Innhold Forord... 4 Bakgrunn... 6 Status for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord... 8 Generelle prinsipper for sykkelløsninger...

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Forord... 4 Bakgrunn... 6 Status for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord... 8 Generelle prinsipper for sykkelløsninger..."

Transkript

1

2

3 Innhold Forord... 4 Bakgrunn... 6 Bakgrunn... 6 Formål... 6 Avgrensning... 6 Hva er et hovednett for sykkeltrafikk?... 6 Hovednett for arbeids- og skolereiser... 6 Geografisk avgrensning av planen... 7 Målsetting med planen... 8 Nasjonal sykkelstrategi... 8 Målsettinger i Moss og Rygge nord... 8 Status for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord... 8 Bolig, næring og service... 8 Trafikk og infrastruktur Dagens nett Dagens sykkelbruk Potensial for å øke sykkelandelen Generelle prinsipper for sykkelløsninger Hovednett for sykkeltrafikk Utforming av sykkelløsninger Prioritering av ulike hensyn Ulike prioriteringer på strekninger og i kryss Sykkelløsninger på strekninger Sykkelløsninger i kryss Systemskifte Samlet anbefaling for utforming av sykkelløsninger Andre tiltak som fremmer økt sykkelbruk Drift og vedlikehold Sykkelparkering Skilting og oppmerking Fartsreduserende tiltak for biler Fjerning av parkering for bil i gater/ veger Sykling mot envegskjøring Bysykkelordning og annen service Mobilitetsplanlegging Oppsummering Framtidig hovednett for sykkeltrafikk Hovedprinsipp Manglende lenker Manglende lenker Hovednett for sykkeltrafikk - ruter Ruteinndeling Kostnader Prioritering av ruter Oppfølging av plan... 26

4 Forord Denne planen for hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord er utarbeidet som en del av Statens vegvesens oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP). Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Moss og Rygge kommuner og Statens vegvesen Region øst, med Transportøkonomisk institutt (TØI) engasjert som konsulent. Geografisk avgrensning for planen er gitt som 5 km fra Moss sentrum. Dette inkluderer de mest konsentrerte boligområdene i Moss kommune samt nordlige deler av Rygge kommune (Varnaveien, Øreåsen, Ekholt og Bredsand). Boligområdene i Rygge kommune er etablert i forlengelsen av Moss sentrum og er slik sett en del av en helhetlig bebyggelse på tvers av kommunegrenser. Dette er også bakgrunn for at Rygge kommune har deltatt i arbeidet med planen. Arbeidet med planen startet med et åpent idémøte i Moss der innbyggere og ulike organisasjoner fra Moss og Rygge deltok. Gruppearbeidet og diskusjonene ga viktige innspill til det videre arbeidet. Thore Aas og Frode Bakketun fra Moss kommune og Anne Trevor fra Rygge kommune har bidratt i arbeidet med planen. Lene Hermansen har vært prosjektleder hos Statens vegvesen Region øst. Jan Usterud Hanssen, Michael Wøhlk Jæger Sørensen og Tanja Loftsgarden har deltatt i arbeidet fra TØI, med sistnevnte som prosjektleder. 4

5

6 Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn for utarbeidelse av denne planen er nasjonal sykkelstrategi der det uttrykkes en målsetting om å utarbeide planer for hovednett for sykkel i alle byer og tettsteder i Norge med flere enn 5000 innbyggere. Nasjonal sykkelstrategi er innarbeidet i Nasjonal transportplan (NTP). Formål Planen skal være en overordnet plan for videre utvikling av et framtidig hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord. Målet med den overordnede planen er å gi føringer og anbefalinger til kommunenes arbeid med en videre utvikling av det lokale nettet. Planen skal behandles politisk i kommunene og skal deretter fungere som grunnlag for videre planlegging. Planen skal også benyttes til kommunenes, Statens vegvesens og fylkets prioritering av tiltak som tilrettelegger for og stimulerer til sykkelbruk. Innhold Innledningsvis beskrives status for tilrettelegging og bruk av sykkel i kommunene. Deretter presenteres prinsipper for utvikling av et sammenhengende sykkelnett. Til sist i planen vises forslag til hovednett samt beskrivelse av hvilke traseer, ruter og tiltak som bør gjennomføres for å sikre et trygt og sammenhengende nett i kommunene. Avgrensning Hva er et hovednett for sykkeltrafikk? Sykkelvegnettet kan deles inn i tre nivåer; Hovednett Lokalnett Turveger De tre nivåene defineres på følgende måte: Hovednettet: Nettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige offentlige og private målområder som knutepunkter for kollektivtrafikken, viktige rekreasjonsområder og fritidsaktiviteter, skoler, andre offentlige institusjoner og arbeidsplasskonsentrasjoner Lokalnettet: Nettet gir forbindelser innenfor og mellom boligområder. Det gir også forbindelser til hovednettet for sykkeltrafikk, busstopp, skoler, nærbutikker, fritidsaktiviteter og mindre arbeidsplasser Turveger: Sykkelveger anlagt som turveg eller til rekreasjonsbruk. Disse er ikke primært ment å være transportårer, men kan ofte være gode og attraktive alternativer. Denne planen omhandler hovednettet for sykkeltrafikk. Nettet skal gi muligheter for rask transport med sykkel mellom viktige målpunkter i kommunene. Ved valg av traseer må det imidlertid også tas hensyn til hvordan de lokale ene og turvegnettet kan få en god tilknytning til de overordnete traseene. Hovednett for arbeids- og skolereiser Sykkelen benyttes som transportmiddel i ulike sammenhenger. Syklister kan derfor oppdeles i ulike kategorier med ulike reisevaner og behov 1 : Hverdagssyklister (transportsyklister): Voksne syklister som bruker sykkelen mellom hjem og jobb herunder til/fra knutepunkter for kollektivtrafikk. Transportturer omfatter også handel og lignende som i flere tilfeller gjøres i sammenheng med reisen til/fra jobb Skoleelever: Barn og unge som sykler til/fra skole og videregående utdanningsinstitusjoner Fritids- og mosjonssyklister: Alle som sykler for turens eller mosjonens skyld og/eller sykler til/fra rekreasjonsområder og fritidsaktiviteter 1 En person kan tilhøre flere kategorier på ulike sykkelreiser. 6

