Notat DETALJREGULERING. Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Behandling av merknader til varsel om oppstart

Transkript

1 DETALJREGULERING Notat Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Behandling av merknader til varsel om oppstart Region sør Tønsberg kontorsted

2 INNHOLD 1. Innledning Behandling av merknader er fra offentlige etater Vestfold fylkeskommune Bane NOR Fylkesmannen i Vestfold Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Vestfold Kollektivtrafikk er fra private Holmestrand Utvikling AS Holmestrand FrP Holmestrand Skitunnel AS TESS, Bjergestredet 7, gnr/bnr 128/ Sameiet Langgaten 52, gnr/bnr 129/ Sykehusveien Boligsameie Tordenskioldsgate 2 Seniorsentrene, gnr/bnr 127/ Sangens og Musikkens Hus, Nyveien 8, gnr/bnr 128/ Nyveien 4A, gnr/bnr 128/ Jernbanegaten 23, gnr/bnr 129/ Weidemanns gate 2, gnr/bnr 129/

3 1. Innledning Statens vegvesen region Sør varslet oppstart for detaljregulering av fv. 900 Holmestrand sentrum Dette ble kunngjort pr. brev og i Jarlsberg avis. Frist for merknader til planoppstart var Følgende sendte inn merknader til offentlig ettersyn: er fra offentlige etater: Vestfold fylkeskommune Jernbaneverket Fylkesmannen i Vestfold Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Vestfold Kollektivtrafikk er fra private: Holmestrand Utvikling AS Holmestrand Fremskrittsparti Holmestrand Skitunnel TESS, Bjergestredet 7, gnr/bnr 128/134 Sameiet Langgaten 52, gnr/bnr 129/89 Sykehusveien Boligsameie Tordenskioldsgate 2 Seniorsentrene, gnr/bnr 127/85 Sangens og Musikkens Hus, Nyveien 8, gnr/bnr 128/9 Nyveien 4A, gnr/bnr 128/136 Jernbanegaten 23, gnr/bnr 129/3 Weidemanns gate 2, gnr/bnr 129/21 Dette dokumentet gir en oppsummering av de innkomne merknadene og Statens vegvesen Region sørs vurdering av disse i det videre planarbeidet. I de enkelte merknadene er det markert med gult de innspillene som vegvesenet har behandlet under. 2. Behandling av merknader 2.1 er fra offentlige etater Vestfold fylkeskommune Saken ble diskutert i planforum den Det ble her gjort rede for temaer og hensyn som skal utredes nærmere i planarbeidet. Det gjelder blant annet kulturminner, kulturmiljø, geologi, geoteknikk, støy, tilpasning til bysentrum, utforming og adkomstforhold. Vestfold fylkeskommune har vurdert varselet og gir innspill på de planfaglige forholdene som berører sentrumsutvikling, barn og unges interesser og kulturarv. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Sentrumsutvikling Bærekraftig areal og transportplanlegging er et viktig satsingsområde i RPBA. I dag fungerer 2

4 Langgaten som gjennomfartsåre for trafikk igjennom sentrum av Holmestrand. Dersom fylkesvegen legges om vil det kunne åpne for at Langgaten blir frigjort for biltrafikk og også bidra til nye muligheter og løsninger når det gjelder utvikling av sentrum og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Parallelt med det varslede planforslaget pågår det flere utviklingsprosjekter i Holmestrand sentrum og det kan være behov for å se de ulike planene i sammenheng med hverandre. Gjeldende sentrumsplan (2001) og 5 kvartaler i sentrum (2006) vil være utdatert omkring viktige temaer hvis/når de pågående prosjekter blir realisert. Vestfold fylkeskommune ser at plantiltakets konsekvenser kan være med på å støtte opp under RPBAs strategier om en bærekraftig areal og transportplanlegging i fremtiden. Flytting av veg kan bidra til at kommunen får videreutviklet sine sentrumsfunksjoner i tråd med målet om en bærekraftig utvikling. På bakgrunn av dette anbefaler vi kommunen å gjøre en vurdering av ny sentrumsplan som kan sikre at utviklingen av Holmestrand sentrum blir gjennomført i relasjon med nye og eksisterende muligheter og utfordringer. Barn og unges interesser Hensynet til barn og unge er innskjerpet i lovverket og nasjonale retningslinjer, jf. Plan og bygningsloven 1 1, 3 1, RPR barn og unge pkt. 4 og 5 samt Forvaltningsloven 17. Dersom plantiltaket skaper utfordringer for gående og syklende bør det sørges for å sikre alternativer for dette. Fylkeskommunen ber om at barn og unges arealinteresser beskrives og vurderes i saksutredningen og planbeskrivelsen og at avbøtende tiltak nedfelles i planens bestemmelser. Kulturarv Nyere tids kulturminner Innenfor planområdet finnes det bygningsmiljøer med verneverdige bygninger, især gammel trehusbebyggelse. Vi kan nevne Bakgaten og Bakken, samt noen enkeltbygninger som ligger spredt i området. Forretnings og bolighus i mur langs Langgaten har også verneverdi. I nord grenser planområdet til Kirkegaten, et bygningsmiljø som er med i Riksantikvarens NB! register (Nasjonale kulturminneinteresser i by) og som forutsettes blir bevart. Det gamle rådhuset/politistasjonen i Kirkegaten 15 like utenfor planområdet er fredet etter kulturminneloven. Utenfor planens sydøstre del ligger det fredete anlegget Gausen. Kulturarv ser at kulturminner og kulturmiljøer skal være sentrale temaer i planarbeidet og forutsetter at det tas hensyn til de fredete og verneverdige kulturminnene i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Viser for øvrig til kulturarvs uttalelse til forrige varsel datert Automatisk fredete kulturminner Vi kjenner ikke til at planen berører automatisk fredete kulturminner og har ingen merknader til planen utover å minne om at stanse og meldeplikten i kulturminneloven 8 andre ledd innarbeides i planens fellesbestemmelser. Fylkeskommunen har vært deltagende i prosessen omkring fv 900 før varsel og ønsker å være med i prosessen videre og gi innspill og avklaringer knyttet til fylkeskommunens ansvarsområder før planen legges ut til offentlig ettersyn. 3

