Samferdselskonferansen Trondheim Havn og førerløse båter. Einar Hjorthol

Transkript

1 Samferdselskonferansen Trondheim Havn og førerløse båter Einar Hjorthol

2 13 Eierkommuner - 58 Ansatte -140 MNOK oms ca meter med kai

3 Tonn Volumstrømmer over kai Godsvolum fordelt på Trondheim Havn IKS Namsos Orkanger Steinkjer Trondheim Verdal Øvrige Våt bulk Tørr bulk Stykkgods Ro-Ro Container

4 Samarbeid med Kysthavnalliansen

5 Nasjonal transportplan St. 33 Presentert 5. april Ref: «Fremtidens transport er rask, effektiv, utslippsfri og sannsynligvis også førerløs» 930 mrd. neste 12 år i tillegg 131 mrd. i bompenger Kun små andeler til sjøtransport 37 mrd ca. 4 % Noen poster: Havneinfrastruktur: 2.0 mrd Godsoverføring fra vei til sjø: 1.7 mrd Stad skipstunnell: 2.7 mrd Mye sjørelatert vedlikehold: 10.2 mrd Sjøtransport pekes på som løsningen for å redusere transport på vei og reduksjon av utslipp Digitalisering og teknologiutvikling fokuseres

6 Nasjonal transportplan; St 33, forts. Infrastruktur Tungtransport utgjør ca. 90 % av slitasjen på veinettet (TØI 1307/2014) Landbasert infrastruktur relativt kostbare 11 mil motorvei i Trøndelag: 26 mrd. (-20%) Elektrifisering Trønderbanen + Meråkerbanen: 3.6 mrd. Torgård godsterminal: 6.7 mrd. Dobbeltspor Tr.heim Stjørdal (ikke i NTP): 10 mrd. (overslag) Godsoverføring bil jernbane (18 mrd. gir 1.75 mill tonn) ref. NTP-utkast Asfaltverk Pir II: godsoverføring ca tonn 0.0 mrd. Kalkkaia Verdal: pot. godsoverføring ca. 2.3 mill. tonn 168 mill.

7 Hvorfor sjøtransport? Miljømessige hensyn effekten vil variere fremover Infrastruktur Risiko EU-trailere har overhyppighet mhp ulykker: TØI 1487/ ganger høyere for eneulykker 2 ganger høyere for møteulykker Marginal kostnad ulykker kr/km: TØI 1307/2014 Personbil 0.17 Lastebil > 20 tonn 1.29 Uansett beregning ulykker er en personlig katastrofe

8 Hvorfor sjøtransport? Miljømessige hensyn effekten vil variere fremover Infrastruktur Risiko Samfunnsøkonomisk lønnsomt!!

9 Drivere for sjøtransport Incentivordningen kan utløse nye ruter til Midt-Norge Økt lakse- og sjømat-produksjon kan utløse sjøverts transport Nye energiformer for sjøtransport vil aktualiseres Endring i lovverk kan få betydning for rammebetingelsene Reduserte priser for veitransport pga utenlandsk konkurranse Autonome fartøy kan påvirke effektiviteten og konkurranseevnen

10 TRANSPORT FRA KONTINTENTET TIL KUNDE I TRONDHEIM Trondheim kr. PR. TEU Oslo kr. PR. TEU Rotterdam

11 GODSSTRØMMENE ENDRER SEG Bulk-varer til Midt- og Nord - Norge går stadig mer med bil. Drivere er pris og frekvens Tromsø Trondheim Oslo Stavanger

12 Ca ,- 45 container Ca ,- 45 container Fra Trondheim til Kontinentet

13

14 Forskningsprosjekt: Autonom ferge mellom Ravnkloa og Fosenkaia Førsteamanuensis Egil Eide, NTNU Skalerbar og rekonfigurerbar Et stort trekkplaster for Trondheim Lite miljøavtrykk og lavere driftskostnader enn bru

15 Konsept Ferry on demand - trykk på knappen og ferga kommer til deg Overfartstid : 1 minutt, hyppige avganger lav ventetid Passasjerantall: personer Elektrisk fremdrift, Induksjonsladning av batteri ved kai Navigasjon: Høypresisjons-GPS og ett til to backupsystem Anti-kollisjonssystem ombord

16 Kappløpet er i gang...

17

18

19 Det er på havna det skjer!

20 Sjøsatt under Ocean week 3. mai

21

22

23 Prosjekter transport 2050; samarbeid KNM, NTHR, HeH og TH. Primærmål returgods ved transport av fersk laks Finansiert av kystverket. ASTAT; autonom godstransport på Trondheimsfjorden; NFR

24 Tilslag på nytt forskningsrådsprosjekt: ASTAT Autonomous Ship Transport at Trondheimsfjorden Project managment Business case Totalbudsjett: 8.9 MNOK Varighet: 2 år Konseptutvikling Seatonomy development Safety and CBA ASTAT Automation Ship design Port design

25 Autonome ruter som vurderes

26 Prosjekter transport 2050; samarbeid KNM, NTHR, HeH og TH. Primærmål returgods ved transport av fersk laks; Finansiert av kystverket. ASTAT; autonom godstransport på Trondheimsfjorden; Finansiert av NFR To søknader Kystverket: Kystlast; Sandnes (analyse av konkrete laster og aktører i kjeden) Godsdrone; TH (businesscase godsdroner + endringsbehov terminalstruktur) Studentprosjekter: Fellesterminal for stykkgods på Pir II Autonome skip bærekraftige transportløsninger Utslippsreduksjoner i TH; Reduksjonspotensialet Single feeder network design program; simulering mor-datter-skip konsept DNV GL; Effektive havner: Investeringsbehov i havneavsnittet

27 Konsept autonomi Det er behov for å strukturere TH sitt ståsted knyttet til autonom transport. I den sammenheng reiser det seg en rekke spørsmål: Hva skal vår overordnede målsetting være? Hvordan skal en autonom havn se ut? Hvor offensiv skal vi være? Hvilken rolle skal vi ta i utviklingsprosjekter? Skal vi tenke på vertikal integrering? Skal vi tenke på mulig overvåkningsrolle? Påvirker det vår knutepunktstenking? Hvordan integrere resten av Havne-Norge? Bruk av NTNU og studentoppgaver

28 Visjon: «Vi skaper vekst i fremtidens sjøtransport»

29 Sjøveien er relativt bred og krever lite asfalt og brøyting!

30 Fokusområder STP Overordnede forhold Posisjoner Markedsmessig posisjonering Mål: 1. Vi skal ta en større andel av godset i vår region over våre kaier og øke godsvolum med 3 % i strategiperioden fra referanseåret Vi skal være Midt-Norges ledende tilbyder av areal for marinteknologiske innovasjonsbedrifter. 3. Vi skal, som havn, ta en nasjonalt ledende rolle som pådriver for forskning og utvikling innen vårt fagfelt. 4. Vi skal øke kunnskap og etablere beregningsmodeller for lønnsomhetsanalyse. Geografisk posisjonering Mål: 1. TH skal ha en tilstedeværelse i Midt- Norge som sikrer at vi dekker transportbehovet på en effektiv måte 2. TH skal erverve og prioritere egnet areal for sjørelatert transport Fremtidens havn Mål: 1. Sikre at TH raskt kan effektivisere sin havnedrift vha ny teknologi 2. Sikre at TH sine investeringer gjøres basert på langsiktig teknologiutvikling 3. Bidra til at nye energiformer gjøres tilgjengelig i utpekte havner

31