7 Målgrupper Hovedmålgruppe for denne planen er hverdagssyklister og skoleelever som benytter sykkel til arbeids- og skolereiser. Arbeids- og skolereiser utgjør et naturlig utgangspunkt for planlegging av sykkeltraseer. Dette er reiser der syklisten er interessert i å komme raskt fram og gjerne vil holde seg til en fast trasé. Det er for disse reiseformålene at det er et størst potensial for å øke både antall sykkelturer og andelen av alle reiser som blir utført med sykkel. Avstanden til barneskoler er gjerne kortere enn reiser til arbeid, og er i større grad lokale reiser. Begge reiseformål har utgangspunkt i boligbebyggelsen i Moss og Rygge. Skolereisene har gitte mål, mens arbeidsreisenes mål er mer geografisk spredt. Mange arbeidsreiser med sykkel har Moss sentrum som mål. Dette gjelder også dem som benytter sykkel som tilbringertransport til jernbanestasjonen eller bussterminalen. Også andre konsentrasjoner av arbeidsplasser må knyttes til hovednett for sykkeltrafikk. Geografisk avgrensning av planen Avgrensning av planen er gitt som en radius på ca. 5 km fra Moss sentrum. Dette anses å være en akseptabel sykkelavstand for de fleste. Dette inkluderer de mest konsentrerte boligområdene i Moss kommune samt nordlige deler av Rygge kommune (Varnaveien, Øreåsen, Ekholt og Bredsand). Boligområdene i Rygge kommune er etablert i forlengelsen av Moss sentrum, og er en helhetlig bebyggelse på tvers av kommunegrensene (se figur 1). Denne avgrensningen gir hovedfokus for planen. Det er imidlertid noen nasjonale sykkelruter som går gjennom planområdet. Disse vil også omtales da det vil være naturlig å vurdere disse i sammenheng med hovednettet for sykkeltrafikk. Selv om hovedfokus for denne planen er arbeids- og skolereiser, må trasévalgene for nettet være slik at de i stor grad kan benyttes til fritids- og rekreasjonsreiser. Til dels ligger også målpunktene for slike reiser i eller nær sentrum. Det gjelder aktiviteter for både barn, ungdom og voksne. Aktiviteter kan være knyttet til skolene, byens idrettsanlegg, kino, bibliotek, ungdomsklubber, friluftsområder mm. Sykkelturer for rekreasjon utføres ofte av flere i fellesskap. En familie kan for eksempel ønske å ta en tur på sykkel ut av byen eller benytte sykkel til et besøk hos venner. Disse traseene er definert som egne turveger og er tilknyttet hovednett for sykkeltrafikk, gjerne som en forlengelse av dette nettet. Figur 1 Geografisk avgrensning av planområdet i Moss og Rygge nord. 7

8 Målsetting med planen Nasjonal sykkelstrategi Hovedmålet i nasjonal sykkelstrategi er at det skal være attraktivt å sykle for alle. I sykkelstrategien er følgende delmål gitt: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Målsettinger i Moss og Rygge nord I Moss og Rygge nord er de fleste boligområdene etablert innenfor omkring 3-5 km fra Moss sentrum. Dette gir et stort potensial for å legge til rette for at mange av innbyggerne skal kunne velge å benytte sykkel som transportmiddel i sine daglige reiser. Forholdene anses derfor å ligge godt til rette for at sykkelandelen kan økes i Moss og Rygge, og at kommunene kan nå de nasjonale målsettingene for bruk av sykkel. Planen for et hovednett for sykkeltrafikk i Moss og det nordlige Rygge skal baseres på følgende overordnede føringer: Sykkelbruk økes gjennom etablering av gode, raske og trygge traseer. De løsninger som velges skal gi mest mulig trafikksikre traseer slik at ulykkesrisikoen kan reduseres. Et hovednett for sykkeltrafikk skal være sammenhengende. Der det passer skal lokale er knyttes til hovednettet på en god måte. Planen skal utgjøre et hensiktsmessig grunnlag for prioritering av tiltak og videre detaljplanlegging og gjennomføring. Status for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord Bolig, næring og service Ifølge data fra Statistisk sentralbyrå er Moss kommune ca. 60 km 2 og har ca innbyggere i kommunen (per ). Rygge kommune er ca. 70 km 2 og har et innbyggertall på ca personer. De to kommunene forventer en befolkningsvekst de neste årene og planlegger utbygging av flere boligområder. Utbyggingen i planområdet vil primært omfatte sentrum og sentrumsnære arealer samt den såkalte boligakse som omfatter området mellom Osloveien og Mossesundet, Kambo vest. Det er også planer om å utvide boligområdet på Rosnes på Jeløy. Av de innbyggerne i de to kommunene anslås det at rundt tre fjerdedeler (33000) bor innenfor en radius på 5 km fra Moss sentrum. Flertallet av kommunenes arbeidsplasser er også lokalisert innenfor planområdet. I tillegg er jernbanestasjonen i Moss et sentralt knutepunkt, der omkring 4000 pendler hver dag primært til Oslo. Videre utvikling av næringsområder skal ifølge kommuneplanen etableres innenfor næringsaksen som omfatter området syd for fylkesveg 120 fra E6/Mosseporten til kommunegrensen til Våler kommune. De største arbeidsplasskonsentrasjonene kan ses på figur 2 på neste side. Her ses også andre viktige målpunkter i planområdet som skoler og andre som offentlige institusjoner. Som kartet viser er det også flere friluftsområder og badestrender i Moss og Rygge. Disse er sentrale målpunkter for befolkningen og vil derfor inkluderes i hovednett for sykkeltrafikk. 8

9 Figur 2 Sentrale målpunkter i planområdet. 9

10 Trafikk og infrastruktur De viktigste knutepunktene i Moss er jernbanestasjonen i Moss sentrum, Kambo stasjon, bussterminalen og fergehavnen. Disse kan ses på kart på forrige side. Moss kommune ønsker ifølge kommuneplanen økt satsing på kollektivtrafikk. Derfor vil de prioritere bedre tilgjengelighet med buss til Moss sentrum, de nye boligområdene, jernbanestasjonene og til lufthavnen. En omlegging av jernbanetraseen gjennom Moss sentrum er under drøfting. Dersom dette realiseres, vil jernbanen legges i tunnel under Moss sentrum og jernbanestasjonen vil flyttes lengre sørver enn dagens lokalisering. I denne rapporten er det ikke sett på en slik omlegging av jernbanen, fordi det anses som lite realistisk innenfor denne planens tidsramme. Hovednett for sykkeltrafikk kan nokså enkelt tilpasses en eventuell ny plassering av jernbanestasjonen. Sentralt i Moss er det et stort antall parkeringsplasser som er gratis eller meget rimelige å bruke. God tilgang til parkeringsplasser vil kunne medvirke at flere benytter bilen isteden for å sykle til tross for forbedringer av sykkeltraseene. Ifølge Moss kommune skal kantsteinsparkering i sentrum reduseres mest mulig, arealer til parkering skal reduseres og det skal lages en ny parkeringspolitikk for Moss hvor det skal være rimelig å parkere i kort tid, men dyrt å parkere i lang tid. Det skal med andre ord være flere restriksjoner for arbeidsreisende med bil. Dagens nett Det er allerede flere tilrettelegginger for sykkel i Moss og Rygge, både i form av gang- og er og sykkelfelt. Det er likevel en utfordring at flere lenker mangler for å kunne være et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk (se figur 3 på neste side). I forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten ble det gjennomført et åpent møte for å få syklistenes innspill til arbeidet. Flere utfordringer ble nevnt på møtet. Standarden på drift og vedlikehold av det eksisterende nettet ble karakterisert som svært dårlig. Det gjaldt både renhold og vegdekke. Det ble poengtert av syklistene at man må sørge for god standard på anlegg som allerede er etablert og i bruk. Dårlig vegdekke og lignende bør utbedres så snart som mulig, helst som strakstiltak. Ifølge syklistene er det også mangelfull skilting av sykkelruter i planområdet. I tillegg mangler det parkeringsplasser for syklister. Parkeringsplassene har for dårlig kapasitet og er ikke godt nok tilrettelagt med overbygd tak, belysning, mulighet til å låse fast sykkel, osv. Det er også en utfordring med høydeforskjeller i kommunene. Innenfor sentrumsringen (Mossesundet, Mosseelva, Kongens gate, Vogts gate, Kransen, Rådhusbrua) er det innført en hastighetsgrense på 30 km/t der biler og sykler blandes og gangarealene forbeholdes fotgjengere. 10

