Medvirkningsdokument

Transkript

1 Medvirkningsdokument Medvirkningsprosess i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for Fetsund sentrum Dette dokumentet tar for seg arbeidet som har blitt gjort og innspillene som er kommet i forbindelse med innledende medvirkningsprosess for kommunedelplan for Fetsund sentrum. Det er blitt satt ned temagrupper som skal sikre innbyggernes ønsker for utviklingen av Fetsund sentrum. Temagruppene har jobbet med ulike temaer som berører sentrumsplanleggingen, og de har kommet med forslag til utvikling. I tillegg til dette så har blant annet næringsrådet og Fetsund vel kommet med innspill. Næringsrådet fokuserte på hva som måtte gjøres for å danne et bedre næringsliv i Fet. Resultatene fra dette møtet var også kommunens innspill til revidering av felles næringsplan for kommunene på nedre Romerike. Denne prosessen ble ledet av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR). Fetsund Vel la også fram flere forslag og innspill til kommunedelplanen i et eget dokument. Det er gjennomgående en stor grad av enighet om hva som er viktig for Fetsund sentrum. Blant annet legges det vekt på et mer livlig sentrum etter stengetid, mer grøntområder, flere og bedre møteplasser, og at det skal legges til rette for mer næringsvirksomhet og handel. Dette dokumentet har som målsetning å oppsummere prosessen og sammenligne noen av forslagene.

2 Temagrupper: I arbeidet med kommunedelplanen for Fetsund sentrum så ble det satt ned temagrupper som skulle arbeide med ulike temaer innenfor utviklingen av Fetsund sentrum. Gruppene arbeidet med problemstillinger og kartla ulike problemer i sentrum. Gruppene kom også med forslag til å løse problemene, samt hvordan de så for seg sentrum i fremtiden. Det ble deretter utarbeidet en oppsummeringsrapport fra møtet i temagruppene den 18. mars Det var definert fem temaer som gruppene skulle jobbe med. Disse var: - Grønnstruktur, lek, rekreasjon og møteplasser i sentrum - Vei og parkering - Estetikk, byggeskikk, miljø og kulturminner (ingen valgte denne) - Barn og unge - Service og næringsutvikling i Fetsund Det var 1-2 grupper som arbeidet innenfor hvert tema. Det var stor interesse og godt oppmøte rundt arbeidet i temagruppene. Resultatet ble presentert for politikerne i et kommunestyremøte. Det som er gjennomgående av ønsker fra disse gruppene kan oppsummeres med følgende punkter: - Fetsund trenger park / grønt areal - Levende sentrum, selv etter at butikkene er stengt. - Trygge lekearealer for barn - Møtesteder for alle aldersgrupper - Flere forretninger/ bedre næringsliv Andre forslag: - Bygge videregående - Parkområde på stasjonsstranda - Øke parkeringskapasitet, parkeringshus - Flere og bedre gang- og sykkelveier - Brygge / marina med servering og pumpe for drivstoff - Strandvolleyballbane, skatebordrampe, BMX-bane, fotballbane, kunstisbane - Ungdomshus/ flerbrukshus

3 - Nødvendig å åpne opp mot elva - 4-felts vei i tunnel under Glomma eller ny bro Det som gruppene mente var negativt var at pendlerparkering tok for stor plass, samt at trafikkforholdene er kaotiske, og at det må utarbeides en plan for dette før videre utvikling. Parkering tar mye av den potensielle plassen til utvikling av ny næring, grøntarealer og boliger. Det som ble sett på som positivt for Fetsund var stedets beliggenhet ved Glomma, Lensemuseet, god kollektiv transport med buss og tog. Viktigheten av å ta vare på det historiske som jernbanen, lensene og gammelt handelssted, ble også poengtert. Ortofoto over Fetsund Fetsund Vel Fetsund Vels forslag til sentrumsplan går ut på at man skal knytte større sammenheng med stedene rundt Fetsund sentrum, som Falldalen, Høyenhall, Holedalen og Fetsund Lenser. De mener at det skal arbeides for en mer helhetlig plan i området der både arkitektur, kultur, miljø og naturlandskap får en tydeligere sammenheng. De synes også det er viktig å ta vare på matjorda, og ikke bygge ut disse områdene. Som stedskvaliteter mener de at Fetsund lenser, kulturkvartalet og Fetsund sentrum er de viktigste bærebjelkene, og det er her vi finner kvaliteter som kulturarv, elv, handelsnæring, arkitektur og natur. De hevder også at den største utfordringen disse planene står ovenfor er gjennomfartstrafikken og parkeringsmulighetene. Parkeringen tar store arealer i sentrum, og det må samarbeides om vei på tvers av kommunegrensene og med andre aktører.

4 Fetsund Vel synes det er trist at kommunen har godkjent firefeltsvei fram til Hovinhøgda, uten at det foreligger veiplaner for videre traseer. I Fetsund Vels sentrumsplaner kommer det frem et forslag om å bygge to tuneller, for å hindre gjennomfartstrafikken og å bygge ny pendlerparkering på østsiden av Glomma. De mener at dette er forutsetningene for å lage et godt sentrum ved å redusere bilbruken i området. Det vil også da bli lettere å knytte Fetsund sentrum, lensemuseet og kulturkvartalet sammen. De vil at det skal opparbeides en jernbanepark med et mindre kulturhus, café og lekeområde for barn. Det skal være fortau på begge sider av veien i sentrum slik at fotgjengere og syklende kan ferdes trygt. Det skal også legges til rette for handel og næring med eget kvartal, med mulighet for gågate. Stasjonsstranda skal utarbeides og legges til rette for flere brukere. Det skal også gjøres plass til bygging av skole i nærheten av sentrum. Fetsund Vels forslag til sentrumsplan

5 Næringspolitisk verksted I oppsummeringen av næringspolitisk verksted, onsdag 4. mars 2009, ble det tatt opp en rekke utfordringer som kommunen må jobbe med. Dette er blant annet kommunikasjonen til Oslo med bil- og kollektivtransport. Det må også legges til rette for mer handel og tjenesteproduksjon i Fetsund sentrum. Kommunen må markedsføre seg bedre med sine næringsarealer og muligheter, slik at det kommer en tilvekst av nye bedrifter. Kommunen er næringsvennlig, men sliter med markedsføringen. Næringslivet er også generelt dårlig organisert, slik at det er vanskelig for kommunen å ha tilstrekkelig samarbeid med næringslivet i plansaker. Fet kommunes målsettinger om å være en grønn kommune, sammenfaller med målene til Samarbeidsrådet for Nedre Romerike. I kommunen legges det til rette for virksomheter innenfor fornybar energi, men har merket lite fra disse miljøene. En ser også fordeler ved at regionen står sammen og anerkjenner Lillestrøm som regionens hovedstad. Ved å legge til rette for reiseliv, møteplass og varemesse så vil det komme flere tilreisende. Disse fører med seg etterspørsel av ulike opplevelser som tilbydere innenfor kommunen og regionen kan bidra med. Kommentarer Næringsrådet, Fetsund Vel og temagruppene er enig i at det må legges til rette for mer næringsliv og handel i Fetsund sentrum. De begrunner dette med at Fetsund er et gammelt handlested, og det er viktig å ta vare på denne tradisjonen. Det er også viktig når man skal danne et godt sentrum, at det kan tilby ulike tjenester innenfor handel og næring. Dette vil sørge for flere arbeidsplasser til kommunen, samt et variert sentrum. Det er derfor viktig at det blir satt av arealer til dette. I dag preges sentrum av matbutikker, og det kan legges til rette for

6 et mer variert tilbud. Det er foreslått kafé på stasjonen, brygge med servering, butikker og handelskvartal osv. Fetsund Vel og temagruppene kommer med mange gode forslag. For å få til et godt sentrum så holder det ikke bare å sette av arealer til næring og handel, men kommunen må også markedsføre disse områdene og mulighetene. Dette er et område Fet kommune er alt for dårlige på ifølge Næringsrådet. Det er derfor viktig at kommunen går som et forbilde og opprettholder offentlige og kommunale tjenester i sentrum. I dag kan man foreksempel se at kommunen flytter NAV fra sentrum og inn på Rådhuset på andre siden av Glomma. Dette kan være en dårlig løsning for befolkningen og det private næringsliv. Når ikke det offentlige vil investere i sentrum, så kan man ikke forvente at det private vil gjøre det heller. Det vil skape en ekstra trygghet for det private næringslivet om det offentlige investerte og hadde sine kontorer i sentrum, for da ville de vært sikret en større kundegruppe. NAV og andre offentlige kontorer bør også være tilgjengelig for folk i sentrum slik at det blir enkelt å komme seg fram og tilbake med buss og tog. Dette vil gjøre det enklere for eldre, funksjonshemmede og folk som ikke har bil til å komme seg til kontorene. Det vil også bli mindre unødvendig biltrafikk. I dag preges kommunen av at de offentlige tilbudene og tjenestene er spredt på et stort geografisk område, og det blir ikke noe bedre sentrum ved å opprettholde dette. Prestekontoret har blitt flyttet til Enga, rådhuset ligger usentralt til i forhold til sentrum med både sosialkontor og NAV. Ved å bygge et offentlig bygg med offentlige kontorer, så kunne man sikret inntekter til bygget ved å leie ut forretningslokaler og kontorer til det private. Stasjonsstranda Park i Fetsund sentrum er noe som blir foreslått av både Fetsund Vel og temagruppene. Fetsund vel foreslår en stasjonspark, med lekeapparater og kafé i stasjonsbygget. Temagruppene foreslår også parkområdet på stasjonsstranda med volleyballbane, og de kommer med ideer til fotballbane, kunstisbane og skatebordramper. Fetsund vel foreslår også å gjøre stasjonsstranda til en park og en badeplass.

7 Det er gode muligheter for å anlegge park i Fetsund sentrum i disse områdene. Ved å anlegge park ved stasjonen, så vil parken ligge i sentrum og være lett tilgjengelig for alle. I dag består området av gamle stasjonsbygninger, og gressplen som stort sett ingen bruker. På grunn av stasjonen så ferdes det mye folk i området, noe som gjør at det er mange som vil ha glede av området, f. eks når man venter på toget. Det er også foreslått en ny undergang til stasjonsstranda ved stasjonen noe som ville gjort dette området enda mer attraktivt. Da kunne parken ha fortsatt på nedsiden av jernbanestasjonen, noe som er et fint område i Fetsund, men ligger litt bortgjemt i dag. Det er viktig at kommunen kommer i gang med planleggingen av parkområder tidlig i prosessen av en sentrumsutvikling. Bygging av nye boliger i sentrum som Fetsund brygge, øker etterspørselen etter slike områder. Pr. dags dato så finnes det ingen lekeområder for barn, eller møtesteder for voksne i sentrum. Det eneste er parkeringsplasser hvor man kan møte kjente etter en handletur. En park vil gjøre sentrum mer attraktivt. Det vil gjøre at flere folk oppholder seg i sentrum lenger, og det vil igjen øke potensialet for nye forretningsmuligheter. Forslaget om ny undergang vil bidra til å åpne sentrum mot Glomma, for i dag er jernbanen en stor hindring for å ha nytte av dette området. Stasjonsstranda er et fint område både til rekreasjon og lek. Stasjonsparken vil også bidra til å opprettholde identiteten til Fetsund, siden jernbanen og elva har vært grunnlaget for at Fetsund sentrum vokste som tettsted. Parkeringsområder er noe som opptar Fetsund vel og temagruppene mye. Store deler av sentrum blir brukt til parkering. Dette skaper problemer for å utvikle sentrum videre. Langtidsparkering for folk som pendler med tog tar store områder. Både Fetsund Vel og temagruppene foreslår å bygge ut pendlerparkeringen og stasjonen på østsiden av Glomma. Det blir også foreslått å bygge parkeringshus, underjordiskparkering, parkering i fjell. Samt langtidsparkering der den nye Garderåsveien skal gå. Forslaget om underjordisk parkering og parkering i fjell ville ha løst mange av problemene i Fetsund sentrum, både når det gjelder plassbesparelser og muligheter for utbygging av nye eiendommer og parker. Dette ville ha frigjort store arealer i sentrum, men vil dessverre bli veldig dyrt, og vil være vanskelig å finansiere. Forslagene om parkeringshus, langtidsparkering ved ny vei fra Garderåsen, samt utbyggingen av stasjonen på østsiden av Glomma vil være rimeligere alternativ. Parkeringshus vil bidra til bedre plassutnyttelse slik at de resterende områdene kan brukes til andre formål. Det vil også være mulig å bygge bolig og næring i tilknytning til disse. Når det gjelder vei og transport så er det forslag om å bygge to tuneller, samt en ny bro for gjennomfartstrafikken fra Fetsund vel. Disse to tunellene skal være på ca. 5 km med en broforbindelse mellom Falldalen og Varå mølle. Dette forslaget ville løst problemene med gjennomfartstrafikk og trafikkork. Forslaget er avhengig av samarbeid mellom flere aktører som vegvesen, og er avhengig av statlig støtte. Temagruppene mener at det er jernbanen som kan løse rushtrafikken på best mulig måte. De mener det derfor er viktig å satse på infrastruktur rundt jernbanen. For at dette skal være en god løsning så er det viktig å bygge ut Svingen stasjon på østsiden av Glomma, slik at ikke presset blir for stort i Fetsund sentrum. Forslaget om å satse på jernbane og kollektiv trafikk er en god idé når man tenker økonomisk og på miljøet, men det avhenger av at tilbudet blir vesentlig bedre enn det er i dag.

8 I næringsrådet kommer det frem at kommunen har store utfordringer med biltransport og kollektivtrafikk til Oslo, og at dette bør løses i samarbeid med flere kommuner. Fetsund brua er en trafikkork, og preges av gjennomfartstrafikk fra nabokommuner. Det vil derfor være viktig å samarbeide med disse kommunene, på denne måten kan man få større påvirkningskraft og komme fram til gode løsninger. Videregående skole er noe som opptar både temagruppene og Fetsund Vel. Fet kommune er den eneste av nabokommunene som ikke har en videregående skole. Elevene må gå på videregående i Lillestrøm, Rælingen, Sørumsand eller Bjørkelangen. Dette fører til at elevene har lang vei til skolen, noe som fører til dyre transportutgifter og unødig trafikk på veiene. Både Fetsund Vel og temagruppene foreslår derfor å bygge en videregående skole i Fetsund sentrum. Dette er et spennende forslag som vil tilføre verdier til sentrum og lokalsamfunnet. Videregående skoler ligger under fylkeskommunens ansvar, og under deres økonomi. Dette betyr at Fet kommune vil dra store fordeler ved en slik utbygging i sentrum, og bør legge til rette for en slik utbygging i kommundelplanen. En videregående skole i sentrum ville bidratt til at flere oppholdt seg i sentrum på dagtid i hverdagene. Siden elever på videregående har stor kjøpekraft så ville dette bidratt positivt for næringslivet i Fetsund sentrum, samt skapt muligheter for å etablere nye virksomheter som forretninger og kafeer. Dette ville skapt arbeidsplasser og inntekter for kommunen. Bygningene kunne også blitt brukt til ulike kulturtilbud i sentrum på kveldstid, som f. eks kino i amfiet, og det ville blitt anlagt nye uteplasser rundt skolen som barn og unge kunne hatt nytte av på fritiden. Jernbaneundergang i sentrum

9 Oppsummering I Fetsund Vel sitt planprogram, Næringsrådets rapport og temagruppenes forslag til kommunedelplanen for Fetsund sentrum, så er det to områder som det blir lagt hovedvekt på. Det ene er at Fetsund sentrum må legge til rette for bedre handel og næring i sentrum for å kunne utvikle seg, og det andre er at kommunen må jobbe for bedre trafikkløsninger. I forslagene kommer det fram gode løsninger til trafikkproblemene i ulike prisklasser, med forslag innenfor kollektivtrafikk, tuneller og broer. Dette er et stort problem som kommunen må jobbe med, det må derfor foretas gode analyser og samarbeid med kommuner, stat og andre aktører for å få til gode løsninger. Det er vanskelig å komme med noen forslag til hva som er den beste løsningen i dag, siden det ikke er foretatt nok analyser. Det som er sikkert er at Fetsund sentrum ikke bør rammes av gjennomfartstrafikk, hvis sentrum skal ha mulighet til å utvikle seg til et godt sentrum for mennesker. Når det gjelder trafikkproblemene så er det ikke så mye kommunen kan gjøre alene for å løse problemene, men kommunen kan bidra mye til å legge til rette for bedre handel og næring i sentrum. Næringsrådet mener kommunen er for dårlig til å markedsføre seg som en næringsvennlig kommune, og mulighetene som finnes der. Det holder ikke å bare regulere noen områder til næringsformål og håpe på at det skal dukke opp noen interessante utbyggere. Det er viktig at kommunen tar initiativ, og legger planer for fremtiden og ikke bare velger de enkleste løsningene. I dag kan vi se at kommunen har de kommunale tjenestene og kontorene spredt på store geografiske områder. I tillegg velger de å flytte NAV kontoret fra sentrum og over til rådhuset, som ligger usentralt til. Dette sender feil signaler til folk og næringslivet, når det offentlige ikke vil investere i sentrum, så er det ikke sikkert det private vil gjøre det heller. Ved å etablere videregående skole, kommunale tjenester og offentlige kontorer i sentrum, så ville dette bidratt til en ekstra trygghet for de private å etablere seg der ved at det vil sikre tilstrømning av folk til sentrum. Det er derfor viktig at kommunen tenker langsiktig og ikke trekker ut offentlige kontorer fra sentrum. Selv om man sparer noen kroner i dag, så er det ikke sikkert det er så lønnsomt på lang sikt, når man tenker på inntektene kommunen kunne fått hvis man hadde bidratt til et velfungerende sentrum. Det ville også gjort det enklere for publikum dersom de offentlige kontorene lå i sentrum med tanke på kollektiv transport og tilgjengelighet. I Fetsund Vel og temagruppene blir det lagt frem en rekke gode forslag til utvikling av sentrum. Sammenfattet og forfattet av Anders Kinn Vidste, student ved UMB. Fetsund, September 09.