5 Koordinere planlegging i bysentrumet og detaljregulering av fv 900 Holmestrand sentrum. Utarbeidelse av ny sentrumsplan Fv. 900 er utformet som en gate og vil ligge på samme nivå som gatestrukturen i sentrum. Dette gir god sammenheng og tilknytning til sentrum samt mulighet for å opprettholde eksisterende adkomster til allerede etablerte virksomheter og parkeringsplasser. Fv. 900 vil medføre at deler av Langgaten kan stenges for trafikk og gjøres om til gågate. Torget vil bli stengt for gjennomgangstrafikk. Dette vi ha stor betydning for videre byutvikling i Holmestrand. Barn og unges interesser. Tiltak for gående og syklende Hensyn til fredede og verneverdige kulturminner Dialog med fylkeskommunen i planprosessen Barn og unge ønsker mindre trafikk i sentrum, flere gågater og mer grønt. Omlegging av fv. 900 vil legge til rette for en slik utvikling. Det er i planprosessen gjort en grundig vurdering av kulturminner og kulturmiljøer. Vurdering av verneverdige forhold i tidlig fase har gitt premisser for valg av løsninger. Det gamle vegløpet i Bakken er opprettholdt, Fv. 900 er trukket lenger bort fra Bakgaten 6 og det er lagt vekt på å ivareta verneverdig bebyggelse. Statens vegvesen har avholdt flere møter med fylkeskommunen underveis i planprosessen Bane NOR Bane NOR gjør oppmerksom på at foreslått planområde overlapper gjeldende reguleringsplan for søndre stasjonsinngang i Holmestrand. De forventer at planen legger til rette for trafikksikker og effektiv adkomst for myke trafikanter. De forventer også at stasjonsinngangen integreres godt i byplanen. Det er ikke inngått avtale om overdragelse av arealene fra dagens jernbane i planområdet. Bane NOR har kommunisert at enkelte areal som ikke lenger skal benyttes til jernbane, skal overdras til Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune. Denne avtalen vil være en viktig premiss for foreslått plan. Overdragelsen vil skje etter nærmere avtale når arealbruken er endelig avklart. Blant vilkårene for overdragelse er at også Bane NOR kan overta areal fra kommunen og fylkeskommunen på andre lokaliteter. Enkelte tiltak i foreslått regulering kan først igangsettes når Bane NORs anleggsgjennomføring er ferdigstilt. De forventer at planen inneholder vurderinger av forventet rekkefølge, eventuelt med nødvendige rekkefølgebestemmelser. De ber om at det reguleres adkomst for bil samt parkering slik at Bane NOR har kjøremulighet for driftspersonell frem til sine anlegg og eiendommer. 4

6 Tilrettelegging for trafikksikker og effektiv adkomst for myke trafikanter til søndre stasjonsinngang Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanens reguleringsbestemmelser Regulering av adkomst for driftspersonell frem til Bane NORs anlegg og eiendommer, samt parkering for bil Det er lagt til rette med fortau samt sikre kryssingspunkt langs ny fv Bakken opprettholdes og flates ut. Bakken vil fungere som en sikker adkomst til søndre stasjonsinngang i tillegg til regulerte fortau. Ny jernbanelinje og stasjon i fjell åpnet Bane NOR har igangsatt arbeidene med søndre stasjonsinngang og dette er planlagt ferdig bygd mai Bygging av fv. 900 vil komme på et senere tidspunkt og må da ta hensyn til anlegget ved søndre stasjonsinngang. Det utarbeides derfor ikke rekkefølgebestemmelser for de enkelte tiltakene. Bakken vil fungere som adkomstveg til søndre stasjonsinngang og også være mulig å benytte for Bane NOR. Det er ikke regulert parkeringsareal utover det som er vist i Bane NORs reguleringsplan ved søndre stasjonsinngang Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen legger særlig vekt på at det utredes forhold knyttet til støy, barn og unges interesser og deres oppholdsarealer i planområdet, og universell utforming med særlig vekt på gang/sykkelsti og fotgjengerfelt. Fylkesmannen peker på at området kan inneholde forurensning i grunnen og at dette er et tema som må tas inn i planens ROS analyse. I fjellskrenten vest i planområdet er det registrert rik edellauvskog med regional (B ) verdi. I Jernbanegaten står et tre med den fredete arten misteltein. Ved Gausen skole er det registrert naturtype parklandskap av nasjonal (A ) verdi. Fylkesmannen forutsetter at naturverdiene i størst mulig grad bevares. Dersom det må gjøres inngrep i verdifulle naturtyper krever dette en grundig vurdering og en god begrunnelse. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442 skal legges til grunn i planarbeidet. Gjennom rekkefølgebestemmelser må det sikres at eventuelle støytiltak er etablert før bebyggelsen tas i bruk. Barn og unges interesser og deres oppholdsarealer. Tiltak for gående og syklende Ingen lekeplasser blir berørt. Med omlegging av fv. 900 vil Langgaten kunne forbeholdes de myke trafikanter samtidig som tilgjengeligheten opprettholdes. Dette er i tråd med barn og unges ønsker om mindre trafikk i sentrum, flere gågater og mer grønt. ROS analyse. Tema forurenset grunn. Temaet er behandlet i planens ROS analyse. Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser langs nå nedlagt jernbanetrase. Analyseresultatet fra masser ned 5

