2. Haugsværdalen. En nærmere beskrivelse av traseen presenteres i tilleggssøknaden.

Transkript

1

2 Vurdere traséjusteringer av alternativ 1.1a i området mellom Gråsida og Kvitskaret, fortrinnsvis nord for Storursfjellet. Under NVEs sluttbefaring 23. og 24. august 2012 kom det opp forslag om å la alternativ 1.1a gå nordover ved Gråsida, møte alternativ 2.0 øst for Matre og gå videre vestover nord for Storursfjellet, med det som formål å få en variant av alternativ 1.1a hvor ledningen ikke blir synlig fra sentrum i Matre. Med en slik løsning skjermes også Øvredalen for ytterligere tekniske inngrep. En sammenkobling av alternativene 1.1a og 2.0 øst for Matre er foreslått som alternativ til alternativ 2.0 i sin rendyrkede form, hvor hensynet til å bevare inngrepsfrie områder ved Kringlebotsvassdraget er hensyntatt. En ny sammenkobling øst for Matre må derfor komme langt nok vest til at Hummelvatnet og Kringlebotsvassdraget skjermes for inngrep. BKK har grovprosjektert og funnet to ulike løsninger for å imøtekomme dette ønsket. De to ulike løsningene vil trolig gi litt ulike visuelle virkninger, samtidig som de teknisk sett ikke er helt like. Vi har derfor jobbet videre med begge alternativene. Forslagene er presentert for Masfjorden kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Bergen Turlag, og blant disse instansene har vi ikke registrert negative reaksjoner. Dog gjelder også for dette alternativet at fylkeskommunen har valgt å ikke kommentere forslaget i det hele tatt. Vi fremmer konsesjonssøknad for begge disse alternativene, heretter kalt alternativ 3.1a og 3.1b. En nærmere beskrivelse av traseene presenteres i tilleggssøknaden. 2. Haugsværdalen 2.1. Redusere konsekvenser for brønn ved Haugsvær BKK har registrert at grunneiere på gnr 47 Haugsvær er bekymret for tilsiget av vann til en brønn som ligger like nedenfor omsøkt ledningstrasé etter alternativ 1 ved Haugsvær. Etter hva grunneier Arvid Bjarne Vågseth opplyser i brev datert , er det seks bolighus og to hytter som får vann fra den omhandlede brønnen. BKK var også oppmerksom på brønnen før tilleggssøknad av ble sendt, og hensynet til brønnen var medvirkende årsak til at vi da søkte om konsesjon for alternativ 2.2, som innebar å la ledningen vinkle av fra eksisterende trasé og gå opp på fjellet lenge før traseen etter alt. 1 møter brønnen. Til grunn for denne avgjørelsen lå også det faktum at vi mente å ha oppfattet at det var et generelt ønske lokalt om å få ledningen flyttet lengst mulig vekk fra bebyggelsen på Haugsvær. BKK har, blant annet under sluttbefaringen 23. og 24. august 2012, registrert at det lokalt eksisterer sterke ønsker om at ledningen bygges i en trasé hvor ingen mastepunkter etableres like ovenfor brønnen, samtidig som det ikke er like ønskelig at ledningen flyttes vesentlig høyere opp i fjellsiden enn eksisterende fjordspennbukker. BKK har i september 2012 vært i dialog med de berørte grunneiere og presentert dem for to ulike løsninger som vi mener er teknisk forsvarlige og hvor brønnen unngåes, samtidig som fjordspennbukkene vil etableres på samme lokasjon som bukkene for det eksisterende fjordspennet. Det ene alternativet innebærer at ny vinkelmast må etableres nærmere elven enn eksisterende ledning. Dette alternativet har grunneierne gitt uttrykk for at de ikke ønsker, med henvisning til at ledningen ikke bør legges nærmere elven og næringslivet på Haugsvær. BKK har derfor valgt å ikke søke på denne løsningen. Det andre alternativet har ikke møtt motstand hos grunneierne, kun noe skepsis knyttet til fremtidig skogsdrift på grunn av at ledningstraseen vil ligge mellom etablert skogsvei og drivverdig skog. BKK mener at dette er en utfordring som det bør være mulig å finne en løsning på i MTA-planen. Vi velger derfor å fremme konsesjonssøknad for dette alternativet, som heretter omtales alternativ 3.2. En nærmere beskrivelse av traseen presenteres i tilleggssøknaden. For øvrig opprettholdes de to tidligere omsøkte alternative løsninger. Vi mener at brønnen også kan hensyntas ved alternativ 1, blant annet ved valg av anleggsmetode, men at det vil være noe fordyrende og mer utfordrende enn ved bygging etter alt. 2.2 eller det nye alt. 3.2.

3 Alternativ veitrasé til Kvitskaret foreslått av grunneierne Grunneiere i Haugsvær og Trodal har stilt spørsmål ved om BKK har vurdert deres innsendte forslag til veitrasé til Kvitskaret. BKK Produksjon bekrefter at de hadde grunneiernes foreslåtte veitrasé,slik denne forekommer på kart vedlagt brev fra Hallvard Haugsvær datert , tilgjengelig da de utredet mulige adkomstveier til Kvitskaret. I BKK Produksjons rapport fra mai 2011 ble det utarbeidet et forslag som var svært likt det alternativet som grunneierne hadde skissert. Ut fra beregninger på kotene kunne ikke grunneiernes forslag benyttes i sin rene form, det ville gitt for sterk stigning. Utgangspunktet for grunneiernes foreslåtte trasé og BKK Produksjons utredede trasé er omtrent på samme stedet. Grunneiernes forslag starter i motsatt retning, men BKK Produksjons plan inkluderer en ekstra vendesving, hvilket tjener til å overvinne mer høyde. For øvrig går veien opp i det samme lendet. Vianova Plan og trafikk foretok så en 3D-prosjektering av veien. De første mulighetene som ble evaluert var basert på BKK Produksjons utredede alternativ. Dette viste seg å gi for sterk stigning, 12%. Vianova videreutviklet da denne traseen med en 175 meter lang tunnel. Veien ville likevel bli liggende konstant med 10% stigning. Dette alternativet er omtalt som alternativ 1A i Vianovas notat av og som fulgte som vedlegg med vårt svar på krav om tilleggsutredninger av Basert på ovenstående mener BKK at grunneiernes innspill er seriøst vurdert. Vi viser for øvrig til kap. 3.2 i vårt svar på krav om tilleggsutredninger av Figur 1. Grunneiernes innsendte forslag til veitrasé til Kvitskaret. Figur 2. BKK Produksjons utredede veitrasé til Kvitskaret.

4 4 BKK gjennomførte 28. september 2012 en befaring til Kvitskaret sammen med flere av de berørte grunneierne. Grunneierne gav da uttrykk for at de forstod at den opprinnelig foreslåtte veitraseen ikke var god nok. Imidlertid hadde de funnet frem til en alternativ trasé som de i løpet av befaringen påviste for BKK. Dette nye alternativet var også inntegnet på kart som ble overlevert BKKs representanter. BKK har på nytt engasjert Vianova Plan og Trafikk til å foreta en geometrisk vurdering av det nye traséalternativet, for å få avklart om dette er et alternativ som det kan være verdt å arbeide videre med. Tilbakemeldingen fra Vianova er at forslaget i utgangspunktet er godt. Det gir en god veiføring for vanlige transporter, men undervurderer spesialtransporten med 250 tonn last som er dimensjonerende for veien i dette tilfellet. Med Statnett Transports krav til maksimal stigning og minimum kurveradier blir alternativet svært usikkert og ikke å anbefale. Traseen, slik den var tegnet av grunneierne, hadde for det første kurver som var tegnet med betydelig mindre svingradius enn det som er eksplisitt definert som minimum, dvs. 31 meter. Den ene kurven var tegnet med 16 meter radius. For det andre kommer flere av kurvene så tett at det må legges inn 5% stigning i disse for i det hele tatt å komme opp. Statnett Transport ønsker ikke stigning i de krappeste kurvene, av hensyn til torsjon og overheng. Med horisontal vei i vendesvingene kommer vi imidlertid ikke opp. Selv med litt stigning ca. 5% - i vendesvingene vil veien bli liggende med stigning farlig nær 10% de resterende delene av traseen. Marginene er med andre ord knappe, og BKK finner det av den grunn ikke forsvarlig å gå videre med prosjektet. Mulighetene og usikkerheten blir med andre ord den samme for dette alternativet som for tidligere utredede traseer. BKK vil her legge til at det nye alternativet går opp gjennom mye av det samme lendet som de tidligere utredede traseene. Statnett Transport har senest bekreftet at 10% stigning er absolutt maksimalt, helst vil de ikke foreta transformatortransport på vei med mer enn 9% stigning for å ha litt å gå på. Figur 3. Vianovas plantegning av veitraseen. Grunneiernes skisse er vist med rød strek. Vianovas tilpasning av traseen er vist med blå strek. Vianova har tilpasset traseen slik at den tilfredsstiller krav om minimum kurveradius 31 meter. Med hensyn til inngrep i landskapet vil hele området rundt elven bli sterkt påvirket av tiltaket. Totalt sett er nok inngrepet likevel ikke større enn de tidligere utredede alternativer, og det nye alternativet vil trolig bli noe mindre eksponert hvor det ligger i dalsøkket med elven. I tillegg til usikkerheten knyttet til selve byggbarheten av veien og om den lar seg realisere med de krav som stilles for formålet, skal det også anføres at veien vil være svært kostbar i både anleggelse og drift. Vianovas vurdering av veitraseen viser at den vil implisere svært høye fyllinger og skjæringer. Flere steder vil veien overfylle seg selv. Dette fordrer tunge støttetiltak. Rekkverk dimensjonert for 250 tonn

5 5 finnes ikke. Traseen går også rett gjennom en 45 meter høy kolle, hvilket også vil bety store inngrep. Her anbefaler Vianova en kort tunnel på 200 meter lengde. Veien vil likevel ha mer enn 40 meter høye skjæringer andre steder. I tredje vendesving kommer en skjæring som er kraftigere enn hva som bygges i praksis. For de høye skjæringene kreves for øvrig palling («terrasser») i fjellet. Elven må overfylles tre steder. Her må det etableres kulverter med svært store rom, for å unngå fare for at løpet skal tette seg. Å etablere vendesving med stigning på broer vil ikke være mulig å få til. Videre vil en vinteråpen vei sette krav til sikring av is og annet nedfall på veien. Av hensyn til ras generelt må det foretas omfattende rensking og sikring av ovenforliggende arealer. Dette arbeidet vil være omfattende grunnet det bratte terrenget som veien vil ligge i. Figur 4. Veitraseen vist med skråninger og fyllinger. Illustrasjon fra Vianova Plan og Trafikk. Figur 5. Nærbilde av skjæring.

6 6 Vianova Plan og Trafikk antar at kostnadene som anleggsteknikk, transportsikring, vanlig drift og vinterdrift til sammen vil utgjøre, gjør at en lang tunnel vil være et bedre alternativ også med hensyn til økonomi. Dette aspektet tar høyde for at økte anleggskostnader over tid vil spares inn i driftskostnader. BKK viser her for øvrig til vår begrunnelse for ikke å arbeide videre med en løsning basert på lang tunnel, gitt i vårt svar på krav om tilleggsutrednigner av Traseer forbi Kvamsdalen 3.1. Vurdere justeringer av traséalternativ 1.4 forbi Kvamsdalen BKK viser til tilleggssøknaden av og til de begrunnelser som der var anført for å søke på alternativ 2.4B. Vi har registrert at også alternativ 2.4B har møtt en del motstand, blant annet på grunn av nærføring til gården Bergsvik og for å gå gjennom et område med drivverdig skog. BKK har nå funnet frem til en trasé som tar utgangspunkt i tidligere omsøkt alternativ 1.4, men hvor denne trekkes noe lenger ned i fjellsiden på sørsiden av fjellet, dog ikke på langt nær så langt ned som alternativ 2.4B. Traseen legges så på sørsiden av Snjokrona, og ved å gå vestover ned søkket og krysse over Sætretjørna og videre på sørsiden av Tausefjellet, for så å møte alternativ 2.4B sør for Ramnefjellet, unngår vi at ledningen blir sterkt eksponert og godt synlig i silhuett hvor alternativ 1.4 går rett over Tausefjellet og på nordsiden av Ramnefjellet. Vi mener at vi med denne nye løsningen unngår de sterkeste innvendingene som har vært anført mot alternativ 1.4. Den nye løsningen har blitt presentert for myndigheter og grunneiere, og vi har ikke fått tilbakemeldinger som tilsier at alternativet ikke bør søkes på. Vi fremmer derfor konsesjonssøknad for denne løsningen, som heretter omtales alternativ 3.3. En nærmere beskrivelse av traseen presenteres i tilleggssøknaden. 4. Jordkabel i Iledalen Vurdere bruk av jordkabel fra ilandføringspunkt i Iledalen og frem til Fv 570. Fra både grunneiere og begge de berørte kommunene har det fremkommet krav om bruk av jordkabel fra landtak for sjøkabel i Iledalsvågen og frem til et punkt nord for Fylkesveg 570. Gulen kommune har vært opptatt av at luftledningen ikke må komme nært det eksisterende boligfeltet i Hovden, et felt som er under utbygging. Avstand fra nærmeste eksisterende hus til senter av omsøkt ledningstrasé er 190 meter. Masfjorden kommune har også regulert til boligformål et mindre felt, Ytre Haugsdal, øst for ledningstraseen, men avstanden fra ledning til regulert byggefelt er her større; på det nærmeste er avstanden fra reguleringsplanens yttergrense til senter ledning mer enn 280 meter. Denne reguleringsplanen ble vedtatt i 2008, men utbygging har ennå ikke startet. Grunneierne i Masfjorden mener at aktuelle tomtekjøpere ønsker nøsttomt og/eller båtplass, og i kommuneplanens arealdel for Masfjorden er det derfor lagt inn et areal til småbåthavn i Iledalsvågen. BKK mener at omsøkt luftledning ikke er i konflikt med småbåthavnen. I Gulen har imidlertid nylig vedtatt kommunedelplan for Steine- Sløvåg-Skipavik avsatt et areal rundt Iledalsvågen til bebyggelse og anlegg. Areal regulert til dette formålet kommer på begge sider av den konsesjonssøkte ledningstraseen. Vi viser her til sammenstilling av plankart nedenfor, hvor omsøkt ledningstrasé er inntegnet på henholdsvis kommunedelplan Steine-Sløvåg-Skipavik og kommuneplanens arealdel for Masfjorden. Grunneiere langs begge sider av ledningstraseen har tatt til orde for mulig fremtidig utnyttelse av arealet som vil hindres av en luftledning, men BKK oppfatter ikke at det i området foreligger konkrete planer utover de allerede omtalte vedtatte arealplaner. Gulen kommune anfører imidlertid at området ved kommunegrensen er interessant for mulig fremtidig boligutbygging, noe som kan bli aktuelt dersom det blir sterk vekst i næringslivet blant annet i Sløvåg. Eksisterende Hovden boligfelt og videre utbygging av boligområder ved Iledalen vil da være interessante, fordi de vil ligge i kort avstand fra arbeidsplassene. BKK vurderer avstanden til de allerede regulerte boligområder til å være så stor at denne alene ikke forsvarer bruk av jordkabel som alternativ til luftledning på den aktuelle strekningen. Den nylig vedtatte kommunedelplan, hvor arealet hvor omsøkt ledningstrasé går, legges ut til bebyggelse og anlegg, forsvarer heller ikke alene bruk av jordkabel. BKK vil her påpeke at ledningen var konsesjonssøkt før kommunedelplanen ble vedtatt. Det vil derfor påhvile tiltakshaver tilpasningsplikt i forhold til kraftledningen. Rekkefølgen bekreftes også at av luftledningens trasé er hensyntatt i plankartet. Traseen

7 7 ble imidlertid endret ved vår tilleggssøknad av BKK vil videre bemerke at det normalt ikke vurderes som konfliktfylt med nærføring fra kraftledninger til områder som benyttes til industri og næring. Når BKK likevel velger å søke om jordkabel som alternativ til luftledning fra Iledalsvågen og et stykke oppover i Iledalen, grunner det i en vurdering hvor vi har vektlagt summen av alle de ulike planene og tiltakene som eksisterer i området, samt den visuelle virkningen særlig luftledningens sørligste del antas å ville ha for det åpne landskapet som preger kyststripen her. BKK har utredet og søker på to ulike løsninger med jordkabel, en løsning hvor 750 meter jordkabel etableres fra landtak for sjøkabel og frem til en liten kolle sør for Fv 570, samt en løsning hvor jordkabel føres ytterligere 300 meter lenger, til kabelendemast nord for Fv 570. Begrunnelse for og prioritering mellom de to ulike løsningene følger i tilleggssøknaden. Etablering av jordkabelanlegg medfører også at luftledningstraseen et stykke nordover fra nytt endepunkt må justeres noe i forhold til den foreliggende søknaden. Nærmere beskrivelse av trasé for jordkabel og luftledning følger i tilleggssøknaden. Figur 6. Omsøkt luftledningstrasé og utredede traseer for jordkabel, som søkes på nå, inntegnet på gjeldende plankart. Omsøkt luftledningstrasé er vist med heltrukket rød strek, jordkabeltraseer er tegnet med grønne stiplede linjer. Luftledningstrasé justert for jordkabelalternativene er tegnet med blå stiplede linjer.

8 8 5. Traseer ved Mongstad 5.1. Vurdere alternativ trasé og/eller masteløsning fra ilandføringspunkt til transformatorstasjon. BKK viser til begrunnelsen for å justere ledningstraseen på Mongstad i vår tilleggssøknad av , samt til høringsmerknad fra Mongstad Vekst datert Synspunktene fra Mongstad Vekst og flere andre grunneiere på sørsiden av omsøkt ledningstrasé ble også gitt til kjenne under NVEs sluttbefaring på Mongstad 24. august. For begrunnelsen for at ledningstraseen ble plassert nært veien til kaiområdet på Mongstad viser vi til vår tilleggssøknad av Mongstad Vekst har senere påpekt at den omhandlede veien er én av to tilkomstveier til havneområdet. Tilkomstveiene må ha stor funksjonalitet, og transporter av store størrelser må kunne foregå uhindret og uten særlige tiltak. Grunneierne på sørsiden av ledningstraseen mener at mastene stående nært ved veien både vil representere en hindring og en direkte fare. De ønsker ikke at kraftledningen skal legge begrensninger på nåværende og fremtidig veisystem på Mongstad. De viser blant annet til at veien i fremtiden må kunne utvides mot nord. Statoil mener på sin side at en veiutvidelse mot nord er uaktuell. BKK registrerer imidlertid, med forbehold om at matrikkelkartet er korrekt, at Mongstad Vekst er grunneier langs nordvestsiden av veien fra den krappe svingen og sørvestover til Sambindingsveien, mens Statoil er grunneier på nordsiden nordøstover fra den krappe svingen. BKK har i september 2012 vært i dialog med både Statoil og Mongstad Vekst for å finne frem til en løsning som kan være akseptabel for begge parter. Statoil har i telefonmøte med BKK 21. september 2012 uttalt at de aksepterer at de omsøkte stålrørmastene dreies rundt, slik at traversene med de strømførende linene vender mot nord, dvs. bort fra veien og inn mot Statoils område. Videre finner Statoil det akseptabelt at mastene flyttes ytterligere tre meter bort fra veikant, slik at de blir stående syv meter fra veikant. I tilleggssøknaden vår av søkte vi om bruk av stålrørmaster hvor disse var plassert fire meter fra veikant. BKK har forelagt Statoils synspunkter for Mongstad Vekst, som har meldt tilbake at de ikke ønsker å uttale seg før de har et formelt dokument å forholde seg til. Mongstad Vekst og de grunneiere som de representerer, ønsker først å ta stilling til løsningsforslag når alle forhold er vist i ett dokument. Mongstad Vekst har for øvrig flere ganger tatt til orde for at mastene ikke må gjøres høyere enn tidligere omsøkt, på grunn av visuelle hensyn. BKK ser ikke at visuelle hensyn kan spille noen stor rolle inne på industriområdet Mongstad. På bakgrunn av ovenstående fremmer BKK konsesjonssøknad for alternativ fremføring mellom landtak for sjøkabel på Mongstad og Lindås transformatorstasjon. Vi søker om å flytte mastene tre meter i nordlig retning i forhold til foreliggende søknad, samtidig som traversene med de strømførende linene flyttes fra sør- til nordsiden av mastene. Statoil har fått rammetillatelse til å etablere jorddeponi i grøntområdet. For ikke å skape konflikt med deponiet må mastene, når disse vendes og flyttes innover i grøntområdet, gjøres vesentlig høyere enn hva som er nødvendig dersom de blir stående som i søknad av Mastene ble da forutsatt plassert hvor deponiet er på det laveste og hvor det antas at det blir minst graving. Den nye løsningen omtaler vi som alternativ 3.4a. BKK viste i svar på krav om tilleggsutredninger av , kap. 5.2, til at plankartene for de aktuelle reguleringsplanene ikke var oppdatert. BKK har i september 2012 fått oversendt korrigerte plankart fra Lindås kommune. Disse - Mongstad industriområde, deler av ( ) og Industriområde Mongstad nordre del ( ) - vedlegges. I figuren nedenfor har vi tegnet omsøkt ledningstrasé inn på en sammenstilling av de to aktuelle plankartene. Plankartene viser at det omtalte grøntbeltet er hele 80 meter bredt, stedvis enda bredere. Etablering av luftledning kan således skje på ytterligere avstand fra den omhandlede veien uten at næringsareal berøres. BKK fremmer derfor også søknad om å etablere kraftledningen ytterligere mot nord. BKK søker på en slik løsning med bruk av tradisjonelle gittermaster med planoppheng, av hensyn til tekniske utfordringer og store merkostnader med bruk av stålrørmaster som skal være høye nok til at anleggsmaskiner skal kunne arbeide oppå jorddeponiet og samtidig ha tilstrekkelig avstand til de strømførende linene. BKK er kjent med at Statoil som grunneier ikke ønsker en løsning med konvensjonelle master innenfor grøntbeltet. Dette er grunnen til at vi ikke søker på dette som eneste alternativ. Vi omtaler løsningen som alternativ 3.4b.

9 9 Figur 7. BKKs ledningstrasé, slik den ble omsøkt , inntegnet med rød heltrukken strek på de to reguleringsplankartene for området. Disse to plankartene grenser mot hverandre. Med blå stiplet linje vises alternativ trasé for konvensjonelle gittermaster. Som det fremgår av kartet, vil det ennå være stor avstand igjen til næringsarealene nordvest for grøntbeltet. På grunn av den kostnadsmessige side og de tekniske utfordringer som løsningen med høyere stålrørmaster medfører, velger vi parallelt med at vi nå søker om to nye løsninger, å opprettholde den justering av alternativ 1 som ble fremmet med søknaden av BKK søker også om å benytte gittermaster med vertikaloppheng som alternativ til stålrørmaster. Nærmere beskrivelser av trasé og kostnader knyttet til de ulike løsningene gis i tilleggssøknaden. 6. Skulpturmast 6.1. Kort vurdering av bruk av skulpturmast ved Kråkehaugane. BKK har vurdert grunneier Ørjan Daaes ønske om å få etablert en skulpturmast på Kråkehaugane ved Sleirsvatnet i Masfjorden. Vi vil innledningsvis vise til BKKs uttalelse til høringsmerknader, datert Vi skrev da at vi fra da av, på grunn av risiko knyttet til økonomi og fremdrift, ville være

10 10 skeptiske til å utvikle flere nye mastetyper. Bruk av andre master må baseres på godkjente typeløsninger. Utvalget er dessverre ikke stort, men vi følger med i utviklingen og vil gjøre nye undersøkelser dersom det blir nødvendig. BKK valgte for øvrig tidlig å prioritere å utvikle landskapstilpassede master, og ikke skulpturmaster, fordi vi mente at et dempet uttrykk var bedre for landskapet. Vi er for øvrig noe usikre på hvor vidt grunneierens forslag om en godt synlig skulpturmast på Kråkehaugane er forankret hos grunneierne på motsatt side av Sleirsvatnet, hvor det så langt vi har oppfattet, heller har vært et mål at kraftledningen skal være minst mulig synlig i landskapet. Til det konkrete forslaget fra grunneier Daae er vi i utgangspunktet skeptiske til å benytte en spesialutviklet skulpturmast på det høydedraget hvor grunneieren ønsker en slik mast plassert. Det er traséalternativ 2.5 som får en mast på den aktuelle toppen. Dette er et vinkelpunkt, hvilket fordrer større krav til mastens styrke og stabilitet enn til en vanlig bæremast. Daaes innsendte skisse datert viser imidlertid en mast som kan minne mye om en nokså standard H-mast. Se skisse nedenfor. BKK er villig til å se på en løsning hvor det skapes et visuelt uttrykk basert på en eksisterende mastetype. Vi er imidlertid skeptiske til å benytte en slik mast uten travers, som måtte være løsningen om Daaes forslag skulle etterfølges i detalj. At topplinene må henges høyere enn de strømførende linene er også en utfordring med hensyn til å få til en mast som ligner grunneierens skisse. På skissen nedenfor har vi vist hvordan en standard H-mast kan tilpasses slik at den ligner det ønskede uttrykket. Masten er tilpasset stedlige forhold. Dette impliserer blant annet at beinhøydene blir ulike, det lengste beinet blir 36,4 meter, det korteste 33,4 meter. Åk og duplexliner er lagt inn, slik at mastebildet fremstår som realistisk. Vi foreslår bruk av glassisolatorer, da det ellers måtte benyttes doble komposittisolatorer med flere åk. Masten har en vinkel på mer enn 10 grader, hvilket er årsaken til at isolatorene henger skjevt. Faseavstandene er økt til 12 meter, for at det skal bli nok avstand mellom mastedelene og linene. Traversen er hardt utnyttet, og det er vanskelig å gjøre denne spinklere eller mindre fremtredende nved å endre dens fysiske utforming. Vi foreslår derfor å benytte farger for å dempe den visuelle effekten av travers og toppen av stolpene. Ved å lakkere disse delene i en lys grå eller blålig farge, antas disse å kunne få en dempet effekt mot horisonten. De delene av masten som skal inngå i selve figuren, foreslås derimot lakkert i en skarp oransje farge. Figur 8. Ørjan Daaes skisse av ønsket «kråkefot-mast» til venstre. Til høyre en standard H-mast som kan benyttes som utgangspunkt for et visuelt uttrykk.

11 11 BKK mener at en mast tilpasset som beskrevet ovenfor og på ovenstående skisse (figur 8), vil være byggbar. Vi vil imidlertid bemerke at figuren impliserer en god del detaljer som skaper noen utfordringer ved praktisk utforming for at ikke det visuelle inntrykket skal bli ødelagt, typisk ved at traversen, søylene og støttestagene må være stivt forbundet, men uten at kråkens tær får utvekster. Detaljering av slike løsninger, samt optimalisering av fargevalg, må eventuelt foretas i detaljprosjekteringsfasen, dersom dette er en løsning som det skal jobbes videre med. BKK søker som et alternativ om å utforme en mast som anført, men prioriterer det ikke. 7. Transformatorstasjoner 7.1. Beskrivelse av fremdriftsplanane for de omsøkte tiltakene ved Frøyset BKK har i uttalelse til merknader fra høring av tilleggssøknad 300(420)kV Modalen-Mongstad datert kommentert at bygging av ny transformatorstasjon på Frøyset ligger noe lenger frem i tid. Etablering av 300(420)/132kV transformering på Frøyset er er knyttet opp mot realisering av mye ny produksjon, eventuelt stor vekst i forbruket i området. Fire vindkraftanlegg er konsesjonssøkt i Gulen og venter på vedtak hos NVE: Sandøy 75 MW Statkraft Agder Energi Vind DA søkt Setenesfjellet 50 MW Fred Olsen Renewables AS søkt april Brosviksåta 105 MW Agder Energi Produksjon AS søkt Dalsbotnfjellet 150 MW Zephyr AS søkt NVE opplyser at de vil gjøre en felles sluttbehandling av konsesjonssøknadene for disse fire vindkraftverkene. Samtlige fire er omsøkt med nettilknytning mot Frøyset. Sandøy vindkraftverk har Mongstad som alternativ. Så vidt BKK kjenner til, har Gulen kommune kun stilt seg positiv til ett av vindkraftanleggene; Brosviksåta. Vi er imidlertid også gjort kjent med at NVE vil fatte vedtak for samtlige fire søknader før nyttår. BKK kjenner ikke til konkrete planer om nytt stort forbruk i området. Dagens forbruk i området Sløvåg og Skipavik er på ca. 6 MW. Det er økende aktivitet i begge disse næringsområdene. Ikke alle planer er like konkrete, men så langt vi kjenner til er det ønske om 5 MW uttak i Skipavik innen 5-6 år, samt en økning på minst 2 MW uttak i Sløvåg. Totalt regner vi det som sannsynlig med 8-10 MW forbruksøkning i området de neste ti årene. En slik beskjeden forbruksøkning vil ikke alene forsvare etablering av 420/132 kv transformering i Frøyset. BKK vurderer situasjonen slik at dersom mer enn ca. 100 MW ny produksjon blir tilknyttet Frøyset, utløser dette behov for en 420/132 kv transformatorstasjon på Frøyset. Opptil 100 MW produksjon kan overføres på eksisterende 132 kv ledning Frøyset-Mongstad. Forbruk under Frøyset per i dag er ca MW i maksimallastperioder, mens dagens produksjon er 18 MW fra vannkraft. Summen av kjente vannkraftplaner som vil mate mot Frøyset er 29 MW. For det tilfelle at det ikke kommer mer enn 100 MW ny produksjon mot Frøyset, planlegger vi radiell 132 kv forsyning av Frøyset transformatorstasjon fra Mongstad fra det tidspunkt kraftledningen 132 kv Frøyset Matre tas ut av drift. Ved senere behov for fornyelse av ledningen 132 kv Mongstad Frøyset vil BKK vurdere 420/132kV transformering opp mot kostnader og nytte av ny 132 kv forbindelse fra Mongstad, og eventuelt om 22 kv forsyning fra Mongstad som alternativ kan være tilstrekkelig. Valgene her vil være avhengige av utvikling i forbruk og produksjon. Radiell 132 kv forsyning av Frøyset vil være tilstrekkelig også med hensyn til forsyningssikkerheten, da det er noe underliggende 22 kv reserve fra Matre i dag. Videre har BKK planer om å etablere 22 kv reserve fra Mongstad dersom det ikke kommer 420/132 kv transformering i Frøyset. Restlevetid på sjøkabelanlegget mellom Mongstad og Frøyset er vanskelig å anslå. Anlegget er fra 1975 og således snart 40 år gammelt. Det har blitt rapportert om dårlig tilstand i landtakene. Anlegget har imidlertid èn reservefase, hvilket gjør at vi tåler havari av èn fase.

12 Fremtidig transformatorstasjon i Modalen. Virkninger de ulike traséalternativene vil ha for planene. Statnett planlegger å bygge en gjennomgående 420 kv ledning fra Sogndal, via Modalen til Samnanger. Forbindelsen er planlagt å være klar omkring år Planen er å bygge om eksisterende 300 kv ledninger til 420 kv. I den forbindelse er det skissert ulike alternativer for hvordan nettet rundt Modalen skal bygges om fra 300 til 420 kv. En 420/300 kv autotransformator i Modalen koblingsstasjon ble tidligere vurdert, men en slik løsning har vist seg lite aktuell på grunn av at det vil være svært vanskelig å transportere en så stor transformator opp til Modalen koblingsstasjon. Nåværende plan går derfor ut på å i stedet bygge et nytt 420 kv koblingsanlegg i Modalen innen år Alle ledninger ut fra Modalen må dermed bygges om til 420 kv innen år Dette inkluderer også ledningen til Steinsland. Hvordan Steinsland-ledningen skal bygges om, avhenger blant annet av valg av trasèalternativ for 300(420) kv Modalen-Mongstad. Dersom trasèalternativ 1.1a eller 1.1 blir valgt, beholder vi eksisterende 300 kv ledning til Steinsland frem til år Da må ledningen bygges om til 420 kv. Hvordan dette skal gjøres i praksis, har vi ikke vurdert ennå. Muligens kan eksisterende master benyttes også for 420 kv. Alternativt må det trolig bygges en ny ledning parallelt med den eksisterende ledningen, da Steinsland kraftverk sannsynligvis bør ha nettilknytning i byggeperioden for å unngå vanntap. Et minus med denne løsningen er at dagens ledning går i en optimal trasé, mens en parallell ledning ikke vil få en like god trasé. En parallell ledning vil blant annet få et lenger spenn over Svartavatnet. Dersom trasèalternativ 2.0 blir valgt, har vi to muligheter: 1) Bygge 300(420) kv Modalen-Mongstad parallelt med 300 kv ledningen Modalen-Steinsland. I år 2025 bygges det så et 420 kv koblingsanlegg i Steinsland som kraftverket tilknyttes. Eksisterende 300 kv ledning Modalen-Steinsland kan deretter rives. For denne løsningen gjelder det at dagens trasé er den beste. 2) Bygge et 420 kv koblingsanlegg i Steinsland samtidig med at 300(420) kv Modalen-Mongstad bygges. Mens Steinsland har nettilknytning mot Mongstad, kan det bygges en ny 420 kv ledning i eksisterende trasè mellom Steinsland og Modalen. Man unngår dermed to parallelle ledninger mellom Modalen og Steinsland. Fordelen med denne løsningen er også at den mest optimale traseen Modalen-Steinsland kan benyttes også for en fremtidig ledning. Imidlertid krever løsningen at vi fremskynder et 420 kv koblingsanlegg i Steinsland. På den annen side kan vi muligens drifte nettet en periode med eksisterende 300 kv ledning Modalen-Steinsland, og dermed utsette investering i en ny 420 kv ledning på denne strekningen. Basert på ovenstående velger BKK å søke om konsesjon på et koblingsanlegg ved Steinsland kraftverk i Modalen. Nærmere beskrivelse av de tekniske løsningene og kostnadsestimater gis i tilleggssøknaden.

13