11 Figur 3 Eksisterende gang- og er i Moss og Rygge nord inkludert tur- og grusveger (data fra Statens vegvesen Region øst, Moss kommune, Rygge kommune samt befaring). 11

12 Dagens sykkelbruk For områder med lite befolkningsgrunnlag er det vanskelig å trekke ut pålitelig informasjon fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene. Det er heller ikke foretatt noen mer lokale reisevaneundersøkelser i Moss og Rygge, og sykkelandelen både generelt og spesifikt for arbeidsreiser er derfor ukjent. Vi har derfor forsøkt å vurdere dagens sykkelbruk og planleggingen av hovednett for sykkeltrafikk ut fra eksisterende tellinger av sykkeltrafikken i sentrale deler av Moss og Rygge. I september 2009 ble det gjennomført tellinger av syklister og fotgjengere på fem sentrale strøk i Moss (tabell 1). I hvert punkt er det i alt talt i 4 timer og 45 minutter fordelt på 2 timer og 15 minutter om morgenen (kl ) og 2 timer og 30 minutter om ettermiddagen (kl ). På Kanalbrua er det talt nesten 700 syklister. I Fjordveien, Klosterveien og Ryggeveien er det rundt syklister og i Osloveien er det talt ca. 80 syklister. I timen med maksimal sykkeltrafikk var det 175 syklister på Kanalbrua, rundt 40 syklister i Fjordveien, Klosterveien og Ryggeveien og rundt 20 i Osloveien. Med utgangspunkt i disse tellingene er det forsøkt å estimere sykkelandel i sommerrush 2. Denne vurdering er meget usikker, men gir et anslag på sykkelandel på ca. 3,5 % (2,4-4,7 %) på de fem strekningene. Kanalbrua har den største sykkelandelen på ca. 6 % (4,4-8,3 %) og Osloveien har den minste sykkelandelen på 0,9-1,8 %. Sommerrush er sannsynligvis det tidspunkt da sykkeltrafikken er størst. Det betyr at sykkelandelen over døgnet og over året er mindre enn estimert her. Det ser ut til at sykkelandelen i Moss og Rygge nord er mindre enn det nasjonale gjennomsnittet på rundt 5 %. Det bekrefter således at det er et potensial for å for- 2 Andelen er basert på trafikk med gange, sykkel og bil. Tall for kollektivtrafikk er ukjent, og derav ikke med. bedre forholdene for syklister i området slik at sykkelandelen vil bli større. Det finnes ingen eldre sykkeltellinger så det er ikke mulig å vurdere endring over tid i størrelsen av sykkeltrafikken. Tellingene fra 2009 kan imidlertid brukes til å vurdere utviklingen av sykkeltrafikken fremover. Det bør fastsettes en prosedyre for tellinger i fremtiden for å sikre sammenlignbare tall. Ifølge den offisielle ulykkesstatistikken er det i Moss kommune registrert 30 sykkelulykker i (1 drept, 3 alvorlig skadde og 31 lettere skadde syklister). I Rygge kommune er det i samme periode registrert 12 sykkelulykker (0 drept, 1 alvorlig skadd og 11 lettere skadde syklister). Dette antallet omfatter begge kommuner og ikke bare planområdet. Den offisielle statistikken for vegtrafikkulykker omfatter bare ulykker som er blitt rapportert til politiet. Det skjer mange ulykker som politiet ikke får kjennskap til, og de reelle tall er derfor større enn angitt her. Det er særlig singelsykkelulykker som har en lav rapporteringsgrad. Undersøkelser tyder på at det bare er % av alle sykkelulykker som registreres av politiet. Det finnes ingen undersøkelser av trygghetsfølelse blant syklister i Moss og Rygge nord. Ved de tidligere beskrevne sykkeltellingene er det imidlertid registrert hvor mange som sykler i vegbanen og hvor mange som sykler på fortauet langs vegen, se tabell. Andelen som sykler på fortauet, varierer fra 53 % til 96 % for de fem strekningene med en samlet andel på 78 %. Dette er en meget høy andel og indikerer at mange syklister føler seg utrygge ved å sykle i vegen. Sykling på fortau skal begrenses da det gir både dårlig fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det bør bare være små barn og eventuelt eldre som sykler på fortau. 12

13 Tabell 1 Resultat fra telling av syklister og fotgjengere i fem snitt i september Det er telt kl og kl i hvert snitt. Sykler Fotgjengere Biler Sykkelandel i Veg Morgen Ettermiddag I alt Makstime Makstime ÅDT 1 Rush 2 sommerrush 3 Fjordveien ,6-3,2 % Kanalbrua ,4-8,3 % Klostergata ,3-4,6 % Osloveien ,9-1,8 % Ryggeveien ,5-3,1 % I alt 2,4-4,7 % 1 ÅDT (årsdøgntrafikk) basert på nasjonal vegdatabank 2 Rush er estimert som ÅDT multiplisert med %. 3 Sykkelandel er estimert som sykkelmaks/(sykkelmaks + fotgjengermaks + bilrush * 1,0-1,4 personer/bil). Det er valgt å estimere sykkelandel i rushtiden da det ikke finnes noen anerkjent praksis for til å estimere sykkel - ÅDT på bakgrunn av kortere sykkeltellinger, mens det er mer anerkjent hvordan bil - ÅDT kan omregnes til timerushtrafikk. Tabell 2 Fordeling av syklister på fortau og i vegbanen i fem snitt i september Det er talt kl og kl i hvert snitt. Veg På fortau (og gang- og I vegbane Samlet antall ved Ryggeveien) Fjordveien 53 % 47 % 137 Kanalbrua 80 % 20 % 697 Klostergata 77 % 23 % 135 Osloveien 63 % 37 % 79 Ryggeveien 96 % 4 % 161 I alt 78 % 22 %

14 Potensial for å øke sykkelandelen Det ser ut til at det er en lav sykkelandel i Moss og Rygge nord, noe som kan skyldes følgende faktorer: Høy utrygghet og lav fremkommelighet (mange sykler på fortau) Manglende lenker i hovednettet for sykkeltrafikk Dårlig drift og vedlikehold av eksisterende gang- og er Høydeforskjeller (bakker) Gode forhold for bilister, herunder gode parkeringsmuligheter i sentrum Det er korte avstander til målpunkter i planområdet for opptil beboere. Derfor er det, til tross for nivåforskjeller, stort potensial for å få flere til å sykle til/fra jobb og skole. Det krever et mer sammenhengende og bedre vedlikeholdt hovednett for sykkeltrafikk som kan forbedre syklistenes opplevde trygghet og fremkommelighet. I tillegg er det sannsynligvis nødvendig med restriksjoner for privatbiler i form av skjerpete parkeringsrestriksjoner. Dette samsvarer med Moss kommunes mål om økt satsing på kollektivtrafikk og sykkel til arbeidsreiser ved forbedring av forhold for kollektivtrafikk, mer tilrettelegging for å sykle og ny parkeringspolitikk med flere restriksjoner for privatbiler. Det stemmer også overens med Rygge kommunes mål om å prioritere utbygging av gang- og er som vil sikre et trafikksikkert og sammenhengende nett. Generelle prinsipper for sykkelløsninger Hovednett for sykkeltrafikk Planlegging og utforming av et hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge omfatter følgende overordnede prinsipper: Et hovednett for sykkeltrafikk skal omfatte de viktigste ruter mellom ulike deler av byen, til/fra sentrum og til/fra andre viktige målområder som knutepunkter for kollektivtrafikken (buss og tog), arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler, offentlige institusjoner og rekreasjonsområder Rutene skal være sammenhengende og være av ensartet karakter, så langt det er mulig å få til Rutene skal framstå som naturlige valg for syklistene, og være korte og rasjonelle snarveger der det er mulig Et hovednett for sykkeltrafikk skal planlegges, utformes, driftes og vedlikeholdes slik at syklistene har lav risiko for ulykker, føler seg trygge og har god framkommelighet Et slikt hovednett for sykkeltrafikk kan oppnås ved at eksisterende sykkelanlegg oppgraderes (om nødvendig) og suppleres med nye lenker som gjør det til et sammenhengende sykkelnett. De sykkelløsningene som anbefales, baserer seg på gjeldende lovverk og prinsipp beskrevet i Sykkelhåndboken og i vegnormalene. I tillegg vil løsninger fra nyere forskningsresultater legges til grunn. 14

15 Utforming av sykkelløsninger Prioritering av ulike hensyn Hovednett for sykkeltrafikk skal utformes og merkes slik at syklistene: har lav risiko for ulykker føler seg trygge har god framkommelighet Nye forskningsresultater viser at sykkeltiltak i bykryss, som utgjør den største utfordringen, vanligvis anlegges for å forbedre enten trafikksikkerheten, tryggheten eller framkommeligheten for syklistene. Forskningen viser også at et tiltak sjelden har positiv virkning for alle tre parametre samtidig. I denne sammenhengen vil det være sentralt å definere forskjellen mellom trafikksikkerhet og trygghet. Trafikksikkerhet måles her som det registrerte antall ulykker eller skadede i en gitt periode eventuelt satt i forhold til trafikkmengde. Trygghet er trafikantenes følelse eller opplevelse av trafikksikkerhet, med andre ord hvordan de opplever risikoen for ulykker. Særlig ved kryssingspunkter, men også på strekninger, kan det ved utforming av hovednettet bli nødvendig å prioritere mellom de tre hensynene. I hvert enkelt tilfelle vil det diskuteres hva som er viktigst for å sikre gode forhold for sykkeltrafikken, og som kan medvirke til å fremme mer bruk av sykkel. I henhold til etiske betraktninger og den såkalte nullvisjonen, som sier at trafikksystemet skal innrettes slik at ingen blir drept eller varig skadet i trafikken, er det viktig å sikre at alle syklister kommer uskadd fram. Faktisk risiko er imidlertid ikke på samme måte merkbar i syklistens hverdag som utrygghetsfølelse og dårlig framkommelighet. Trafikksikkerhetstiltak fremmer derfor ikke sykkeltrafikken i samme grad som framkommelighets- og trygghetstiltak, og syklistene vil i noen tilfeller betrakte slike sikkerhetstiltak som en forringelse av tilbudet. For hverdagssyklister og mosjonssyklister er framkommelighet vanligvis viktigere enn trygghet. For syklister som skolebarn og eldre vil trygghet være mer viktig enn god framkommelighet. For skolebarn bør det utformes løsninger med særlig fokus på trafikksikkerhet. Fokus i denne planen er både hverdagssyklister og skolebarn, og det tilstrebes derfor å finne en god balanse mellom trafikksikkerhet, trygghet og framkommelighet. Det gjøres i utgangspunktet ved å prioritere ulike hensyn på strekninger og i kryss. Ulike prioriteringer på strekninger og i kryss På strekninger prioriteres sykkelløsninger som gir god framkommelighet og trygghet. Det vil si utforminger som gang- og er og delvis sykkelfelt, hvor syklistene har eget vegareal som i større eller mindre grad (oppmerking eller fysiske tiltak), er atskilt fra bilene og fotgjengerne. De fleste sykkelulykker skjer i kryss. I kryss prioriteres derfor sykkelløsninger som gir god trafikksikkerhet for syklister framfor løsninger som gir høy framkommelighet og trygghet. Det sikres generelt ved, i større eller mindre grad, å blande sykkel- og biltrafikken, før og i krysset. Dette gir mer oppmerksomhet og lavere fart blant både bilister og syklister, med forbedret sikkerhet til følge. Dette gir følgende prinsipp for prioritering: å separere ulike trafikantgrupper på strekninger å integrere ulike trafikantgrupper før og i kryss Det beskrevne dilemmaet om å forbedre trygghet og trafikksikkerhet samtidig er særlig aktuelt på kortere sikt. På lengre sikt kan et godt og sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk medvirke til at det blir flere syklister, og det vil i seg selv gi både færre sykkelulykker og økt trygghetsfølelse blant syklistene. Dette fordi bilistene blir mer oppmerksomme på syklistene jo flere syklister det er, og fordi flere syklister i noen tilfeller tvinger bilistene til å senke farten. 15

16 Sykkelløsninger på strekninger Avhengig av områdetype, fartsgrense og trafikkmengde kan hovednettet på strekninger omfatte ulike typer tilrettelegging for sykkel. : Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk, og som er skilt fra bilveg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller lignende. Kan benyttes ved høy trafikkmengde, høy fart eller utenfor tettbebyggelse. Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Benyttes i tettbygde strøk med middels trafikkmengde og middels fart. Blandet sykkel- og biltrafikk og sykling på fortau/vegskulder: Ingen spesielle tiltak for syklende som enten sykler i kjørebanen sammen med andre kjørende, på fortau (med få fotgjengere) i tettbebyggelse eller på vegskulder utenfor tettbebyggelse. Løsningen kan benyttes i stille gater med lav trafikkmengde og lav fart, eller utenfor tettbebyggelse med liten trafikk. og dernest sykkelfelt, gir best trafikksikkerhet, trygghet og framkommelighet for syklistene. Blandet sykkel- og biltrafikk kan gi både dårligere trygghet, framkommelighet og trafikksikkerhet avhengig av hvor syklisten velger å sykle. På vegen er det vanligvis god framkommelighet og trafikksikkerhet, men syklister kan føle stor utrygghet. Noen syklister opplever det som mer trygt å sykle på fortauet enn i vegbanen. Det gir imidlertid dårligere framkommelighet når syklisten skal sykle på fotgjengernes premisser. Samtidig gir det dårligere sikkerhet både som følge av flere kryssulykker og som følge av flere konflikter mellom syklister og fotgjengere. For å sikre best mulig trafikksikkerhet, trygghet og framkommelighet bør hovednettet for sykkeltrafikk i Moss og Rygge ideelt sett bestå av gang- og er og sykkelfelt. Av ulike hensyn som økonomiske forhold og plassmangel i bygater, er det nødvendig at noen strekninger i hovednettet for sykkeltrafikk omfatter blandet sykkel- og biltrafikk der det er lav hastighet. Det gjelder spesielt i sentrum. Sykling på fortau er ingen god løsning for syklistene, og heller ikke for fotgjengere. Fortau betraktes derfor ikke som en sykkelløsning i et hovednett for sykkeltrafikk. Ved konkret utforming av er og oppmerking av sykkelfelt bør sykkelhåndbokens anbefalinger følges. Det gjelder i særlig grad kravet til minimumsbredde. For liten bredde innebærer utrygghets- og faremomenter. For eksempel kan det være risiko for singelsykkelulykker hvis styret treffer skiltstolpe eller gjerder plassert ved fortauskant eller hvis pedal rammer høy fortauskant. Sykkelløsninger i kryss Som tidligere nevnt, skjer de fleste sykkelulykker i kryss. Derfor prioriteres trafikksikkerhet i kryss framfor framkommelighet og trygghet. er kan ha negativ effekt på trafikksikkerhet i kryss og bør derfor ikke etableres i kryss. Sykkelfelt og delvis blandet trafikk har derimot god sikkerhetsmessig effekt avhengig av kryssutforming. på strekninger bør således erstattes med sykkelfelt eller blandet trafikk i kryss, noe som gir god trafikksikkerhet. Dette anses å være viktig til tross for at det kan gi dårligere opplevd trygghet og delvis dårlig framkommelighet. er og sykkelfelt kan utformes på flere alternative måter i kryss: Avkortet : Sykkelveg avsluttes før krysset. Det oppmerkes et sykkelfelt, eller trafikken blandes. Tilbaketrukket stopplinje for biler: Bilenes stopplinje trekkes tilbake i forhold til gangfelt eller syklistenes stopplinje. Sykkelboks: Oppmerket venteområde i krysset foran bilenes stoppstrek. 16