7 Naturverdier Støy til 0,5m under dagens terreng viser en blanding av rene masser og forurensende masser i tiltaksklasse 2 3. I jernbanesporet er forurensningsgraden til masser som ligger dypere enn 1 m under dagens terreng ukjent. Det er stilt krav til videre undersøkelser i bestemmelsene til planen. Det er utført registreringer i planområdet og utarbeidet egen temarapport for naturmangfold. Lokaliteten rik edelløvskog er registret med C verdi. Lokaliteten blir berørt av tiltak, i hovedsak i form av fjellrensking. Forekomst av misteltein og naturtype parklandskap blir ikke berørt. Det er gjennomført beregninger av støy for nå situasjonen og framskrevet situasjon i henhold til T Boliger i gul og rød støysone vil bli vurdert i prosjektets byggeplanfase med hensyn til fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. Det vises til støyrapport som følger som en del av planmaterialet Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) NVE viser til retningslinjer som bør legges til grunn i arbeidet med reguleringsplanen: Retningslinje 2/2011 (revidert 22. mai 2014): Flaum og skredfare i arealplanar Veileder 7/2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred Veileder 8/2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng På NVEs nettside og skred/arealplanlegging/ finnes disse publikasjonene for nedlasting, samt en sjekkliste for utsjekking av deres fagområder i reguleringsplanarbeidet. Planområdet ligger på løsmasser under marin grense, og er berørt av aktsomhetssoner for snøskred og steinsprang. Områdestabilitet (jf kvikkleire) og sikkerhet mot skred i bratt terreng må derfor belyses og ivaretas gjennom planen. NVE s retningslinjer som er viktige for planarbeidet. Ivaretakelse av områdestabilitet og sikkerhet mot skred Det er gjennomført omfattende grunnundersøkelser for å få kunnskap om grunnforholdene i planområdet. I tillegg er det innhentet data fra tidligere geotekniske undersøkelser i Holmestrand. Kvikkleiresonen er avgrenset og det er utført stabilitetsberegninger og vurdert tiltak i forhold til NVE s retningslinjer. Hensynssoner for ras og skredfare samt kvikkleiresone er innarbeidet i plankartet og det er knyttet egne bestemmelser til hensynssonene. 6

8 2.1.5 Vestfold Kollektivtrafikk Vestfold Kollektivtrafikk (VKT) viser til møte og kontakt med Statens vegvesen om saken. De har konferert med Unibuss som er transportør for VKT i området. Tilbakemeldingen er at sjåførene i Unibuss ønsker at alternativ 1 legges til grunn for det videre reguleringsplanarbeidet. Begrunnelsen for dette er at dette alternativet har bedre stigningsforhold enn alternativ 2 når det gjelder fv 315 Nyveien. Alternativ 1 og 2 for fv 900 med spesiell fokus på stigningsforhold i fv 315 Nyveien Alternativ 1 og 2 i Nyveien er vurdert i eget notat Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Nyveien og Bakken, Notatet følger som en del av planmaterialet. Gjennom en totalvurdering er det besluttet å legge alternativ 2 til grunn for arbeidet med detaljreguleringen. 2.2 er fra private Holmestrand Utvikling AS Holmestrand Utvikling AS sier at de er sterkt berørt av reguleringsplanarbeidet i og med at de eier alle eiendommene i Kvartal Langgaten ( Kvartal 4, i følge reguleringsplan for 5 kvartaler i Holmestrand sentrum) samt 3 eiendommer i Kvartal 7, hvor Jernbanegaten 15 er direkte berørt samt Langgt 32 som har innkjøring fra Jernbanegaten. De fremhever allikevel at de er særdeles positive til omlegging av fylkesveien gjennom sentrum. Det er viktig både trafikalt og byutviklingsmessig. Når det gjelder alternativ 1 og 2 med en høy trasè og en lav trasè, så er det for deres eiendommer både fordeler og ulemper med begge alternativene. Kvartal 4 Her ser de fordel med at veien er høyest mulig. De ønsker at det legges til rette for å kunne kjøre fra Jernbanegaten og inn i et fremtidig parkeringsanlegg i dette kvartalet. Det vil bli en næringsetasje på Langgatenivå som vil strekke seg helt opp til Jernbanegaten. Over denne etasjen planlegges det parkering. Dette parkeringsarealet vil få en cote høyde på mellom meter. Det vil si en til to meter over 7

9 dagens Jernbanegaten. Ved alternativ 2 mener de da at det vil være mulig å kjøre rett inn på dette nivået. Innkjøringen til dette p arealet vil måtte skje fra Jernbanegaten. Fra Weidemanns gate vil nødvendig oppramping gjøre dette nærmest umulig. Det å stenge Weidemanns gate opp mot Jernbanegaten er en stor fordel for dem. Det at dette kan bli en blindgate opp mot Jernbanegaten gir bedre utviklingsmuligheter for varemottak i en utviklet handelssenterplan. De er svært lite interessert i at det eventuelt tas noe av eiendommen i dette kvartalet for å få til et stort nok kryss ved at man skal kunne kjøre fra Jernbanegaten og ned i Weidemanns gate. Til slutt når det gjelder Kvartal 4 så ønsker de å ha mulighet for å kunne vurdere å bygge en kulvert over fylkesveien i deler av strekningen forbi dette kvartalet for å kunne utvide arealet for parkering i flere plan oppover. Dette kommer de tilbake til i selve reguleringen av kvartalet, men ber om at veien ikke bygges slik at muligheten bortfaller. Kvartal 7 Her mener de at alternativ 2 med lav traseèhar størst fordeler. De har en bilvask virksomhet i Jernbanegaten 15 som best blir ivaretatt dersom veien ligger på nivå med dagens Jernbanegaten. Langgaten 32 har innkjøring fra Jernbanegaten i to bredder. Den ene rampes en halv etasje opp til 2. etasjen i bygget og den andre rampes en halv etasje ned til 1. etasjen i bygget. De har ingen innsigelser på om innkjøringen samkjøres med naboeiendommen 127/85. De ser i forslaget at felles innkjøring legges lenger nord og at deres innkjøring sperres. De mener at felles innkjøring der hvor de i dag har innkjøring er det beste for begge eiendommene samlet. Parkering De er av den klare oppfatning at hovedparkering for sentrum bør legges i et parkeringshus som etableres i Bakken. Dette vil gjøre at trafikken som kommer nordfra, sydfra og ned fra Nyveien ikke bør inn i selve sentrumssonen med bil, men kunne parkere rett inn fra ny fylkesvei. Beliggenheten er perfekt i forhold til sentrum og inngang til ny jernbaneterminal. P huset vil kunne ligge delvis skjult inn i fjellhuken og kunne bygges høydemessig i flere byggetrinn i forhold til byens parkeringsbehov. De ber om at reguleringsarbeidet har denne muligheten i tankene når veien reguleres og de mener at alternativ 2 med lav trasè vil være den beste i forhold til denne problemstillingen. Byutvikling I forhold til byutviklingen mener de at alternativ 2 med lav trasè er den beste. Den vil bli mer terskelfri i forhold til bybildet. Ha mulighet til å bygge kulvert over ny fv 900 forbi deler av kvartal 4. Ber om at vegen ikke bygges slik at muligheten bortfaller Avkjørsel til kvartal 7 fra fv 900 Parkeringshus i Bakken Det er anbefalt å legge alternativ 2 med lav trasè til grunn for ny fv Prosjektgruppen har ikke vurdert plassering av kulvertbygg ved kvartal 4. Dette må eventuelt gjøres i en egen planprosess knyttet til utvikling av kvartalet og vegvesenet må involveres i vurderingene. Vi har valgt å opprettholde dagens avkjørsler til kvartal 7 i forslaget til reguleringsplan. Holmestrand kommune har planer om å utarbeide en parkeringsstrategi for sentrum. I dette arbeidet kan parkeringshus i Bakken vurderes. 8

10 2.2.2 Holmestrand FrP Holmestrand FrP støtter alternativ 2, som innebærer at fv 900 legges i nivå med dagens Jernbanegaten. De mener at hovedkryss i syd må legges i Weidemanns gate. Da unngår man at all trafikk nordfra må kjøre sydover til kryss Langgaten/fv 900. Hovedkryss i Weidemanns gate vil gi mindre belastning for beboere i Langgaten 52. Bjergestredet og Sykehusveien må holdes oppe slik at varelevering til TESS ivaretas. Dette løses best med en rundkjøring i syd. Alternativ 2 åpner også for bruk av Torvet som p plass. Det er behov for flere p plasser i sentrum nå og i tiden framover. I 5 kvartals planen er Torvet tenkt renovert, men dette er langt fram så i mellomtiden bør p plasser anlegges her. I Tordenskiolds gate bør det tilrettelegges med p plasser. Hovedkryss i syd legges til Weidemanns gate TESS adkomst og varelevering Torvet som parkeringsplass Tordenskiolds gate og parkeringsplasser Det vises til notatene Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Kryssløsning i sør, og Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør, som følger som del av planmaterialet. Gjennom en helhetlig vurdering er det anbefalt å legge til rette med T kryss i Langgaten som hovedkryss i syd. Det vises til notatene nevnt i punktet over. I planforslaget vil ikke TESS få direkte adkomst fra ny fv All varelevering må skje via Bilet mot J B Holts gate og Sykehusveien. Det vises til notat Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Vurdering av sidegater, som følger som en del av planmaterialet. I planforslaget er Torvet stengt mot ny fv Holmestrand kommune vil jobbe videre med utvikling av Torvet som en del av sentrumsplanen. Det vises til notat Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Vurdering av sidegater, Holmestrand Skitunnel AS Holmestrand Skitunnel AS mener at alternativ 1 og 2 ikke godt nok tar hensyn til et sterkt økende behov for parkeringsplasser i sentrum og dermed en eventuell bygging av nytt parkeringsanlegg. De peker på fire forhold som de mener er viktig: 1. I løpet av de nærmeste to tre årene vil de aller fleste av de nåværende private parkeringsplassene i sentrum forsvinner fordi de gamle branntomtene blir bygget ut med boliger og bibliotek. 9

11 2. Etableringen av helårs skianlegg i Holmestrandtunnelen vil gi tilstrømning av bilister som skal benytte anlegget. Selv om en god del av brukerne vil benytte tog, må det antas at biltransport og behovet for parkering blir stort. En forstudie for anlegget skal foreligge 15. september Brukertallene vil foreligge på det tidspunkt, men det er grunn til å tro at et årlig brukervolum for skianlegget vil ligge på minst Mer enn halvparten av disse vil benytte bil. 3. En helt ny bydel med i alt åtte boligblokker med næringsarealer i første etasje skal bygges nord for Holmestrandtunnelen. Selv om disse boligene får egne parkeringsløsninger, vil denne utbyggingen i alle fall føre til økt fremmedparkering. 4. Utbyggingen av Vestfoldbanen vil trolig gi en sterkere tilflytting med parkeringsbehov for pendlere enn det myndighetene tror. Jernbaneverkets planer om parkeringsanlegg for togpendlere kan derfor i løpet av kort tid sprenge det antallet parkeringsplasser som er avsatt til dette formålet. Holmestrand Skitunnel AS mener at det er behov for å bygge et større parkeringsanlegg i flere etasjer. Ved flytting av Fylkesvei 900 til dagens jernbanetrasé må det tas hensyn til et slikt parkeringsanlegg. Anlegget kan antakelig best legges helt inn i fjellet i Bakken, noe som vil gi god ankomst, gi kortest mulig gåavstand til boliger, kontorer, forretninger og arbeidsplasser og redusere trafikkmengden til andre deler av sentrum. En slik lokalisering gir en god estetisk løsning for sentrum, uten at den blir en betongmastodont som ødelegger byens preg. Reguleringen som gjennomføres nå vil gjøre det lettere å legge inn gode og permanente løsninger for byens sentrum. Det blir vanskeligere å endre på veisystemet etter at veimyndighetene har gjennomført planarbeidet og den nye veien er bygget. Parkeringshus i Bakken Holmestrand kommune har planer om å utarbeide en parkeringsstrategi for sentrum. I dette arbeidet kan parkeringshus i Bakken vurderes TESS, Bjergestredet 7, gnr/bnr 128/134 TESS driver næringsvirksomhet i form av handel og slangeservice og vil med det foreslåtte alternativ for avkjøring bli liggende i en «bakevje» med en lengre gjennomkjøring via boligområde og dermed vanskelig adkomst for sine kunder. De ber om at det opprettes en av og påkjøring der hvor det i dag er undergang i forbindelse med Bjergestredet. De vil samtidig gjøre oppmerksom på at de vil vurdere et erstatningssøksmål dersom de ikke får medhold i sitt krav om avkjøring. 10

12 Nye adkomstforhold til TESS Det vises til notatene Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Kryssløsning i sør, og Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør, som følger som del av planmaterialet. I planforslaget vil ikke TESS få direkte adkomst fra ny fv All varelevering må skje via Bilet mot J B Holts gate og Sykehusveien Sameiet Langgaten 52, gnr/bnr 129/89 Sameiet som består av fire enheter, sender en samlet uttalelse. De er positive til planarbeidet og takker for det inkluderende samarbeidet vegvesenet inviterer til. De har følgende situasjon ved eiendommen: Hage og veranda vender mot Langgaten, hvor trafikken er betydelig. Pga støv og støy er dette lite attraktive utearealer å benytte Pga trafikkstøy er det også problematisk å ha verandadør og stuevinduer åpne. Det er mye veg og jernbanestøv, noe som er veldig problematisk. De er avgrenset mot Sykehusveien av dagens jernbane, noe som gir en naturlig skjerming mot den begrensende trafikken som går der i dag Jernbanen medfører rystelser i bygget, spesielt for leilighetene i 2. etasje De har følgende merknader: De støtter alternativ 2, hvor dagens høydenivå beholdes i Jernbanegaten. Alternativ 1, hvor Jernbanegaten heves vil gi en ny avskjæring i byen. Holmestrand sentrum er lite og med det massive fjellet i bakkant er det viktig at det ikke bygges flere barrierer og deler opp byen enda mer De mener at Weidemannsgate skal være vegløsningen for hovedtrafikken til og fra havna, inkluderende Havnegaten, båthavna, kaia, Hydro o.a. bedrifter beliggende i havna. Stenging av Langgaten enten i enden eller ved politistasjonen, er sterkt ønsket og i samsvar med hensikten med planen; «Langgaten ( ) vil kunne gjøres bilfri». Skjerming mot Sykehusveien er viktig, både for privatlivets del men også trafikksikkerhetsmessig. T kryssløsningen i syd, ved deres eiendom, er ikke ønskelig. Det er tungtransporten som er den største utfordringen gjennom sentrum i dag, med mye trafikk til havna og de ulike bedriftene der. Dersom en stor andel av denne trafikken skal kjøre Sykehusveien Langgaten vil det gi en dårlig trafikkavvikling, hvor de skal bremse ned, gire ned, gasse, gire opp, alt på tre kanter av eiendommen deres. Det gir en større trafikal belastning enn de har i dag med trafikk uten stopp ved eiendommen. I planoppstarten i 2012 uttalte sameiet seg også, og fra den uttalelsen presiserer de spesielt: «Vi leser også at veien bør trekkes lengre sør ifht det opprinnelige reguleringsområdet, og dette 11

13 støtter vi. Vi ser at det vil være fordelaktig både for avviklingen av det trafikale, trafikksikkerhet og for reduksjon av trafikkstøy for vår del. I dag må vi enten rygge ut i eller inn fra Bjergestredet, en lite trafikkert vei, men om fylkesveien blir lagt slik at vi får utkjørselen vår rett på den, vil dette være særlig trafikkfarlig slik vi anser det.» Hovedkryss i syd bør legges til Weidemanns gate. Regulering av Langgaten i syd stenge eller ha åpen Støyskjerming Det vises til notatene Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Kryssløsning i sør, og Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør, som følger som del av planmaterialet. Gjennom en helhetlig vurdering er det anbefalt å legge til rette med T kryss i Langgaten som hovedkryss i syd. Det er gjennomført beregninger av støy for nå situasjonen og framskrevet situasjon i henhold til T Boliger i gul og rød støysone vil bli vurdert i prosjektets byggeplanfase med hensyn til fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. Det vises til støyrapport som følger som en del av planmaterialet Sykehusveien Boligsameie Sykehusveien Boligsameie kommer med følgende merknader: Tungtrafikken bør gå ned Weidemannsgate Stor rabatt i Skolegaten (slik alternativ 1 og 2 nå viser) bør utnyttes slik at veien kan trekkes mere mot Gausen gård Det må sikres bedre standard på Sykehusveien, og J.B Holtsgate hvis det kommer til å gå mere trafikk der Gode løsninger for gang/sykkelvei ned mot ny fv. 900 Gode løsninger for støytiltak for blokkene som blir berørt Hovedkryss i syd legges til Weidemanns gate. Standard på Sykehusveien og J.B. Holtsgate gitt nytt kjøremønster og økt trafikk Gode løsninger for gange og sykkel Det vises til notatene Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Kryssløsning i sør, og Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør, som følger som del av planmaterialet. Gjennom en helhetlig vurdering er det anbefalt å legge til rette med T kryss i Langgaten som hovedkryss i syd. Dagens standard på Sykehusveien og J. B. Holts gate er vurdert til å være god. Eventuelle tiltak på vegene må vurderes og gjennomføres av Holmestrand kommune som del av det kommunale vegnettet. I planforslaget er det lagt til rette med fortau samt sikre kryssingspunkt langs ny fv

14 Støyskjerming Det er gjennomført beregninger av støy for nå situasjonen og framskrevet situasjon i henhold til T Boliger i gul og rød støysone vil bli vurdert i prosjektets byggeplanfase med hensyn til fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. Det vises til støyrapport som følger som en del av planmaterialet Tordenskioldsgate 2 Seniorsentrene, gnr/bnr 127/85 Seniorsentrene AS forvalter eiendommen Tordenskioldsgate 2. De er av den oppfatning at flytting av fylkesvegen fra Langgaten til Jernbanegaten er et positivt tiltak, men hensyn til støy, parkering, utkjøring og utbyggingsplaner må ivaretas. Seniorsentrene AS har planer om å utvikle den ubebygde delen av gnr/bnr 127/85. Området framstår i dag som litt rufsete og åpent. De mener at ny veg vil rydde i dette og innlemme kvartalets bakside i sentrum. De bemerker at varslet regulering ikke må hindre utvikling av gnr/bnr 127/85, ift støyproblematikk, parkeringsarealer eller utkjøring fra eiendommen. Det er nå tre separate utkjøringer fra gnr/bnr 127/85 og 127/41. To av de til p plasser på 127/85 og 127/41 og en for varelevering til 127/41. De bemerker at avkjøring til p plasser og for varelevering til 127/41 er vist stengt i foreløpig planforslag og at dette vil være vanskelig gjennomførbart. Avkjørselsomlegging vil båndlegges arealer på 127/85 og forstyrre planlagte utbyggingsplaner. Det er også varelevering til butikker som ligger på 127/85 og disse må også ivaretas. De forutsetter at nye avkjøringsløsninger ikke vil påvirke dagens parkeringsareal og redusere antall p plasser. Reduksjon av p plasser vil vanskeliggjøre oppfyllelse av gjeldende reguleringsplaner/ parkeringsbestemmelser ved utbygging av 127/85 og dette vil også være gjenstand for erstatningsmessige vurderinger. Næringsarealene i Tordenskiolds gate 2, 1.etasje er p.t. utleid til et renseri og en brukthandel. Butikkene er avhengig av varelevering og transport til/fra forretningene og Seniorsentrene AS er imot at Tordenskiolds gate stenges mot Jernbanegaten. Dette vil vanskeliggjøre situasjonen for butikkene. Hvis Tordenskiolds gate stenges må det opparbeides en snuplass for vareleveranse og kunder til butikkene. Avkjørselforhold Butikker i Tordenskiolds gate Vi har valgt å opprettholde dagens avkjørsler til kvartalet mellom Tordenskiolds gate og Torvet i forslaget til reguleringsplan. Det vises til notat Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Vurdering av sidegater,

15 2.2.8 Sangens og Musikkens Hus, Nyveien 8, gnr/bnr 128/9 Sangens & Musikkens Hus er et sameie mellom Swinglett, Holmestrand Ungdomskorps og Holmestrand storband, tre store aktører innen byens kulturliv. Sameiet består av to tomter, gnr/bnr 128/9 (huset) og gnr/bnr 128/27 (parkeringsplassen). Huset er opprinnelig fra 1905 og har tidligere tilhørt Frikirken, men ble på 1980 tallet overtatt av flere kulturforeninger med tilskudd fra kommunen. Selve hustomten ble overdratt fra Holmestrand Bys Vel til foreningene først for noen få år tilbake. Mellom de to tomtene går stien sikk sakken, fra Nyveien og opp fjellet. Denne stien er mye brukt og en lett vei for folk som skal til/fra byen eller foreningshuset. Huset og parkeringsplassen benyttes av både til øvelser og til utleie til eksterne brukere. Det blir også benyttet til offentlige eller private møter. Det er stort aktivitetsnivå og mange brukere. Plassen blir ofte full slik at enkelte må parkere i byen eller finne plass oppover i Nyveien. Adkomsten og parkeringsplassene gjør det attraktivt for leietakere og brukere av huset, noe som gjør at sameiet får kjærkomne inntekter til drift. Sameiet har ved en tidligere anledning fått henvendelse med forslag til ny adkomstvei for naboen nedenfor i Nyveien (Nyveien 6), og hvor vegvesenet var involvert. Den gangen kom sameiet med innsigelser mot å ta deler av tomten og anlegge veg på baksiden av huset, altså mellom huset og fjellet. Det ble da påpekt at den foreslåtte vegen lett ville skape trøbbel for både brukerne av huset og naboens adkomst samt at fjerning av flere parkeringsplasser angivelig ville få økonomiske konsekvenser for sameiet. Ut ifra ovennevnte, er det viktig for sameiet at adkomsten til parkeringsplassen og huset blir sikret slik det er i dag, også i forbindelse med vegarbeidet. Sikring av adkomst til p plass og sikring av hus I planforslaget ivaretas disse forholdene Nyveien 4A, gnr/bnr 128/136 Grunneier kjøpte Nyveien 4A i Kort veg til sentrum, togstasjon, havutsikt og husets arkitektur var momenter som telte mye ved kjøpet. Som erfaren sivilingeniør innen bygg og struktur, har han vurdert huset og satt i gang med omfattende renovering. Grunneier er negativ til prosjektets konsept ved at fv. 315 Nyveien skal være hovedåren ned mot Holmestrand sentrum og at det vesentligste av trafikken fra fjellplatået skal gå her. Han mener det må sees på løsninger som bygger oppunder redusert trafikkvekst, med bedre tilrettelegging for kollektiv og gode løsninger for gående og syklende. Kollektivprioritering i fv. 315 Nyveien og styring av annen biltrafikk via Botneveien er en løsning som foreslås. 14

16 Grunneier har i sine merknader kommet med forslag til justering av alternativ 1 og 2 for Nyveien. Med foreslåtte justeringer for alternativ 1 mener han at dette alternativet bør legges til grunn for Nyveien. Han påpeker at det er sensitive grunnforhold ved huset og påpeker derfor at vegvesenet må sørge for overvåking av rystelser og nivellement av grunnmur ved arbeid som skal gjøres som del av reguleringsplanfasen. Grunneier forventer at Statens vegvesen kommuniserer på en åpen og forutsigbar måte og varsler arbeid som skal gjøres ved huset. Hvis alternativ 2 blir valgt å huset må rives, ber han om at de må ha minimum 6 måneder for å finne et nytt sted å bo. Eiendommen Nyveien 4A Statens vegvesen har hatt tett dialog med grunneier under planarbeidet. I juni forelå prosjektgruppens anbefaling om at alternativ 2 legges til grunn for videre detaljregulering og at huset i Nyveien 4A derfor må rives. Grunneier ble informert om dette på særmøte 21. juni Jernbanegaten 23, gnr/bnr 129/3 Da de kjøpte eiendommen i 2008 visste de at jernbanetrafikken langs Jernbanegaten ville komme til å opphøre, og at dette trolig kunne medføre en verdiøkning for eiendommen. De frykter at den nye hovedveien, rett utenfor stuen, muligens vil svekke markedsverdien av eiendommen. Sett bort ifra eiendommens beliggenhet er de ikke enig i at ny fv 900 vil gagne Holmestrands vel noe særlig hverken økonomisk, trafikalt, eller miljømessig. De ser heller ikke at det å plassere tak over et lite kvartal av Langgaten, samt fasadeoppussing av eksisterende bygninger, vil kunne stimulere handel og miljø og tiltrekke seg mange kunder til sentrum. Grunneierne er et eldre pensjonert ektepar med alvorlige helseproblemer (Kols og alvorlig kreftsykdom). Dersom de blir utsatt for store mengder forurensning av forskjellige slag, både i anleggsperioden og etter at den nye veien er åpnet for trafikk, vil dette kunne medføre forverring av helsen for begge to. Huset og uthuset/garasjen ble bygget (gjenbygget) i 1885 på leiregrunn og er derfor ikke stabilt; huset og uthuset rister kraftig når tog, særlig godstog, og tungtrafikk (i Langgata) kjører forbi. De er redde for at anleggsarbeidet, som vil inkluderer arbeid med fjerning av eksisterende jernbanetrase, vil kunne påføre bygningene skader både på grunn av ustabilitet og andre forhold, som bruk av store anleggsmaskiner m.m. som vil medføre store vibrasjoner, støt, og rystelser. De ber om at det installeres egnet sensor og måleinstrument i huset for å måle vibrasjon og rystelser mens arbeidet pågår. Nåværende innkjørsel til eiendommen er fra Jernbanegaten. De er bekymret for at de i en eventuell anleggsperiode ikke vil ha kjørbar adgang til huset på grunn av arbeid og anleggsvirksomhet. 15

17 De mener videre at utelivet vil lide mye på grunn av manglende skjerming fra trafikken på den nye veien, og også fra økt gangtrafikk. Nå er det kun minimal lokal bil og fotgjenger trafikk. Redsel for at anleggsarbeidet vil føre til ustabile forhold og skade på bygninger. Stor påkjenning å bo på eiendommen under anleggsgjennomføringen og redd for at adkomst til eiendommen ikke vil være operativ Støyskjerming Det er utført grundige grunnundersøkelser og vurdert stabilitet for bygg og andre konstruksjoner tett på traseen. Vibrasjoner, støy og rystelser vil bli overvåket i byggefasen. Alternativt bosted i en periode av byggetiden kan være et alternativ. Dette og adkomstforhold må vurderes spesielt i byggeplanfasen. Det er gjennomført beregninger av støy for nå situasjonen og framskrevet situasjon i henhold til T Boliger i gul og rød støysone vil bli vurdert i prosjektets byggeplanfase med hensyn til fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. Det vises til støyrapport som følger som en del av planmaterialet Weidemanns gate 2, gnr/bnr 129/21 De bor i et hus bygget i Det er bygget på leire: grunnmuren er tørrstablet på flåte. Flåten er bygget under grunnvannstanden slik at den ikke skal råtne, og det er viktig at vannet ikke blir drenert vekk, med påfølgende setningsskader på huset. Siden huset flyter i leiren er det veldig sårbart for bevegelser i grunnen, noe de ofte merker. Dersom det er arbeider nært, kjennes det som om de bor i en båt, og det er veldig ubehagelig. De er i første omgang svært bekymret for setningsskader på huset under arbeidet med å ta ned jernbanelegemet og legge ny vei, men er også engstelig for om grunnen plutselig kan gi etter og ikke bare ødelegge huset men også være til fare for mennesker som måtte befinne seg inne i huset. De er kjent med at leire kan bli tyntflytende svært brått og uten forvarsel, (jmfr Skjeggestadbroen f.eks.), og er bekymret for å bo i huset mens arbeidene pågår for fullt. De er positive til at Weidemanns gate blir stengt. Gaten er svært trang, og det er oppstår ofte farlige situasjoner, også mellom biler og fotgjengere. Det er mange fotgjengere som bruker denne gaten. Deres innkjørsel munner ut i Weidemanns gate. De er avhengig av at det er plass nok til å rygge inn varebil med henger. Det er en klar fordel for dem at gaten blir mindre trafikkert. Det var nevnt på informasjonsmøtet at kommunen ønsker en løsning der mye av trafikken til kaien skal gå i Weidemanns gate. De skjønner ikke hvordan det kan la seg gjøre. Det er som sagt ofte farlige situasjoner i gaten slik det er i dag, og de ser for seg at det blir veldig vanskelig å leve med økt trafikk i denne gaten både for dem, fotgjengere og for biler på vei inn og ut av parkeringsplassen. De ønsker å bli tatt med på planlegging av hvordan huset og hagen skal støyskjermes. Gaten er forholdsvis rolig nå. Jernbanelegemet er dekket av vegetasjon som også demper støy inn mot huset. De mener at en høy mur slik som skissert på alt. 2, vil gi mye akustikk og bli veldig sjenerende dersom det ikke blir gjort tiltak. 16

18 Uansett synes de at alternativ 2 er det mest tiltalende både når det gjelder utseende og funksjon. På møte med vegvesenet fredag 22. januar ble det antydet at det kanskje kunne beplantes mellom eks gjerde og nytt fortau. Dette vil kanskje kunne begrense vannsamlingen under styrtregn, som pr. i dag renner over muren inn til eiendommen og rett inn i kjelleren. Redsel for at anleggsarbeidet vil føre til ustabile forhold og skade på bygninger. Ivaretakelse av grunnvannsstand da huset er bygget på tre flåte i tett leire Negative til hovedkryss syd i sentrum ved Weidemanns gate Støyskjerming Det er utført grundige grunnundersøkelser og vurdert stabilitet for bygg og andre konstruksjoner tett på traseen. Vibrasjoner, støy og rystelser vil bli overvåket i byggefasen. Alternativt bosted i en periode av byggetiden kan være et alternativ. Dette og adkomstforhold må vurderes spesielt i byggeplanfasen. Det vises til notatene Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Alternativsvurderinger Kryssløsning i sør, og Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør, som følger som del av planmaterialet. Gjennom en helhetlig vurdering er det anbefalt å legge til rette med T kryss i Langgaten som hovedkryss i syd. Det er gjennomført beregninger av støy for nå situasjonen og framskrevet situasjon i henhold til T Boliger i gul og rød støysone vil bli vurdert i prosjektets byggeplanfase med hensyn til fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass. Det vises til støyrapport som følger som en del av planmaterialet. 17

19 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen