KOFAs prisliste for ulovlige direkteanskaffelser

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 39/2009 Fredag 20. november 1. KOFAs prisliste for ulovlige direkteanskaffelser 2. Ble 35 pst. dyrere etter KOFA-gebyr 3. Ikke lengre kontraktvarighet enn nødvendig 4. Byggekonferanse, miljøkriterier og private 5. Slik kjem små-leverandørane på banen 6. Ni konkrete råd for økt leverandør-interesse 7. Dansk handslag til tevlingsutsetjing 8. Ni pst. av næringsmiddel-kjøpene er økologiske KOFAs prisliste for ulovlige direkteanskaffelser Konturene av KOFAs prisliste når det gjelder størrelsen på overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser begynner å avtegne seg. I ni av de i alt drøyt 50 gebyrsakene er det hittil gjort vedtak om gebyr, men det er ennå langt opp til maksimalgebyret på 15 prosent av kontraktverdien. 8,5 prosent av kontraktverdien er den hittil strengeste straffen. Det gjaldt en sak der kontrakten ble tildelt uten kunngjøring tross advarsel på forhånd og der KOFA samtidig behandlet en sak av betydning for samme kontrakt. Etter regelverket har KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) anledning til å ilegge overtredelsesgebyr avgrenset oppad til 15 prosent av kontraktens verdi. Kriteriet for ileggelse av slikt gebyr er at konkurransen ikke er kunngjort, i strid med regelverkets krav. Etter hvert har KOFA forsøkt å finne en rimelig tilpasning av hva slags overtredelser som kvalifiserer til hvilket gebyrnivå. I de første sakene tok nemnda høyde for at ordningen var ny og at dette talte i formildende retning. Ett av de største gebyrene kom allerede i den første saken, en million kroner til Vegdirektoratet/Statens vegvesen (KOFA-sak 2007/19). I prosent av kontraktverdien er det imidlertid det mest beskjedne gebyret som fram til nå er gitt, ca. 1 prosent. Her følger listen over gebyrbeslutningene: Sykehuset Innlandet HF og Opplands fylkeskommune (KOFA-sak 2008/205) fikk et gebyr på 8,5 prosent fordi de hadde utløst en opsjon på forlengelse av en kontrakt som KOFA anså som en ulovlig anskaffelse. Opsjonen ble utløst uten at oppdragsgiverne avventet klagenemndas endelige avgjørelse.

2 Askøy kommune (KOFA-sak 2009/1) måtte tåle et gebyr på 7,8 prosent av kontraktsummen, og det utgjorde 1, 75 mill. kroner det hittil største beløpet. Kontrakttildelingen hadde helt vært unntatt konkurranse. Kriminalomsorg region øst (KOFA-sak 2008/56) fikk et gebyr på 7, 4 prosent av kontraktens verdi, fordi KOFA mente at det var tatt en risiko til om bestemmelsen om unntak fra kunngjøringsplikten kunne gjelde. Det fremsto som et forsøk på å omgå regelverket, heter det. Her var for øvrig gebyret på 1,5 mill., det neststørste hittil i rede penger. Storfjord kommune (KOFA-sak 2008/5) pådro seg et gebyr stort kroner i en kontrakt verd drøyt 12 millioner kroner. Kontrakten ble gjort etter totalforkastelse av samtlige tilbud og i et prosjekt som var et vesentlig annet enn det som først var kunngjort. Troms fylkeskommunes (KOFA-sak 2009/8) gebyr utgjorde ca. 6, 5 prosent av kontraktverdien. Anskaffelsens verdi tilsa at kunngjøring skulle gjennomføres, men det ble ikke gjort. Kontrakt ble tildelt uten forutgående konkurranse. Hadsel kommune (KOFA-sak 2009/55) fikk et gebyr på ca. 5,5 prosent fordi den hadde beregnet anskaffelsens verdi feil, og således ikke kunngjort. En lav kontraktverdi trekker i formildende retning, fastslår nemnda. Helse Nord RHF (KOFA-sak 2008/63) fikk et gebyr i størrelsesorden fem prosent av kontraktverdien ved at foretaket inngikk en kontrakt uten kunngjøring etter vedståelsesfristens utløp og tross vesentlig endring av konkurransegrunnlag. I formildende retning trakk det at flere leverandører var invitert til å delta i konkurransen. For Forsvarsbygg (KOFA-sak 2009/42) ble gebyret på fem prosent i en kontrakttildeling der kontraktverdien tilsa kunngjøring. Imidlertid var det flere formildende omstendigheter. Ble 35 pst. dyrere etter KOFA-gebyr Et spleiselag bestående av Hadsel kommune, Statens vegvesen og private skulle finansiere bygg- og anleggsarbeider i forbindelse med en gang- og sykkelvei. Men kommunen skulle håndtere kontrakttildelingen, og gjorde en ulovlig direkteanskaffelse. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) ila dermed kommunen et overtredelsegebyr på kroner. Kommunens bidrag i spleiselaget var opprinnelig kroner, men regelbruddet førte til at det ble 35 prosent dyrere for kommunen. Hadsel kommune ønsket å benytte overskuddsmasse fra et steinbrudd til grovplanering av en lenge planlagt gang- og sykkelvei. Det ble et samarbeidsprosjekt ut av det, med penger så vel fra kommunen som Statens vegvesen og private næringslivsaktører. Klagenemnda peker på at selv om private har bidratt med finansiering, omfattes anskaffelser foretatt av en kommunal myndighet av forskriften til lov om offentlige anskaffelser. Det gjelder også dersom det offentlige bidraget bare utgjør en mindre del av anskaffelsens verdi, som her. Side 2

3 I klagesaken (KOFA-sak 2009/55) var det tre kontrakter, men nemnda fant at de nevnte arbeidene fremstår som avhengige av hverandre, og synes å ha til formål å dekke samme behov. Alle tre kontraktene omhandler ulike former for arbeid på gang- og sykkelveien og i steinbruddet. Under ett utgjorde kontraktverdien kroner, eksklusiv merverdiavgift. Over kunngjøringsgrensen KOFA trekker fram at kommunen under formannskapsbehandlingen anslo verdien av den første av kontraktene til minimum kroner. Dernest viste resultatet av en forespørsel til lokale leverandører at bare en av fem tilbud samlet sett hadde en verdi under kroner. Det var vedkommende tilbyder som fikk kontrakten. - Når pristilbudene for bare en del av anskaffelsen kom tett opp mot eller over kunngjøringsgrensen, burde innklagede skjønt at de gjenstående arbeidene samlet sett ville føre til at anskaffelsen ville overstige kroner, slik at alt skulle vært kunngjort under ett, skriver klagenemnda. På det grunnlag kommer nemnda til at kommunens beregning av anskaffelsens verdi ikke hadde vært forsvarlig, at den var feilberegnet og således at det forelå brudd på reglene. Når anskaffelsen ikke var kunngjort, forelå det i dette tilfellet en lovlig direkte anskaffelse. Grovt uaktsomt Kommunen hadde til disposisjon minst kroner til gang- og sykkelvei da man satte i gang, og da ville en forsvarlig saksbehandling vært, ifølge KOFA, å legge til grunn at anskaffelsen oversteg grensen for kunngjøringsplikten. At innklagede senere inngår nye kontrakter som viderefører den opprinnelige kontrakten, fremholde r klagenemnda, forsterker oppfatningen om at innklagede ikke har foretatt en forsvarlig vurdering av anskaffelsens verdi, herunder at det etter en totalvurdering var grovt uaktsomt av innklagende å inngå kontrakt med valgte leverandør uten å utlyse konkurranse for hele anskaffelse. Det var også et kontraktmøte i forbindelse med den første kontrakten, der man diskuterte muligheten for å foreta ytterligere arbeid på gang- og sykkelveien. Heller ikke da, bemerker nemnda, fremkommer det noe om at man eventuelt på nytt burde vurdert kunngjøringsplikten. KOFA velger på denne bakgrunn å sette gebyret relativt høyt, men anskaffelses lave verdi taler i formildende retning. Dermed havner klagenemnda på et gebyr på 5,5 prosent av anskaffelsens verdi, dvs kroner. Ikke lengre kontraktvarighet enn nødvendig Kontrakter om opptrenings- og rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus, og som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester, er unntatt fra deler av anskaffelses-regelverket. Det betyr imidlertid ikke at kontraktenes lengde kan være ubegrenset de kan ikke være lengre enn nødvendig, presiserte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) i et svar til Stortinget. Noe Side 3

4 av bakgrunnen for spørsmålet var private aktørers behov for mer forutsigbare rammer for drift for å kunne være nyttige samarbeidspartnere. Det var Elisabeth Røbekk Nørve (h) som stilte et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren. - Mange private virksomheter opplever nå stor usikkerhet knyttet til videreføring av prosjekt under ordningen med "raskere tilbake", poengterte hun. Det er fortsatt ikke inngått avtaler om kjøp av tjenester for 2010, noe som skaper usikkerhet i forhold til ansatte og øvrig drift. - Det er avgjørende at disse aktørene får mer forutsigbare rammer for drift, og langsiktige avtaler med den offentlige helsetjenesten slik at de kan ivareta sitt oppdrag som nyttige samarbeidspartnere, ifølge representanten. Statsråden opplyste i sitt svar at av de midler som ble stilt til disposisjon for de regionale helseforetakene, er om lag 40 prosent brukt til kjøp av tjenester fra private opptreningsog rehabiliteringinstitusjoner. I tillegg kommer kjøp av tjenester hos private aktører fra NAV. Langvarige kontrakter? - Etter forskrift om offentlige anskaffelser er det åpnet for at de regionale helseforetakenes inngåelse av kontrakter om utførelse av opptrenings- og rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus, og som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester, er unntatt fra anskaffelsesforskriftens del II og III. Dette innebærer at det ikke er absolutte grenser for hvor langvarige kontrakter som kan inngås, fremholdt statsråden. Anskaffelsene må imidlertid skje i samsvar med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven og forskriften, som konkurranse og forholdsmessighet. Således kan det ikke inngås kontrakter med lengre varighet enn nødvendig. Rapportering viser videre at antall henviste personer til tjenester innenfor Raskere tilbake har økt siden oppstart i april Helsedirektoratet vurderer at ordningen nå er inne i en fase med stabil drift. Også Arbeids- og velferdsetaten rapporterer om høy aktivitet i Raskere tilbake når det gjelder tjenester for sykmeldte, tjenester som avklaring av pasientens tilstand, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging. Må vurdere kontraktlengden Sommeren og høsten 2009 har etaten inngått nye avtaler med leverandører i arbeidsrettet rehabilitering, både dagtilbud og døgntilbud. Det er gitt rom for noe lengre kontraktsvarighet for døgnbaserte tilbud enn dagbaserte tilbud. - Kjøp av tjenester fra private leverandører skal skje i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. De regionale helseforetakene og NAV må i avtaleprosessen vurdere avtalenes lengde. Det er opp til de regionale helseforetakene og NAV å fastsette en passende varighet på bakgrunn av blant annet kontraktens gjenstand og kompleksitet, fastslo statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen. Byggekonferanse, miljøkriterier og private Praktisk veiledning i effektiv gjennomføring av offentlige byggeprosjekter er tema på en konferanse 25. november, seks nye miljøkriterie-sett er på høring, og kommunene kjøper stadig mer private tjenester innenfor barnevern, helse Side 4

5 og omsorg. Dette er noe av det som for tiden er aktuelt på den offentlige innkjøpsarenaen: I tillegg skal det være konferanse om grenseoverskridende e- handel i februar, og fem verneverdige hus må flyttes på grunn av ny E6-tunnel. Fra Sverige meldes det at skattevesenet lanserer ny e-tjeneste for oppfølging av leverandører og oppdragsgivere, og at forberedelsene til statlig e-handel innen 2013 er i gang. Haster med påmelding til byggekonferanse! Sammen med Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) inviterer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) 25. november til konferanse. Teamet er "Mer effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i offentlig sektor. Samarbeid og alternative gjennomføringsmodeller - en praktisk veiledning." - Vi bør vurdere alternative løsninger som tar hensyn til hele byggets levetid ved valg av gjennomføringsmodell og finansieringsform, sier Hans Christian Holte, direktør for Difi. Konferansen arrangeres i Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27, 0303 Oslo. Påmelding og program her. Haster med påmelding nå! Seks nye miljøkriterie-sett på høring Offentlige virksomheter plikter etter lov om offentlige anskaffelser å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen og så langt det er mulig stille konkrete miljøkrav til ytelsene som skal anskaffes. For å hjelpe både innkjøpere og leverandører er det lansert kriteriesett for flere produktgrupper og det inviteres nå til høring for ytterligere seks kriteriesett; kopipapir, konvolutter, tonerkassetter og trykksaker/trykkeritjenester, bil og drosjetjenester. Nærmere info finner du her. Høringsfristen er 2.desember. Kjøper mer fra private Både røde og blå ordførere kjøper mye mer privat barnevern, helse- og omsorgstjenester nå enn før de rødgrønne tok makten. Kommunenes totale private innkjøp går rett i været, skriver Dagsavisen. Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005, har kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner økt fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene). E-handel på tvers av landegrensene - konferanse I dagene februar neste år skal den fjerde, internasjonale PEPPOL-konferansen finne sted. Denne gangen er det Malmö som er stedet, og siktemålet med konferansen er å gi informasjoner om hvorledes offentlig og privat sektor kan dra nytte av PEPPOLprosjektet. Det skal bl.a. formidles ved at store innkjøpsenheter gir til beste sine erfaringer med PEPPOL-samarbeid. Prosjektet er et EU-prosjekt, som ledes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) v/prosjektdirektør André Hoddevik. Formålet med prosjektet er å legge til rette for e-handel på tvers av landegrensene gjennom å kople sammen allerede eksisterende program- og maskinvare. Påmelding og program her. Enklere kontroll av leverandører og oppdragsgivere Skatteverket i Sverige opplyste forleden at de tar sikte på å innføre en helt ny tjeneste, kalt Förfrågan företagsuppgifter (FFU). Denne elektroniske tjenesten skal etter planen Side 5

6 åpnes til våren, og formålet er at den skal kunne benyttes til løpende oppfølging av oppdragsgivere og leverandører. Spørsmålene til tjenesten sender man inn ved hjelp av en fil i XML-format, Kapasiteten skal bli betydelig man skal kunne stille opptil 1000 spørsmål i hver fil, ifølge opplysningene som kom fram på Kvalitetsmässan i Göteborg nylig. Ny E6-tunnel verneverdige hus må flyttes Tilbudene på jobben med å flytte og reetablere de fem verneverdige trehusene på Møllenberg i Trondheim for fremføring av ny tunnel på E6 er nettopp offentliggjort. Tre tilbud kom inn til tilbudsåpningen på prosjektkontoret i Trondheim: Teknobygg, Reinertsen og Grunnarbeid, og det er bare hundretusener som skiller de to laveste tilbudene. Prosjektledelsen håper å ha valget klart før nyttår, slik at kontrakten kan signeres i starten av januar. Opprinnelig var det planlagt å flytte 11 hus, men nå slipper Statens vegvesen slipper å flytte seks av de verneverdige trehusene på Møllenberg. IKT-støtte til svensk e-handel Statlige myndigheter i Sverige skal innføre bruk av elektroniske bestillinger før utgangen av I den anledning har Ekonomistyrningsverket (ESV) kunngjort en konkurranse om en rammeavtale for nødvendig IKT-støtte. De statlige myndighetene har allerede en rammeavtale for IKT-støtte til bruk av e-faktura, men dette er ikke tilstrekkelig når bruk av elektroniske verktøy skal utvides til også å gjelde selve handelsprosessen, heter det i en meling fra ESV. Tilbudsfristen er 10. februar Slik kjem små-leverandørane på banen Åtte gode råd til offentlege innkjøparar som ønskjer å få betre tevling i ymse marknader. Det er hovudinnhaldet i eit hefte som Konkurrensverket i Sverige no har gjeve ut. Rådgjevinga gjeld særskilt korleis det skal gjerast for å få dei mindre leverandørane i større grad enn før til å flokke seg til dei offentlege marknadene. Ei rekkje tiltak kan takast i bruk. Heftet frå Konkurrensverket rettar seg hovudsakeleg til dei praktiserande offentlege innkjøparane, og det er dei mindre leverandørane det gjeld. Poenget er å gje opplysningar om tiltak som kan få fleire slike med i tevlingane, og såleis bidra til ein betre fungerande marknad. For store avtalar Ein problemstilling er at dei mindre leverandørane ofte tykkjer at ein avtale femner om for store geografiske område. Rådet frå tevlingssyresmaktene her er å dele kontrakten opp i mindre område, slik at lokalt aktive føretak kan vere med. Den same problemstillinga gjeld volumet i avtalane. Også her er rådet å dele kontakten opp i mindre delar. Det kan òg fremje nye idear, som kan tevle med dei som tidlegare har vore prøvde. Tevlingsunderlaga er ikkje alltid slik at dei er lett tilgjengelege for dei mindre leverandørane, heiter det, og til det seier Konkurrensverket at detaljkrav som ikkje er naudsynte, ikkje bør takast med. Dessutan råd dei til å etterspørje funksjon i staden for Side 6

7 detaljerte krav om korleis varen eller tenesta skal vere. Då kjem merksemda meir på det som oppdragsgjevaren eigentleg treng og det som leverandøren kan. Kunnskap og informasjon Ikkje alle mindre leverandørar kan innkjøpsreglane. Ofte er kunnskapen låg. Då bør oppdragsgjevarar syne dei kor dei kan finne reglane, til dømes hos en bransjeorganisasjon. Innkjøparen sjølv kan òg gje noko informasjon utan at han treng bryte reglane av den grunn. Rettleiing kan dessutan takast med i tevlingsunderlaget, skriv Konkurrensverket. Det er ikkje mange mindre føretak som kan vente med betaling til heile leveransen i ein avtale er sluttførd. Derfor ber tevlingsstyresmaktene om at betaling skjer kvar månad, sjølv om ikkje leveransen er avslutta. For at dei mindre leverandørane skal få eit godt oversyn over alle kunngjeringane som til kvar tid er ute, råd Konkurrensverket til at oppdragsgjevarane freistar nye arenaer for kunngjering. Ein nettstad, lokalavisa osb., er mellom dei døma ein finn i heftet. Evalueringsmodellar At modellane for evaluering av tilbod varierer frå oppdragsgjevar til oppdragsgjevar er ikkje greitt sett frå synsstaden til ein liten leverandør. Derfor: Ikkje finn på nye modellar dersom det ikkje er heilt maktpåliggjande ta heller i bruk ein modell som har vært nytta tidlegare. Då veit dei kva dei har i vente, og det er betre for dei mindre, skriv Konkurrensverket i heftet. For å få best mogeleg tevling i marknaden er det nyttig om innkjøparane følgjer med kva som skjer i dei ymse marknadene undervegs, også medan ein har ein kontrakt som gjeld denne særskilde marknaden, tek tevlingsstyresmaktene i Sverige til orde for. Ni konkrete råd for økt leverandør-interesse Ni konkrete råd som kan stimulere leverandørene til å delta i offentlige anbudskonkurranser. Det er hva svensk NHO, Svenskt Näringsliv, nå presenterer i en fersk rapport. De har latt et konsulentselskap kikke på konkrete anskaffelser innenfor fire produktområder, og det er den praktiske, konkrete lærdommen fra denne granskingen som nå presenteres. Produktområdet i rapporten er næringsmidler denne gangen, men tiltakene som lanseres har også føringer over på en rekke andre områder. Svenskt Näringsliv har hatt i gang et konsulentselskap, AffärsConcept, til å gjennomgå konkrete anskaffelser innenfor fire produktområder: rengjøring, helsetjenester, bemanningstjenester og næringsmidler. I tur og orden kommer resultatene i form av egne rapporter, der poenget er å peke på tiltak som fører til forenklede prosesser, økt konkurranse og bedre resultater. Det understrekes at innspillene skal tjene som kilde til inspirasjon og fortsatte drøftelser ute blant innkjøpere og leverandører. I rapporten med erfaringene fra næringsmiddel-kjøpene presenteres ni forslag. Ett av disse er å skille transporten ut fra næringsmiddel-anskaffelsene og i stedet gjøre en egen anskaffelse på selve transporten av produktene. Det åpner for at flere mindre Side 7

8 næringsmiddel-leverandører kan delta i konkurransen, og det kan gi miljøgevinster fordi transportene samordnes og spesielle miljøkrav lettere kan stilles til transporten. Også andre produkter skal fraktes, slik at det kan være en tanke å inngå logistikkontrakter som gjelder flere produkter, heter det. Nasjonale standarder Etablerte nasjonale standarder bør benyttes når det stilles miljøkrav, fremholdes det i rapporten, ikke minst fordi det gjør det lettere for leverandørene å tilpasse seg de krav som stilles. Kvalitetskrav, poengterer forslagsstillerne, bør defineres tydelig pr. produkt eller produktområde. Et eksempel er å oppgi maksimums- og minimumsverdier for fruktråvare og sukker i syltetøy. Tildelingskriteriene må være tydelige og målbare. Avtalevilkårene bør tilpasses det enkelte produktområdet. Det gjelder for eksempel prisvilkårene, der det er forskjell på produkter med hyppige prisbevegelser og de med mer stabile prisnivåer. For å binde leverandørene i større grad til sine tilbud i lengre tid, anbefales det å tillate en tidlig prisregulering for produkter som har kraftige prisbevegelser. Det tar sin tid å lage tilbud i en konkurranse om næringsmiddelkjøp, slik at leverandørene bør få god tid til å lage gjennomarbeidede tilbud. Også selve avtaletiden bør være lang med muligheter for kortere forlengelser. Dette øker vilkårene for økt konkurranse, mener rapportforfatterne. Systematikk Systematikken i konkurransegrunnlaget bør være lik et tilbudsformular. Det betyr at det skal være en kolonne som leverandøren kan fylle ut/gi sine svar i, rett utfor det enkelte krav som oppdragsgiveren beskriver. På den måten unngår man at leverandøren ved et uhell hopper over enkelte svar. Kravet til dokumentasjon bør være tilpasset den enkelte konkurranse, og ikke være preget av at oppdragsgiveren rutinemessig har for vane å kreve mye dokumentasjon. Dermed reduseres faren for å måtte forkaste tilbud av formelle årsaker. Altfor omfattende konkurransegrunnlag skremmer også lett bort mulige tilbydere still bare relevante krav og gjenta ikke deg selv på flere områder i konkurransegrunnlaget, lyder rådet fra konsulentselskapet bak rapporten fra Svenskt Näringsliv. Man anbefaler dessuten en oppdragsgiver om å la være med mange og lange sitater fra lov- og regelverk i konkurransegrunnlaget. Nødvendige henvisninger må selvsagt med, heter det, men det kan gjøres ved å henvise til en aktuell webside. Da blir konkurransegrunnlaget straks lettere tilgjengelig for leverandørene. Dansk handslag til tevlingsutsetjing Seks av ti danskar er samde i at private aktørar kan bidra positivt i å løyse offentlege oppgåver. Dette går fram av ei undersøking som Dansk industri har stått for. Dette handslaget til meir bruk av tevlingsutsetjing og offentlegprivat samarbeid (OPS) gjer at denne danske arbeidsgjevarforeininga oppmodar politikarar og offentlege tenestemenn til å setje meir kraft bak slik samarbeidsprosjekt. I ei anna undersøking i Danmark vert barrierane for slike samarbeid avdekte. Side 8

9 Det er Dansk Industri som har gjeve analyseinstituttet Megafon oppdraget med å gjere ei publikumsundersøking. Over 1800 danskar har vore spurde, og det dei skulle svar på var spørsmål om dei meiner at private tilsette kan bidra positivt til å løyse oppgåver i det offentlege. Resultatet av undersøkinga syner at 62 prosent av danskane meiner at dei private kan bidra positivt. Det positive synet på tevlingsutsetjing går igjen på tvers av partiskiljelinene, heiter det. 45 prosent av veljarane til Socialdemokraterne og 42 prosent av dei som stemmer på Socialistisk Folkeparti (SF), meiner òg at private kan bidra positivt. Få er usamde Til saman er det berre 13 prosent som ikkje er samde i at dei private kan bidra positivt. 25 prosent av og 19 prosent av veljarane til Socialdemokraterne seier seg usamde i dette. Det mest positive synet finn ein hos dei konservative, der 79 prosent er samde og tre prosent usamde. - Undersøkinga syner tydeleg, heiter det i ein kommentar frå Dansk Industri, at veljarane er langt føre politikarane i spørsmålet om private aktørar kan bidra positivt med deira kompetanse når det gjeld å løyse oppgåver i den offentlege sektoren. Veljarane delar tydelegvis ikkje dei atterhalda som politikarar og tenestemenn har på dette området. Dansk Industri peikar elles på at det framleis er eit stort potensial for å trekkje dei private aktørane med i løysingane av offentlege oppgåver. Ei rekkje barrierar Samstundes har nyhendebrevet Mandagmorgen gjort ei undersøking om offentleg-privat samarbeid for Statens og Kommunernes IndkøbsService i Danmark. 15 leiarar er intervjua åtte frå det offentlege og sju frå det private. Ein av konklusjonane er at det finst ei rekkje barrierar for å tevlingsutsetje meir og for at offentleg-privat samarbeid ikkje er prega av nyskapingssamarbeid, men meir av klassisk tevlingsutsetjing. Strenge reglar for offentlege innkjøp og kulturelle ulikskapar er dei største barrierane, heiter det, Frå privat hald vert det òg trekt fram at dei offentlege manglar hug til å overlate oppgåver til dei private. Samstundes meiner toppleiarane at det ligg føre eit stort potensial, men for å kunne utløyse dette treng begge partar å sjå potensialet. Dokumentasjon av vinstane og dei gode sogene om samarbeid med suksess er noko som kan hjelpe til å gjere potensialet synleg. Enklare innkjøpsreglar, eit nytt ordskift om offentleg-privat samarbeid og høgare mål for tevlingsutsetjinga er òg nemnt av desse leiarane som verkemeiddel for å rydde av vegen nokon av dei kulturelle og strukturelle barrierane som finst. Ni pst. av næringsmiddel-kjøpene er økologiske Over ni prosent av det som svensk kommunal sektor kjøpte inn av næringsmidler i 2008, er økologiske produkter - regnet i kroner og øre. Det er en betydelig økning fra året før. Det fremgår av en undersøkelse som nylig er offentliggjort. Melk og grønnsaker topper listen over økologiske produkter. En rekke virksomheter Side 9

10 gjør ulike vedtak om å kjøpe slike produkter fra nærområdet, på tross av at innkjøpsreglene ikke godtar å bruke geografiske kriterier. Det er den sjuende undersøkelsen i trekk som nå er gjennomført. Den første var i 1999, deretter annethvert år og siden 2006 hvert år. EkoMatCentrum Informationscentrum för Ekologiska Produkter står bak undersøkelsen sammen med Ekologisk Marknadscentrum i Malmø og Miljöresurs Linné i Lund. Det er kommuner, landsting (fylkeskommuner), regioner og bydeler i Göteborg som er med i undersøkelsen. Ingen statlige virksomheter er med. Svarprosenten i 2008-utgaven av undersøkelsen ligger på 77 prosent. Med økologiske matvarer menes i denne undersøkelsen næringsmidler som er spesielt merket med nasjonale eller internasjonale merker. Over 9 prosent økologisk Regnet i svenske kroner utgjør kjøp av økologiske produkter nå 9,3 prosent av de samlede næringsmiddelkjøpene i denne delen av det offentlige i Sverige. Det er opp fra 7,7 prosent i De store byene og Sør-Sverige topper et par kommuner i Skåne er tett oppunder regjeringens mål, som er en andel på 25 prosent. Imidlertid har noe færre landsting og kommuner i 2008 enn i 2007 gjort vedtak om kjøp av økologiske produkter: 54 prosent i 2008 mot i overkant av 60 prosent i de foregående årene. Vedtakene varierer fra bestemte mål til rene uttalelser. Fire av ti landsting eller kommuner oppgir at det fins vedtak om at det skal kjøpes næringsmidler som er produsert i nærmiljøet. Ofte er slike vedtak formulert som anbefalinger, ettersom innkjøpsreglene ikke tillater å bruke geografisk kriterium. Et annet poeng som trekkes fram i undersøkelsesrapporten er at kommuner og landsting i Nord-Sverige har økologiske kjøp betydelig lenger nede på agendaen enn kollegaene lenger syd. Det begrunnes med at produksjonsforholdene i landsdelen er rene og at kunstig gjødsel i liten grad benyttes. Men, spør man da, betyr det at det offentlige her bare kjøper lokalt? Meieriene er vinnerne Det er melk som topper listen over produkter der det stilles økologiske krav. Deretter følger grønnsaker, cerealer og fisk. Kjøtt og ferdigmat kommer noe lenger ned på listen, heter det. Meieriproduktene overtok tetplassen i Før det var det grønnsaker som toppet listen. Heller ikke i 2008 ligger slike produkter langt etter melk og andre meieriprodukter. Virksomheter som går over tiløkologiske kjøp, begynner for øvrig gjerne med melkeprodukter. Hele 85 prosent oppgir at de har økologiske produkter med i sine innkjøpsavtaler. Det vanligste er at det fins mellom 11 og 50 økologiske produkter med i avtalene. Over 40 kommuner hadde det økologiske alternativet som eneste mulighet i avtalen. 65 prosent av de som svarte, oppgav at de hadde til hensikt å øke andelen økologiske kjøp i de kommende årene. Side 10