LMI-RAPPORT Kartlegging av tilgjengelighet, kostnader og ressursbruk ved søknad om individuell refusjon via 10a

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LMI-RAPPORT Kartlegging av tilgjengelighet, kostnader og ressursbruk ved søknad om individuell refusjon via 10a"

Transkript

1 LMI-RAPPORT Kartlegging av tilgjengelighet, kostnader og ressursbruk ved søknad om individuell refusjon via 10a Mai 2004 Legemiddelindustriforeningen

2 Kartlegging av tilgjengelighet, kostnader og ressursbruk ved søknad om individuell refusjon via 10a 1. Oppsummering Innledning - bakgrunn Reguleringsmekanismer for refusjon Søknadsprosess for behandling av individuell søknad etter 10a Tilgang til spesialist Geografiske variasjoner i omsetningen av nye legemidler Kostnadsoversikt for refusjonsprosessen ved 9 versus 10a Aktivitetsregnskap for trygdeetatens behandling av 10a søknader Om medisinsk berettiget bruk av spesialister/spesialisthelsetjenesten Hovedfunn Legemiddelindustriforeningen mai

3 1. Oppsummering 1. Lang ventetid for pasientene i forbindelse med henvisning til spesialistutredning samt saksbehandling hos trygdeetaten. Ventetiden kan variere fra to uker og inntil 12 måneder. Sett fra pasientens perspektiv, vil denne ventetiden medføre at pasienter får en økt medisinsk og økonomisk belastning ved at optimal behandling utsettes. Det oppnås en kortsiktig besparelse på legemiddelbudsjettet som følge av et suboptimalt medisinsk behandlingstilbud. 2. Økt ressursbehov ved saksbehandling av 10a søknader både for allmennpraktiserende leger, spesialisthelsetjenesten og trygdeforvaltningen. Saksbehandlingskostnader er forsiktig anslått til å være mellom 700 og 2000 kroner per pasient per blåresept og per refusjonssøknad. Antall søknader om individuell refusjon er av RTV angitt til i 2003 (vekst på 34% fra 2002), hvilket kan innebære en årlig saksbehandlingskostnad på mellom 100 og 150 millioner kroner. 3. Ikke medisinsk berettiget bruk av spesialisthelsetjenesten. Søknad om refusjon via 10a kan kun initieres av spesialist. I de tilfellene der behandlingen kunne vært initiert hos allmennpraktiserende lege, vil bruk av spesialist gå på bekostning av viktigere medisinske behov, og er et brudd på LEON-prinsippet. I tillegg kan dette bryte med gjeldende nasjonale terapianbefalinger. 4. Forskjellsbehandling. Ressurssterke pasienter vil ha større kapasitet til å nå frem i byråkratiet, i motsetning til mindre ressurssterke pasienter. Dette strider mot den sentrale legemiddelpolitiske målsetningen om lik tilgang uavhengig av inntekt og sosial status. 5. Kompleks saksbehandling i trygdeetaten. Flere ledd i trygdeetaten er involvert i behandlingen av individuelle søknader etter 10a. Konsekvensen kan bli ulike vedtak for like saker. 6. Ulik geografisk tilgang på spesialisthelsetjenesten. Krav om spesialistvurdering for alle som må søke på 10a medfører i utgangspunktet et effektivt geografisk hinder for tilgangen til 10a ordningen. Spesialistdekningen er generelt lavest i distriktene og høyest i byer med universitetssykehus. Dette strider mot den sentrale legemiddelpolitiske målsetningen om lik tilgang uavhengig av bosted. En undersøkelse av flere nyere legemidler har avdekket større geografiske variasjoner mellom fylkene i forbruket via 10a enn hva som er vanlig ved Varierende tilgang på spesialisthelsetjenesten for ulike pasientgrupper Det er variasjon i ventetiden til ulike spesialistgrupper i Norge. Dette betyr at spesialistkrav for søknad om individuell refusjon innebærer forskjellsbehandling mellom pasientgruppene. 8. Forholdet mellom Legemiddelverket og Rikstrygdeverket kan fremstå som lite transparen for pasienter, leger og andre utenforstående. Refusjonskriterier som Rikstrygdeverket legger til grunn for sine overordnede vedtak er unntatt offentligheten. Legemiddelindustriforeningen mai

4 2. Innledning - bakgrunn Legemidler finansieres i dag via pliktmessig refusjon for forhåndsgodkjente indikasjoner etter 9 (generell refusjon), individuell refusjon etter 10a (eller 2), samt pasientens egenandel; alternativt via bidrag etter Formålet med refusjonsordningen for legemidler på blåresept ( St.prp.nr ) er blant annet å dekke utgifter for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom hvor det er nødvendig med langvarig medikamentell behandling og har følgende hovedmål: 1. Lik og enkel tilgang til viktige legemidler mot alvorlige langvarige sykdommer. 2. Stimulere til faglig velbegrunnet og kostnadseffektiv forskrivning og bruk av legemidler. Helsepolitisk var individuell refusjon etter 10a tiltenkt å gi pasienter med definerte behov utover legemidlene i 9 en mulighet å få refundert viktige og nødvendige legemidler som ikke er på blåreseptlisten, men hvor sykdomspunktet finnes. Tradisjonelt har individuell refusjon etter 10a omfattet tilgang til legemidler i fasen før utstedelse av markedsføringstillatelse, samt i behandlingstiden før et produkt søker og evt. innvilges generell refusjon etter 9. Tilgang til medisinsk forsvarlig behandling med nye innovative legemidler er i dag i økende grad begrenset og medfører at stadig flere pasienter må søke om individuell refusjon av nødvendige legemidler. Utviklingen de seneste årene har vist en sterk økning i antall søknader om individuell refusjon etter 10a. Formålet med denne rapporten er å kartlegge tilgjengelighet, ressursbruk og kostnader forbundet med å søke om refusjon av legemidler etter 10a. Legemiddelindustriforeningen mai

5 3. Reguleringsmekanismer for refusjon Det finnes i dag en rekke reguleringsmekanismer for refusjon av legemidler i Norge. Tabellen nedenfor beskriver ulike reguleringsmekanismer som benyttes, hvem denne mekanismen retter seg mot, samt hvilken etat som utsteder denne. Reguleringsmekanismer Instruks til hvem/om hva Utstedt av Refusjonsbegrensninger for 9 Anbefaling om individuell refusjon på 10a med forslag til kriterier Til lege og apotek / om kriterier for forskrivning og utlevering av legemidler på blå resept Til Helsedepartementet, med kopi til RTV og produsent, om vilkår for individuell søknad 10a * Legemiddeløkonomisk avdeling, SLV Legemiddeløkonomisk avdeling, SLV Vedlegg 1 1 Til trygdeetatens fylkesvise legemiddelkontorer - delegert avgjørelsesmyndighet fra RTV når refusjonskriterier/ retningslinjer for preparater ved søknad om 10a foreligger RTV, interne refusjonskriterier/ retningslinjer for trygdeetaten* * Vilkår for søknader om 10a offentliggjøres per i dag ikke til leger og apotek. Refusjonsbegrensninger for 9 Refusjonsbegrensninger er vilkår knyttet til refusjon, og målretter refusjonstilgang ved ulike mekanismer: 1) Selekterer pasientpopulasjon for å: - Avgrense refusjonsindikasjon - Begrense bruk til spesifisert alvorlighetsgrad av lidelse 2) Begrense antall forskrivere til: - Spesialister, for initiering av terapi - Spesialister, også for reiterering Individuell refusjon etter 10a I utgangspunktet skal individuell refusjon etter 10a gi pasienter adgang til å få refusjon for et legemiddel som ikke er oppført i preparatlisten til legemiddelforskriftens 14-4 (blåreseptlisten), men hvor sykdommen er nevnt i 9. Refusjon etter 10a krever at behandlingen er instituert av spesialist i relevant spesialitet. Forhåndsgodkjente legemidler ( 9) skal være forsøkt/vurdert. Dette er en mulighet for refusjon av legemidler blant annet i fasen før utstedelse av markedsføringstillatelse, samt i behandlingstiden før produktet har søkt om og /eller har fått innvilget generell refusjon. Hjemmelen ligger i Folketrygdlovens 5-14 og er nedfelt i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr 10a. Legemiddelindustriforeningen mai

6 Vilkår for at legemidlet skal kunne refunderes etter 10a er videre beskrevet i Rundskriv til Viktige legemidler som er utarbeidet av Rikstrygdeverket, Helsetjenestekontoret for 10a: For at godtgjørelse skal kunne ytes må vilkår under særlige grunner være oppfylt: - Begrunnelse hvorfor forhåndsgodkjent preparat ikke kan brukes - Spesifikasjon hvilke preparater er forsøkt tidligere - Forhåndsgodkjente legemidler har ikke medført kontroll av sykdom - Forhåndsgodkjente legemidler har medført bivirkninger - Forhåndsgodkjente legemidler kan ikke brukes - Skal være instituert av spesialist i relevant spesialitet Varighet av vedtak er vanligvis uten avgrensing men kan begrenses til for eksempel 1 år. Med den nye forskriften til søknad om refusjon, i legemiddelforskriftens innføres en mulighet for myndighetene til å begrense adgang til legemidler som er oppført i den forhåndsgodkjente preparatlisten. Forskriften gir adgang til individuell refusjon etter 10a ved særlige grunner : a) Legemiddelbehandlingen er kostbar b) Bruk er aktuelt for en liten pasientgruppe c) Legemidlets indikasjon er videre enn refusjonsverdig indikasjon d) Det foreligger fare for misbruk av refusjonsordningen, herunder bruk utenfor refusjonsbetingelsene e) Det foreligger mulighet for bruk av legemidlet uavhengig av indikasjon eller særskilte vilkår f) Det er lite hensiktsmessig å definere generelle refusjonsbetingelser. Disse punktene vil kunne gjelde svært mange legemidler. Det har den senere tid blitt fattet flere avslag på generell refusjon, og samtidig blitt fattet vilkår for innvilgelse av individuell søknad på 10a. Rikstrygdeverkets (RTV) saksbehandling av 10a søknader Søknad om individuell refusjon etter 10a skal godkjennes av trygdeetaten før blåresepten ekspederes av apotek. Rikstrygdeverket sentralt, RTV, har for noen legemidler delegert avgjørelsesmyndighet til lavere nivåer i etaten via interne retningslinjer (vedlegg 1). Disse retningslinjene for 10a er beskrevet i Rundskriv til Viktige legemidler utarbeidet av Rikstrygdeverket, Helsetjenestekontoret. Vedlegg 1 til dette rundskrivet er tidligere såkalte "grønne ark" som inntil 2002 også ble distribuert til apotekene. Dette vedlegget er nå unntatt offentligheten. Vilkårene i Vedlegg 1 er ikke alltid identiske med godkjent indikasjon. Vilkårene selekterer blant annet med hensyn på forskrivere, utvalg av pasienter og varighet av vedtakets gyldighet. For eksempel kan en betingelse være at refusjon innvilges for kun ett år av gangen, hvoretter pasienten igjen må til spesialist. I rundskrivet gis de fylkesvise legemiddelkontorene fullmakt til å treffe vedtak i de tilfellene som er nevnt i Vedlegg 1. For at godtgjørelse skal kunne ytes, må vilkårene under særlige grunner være oppfylt. Dersom vilkår for særlige grunner og kriterier i vedlegg 1 er oppfylt, kan legemidlet innvilges refusjon på blå resept etter 10a. Hvis ikke skal legemiddelkontoret vurdere om saken skal sendes de regionale fagkontorene 1. Legemiddelindustriforeningen mai

7 RTV har i brev til LMI i april 2004, opplyst at det til sammen var individuelle søknader om refusjon i Med samme vekst fra 2003 til 2004 som fra 2002 til 2003, vil antallet søknader i 2004 nærme seg Dette vil kunne utgjøre en direkte saksbehandlingskostnad for trygdeetaten og involverte leger/spesialister på anslagsvis mellom mill. kroner, jf. aktivitetsregnskapet og scenariene angitt i kapittel 8. Omfanget av individuelle refusjoner favner både 2 og 10a, og kartleggingen fokuserer primært på å anslå unødvendig mer-byråkrati i forhold til 9. Dette betyr at 2-søknader må trekkes fra. RTV behandler sannsynligvis også mange 10a-søknader for uregistrerte preparater, samt for bruk utenom indikasjon. Hvor stor andel av de individuelle søknadene som er "unødvendige" blir derfor lavere enn totaltallet på nærmere årlige søknader. Forholdet mellom Legemiddelverket og Rikstrygdeverket Det har skjedd en rekke avslag av legemidler med nye virkestoffer for generell refusjon etter 9 i den senere tiden. En undersøkelse ( ) blant LMIs medlemmer viser at av 53 refusjonssøknader for legemidler med nytt virkestoff, er 16 avslått. Av disse har 9 fått anbefalt 10a kriterier fra SLV. Etter det LMI har kunnet bringe på det rene, er kun 2 av 9 vedtak fulgt opp med refusjonskriterier i form av delegert myndighet i Vedlegg 1 3 hos Rikstrygdeverket. Imidlertid kan dette ifølge Rikstrygdeverket følges opp på andre måter. Vedlegg 1 (refusjonskriteriene) fra RTV er unntatt offentlighet, og bidrar således ikke til full åpenhet i saksbehandlingen. Det er derfor ikke mulig for verken lege, pasient eller produsent å vite hvem som har rett til å få refundert legemidlet. Legemiddelindustriforeningen mai

8 4. Søknadsprosess for behandling av individuell søknad etter 10a Som en kan se av figuren nedenfor, samt nærmere beskrevet under kapitlene 6 og 7, er søknadsprosessen etter paragraf 10a kompleks, og svært ressurs- og tidkrevende sett i forhold til generell refusjon etter 9. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er av RTV angitt til 4,1 uker i Saksbehandlingstiden varierer fra 2 uker for de enkleste sakene, og inntil 1 år. Alvorlige lidelser og barn prioriteres utenom saksbehandlingskøen. Figur 1. Prosess for utstedelse av blåresept etter 9 eller 10a. Søknadsprosessen ved 9 og 10a Blå Rx- 9 Pasient Allmenn praktiserende Spesialist i allmennmedisin / spesialist Blå Rx- 10a Pasient Rådgivende lege RTV Fastlege Spesialist Lokalt Trygdekontor Fylkesvise Legemiddelkontor Regionalt Fagkontor Blankett 1A 05/14.05 Mangler kriterier og tidsperspektiv Registrerer og prioriterer 10a saker Alle søknader avgjøres her i siste instans Rådgivende lege TIDSLINJE fra 2 uker og inntil 1 år Figuren viser at prosessen for refusjon etter 10a i forhold til 9 er komplisert og krevende for alle involverte parter. For den enkelte pasient vil 10a ordningen medføre kontakt med både spesialist og ulike nivåer i trygdeetaten i tillegg til allmennlegekonsultasjonen. Ressurssterke pasienter vil kunne ha større kapasitet til å nå frem i byråkratiet i motsetning til mindre ressurssterke pasienter. Dette strider mot den sentrale legemiddelpolitiske målsetningen om lik tilgang uavhengig av inntekt og sosial status. Legemiddelindustriforeningen mai

9 5. Tilgang til spesialist Refusjon etter 10a forutsetter søknad fra spesialist. Dette medfører ventetid som vil kunne variere geografisk samt mellom ulike sykdomsgrupper. Ved i økt grad å bruke 10a-ordningen i stedet for generell refusjon etter 9, vil forskjeller i spesialistdekning og derav ulik tilgang til 10a ordningen, kunne være i strid med sentrale legemiddelpolitiske målsettinger om lik tilgang uavhengig av bosted. En analyse av ventelistedata hentet fra Norsk pasientregister (NPR) for spesialister i poliklinisk virksomhet ved somatiske sykehus i Norge er foretatt. Ventelistedata fra privatpraktiserende spesialister foreligger ikke i Norge. Tall fra Legeforeningen viser at spesialistdekningen er generelt lavest i distriktene, og høyest i byer med universitetssykehus. (Spesialistdekning per fylke er hentet fra Legeforeningens legestatistikk). Geografisk spredning av spesialister. Analysen undersøkte om noen spesialistdisipliner har bedre geografisk dekning enn andre. For å undersøke om det eksisterer ulik ventetid til spesialist i ulike spesialistdisipliner, ble data fra 5 tilfeldig utvalgte spesialistdisipliner samlet: Generell indremedisin Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Nyresykdommer Figur 2. Avvik fra gjennomsnittlig ventetid innenfor angitt spesialitet, fordelt på de ulike helseforetakene. Gjennomsnitt ventetid 120,0 100,0 80,0 60,0 % avvik 40,0 20,0 0,0-20,0 Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord -40,0-60,0 Helseregioner Generell indremedisin Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Legemiddelindustriforeningen mai 2004 Nyresykdommer 9

10 Kilde: Norsk Pasient Register, 3.tertial 2003 : For eksempel innebærer dette at i Helse Nord er ventetiden for spesialist i hjertesykdommer 77 dager høyere enn for landsgjennomsnittet (153 versus 76 dager). Helse Vest hadde kortest ventetid med 58 dager. Resultatene i figur 2 er angitt som prosentuelt avvik fra gjennomsnittlig ventetid innenfor den bestemte spesialitet, for pasienter som har vært hos spesialist. Helse Øst og Helse Midt-Norge kommer best ut på ventelistestatistikken, med henholdsvis -11,6 % og -8,4 % avvik fra gjennomsnittet, dvs. at ventetiden er kortere enn gjennomsnittet. Helse Vest og Helse Sør ligger nært gjennomsnittet med henholdsvis -1,5 % og + 1,9 % avvik. Helse Nord kommer dårligst ut av undersøkelsen med et avvik på hele 37,4 % fra gjennomsnittet. Resultatene viser at tilgjengelighet til spesialist, som er påkrevd ved søknad om individuell refusjon etter 10a, viser store geografiske forskjeller og varierer avhengig av legemidlets indikasjon. I de tre nordligste fylkene er tilgangen til spesialist dårligst. Tilgang til spesialist for ulike pasientgrupper Det ble undersøkt om det foreligger ulik ventetid til spesialist i de undersøkte spesialistdisiplinene. Figur 3. Gjennomsnittlig ventetid avhengig av spesialitet Gjennomsnitts ventetid avviklet Dager Generell indremedisin Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Nyresykdommer Kilde: - (norsk pasientregister, 3.tertial 2003) Datagrunnlaget som ble undersøkt viste at gjennomsnittlig ventetid (avviklet) varierer fra 61 til 83 dager, avhengig av spesialitet (Figur 3). Dette betyr at pasienter må vente over 2 måneder før en søknad om refusjon etter 10a sendes til det lokale trygdekontoret. Avviklede pasienter omfatter pasienter som er ferdig utredet og eventuell behandling er iverksatt. Legemiddelindustriforeningen mai

11 Resultatene viser at ulike spesialistgrupper har ulik ventetid. Dette betyr at spesialistkrav for søknad om individuell refusjon innebærer forskjellsbehandling mellom pasientgrupper. Legemiddelindustriforeningen mai

12 6. Geografiske variasjoner i omsetningen av nye legemidler Omsetningstall for tre legemiddelgrupper ble analysert for å avdekke om 10a kan innebære geografiske forskjeller i tilgang til legemidler. Legemidlene ble gruppert inn etter gamle legemidler med refusjon på 9 og nye legemidler der refusjon kun gis via 10a. Omsetningsstatistikk for de utvalgte ATC gruppene ble innhentet fra Farmastat. Omsetningen ble målt i antall DDD omsatt (volum for atopisk eksem) de siste 12 måneder (mars 2003-mars 2004). Spesialistdekning per fylke ble hentet fra legeforeningen sin legestatistikk. Yrkesaktive spesialister < 70 år i Norge fordelt på arbeidsstedsfylke, Dnlf per Det fylkesvise befolkningstallet ble hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Deretter ble omsetningen per capita beregnet i begge gruppene, og det ble beregnet et prosentvis avvik fra landsgjennomsnittet. Antall spesialister per innbyggere ble beregnet for hele landet samt fylkesvis. Her ble prosentvise avvik fra landsgjennomsnittet beregnet. Utvalget i denne analysen omfatter diabetes, dermatologiske preparater samt Plavix. Vedlagte grafer viser at det er betydelig variasjon i omsetningen av de nye legemidlene fylkesvis, når en måler mot landsgjennomsnittet. A. Fylkesvis omsetning av nye legemidler til behandling av diabetes type-2: Nye legemidler til behandling av diabetes type-2 (NovoNorm, Starlix, Actos og Avandia, 10a) ble sammenlignet med eksisterende terapi som har forhåndsgodkjent generell refusjon, 9. Figur 4 : Fylkesvis omsetning av nye legemidler til behandling av diabetes type-2: Diabetes II - avvik i forbruksmønster fra landsgjennomsnittet 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % -50 % 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Finnmárku -100 % Nye legemidler avvik Gamle legemidler - avvik Legemiddelindustriforeningen mai

13 Figur 4 viser at omsetningen av nye legemidler varierer betydelig mer enn eksisterende terapi. Det omsettes nye legemidler til behandling av diabetes 6,5 ganger oftere per innbygger i Vest- Agder enn i Nordland. B. Fylkesvis omsetning av nye legemidler til behandling av atopisk eksem: Nye legemidler til behandling av atopisk eksem (Protopic og Elidel, 10a) ble sammenlignet med eksisterende terapi som har forhåndsgodkjent generell refusjon, 9. Figur 5 : Fylkesvis omsetning av legemidler til behandling av atopisk eksem: Atopisk Eksem - avvik i forbruksmønster fra landsgjennomsnittet 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % -40 % 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Finnmárku -60 % Nye legemidler avvik Gamle legemidler - avvik Figuren viser at omsetningen av nye legemidler til behandling av atopisk eksem varierer betydelig i forhold til etablerte legemidler. Omsetningen av nye legemidler til behandlingen av atopisk eksem er 3,56 ganger høyere per innbygger i Oslo, der 33% av dermatologene i Norge befinner seg, sammenlignet med Nordland som kun har 1,5% av norske dermatologer. C. Fylkesvis omsetning av nye legemidler til trombolytisk behandling (Plavix): Dette legemidlet representerer et nytt behandlingsprinsipp, uten komparator. Legemiddelindustriforeningen mai

14 Figur 6 : Fylkesvis omsetning av Plavix Plavix omsetning fylkesfordelt - avvik fra landsgjennomsnitt 50 % Avvik fra landsgjennomsnitt 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % 01 Østfold 34,2 % 25,6 % 40,2 % 23,2 % 35,5 % 31,0 % -6,4 % -6,2 % 0,8 % 02 Akershus 03 Oslo -0,9 % 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 12,6 % 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland -22,8 % 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane -10,4 % 15 Møre og Romsdal -16,7 % 16 Sør-Trøndelag -33,7 % 17 Nord-Trøndelag -1,5 % 0,2 % 18 Nordland -40,7 % 19 Troms 20 Finnmark Finnmárku -28,2 % -50 % Fylke Omsetningen av Plavix i Oppland er mer enn 40% høyere enn landsgjennomsnittet, mens Nord-Trøndelag er mer enn 40% lavere enn landsgjennomsnittet. Det omsettes således 2,3 ganger så mye Plavix per innbygger i Oppland som i Nord-Trøndelag. Hovedfunn i analysen: Nye legemidler som kun refunderes via individuell refusjon etter 10a gir større fylkesvise variasjoner i omsetningen per capita enn legemidler refundert etter 9. Resultatene basert på omsetningstall antyder at individuell refusjon etter 10a medfører større tilfeldigheter, også geografisk, for hvilke pasienter som får tilgang til nye legemidler, enn når det gis generell refusjon etter 9. Det må i tolkningen av resultatene også tas høyde for at dette er nye legemidler i større eller mindre grad i introduksjonsfasen, hvilket kan innebære noe større tilfeldigheter i omsetningen enn hva tilfellet vil være for preparater som har vært på markedet over tid. Krav om spesialistvurdering for alle som må søke på 10a medfører geografisk ulikhet. Spesialistdekningen er generelt lavest i distriktene og høyest i byer med universitetssykehus. Legemiddelindustriforeningen mai

15 7. Kostnadsoversikt for refusjonsprosessen ved 9 versus 10a For å belyse om det er forskjell i kostnadene ved en refusjonsprosess med 9 versus 10a ble kostnader/takster for ulike aktivitetsparametere innhentet. Aktivitetsparametrene har blitt diskutert med ulike fastleger og spesialister fra flere disipliner. Vedlagte oversikt viser kostnader og aktivitetsparametere for å utstede en ekspederbar blåresept, henholdsvis ved generell refusjon etter 9 og individuell refusjon etter 10a. Aktivitet Sum, vektede kostnader i NOK Kilde 9 Fastlegekonsultasjon 117 Takst fra Trygdeetaten* Tillegg utover 20min Tillegg for spesialist Per kapita tillegg /fastlege 10a Henvisning fra fastlege til spesialist (takst 1h) Estimert 1/3 av alle konsultasjoner* Takst : 98,- Estimert 60% av alle GPs (spesialist i allmennmedisin) * Takst: 58,- 299/år/person. Estimat 2,7 konsultasjoner/pasient/år Utløses ikke sammen med andre takster unntatt 8. Spesialistkonsultasjon Tillegg utover 20min Fast driftstilskudd, per konsultasjon Søknad om refusjon på individuelt grunnlag (blankett 1A05/14.05) (tidligere 2.16e) Takst L10/L Fastlege + spesialist + søknad 10a: 780 Blåresept hos Fastlege 295 Estimert 1/3 av alle konsultasjoner* /spesialist/år. Estimert 3750 konsultasjoner/år.* 123 Takst av Merkostnad 10a per pasient: 485 * Ref.:Honorartakster , samt informasjon fra Legeforeningen Tabellen viser at det er en merkostnad per pasient på minst kroner 485 per søknad over 10a, i bruk av spesialisttjeneste samt utløst takst for utfylling av skjema. Legemiddelindustriforeningen mai

16 8. Aktivitetsregnskap for trygdeetatens behandling av 10a søknader Rikstrygdeverket har opplyst at det i 2003 ble mottatt søknader etter 10.a, med en gjennomsnittlig behandlingstid på 4,1 uker. Økningen i antallet søknader fra 2002 var 33,6%. Et aktivitetsregnskap for trygdeetatens saksbehandling er utarbeidet. Informasjon om aktivitetene er innhentet fra trygdeetaten og Rikstrygdeverkets rundskriv til Fem scenarier er skissert, fra enkleste saksbehandling der sakene avgjøres på det fylkesvise legemiddelkontoret direkte, til kompleks saksbehandling der det må innhentes råd fra regionalt fagkontor, RTV sentralt eller Helsedepartementet. Oversikten på neste side viser estimerte kostnader og tidsbruk ved behandling av 10a søknader i trygdeetaten. Estimatene er forsiktige/konservative anslag. Ventetid mellom ulike trinn er identifisert, men ikke kvantifisert. Saksbehandlingstiden varierer fra 2 uker for de enkleste søknadene, og inntil 1 år. Slik det fremkommer i denne oversikten ligger forsiktig anslåtte saksbehandlingskostnader avhengig av sakens kompleksitet, fra kroner 235,- til per søknad. Legemiddelindustriforeningen mai

17 Aktivitet Tidsforbruk Kostnad Takst Scenarioer Spesialist sender søknad til lokalt trygdekontor 15 min 123 Takst av Ventetid / postgang 1-2 dager Lokalt trygdekontor registrerer saken på datasystemet sender til fylkesvis legemiddelkontor Ventetid / postgang: Pluss ventetid før saksbehandling: Dersom legemidlet er på Vedlegg 1 avgjøres saken av saksbehandler på fylkestrygdekontoret, svar på søknad sendes til pasienten Ventetid / postgang: Pluss ventetid før saksbehandling: Dersom legemidlet ikke er på Vedlegg 1 eller søknaden er uklar i henhold til Vedlegg 1 må rådgivende lege kontaktes. Ventetid / postgang: Pluss ventetid før saksbehandling: Rådgivende lege vurderer om saken skal sendes til regionalt fagkontor for råd, eller avslå saken. Ventetid / postgang: Pluss ventetid før saksbehandling: Legemidlet er ikke godkjent på 10. Er ikke oppført under vedlegg 1, Indikasjon eller kriterier i Vedlegg 1 er ikke oppfylt. (Legemidlet har ikke markedsføringstillatelse i Norge) Saksbehandlerkostnad estimat, basert på årslønn , min dager Ukjent Ventetid før de tar i saken avhenger av mengde saker, men også alvorlighetsgrad. Saksbehandlerkostnad estimert, basert på årslønn 30 min ,- 1-2 dager Ukjent Saksbehandler. Saksbehandlerkostnad, 5 14 estimat årslønn ,- 1-2 dager Ukjent 30 min dager Ukjent 5 14 Regionalt fagkontor har kunnskap og tidligere vedtak om lignende legemidler Ventetid / postgang: Pluss ventetid før saksbehandling: Regionalt fagkontor har ikke tidligere kunnskap. Kan ikke sammenligne med tidligere vedtak for legemidlet. Rådgivende lege er fast ansatt av fylkestrygdekontoret og lønnes med en fast årslønn. Saksbehandlerkostnad, estimat årslønn ,- Saksbehandler. Saksbehandlerkostnad, estimat årslønn ,- Saksbehandler. Saksbehandlerkostnad, estimat årslønn ,- Minimum (Scenario 1) saksbehandling. Legemidlet er oppført i Vedlegg Medium ( Scenario 2) saksbehandling. Legemidlet er oppført i Vedlegg , men søknaden er uklar. Medium lang ( Scenario 3) saksbehandling. Legemidlet er ikke oppført i Vedlegg , 1-2 dager men lignende søknader er tidligere behandlet av Regionalt Ukjent fagkontor. Rådgivende lege er fast ansatt av fagkontoret, og lønnes med en fast årslønn. Saksbehandlerkostnad, estimat årslønn ,- Legemiddelindustriforeningen mai

18 9. Om medisinsk berettiget bruk av spesialister/spesialisthelsetjenesten Behandling av pasienter med legemidler som må søke etter refusjon via 10a, vil ofte medisinsk kunne initieres hos allmennpraktiserende lege. Bruk av spesialist i slike tilfeller vil nødvendigvis gå på bekostning av viktigere medisinske behov, er et brudd på LEONprinsippet, og vil kunne bryte med gjeldende nasjonale terapianbefalinger. Nedenfor er dette vist for diabetes-2 pasienter, som et eksempel. Diabetes II og eventuelle spesialistrestriksjoner på 9 eller 10a Diabetes II er et eksempel på en sykdom hvor behandlingsretningslinjer taler for at allmennpraktiserende lege/fastlege er relevant nivå for instituering av behandlingen, fordi det har liten medisinsk berettigelse at spesialister i indremedisin med tilhørende grensespesialitet skal instituere oral antidiabetisk medikamentell behandling for disse pasientene. NSAMs handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis anbefaler ikke henvisning til spesialist for oppstart av oral antidiabetisk medikamentell behandling. Henvisning til spesialist er omtalt ved oppstart av insulinbehandling. De fleste pasienter med type 2 diabetes bør derfor behandles i allmennpraksis. Et grunnleggende helsepolitisk prinsipp er at medisinsk behandling skal skje på laveste effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet). Krav om henvisning og utredning av spesialist ved søknad om individuell refusjon etter 10a motarbeider et slikt prinsipp, og øker kostnadene knyttet til saksbehandlingen. Pasientenes ventetid på optimal behandling blir lenger enn nødvendig. Legemiddelindustriforeningen mai

19 10. Hovedfunn Kartleggingen av tilgjengelighet, kostnader og ressursbruk ved søknad om individuell refusjon via 10a viser at prosessen for refusjon etter 10a i forhold til 9 er komplisert og krevende for alle involverte parter. Selv om det alltid vil være usikkerhet knyttet til slike kartlegginger, analyser og vurderinger som presenteres i denne rapporten, kan følgende hovedfunn likevel fremheves: Lang ventetid for pasientene i forbindelse med henvisning til spesialistutredning samt saksbehandling hos trygdeetaten. Ventetiden kan variere fra to uker og inntil 12 måneder. Sett fra pasientens perspektiv, vil denne ventetiden medføre at pasienter får en økt medisinsk og økonomisk belastning ved at optimal behandling utsettes. Det oppnås en kortsiktig besparelse på legemiddelbudsjettet som følge av et suboptimalt medisinsk behandlingstilbud. Økt ressursbehov ved saksbehandling av 10a søknader både for allmennpraktiserende leger, spesialisthelsetjenesten og trygdeforvaltningen. Saksbehandlingskostnader er forsiktig anslått til å være mellom 700 og 2000 kroner per pasient per blåresept og per refusjonssøknad. Antall søknader om individuell refusjon er av RTV angitt til i 2003 (vekst på 34% fra 2002), hvilket kan innebære en årlig saksbehandlingskostnad på mellom 100 og 150 millioner kroner. Ikke medisinsk berettiget bruk av spesialisthelsetjenesten. Søknad om refusjon via 10a kan kun initieres av spesialist. I de tilfellene der behandlingen kunne vært initiert hos allmennpraktiserende lege, vil bruk av spesialist gå på bekostning av viktigere medisinske behov, og er et brudd på LEONprinsippet. I tillegg kan dette bryte med gjeldende nasjonale terapianbefalinger. Forskjellsbehandling. Ressurssterke pasienter vil ha større kapasitet til å nå frem i byråkratiet, i motsetning til mindre ressurssterke pasienter. Dette strider mot den sentrale legemiddelpolitiske målsetningen om lik tilgang uavhengig av inntekt og sosial status. Kompleks saksbehandling i trygdeetaten. Flere ledd i trygdeetaten er involvert i behandlingen av individuelle søknader etter 10a. Konsekvensen kan bli ulike vedtak for like saker. Ulik geografisk tilgang på spesialisthelsetjenesten. Krav om spesialistvurdering for alle som må søke på 10a medfører i utgangspunktet et effektivt geografisk hinder for tilgangen til 10a ordningen. Spesialistdekningen er generelt lavest i distriktene og høyest i byer med universitetssykehus. Dette strider mot den sentrale legemiddelpolitiske målsetningen om lik tilgang uavhengig av bosted. En undersøkelse av flere nyere legemidler har avdekket større geografiske variasjoner mellom fylkene i forbruket via 10a enn hva som er vanlig ved 9. Varierende tilgang på spesialisthelsetjenesten for ulike pasientgrupper Det er variasjon i ventetiden til ulike spesialistgrupper i Norge. Dette betyr at spesialistkrav for søknad om individuell refusjon innebærer forskjellsbehandling mellom pasientgruppene. Forholdet mellom Legemiddelverket og Rikstrygdeverket kan fremstå som lite transparent for pasienter, leger og andre utenforstående. Refusjonskriterier som Rikstrygdeverket legger til grunn for sine overordnede vedtak er unntatt offentligheten. Legemiddelindustriforeningen mai

20 Sluttnoter 1 RIKSTRYGDEVERKETS RUNDSKRIV 5 til 5.14.: Rikstrygdeverket har i de tilfeller som er nevnt i Vedlegg 1, gitt legemiddelkontoret fullmakt til å treffe vedtak om refusjon.er legemidlet ikke oppført under det aktuelle sykdomspunkt i 9, skal legemiddelkontoret vurdere vilkårene etter Vedlegg 1. For at godtgjørelse skal kunne ytes, må vilkårene under særlige grunner være oppfylt. Dersom vilkårene er tilstede, kan legemidlet innvilges på blå resept etter 10a. Hvis ikke skal legemiddelkontoret vurdere om saken skal sendes fagkontoret Vurdering av individuell refusjon Statens legemiddelverk kan når særlige grunner taler for det, bestemme at utgifter til et legemiddel som oppfyller vilkårene i 14-9, jf og 14-11, eller som er funnet refusjonsverdig etter 14-29, bare kan refunderes etter søknad for den enkelte pasient, jf. blåreseptforskriften 2 og 10a. I vurderingen av om særlige grunner foreligger skal Statens legemiddelverk ta hensyn til om: a) legemiddelbehandlingen er kostbar b) bruk er aktuelt for en liten pasientgruppe c) legemidlets indikasjon er videre enn refusjonsverdig indikasjon d) det foreligger fare for misbruk av refusjonsordningen, herunder bruk utenfor refusjonsbetingelsene e) det foreligger mulighet for bruk av legemidlet uavhengig av indikasjon eller særskilte vilkår f) det er lite hensiktsmessig å definere generelle refusjonsbetingelser. 0Tilføyd ved forskrift 6 juni 2003 nr. 672 (i kraft 1 jan 2003, men 6 juni 2003 dersom søker velger det, se endringsforskriften). Endret ved forskrift 26 juni 2003 nr LMIs refusjonsundersøkelse Legemiddelindustriforeningen mai

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. september 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 22. september 2017 15.09.2017 nr. 1408 Forskrift

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Høringsbrev - overføring av finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til regionale helseforetak

Høringsbrev - overføring av finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til regionale helseforetak Adressater etter vedlagt liste Deres ref Vår ref Dato 200601197-/MAM 03.04.2006 Høringsbrev - overføring av finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til regionale helseforetak Vi viser

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Temadag 1. april 2005 Legemiddelmeldingen ny legemiddelpolitikk? Refusjonsordninger fra lappeteppe til helhetlig og oversiktlig refusjonssystem?

Temadag 1. april 2005 Legemiddelmeldingen ny legemiddelpolitikk? Refusjonsordninger fra lappeteppe til helhetlig og oversiktlig refusjonssystem? Temadag 1. april 2005 Legemiddelmeldingen ny legemiddelpolitikk? Refusjonsordninger fra lappeteppe til helhetlig og oversiktlig refusjonssystem? Audun Hågå, Helse- og omsorgsdepartementet Del IV En refusjonsordning

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14

Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14 Page 1 of 10 Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14 14-1. Søknad om forhåndsgodkjent refusjon Søknad om godkjenning av legemiddel

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012 Individuell refusjon og bidragsordningen Pasientseminaret 30. mai 2012 Helsedirektoratet - legemidler Helsedirektør Folkehelse Helseøkonomi Spesialist Primær ehelse og IT Admin FILT SPML eresept HELFO

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Blå resept? Grunnkurs B Legemidler/refusjon/ blå resept

Blå resept? Grunnkurs B Legemidler/refusjon/ blå resept Blå resept? Grunnkurs B Legemidler/refusjon/ blå resept Nidaroskongressen 20. oktober 2017 Agenda Forhåndsgodkjent på blå resept Stønad etter individuell søknad Allmennfarlige og smittsomme sykdommer Medisinsk

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR 1 FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR (Blåreseptforskriften) av 3. mars 2008. Gitt med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997. Forskriften

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Blåreseptordningen. Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016

Blåreseptordningen. Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016 Blåreseptordningen Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016 1 Hvorfor blåreseptordningen? Sosial trygghet og likhet alle skal ha tilgang til viktige legemidler og medisinsk

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Forskrivning på blå resept - reservasjon mot bytte av likeverdige legemidler

Forskrivning på blå resept - reservasjon mot bytte av likeverdige legemidler Kontrollrapport 17-2016 Forskrivning på blå resept - reservasjon mot bytte av likeverdige legemidler Lege Versjon: 1.0 Dato: 6. mars 2017 Innhold Sammendrag... 3 1 Bakgrunn og formål... 4 1.1 Formålet

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Kommentarer til nytt system for stønad til legemidler etter individuell søknad

Kommentarer til nytt system for stønad til legemidler etter individuell søknad v2.2-18.03.2013 Postmottak HOD Deres ref.: 13/3927 Vår ref.: 13/9628-8 Saksbehandler: Harald Lislevand Dato: 14.01.2014 Høringsuttalelse Helsedirektoratet - Forslag til endringer i blåreseptforskriften

Detaljer

April 2009. Kartlegging og vurdering av sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept

April 2009. Kartlegging og vurdering av sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept April 29 Kartlegging og vurdering av sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept Tittel: Kartlegging og vurdering av sosiale ulikheter i tilgangen til legemidler på blå resept Institusjon:

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 03.11.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 2. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Endringer av finansieringsordningene for legemidler Hva blir konsekvensene?

Endringer av finansieringsordningene for legemidler Hva blir konsekvensene? Endringer av finansieringsordningene for legemidler Hva blir konsekvensene? Erik Hviding, Avdelingsdirektør i divisjon Helseøkonomi og finansiering DM-arena, Rikshospitalet 11. januar 2018 Endringene jeg

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Endringer i blåreseptforskriften stønad til legemidler for behandling av hepatitt C

HØRINGSNOTAT. Endringer i blåreseptforskriften stønad til legemidler for behandling av hepatitt C Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Endringer i blåreseptforskriften stønad til legemidler for behandling av hepatitt C April 2015 1. Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209)

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 10.000,-. Navn på klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Forslag til endringer av legemiddelloven - høring

Forslag til endringer av legemiddelloven - høring Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/00463 FHA/LMS VP 161/03 JB 14.03.2003 Forslag til endringer av legemiddelloven - høring Norges Apotekerforening (NAF) viser

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad KLAGENEMNDAS ÅRSRAPPORT 2000 Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet

Detaljer

Forskrivning av testosteron på blå resept

Forskrivning av testosteron på blå resept Kontrollrapport 9-2016 Forskrivning av testosteron på blå resept Versjon 1.0 Dato 24. januar 2017 Innhold Sammendrag... 3 1. Formål og bakgrunn... 4 1.1 Risikovurdering... 4 2. Metode og gjennomføring...

Detaljer

Tryggere og enklere med e-resept. Nasjonal innføring av e-resept ved Gunnhild Orten, Helsedirektoratet

Tryggere og enklere med e-resept. Nasjonal innføring av e-resept ved Gunnhild Orten, Helsedirektoratet Tryggere og enklere med e-resept Nasjonal innføring av e-resept ved Gunnhild Orten, Helsedirektoratet Bakgrunn for e-resept En effektiv samhandlingsløsning med formål om: Bedre, sikrere og raskere overføring

Detaljer

Høringsuttalelse endring i blåreseptforskriften

Høringsuttalelse endring i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 15.01 2014 13/3927 13/14 Høringsuttalelse endring i blåreseptforskriften Norges Farmaceutiske Forening

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2016 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2016 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2016 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12. 31.12 31.12

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Etter blåreseptforskriften kan det ytes stønad til smertestillende behandling. Det gis forhåndsgodkjent

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det første parameter viser oss at juni

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Balestrand Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Hovedpunkter : Dagens ordning Bakgrunn for endring Mandat - Blårev Forslag til ny løsning innhold

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Innspill vedrørende forslag om overføring av finansieringsansvar for Xolair (omalizumab)

Innspill vedrørende forslag om overføring av finansieringsansvar for Xolair (omalizumab) Novartis Norge AS Postboks 4284 Nydalen 0401 Oslo Norway Telephone +47 2305200 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Norge 24. november 2017 Ref: 17/30455-1 Saksbehandler: Ingvild

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Høring om revisjon av blåreseptordningen- forslag til ny blåreseptforskrift og endringer i legemiddelforskriften m.v.

Høring om revisjon av blåreseptordningen- forslag til ny blåreseptforskrift og endringer i legemiddelforskriften m.v. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /... Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0300 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 06/12581 Dato:12.03.07 Høring om revisjon av blåreseptordningen- forslag til ny blåreseptforskrift

Detaljer

Forskrivning av liraglutid på blå resept etter 2

Forskrivning av liraglutid på blå resept etter 2 Kontrollrapport 2017 Forskrivning av liraglutid på blå resept etter 2 Legers forskrivning Versjon: 1.3 Dato: 12. september 2017 Innhold Sammendrag... 3 1 Bakgrunn og formål... 4 1.1 Formålet med kontrollen...

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004 1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass

Detaljer

Refusjon av legemidler i Norge

Refusjon av legemidler i Norge Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer