene. Representantene på dette møtet kommer ofte fra miljø eller energiforvaltning, men det er også en del forskere blant landrepresentantene. I tillegg deltar de sentrale forfatterne av den aktuelle rapporten. En rekke andre FN organisasjoner og interesseorganisasjoner er også invitert som observatører. Diskusjonen på møtet dreier seg blant annet om framstillingsform og prioritering av stoff. I dette arbeidet er dialogen mellom landenes representanter og forfatterne sentral. Sammendraget skal i sin helhet bygge på den underliggende rapporten. De sentrale forfatterne deltar på møtet og skal godkjenne alle endringer. Basert på enstemmighet Klimapanelet bygger på enstemmighet. Når sammendraget for beslutningstakere er vedtatt, anses dette og alt underliggende materiale som godkjent av alle landene. Eventuelle innvendinger fra enkeltland vil komme fram av anmerkninger i teksten, men forekommer sjelden. På møtet blir man også enige om en liste over eventuell redigering som skal gjøres i den underliggende rapporten. Denne listen blir utarbeidet av forfatterne. Endringene er oftest av redaksjonell art og knyttet til framstillingsform og språkbruk. Arbeidet med synteserapporten Synteserapporten er basert på materialet i de tre delrapportene. Den sammenstiller de viktigste vitenskapelige funnene fra delrapportene. Også denne rapporten er gjennom to høringsrunder, og sammendraget for beslutningstakere godkjennes i plenum sammen med de sentrale forfatterne. FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig Side 107 / 440

108 6. Globale utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag. Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av kullkraft for å dekke energibehovet, øker de globale klimagassutslippene. Side 108 / 440

109 Side 109 / 440

110 Side 110 / 440

111 Side 111 / 440

112 Side 112 / 440

113 Side 113 / 440

114 Side 114 / 440

115 Side 115 / 440

116 Side 116 / 440

117 Side 117 / 440

118 Side 118 / 440

119 Side 119 / 440

120 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene nok til å nå togradersmålet, må vi blant annet flerdoble andelen energi med null, eller lave klimagassutslipp som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Foto: Guy Gorek, Flickr Kartet er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO2-utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO2 utslippene fortsatt?" (engelsk) Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene. Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag. Like mye klimagassutslipp de siste 40 år som i I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. De siste førti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til Innbyggerne i rike land har høyest utslipp Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene stått for mer av økningen. I 2010 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger: 13 tonn CO2 ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Russland og Norge 7,9 tonn CO2 ekvivalenter i øvre mellominntektsland, for eksempel Kina 2,2 tonn CO2-ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India 1,4 tonn CO2-ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh og Somalia Figurene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene. Utslippene i Norge er årlig på ca 50 millioner tonn CO2 ekvivalenter, og fordelt på ca. 5 millioner innbyggere blir det ca. 10 tonn per inbygger. Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland. Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk. Må legge om Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med prosent fra 2010 til 2050 og være nær null eller under null i 2100, dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet. Slike reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida. Forbruk og livsstil har stor betydning Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig. Mange virkemidler hjelper allerede Klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Landene har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO2. Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene og i flest mulig land. Les mer om internasjonal klimapolitikk og tiltak for å redusere klimagassutslipp Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2 verdier som kalles CO2 ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Klimagassers angitte oppvarmingseffekt på atmosfæren, over et valgt tidsrom, sammenlignet med CO2. Fordi gassene har ulik levetid i atmosfæren, vil GWP for de ulike gassene variere avhengig av tidshorisonten. I Kyotosammenheng benyttes et tidsperspektiv på 100 år. Les mer om GWP og drivhuseffekten Side 120 / 440

121 Bestandene av sjøfuglen lunde har opplevd kraftig nedgang i de siste tiårene, blant annet på grunn av endringer i klima. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og veitrafikk står for over halvparten av utslippene. Siden 1990 har utslippene økt med ca. 32 prosent. Foto: Marianne Gjørv Norge vil både få flere snøsmelteflommer og regnflommer i framtida på grunn av klimaendringene. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no 7. Klima i Norge Publisert av Miljødirektoratet Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med over én grad siden 1900 og vi har fått mer nedbør enn tidligere. Norge har et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringene i forhold til mange andre land. Klimagassutslippene i Norge har økt med 3,3 prosent siden TILSTAND Gjennomsnittstemperaturen øker I de siste årene har gjennomsnittstemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen ( ). Unntaket var 2010, som var et av de kaldeste årene siden år I 2014 var temperaturen 2,2 C over normalen, som er det høyeste siden målingene startet. Andre år med høy temperatur er 1934, 1990, 2006, 2011 og 2015 med 1,8 C over normalen. I 2016 var temperaturen 1,5 C over normalen, som er det 10. varmeste året siden var varmeste år noensinne i Arktis Avvikene fra normalen er større i Arktis enn i resten av landet. I 2016 var årstemperaturen målt ved Svalbard lufthavn 6,5 C over normalen. Høyere temperaturer har gjort at mer snø og is smelter, og at havisens utbredelse og tykkelse minker. Les mer om klimaendringer i Arktis Hva forventer vi i framtida? Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med 2,3 til 4,6 C innen Størst temperaturøkning forventes generelt i vinterhalvåret og i Nord Norge. Framtidens klima vil også gi mer nedbør, spesielt om vinteren. På Sør og Østlandet vil trolig nedbøren om sommeren avta mot slutten av dette århundret. Les mer om Norges klima fram mot 2100 KONSEKVENSER Ser allerede konsekvenser i norsk natur Det er allerede observert flere endringer i norsk natur på grunn av klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning framover. Les mer om klimaendringenes effekter i norsk natur Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Forsuring kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for blant annet dyr med kalkskall. Les mer om forsuring av norske havområder Klimaendringenes virkninger på naturen må sees i sammenheng med andre påvirkninger som forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke de negative konsekvenser av andre påvirkninger. DRIVKREFTER Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Befolkningen har økt fra 2,3 millioner til 5,3 millioner (2017), og store inntekter fra produksjon av olje og gass har endret både samfunnsstruktur og levesett. Oljeressursene har gjort det mulig å bygge ut velferdsordninger og løfte levestandarden, og ressursforbruket vårt har økt i takt med inntektsnivået. Denne utviklingen har påvirket klimagassutslippene våre. Fra 1990 til 2016 økte klimagassutslippene i Norge med 3,3 prosent. Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Den norske olje og gassproduksjon har vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av CO2 siden Les mer om arealbruk og klima PÅVIRKNING Olje og gass, transport og industri største utslippskilder I Norge er utslipp fra olje og gassvirksomhet, transport og industri de største kildene til klimagassutslipp. Jordbruk, sjøfart og fiske, boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til utslipp av klimagasser. I 2016 var utslippene av klimagasser i Norge 53,4 millioner CO2-ekvivalenter. Det er en nedgang på litt under én prosent fra 2015 og skyldes blant annet lavere forbruk av naturgass til kraftproduksjon på olje og gassfeltene, og økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel i transport. Klimagassutslippene fra olje og gassvirksomhet har økt med 80 prosent, og utslippene fra veitrafikken har økt med nærmere 28 prosent, siden Utslippene fra industri har derimot gått ned med 40 prosent. Utslippene fra jordbruket har gått ned med 4 prosent. Les mer om norske klimagassutslipp Hva forventer vi i framtida? Fram til 2020 forventes utslippene fra olje og gassvirksomheten, industrivirksomhet og veitrafikk å holde seg på omtrent samme nivå som nå. Forutsetningen er at vedtatte virkemidler blir gjennomført. Utslippene fra olje og gassvirksomheten er forventet å gå noe ned mellom 2020 og fram mot CO2 står for mesteparten av klimagassutslippene Karbondioksid (CO2) står for 83 prosent av de norske klimagassutslippene. Utslippene kommer hovedsakelig fra forbrenning av oljeprodukter, gass og kull. Olje og gassvirksomhet, transport og industri er de viktigste kildene til CO2 utslipp. Prosessindustri, jordbruk og avfallsfyllinger er de viktigste kildene til andre typer klimagasser. Les mer om norske utslipp av CO2, metan, lystgass og f-gasser i Norge Framskrivningene av utslipp av klimagasser i nasjonalbudsjettet for 2015 anslår at utslippene i Norge vil øke svakt fram mot 2020 for deretter å avta fram mot Framskrivningene legger til grunn at utslippene fra olje og gassvirksomhet, industri, transport og husholdninger blir høyere i 2020 enn de er i dag. TILTAK CO2-avgift og kvotesystemet Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser. 90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken er CO2 avgiften, som ble innført i I tillegg ble et kvotesystem for deler av industrien og offshoresektoren innført i Kvotesystemet ble utvidet fra I dag er omtrent 90 prosent av de norske klimagassutslippene omfattet av virkemidler som skal begrense utslippene. Utslippene fra jordbruket og fiskeflåten er de eneste som ikke omfattes av virkemidler. Jordbruk og fiskeflåten utgjør henholdsvis rundt åtte og to prosent av de nasjonale utslippene. Tilpasning til et klima i endring I tillegg til å arbeide for å redusere klimagassutslippene, må vi også forberede oss på et klima i endring. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer klimaendringenes negative konsekvenser og utnytter de positive. Norge har generelt et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer. Det viktigste vi kan gjøre er å få klimatilpasning inn i samfunnsplanleggingen Klima i Norge 2100 Publisert av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør. Side 121 / 440

122 Side 122 / 440

123 Side 123 / 440

124 Side 124 / 440

125 Side 125 / 440

126 Side 126 / 440

127 Side 127 / 440

128 Side 128 / 440

129 Side 129 / 440

130 Side 130 / 440

131 Side 131 / 440

132 Side 132 / 440

133 Regnflommene vil bli større og komme oftere i Norge i framtida, mens snøsmelteflommene blir færre og mindre. Bildet viser en storflom i Røyken i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er. Selv om usikkerheten er stor, gir rapporten Klima i Norge 2100 et klart bilde av hovedtrekkene rundt hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Rapporten omfatter atmosfæreklima, havklima inkludert sjøis, og hydrologiske forhold inkludert flom og permafrost. Skred er også omtalt i rapporten. Det framtidige klimaet beskrives for tre tidsperioder: De nærmeste årene Rundt 2050 Mot slutten av århundret Alle periodene er sett i forhold til perioden Klimaet i framtida avhenger blant annet av hvordan naturlige klimavariasjoner vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er. Usikkerheten er større lokalt enn globalt. Usikkerhetene rundt hvordan klimaet i Norge vil bli mot slutten av århundret er spesielt knyttet til endringer i havene i nærområdene våre blant annet hvor raskt isdekket i Arktis vil avta. TEMPERATUR Størst temperaturøkning i innlandet Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i Norge. Temperaturøkningen vil påvirke vekstsesong, vannføring, snø og utbredelse av dyr og planter. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i temperatur i Norge fram mot 2100: Gjennomsnittstemperaturen kan øke med ca. 4,5 C innen 2100 (spenn: 3,3 til 6,4 C). Temperaturen ventes å øke mest om vinteren og minst om sommeren Økningen forventes å bli størst i Nord Norge og større i innlandet enn på kysten. For deler av Finnmark forventes en oppvarming på mer enn 6 C, mens oppvarmingen på Vestlandet beregnes å ligge nær den globale middelverdien på ca. 3,7 C Det beregnes flere varme døgn med temperaturer over 20 C, særlig i sørøstlige deler av landet. Vekstsesongen blir lengre, særlig langs kysten, og fyringssesongen blir kortere, særlig i Midt og Nord Norge. Antall mildværsdager med minimumstemperatur over 0 C om vinteren, kan øke i lavlandet i hele Norge. Kartet viser temperaturendringer og endring i nedbør fram mot Kartene er en framskrivning basert på flere modeller. Klikk i kartet for å zoome, se nærmere på kartlagene og lese mer om dataene. Vekstsesong I lavlandet forventer man at vekstsesongen kan bli én til to måneder lengre i I høyfjellet kan sesongen bli mellom to og fire måneder lengre. Store deler av snaufjellet kan på sikt bli skogkledd, og det kan bli mulig å dyrke korn og andre mer varmekjære vekster lenger nord i landet. Landbruket må imidlertid også regne med flere plantesykdommer og skadeinsekter. Fordi lysforholdene vil være de samme som i dag, er det ikke nødvendigvis slik at hele potensialet med en lengre vekstsesong kan utnyttes. Også avrenning og nedbør må tas hensyn til når man vurderer hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for vekstsesongen. Kartet under viser endringer i vekstsesong basert på endringer i temperatur alene. Klimaendringer kan true tradisjonelle primærnæringer som for eksempel reindrift. På Svalbard kan permafrosten bli mer ustabil, slik at bygninger og infrastruktur kan skades. NEDBØR Mer kraftig og hyppig nedbør Forskerne forventer betydelig mer nedbør i hele Norge i årene fram mot 2100 både høst, vinter og vår. Vi vil få flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlig nedbørmengden som kommer på disse enkeltdagene blir høyere enn i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i nedbør fram mot 2100: Nedbøren vil gjennomsnittlig øke med 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent) Episoder med styrtregn blir kraftigere og vil komme oftere Regnflommer blir større og kommer oftere Antall dager med kraftig nedbør er forventet å fordobles Nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør vil øke med 19 prosent Foreløpige analyser tyder på at økningen i intens nedbør som har kortere varigheter enn ett døgn, kan bli ca. 30 prosent større. Lokalt kan man imidlertid oppleve noen år med mindre nedbør. Snø Hele landet vil få kortere snøsesong enn vi har i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i snø fram mot 2100: Lavlandet vil få den største avkortningen av sesongen og kan få opptil flere måneder kortere snøsesong fram mot Snøen kan også nesten bli borte i lavlandet i mange enkeltår Den maksimale snømengden gjennom året vil reduseres de fleste steder, men reduksjonen vil bli størst i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, og på kysten av Troms og Finnmark Enkelte deler av høyfjellet kan få en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen kommer som snø Vi kan få ekstremår med spesielt store snømengder. Store nedbørsmengder om vinteren kan gi økte belastninger på infrastruktur og større fare for ras og flom. Totalt vil det bli færre isbreer i Norge, og de som består, vil bli mye mindre enn de er i dag. FLOM OG SKRED Flere regnflommer og mer skred Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i flom og skred fram mot 2100: Snøsmelteflommene blir færre og mindre I de store vassdragene i innlandet, som har flest snøsmelteflommer, forventes en reduksjon i vårflommene på opptil 50 prosent Regnflommene blir større og kommer oftere I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 prosent Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Regnflommer kan spesielt skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset. Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været kan påvirke når et skred settes i gang. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet eller erosjon i elver og bekker. Mer erosjon på grunn av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred. Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred i framtida, mens faren for våtsnø og sørpesnøskred øker med temperaturen. Beskjeden vindøkning Det er vanskelig å beregne sterk vind over land i Norge, fordi terrenget er kupert og variert. Vi forventer å få noe mindre vind på våren og om sommeren. På vinterstid er det derimot en tendens til mer vind. For de sterkeste vindene beregnes en økning for alle årstidene. HAVET Når vannet blir varmere, utvider det seg og havnivået stiger. Smelting av landis vil også øke havnivået. Havnivået stiger Samtidig med at havet stiger, pågår det fortsatt en landheving i Skandinavia. Landhevingen gjør at den forventede havstigningen er lavere i Norge enn i andre deler av verden. Likevel viser framskrivningene at det meste av Norge sannsynligvis vil oppleve stigende havnivå før slutten av dette århundret. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5), beregnes havnivået å øke med mellom 15 og 55 centimeter, avhengig av sted. Side 133 / 440

134 Den største endringen i havnivået er forventet å komme sør og vest i landet. Årsaken er at landhevingen ventes å være minst her. Havstigningen forventes å kunne bli rundt 50 cm langs kysten av Sør og Vestlandet og rundt 30 cm i Nord Norge. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvor stor havnivåstigningen blir. Ikke minst er det fortsatt usikkert hvor fort isen på Grønland og i Antarktis vil smelte. Temperaturen i havet øker Temperaturen i norske havområder ventes å øke mest i Nordsjøen og i Barentshavet. For Barentshavet beregnes en temperaturøkning på rundt 1 C, mens noe større økning beregnes for Nordsjøen. Oppvarmingen kan gjøre at fiskebestandene flytter seg nordover. Også andre arter i havet vil påvirkes. For eksempel vil sammensetningen av tarearter langs norskekysten endres. Havet i norske havområder blir også surere. Isdekket i Arktis vil fortsette å avta både i tykkelse og utbredelse utover i dette århundret. Forskerne forventer betydelige variasjoner fra år til år. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt Klima i Norge 2100 Regjeringen oppnevnte i 2008 et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. I forbindelse med klimatilpasningsarbeidet ble rapporten Klima i Norge 2100 laget i 2009 Siden da har en ny rapport fra FNs klimapanel kommet med en ny rapport om det globale klimasystemet. Klima i Norge 2100 ble oppdatert i 2015 og globale klimaframskrivninger er nedskalert til å gjelde for Norge Rapporten "Klima i Norge 2100" er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags og energidirektorat, Bjerknessenteret /Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, og Kartverket. Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet Klimaendringenes effekter på norsk natur Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringene kan føre til store endringer i norsk natur de neste hundre årene. Vi har allerede sett flere forandringer, blant annet lengre vekstsesong, forflytning hos noen arter og at trekkfugler kommer tidligere tilbake. Vi ser at flere arter og naturtyper er truet av klimaendringene. Side 134 / 440

135 Side 135 / 440

136 Side 136 / 440

137 Side 137 / 440

138 Side 138 / 440

139 Side 139 / 440

140 Side 140 / 440

141 Side 141 / 440

142 Side 142 / 440

143 Side 143 / 440

144 Side 144 / 440

145 Side 145 / 440

146 Hjortedyr som rådyr og elg ser ut til å få bedre vilkår med varmere klima, og de kan derfor øke sin utbredelse. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 146 / 440

147 Side 147 / 440

148 Side 148 / 440

149 Side 149 / 440

150 Side 150 / 440

151 Side 151 / 440

152 Side 152 / 440

153 Side 153 / 440

154 Side 154 / 440

155 Side 155 / 440

156 Side 156 / 440

157 Side 157 / 440

158 Endret tilgang på mat på grunn av mildere klima kan få konsekvenser for sjøfuglene. 16 av de 28 marine sjøfuglartene som oppholder seg i norske farvann i løpet av året, er på den norske rødlista. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 158 / 440

159 Side 159 / 440

160 Side 160 / 440

161 Side 161 / 440

162 Side 162 / 440

163 Side 163 / 440

164 Side 164 / 440

165 Side 165 / 440

166 Side 166 / 440

167 Side 167 / 440

168 Side 168 / 440

169 Side 169 / 440

170 De norske isbreene, som Monacobreen på Svalbard, forventes å krympe på grunn av klimaendringene. Bildet viser kalving fra breen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 170 / 440

171 Side 171 / 440

172 Side 172 / 440

173 Side 173 / 440

174 Side 174 / 440

175 Side 175 / 440

176 Side 176 / 440

177 Side 177 / 440

178 Side 178 / 440

179 Side 179 / 440

180 Side 180 / 440

181 Side 181 / 440

182 Klimaendringer påskynder gjengroingen i deler av landet. Bildet viser en gammel seterbygning og et seterlandskap som er preget av gjengroing i Telemark. Gaustatoppen kan ses i bakgrunnen. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no TILSTAND Flere arter og naturtyper truet av klimaendringer Klimaendringer er en stadig økende påvirkningsfaktor på naturmangfoldet i Norge og er allerede en stor påvirkningsfaktor for tilstanden i fjellet, Arktis og i havet. I Norge er det observert mange virkninger av klimaendringer, både på land og i vann: Vekstsesongen har blitt lengre i det meste av landet. Vi ser at trekkfuglene kommer tidligere om våren, dyr blir tidligere kjønnsmodne og får flere avkom, planter har større vekst og knoppene deres spretter tidligere. Laksen vandrer ut fra elvene på et tidligere tidspunkt, og bunndyr på kysten har flyttet nordover og gyteområdene til fisken endrer seg. Vi ser også at bestandene av ulike planter og dyr endres. Noen varmekjære arter øker, og noen kuldetolerante arter er redusert. Mer nedbør har også ført til større avrenning av næringsstoffer og partikler. Dette har blant annet bidratt negativt på tareskoger i kystområder. Naturindeksen viser at klimaendringer er en spesielt stor påvirkningsfaktor for tilstanden i marine og fjell økosystemer. Les mer om klima i Norge Les mer om klimaendringer i Europa Les mer om globale klimaendringer Klimaendringer påvirker truede arter Stadig flere arter er truet av klimaendringer. Rødlista for arter viser at klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge. Side 182 / 440

183 Dette er en økning fra 61 arter i Av de truete artene som påvirkes av klimaendringer, er det flest karplanter (alle landplanter unntatt moser), men også en del moser og lav. Arter i Arktis spesielt truet Det er spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder som er truet av klimaendringer. For arter som trives med varmere omgivelser, vil et mildere klima være positivt. Når vi vurderer hvor truet artene er, har vi et perspektiv på ti år fram i tid. I et lengre tidsperspektiv kan derfor mange flere arter være truet på grunn av klimaendringer. Også naturtyper er negativt påvirket av klimaendringer. Palsmyr, som har en iskjerne av permafrost i seg gjennom hele året, står for eksempel på rødlisten for naturtyper i Norge, og er i tilbakegang både i Norge og globalt. Iskjernen smelter og blir mindre ved varmere og våtere vær, og palsmyrene på fastlands Norge risikerer å forsvinne helt de neste hundre årene. Les mer om overvåkning av palsmyr hos Miljødirektoratet Les mer om klima i Norge fram mot 2100 KONSEKVENSER Mange arter og naturtyper påvirkes I Norge, som i andre land, er det forventet endringer i alle hovedøkosystemer på grunn av klimaendringer. Arter må flytte på seg Arter har ulike måter å tilpasse seg klimaendringene på. Når det blir varmere, vil mange tilpasse seg ved å flytte nordover eller høyere opp i fjellet. Arter som fjellrev og isbjørn trives for eksempel best i et kaldt klima og får det vanskeligere ved høyere temperaturer. Villrein, som er en ansvarsart for Norge, lever i høyfjellet og får mindre leveområder når skoggrensen trekker høyere opp. I havet og langs kysten flytter fiskearter og andre dyr seg nordover. Det endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Sjøfugler, som lunde, er eksempler på arter som påvirkes av endret tilgang på fisk. Varmekjære arter spres på bekostning av de som liker kulde Når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. Spredning av arter kan skje på bekostning av arter som finnes der i dag. Vi har allerede sett at rødrev er en sterk konkurrent til fjellreven når den trekker oppover i fjellet. I ferskvann trives laks, sjøørett og sjørøye dårligere i varmt vann enn for eksempel karpefisk, som vil få bedre forhold når temperaturen stiger. Spredning av fremmede skadelige arter Klimaendringene vil gjøre at nye arter blir en del av norsk natur i framtiden. De fremmede skadelige artene som allerede har etablert seg i Norge, kan spre seg mer. Slike problemarter kan for eksempel være aggressive plantearter som utkonkurrerer de som er her fra før, eller arter som gir skader og sykdomsutbrudd på andre. Mer skog Lengre vekstsesong og høyere temperatur gjør at trærne vokser mer. Skoggrensa trekker oppover og vi kan få større arealer med skog. Dette igjen kan være en fordel for klimaet. Samtidig påskyndes gjengroing i kulturlandskap der skjøtsel har opphørt. For noen viktige kulturlandskap kan denne gjengroingen være en stor trussel mot naturmangfoldet. Lysforhold i vann og vannkvalitet endres Mer nedbør fører blant annet til at mer jord og dødt plantemateriale havner i ferskvannssystemene våre, og vannet blir brunere. Dette øker absorbsjon av lys, og bidrar til høyere temperaturer i vannet. Brunt vann hindrer også deler av sollyset, som plankton trenger til fotosyntesen, å trenge nedover i vannet. Dermed blir det mindre oksygen. I tillegg kan mer nedbør føre til økt avrenning av næringsstoffer. Det kan være en fordel for fiskeproduksjon inntil en viss grense. Etter hvert vil overgjødsling, tilgroing og oksygenmangel derimot bli et problem. Små populasjoner er sårbare Etter hvert som klimaendringene øker, øker også risikoen for at flere arter og naturtyper dør ut. Arter som påvirkes av klimaendringer må flytte seg eller tilpasse seg på andre måter. En mulig måte er gjennom naturlig utvalg, noe som skjer over generasjoner. For å kunne tilpasse seg gjennom naturlig utvalg, må artene være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Det betyr at mange arter som har små populasjoner på grunn av andre årsaker, også er sårbare for klimaendringer. Det er fordi de har dårligere evne til å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Les mer om konsekvenser av globale klimaendringer PÅVIRKNING Vanskelig å forutsi konsekvensene Fordi det er så mange andre forhold enn klima som påvirker naturen som endringer i bruken av arealer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er det vanskelig å forutsi akkurat hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringene i framtida. Arter har evne til å tilpasse seg, men vi vet ikke hvor mange arter som vil ha denne evnen og hvor store tilpasninger de kan gjøre. Naturen er også full av samspill og sammenhenger som man ikke kjenner i detalj. Det er det komplekse samspillet i naturen som til slutt bestemmer hva slags virkninger klimaendringene får. Akkurat hva konsekvensene blir for økosystemene, er uvisst. TILTAK Sterke økosystem er viktig klimatilpasning Fordi klimaendringene virker sammen med mange andre påvirkninger, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Vi må derfor både sikre robuste økosystemer, store bestander av artene, og redusere andre negative påvirkninger. Dette bidrar til at arter kan tilpasse seg klimaendringene. Les mer om tiltak mot fremmede arter, gjengroing av kulturlandskap og overgjødsling Dyr og planter som må forflytte seg for ikke å dø ut, kan hjelpes gjennom å sikre spredningskorridorer og store nok områder, slik at de kan forflytte seg. Noe av det viktigste vi kan gjøre er dessuten å begrense klimagassutslippene slik at klimaendringene blir minst mulig. Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig for å redusere virkningene av klimaendringene. Trenger mer kunnskap For å gjøre de riktige tilpasningene til klimaendringer, trenger vi god kunnskap. Vi trenger fortsatt forskning på hvordan de komplekse systemene fungerer. Vi trenger også god overvåking, slik at vi kjenner utviklingen i naturen og konsekvensene som klimaendringene allerede har hatt. Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 7.3. Forsuring av havet Publisert av Miljødirektoratet Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess, men i industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene har dette ført til at gjennomsnittlig surhet i havoverflaten har økt med 30 prosent på verdensbasis. Arktis er spesielt utsatt for forsuring. Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Side 183 / 440

184 Side 184 / 440

185 Side 185 / 440

186 Side 186 / 440

187 Side 187 / 440

188 Side 188 / 440

189 Side 189 / 440

190 Side 190 / 440

191 Side 191 / 440

192 Planktonarter som vingesnegl får store problemer i surere hav. De utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Hele økosystemet rammes dersom vingesnegl og andre sentrale arter forsvinner. Foto: Erling Svensen, UWPhoto ANS TILSTAND Havet blir surere Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er blant annet at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at tilførsler av ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Pågående klimaendringer i form av økt nedbør, økt avrenning med elver og økt issmelting, vil i tillegg kunne forsterke sårbarheten og ytterligere redusere havets motstandskraft mot forsuring. Mer CO2 i norske havområder enn før Overvåking av ph og oppløst CO2 i norske havområder viser at innholdet av CO2 øker. Dette skyldes at de menneskeskapte utslippene av CO2 har økt, og at det er mer CO2 i atmosfæren enn tidligere. Overvåking viser at ph nivået i Norskehavet har sunket over tidsperioden , som følge av menneskeskapte CO2 utslipp. Arctic Ocean Acidification (2013) - Short (3 minute) version fra AMAP på Vimeo. Karbonat nødvendig for livet i havet Selv om et surere hav er alvorlig nok i seg selv, så er det en annen effekt av økt CO2 innhold som kan bli vel så alvorlig for livet i havet. Når CO2 innholdet øker blir det nemlig mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange marine dyr og alger som bygger kalkhus eller skjelett. Vingesnegl og kaldtvannskoraller er eksempler på slike dyr. Overvåkingen så langt viser at de fleste norske havområdene har tilstrekkelig med karbonat. I Norskehavet er det derimot underskudd på karbonat på større dyp enn ca meter. Det er naturlig med underskudd på karbonat i dyphavet, men sonen med karbonatunderskudd er nå i ferd med å utvide seg oppover i vannsøylen. I deler av Norskehavet øker denne sonen med ca. 10 meter i året. Dette er bekymringsfullt. På lengre sikt kan den nå opp til der kaldtvannskorallene vokser. Kaldtvannskoraller finnes på dyp helt ned til 1000 meter. Vanskelig å måle menneskeskapt forsuring Det er mange naturlige prosesser som påvirker ph i havet. Overvåking av norske havområder viser en klar sesongvariasjon i ph i de øverste 100 meterne. Denne variasjonen henger i stor grad sammen med den biologiske aktiviteten i havet, og er naturlig. Om våren/sommeren vokser algene og tar opp CO2 og havet blir mindre surt. Når algene brytes ned om høsten/vinteren frigjøres CO2 og havet blir surere. Det er kan derfor være vanskelig å finne ut hvor stor del av havforsuringen som skyldes menneskelige CO2 utslipp. Data fra Nordsjøen viser også at det er store variasjoner i ph fra år til år tilnærmet like store som sesongvariasjonene. Resultater fra overvåkingen i 2016 avdekker at man for første gang ser en forsuringstrend i Skagerrak. Dette betyr ikke nødvendigvis at forsuring ikke har pågått der før, men at menneskeskapt forsuring er vanskeligere å oppdage her. Siden vi har overvåket havforsuring i Skagerrak gjennom flere år, har vi nå et godt datamateriale for å kunne vise at havforsuringen skyldes menneskelig aktivitet og ikke bare er en del av naturlig variasjon. I Norskehavet og Barentshavet har forskerne klart å vise at ph verdiene er på vei ned. Det har de kommet fram til ved å sammenlikne dagens overvåkningsdata med resultater fra forskningstokt på 1980 og 90 tallet. I deler av Norskehavet har ph verdien sunket med 0,11 enheter i havoverflaten de siste 30 årene. Dette betyr at vannet har blitt omtrent 30 prosent surere. KONSEKVENSER Forsuring av havet kan føre til at arter forsvinner Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig for biologiske organismer/aktiviteter. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er potensielt utsatt. I verste fall kan arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Planktonarter som vingesnegl er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og økosystemer som vi kjenner dem i dag vil endre seg. Langs norskekysten finnes det rikelig med kaldtvannskoraller. Dette er svært saktevoksende strukturer og noen antas å være flere tusen år gamle. Korallene er viktige økosystemer, som sørger for mat og levested for mange andre marine arter. Revstrukturen består av et øvre lag med levende polypper, mens den nederste delen består av døde koraller. Det er den døde delen av revet som er potensielt spesielt følsomme for havforsuring. Hvis den nederste delen av revstrukturen løses opp på grunn av karbonatunderskudd, vil hele revet stå i fare for å kollapse. Lavere ph nivåer i seg selv kan også gi negative effekter, men det er foreløpig lite kunnskap omkring effekter av dette på marine arter. Forskning har også vist at endringer i ph kan påvirke hvor tilgjengelige næringssalter og sporstoffer er for organismene i havet. Tilgjengeligheten kan øke eller minke når ph synker. Hva skjer i framtida? Det eneste kjente tiltaket mot havforsuring er å redusere det globale nivået av CO2 i atmosfæren. Per i dag ser det ut til at dette nivået vil øke i lang tid framover. Havforsuring vil derfor være et økende problem i overskuelig framtid. Effektene av havforsuring har så vidt begynt å vise seg. Til å begynne med løser CO2 seg opp i havoverflaten og ph verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover i vannsøylen. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer ph verdien i havet til å fortsette å synke i lang tid framover. Beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret. Dette vil påvirke kjemien og dermed økosystemene i både kystnære og åpne havområder. Endringen vil bli størst i nord. Les mer om endringer i havet Større konsekvenser ventes framover De marine næringskjedene lengst mot nord er relativt enkle, sammenlignet med tropiske havområder, og økosystemene er sårbare hvis sentrale arter som vingesneglen forsvinner. Her er det svært sannsynlig at økosystemene vil oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Foreløpig er imidlertid kunnskapen om dette begrenset. Samvirket mellom havforsuring, klimaendringer og forurensning kan forsterke de negative effektene ytterligere. Samtidig viser det seg at bildet kanskje ikke er så ensidig negativt som først antatt. Forskerne forventer ulike konsekvenser for forskjellige grupper av organismer. Og nyere forskning tyder for eksempel på at noen arter med kalkhus kompenserer ved å bruke mer energi på å binde kalken, så lenge de har tilgang til nok næring. TILTAK Overvåking og forskning igangsatt Havforsuring er et relativt nytt forskningsfelt, som i de senere årene har vært i sterk vekst, både i Norge og internasjonalt. Vi kan derfor forvente mye ny kunnskap om havforsuring fremover. Overvåking av havforsuring I 2010 startet Miljødirektoratet overvåking av havforsuring i norske havområder. Overvåkingen skal i første omgang finne ut mer om hvordan tilstanden er i norske havområder, både hvor store de naturlige svingningene er, men også hvor fort havet blir surere på grunn av menneskeskapte CO2 utslipp. For å få et godt bilde av endringene som skjer i havet er det ikke nok å bare måle ph endringer. Også endringer i konsentrasjonen av ulike karbonforbindelser må måles. Les mer om overvåkingen på Miljødirektoratets sider. Havforsuring Havet har en nøkkelrolle i karbonkretsløpet. Det er en likevekt mellom gassene i atmosfæren og oppløste gasser i vann og sjø på jorda. Når mengden CO2 øker i atmosfæren som følge av utslipp, blir mer CO2 tatt opp i sjøvannet Når CO2 reagerer med vann (H2O) dannes karbonsyre. Dannelse av karbonsyre fører til at hydrogenioner frigjøres til havvannet. Dette fører til redusert ph og surere hav, derav betegnelsen havforsuring En del av hydrogenionene reagerer med karbonat og danner bikarbonat. Når karbonat bindes opp på denne måten, reduseres tilgjengeligheten på karbonat i havet Karbonat er en viktig bestanddel i kalk. Derfor kan organismer som danner skall av kalk få problemer når det blir mindre karbonat Det antas at havet hittil har tatt opp 50 prosent av alle menneskeskapte CO2 utslipp. På grunn av forsuringen er havets evne til å ta opp CO2 redusert, så i dag regner en at havet tar opp 25 prosent av de menneskeskapte utslippene 7.4. Klimaendringer og kulturminner Publisert av Riksantikvaren Kulturarven vår kan være sårbar for klimaendringer på flere måter. De fleste materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima, og flere ekstremværhendelser kan gi akutte skader på bygninger og kulturminner. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å forebygge skader fra klimaendringene. Side 192 / 440

193 Side 193 / 440

194 Side 194 / 440

195 Side 195 / 440

196 Side 196 / 440

197 Side 197 / 440

198 Side 198 / 440

199 Side 199 / 440

200 Side 200 / 440

201 Side 201 / 440

202 Side 202 / 440

203 Side 203 / 440

204 Side 204 / 440

205 Havnivået langs store deler av kysten vil heve seg. Ved stormflo vil vi få flere vannskader framover. Foto: Stiftelsen Bryggen Side 205 / 440

206 Side 206 / 440

207 Side 207 / 440

208 Side 208 / 440

209 Side 209 / 440

210 Side 210 / 440

211 Side 211 / 440

212 Side 212 / 440

213 Side 213 / 440

214 Side 214 / 440

215 Side 215 / 440

216 Side 216 / 440

217 Stormer og orkaner kan gi store skader på bygninger og andre kulturminner. Naustet ved Selje kloster ble flyttet flere meter av stormen. Foto: Inger Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren Side 217 / 440

218 Side 218 / 440

219 Side 219 / 440

220 Side 220 / 440

221 Side 221 / 440

222 Side 222 / 440

223 Side 223 / 440

224 Side 224 / 440

225 Side 225 / 440

226 Side 226 / 440

227 Side 227 / 440

228 Side 228 / 440

229 Klimaendringer vil gi økt plantevekst og bidra til gjengroing av kulturlandskap som ikke beites eller skjøttes. Foto: Oskar Puschmann Side 229 / 440

230 Side 230 / 440

231 Side 231 / 440

232 Side 232 / 440

233 Side 233 / 440

234 Side 234 / 440

235 Side 235 / 440

236 Side 236 / 440

237 Side 237 / 440

238 Side 238 / 440

239 Side 239 / 440

240 Side 240 / 440

241 Fuktigere klima vil føre til flere fuktskader, slik som råte. Foto: Sissel Ramstad Skoglund, Riksantikvaren TILSTAND Påvirker bevaringsforholdene Klimaendringene kan på lang sikt skade kulturminner og kulturmiljøer, slik at flere kulturminner forsvinner. Vi har imidlertid gode muligheter for å forebygge skader fra klimaendringene. Les mer om kulturminner og klimaendringer på nettsidene til Riksantikvaren Arkeologiske kulturminner er utsatt for mange av de samme truslene fra klimaendringene som andre kulturminner, selv om vi her er mer usikre på hvilke effekter klimaendringene kan få. Arkeologiske kulturminner vil også påvirkes forskjellig ut fra om de befinner seg i luft, i jord, i is og snø eller i vann. KONSEKVENSER Økt fare for råte, sopp og treskadeinsekter Et mildere klima gjør at gamle bygninger er mer utsatt for råte, sopp og treskadeinsekter. Klimaendringene kan også forsterke gjengroing av gamle beitemarker og setergrender. Storm og flom kan skade både bygninger og landskap. Over 80 prosent av de fredete husene i Norge er trebygninger, og tre vil være utsatt for økt risiko for råte og andre typer sopp i et varmere og fuktigere klima. Klimaendringene kan på lang sikt bedre levevilkårene for treskadeinsekter som husbukk og stripet borebille, og faren for skadedyrangrep på kulturhistoriske bygninger kan derfor øke. En lengre vekstsesong og mer vegetasjon på og rundt bygninger kan gi flere fuktrelaterte skader. Fare for mer frostsprenging Faren for frostsprenging vil endre seg i takt med at klimaet blir varmere. På lang sikt vil bygninger av stein, mur og betong i nordlige og høyereliggende strøk i Norge bli utsatt for flere fryse/tine hendelser. Endringene er moderate, og i sørlige og kystnære områder vil risikoen for frostsprenging bli mindre. Andre mulige effekter av klimaendringene er mer saltkrystallisering, som gir skader ved at salter går fra væskeform til fast form. Når saltene krystalliseres og utvides, øker trykket på bygningsmaterialene rundt. Andre effekter fra klimaendringene er mer nedbrytning av leire og leirholdige materialer og forvitring av metaller, karbonholdig stein og betong. Gjengroing av kulturlandskap Vekstsesongen for planter og trær i de nordiske landene er blitt lengre de siste tiårene, spesielt i sørlige og kystnære områder. Med stigende temperaturer vil vekstsesongen forlenges ytterligere, og kulturminner kan raskere gro igjen. Trær og planter som vokser på og rundt kulturminner bidrar til å ødelegge stein og murer, og trær som velter i storm kan også skade nærliggende kulturminner. Landskapet, spesielt beitemarker og setergrender, gror igjen når det ikke beites og høstes der lenger. Klimaendringene kan forsterke gjengroingen i kulturmiljøene, og det biologiske artsmangfoldet vil reduseres. Opplevelsesverdien for de som besøker områdene kan også bli mindre. Forskningsprosjektet Cultour har undersøkt problemet med gjengroing i sammenheng med reiseliv og kulturminner. Ekstremvær kan skade kulturmiljøer Ekstremvær som storm, kraftig nedbør og langvarig tørke kan gi skader på kulturmiljøer og kulturlandskap. Storm, flom og ras kan også gi store skader på gamle bygninger. Byer og tettsteder er også sårbare. Ekstreme nedbørsmengder kan føre til tette avløp, oversvømmelser og skader. Stor betydning for arkeologiske kulturminner Endringer i nedbør vil bli spesielt viktig for de arkeologiske kulturminnene, ettersom grunnvannsspeil og vanninnholdet i jorda vil påvirkes. Dersom klimaendringene fører til et høyere vanninnhold i jorda, vil bevaringsforholdene for arkeologiske kulturminner bli bedre. Selv om årlig nedbørsmengde forventes å bli høyere, vil somrene, spesielt på Østlandet, trolig bli tørrere. En uttørking av jorda sommerstid vil være negativt for bevaringen av arkeologiske kulturminner som ligger i bevart i bakken. Havnivåstigning, mindre havis i arktiske strøk, flere intense regnskyll og kraftigere vind kan bidra til økt erosjon av arkeologiske felt. Les mer om arkeologiske kulturminner Bevaringsforholdene i arktiske strøk kan endres Siden den kraftigste oppvarmingen skjer i nordområdene, kan bevaringsforholdene for kulturminner bli vesentlig dårligere i disse områdene. Hittil har bevaringsforholdene i arktiske områder vært svært gode på grunn av det kalde klimaet og permafrosten. Arkeologer på Svalbard har for eksempel funnet lik fra 1600 tallet med rester av hud og hår intakt. Smelting av snøfonner kan også lede oss til nye arkeologiske funn. Piler, pilskaft og andre gjenstander knyttet til reinjakt, trespader, sverd, lærsko og rester av tekstiler er for eksempel funnet i høyfjellet i Skandinavia. Gjenstandene stammer fra ulike tidsepoker, og de eldste er rundt 4000 år gamle. Når slike gjenstander blir liggende i friluft, vil de raskt brytes ned og forsvinne dersom de ikke blir oppdaget og tatt vare på. Kulturminner under vann Kulturminner under vann vil trolig også bli påvirket av klimaendringene, selv om vi foreløpig har liten kunnskap om slike påvirkninger. Kanskje vil økte havtemperaturer bidra til større utbredelse av den ormlignende muslingen pælemark, som er en alvorlig trussel mot arkeologiske kulturminner av tre. Forsuring av havene er en annen faktor som kan påvirke kulturminner under vann. Flere og sterkere stormer vil også kunne føre til økt erosjon under vann. Les mer om kulturminner under vann TILTAK Viktig med kulturminner som er i god stand Kulturhistoriske bygninger som er i god stand, vil generelt sett tåle endringer i temperatur og nedbør. Tiltak som dreneringen av vann vekk fra bygninger blir imidlertid enda viktigere for å møte en framtid med klimaendringer. Istandsetting av kulturhistoriske bygninger, mer ettersyn og vedlikehold vil være viktige forebyggende tiltak. Les mer om klimaendringer og bevaringsverdige bygninger på nettsidene til Riksantikvaren Skjøtsel av vegetasjonen er viktig for å forebygge skader på arkeologiske kulturminner. Forskjellige typer kystsikring for å verne utvalgte kulturminner i sjøkanten er også aktuelt. Kartlegging av kulturminnene som er mest utsatt og en langsiktig overvåkning av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan gi oss en viktig oversikt over endringene som skjer. Les mer i rapporten klimaendringer og kulturarv i Norden fra 2010 (PDF) Side 241 / 440

242 Smelting av snøfonner kan også lede oss til nye arkeologiske funn. Piler, pilskaft og andre gjenstander knyttet til reinjakt, trespader, sverd, lærsko og rester av tekstiler er for eksempel funnet i høyfjellet i Skandinavia. Gjenstandene stammer fra ulike tidsepoker, og de eldste er rundt 4000 år gamle. Når slike gjenstander blir liggende i friluft, vil de raskt brytes ned og forsvinne dersom de ikke blir oppdaget og tatt vare på. Kulturminner under vann Kulturminner under vann vil trolig også bli påvirket av klimaendringene, selv om vi foreløpig har liten kunnskap om slike påvirkninger. Kanskje vil økte havtemperaturer bidra til større utbredelse av den ormlignende muslingen pælemark, som er en alvorlig trussel mot arkeologiske kulturminner av tre. Forsuring av havene er en annen faktor som kan påvirke kulturminner under vann. Flere og sterkere stormer vil også kunne føre til økt erosjon under vann. Les mer om kulturminner under vann TILTAK Viktig med kulturminner som er i god stand Kulturhistoriske bygninger som er i god stand, vil generelt sett tåle endringer i temperatur og nedbør. Tiltak som dreneringen av vann vekk fra bygninger blir imidlertid enda viktigere for å møte en framtid med klimaendringer. Istandsetting av kulturhistoriske bygninger, mer ettersyn og vedlikehold vil være viktige forebyggende tiltak. Les mer om klimaendringer og bevaringsverdige bygninger på nettsidene til Riksantikvaren Skjøtsel av vegetasjonen er viktig for å forebygge skader på arkeologiske kulturminner. Forskjellige typer kystsikring for å verne utvalgte kulturminner i sjøkanten er også aktuelt. Kartlegging av kulturminnene som er mest utsatt og en langsiktig overvåkning av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan gi oss en viktig oversikt over endringene som skjer. Les mer i rapporten klimaendringer og kulturarv i Norden fra 2010 (PDF) 8. Norske utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet De største kildene til klimagassutslipp i Norge er transport, olje og gassvirksomhet og industri. Klimagassutslippene har økt med litt over fire prosent fra 1990 til 2015, og ca. 83 prosent av de totale klimagassutslippene er CO2. I 2015 ble det sluppet ut 53,9 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge. Det er 1,1 prosent eller 0,6 millioner tonn mer enn i Økningen fra 2014 til 2015 skyldes først og fremst økte utslipp fra olje- og gassutvinning. Det var også økte utslipp fra industri, der særlig oljeraffinering og produksjon av kunstgjødsel bidro til økte CO2 utslipp. Olje og gass, industri og transport størst klimagassutslipp De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport. Utslipp fra olje og gassutvinning har økt med drøyt 83 prosent siden Utslippene fra olje og gassvirksomheten økte med 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mens industrien hadde en økning i samme størrelsesorden. Utslippene fra veitrafikk var på ca. 10 millioner tonn CO2 ekvivalenter, som er en liten oppgang på 0,3 prosent. Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med nær 40 prosent siden 1990 og industri er nå forbigått av olje og gassutvinning. Utslippene fra transport har økt, med omtrent 33 prosent for veitrafikk og 15 prosent for annen transport. CO2 er den dominerende klimagassen i alle disse sektorene. For jordbruk og kategorien "annet" andre gasser viktigere. Utslippene fra jordbruk domineres av metan og lystgass, og har gått ned med ca. 5 prosent siden "Annet" kategorien omfatter særlig metan fra avfallsdeponier, som har gått betydelig ned, og fluorholdige gasser som brukes blant annet i kjøleanlegg, som har økt siden Norske klimagassutslipp sektor for sektor Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene. På samme måte bare motsatt eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men forbruket skjer i andre land. Figuren under viser størrelsesforholdet mellom klimagassutslippene fra de ulike sektorene i Norge. Her vises utslipp fra avfallsdeponier under avfalls kategorien, ikke «andre kilder» som i figurene over. De viktigste utslippene i kategorien energiforsyning kommer fra energianlegg for fjernvarme og kraftvarmeverket på Mongstad. I tillegg kommer det noe utslipp fra den kullbaserte produksjonen på Svalbard. Mesteparten av utslippene er CO2 CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge. De seinere årene har andelen vært litt over 80 prosent. Fra 1990 til 2015 økte utslippene av CO2 i Norge med omtrent 25 prosent. Den kraftige veksten i olje og gassproduksjonen på 1990 tallet er den viktigste årsaken til økningen selv om utslippene har gått noe ned de siste årene. Utslippene av metan, lystgass og de fluorholdige gassene PFK og SF6 er redusert siden Metan og lystgass sto for til sammen 14 prosent av utslippene i 2015 og er redusert med nesten 11 og 38 prosent sammenliknet med Utslipp av de fluorholdige gassene HFK har økt sterkt og utgjør nå drøyt to prosent av klimagassutslippene. I 1990 var det nesten ikke utslipp av disse gassene. Les mer om de norske utslippene av CO2, metan, f-gasser og lystgass. Hva forventer vi i framtida? De siste framskrivningene for utslipp av klimagasser ble offentligjort i nasjonalbudsjettet for Framskrivingen er ikke et uttrykk for en villet utvikling, men mer en forventet utvikling uten at nye virkemidler vedtas. På grunn av metodeendringer for beregning av historiske utslipp er framskrivningen noe justert. Denne framskrivningen er blant annet brukt i rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot Framskrivningene anslår at utslippene i Norge vil øke svakt fram mot 2020 for deretter å avta fram mot Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2 verdier som kalles CO2 ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten Kommunefordelte klimagassutslipp Her finner du et regneark med alle kommunefordelte utslippstall for klimagasser, med utslipp fra alle tilgjengelige utslippskilder. Regnearket inneholder data for årene 2009, 2011, 2013 og SSB har produsert tallene, og regnearket ble oppdatert med 2015 tall i mars Klimagassutslipp fra avfall Publisert av Miljødirektoratet De største klimagassutslippene fra avfall er metan som kommer fra avfallsdeponier og CO2 utslipp fra forbrenning av avfall. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall er forbudt i Norge. TILSTAND Forbrenning og deponering av avfall Når avfall som for eksempel matavfall og papir brytes ned uten tilføring av oksygen, dannes klimagassen metan (se faktaboks). Dersom man i stedet brenner avfallet, kan energien fra forbrenningen utnyttes og dermed erstatte bruken av for eksempel elektrisitet eller olje og gass. Når avfallet brennes, kan i tillegg helse og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet dersom det finnes gode rensesystemer på anlegget. Fordi energien fra forbrenning av avfall i stor grad utnyttes som energikilde, blir utslippene fra avfallsforbrenning plassert i kategorien «Energiforsyning» i det nasjonale utslippsregnskapet. Avfallsforbrenning er den viktigste energikilden for fjernvarme i Norge, og utnyttelse av energi fra avfallsforbrenning til fjernvarme er nesten tredoblet siden Utslipp i 2016 I 2016 sto avfallsforbrenning i energiforsyning for utslipp av 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter og avfallsdeponier for 1,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra avfallsdeponier utgjorde i 2016 to prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Figuren under viser utslippene fra avfall i 2015 satt sammen med Norges totale klimagassutslipp (til høyre). Andre kilder til klimagassutslipp som kategoriseres under kategorien avfall er utslipp fra branner, kremasjoner, avløp, avløpsrensing, kompostering og biogassanlegg. PÅVIRKNING Utslippene av metan reduseres Alle avfallsdeponier i Norge er pålagt å samle opp metangass. Mer effektivt uttak av metangass og bruk av biofilter i deponiene reduserer metanutslippene fra avfallsdeponier. Over halvparten av den oppsamlede deponigassen utnyttes til produksjon av varme og elektrisitet. Resten av metangassen fakles av. Faklingen omdanner metangassen til CO2, som har et lavere oppvarmingspotensial enn metan. Etter 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi og mer metangass er tatt ut fra deponiene. Klimagassutslippene fra forbrenning av avfall er avhengig av hvor mengden avfall som går til forbrenning og sammensetningen av avfallet. Den samlede utslippsreduksjonen ved å utnytte energien fra avfallsforbrenningen avhenger også av hvilken energikilde som erstattes og energiutnyttelsesgraden ved anlegget. TILTAK Mindre avfallsmengde, mer gjenvinning og bedre utnyttelse Mindre avfallsmengder og mer gjenvinning vil redusere utslippene av klimagasser fra avfall. Det er flere måter å unngå at avfallsmengdene øker, blant annet å minimere ressursene som går med til å produsere varer eller produkter, forlenge produktenes levetid og gjenbruke mer. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi reduserer klimagassutslippene betydelig ved ikke å legge avfall på avfallsdeponier. SSB viser at sortering av avfall bidrar til at utslippene av klimagasser i Norge er nesten fem prosent lavere enn de ellers kunne ha vært. Les hele artikkelen hos SSB Forbud, oppsamling og utnyttelse av metangass Fra 1. juli 2009 ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Forbudet mot deponering har redusert utslippene, men den lange nedbrytingstiden gjør at vi fortsatt vil ha utslipp lenge etter at deponeringen har opphørt. Les mer om avfallsdeponering Større energiutnyttelse av avfall Regjeringen vurderer flere virkemidler for å øke energiutnyttelsen av organisk avfall, blant annet produksjon av biogass, biodrivstoff, og utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Støtteordninger for å omlegge til mer miljøvennlig energiproduksjon, kan ha stor betydning for framtidig utnyttelse av organisk avfall. Enova gir investeringsstøtte til bygging av anlegg for avfallsbasert kraft, drivstoff og varmeproduksjon. Fornybar biogass Matavfall og annet våtorganisk avfall kan egne seg til produksjon av biogass gjerne i kombinasjon med husdyrgjødsel fra jordbruket. Biogass er en viktig fornybar energikilde som kan erstatte noe av bruken av fossile brensler. Den mest hensiktsmessige anvendelsen av biogass er som drivstoff i kjøretøy som benyttes i store byområder fordi biogass gir betydelig lavere utslipp av helsefarlige stoffer enn fossil diesel. Mulige nye tiltak Miljødirektoratet har utredet nye tiltak for å redusere utslippene fra avfall i rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling fra høsten Eksempler er økt materialgjenvinning av plast og økt utsortering av tekstiler. Metangass og avfallsdeponier Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfall så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass 8.2. Klimagassutslipp fra industri Publisert av Miljødirektoratet Industrien sto for nesten 22 prosent av Norges klimagassutslipp i Utslippene gikk ned med 39 prosent fra 1990 til De viktigste årsakene til nedgangen er tekniske tiltak som har redusert utslippene, men også nedleggelse av industri med store utslipp. Side 242 / 440

243 8.2. Klimagassutslipp fra industri Publisert av Miljødirektoratet Industrien sto for nesten 22 prosent av Norges klimagassutslipp i Utslippene gikk ned med 39 prosent fra 1990 til De viktigste årsakene til nedgangen er tekniske tiltak som har redusert utslippene, men også nedleggelse av industri med store utslipp. TILSTAND Klimagassutslippene fra industri redusert I 2015 var klimagassutslippene fra industri 11,9 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Utslippene deles i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. De største prosessutslippene kommer fra bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjon. CO2 utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra fyring med olje eller naturgass. Metallproduksjon er den største kilden til klimagassutslipp fra industrien. Produksjon av mineralprodukter, raffinering av gass og olje og kjemisk industri er andre store kilder. Figuren under viser utslippene fra industri i 2015 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Utslippsreduksjon i aluminiumsindustrien Produksjon av aluminium gir store utslipp av f-gassene PFK, i form av CF4 og C2F6. Disse utslippene er kraftig redusert på grunn av prosessforbedringer og færre aluminiumsprodusenter. Produksjonen av magnesium ga tidligere høye utslipp av svovelheksafluorid (SF6), som er en klimagass med svært høyt oppvarmingspotensial. I 2000 ble produksjonen av magnesium stanset, og utslippene av SF6 er derfor nesten borte. Produksjon av saltpetersyre er den største kilden til utslipp av lystgass (N2O). Saltpetersyre er råstoffet som brukes i produksjon av kunstgjødsel. Utslipp fra industrien fram mot 2020 Ifølge de siste framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2015 ventes utslippene fra industrien å være rundt 12,2 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2020, og 12,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2030, gitt at dagens vedtatte virkemidler blir gjennomført. TILTAK Ulike virkemidler, prosessforbedringer og bedre energiutnyttelse Selv om klimagassutslippene fra industrien har gått ned siden 1990, er det fortsatt et stort potensial for å redusere utslippene mer. I 2008 ble deler av industrien innlemmet i EUs kvotesystem, som ble utvidet fra I dag er derfor 88 prosent av industriens utslipp omfattet av kvotesystemet. Fond for klima- og teknologisatsing I klimameldingen ble det foreslått å etablere et fond som skal styrke satsingen på klima og teknologiutvikling i industrien. Avkastningen fra fondet skal komme i tillegg til Enova midlene som skal bidra til energieffektivisering og energiomlegging. Tiltak fra lavutslippsrapporten Rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 beskriver flere tiltak som kan gjennomføres i industrien: overgang fra fossile reduksjonsmidler til trekull i ferrolegeringsindustrien energieffektivisering og prosesstiltak i petrokjemisk industri kan føre til lavere råstofforbruk overgang fra kull til hydrogen som reduksjonsmiddel ved Tizir (titandioksidslagg og jern) overgang fra fossile til fornybare energikilder, i tillegg til ytterligere reduksjon av klinkerandel i sement overgang til fornybar energi og energieffektivisering i treforedlingsindustrien, i næringsmiddelindustrien og annen industri CCS for å fange og lagre utslipp som ikke kan reduseres ved effektivisering eller skifte av energibærere. Rapporten beskriver også flere tiltak som kan ha effekt på lengre sikt, blant annet: utvikling av inerte anoder ved produksjon av aluminium elektrolytisk produksjon av silisium karbotermisk produksjon av aluminium hydrogen som reduksjonsmiddel i produksjon av silisium biomasse som råstoff for (bio)kjemiske produkter og mer avanserte tørketeknikker i treforedlingsindustrien innføring av karbonfangst og lagring (CCS) ved ytterligere industriutslipp. Dette viser at dagens produksjon kan gjøres mindre utslippsintensiv på sikt, og at det kan etableres ny virksomhet med lavt energiforbruk og utslipp. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Side 243 / 440

244 Klimagassutslipp fra jordbruk Publisert av Miljødirektoratet Jordbruk er en viktig kilde til klimagassutslipp i Norge. TILSTAND Stabile utslipp fra jordbruket Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruket gått ned med i overkant av fire prosent. Viktige årsaker er mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel, bruk av mer kraftfôr og bedre utnyttelse av melkeproduksjonen. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt beregningen av utslippene fra jordbruket - spesielt utslipp av lystgass fra jord. Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk anbefalt av FNs klimapanel (IPCC). Les mer om utslippstrender og beregningsmetoder brukt i det norske klimaregnskapet for jordbrukssektoren Rapporten er vedlagt Norges utslippsrapportering av klimagasser til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen. Figuren under viser utslippene fra jordbruk i 2015 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel Jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av både metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Les mer om norske utslipp av metan Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk kommer fra spredning av kunst og husdyrgjødsel. Hvor store utslippene er, påvirkes av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes, i tillegg til fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda. Resten av lystgassutslippene fra jordbruk kommer hovedsakelig fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. CO2-utslipp fra jordbruk Kalking og spredning av mineralgjødselet urea gir mindre utslipp av CO fra jordbrukssektoren. I tillegg kommer utslipp av CO fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene som blir plassert i energisektoren. Jordbruk har også utslipp av CO på grunn av nedbrytning og tap av karbon på grunn av dyrking av jord. Dette er ikke inkludert som jordbruksutslipp i det nasjonale klimaregnskapet, men er rapportert årlig til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). Hva forventer vi framover? Dersom den økte etterspørselen etter mat på grunn av befolkningsvekst gir mer matproduksjon i Norge, kan utslippene fra jordbruk øke. Mer import av mat eller fôr vil i stedet gi økte utslipp i utlandet. I Perspektivmeldingen 2017 forventes det at utslippene fra jordbruket holder seg relativt stabile framover. Framskrivningene er basert på vedtatt klimapolitikk i tråd med internasjonale retningslinjer. Miljødirektoratet utarbeider framskrivinger av utslipp fra jordbruket basert på aktivitetsdata fra NIBIO. Aktivitetsdataene bygger på at dagens landbrukssubsidier og tollvern videreføres, men at støtte til eksport av ost bortfaller fra 2020, som gjenspeiles i en forventet utslippsreduksjon. På lengre sikt anslås jordbruksutslippene å gå litt opp, som følge av at matproduksjon antas å holde følge med befolkningsutviklingen. TILTAK Mange tiltak mot forurensning fra jordbruk Tiltakene for å redusere utslipp fra jordbruk har først og fremst vært rettet mot å redusere forurensning og avrenning til vassdrag, og har derfor bidratt lite til å redusere klimagassutslipp. Samtidig kan flere av virkemidlene som skal redusere avrenning av nitrat til vann, også bidra til reduserte utslipp av lystgass. Enova og Landbruks og matdepartementet gir støtte til utbygging av biogassanlegg, som kan redusere utslippene av metan og lystgass fra jordbruket. Tiltak i klimameldingen Regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. Regjeringen ønsker i tillegg å revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet. Jordbruk i lavutslippssamfunnet Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling inneholder tiltak med en reduksjonspotensial på drøyt 0,4 millioner tonn CO -ekvivalenter i Som en oppfølging av rapporten, kom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2017 med en kostnadsanalyse som viser fem lønnsomme tiltak i jordbrukssektoren som tilsammen kan redusere klimagassutslippene med opptil tonn CO -ekvivalenter. De fem tiltakene er: Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med frukt, grønt og fisk Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med svinekjøtt Redusert matsvinn Stans i nydyrking av myr Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt, er tiltaket som gir klart størst reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til at tiltaket er rimelig. Rapporten Landbruk og klimaendringer fra februar 2016 gir en vurdering av om norsk klimapolitikk for landbrukssektoren fanger opp utfordringene i FNs klimapanels femte hovedrapport. Denne rapporten var også et grunnlag for vurdering av klimatiltak i jordbruksmeldingen Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2 verdier som kalles CO2 ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Side 244 / 440

245 8.4. Klimagassutslipp fra olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Olje og gass gir store utslipp av klimagasser både under produksjonen og når produktene brennes. Produksjon av olje og gass er den største kilden til klimagassutslipp i Norge etter transport. TILSTAND Størst utslipp fra energiproduksjon Norske klimagassutslipp fra olje og gassvirksomhet kommer fra utvinning av olje og gass på kontinentalsokkelen og prosessering av gassen i landanlegg (Sture, Kollsnes, Nyhamna (Ormen Lange feltet), og Hammerfest LNG anlegg (Snøhvit feltet)). I tillegg omfattes indirekte utslipp fra råoljeterminalen på Mongstad og ilandføringsanlegget på Kårstø. Størsteparten av utslippene kommer fra gassturbiner som skaffer energi til plattformene når olje og gass produseres ute på sokkelen. Nest størst er utslippene fra fakling, som er brenning av gass og olje som ikke kan utnyttes ved blant annet produksjonsstans og uhell. Bruk av flyttbare rigger gir også utslipp. Figuren under viser utslippene fra olje- og gassvirksomhet i 2015 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Klimagassutslipp fra olje og gass har økt kraftig Klimagassutslippene fra olje og gassvirksomheten har økt kraftig siden 1990 tallet. Økningen henger sammen med at flere nye innretninger har kommet i drift. Utslippene forventes å holde seg omtrent på dagens nivå Utslippene fra olje og gassektoren er forventet å fortsette å stige frem til 2020, ifølge framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for Utslippene er da forventet å ligge på et nivå i underkant av 16 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Økningen skyldes blant annet at mange felt nærmer seg den siste delen av produksjonsfasen, som er mer energikrevende. Utslippene fra eksisterende innretninger forventes å være tilnærmet like dagens utslipp. Samtidig oppdages det også stadig nye olje og gassfelt på norsk sokkel. Nye felt, som ikke er planlagt elektrifisert, vil også startes opp. Gass, som krever mye energi når den skal transporteres i rør til andre land i Europa, vil også bli en større andel av produksjonen. TILTAK CO2-avgift og kvotesystem Hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av CO2 fra norsk olje og gassvirksomhet er CO2-avgiften, som ble innført i Avgiften ga mer bevissthet rundt energieffektivisering på sokkelen, og flere kostnadseffektive tiltak for å redusere CO2 utslippene ble satt gjennomført. Etableringen av kvotesystemet fra 2005 gjaldt i første omgang anleggene på land, med unntak av Hammerfest LNG. I 2008 ble også petroleumssektoren offshore, inkludert Hammerfest LNG, underlagt kvoteplikt. Kvoteplikten innebærer at petroleumssektoren, i tillegg til CO2 avgiften, også må levere inn kvoter tilsvarende CO2 utlisppene. Stort potensial for utslippsreduksjoner Potensialet for å redusere utslippene fra olje og gassvirksomheten er stort, men kostnadene kan også være høye. Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 (2009) ble det beregnet tiltak som til sammen har et potensial for utslippsreduksjoner på rundt 5,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i I rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 presenterer Miljødirektoratet tiltak som er aktuelle for olje og gassektoren fram mot Her finner man også igjen en del av tiltakene fra Klimakur Tiltakene strekker seg fra billige og lett tilgjengelige tiltak til dyre og krevende. Blant tiltakene som vil være enklest å gjennomføre er: Enkelte energieffektiviseringstiltak Tiltak for å redusere fakling Elektrifisering av noen nye innretninger. Helelektrifisering av eksisterende innretninger vil være et mer krevende tiltak. Energieffektivisering Energieffektivisering kan skje gjennom: Prosessoptimalisering og driftsforbedringer som gir redusert energibruk Fakkelgassgjenvinning Samordning av energiproduksjon mellom plattformer eller felt. Eksempler på dette er feltene Snorre, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk, som delvis har samordnet kraftforsyning innenfor de respektive feltene Elektrifisering En måte å fjerne noe av utslippene fra energiforsyning til sokkelen, er å erstatte gassturbinene med strøm fra land, overført med kabler. Elektrifisering kan omfatte delvis elektrifisering eller helelektrifisering av energiproduksjonen ved kraft fra land. Kraften kan enten kobles til en enkelt produksjonsenhet eller til et helt område. I dag er feltene Troll A, Gjøa, Goliat, Ormen Lange og Valhall elektrifisert. Det er også besluttet å elektrifisere Martin Linge. En områdeløsning for kraft fra land er også bestemt for Johan Sverdrup og tre andre felt på Utsirahøyden. Flere av landanleggene er delvis elektrifisert. Ved å elektrifisere nye innretninger fra oppstart unngår man nye store punktutslipp med lang levetid som vil bli dyre å elektrifisere senere. Fangst og lagring av CO2 Å fange CO2 fra avgass ved forbrenning er noe mer komplisert enn fra naturgass, men dette er likevel aktuelle tiltak for blant annet gasskraftverk. Se animasjonsfilm hos sintef.no om CO2 håndtering (engelsk) I mai 2012 åpnet testsenteret for CO2 fangst fra Mongstad CO2-Technology Test Centre Mongstad. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2 verdier som kalles CO2 ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Side 245 / 440

246 8.5. Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg Publisert av Miljødirektoratet Mye av oppvarmingen av bygg i Norge dekkes av elektrisitet, og klimagassutslippene fra oppvarming av bygg er derfor små sammenlignet med mange andre land. Utslippene kommer i hovedsak fra olje og vedfyring. TILSTAND Små klimagassutslipp fra oppvarming av bygg Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg i Norge har lave klimagassutslipp sammenlignet med mange andre land, fordi en stor andel av energibehovet dekkes av elektrisitet. Norsk elektrisitet er i hovedsak produsert av fornybar vannkraft. Stadig flere bygg bruker også fjernvarme til oppvarming. Det brukes noe fossil energi (olje og gass) i produksjon av fjernvarme, men dette er ikke inkludert i tallene (utslippene fra fjernvarme ligger under kategorien "Energiforsyning"). Bruk av fyringsolje utgjorde 53 prosent av klimagassutslippene fra oppvarming i Bruk av gass til oppvarming er den nest største kilden til utslipp innen oppvarming av bygninger. Figuren under viser fordelingen av klimagassutslipp fra oppvarming av bygg og de totale klimagassutslippene fra andre sektorer i Norge. Utslippene mer enn halvert siden 1990 Utslippene fra oppvarming av bygg er mer enn halvert siden Særlig utslippene fra bruk av fyringsolje og parafin er redusert. I 1990 var utslippene på 2,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter, mens de i 2016 var på 1,2 millioner tonn. Viktige årsaker til nedgangen kan være endringer i energipriser, skjerpede energikrav til nye bygg, og et varslet forbud mot bruk av oljefyring. Forbudet mot bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger er nå vedtatt, og vil gjelde fra 1. januar Figuren under viser at spesielt husholdningene i Norge har redusert klimagassutslippene fra oppvarming av bygg siden Utslippene fra næringsbygg, bygg i primærnæringer og i bygg og anleggsvirksomhet har foreløpig ikke hatt samme nedgang. Utslippene varierer betydelig fra år til år, avhengig av blant annet temperatur. PÅVIRKNING Forventet å gå kraftig ned etter forbudet mot oljefyr Ifølge de siste framskrivningene, ventes utslippene fra oppvarming av bygg å gå betydelig ned mot 2020 og 2030, som følge av vedtaket om å forby oljefyring fra Utslippene var ved siste beregning forventet å ligge på omtrent 0,65 millioner CO2 ekvivalenter i 2020, og 0,55 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Etter disse beregningene ble forbudet utvidet til å også omfatte oljefyring til spisslast i yrkesbygg. Effekten er ikke tallfestet pga. usikkerhet i tallgrunnlaget. Gjenstående utslipp i 2020 og 2030 er knyttet til blant annet bruk av gass, og unntaksmuligheter i forbudet mot oljefyr. Utslippene varierer med temperatur og pris Det er store variasjoner i utslippene fra oppvarming fra år til år. En lang og kald vinter vil gi større energiforbruk til oppvarming, og dermed større utslipp. Prissvingninger mellom olje og elektrisitet kan også gi variasjon i bruk av olje, og dermed påvirke utslippene fra år til år. TILTAK Redusere bruk av fossil energi til oppvarming Det viktigste tiltaket for å redusere de direkte utslippene fra oppvarming av bygg i Norge, er å fase ut fossil energi (olje/parafin, gass og kull/koks) til oppvarming, og erstatte det med fornybar energi. Det har allerede skjedd en stor utfasing av oljefyring til oppvarming i norske bygg. Forbud mot fyring med fossil olje er en viktig årsak til nedgangen. Det finnes også støtteordninger gjennom Enova og enkelte kommuner til byggeiere som ønsker å skifte ut fossil energi med fornybar oppvarming. Energieffektivisering og fornybare energikilder Selv om elektrisitetsproduksjonen i Norge i hovedsak er basert på vannkraft uten klimagassutslipp, vil energieffektivisering redusere klimagassutslippene. Dersom vi bruker mindre energi til bygg og oppvarming, kan den frigjorte elektrisiteten i stedet erstatte bruk av fossile brensler på andre områder, for eksempel i transportsektoren. Et lavere forbruk av elektrisitet i Norge gjør at vi kan importere mindre eller eksportere mer elektrisitet. Begge deler kan redusere utslipp fra kraftanlegg i utlandet. Energieffektivisering kan blant annet oppnås gjennom energistyring, bedre isolering av bygg, mer effektive varme og ventilasjonsanlegg, og å bygge nye bygg med lavest mulig energibehov. I Norge varmes en stor andel av bygg opp med direkte elektrisk oppvarming, som panelovner, varmekabler eller el-kjeler. Alternativer til direkte elektrisk oppvarming har flere miljøfordeler: Behovet for å bygge ut kraftverk og overføringslinjer blir mindre, vi trenger mindre importert kraft fra utlandet og vi kan frigjøre ren elektrisitet til eksport eller annen bruk. Å erstatte direkte elektrisk oppvarming med andre oppvarmingsløsninger er dermed et tiltak på linje med energieffektivisering. Alternativer til fossil energi og direkte elektrisk oppvarming Noen oppvarmingsløsninger som kan erstatte både fossil energi og direkte elektrisk oppvarming er: Bioenergi: Ved, pellets, flis, bioolje, biogass og avfall kan brukes enten i bygninger eller i varmesentraler som produserer varme og eventuelt elektrisitet. Bioenergi kan imidlertid gi lokal luftforurensning og økte metanutslipp når den brennes. Dette gjelder spesielt eldre vedovner. Fjernvarme og spillvarme: Forbrenning av avfall og deler av industrien gir energi og spillvarme, som ved hjelp av et fjernvarmerør kan utnyttes til oppvarming av bygninger. Varmepumper: Med en varmepumpe kan omgivelsesvarme fra luft, vann, jord eller berg løftes opp til en høyere temperatur og utnyttes til oppvarming. Varmen kan distribueres i boligen med et vannbårent anlegg eller med luft. En varmepumpe bruker elektrisitet for å drive pumpen. Men varmepumpen vil normalt avgi betydelig mer energi i form av varme, sammenliknet med hva den forbruker av elektrisitet. Solenergi: Solenergi kan benyttes direkte til å varme opp vann og rom, eller indirekte til å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller. Tiltak i klimameldingen I klimameldingen fra 2012 varslet regjeringen at energikravene i byggeteknisk forskrift skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå i Kravene ble skjerpet inn til passivhusnivå i 2015, slik at nye bygg er om lag prosent mer energieffektive enn med tidligere krav. Det ble samtidig innført forbud mot all fossil oppvarming i alle nye bygninger. I klimaforliket fra 2012 ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i I klimameldingen fra 2017 varslet regjeringen at de utvider forbudet mot oljefyr, slik at det også omfatter spisslast i yrkesbygg. De varslet videre at de vil vurdere å utvide forbudet eller bruke andre virkemidler for å redusere oljeforbruket i driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger, fjernvarme, bygg og anleggsplasser, i tillegg til bruk av gass til oppvarming. Utredede tiltak Gjennom arbeidet med rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 utredet Miljødirektoratet tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i 2030 og Utfasing av oljefyring i husholdninger og næringsbygg var tiltak som ble vurdert for å kutte utslippene fra oppvarming av bygg. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2 verdier som kalles CO2 ekvivalenter. GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor. Les mer om GWP og drivhuseffekten 8.6. Utslipp og opptak av klimagasser i skog og andre landarealer Publisert av Miljødirektoratet Landarealer spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. I Norge tar skog og andre landarealer opp like mye klimagasser som halvparten av de totale klimagassutslippene våre. TILSTAND Netto opptak av klimagasser fra skog og andre landarealer Når vi regner på hvor mye klimagasser som slippes ut og tas opp fra landarealer i Norge, tar vi med utslipp og opptak fra skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann og myr, og annen utmark. I tillegg kommer lagring av karbon i treprodukter. Alt areal i Norge inngår i dette regnestykket. Dersom vi forvalter landarealene godt, kan vi begrense utslippene og øke opptaket av skadelige klimagasser i atmosfæren. Dermed kan vi redusere Norges samlede utslipp av klimagasser. I klimagassregnskapet for skog og andre landarealer summeres alle utslipp og opptak fra landarealene i Norge til en totalsum. Nærmere 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog. Som figuren under viser, er opptaket av klimagasser (vist i negative tall) fra skog større enn utslippet fra de andre arealkategoriene. Dette gjør at det totalt er et nettoopptak av klimagasser fra skog og andre landarealer i Norge. I 2015 var dette nettoopptaket 24,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette var opptaket i skog i overkant av 29 millioner tonn CO2, mens utslippet fra de andre arealkategoriene var ca. 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. De største kildene til klimagassutslipp var utslipp fra jord og vegetasjon i forbindelse med etablering av bebyggelse og oppdyrking av jorden for jordbruksformål. Utslippene fra disse arealene var begge på ca. 2 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Økning i karbonlagring i skog Siden 1989 har karbon lagret i levende biomasse i skog økt med ca. 39 prosent i Norge. Økningen er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær. Trær som ble plantet i denne perioden, har vært og er delvis fortsatt i sterk vekst. Derfor har karbonopptaket fra skog økt kraftig siden Avvirkningen det vil si årlig hogst har også vært lavere enn tilveksten. Denne har vært stabil på ca. 10 millioner kubikkmeter hvert år. Utslipp- og opptak i skog og andre landarealer i framtiden Framskrivinger viser at det forventes en nedadgående trend i opptaket av karbon i skog i Norge i de nærmeste 100 årene. Det vil bety et lavere netto opptak for sektoren som helhet. Det reduserte opptaket i skogen er et resultat av at mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig, vil bli hogstmoden de nærmeste årene. Skog som vokser saktere tar opp mindre karbon, i tillegg til at hogsten er forventet å øke noe, fordi mer av skogen i tilgjengelige områder blir hogstmoden. PÅVIRKNING Utslipp og opptak av klimagasser Forenklet kan man si at opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når biomasse (levende vekster som for eksempel skog, gress og kornavlinger) i vekst tar opp og lagrer karbon i jord, røtter, stamme og bladverk gjennom fotosyntesen. Et utslipp av klimagasser skjer når biomassen forbrennes eller brytes ned naturlig. I tillegg kan bearbeiding av jorda øke nedbrytingen av det organiske materialet i jordsmonnet og gi økt utslipp av CO2. Dette skjer blant annet gjennom arealbruk og arealbruksendringer. Eksempler på slike arealendringer kan være avskoging på grunn av utbygging, eller drenering av en myr for å skape gode dyrkingsforhold til jordbruket. TILTAK Skog og andre landarealer i lavutslippssamfunnet Skog i Norge vokser sakte på grunn av det kalde, boreale klimaet. For eksempel tar det mellom 60 og 120 år før et tre er hogstmodent. Det betyr at det tar relativt lang tid før effektene av tiltak for å øke opptaket av klimagasser fra skog blir synlige i klimagassregnskapet. Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog må derfor ses i et langsiktig perspektiv. Det finnes imidlertid utslippsreduserende tiltak som kan få umiddelbare effekter i regnskapet. Eksempler er å redusere uttaket av torv eller omfanget av avskoging. Les mer om de konkrete tiltakene i sektoren skog og andre landarealer på Miljødirektoratets nettsider Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Klimagassregnskapet for skog og andre landarealer Skiller seg fra andre sektorer i klimagassregnskapet, fordi den har både utslipp og opptak av klimagasser Delt inn i seks arealkategorier som dekker hele Norges landareal: Skog, dyrket mark, beite, vann og myr, bebyggelse og annen utmark I tillegg rapporteres det på lagring av karbon i treprodukter Regnskapet dekker utslipp og opptak av klimagassene fra de inkluderte arealkategoriene På engelsk kalles sektoren for 'Land use, land use change and forestry' (LULUCF) Side 246 / 440

247 Klimagassutslipp fra transport Publisert av Miljødirektoratet Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Fra har utslippene økt med 24 prosent. Veitrafikk står for over halvparten av utslippene. TILSTAND Stor økning siden 1990 Utslippene fra transport i Norge har økt med 24 prosent fra Veitrafikk er den største utslippskilden, og utslippene herfra økte med 28 prosent i perioden Utviklingen i utslipp fra transport henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling: En større befolkning gir behov for mer person og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Figuren under viser utslippene fra transportsektoren i forhold til de totale klimagassutslippene i Norge i Det er utslippene fra de raskeste transportmidlene personbil og fly som øker mest. Dette er energiintensive transportformene som gir høye utslipp av CO. Teknologiske forbedringer gjør likevel at utslippene fra transport ikke øker like mye som bruken skulle tilsi. Utenriksreiser mer enn fordoblet siden 1990 Utenriks flytrafikk utgjorde 1,54 millioner tonn CO ekvivalenter i Norge i 2015 som er mer enn en fordobling siden Utenrikstrafikk innebærer i denne sammenheng flyvninger fra norske lufthavner til en første destinasjon i utlandet, men ikke reisen videre derifra. Utslippet som er forårsaket av nordmenn vil dermed være betydelig høyere. Utslippene fra utenrikstrafikk bokføres ikke på det norske klimagassregnskapet, men rapporteres frivillig til FNs klimakonvensjon. De er også omfattet av EUs kvotesystem. 20 prosent av utslippene fra sjøfart og fiske Utslippene fra innenriks skipsfart og fiske utgjorde 18 prosent av de nasjonale klimagassutslippene fra transportsektoren i Innenriks skipsfart inkluderer passasjerskip og ferger, og skip som transporter gods. Fritidsbåter er ikke inkludert og bokføres under «andre mobile kilder». Utslippene fra innenriks skipsfart og fiske har blitt noe redusert de siste årene og er 9 prosent lavere i 2016 enn i Mesteparten av nedgangen skyldes reduserte utslipp fra fiskefartøy. Utslippene fra fiskeflåten svinger fra år til år, mye på grunn av vekslende fiskekvoter. PÅVIRKNING Sterk vekst i personbil og fly Det har skjedd store endringer i måten vi reiser og beveger oss på de siste tiårene, og særlig antallet fritidsreiser har økt mye. Bedre økonomi har gitt oss mulighet til å bruke raskere former for transport, og bruken av personbil og fly har økt på bekostning av buss, bane og båt. Figuren under viser at personbilenes samlede andel av transportarbeidet (se definisjon) økte fra 44 til 81 prosent fra 1960 til 2013, som er de siste tallene vi har tilgjengelig. Flyreisenes andel har økt fra 1 til 6 prosent i samme periode. Les mer i Samferdsel og Miljø 2015 fra Statistisk sentralbyrå I de største byene i Norge har det imidlertid vært en økning i kollektivandelen for daglige reiser siden 2005, ifølge de nasjonale reisevaneundersøkelsene1. Dette kan blant annet skyldes bedre kollektivtilbud og restriksjoner på bilbruk. Den neste reisevanundersøkelsen kommer i 2017/18. Mindre transport av gods på skip Mens sjøtransport utgjorde omtrent en tredjedel av godstransporten i 1960, står skip for mindre av innenriks transportarbeid i 2011.Veitransportens andel har økt, mens jernbane har tapt andeler til transport på vei siden Bedre tilgang på billig transport på vei som ofte anses som mer pålitelig og typen varer som transporteres, kan være noen av årsakene til at mer av godstransporten i dag skjer langs veiene. Utslippene fra flyreiser har økt kraftig Utslippene fra innenriks flytrafikk (det vil si sivil og militær luftfart) utgjorde 2,4 prosent av de totale norske klimagassutslippene i Den sivile lufttrafikken står for mesteparten av disse utslippene, og har økt med 86 prosent siden I tillegg kommer utslippene fra utenlandsreiser, men disse bokføres ikke på det norske utslippsregnskapet. TILTAK Mindre og mer miljøvennlig transport og tekniske tiltak Det er hovedsakelig to typer tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra transport. Dette gjelder for veitrafikk, fly, andre mobile kilder og sjøfart og fiske, og tiltakene handler om å: Redusere transport totalt og få overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Gjennomføre tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel (for eksempel kjøre elbil i stedet for bil med dieselmotor) Tiltak som reduserer transportbehovet Flere ting kan redusere transportbehovet vårt, blant annet bedre planlegging av hvordan vi bor og jobber. En kompakt by og tettstedsutvikling vil også være en forutsetning for viktige tiltak som overgang fra personbiler til kollektivtransport og mer sykkel og gange. Bygging av nye boliger, kontorbygg, sykehus og lignende kan for eksempel konsentreres i områder der tilgangen på kollektivtrafikk er god. Samtidig kan flere reise i samme bil, eller man kan dele bil. Også transporten av varer kan planlegges slik at flere virksomheter får leveranser fra én varebil. Overgang til mer miljøvennlige transportmåter Mer kollektivtrafikk, flere som går og sykler, og overgang fra personbil og fly til buss, tog og t bane, bidrar til å redusere utslippene fra transport. Innenfor godstransport kan utslippene reduseres ved å frakte gods på jernbane eller med skip der det er mulig. Tekniske tiltak Overgang til null og lavutslippsteknologi for transportmidler (som el og hybridkjøretøy/fartøy) og bruk av biodrivstoff er eksempler på tekniske tiltak som kan redusere klimagassutslipp. Å gå over til nullutslippsteknologi i sjøtransport vil også redusere utslipp, men det vil ta lenger tid å gjennomføre på grunn av skipenes lange levetid. Tiltak i den eksisterende flåten kan derfor monne mye på kort sikt. Dette kan være tiltak som gjør transporten mer energieffektiv, som for eksempel å kjøre med lavere fart eller velge ruter ut i fra værforhold. Forbedringer av gamle fly og mer drivstoffeffektive nye fly, gjør at utslippene fra flytrafikk reduseres. Et fly kjøpt i 2015 er forventet å ha 30 prosent mindre CO -utslipp per passasjerkilometer sammenlignet med et fly fra I tillegg er det mulig å gjøre flyenes bevegelser på bakken mer effektive, blant annet ved å redusere taksetider og oppgradere planleggingsverktøy og datasystemer. Det er også innført standarder for innblandinger av biodrivstoff. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje) Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Klimagassutslipp fra transport Kommer fra veitrafikk, sjøfart og fiske, andre mobile kilder som anleggsmaskiner og traktorer, luftfart og jernbane Kyotoprotokollens krav til rapportering av klimagassutslipp gjelder bare for innenriks flytrafikk, sjøfart og fiske Utslippene fra utenriks flytrafikk rapporteres frivillig til klimakonvensjonen og er omfattet av EUs kvotesystem Side 247 / 440

248 Klimagassutslipp fra veitrafikk Publisert av Miljødirektoratet Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene fra innenlands transport i Norge. Bruken av privatbiler har økt kraftig de siste 30 årene og utgjør den største andelen av utslippene fra veitrafikken. Transport av gods på vei har også økt. TILSTAND Utslippene økte med 28 prosent fra 1990 til 2016 Klimagassutslippene fra veitrafikken økte med 28 prosent fra 1990 til Personbiler utgjør den største andelen av utslippene og står for 54 prosent. Tunge kjøretøy, det vil si lastebiler og busser, utgjør nærmere 30 prosent. Klimagassutslippene fra veitrafikk består i all hovedsak av CO. Utslippene av lystgass, som er et biprodukt av avgassrensingen, utgjør under én prosent av utslippene og har vært stabile de siste årene. Utslipp av partikler og nitrogenoksider (NOx) fra veitrafikk påvirker den lokale luftkvaliteten spesielt i byene. PÅVIRKNING Sterk økning i bruk av personbil Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) eier annenhver nordmann en bil. Bruken av personbiler er mer enn femdoblet siden 1965, både målt i antall reisende og kilometer per person. Andelen kjøretøy som frakter gods langs veiene har også økt på bekostning av sjø og jernbane. Samtidig har også det totale transportarbeidet (se definisjon) økt kraftig. Det vil si at både mengden gods som transporteres og antall kilometer det blir transportert, har økt. Utslippene av CO 2 har økt mindre enn trafikken CO utslippene fra lette kjøretøy har ikke økt like mye som veksten i trafikk skulle tilsi. Det er både fordi bilmotorene har blitt mer energieffektive og fordi flere har gått over til null eller lavutslippskjøretøy som elbiler og hybridbiler. Flere kjører også dieselbiler i stedet for bensinbiler, som gir lavere utslipp av CO per liter drivstoff. Dieselkjøretøy gir imidlertid mer utslipp av NOx og partikler som fører til lokal luftforurensning. TILTAK Mindre trafikk og mer miljøvennlige transportformer Både mindre trafikk, overgang til miljøvennlige transportformer og tekniske tiltak, kan redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. En viktig politisk målsetning er at veksten i persontransport i storbyområdene skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Vi kan skille mellom tiltak som bidrar til å redusere transportomfanget eller som fører til bruk av mer miljøvennlige transportformer, og tiltak som kan redusere utslippene per transportform. For å redusere transportbehovet vårt eller få en overgang til mer kollektivtransport, sykling og gåing, kan vi for eksempel: Utvikle mer kompakte byer og tettsteder: Dette er også en forutsetning for å øke andelen kollektivtrafikk og sykkel og gange Gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt, blant annet ved å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, forbedre kollektivnettet og reduserekollektivtakster Forbedre infrastrukturen for gående og syklende gjennom bedre tilrettelegging, for eksempel bygge flere og mer sammenhengende gang og sykkelveier Øke bruken av videomøter og hjemmekontor for å unngå unødvendige reiser Organisere personreiser bedre: Bildeling og økt bruk av leiebil, samkjøring, mobilitetsplanlegging og mobilitetssentraler Redusere bilbruk gjennom å øke prisen på bruk av bil og innføre parkeringsrestriksjoner ved arbeidsplasser Samordne godstransport på vei: Planlegge transporten slik at en organisasjon kan få alle varer i en leveranse, i stedet for med en varebil per produkt Vi kan også gjennomføre tekniske tiltak for å redusere utslipp: Økt bruk av null og lavutslippskjøretøy, det vil si biler med elektrisk eller hydrogen fremdrift eller hybridbiler Økt innblanding av biodrivstoff i vanlig diesel og bensin og flere kjøretøy som går på tilnærmet ren bioetanol (E85), biodiesel (B33 eller B100) eller biogass Innfasing av nye personbiler med lavere drivstofforbruk (og klimagassutslipp) Klimagassutslipp fra transport Kommer fra veitrafikk, sjøfart og fiske, andre mobile kilder som anleggsmaskiner og traktorer, luftfart og jernbane Kyotoprotokollens krav til rapportering av klimagassutslipp gjelder bare for innenriks flytrafikk, sjøfart og fiske Utslippene fra utenriks flytrafikk rapporteres frivillig til klimakonvensjonen og er omfattet av EUs kvotesystem 8.9. Karbondioksid (CO2) Publisert av Miljødirektoratet CO2 er regnet som den viktigste klimagassen, både globalt og i Norge. Dette er fordi CO2 er det viktigste menneskeskapte bidraget til klimaendringer, i tillegg til at CO2 har en nøkkelrolle i reguleringen av klimaet. I Norge utgjør CO2 utslippene over 80 prosent av de totale klimagassutslippene. Norges utslipp av CO2 kommer hovedsakelig fra forbrenning av oljeprodukter, gass og kull. De største kildene til CO2 utslipp er olje og gassvirksomhet, transport og industri. Norge har mye vannkraft, som gjør at vi har minimale CO2 utslipp fra produksjon av elektrisitet. Utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave fordi en stor andel av oppvarmingen skjer med elektrisitet. I tillegg er det en mindre andel CO2 som frigjøres ved bruk av kalk til ulike formål, særlig sementproduksjon. Varierer med økonomisk utvikling Fra 1990 til 2015 økte CO2 utslippene i Norge med 25 prosent. Den kraftige veksten i olje og gassproduksjonen på 1990 tallet er den viktigste årsaken til økningen. I 2015 økte CO2 utslippene med 1,6 prosent etter å ha gått ned siden Økte utslipp fra industri og olje og gassutvinning er den viktigste forklaringen. På samme nivå og ulike fra Europa CO2 utslippene per innbygger ligger på omtrent samme nivå i Norge som gjennomsnittet for landene i Vest Europa. De norske utslippene per innbygger er under halvparten av utslippene i USA, men betydelig høyere enn gjennomsnittet for utviklingslandene. Norges energiforbruk per innbygger er derimot langt høyere enn gjennomsnittet for andre land i Vest Europa, men bruk av vannkraft gjør at vi ikke har tilsvarende høye CO2 utslipp. Les mer om CO2-utslipp og hvordan man kan redusere utslippene for hver sektor: Avfall Industri Jordbruk Olje og gass Bygg Transport Veitrafikk Overvåker CO2 konsentrasjon i atmosfæren De norske målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust Agder er en del av et større nettverk av målinger for å overvåke trendene i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Les mer om de globale nivåene av CO2 Resultatene fra målingene over Norge viser at CO2 konsentrasjonen har økt siden målingene startet som også er den globale trenden. Karbondioksid (CO2) Nødvendig del av atmosfæren, fordi CO2 bidrar til et varmere klima gjennom drivhuseffekten og gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet CO2 bidrar mest til endring av drivhuseffekten av alle klimagasser Store mengder CO2 er brakt inn i kretsløpet gjennom forbrenning av fossilt lagret karbon og avskoging Når olje og gass forbrennes, frigjøres energi ved at karbon og hydrogenatomene i brenslet reagerer med oksygenet i lufta. Vanndamp og CO2 dannes Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Metan (CH4) Publisert av Miljødirektoratet Metan er den nest største bidragsyteren til menneskeskapte klimagassutslipp etter CO2 og utgjør i underkant av 10 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Jordbruk står for halvparten av metanutslippene våre. Metanutslippene fra jordbruk kommer nesten utelukkende fra husdyrhold. Fordøyelsesgasser fra ku og sau er den største kilden til utslipp, mens gjødselhåndtering står for en mindre del av utslippene. Metanutslippene fra jordbruket gikk ned med omtrent 1,6 prosent fra 1990 til Les mer om klimagassutslipp fra jordbruk Utslipp fra avfallsdeponier redusert Størrelsen på utslippene av metan fra avfallsdeponier avhenger av hvor mye avfall som tidligere har blitt deponert og hvor mye metan som tas ut fra deponiene. I 2016 stod avfallsdeponier for 20 prosent av norske metanutslipp. Mengden avfall som deponeres har gått betydelig ned siden 1990, og uttaket av metan fra deponiene har økt. Utslippene av metan fra avfallsdeponier ble dermed redusert med 50 prosent fra 1990 til Les mer om klimagassutslipp fra avfall Olje og gass og transport Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de fleste andre fossile energibærere. Utslipp fra utvinning, distribusjon og forbrenning av fossile brensler er derfor også viktige kilder til metanutslipp. Rundt 15 prosent av de norske metanutslippene kommer fra olje og gassvirksomhet. Metanutslippene fra transport utgjør ca. fire prosent av totale metanutslipp, og utslippene fra transport er mer enn doblet siden Hovedårsaken er økt bruk av gass i ferge og skipsfarten. Tallene for avfallsdeponigass er inkludert i "Andre kilder" i Hva forventer vi i framtida? Ifølge den siste referansebanen fra Perspektivmeldingen 2017, forventes det at utslippene av metan vil avta fram mot 2020 og ytterligere framover mot Fram mot 2020 anslås utslippene fra jordbruket å avta som en følge av bortfallet av eksportsubsidiene til ost. På lengre sikt anslås jordbruksutslippene å gå litt opp, som følge av at produksjon antas å holde følge med befolkningsutviklingen. Videre fall i metanutslippene henger blant annet sammen med avtakende utslipp fra avfallsfyllinger. Framskrivingen er ikke et uttrykk for en villet utvikling, men mer en forventet utvikling uten at nye virkemidler vedtas. Overvåker konsentrasjonen av metan De norske målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust Agder er en del av et større nettverk av målinger for å overvåke trendene i konsentrasjonen av metan i atmosfæren. I 2016 ble det målt rekordhøye nivåer av metan på disse stasjonene. Både globalt og på disse stasjonene økter metankonsentrasjonen for hvert år, og den totale økningen siden før den industrielle revolusjonen er på hele 150 prosent Les mer om de globale nivåene av metan Lever kortere i atmosfæren Metan lever i omtrent 12 år i atmosfæren etter at den slippes ut, og er derfor en av de såkalte kortlevde klimadriverne. Les mer om kortlevde klimadrivere Metan (CH4) Hydrokarbon som dannes når organisk materiale råtner uten at det er oksygen tilgjengelig 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO2 Av metanet i atmosfæren i dag stammer rundt 60 prosent fra menneskeskapte kilder som jordbruk, rismarker, søppelfyllinger, kull, olje og gass Viktigste naturlige utslippskilder er våtmarker, geologiske kilder, havet og branner Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Side 248 / 440

249 Lystgass (N2O) Publisert av Miljødirektoratet Lystgass (N2O) regnes som den tredje viktigste naturlige klimagassen i Norge, etter CO2 og metan. Gassen står for ca. fem prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Tre fjerdedeler av lystgassutslippene i Norge kommer fra jordbruk, og i 2016 kom 12 prosent av utslippene fra produksjon av mineralgjødsel. Utslipp fra jordbruk Jordbruket er under stadig press til å produsere nok mat til en økende befolkning. Gjødsling øker imidlertid tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet og stimulerer prosessene som danner lystgass. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til økte utslipp av lystgass. Produksjon og bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel er mangedoblet siden den begynte på 1900 tallet. På grunn av kompliserte prosesser og diffuse utslipp fra jord, er det fortsatt stor usikkerhet rundt størrelsen på utslipp fra bruk av mineral og husdyrgjødsel. Utslippene av lystgass redusert med 40 prosent siden 1990 Utslippene av lystgass vokste betydelig fram til starten av 1980 tallet på grunn av større produksjon og bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel. I 1990 bidro lystgass med åtte prosent av de samlede norske utslippene av klimagasser. I 2016 var andelen gått ned til i underkant av fem prosent. Den viktigste årsaken til nedgangen i utslipp fra industrien er katalysatorteknologi som er utviklet og implementert av mineralgjødselprodusenten Yara til produksjon av salpetersyre. Dette er innsatsvare i produksjonen av mineralgjødsel. Teknologien har redusert utslippene med 90 prosent per produsert enhet nitrogenholdig mineralgjødsel. Hva forventer vi i framtida? I Perspektivmeldingen 2017 anslås lystgassutslippene (N2O) å holde seg relativt konstante fremover med en nedgang fra 2,6 mill. tonn CO2 ekvivalenter i 2015 til 2,5 mill. tonn CO2 ekvivalenter i Befolkningsveksten som er forventet å fortsette, vil øke etterspørselen etter mat. Dersom denne skal dekkes helt eller delvis ved innenlands produksjon, vil det kunne gi økte utslipp. Økt import av mat eller fôr vil i stedet gi økte utslipp i utlandet. Utslipp fra mineralgjødselproduksjon vil avhenge av produksjonsnivå. Mineralgjødsel produseres på to fabrikker i Norge i dag, Yara Porsgrunn og Yara Glomfjord. I størrelsesorden prosent av mineralgjødselproduksjonen forbrukes i Norge. Utslippene fra hele produksjonen føres i det norske klimagassregnskapet i henhold til FNs klimapanels retningslinjer. Lystgass (N2O) Binding av nitrogen og oksygen, som blir en kraftig klimagass: én kilo lystgass i atmosfæren bidrar like mye til global oppvarming som 298 kilo CO2 Tilførsel av nitrogenforbindelser til jord, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av F-gasser Publisert av Miljødirektoratet I Norge har vi hatt relativt store utslipp av fluorholdige gasser, eller f gasser. Utslipp av perfluorkarboner (PFK gasser) fra produksjonen av aluminium har vært relativt store, men er nå redusert. I dag utgjør utslipp av hydrofluorkarboner (HFK gasser), spesielt fra kjøle og fryseanlegg, de største utslippene av f gasser. I 1990 utgjorde PFK gassene over sju prosent av de totale klimagassutslippene. Utslippene kom fra produksjon av aluminium. Forbedringer i teknologi og driftsrutiner gjør at utslippene har blitt kraftig redusert. I 2016 utgjorde utslippene tonn CO2-ekvivalenter, eller 0,4 prosent av de totale klimagassutslippene. PFK-gasser blir i liten grad brukt i produkter. Utslipp av HFK-gasser HFK gasser er en gruppe fluorforbindelser som blant annet brukes som kuldemedium i kjøle og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg for bygninger og kjøretøy. I 1990 var utslippene nærmest ubetydelige, men fra midten av 1990 årene økte bruken av HFK som erstatning for ozon nedbrytende gasser som KFK, haloner og HKFK. Utslippene av HFK har økt mye, og utgjorde over tre prosent av de totale klimagassutslippene i I 2003 ble det innført en avgift på produksjon og import av HFK, som gjorde at veksten avtok. En forskrift som begrenser bruk av gassen i enkelte produkt og som stiller krav til håndteringen av HFK gassen, har også trolig påvirket utslippsutviklingen positivt. Utslippene gikk for første gang, siden utslippsvekstens startet på 1990 tallet, litt ned fra 2014 til 2015, men deretter litt opp igjen i Det er forventet at også utslippene på litt lengre sikt vil gå ned som et resultat av nye reguleringer. Utslipp av svovelheksaflourid (SF6) SF6 ble tidligere brukt i produksjon og gjenvinning av magnesium, men denne bruken har opphørt. Også annen bruk av SF6 er avtagende. I dag er lekkasjeutslipp fra gassisolerte høyspentbrytere (GIS) den viktigste kilden til utslipp av SF6 fra produkter. Disse økte jevnt fra Inngåelse av en frivillig avtale med høyspentbransjen i 2002 har ført til at utslippene fra denne kilden har blitt redusert med 75 prosent siden Utslippene i 2016 utgjorde mindre enn 0,2 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Usikkerhet ved beregning av utslipp I tilfeller hvor utslippet skjer direkte etter bruk av f gasser i produkter, er det enkelt å beregne utslippene av f gasser. Men i de fleste tilfeller er det en tidsforsinkelse og ingen direkte sammenheng mellom bruk og utslipp av f gasser. Når utslippene skyldes lekkasjer fra kjøleanlegg eller gasser som blir frigjort fra isolasjonsskum, er det for eksempel vanskeligere å anslå størrelsen på utslippene. Fluorholdige gasser (f-gasser) Finnes ikke naturlig i atmosfæren, men framstilles industrielt eller dannes i industriprosesser Brukes for eksempel som kjølemedier, som isolatorer i høyspentutstyr, som brannslukningsmidler og til produksjon av isolasjonsskum Har som regel sterk drivhuseffekt og noen f gasser har også svært lang levetid i atmosfæren Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass Utslipp av sot i Norge Publisert av Miljødirektoratet Lavere utslipp av sot og andre kortlevde klimadrivere kan bidra til å redusere hastigheten i den globale oppvarmingen. Nyere forskning viser at reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere kan bremse oppvarmingen med inntil 0,5 C innen Norge har nå for første gang laget en oversikt over hvor utslippene av sot kommer fra. TILSTAND Sot bidrar til global oppvarming Sot, metan, ozon nær bakken og noen hydrofluorkarboner (HFK) regnes som kortlevde klimadrivere. De bidrar til global oppvarming og har kort levetid i atmosfæren, fra noen få dager til 15 år. Lavere utslipp kan bidra til å begrense global oppvarming En reduksjon av sot og andre kortlevde klimadrivere kan bidra til å redusere hastigheten i den globale oppvarmingen. Nyere forskning viser at reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere kan bidra til å bremse oppvarmingen med inntil 0,5 C innen God kunnskap om størrelsen på de norske sotutslippene og hvor de kommer fra er viktig for å kunne redusere utslippene. KONSEKVENSER Konsekvensene størst i nærheten av utslippene Fordi sot og andre kortlevde klimadrivere lever kort tid i atmosfæren, rekker de ikke å bli transportert over store avstander. Påvirkningen på klima, helse og miljø er derfor større i nærheten av utslippskildene enn lenger borte. Miljødirektoratet undersøker nå hva vi kan oppnå ved å redusere de norske utslippene av kortlevde klimadrivere. En viktig årsak til at Norge bør redusere utslippene av blant annet sot, er vår nærhet til Arktis. Sotutslipp som transporteres til Arktis kan nemlig bidra til snøsmelting. Når sot avsettes på snø og is blir overflaten mørkere og tar opp mer energi fra sola. Dermed akselerer issmeltingen. Les mer om sot på snø og klimaendringer i Arktis PÅVIRKNING Vedfyring er en av de største kildene til utslipp av sot Norge slipper ut omtrent 5000 tonn sot per år. Ifølge en rapport fra Arktisk råd er de norske sotutslippene på størrelse med utslippet av sot i de andre nordiske landene. Utslippet per innbygger i Norge er sammenlignbart med det globale gjennomsnittet. Vedfyring I Norge er vedfyring en av de største kildene til utslipp av sot. Trenden i utslippene følger hovedsakelig utviklingen i vedforbruket, men utslippet har en noe lavere vekst enn vedforbruket fordi noen velger å bytte ut gamle vedovner med nye rentbrennende ovner. I 2011 var utslippene 18 prosent høyere enn i Traktorer og anleggsmaskiner Omtrent en fjerdedel av sotutslippene stammer fra motordrevne maskiner som bruker diesel som drivstoff. Utslippene kommer blant annet fra traktorer og anleggsmaskiner. Utslippene fra slike maskiner er mer enn doblet siden Skipstrafikk Innenriks skipstrafikk og fiske er også en stor kilde til utslipp av sot, og utslippene har økt med rundt 10 prosent siden Utslippstrenden følger forbruket av drivstoff. Veitrafikk Utslipp av sot fra veitrafikken utgjør 16 prosent av de totale utslippene og domineres av utslipp fra dieseldrevne kjøretøy. De samlede sotutslippene fra dieseldrevne personbiler har økt kraftig fordi det har blitt flere dieselbiler. Utslippet fra bensinbiler og dieseldrevne tunge kjøretøy har gått ned. Fra 2007 har utslippet blitt redusert for alle kjøretøyskategorier. I 2011 var utslippene av sot omlag åtte prosent lavere enn i Nedgangen skyldes at kjøretøyene bruker mindre drivstoff enn før og at det har kommet strengere krav til eksosutslipp. Olje- og gass Sotutslippene fra olje og gassvirksomheten kommer primært fra fakling av gass og dieseldrevne motorer. Utslippene varierer og viser ingen klar trend. Industri De laveste utslippene kommer fra industri. Disse utslippene har gått jevnt og trutt nedover siden Nedgangen skyldes forbedret teknologi og nedleggelser av industribedrifter. TILTAK Internasjonalt samarbeid og handlingsplan mot sot og andre kortlevde klimadrivere Det er for tiden stort internasjonalt fokus rundt klimapåvirkningen av sotutslipp, og Norge har vært en pådriver for dette arbeidet. Norge deltar aktivt i blant annet følgende samarbeid: Det globale initiativet Climate and Clean Air Coalition to Reduce Short-Lived Climate Pollutants (CCAC). Norge undertegnet initiativet i Norge er med på å lede arbeidsgrupper under Arktisk råd som ser på ulike avbøtingstiltak for kortlevde klimadrivere og på vedfyring spesielt (ACAP). De nordiske landene ønsker i fellesskap å styrke innsatsen for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere, og de nordiske miljøvernminstrene kom med en felleserklæring våren 2012 (Svalbard deklarasjonen). Norsk handlingsplan Miljødirektoratet arbeider med å lage en handlingsplan for utslippsreduksjoner av sot og andre kortlevde klimadrivere. Dette gjør Miljødirektoratet i samarbeid med en rekke fagmiljøer. Kilder til sot slipper også ut stoffer som kan virke avkjølende på klima. Miljødirektoratet vurderer nå hva den samlede klimaeffekten av ulike utslippsreduserende tiltak er. Handlingsplanen vil anbefale tiltak og virkemidler som kan gi effektive utslippskutt før Side 249 / 440

250 9. Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Publisert av Miljødirektoratet CO2 avgiften og kvotesystemet er noen av de viktigste virkemidlene Norge bruker for å redusere klimagassutslipp. Side 250 / 440

251 Side 251 / 440

252 Side 252 / 440

253 Side 253 / 440

254 Side 254 / 440

255 Side 255 / 440

256 Side 256 / 440

257 Side 257 / 440

258 Side 258 / 440

259 Side 259 / 440

260 Side 260 / 440

261 Side 261 / 440

262 Naturgass som blir tatt imot og behandlet her ved Melkøya utenfor Hammerfest ble omfattet av CO2 avgift i Foto: Joakim Alexander Mathisen, Flickr Se filmen fra klimafilm.no om hvilke klimatiltak vi kan gjøre i Norge. Klimagassutslipp kommer fra mange forskjellige kilder og krever ofte mer omfattende virkemidler enn mye annen forurensning. Les mer om tiltak for avfall, bygg, industri, jordbruk, olje-og gass og transport Les mer om globale klimaforhandlinger Virkemidler for å redusere klimagassutslipp I mange tilfeller er offentlige prosjekter for å redusere klimagassutslipp kategorisert som såkalte strukturelle tiltak. Det vil si tiltak som ikke nødvendigvis fører til noen stor utslippsreduksjon alene, men som i stor grad fungerer som et premiss for andre tiltak og virkemidler. Bygging av jernbane, sykkelveier og offentlig kommunikasjon er eksempler på strukturelle tiltak. Størsteparten av de norske klimagassutslippene er i dag omfattet av virkemidler for å begrense utslippene. Foreløpig er det ingen tiltak eller virkemidler som er rettet direkte mot å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, som utgjør nesten ni prosent av de nasjonale utslippene. CO2-AVGIFT CO2-avgift dekker ca. 50 prosent av utslippene I Norge dekker CO2 avgifter litt over halvparten av de samlede klimagassutslippene. Både bensin, autodiesel, parafin, fyringsolje og naturgass omfattes av CO2 avgift. KVOTESYSTEMET EUs kvotesystem for industrien Store deler av norsk landbasert industri og hele olje- og gassindustrien er inkludert i det norske kvotesystemet for industrien, som er en del av EUs kvotesystem. Dette kvotesystemet omfatter ca. 50 prosent av de norske utslippene. Kvotepliktige utslipp inkluderer CO2 fra all kvotepliktig industri, N2O fra kunstgjødselproduksjon og CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon. Utslipp som omfattes av kvoteplikt, må det i hovedsak ikke betales CO2 avgift for. Ett unntak er CO2 utslipp fra olje og gassutvinning, som både er belagt med kvoteplikt og avgift. Fra 2012 ble luftfart innenfor EU også inkludert i kvotesystemet. Les mer om kvotesystemet KYOTOPROTOKOLLEN Kyotoprotokollen var første bindende klimaavtale Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, var den første juridisk bindende internasjonale klimaavtalen med tallfestede utslippsforpliktelse for flere land. Avtalen ble forhandlet fram i 1997 og trådte i kraft i Industrilandene forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med fem prosent fra 2008 til Vi er nå inne i den andre perioden med forpliktelser, som skal vare fra 2013 til Norge har forpliktet seg til at de norske utslippene i denne perioden i gjennomsnitt skal være 16 prosent lavere enn i Kyotoprotokollen har aktualisert bruken av sterke virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. Les mer om Kyotoprotokollen F-LOVEN Forurensningsloven hindrer forururensning Forurensningsloven er et miljøpolitisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensning. All forurensning er forbudt etter Forurensningsloven, og alle virksomheter som har utslipp, må søke miljømyndighetene om utslippstillatelse, som gis på bestemte vilkår. Store deler av transportsektoren er unntatt fra lovens bestemmelser. I klimasammenheng brukes forurensningsloven først og fremst til å regulere utslipp av andre klimagasser enn CO2. Unntaket var behandlingen av utslippstillatelser for bygging av gasskraftverk ved Kårstø, Kollsnes, Skogn og energianlegget ved LNG anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Fylkesmannen setter krav til uttak av gass for å redusere utslippene av metan fra avfallsfyllinger etter Forurensningsloven. Forurensningsloven setter krav om at industrien må finne systemer for å kontinuerlig vurdere hvordan de skal oppnå mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og inngå i bedriftens internkontroll. Redusert energibruk vil redusere virksomhetens klimagassutslipp fra fossile energibærere. AVGIFTER Engangsavgift, elbiler og biodrivstoff Fossile drivstoff er omfattet av CO2 avgiften. Andre virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren er: Engangsavgiften på biler har fått en "CO2 komponent" som gjør avgiften mindre for biler med lave CO2 utlipp, og høyere for biler med større CO2 utslipp Kjøp og bruk av elektriske biler og hybridbiler er fritatt for flere avgifter og omfattes av flere fordeler: For elbiler betales det ikke engangsavgift, merverdiavgift, drivstoffavgift og bompenger. Det gis også andre fordeler, som å kjøre gratis i kollektivfelt og gratis parkering. I tillegg er årsavgiften lavere både for elbiler og hybridbiler Fra 2010 har det vært krav om minst 3,5 prosent biodrivstoff i det samlede salget av bensin og drivstoff i Norge. Fra 1. januar 2017 er kravet 7 prosent. F-GASSER F-gasser er sterke klimagasser Import av de fluorholdige gassene (heretter F-gasser) HFK og PFK har vært avgiftsbelagt i Norge siden Gassene blir først og fremst brukt som kjølemedier i kjøle og fryseanlegg og i varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg. Ofte brukes de som erstatning for ozonnedbrytende stoffer som KFK og HKFK. Gassene har fått ulike avgiftssatser ut fra hvor stort det globale oppvarmingspotensialet er. Avgiftsordningen administreres av Toll og avgiftsdirektoratet. Et tilsvarende beløp gis i refusjon når gassen leveres til godkjent destruksjonsanlegg etter at den er brukt. I 2004 ble det innført en refusjonsordning for HFK og PFK holdig avfall. Innlevering av slikt avfall til destruksjon gjør at man får utbetalt refusjon. Refusjonen og refusjonssatsen er den samme som avgiften og beregnes på samme måte. I praksis fungerer ordningen som et økonomisk tilskudd til destruksjonen og blir et incentiv for at mer av avfallet destrueres. Miljødirektoratet administrerer refusjonsordningen, mens Stiftelsen Returgass per i dag er det eneste norske mottaket for slikt avfall. Kombinasjonen av avgift og refusjon for avfall fungerer som en avgift på utslipp av f gassene HFK og PFK. Ordningene gjør at utslippene av gasser som er i bruk reduseres, i tillegg til at alternativ teknologi foretrekkes. I tillegg til den nasjonale avgiften, har Norge også implementert EUs regelverk, som stiller krav til håndtering og bruk av HFK og andre fluorholdige gasser i produkter (Forordning (EC) No 842/2006). Forordningen stiller blant annet kontroll og kompetansekrav til bruken av HFK, PFK og SF6 i produkter, og forbyr visse bruksområder. Fluorgassforordningen EUs forordninger om enkelte f gasser reguleres gjennom den norske produktforskriften. Formålet med forordningen er å redusere utslippene av HFKer, PFKer og SF6 fra viktige kilder som for eksempel kjøleanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og høyspentbrytere. De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles krav til lekkasjekontroll og forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder slike gasser. Det er også krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr. Miljødirektoratet fører tilsyn slik at dette etterleves. Forordningen påvirker ikke det særnorske regelverket for avgift og refusjon. ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER Investeringsstøtte og klimafond Investeringsstøtte via Enova og offentlig støtte til forskning er noen av de andre virkemidlene vi har i norsk klimapolitikk. Teknologisenteret ved Mongstad får også støtte for å etablere demonstrasjonsanlegg for CO2 fangst. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, ofte kalt Klimateknologifondet, skal stimulere til miljøvennlig energiomlegging og utvikling av energi og klimateknologi. KLIMA- OG ENERGIPLANER Klimaarbeid i kommunene Statlige planretningslinjer stiller krav til at kommunene lager klima- og energiplaner. Les mer om kommunenes arbeid med arealbruk og klima Virkemidler og tiltak Virkemidler for å redusere klimagassutslipp utformes av myndighetene, mens tiltakene gjennomføres i de forskjellige sektorene i samfunnet Virkemidler for å redusere klimagassutslipp er verktøyene myndighetene kan bruke for å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene, som for eksempel lover og forskrifter, økonomiske virkemidler, informasjon og forskning Klimatiltak er tekniske eller administrative løsninger for å redusere utslippene av klimagasser Side 262 / 440

263 Filmen beskriver kvotesystemet under Kyotoavtalen, som omfatter land. EUs kvotedirektiv har etablert et kvotesystem for bedrifter Kvotesystemet Publisert av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser. På den måten regulerer klimakvotesystemet hvor mye CO2 vi kan slippe ut. Bedrifter og privatpersoner kan også frivillig kjøpe klimakvoter. Fram til starten av 2014 var det mulig for privatpersoner å frivillig kjøpe kvoter hos Miljødirektoratet. Denne kvotebutikken er nedlagt, men det er fortsatt er mulig å kjøpe kvoter hos andre aktører. Kvotesystemet i Norge og EU EUs kvotesystem er ett av flere virkemidler som skal bidra til å nå målet om å redusere utslippene i Europa med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med hva de var i Klimakvotesystemet setter et tak på utslippene gjennom at antallet tilgjengelige kvoter tilsvarer mengden CO2 som kan slippes ut i henhold til fastsatte klimamål. Kvotetaket reduseres med en fast prosentandel hvert år fram mot 2020 slik at utslippene reduseres i henhold til EUs klimamål. EUs kvotesystem dekker nå rundt 45 prosent av de totale klimagassutslippene fra medlemslandene. 50 prosent av utslippene i Norge er omfattet. Figuren viser hvilke sektorer som er omfattet av kvotesystemet i Norge, og hvilke som ikke er kvotepliktige. Gjør det mer lønnsomt å kutte utslipp Bedriftene i kvotesystemet får tildelt kvoter årlig. I dag er en viss mengde kvoter gratis, mens resten kan kjøpes i markedet. Alle bedrifter har fått en gitt mengde kvoter for , som er kvotesystemets tredje kvoteperiode. Bedriftene som klarer å redusere utslippene nok til at de ikke trenger alle kvotene, kan selge kvoter de har til overs. Prisen avhenger av hvor mange kvoter som er tilgjengelig i markedet og kan derfor svinge. Norske bedrifter og kvotesystemet Norske kvotepliktige bedrifter er omfattet av de samme reglene som kvotepliktige bedrifter i EUs medlemsland. De rapporterer hvert år hvor store utslipp de har hatt til Miljødirektoratet. Deretter leverer de inn kvoter både gratiskvoter og kvoter de har kjøpt som tilsvarer disse utslippene. Bedrifter som ikke leverer kvoter som tilsvarer utslippene, blir ilagt bot på 100 euro per tonn utslipp. Kutter der det koster minst Når kvotene kan omsettes fritt, fører det til at klimagassutslippene reduseres der det er rimeligst. En bedrift som kan redusere utslippene mer kostnadseffektivt enn andre, kan selge sine overskuddskvoter til andre bedrifter, der det relativt sett er mer kostbart å gjennomføre utslippsreduksjoner. Etter finanskrisen har produksjonen og utslippene i europeisk industri vært lavere enn årene før. Det har gitt et overskudd av kvoter og lave kvotepriser i markedet. EU jobber med en reform av kvotesystemet for å redusere overskuddet av kvoter på sikt. Alle kvotepliktige virksomheter har en konto i det norske kvoteregisteret, som administreres av Miljødirektoratet. Alle bevegelser av kvoter loggføres i dette registeret. Privatpersoner og virksomheter som handler kvoter i markedet, kan også ha kontoer i kvoteregisteret. Bransjer som omfattes av kvotesystemet Fra 2012 ble EUs kvotesystem utvidet til også å omfatte CO2 utslipp fra luftfart. Utslipp fra flygninger innenfor EØS området er kvotepliktige. Luftfartøysoperatørene må levere inn kvoter for utslippene på samme måte som i industrien. Flere land og mindre karbonlekkasje En utfordring i dagens system er at bedrifter som må betale kvoter for utslippene sine, kan flytte industrien til land som ikke deltar i et kvotesystem ofte kalt karbonlekkasje. EUs kvotesystem tildeler gratis kvoter til bedrifter som regnes for å være utsatt for karbonlekkasje for å unngå at utslippene flyttes. Flere land jobber nå for å etablere kvotesystemer, og på sikt kan man tenke seg at flere av kvoteordningene kobles sammen i et internasjonalt system. Et større system reduserer faren for karbonlekkasje og gir et mer kostnadseffektivt kvotemarked. Det vil gjøre det lettere for myndighetene å senke taket på utslipp ved å redusere antallet kvoter. Færre gratiskvoter For perioden ble det fastsatt nye regler for tildeling av kvoter i EU. Nå må en større andel av kvotene kjøpes, i forhold til andelen kvoter som blir tildelt gratis spesielt i kraftindustrien. Kvotene som blir tildelt gratis, vil over tid bli ytterligere redusert. Fra 2013 fikk offshoresektoren for første gang tildelt kvoter gratis. Nye bedrifter til kvotesystemet og bedrifter som øker produksjonen, kan søke om tildeling av kvoter fra en egen kvotereserve. Les mer på EUs nettsider Kvotesystemet mot 2030 EU har satt et mål om å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til hva utslippene var i For å nå dette målet har EU fastsatt at utslippene i sektorene omfattet av kvotesystemet, må redusere utslippene med 43 prosent i forhold til utslippsnivået i For å oppnå dette har EU kommisjonen foreslått en reform og styrking av kvotesystemet. Fra 2021 vil antall kvoter i systemer reduseres med 2,2 prosent hvert år. Det innebærer en innstramming i systemet som vil gi utslippsreduksjoner i henhold til EUs 2030 mål for kvotepliktig sektor. I tillegg er det foreslått en reform av kvotesystemet som blant annet vil fjerne noe av dagens overskudd av kvoter i systemet gjennom å etablere en markedsstabiliseringsreserve. Les mer på EUs nettsider Klimakvoter og CO2-avgift i sammenheng Klimakvotesystemet ses i sammenheng med CO2 avgiften, slik at bedrifter i hovedsak skal unngå å betale for utslippene sine to ganger. Et mineralsk produkt som brukes i kvotepliktig landbasert industri er for eksempel omfattet av en refusjonsordning for CO2 avgiften. Fra 2008 har CO2 utslipp fra all fossilt brensel som brukes i virksomheter som omfattes av kvotesystemet, vært inkludert i kvoteregnskapet også når det allerede er betalt CO2 avgift av utslippene. Les mer om CO2-avgiften Klimakvoter Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2) Å kjøpe klimakvoter innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser Fastlandsindustrien, olje og gassvirksomheten og luftfarten har plikt til å kjøpe kvoter for sine utslipp Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp Bransjer i kvotesystemet energianlegg (over 20 MW) raffinering av mineralolje røsting og sintring av jernmalm produksjon av støpejern og stål sement og kalkproduksjon glass, glassfiber og keramiske produkter treforedling N2O fra kunstgjødselproduksjon offshore petroleumsvirksomhet luftfart CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon CO2 fra produksjon av ferrolegeringer og petrokjemisk industri utslipp i forbindelse med fangst og lagring av CO2 mineralull 9.2. Norge som lavutslippssamfunn Publisert av Miljødirektoratet Det er mulig å redusere klimagassutslippene i Norge ned til mellom ett til to tonn CO2 per person i Det forutsetter at hele verden gjennomfører en ambisiøs klimapolitikk. Side 263 / 440

264 Side 264 / 440

265 Side 265 / 440

266 Side 266 / 440

267 Side 267 / 440

268 Side 268 / 440

269 Side 269 / 440

270 Side 270 / 440

271 Side 271 / 440

272 Side 272 / 440

273 Side 273 / 440

274 Side 274 / 440

275 Hvordan vil Norge se ut om 35 år? Hvilke muligheter har vi får å omstille oss til et lavutslippssamfunn? Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Miljødirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, ofte kalt lavutslippsrapporten, viser hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i Rapporten viser hvilke muligheter hver sektor i Norge har for å redusere klimagassutslippene sine fram mot Norge og togradersmålet Dersom verden skal overholde togradersmålet, må vi innen 2050 redusere klimagassutslippene våre med prosent i forhold til hva utslippene var i Utslippene må reduseres betydelig mer mot slutten av århundret. Dette skriver FNs klimapanel i sin femte hovedrapport. Hvis Norge reduserer utslippene tilsvarende verdensgjennomsnittet, kan vi slippe ut mellom millioner tonn CO2-ekvivalenter totalt i I 2016 var utslippene i Norge til sammenligning 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Om man legger til grunn at vi blir 6,6 millioner nordmenn i 2050, kan hver person slippe ut mellom 1,5 3,1 tonn CO2 ekvivalenter per år. I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ti tonn CO2 ekvivalenter per innbygger, mens gjennomsnittet for verden er sju tonn CO2 ekvivalenter per år. Figuren under viser norske klimagassutslipp i 2015, og en mulig fordeling av norske utslipp av klimagasser i Figuren for 2050 viser utslippene dersom de er ett tonn per innbygger og to tonn per innbygger. Side 275 / 440

276 Mer fornybar energi Dersom vi skal redusere klimagassutslippene, må vi erstatte nok av den fossile energibruken vår med fornybar energi. Også energieffektivisering gjør det mulig å bruke mindre fossil energi. Kraftproduksjonen på land i Norge er allerede fri for klimagassutslipp fordi vi bruker vannkraft. Norge har derfor vanskeligere for å redusere utslippene gjennom energieffektivisering i forhold til land med fossil kraftproduksjon. Norge har derfor færre rimelige klimatiltak å velge mellom enn mange andre land. Avhengig av ambisiøs klimapolitikk i hele verden Hvis ikke landene rundt oss også fører en ambisiøs klimapolitikk, vil det være svært krevende for Norge å komme ned på så lave utslippsnivåer som ett til to tonn CO2 ekvivalenter per innbygger i Ny klimaforpliktelse for Norge Klima og miljødepartementets oppdrag til Miljødirektoratet innebar at rapporten skulle bidra med faglige innspill til ny klimaforpliktelse for Norge. Første kvartal 2015 meldte Norge inn sitt foreløpige mål for reduksjon av klimagasser for perioden etter I februar 2015 varslet Stortinget at Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om et felles klimamål på minst 40 prosent utslippsreduksjoner i 2030 sammenlignet med 1990 nivået. Taktskifte nødvendig I 2010 lanserte gruppa Klimakur 2020 ledet av Miljødirektoratet en utredning av tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge med 15 til 17 millioner tonn hvor to tredeler ble tatt innenlands. Mye har endret seg på disse årene: I 2010 fantes det for eksempel bare et fåtall elbiler i Norge, mens vi i dag har over el biler på norske veier. Solenergi var på samme måte en sjeldenhet for fem år siden, mens vi i dag ser eksempler på at sol og vind konkurrerer med fossil kraftproduksjon. Det viser at utviklingen av teknologi som kan utløse store utslippsreduksjoner, kan skje raskt. Samtidig kan infrastruktur som veier og bygninger bli stående lenge. Det viser at vi allerede nå må ta hensyn til klima når vi tar beslutninger som har betydning for utslippene i framtida. Mulig å nå lavutslippssamfunnet Tiltakene i rapporten er sortert ut fra kostnad hvor mye det vil koste å redusere ett tonn klimagasser og hvor krevende tiltakene vil være å gjennomføre. Miljødirektoratet skisserer tre pakker med tiltak ut fra hvilken utslippsambisjon vi velger i 2030: Vi kan nesten bare velge tiltak som har en antatt kostnad på under 500 kroner per tonn CO2 ekvivalenter. Dette er tiltak som er lite krevende å gjennomføre Vi kan i tillegg gjennomføre tiltak med antatt kostnad mellom kroner per tonn CO2 ekvivalenter. Dette er tiltak som er mer krevende Vi kan gjennomføre tiltak som antas å ha kostnader over 1500 kroner per tonn CO2 ekvivalenter. Dette er tiltakene som er de mest krevende 2030 og 2050 Analysen viser at klimagassutslippene i Norge kan reduseres med mellom prosent i 2030, sammenlignet med 1990, avhengig av hvilken tiltakspakke man velger. Analysen viser at det er mulig å redusere utslippene av klimagasser i Norge med mellom prosent til mellom 7 12 millioner tonn i Erstatte fossil energi Det finnes mange tiltak som kan redusere utslippene i hver sektor: Den raske teknologiutviklingen innen transport gjør at vi kan få en nesten utslippsfri transportsektor i Det forutsetter at de siste bensin og dieselbilene selges innen I tillegg må betydelig større deler av godstrafikken flyttes fra vei til bane og båt Det er allerede gjennomført mange tiltak for å redusere utslippene fra industrien. Men ettersom vi skal fortsette å produsere mye inn i framtida, vil utslippene fra industri trolig ikke komme ned i null. Her er vi avhengig av CO2 fangst og lagring eller nye produksjonsformer. Utslippsreduksjoner i olje- og gassektoren er kostbare per tonn klimagasser som blir redusert. Dype utslippskutt vil kreve elektrifisering av både nye og eksisterende felt. Rapporten har ikke vurdert reduksjoner i norsk oljeproduksjon, og dagens teknologi er lagt til grunn. Store utslippsreduksjoner i jordbrukssektoren er krevende, fordi behovet for matproduksjon vokser med en økende befolkning. Redusert kjøttforbruk kan redusere utslippene noe. Norske klimagassutslipp I 2016 ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje og gass, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, f-gasser og lystgass FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming 9.3. Arealbruk og klima Publisert av Miljødirektoratet Når vi bestemmer hvor vi skal bygge boliger, arbeidsplasser, veier og gang og sykkelstier, legger vi mange av de fysiske rammene for framtidens samfunn. Plan og bygningsloven er derfor et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har, og nesten alle vedtak om arealbruk tas i kommunene. Side 276 / 440

277 Side 277 / 440

278 Side 278 / 440

279 Side 279 / 440

280 Side 280 / 440

281 Side 281 / 440

282 Side 282 / 440

283 Side 283 / 440

284 Side 284 / 440

285 Side 285 / 440

286 Side 286 / 440

287 Side 287 / 440

288 FN anslår at to tredjedeler av verdens befolkning kommer til å bo i byer i Hvordan vi planlegger byene, blir avgjørende for hvor mye klimagasser vi slipper ut i framtida. Foto: Trondheim havn, Flickr Bygninger, veier og annen infrastruktur må planlegges og bygges slik at vi blir minst mulig sårbare for klimaendringene. Samtidig er planlegging av arealbruk et av våre viktigste virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. Etter plan- og bygningsloven har kommunene og fylkeskommunene et viktig ansvar innen areal- og transportplanlegging. Statlige planretningslinjer for bolig- areal- og transportplanlegging skal legges til grunn for planlegging og vedtak etter plan og bygningsloven eller annet lovverk. Retningslinjene slår blant annet fast at utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme: utvikling av kompakte byer og tettsteder redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer Den viser også til at det i henhold til klimaforliket er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planlegging av arealbruk Arealplanlegging etter plan og bygningsloven påvirker også klimagassutslipp på flere måter: Å legge boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med kollektivtrafikktilbudet kan redusere avhengigheten av bil og utslippene fra transport. Kommunene har også mulighet til å regulere parkering og hvor personbiler har adkomst, bidra til god fremkommelighet for kollektivtransport og bygge gang og sykkelveier Utbygging i knutepunkter gir dessuten mulighet for effektiv utnyttelse av infrastruktur som avløp, vanntilførsel, strømforsyning og bredbånd. Dette kan redusere klimagassutslippene som er knyttet til både materialbruk og anleggstransport ved utbygging Kommunen kan etter gitte kriterier pålegge tilknytningsplikt for fjernvarme Mengden karbon som er bundet i skog og jordsmonn påvirkes av kommunenes arealbruk. Når for eksempel skog og myr gjøres om til veier, parkeringsplasser og byggetomter, reduseres mengden karbon som er bundet i skog og jordsmonn. Tilsvarende kan økt skogareal øke opptaket av karbon Klima- og energiplanlegging Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomseiere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Gjennom alle disse rollene har kommunene mange virkemidler for å redusere klimagassutslippene. Disse virkemidlene samordnes gjennom kommunens klima og energiplanlegging etter statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Formålet med retningslinjen er å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Kommunene skal innarbeide tiltak og virkemidler i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Fylkeskommunene skal legge retningslinjen til grunn for regional planlegging. Se veiledning for kommuner i arbeidet med klima og energiplaner hos Miljøkommune.no Utslipp av klimagasser i norske kommuner Se tallene for klimagassutslipp fordelt på kommuner i Norge Arealbruk og arealendringer Arealer er en begrenset ressurs som skal fylle mange behov alt fra veier og bebyggelse, til jordbruksområder og rekreasjon Når vi bruker arealer til noe annet enn de har vært brukt til før, kan det ha konsekvenser for blant annet naturmangfold og utslipp av klimagasser Den forventede befolkningsveksten i Norge kan føre til større etterspørsel etter arealer til for eksempel bygging av boliger og infrastruktur. Det er derfor sannsynlig at vi vil fortsette å oppleve press på arealene i framtida 9.4. Norsk klimaforskning Publisert av Miljødirektoratet Norge har flere sterke miljøer innen klimaforskning, også på høyt internasjonalt nivå. Klimaforskningen gir oss oppdatert kunnskap om klimasystemet, klimaendringene, hvordan vi kan tilpasse oss et endret klima og hvordan vi kan redusere klimagassutslippene. Denne filmen om klimaforskning er laget av Snöball Film i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, Miljødirektoratet og Naturfagsenteret. Norges forskningsråd Norges forskningsråd står sentralt i koordineringen av norsk klimaforskning. Hovedvekten av den klimarelaterte forskningen er lagt inn under KLIMAFORSK og ENERGIX. I tillegg kommer programmet CLIMIT som er avgrenset til forskning og utvikling av problemstillinger rundt CO2 håndtering (fangst og lagring av CO2). Betydelig klimarelatert forskning foregår også i en rekke andre programmer og satsninger, som for eksempel polarforskningsprogrammet (POLARPROG), programmet for biobaserte næringer (BIONÆR) og i forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). KLIMAFORSK Stort program for klima (KLIMAFORSK) er Forskningsrådets store, tiårige program for klimaforskning. Programmet hadde oppstart i 2014 og løper ut KLIMAFORSK skal gi verdensledende forskning til beste for dagens samfunn og fremtidige generasjoner. KLIMAFORSK skal gi: økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn økt kunnskap om omstilling til et lavutslippssamfunn og tilpasning til klimaendringer ENERGIX Stort program energi ENERGIX-programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. ENERGIX etterfølger RENERGI programmet. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Det er etablert i alt 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) for å løse utpekte utfordringer på energi og miljøområdet. De første åtte FME ene fra 2009 har i all hovedsak hatt en teknologisk innretting, mens tre FME er som ble etablert i 2011 har et samfunnsvitenskapelig fokus. Sentrene har en varighet på inntil 8 år. I 2016 ble åtte nye teknologisk rettede FME er utpekt. Disse tar over for de som startet opp i 2009 og som nå er i sluttfasen. Sentrene jobber med et bredt spekter av løsninger for blant annet CO2 håndtering, vind og solenergi, bioenergi, bærekraftig energibruk og internasjonal klima og energipolitikk. Les mer om FMEene på Forskningsrådets nettsider Noen forskningsmiljøer som driver klimaforskning eller klimarelatert forskning i Norge Bjerknessenteret for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning Fridtjof Nansens Institutt Havforskningsinstituttet Meteorologisk institutt Nansensenteret Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk Polarinstitutt Transportøkonomisk institutt (TØI) Listen er ikke uttømmende. Side 288 / 440

289 Se filmen om internasjonale klimaavtaler fra klimafilm.no 10. Internasjonal klimapolitikk Publisert av Miljødirektoratet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, hvor 195 land er med. Rapportene fra FNs klimapanel utgjør det faglige grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene. Klimapanelet vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp. Klimapanelet viser til fire utviklingsbaner, som viser fire svært forskjellige framtider for verden fram til år Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utvikling hvor togradersmålet overholdes. Hvis vi fortsetter som i dag, og utslippene fortsetter å øke, kan vi få en utviklingsbane med svært dramatiske konsekvenser. Les mer om klimakonvensjonen hos UNFCCC (engelsk) Partskonferanser under Klimakonvensjonen Partene til FNs Klimakonvensjon møtes hvert år for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. På disse partskonferansene kalt Conference of the Parties, COP deltar statsledere, ministre og embedsverk fra de forskjellige landene. Konvensjonen har ikke tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte landene. Den slår likevel fast at de industrialiserte landene må «gå foran» ved å gjennomføre nasjonale virkemidler og tiltak. Etter at klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992, er det avholdt 21 partskonferanser. Noen av de viktige er: Kyoto i 1997: Kyotoavtalen forhandlet fram. Avtalen gjelder for perioden og gir utslippsforpliktelser for mange industrialiserte land Bali i 2007: Klimaforhandlingene ble delt i to hovedspor. Et spor omfatter forhandlinger om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen, og det andre er rettet mot å etablere forpliktelser om utslippsreduksjoner for alle land, inkludert USA og utviklingslandene København i 2009: Partene lyktes ikke i å konkludere i spørsmålet om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Møtet resulterte imidlertid i København avtalen, en politisk beslutning som ikke ble formelt vedtatt under Klimakonvensjonen. Avtalen etablerte for første gang at tiltak for utslippsreduksjoner skulle konkretiseres også for utviklingslandene. Tiltakene skulle forankres og følges opp under Klimakonvensjonen Cancún i 2010: Partene framforhandlet et sett av beslutninger som ga sterkere forankring av København avtalen med utfyllende elementer og regler på flere områder Durban i 2011: Enighet om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra 2020 Doha i 2012: Enighet om detaljene for en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen for Denne omfatter færre land enn i perioden Paris i 2015: Parisavtalen blir den første rettslig bindende klimaavtalen med reell global deltakelse fra alle land Marrakech i 2016: Første partsmøte under Parisavtalen og starten på å forhandle det nødvendige regelverket for implementering av avtalen. Les mer om de ulike partskonferansene under. COP17 DURBAN Partskonferanse i 2011 i Durban i Sør Afrika Resultatet fra Durban hadde fire hovedelementer: en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Det ble lagt opp til at den formelle tallfestingen av forpliktelsene skulle skje på partskonferansen i et historisk vedtak om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra etablering av det grønne klimafondet, som har potensial til å bli et meget stort fond og en hovedkanal for klimafinansiering til utviklingsland. oppfølging av Cancúnavtalen, med blant annet etablering av rammeverk for tilpasning, nytt regelverk for rapportering og kontroll av alle land, samt konkret oppfølging av utslippskutt fram mot Les mer: Om COP17 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Om COP17 gjennom Earth Negotiations Bulletin (utgitt av IISD med daglige referater) COP18 DOHA Partskonferansen i 2012 i Doha i Qatar De viktigste resultatene fra Doha var: endelig vedtak om Kyotoavtalens andre forpliktelsesperiode avslutning av forhandlingene under Baliplanen oppstart av forhandlingene om ny global avtale i 2015 og tiltaksplan for økte utslippskutt bekreftelse av i landenes løfte om å mobilisere 100 mrd USD fram til 2020 vedtak om å utvikle institusjonelle strukturer under Klimakonvensjonen for å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer Les mer: Om COP 18 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Videoblogg fra klimaforhandlingene på nettsiden til Miljødepartementet COP19 WARSAWA Partskonferansen i 2013 i Warszawa i Polen Denne konferansen i november 2013 ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Warzawa var: enighet om plan for videre prosess mot ny klimaavtale i 2015 etablering av ny mekanisme for tap og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer gjennombrudd i forhandlingene om utslipp fra skog i utviklingsland Det ble ingen nye planer for økte utslippskutt på kort sikt og heller ingen nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering. Les mer om COP19 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Se videoblogg fra klimaforhandlingene på nettsiden til Miljødepartementet COP20 LIMA I 2014 Partskonferansen i 2014 i Lima i Peru Konferansen ble holdt i desember og ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Lima er: skisse til klimaavtale som skal forhandles om i Paris i 2015 føringer for hvordan de nasjonale bidragene skal beregnes. Det skal være mulig å sammenligne de enkelte lands bidrag, slik at vi får et bedre grunnlag for å si noe om den samlede klimaeffekten. Landenes bidrag skal rapporteres til FN i løpet av første kvartal videreføring av arbeidet for raske utslippsreduksjoner før 2020 Les mer: Om COP20 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat COP21 PARIS I 2015 Partskonferansen i 2015 i Paris i Frankrike Konferansen ble holdt i november/desember 2015 og den endelig Parisavtalen ble vedtatt over ett døgn etter planen. Parisavtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen, og alle land skal ha utslippsmål de skal rapportere på. Avtalen regnes som et gjennombrudd i klimaforhandlingene, fordi andre avtaler under klimakonvensjonen har hovedsakelig bare hatt forpliktelser for industriland. Parisavtalen skal bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Avtalen gir også en klar retning for fremtidig klimainnsats og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen vil styrkes over tid. Les mer om Parisavtalen COP22 MARRAKECH I 2016 Partskonferansen i 2016 i Marrakech i Marokko Konferansen ble holdt november 2016, kun få dager etter at Parisavtalen trådde i kraft 4. november. Over 55 land som til sammen står for over 55 prosent av klimagassutslippene hadde da ratifisert avtalen blant dem de to store utslippsnasjonene Kina og USA, som til sammen står for nesten 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Årets klimatoppmøte ble det første partsmøtet under Parisavtalen. En viktig del av møtet var derfor å starte forhandlingene rundt et mer detaljert regelverk, slik at landene vet hvordan de skal gjennomføre avtalen. Dette gjelder områder som utslippsreduksjoner, rammeverket for måling og rapportering, gjennomgangen av kollektiv framgang, klimatilpasning, klimafinansiering og teknologioverføring. Neste partskonferanse vil bli ledet av Fiji, men organisert i Bonn, Tyskland november Andre møter under Klimakonvensjonen I tillegg til partskonferansene holdes en rekke møter og konferanser under Klimakonvensjonen for å diskutere mer tekniske spørsmål og forberede saker til partskonferansene. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Togradersmålet Publisert av Miljødirektoratet Verdens ledere ble i Parisavtalen enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader og vi skal tilstrebe 1,5 grad for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Vi har begrenset kunnskap om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad, men FNs klimapanel har beregnet hva som skal til for å holde oppvarmingen under to grader. Side 289 / 440

290 Side 290 / 440

291 Side 291 / 440

292 Side 292 / 440

293 Side 293 / 440

294 Side 294 / 440

295 Side 295 / 440

296 Side 296 / 440

297 Side 297 / 440

298 Side 298 / 440

299 Side 299 / 440

300 Side 300 / 440

301 FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet, men det krever at vi omstiller oss. Vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Foto: Simeon Lazarov, Environment & Me /EEA 1 For å holde oppvarmingen til under to grader sammenlignet med førindustriell tid, må de globale klimagassutslippene i 2050 være mellom prosent lavere enn i Utslippene må være nær null eller under null i 2100, ifølge FNs klimapanels femte hovedrapport. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Les mer om Parisavtalen Hva er farlige klimaendringer? Det er komplisert å definere hva som er farlige forstyrrelser av klimasystemet, blant annet fordi mange kan ha forskjellige definisjoner hva som er farlig. Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. Konsekvensene av enkelte risikoer fra klimaendringer, som for eksempel at viktige økosystemer går tapt, vil være «vesentlige» allerede ved en global temperaturøkning på under to grader. Hvis temperaturen øker med mer enn fire grader, vil disse risikoene være «høy» eller «veldig høy». Stor og rask temperaturøkning på grunn av høye klimagassutslipp øker sannsynligheten for alvorlige, varige og såkalte irreversible klimaendringer. Dette er endringer som blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Verden på karbonbudsjett FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet. Men det vil kreve at vi omstiller oss på mange samfunnsområder, og vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, må vi begrense de totale utslippene våre til 2900 milliarder tonn CO2. Fra perioden fram til 2011 slapp verden ut rundt 1900 milliarder tonn CO2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nesten to tredjedeler av den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og samtidig overholde togradersmålet. Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, vil karbonbudsjettet være oppbrukt allerede i løpet av de neste år (regnet fra 2011). Mindre enn 140 tonn CO2 per verdensborger Dersom vi fordeler det resterende karbonbudsjettet på alle menneskene på jorda, er det mindre enn 140 tonn CO2 per person. I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ca. 10 tonn CO2 per år, mens gjennomsnittet for verden er ca. 7 tonn per år. Dersom hele verdenssamfunnet skulle slippe ut like mye per innbygger som vi gjør i Norge i dag, ville karbonbudsjettet bli brukt opp før Dersom vi også skal ta hensyn til den forventede befolkningsveksten i verden, vil vi ha brukt opp budsjettet enda tidligere. Karbonbudsjettet er bare knyttet til klimagassen CO2. Utslipp av de andre klimagassene påvirker også oppvarmingen. Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Trenger nye løsninger I dag er produksjon og bruk av energi den største kilden til klimagassutslipp i verden. Verdens energibehov øker i takt med befolkningsveksten spesielt i områder hvor levestandarden må forbedres. Energiproduksjon og bruk vil derfor fortsette å være den største kilden til klimagassutslipp, med mindre vi finner nye løsninger med lavere utslipp. FNs klimapanel viser at vi må bruke mye mer fornybar energi, kjernekraft og strømproduksjon med karbonfangst og lagring dersom vi skal nå togradersmålet. I dag er omtrent 30 prosent av energien vi bruker til å produsere strøm, fornybar eller har lave utslipp. Denne andelen må økes til over 80 prosent innen Strømproduksjon basert på fossile brensler uten karbonfangst og lagring må være nesten fullstendig faset ut innen slutten av århundret. I tillegg må vi bruke energien mer effektivt enn vi gjør i dag. Mindre investeringer i fossil energi og mer i fornybar For å nå togradersmålet sier klimapanelet at investeringer i teknologier som baserer seg på fossile energikilder som for eksempel kullkraftverk og bensinbiler må gå ned. De anslår at det er behov for å redusere disse investeringene med omlag 30 milliarder amerikanske dollar i året (185 milliarder norske kroner) fram til I samme periode må investeringene i lavutslippsteknologi for strømproduksjon økes med omtrent 147 milliarder amerikanske dollar i året (900 milliarder norske kroner). Til sammenlikning investeres det i dag omtrent 1200 milliarder amerikanske dollar (7400 milliarder norske kroner) i energi på verdensbasis hvert år. Må fjerne CO2 fra atmosfæren For å nå togradersmålet trenger vi også tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren for eksempel ved å plante skog, slik at naturen tar opp mer CO2. Et annet tiltak som kan fjerne CO2 fra atmosfæren er å produsere energi fra biomasse og samtidig fange og lagre CO2 gassen som oppstår i produksjonen. Jo mer vi klarer å redusere klimagassutslippene før 2050, jo mindre må vi kompensere med å fjerne CO2 fra atmosfæren mot slutten av århundret. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i århundret. Klimapanelet påpeker at det veldig risikabelt å gjøre seg for avhengig av å måtte fjerne CO2 fra atmosfæren. Fortsatt vekst i forbruk Dersom vi ikke gjør noen endringer, forventes den framtidige veksten i forbruket vårt å være 1,6 til 3 prosent i året. Dersom vi gjennomfører tiltak for å begrense temperaturøkningen i tråd med togradersmålet, vil veksten i forbruk bli redusert med 0,06 prosentpoeng i året. Da er ingen av de eventuelle fordelene ved å redusere klimagassutslipp som for eksempel mindre luftforurensning eller negative følger, tatt med. Forutsetningen for regnestykket er: At alle land setter i gang tiltak samtidig, at vi får en global pris på CO2 utslipp, og at alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige. Dersom vi utsetter å gjennomføre tiltakene, vil kostandene bli større. Kan ha positive og negative tilleggseffekter Bruk av renere energikilder gir mindre klimagassutslipp, samtidig som luftkvaliteten forbedres. Utslippskutt kan også gi mer bærekraftig jordbruk og skogbruk og bedre beskyttelse av økosystemer. Samtidig kan klimatiltak også ha negative effekter, for eksempel kan omfattende planting av skog påvirke naturmangfold og matsikkerhet negativt. Side 301 / 440

302 Hva kan du og jeg gjøre? Figuren under viser eksempler på utslippskutt som vi alle kan bidra til. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Kyotoprotokollen Publisert av Miljødirektoratet Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, er en juridisk bindende avtale som setter tallfestede og tidsbestemte forpliktelser for hvor mye klimagassutslipp industrilandene må kutte. Avtalen ble vedtatt i 1997, og til sammen har 191 land og EU ratifisert avtalen. Side 302 / 440

303 Side 303 / 440

304 Side 304 / 440

305 Side 305 / 440

306 Side 306 / 440

307 Side 307 / 440

308 Side 308 / 440

309 Side 309 / 440

310 Side 310 / 440

311 Side 311 / 440

312 Side 312 / 440

313 Side 313 / 440

314 Kyotoprotokollen etablerer nye folkerettslige utslippsforpliktelser under et internasjonalt regelbasert system. Det har stor verdi i seg selv og for klimaforhandlingene generelt. Foto: UNClimate change, Flickr Partene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møtes hvert år for å vurdere framgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. Kyotoprotokollen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet i Kyoto i Japan i desember Avtalen innebar opprinnelig at 37 industriland skulle redusere utslippene av klimagasser med minst fem prosent i forhold til hva utslippene var i 1990 i perioden Utslippsforpliktelsene under Kyotoprotokollen gjelder bare industriland som er inkludert i klimakonvensjonens Annex I. På partsmøtet i Doha i 2012 ble det enighet om å forlenge Kyotoprotokollen med en ny forpliktelsesperiode for Denne omfatter færre land enn den første perioden. Innholdet i Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen setter tallfestede utslippsforpliktelser for industrilandene. Den første perioden fra 2008 til 2012 omfattet de seks viktigste klimagassene: Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluorid (SF6) Gassen trinitrogenfluorid (NF3) er inkludert i avtalens andre forpliktelsesperiode fra og med Gassene sees under ett, og utslippene veies sammen ved å bruke verdier for globalt oppvarmingspotensial (GWP) for en 100 års periode. Utslippsforpliktelsene under avtalen er forskjellige fra land til land. Forpliktelsene er et resultat av forhandlingsprosessen opp mot avtalen, som blant annet tar hensyn til hvor vanskelig det er for landene å oppnå forpliktelsene. Tabellen under viser noen lands forpliktelser i de to periodene. Tre fleksible mekanismer Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri forpliktelsene sine ved bruk av tre fleksible mekanismer. Bruken av de såkalte Kyoto mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. 1. Felles gjennomføring Felles gjennomføring mekanismen (Joint Implementation) åpner for at land kan bli godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser under Kyoto. Det kan foregå ved at myndighetene i to eller flere land samarbeider om finansiering av og støtte til investeringsprosjekter som kan redusere de totale utslippene. Enkeltbedrifter i landene kan også samarbeide og rapportere til myndighetene. Felles gjennomføring utnytter fordelen av at det i noen land er billigere å redusere utslipp enn i andre land. Investoren kan bli kreditert for hele eller deler av utslippsreduksjonen. Les mer om felles gjennomføring på nettsidene til FNs klimakonvensjon 2. Den grønne utviklingsmekanismen Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism) gjør det mulig å godskrive utslippsreduksjoner ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i utviklingsland som ikke har forpliktelser under Kyotoprotokollen. Prosjektene bidrar til bærekraftig utvikling i utviklingslandet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Ordningen bidrar til overføring av penger og teknologi fra industriland til utviklingsland. Private selskaper og organisasjoner kan også investere i og gjennomføre slike prosjekter. Salg av klimakvoter under denne ordningen ("CDM kvoter") skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, blir realisert. Ett eksempel kan være at man bygger ut vind eller vannkraft, selv om det er dyrere enn kullkraft. FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner. Noen prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen har vært kritisert for at de ikke har bidratt til utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling. Det pågår et kontinuerlig arbeidet for å forbedre prosjektene og regelverket i Den grønne utviklingsmekanismen. Les mer om den grønne utviklingsmekanismen på nettsidene til FNs klimakonvensjon 3. Internasjonal kvotehandel Mekanismen handler om internasjonal handel med utslippskvoter (Emissions trading). En slik kvotehandel innebærer at det settes et tak på utslipp i tråd med landenes avtalte utslippsforpliktelse. Slik kan et land som slipper ut mindre enn landets utslippsgrense selge overskuddet av kvoter til andre som ikke har klart å holde seg under utslippsgrensen. Bruken av disse såkalte Kyoto mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. Kyotoprotokollen åpner til en viss grad opp for at tiltak innen skogbruk og arealbruk kan brukes for å oppnå utslippsreduksjonene. Det er lagt begrensninger på overføring og bruk av kvoter som er til overs fra første forpliktelsesperiode, såkalt «hot air». De fleste land (inkludert Norge) har sagt at de ikke vil kjøpe kvoter som er overført. Skog og arealbruk med i avtalen En del av utslipp og opptak av klimagasser fra sektoren "skog og andre landarealer" regnes med i industrilandenes utslippsforpliktelser. Det er først og fremst skogarealene som inngår i landenes forpliktelser. Under Klimakonvensjonen rapporterer Norge på utslipp og opptak i alle de seks arealkategoriene som er definert av FNs klimapanel skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann og myr, og annen utmark. Disse dekker hele Norges landareal. I tillegg rapporteres det på lagring av karbon i treprodukter. Gjennom Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å rapportere på utslipp og opptak av klimagasser som følge av direkte menneskelige inngrep igangsatt etter I Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode ( ) rapporterer Norge på utslipp og opptak fra påskoging (planting av skog på nye arealer), avskoging, forvaltning av dyrket mark og forvaltning av beite. I tillegg er det særskilte regler for hvordan opptak i eksisterende skog etablert før 1990 skal regnes med. Utslipp og opptak fra de øvrige arealene inngår ikke i Norges forpliktelse. Regelverket for eksisterende skog De fleste land, inkludert Norge, kunne i den første forpliktelsesperioden ( ) maksimalt godskrive opptak av karbon i eksisterende skog tilsvarende tre prosent av landets totale klimagassutslipp i I den andre forpliktelsesperioden er det gjort noen endringer i godskrivningen fra opptak i eksisterende skog. Taket for bokføring av opptak fra skogtiltak er hevet til 3,5 prosent av de samlede utslippene fra andre sektorer i 1990, når også kreditter for eventuelle felles gjennomføringsprosjekter (Joint Implementation) innen skogforvaltning inkluderes. For Norges del vil det si ca. 1,8 millioner tonn CO2 ekvivalenter i året frem til Kyotoprotokollen viktig selv om utslippskuttene er begrenset Selv om den andre forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen bare omfatter rundt prosent av de globale utslippene, innebærer avtalen nye folkerettslige utslippsforpliktelser for en gruppe med land. Forpliktelsene er tuftet på et internasjonalt regelbasert system. Dette har stor verdi i seg selv, og for klimaforhandlingene generelt. Norge og internasjonalt arbeid under Kyotoprotokollen Siden år 2000 har Norge deltatt i et av Verdensbankens karbonfond (Prototype Carbon Fund) som omfatter pilotprosjekter for felles gjennomføring i Øst Europa og grønne utviklingsmekanismer i utviklingsland. Gjennom arbeidet har Norge blitt involvert i prosjekter i blant annet Mexico, Polen, Costa Rica, Burkina Faso, Romania, Slovakia, Kina og India. Norge har også deltatt i kapasitetsbygging i en rekke utviklingsland, hovedsakelig gjennom multilaterale organisasjoner. Erfaringene er nyttige for å lage regler og retningslinjer for denne type samarbeid. Utslippene større enn kvotene De årlige utslippene i Norge er større enn den tildelte kvoten vi vil få fra FN basert på vår utslippsforpliktelse. Norge må derfor kjøpe flere klimakvoter og vi inngår derfor avtaler om kjøp av klimakvoter fra utlandet. Deltakelse i EUs kvotesystem bidro til at Norge gjennom bedriftenes kvotekjøp fikk tilført kvoter som ble brukt opp mot vår forpliktelse under Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode. Det er ikke avklart om og i hvilken grad norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem vil bidra til Norges oppfyllelse av Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Alle transaksjoner av klimakvoter mellom land eller bedrifter blir kontrollert av den internasjonale transaksjonsloggen (ITL). De nasjonale kvotehandelsystemene er utformet for å kunne fungere sammen med det internasjonale kvotehandelsystemet under Kyotoprotokollen. I november 2015 leverte Norge oppgjør for den første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen ( ) og innfridde løftet om å overoppfylle utslippsforpliktelsen med ti prosent. Les mer om internasjonal kvotehandel på nettsidene til FNs klimakonvensjon Les mer om det norske kvotesystemet og se animasjon som viser hvordan kjøp og salg av klimakvoter fungerer Norge rapporterer årlig status for utslipp og opptak av klimagasser i henhold til Kyotoprotokollen i den årlige "National Inventory Report" (NIR), som sendes til FNs klimakonvensjon hvert år i april. Denne legges ut på Miljødirektoratets nettsider. Endelig oppgjør for Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode vil skje når regnskapet for 2020 er godkjent av FN. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Parisavtalen Publisert av Miljødirektoratet Parisavtalen skal styrke den globale responsen på klimautfordringene ved å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning. Side 314 / 440

315 Side 315 / 440

316 Side 316 / 440

317 Side 317 / 440

318 Side 318 / 440

319 Side 319 / 440

320 Side 320 / 440

321 Side 321 / 440

322 Side 322 / 440

323 Side 323 / 440

324 Side 324 / 440

325 Side 325 / 440

326 Side 326 / 440

327 Det var jubel for den nye klimaavtalen under avslutningsseremonien for klimaforhandlingene i Paris. Foto: United Nations photo, Flickr Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i Frankrike. Avtalen trådte i kraft 5.november Det var 30 dager etter at minst 55 parter som til sammen står for mer enn 55 prosent av klimagassutslippene, hadde ratifisert avtalen. Stadig flere land ratifiserer Parisavtalen. Se FNs klimakonvensjons status for ratifisering av Parisavtalen Holde oppvarmingen til godt under to grader Gjennom Parisavtalen har landene satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad. For å få til dette har landene vedtatt et mål om at verdens samlede utslipp skal slutte å vokse så raskt som mulig, og å oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av århundret. Alle land har plikter Alle partene til avtalen har plikter og rettigheter i den nye klimaavtalen. Alle land skal ha utslippsmål de skal rapportere på, og alle landene skal melde inn sine nasjonale bidrag til gjennomføringen av avtalen til FN. Parisavtalen regnes som et gjennombrudd i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, fordi tidligere avtaler som Kyotoprotokollen bare har forpliktelser for industriland. Ettersom utviklingslandene står for en stadig økende andel av de globale utslippene, har det vært viktig å få på plass en avtale som også omfatter disse landene. Kina er for eksempel landet i verden med størst utslipp av klimagasser, og utslippene per innbygger er høyere enn for eksempel Sverige. Figuren under viser noen viktige hendelser i internasjonale klimaforhandlinger siden FNs klimakonvensjon ble vedtatt. Paris avtalen skal bidra til en større innsats for å redusere klimagassutslipp og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Avtalen inneholder også bestemmelser som gjør at innsatsen på klima vil styrkes over tid. Hovedpunkter i avtalen Noen av de viktigste bestemmelsene i Paris-avtalen er: Formål: Landene er enige om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». Landene vil sette i verk tiltak for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid Globale utslipp: Globale utslipp av klimagasser skal slutte å vokse så raskt som mulig. I andre halvdel av århundret skal det være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser Nasjonale utslippsmål: Alle land er forpliktet til å sette nasjonale utslippsmål og oppdatere målene hvert femte år. Landenes innsats skal styrkes over tid Gjennomføring av avtalen: Status for gjennomføring av avtalen skal gjennomgås globalt hvert femte år og skal omfatte både status for utslippsreduksjoner, klimatilpasning og klimafinansiering. Den første slike gjennomgangen skal være i 2023 Klimatilpasning: Avtalen fastsetter et mål om å styrke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten for klimaendringer. Målet skal fungere som en veiviser for både nasjonalt tilpasningsarbeid og globalt samarbeid om tilpasning til klimaendringene Tap og skade: En egen artikkel i avtalen omtaler tap og skade på grunn av klimaendringer, både som følge av ekstremværhendelser og mer langsiktige effekter av klimaendringene. Avtalen nevner viktige mulige virkemidler for å redusere tap og skade, som tidlige varslingssystemer, forsikringsordninger, forebygging og beredskap. Avtalen gir ikke grunnlag for erstatning eller kompensasjon for tap og skade som følge av klimaendringene Klimafinansiering: Industriland skal bidra med klimafinansiering til utviklingsland. Andre land oppfordres til å frivillig gi denne type støtte. Under klimaforhandlingene i København ble det enighet om å mobilisere 100 milliarder amerikanske dollar i klimafinansiering til utviklingslandene hvert år innen Dette er omtalt som et minimum i en egen beslutning fra partsmøtet i Paris (står ikke i avtaleteksten) og skal videreføres til Innen 2025 skal landene skal bli enige om et nytt kollektivt mål for mobilisering av klimafinansiering til utviklingslandene Markedsmekanismer og internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner: Avtalen anerkjenner at land frivillig kan samarbeide om utslippskutt for å øke ambisjonene. Rammene avtalen etablerer for slikt samarbeid kan favne de markedsmekanismene som tidligere har vært brukt under FNs klimakonvensjon, men åpner også for nye typer samarbeid. Avtalen etablerer også en ny, sentralisert markedsbasert mekanisme, som gjør at landene kan bidra til å gjennomføre utslippsreduksjoner i andre land Felles oppfyllelse av forpliktelser: Avtalen åpner for at land kan gjennomføre sine forpliktelser i fellesskap. Disse bestemmelsene er i stor grad basert på tilsvarende bestemmelser i Kyotoprotokollen, og vil kunne romme det samarbeidet om felles oppfyllelse Norge og Island legger opp til med EU fram mot 2030 Rapporteringssystem: Alle land skal nå rapportere på sine utslipp til FN og hvordan de ligger an i forhold til nasjonale mål. Avtalen etablerer et styrket målings og rapporteringssystem som skal bidra til at landenes utslipp kan sammenlignes med de innmeldte målene og at fremgangen blir enklere å måle. Dette systemet skal utvikles over tid. Målet er å bevege seg mot et system med mest mulig felles regler for alle, men systemet tar hensyn til at landene har ulik kapasitet til å måle og rapportere utslipp Klima og skog: Avtalen sier at parter bør iverksette tiltak for å bevare og forbedre lagrene av klimagasser i økosystemer, inkludert skog. Landene oppfordres til å implementere og støtte rammeverket for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland («Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation (REDD) in developing countries», REDD+). Partene oppfordres til å bidra med resultatbasert finansiering til REDD+. Bestemmelsene favner også andre landarealer enn skog Rettferdighet: I arbeidet med utslippsreduksjoner og klimatilpasning skal landene ta hensyn til menneskerettigheter, urbefolkningsrettigheter, befolkningens rett til helse og utvikling, matsikkerhet, lokalsamfunnsrettigheter, rettigheter til flyktninger, barn, likestilling og styrking av kvinners stilling, rettferdighet mellom generasjoner, rettferdig arbeidsomstilling, anstendig arbeid, økosystemer og naturmangfold Etterlevelse og gjennomføring: Det etableres en ny mekanisme for å fremme gjennomføring og etterlevelse av avtalen. Mekanismen skal består av en ekspertkomité som skal legge til rette for landenes gjennomføring av avtalen og fungere på en måt som ikke virker som straff Trer i kraft: Avtalen vil tre i kraft og bli rettslig bindende når minst 55 parter, som representerer mer enn 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert avtalen. Denne terskelen ble nådd 5. oktober 2016, og avtalen trådte i kraft 30 dager etter. Innsendte klimamål Før klimaforhandlingene i Paris hadde til sammen 186 land meldt inn sine foreløpige nasjonale bidrag til den nye avtalen («Intended Nationally Determined Contributions», eller INDCs) til FNs klimasekretariat. Se alle bidragene hos UNFCCC Ifølge FNs miljøprogram (UNEP), er de nasjonale målene som foreløpig er innsendt ikke nok til å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader. Norge har sammen med EU satt et mål om å kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Side 327 / 440

328 11. Klimatilpasning Publisert av Miljødirektoratet Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene og som utnytter de positive konsekvensene. Side 328 / 440

329 Side 329 / 440

330 Side 330 / 440

331 Side 331 / 440

332 Side 332 / 440

333 Side 333 / 440

334 Side 334 / 440

335 Side 335 / 440

336 Side 336 / 440

337 Side 337 / 440