17 Farget oppmerking av sykkelfelt: Oppmerking av sykkelfelt med rødt Midtstilt sykkelfelt: Oppmerket felt til venstre for høyresvingefelt for biler Høyrestilt sykkelfelt i kryss: Separat oppmerket felt til høyre for høyresvingefelt for biler, eller kanalisering av eksisterende sykkelfelt. Venstrestilt sykkelfelt: Oppmerket felt mellom kjørefelt for kjøring rett fram og til venstre, og oppmerket sykkelfelt i selve krysset som muliggjør svingbevegelse i én etappe. De mest relevante typer av alternative oppmerkinger for norske byer er: I motsetning til andre utforminger har disse fire positiv eller nøytral effekt på både trafikksikkerhet, trygghet og framkommelighet. Likevel brukes de meget sjelden i norske byer, til tross for at de alle (unntak av midtstilt sykkelfelt) er beskrevet i sykkelhåndboken. Disse nye tiltakene kan i første omgang være vanskelig å forstå. For å sikre god effekt, er det derfor avgjørende at tiltakene prøves ut i noen kryss. Dette sikrer at trafikantene venner seg til og lærer å bruke de nye tiltakene. Tiltak som farget oppmerking vil imidlertid miste sin positive effekt, hvis de brukes for mye. Da vil de ikke lengre gi ekstra oppmerksomhet og aktpågivenhet. De fire tiltakene bør vurderes å tas i bruk i Moss og Rygge. 1. tilbaketrukket stopplinje for biler 2. sykkelboks 3. farget oppmerking av sykkelfelt 4. midtstilt sykkelfelt (se figur 4 og 5) Figur 4 Tilbaketrukket stopplinje for biler (venstre)og sykkelboks (høyre) i Middelthunsgate i Oslo. Foto: M. Sørensen. 17 Figur 5 Midtstilt sykkelfelt i Middelthunsgate i Oslo (venstre) Foto: M. Sørensen.

18 Systemskifte Hyppige og uhensiktmessige skifter mellom ulike typer tilrettelegginger for sykkel på en sykkelrute utgjør vanligvis en stor utfordring i å sikre gode forhold for syklister. I hovednettet for sykkeltrafikk bør derfor antall systemskifter begrenses mest mulig, både for å unngå de problemene det kan gi syklistene og for at få et nett bestående av lange ensartede og sammenhengende sykkelruter. Systemskifter bør kun være der det er nødvendig å skifte type sykkelinfrastruktur over en lengre strekning og i kryss, hvor det er nødvendig med systemskifte, av hensyn til syklistenes sikkerhet. Steder hvor det er nødvendig med systemskifter, må tilrettelegges slik at det gir færrest mulig ulemper for syklistene. Systemskifte mellom gang- og og sykkelfelt, eller gang- og og blandet trafikk utgjør den største utfordringen. Slike systemskifter er i prinsippet et kryss mellom en gang- og og bilveg, der syklistene er nødt til å krysse vegen. Det er derfor viktig å markere disse systemskiftene tydelig slik at både syklister og bilister oppfatter overgangen. Skiftet skal skiltes, og bør suppleres med oppmerking i vegbanen og eventuelt utformes som en opphøyd krysning. I tillegg til økt oppmerksomhet kan slik utforming medføre at biltrafikkens fart reduseres. Samlet anbefaling for utforming av benyttet i Moss og Rygge nord, se tabell 3 under. Det første prinsippet er å kombinere de tre typer av tilrettelegginger for sykkel; gang og, sykkelfelt og blandet sykkelog biltrafikk. Så vidt mulig planlegges det å anlegge er og sykkelfelt på strekninger, hvilket gir god framkommelighet og trygghet for syklistene. I kryss erstattes ene med sykkelfelt og blandet trafikk, som gir god trafikksikkerhet, men lavere trygghetsfølelse. Også framkommeligheten kan bli noe redusert. Det andre prinsippet er å bruke kryssutforminger, som internasjonale studier har vist kan forbedre forholdene for syklistene. Disse er sjelden i bruk i norske byer. Det tredje prinsippet er å begrense systemskiftene mest mulig. Det bør bare være systemskifte der det er nødvendig å endre type av sykkelinfrastruktur over en lengre strekning, og i kryss der det er nødvendig med systemskifte av hensyn til syklistenes sikkerhet. Tabell 3 Hovedprinsipp for utforming av hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge. Strekning Prinsipp 1 Prioritering Fremkommelighet Trygghet Utforming Sykkelveg Sykkelfelt Kryss Trafikksikkerhet Sykkelfelt Blandet sykkel og biltrafikk Prinsipp 2 Detaljutforming Tilbaketrukket stopplinje Sykkelboks Farget oppmerking Midtstilt sykkelfelt Prinsipp 3 Systemskifte Systemskifte begrenses mest mulig og bør bare skje ved kryss hvor det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerhet sykkelløsninger Det er tre hovedprinsipper for utforming av hovednett for sykkeltrafikk som anbefales 18

19 Andre tiltak som fremmer økt sykkelbruk Denne planen omfatter trasévalg og overordnet utforming av sykkelanlegg på strekninger og i kryss. Men skal sykkeltrafikken økes i Moss og Rygge nord, er planlegging og anlegg av et hovednett for sykkeltrafikk ikke tilstrekkelig. For å få flere til å sykle er det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler. De mest relevante tiltakene som myndighetene råder over er: Drift og vedlikehold, sykkelparkering, informasjon (skilting og oppmerking), påvirkning av bilistenes atferd (redusering av hastighet), fjerne parkeringsmulighet langs gater/ veger, regelendring (sykling mot envegskjøring er tillatt) og bysykkelordning. Hvordan disse tiltakene kan føre til mer sykkelbruk omtales videre under. Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold omfatter både løpende asfaltering, oppmerking, renhold, frisikt og brøyting av er, sykkelfelt og sideareal av veg der det er blandet trafikk. Disse faktorene har stor betydning for syklisters sikkerhet, trygghet og framkommelighet. Sykler er mer følsomme for hull i asfaltdekke og glatt føre enn biler. Dårlig vegdekke medvirker til å øke følelsen av utrygghet for å velte og tar oppmerksomheten bort fra trafikken. Dårlig renhold og manglende brøyting av sykkelanlegg kan føre til at syklister blir tvunget lengre ut i kjørebanen. Sand på asfalten øker faren for at en syklist kan skli og velte. Sykling på brostein er ikke attraktivt. Bruk av brostein benyttes særlig i gågater eller andre gater med lav fart. Ved å tilrettelegge noen traseer med større belegningsstein (heller), vil disse kunne benyttes av både syklister, personer med barnevogner, rullestol osv. Drift og vedlikehold av et godt sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk må prioriteres året rundt. Det hjelper lite å gjennomføre nye, gode sykkeltiltak, hvis det ikke følges opp med tilstrekkelig vedlikehold og drift. I tillegg vil flere av de ulike sykkeloppmerkingstiltakene miste sin gode effekt hvis de ikke oppfriskes regelmessig. Det gjelder spesielt ved farget oppmerking som raskt kan bli slitt og mindre tydelig. Sykkelparkering Sykkelinfrastrukturen omfatter ikke bare sykkelforbindelsene til og fra de ulike målpunktene, men også sykkelparkering ved disse målpunktene. For å gjøre det attraktivt å sykle er det derfor ikke nok at det er gode sykkelforbindelser til de viktigste målpunktene. Det er også behov for god sykkelparkering. Det gjelder både offentlige parkeringsanlegg i sentrum, ved knutepunkter for kollektivtrafikk, ved skoler, ved andre offentlige institusjoner, ved rekreasjonstilbud og ved andre møtesteder og private parkeringsanlegg ved arbeidsplasser og butikker. I tillegg til riktig lokalisering er det vesentlig at sykkelparkeringen har tilstrekkelig kapasitet og utformes riktig. I Sykkelhåndboken finnes en anbefalt parkeringsnorm som bør benyttes. Utformingen av anlegg for sykkelparkering bør etableres i et oversiktlig område, ha solid låsemulighet og overdekning mot regn og snø. Sykkelparkering av høy standard er særlig viktig ved jernbanestasjoner og bussholdeplasser. Det bør også sikres en minimumsstandard for vedlikehold av parkeringsplasser for sykkel. Vedlikehold har vist seg å være særlig problematisk om vinteren hvor sykkelparkering i flere tilfeller brukes som lagringsplass for snøen. Det bør sikres at sykkelparkeringen er tilfredsstillende til alle årstider (ryddig, overdekket med tak, mulighet til å låse fast sykkel osv). Når det gjelder behov for sykkelparkering i Moss, foreslås følgende prioriteringsliste: 1. Moss og Kambo jernbanestasjoner. 2. Bussholdeplass for flybuss og ekspressbuss (fylkesveg. 119 og 118, riksveg. 19). 3. Kanalområdet (på begge sider av brua). 4. Sentrumsområdet (Bjørnsonsgate og Petersonsgate) 19

20 Deretter vurderes følgende steder som viktige: Ved ferjekai (Moss-Horten), Øvre Torg (politihuset), ved Mølla/Fossen, kino/bibliotek, torg ved kirken og videregående skole, ved rådhus, ved sjøbad, Gimlekrysset, kryss Tronvikveien, Mosseporten (E6 ved holdeplass for ekspressbuss og flybuss). Rygge kommune har vurdert størst behov for sykkelparkering på følgende steder: Rygge flyplass (pendlerparkering ved E6) Rådhus (kryss ved fylkesveg 118 og 119) Halmstad (ved tyrolerhus og bussholdeplass) Bredsand (fylkesveg 118 og treningssenter, holdeplass for flybuss) Deretter ble følgende steder nevnt som viktige: Rygge kirke/museum Varnaveien (Varna legesenter og ved Kiwi) Larkollen (ved Støtvik hotell) Det bør vurderes behov for en handlingsplan for prioritering og gjennomføring av sykkelparkering ved disse målpunktene. Arbeidsgivere og eiere av målpunkter for sykkelreiser bør informeres om lokalisering og utforming av sykkelparkering slik at de kan tilrettelegge for at de ansatte kan sykle til jobben. Skilting og oppmerking Sykkelveg, gang- og og sykkelfelt skal i henhold til skiltforskriftene skiltes med opplysningsskilt for å ha juridisk status som sykkelanlegg. Skilt skal settes opp ved anleggets start og i alle kryss. Andre aktuelle opplysningsskilt er blindveg som har gjennomkjøring for syklister og mulighet for sykling mot envegskjøring. området som skal ha sykkelruteskilt. Det er særlig viktig å skilte sykkelruter som ikke følger hovedveger. Sykkelruteskilt har ingen regulerende betydning, og det kan diskuteres om de bør etableres, særlig med tanke på utfordringer knyttet til mye og forvirrende skilting. Flere norske sykkelbyer bruker generelt sykkelruteskilt, og det anbefales også at man benytter disse i Moss og Rygge nord. Dette argumenteres på følgende måte: Skilt synliggjør for den syklende at en følger en sykkelrute og syklister krever ikke detaljert lokalkunnskap for å finne beste rute Skilt bidrar til at syklister velger den sikreste, tryggeste og mest framkommelige sykkelrute Skilt gir signal om at det eksisterer et tilrettelagt sykkelrutetilbud Skilt synliggjør og markedsfører sykkelbruk og påminner andre trafikanter om at sykkel kan være et godt alternativ Vegmyndighet blir mer ansvarlig for å etablere og drive sammenhengende sykkelruter. Det er viktig at eksisterende og ny skilting og oppmerking følges opp med løpende drift og vedlikehold. Denne planen omfatter ikke en systematisk og fullstendig gjennomgang og planlegging av opplysnings- og sykkelruteskilt. Planen for et hovednett for sykkeltrafikk bør derfor følges opp med en overordnet og helhetlig skiltplan for hele hovednettet for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord. I tillegg til opplysningsskilter, kan sykkelrutene i hovednett for sykkeltrafikk også skiltes med rødbrune sykkelruteskilt. Det brukes til å markere sykkelrute med eller uten rutenummer, rutenavn, avstand og vegvisning i kryss. Det er både lokale/ regionale og nasjonale sykkelruter i 20

21 Fartsreduserende tiltak for biler Fart og trafikkvolum er faktorer som har størst betydning for trafikksikkerhet og syklisters trygghetsfølelse. En vesentlig faktor for å forbedre både trafikksikkerhet og trygghet for syklister er derfor å redusere bilenes fart. Det gjelder både fartsgrensene og det reelle fartsnivået. Redusert fart er mest aktuelt der det skjer en sammenblanding av sykler og biler, men også der det er sykkelfelt hvor sykler og biler bare er atskilt ved oppmerking. I henhold til nullvisjonen for trafikksikkerhet må fartsgrensen og -nivået ikke være mer en 30 km/t der det er en blanding av biler og syklister. Fart over 30 km/t øker risikoen markant for å bli drept. Målet er at alle ruter som inngår i hovednettet for sykkeltrafikk og som omfatter blandet trafikk, bør nedskiltets til 30 km/t. Dersom dette ikke er ønskelig av andre årsaker, skal det vurderes å anlegge sykkelfelt. Fartsgrense og faktisk fartsnivå er ikke nødvendigvis sammenfallende. På strekninger med for høyt fartsnivå i forhold til fartsgrense skal det innføres fartsdempende tiltak som innsnevring og hump. Avhengig av hvordan disse tiltakene utformes, kan de også innebære en ulempe for syklister. Det er derfor nødvendig at slike tiltak anlegges på en sykkelvennlig måte. Fjerning av parkering for bil i gater/ veger Langs noen gater er det lagt til rette for gateparkering for bil. Dersom man skal legge til rette for sykkel ved å etablere gang- og er eller sykkelfelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å fjerne parkeringsmulighetene for bil. Dette vil frigjøre arealer som kan utnyttes til å legge til rette for sykkel. Dette vil være et tiltak som oppleves som upopulært å gjennomføre, særlig for beboere som ikke har tilgang til parkering i tilknytning til bolig. Det vil imidlertid være til det beste for syklende langs ruten. Det vil også være mulig å etablere parkeringsmuligheter andre steder for disse beboerne. Sykling mot envegskjøring Envegskjøring i byområder gir omveger for syklister. I Norge er det åpnet for at en kan sykle i begge retninger i gater som har envegskjøring. Sykling mot envegskjøring gir bedre framkommelighet for sykler og ser også ut til å forbedre trafikksikkerheten. Lenker der det sykles mot envegskjøring kan derfor inngå i hovednettet for sykkeltrafikk. Bysykkelordning og annen service Etablering av bysykkelordning har medført suksess i flere større norske og utenlandske byer, og ordningen betraktes av de fleste som et godt sykkeltiltak. For å fremme sykkeltrafikken bør det overveies og undersøkes om slike ordninger med fordel kan etableres i et mindre byområde som Moss og Rygge. Ordningen må i så fall konsentreres med utplassering av sykler i sentrumsområdene og ved jernbanestasjon og bussterminal. Det bør også overveies å etablere andre servicetilbud som mulighet for å få luft i sykkeldekk. Det kan være i forbindelse med bysykkelordning eller ved bensinstasjoner og sportsbutikker. Mobilitetsplanlegging En stor del av pendlingen er til arbeidsplasser. Derfor bør både private firmaer og offentlige virksomheter oppfordres til å stimulere ansatte til å sykle til og fra jobben. 21

22 Oppsummering Følgende generelle prinsipper skal tas i bruk for utforming og drift av hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord: Sykkelløsning på strekning: er og sykkelfelt prioriteres Bysykkel: Mulighet for bysykkelordning bør undersøkes Mobilitetsplanlegging: Oppfordring og hjelp til private bedrifter og offentlige virksomheter til å stimulere ansatte til å sykle på jobb Sykkelløsning i kryss: Sykkelfelt, blandet trafikk og nye løsninger som tilbaketrukket stopplinje, sykkelboks, farget oppmerkning og midtstilt sykkelfelt skal prioriteres Systemskifte: Skal begrenses mest mulig og bare finnes der det er nødvendig å endre system over en lengre strekning og i kryss for å sikre god trafikksikkerhet Drift og vedlikehold: Skal prioriteres på hovednett for sykkeltrafikk og på parkeringsplasser for sykkel. Dette vedlikeholdet må prioriteres hele året, også om vinteren. Drift og vedlikehold omfatter både vegdekke, oppmerking, skilting, vegutstyr og beplantning, herunder standard, renhold og brøyting. Det skal lages en plan for sinspeksjoner Parkering: Plan for hovednett for sykkeltrafikk skal følges opp med plan for sykkelparkering i tilknytning til de viktigste målpunkter Skilting: og sykkelfelt skal skiltes med opplysningsskilt ved anlegges start og i kryss. Sykkelruter skal skiltes med sykkelruteskilt. Plan for hovednett for sykkeltrafikk skal følges opp av skiltplan for alle sykkelrutene Fart: Ruter i hovednett for sykkeltrafikk som omfatter blandet trafikk, bør nedskiltets til 30 km/t, og om nødvendig skal det gjennomføres sykkelvennlige fartsdempende tiltak Envegskjøring: Sykling mot envegskjøring bør tillates 22

23 Framtidig hovednett for sykkeltrafikk Hovedprinsipp Hovednett for sykkeltrafikk skal knytte bydelene sammen med sentrum og hverandre. Dette betyr at nettet skal betjene fire akser ut/inn av sentrum: vest mot Jeløy, nord mot Kambo, nordøst mot Våler og sørøst mot Rygge. I tillegg er det flere turveger i forlengelsen av hovednettet som sikrer tilgjengelighet til de mange friluftsområdene og strendene i de to kommunene. Figur 6 Framtidig hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord. 23

24 Manglende lenker Det er allerede flere gang- og er + sykkelfelt i Moss og Rygge nord. Kartet under viser hvilke lenker som mangler for å oppnå et hovednett for sykkeltrafikk. Figur 7 Manglende lenker i et hovednett for sykkeltrafikk i Moss og Rygge nord. 24

25 Hovednett for sykkeltrafikk - ruter Ruteinndeling Figur 8 viser ruteinndelingen for hovednett for sykkeltrafikk. Det er totalt 8 ruter, disse beskrives ytterligere i strekninger i vedlegg I. Figur 8 Ruter i hovednettet for sykkeltrafikk. 25

26 Kostnader I dette prosjektet er det benyttet erfaringstall for kostnader for gang- og beregnet av Statens vegvesen til kr ,- per løpemeter. Dette inkluderer prosjektering, grunnerverv og byggherrekostnader. Erfaringstallene er imidlertid svært usikre, og prisen er slik sett et grovt anslag. Tallene vil kunne variere etter stedlige forhold, som terreng, mange/få grunneiere, bygging av eventuelle egne traseér, kulverter eller bruer. For kostnader knyttet til etablering av sykkelfelt er det benyttet to ulike løpemeterpriser. I bystrøk der det også er fortau, er prisen satt til 2/3 av løpemeterpris på gang- og. I områder uten fortau, er prisen satt til 1/2 av løpemeterpris på gang- og. Prioritering av ruter Følgende kriterier er lagt til grunn for prioritering: 1. Forhold mellom investerte kroner, potensiell sykkelbruk og trafikksikkerhet. 2. Prioritere lenker som mangler i et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk. 3. Prioritere ruter som vil avlaste kritiske veglenker. 4. Prioritere ruter med størst potensial for nye syklister. Tabell 4 viser prioritering av rutene og strekningene. Oppfølging av plan En godkjent plan for et hovednett for sykkeltrafikk fører ikke nødvendigvis til bevilgning og gjennomføring. Det er likevel viktig at Moss og Rygge kommune har en plan som legger føringer for videre planarbeid. Dersom det blir gitt tilsagn om midler, vil en overordnet plan med godkjente og prioriterte prosjekter, kunne føre til raskere oppstart og gjennomføring. Tabell 4 Prioritering av ruter/strekninger i Moss og Rygge nord. Rute Strekning (nr.) Tiltak Kostnad 1 Rute 1 Kanalbrua til Helgerødgate/Oda Kroghs gate (1.3) Sykkelfelt 2 mill kr 2 Rute 1 Helgerødgate/Oda Kroghs gate til Hoppern (1.4) Sykkelfelt 5 mill kr 3 Rute 1 Rådhusgata/Kransen over Kanalbru (1.2) 4 mill kr 4 Rute 1 Fra Boyebakken til Kanalbrua (1.1) 6 mill kr 5 Rute 5 Melløs stadion til Rygge kommunegrense (5.3) 5 mill kr 6 Rute 6 Rådhusgata/Kransen til rundkjøring Vogts gate (6.1) 7 mill kr 7 Rute 7 Tigerplassen tilosloveien 99 (7.4) 4 mill kr 8 Rute 2 Boyebakken til Dyreveien (2.3) Sykkelfelt 5 mill kr 9 Rute 5 Rundkjøring ved Vogts gate/klostergata til parken på Melløs (5.1) Sykkelfelt 26 7 mill kr 10 Rute 7 Per Gynt vei til sykehuset (7.6) 6 mill kr 11 Rute 8 Fra Tigerplassen til Krapforssveien/Hytteveien (8.1) 0,5 mill kr 12 Rute 8 Krapfossveien 23 til kryss med Vålerveien (8.3) 3 mill kr 13 Rute 2 Nyquists gate til Boyebakken (2.2) 2 mill kr 14 Rute 7 Nøkkelandveien til kryss ved gamle oslovei (7.7) 11 mill kr 15 Rute 7 Kambo jernbanestasjon til fylkesgrense (7.9) 13 mill kr 16 Rute 6 Vogts gate til rundkjøring ved Vålerveien og Mosseporten tunnel (6.2) 26 mill kr 17 Rute 6 Mossehallen til Vålerveien (bru over Vansjø) (6.4) +bru 5+? mill kr 18 Rute 6 Vogts gate til Mosseporten (langs rv. 19) (6.3) 25 mill kr 19 Rute 6 Vålerveien/Mosseporten tunnel til Våler kommunegrense (6.5) 40 mill kr

27 Rute 1 Moss - Jeløy sentrum Strekning Fra jernbanen (krysset Rådhusgata /Kransen) over Kanalbrua til Jeløya Lengde Ca. 3 km Funksjon Ruta binder sammen boligområdene på Jeløya med jernbanestasjonen og Moss sentrum Trafikk Det er tidvis (særlig i rush) mye trafikk på deler av ruta (i hovedsak i Helgerødgata og over Kanalbrua). Situasjon Det er to sykkelfelt på ruta. Anbefaler at det etableres sykkelfelt på hele strekningen (mellom de to sykkelfeltene). Adkomsten fra Jeløya og Kanalbruk til jernbanestasjonen bør utbedres. Strekning Fra til Dagens standard Fremtidig standard Tiltak Kostnad (mill. kr) 1.1 Fra Boyebakken via jernbanestasjon og videre på Jernbanegata til Kanalbrua 1.2 Fra Rådhusgata/ Kransen over Kanalbrua 1.3 Fra Kanalbrua til Helgerødgate/ Oda Kroghs Delvis tilrettelegging. Blandet trafikk fra Boyebakken, et lite stykke med gang- og. Blandet trafikk fra jernbanestasjon, og bredt fortau opp til bru Ingen tilrettelegging (bredt fortau over bru). Mye trafikk og dårlig tilrettelegging over brua tilsier at dette er et problematisk punkt. Adkomst til jernbanestasjonen er også et problematisk punkt der det bør vurderes mulighet for en egen trase (bru). Sykkelfelt på venstre side. Ingen tilrettelegging på høyre (bred skulder). Avstand kantlinje- kantstein Sykkelfelt i begge retninger (benytte bred kantbane til sykkelfelt) Etablering av gang- og. Ca 600 meter Etablering av gang- og. Ca 400 meter. Systemskifte fra gang- og til sykkelfelt i strekning 3 bør markeres ved skilting/ oppmerking Etablering av sykkelfelt Ca 400 meter bru Fra Helgerødgate/ Oda Kroghs til Hoppern/ Helgerødgate 1.5 Fra Hoppern/ Helgerødgate til Bergensborgveien/ Tronvikveien 1.6 Fra Bergensborgveien/ Tronvikveien til Marineveien /Tronvikveien Ingen tilrettelegging (kun fortau) Sykkelfelt på begge sider. Feltet snevres inn mot krysset ved Hoppern før det plutselig stopper. Bredt fortau på begge sider til kryss ved Eikelia. Gangog på venstre side, og bredt fortau på venstre side til kryss mellom Bergensborgveien og Tronvikveien Sykkelfelt i begge retninger Sykkelfelt Blandet trafikk (lite trafikkert veg med god oversikt) Etablering av sykkelfelt. Ca 800 meter Ingen tiltak Ingen tiltak 5 27

Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge

Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge Utgiver: Statens vegvesen Region øst Plan og trafikk Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge STAT ENS V EGVE S E N S R APPO RT ER Innhold Forord... 4 1 Bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Formål... 6

Detaljer

Hovednett for sykkeltrafikk i Askim

Hovednett for sykkeltrafikk i Askim Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted Vedtatt 06.12.2012 Hovednett for sykkeltrafikk i Askim Innhold Forord... 5 1 Bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Formål... 6 1.3 Innhold... 6 1.4 Avgrensning...

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Dansk cykelsti Noe for Norge? Dansk cykelsti Noe for Norge? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Den nasjonale sykkelkonferansen Oslo, 14. oktober 2014 Bakgrunn for presentasjon

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Midtstilt sykkelfelt

Midtstilt sykkelfelt Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Kick-off seminar om Oslo-standard Oslo, 25.

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse Jakob Kulturkirke, Oslo 22. september

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober

Detaljer

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Hovednett sykkel Stjørdal

Hovednett sykkel Stjørdal STJØRDAL KOMMUNE 2009 Hovednett sykkel Stjørdal JULBJU 17.11.2009 FØRSTE UTGAVE Forord Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 har som hovedmål at det er attraktivt å sykle for alle. Som delmål skal sykkeltrafikken

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte Oslo, 22. oktober 2009 Sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergensprogrammet. Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak. samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-

Detaljer

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Ny vegnormal betydning for sykling

Ny vegnormal betydning for sykling Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik

Detaljer

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte: Ny vår for sykkel i Oslo? Oslo, 29. mars 2011 Sivilingeniør, ph.d. Michael W. J. Sørensen

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Vi vil ha flere til å sykle og gå! Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Jakta på dei gode sykkelløysningane! Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 20.5.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg 27.5.2016 HLTM Saksbehandler: Linn Kristin Hassel ASKJEMSVEIEN SOM TRYGG SKOLEVEI Sakens bakgrunn

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/995 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Sykkelplan for Lier Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer