Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT)
|
|
- Kasper Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT) Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst 1
2 s 2
3 Reviderte standarder for ACT Mye har skjedd siden utviklingen av ACT Nye behandlingsformer og modeller for tjenesteyting Mye større kunnskap om behandling og tjenester Forskning på ACT/varianter, artikler pr år Revidert ACT-standard (USA 2003) integrerer Vekt på recovery Vekt på brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis i noen områder 3
4 Hva regnes som ACT-standard i USA? Gregory Teague, Ken Thompson (SAMSHA) og andre viser til følgende: Allness & Knoedler: National Program Standards for ACT Teams (2003) Manualer for ACT (Stein&Test, Allness&Knoedler) Veiledere am ACT-team fra SAMHSA (2008) Tool for Measurement of ACT (TMACT) (2010) Disse er lagt til grunn for den norske manualen, men med kommentarer fra bl a Tom Burns bok. 4
5 Nytt mål på troskap mot ACTstandard Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMACT) Utviklet av Gregory Teague (publiserte DACTS i 1998), Maria Monroe-DeVita og Lorna Moser Bygger på oppdaterte standarder for ACT Er klart til bruk fra vinteren 2010 etter uttesting i flere amerikanske stater, oversettes jan/feb 2010 Avtale med Teague om bruk i Norge. 5
6 TMACT er bedre enn DACT Dekker viktige aspekter på en bedre måte Recovery-orienterte tjenester Kunnskapsbasert praksis i noen områder Funksjoner i tverrfaglige team Bedre reliabilitet og validitet i vurderingene Mer bruk av objektive data som grunnlag Bedre veiledning med beslutningsregler og eksempler Et mer nyansert mål for troskap mot ACT Skiller bedre enn DACT mellom grader av troskap 6
7 Hva TMACT består av Selve måleinstrumentet 46 skalaer som gir 6 subskalaer (områder) Hver skala har fem trinn Omfattende veiledning for bruk Veiledning generelt og for de enkelte skalaer Instruksjon om objektive data en skal bygge på Eksempler Beslutningsregler for å øke reliabilitet (lik bruk) 7
8 TMACT dekker DACTS, med bedre Sammenligning bakover med tidligere ACT-studier TMACT DACTS Sammenligning videre med kommende ACT-studier 8
9 TMACT Hovedområder (46 skalaer) Arbeidsform og struktur (12) Basisteam (7) Spesialister i teamet (8) Basisoppgaver (8) Kunnskapsbasert praksis (7) Individuelt tilpasset behandling (4) 9
10 TMACT Arbeidsform og struktur (OS) OS 1 Lav caseload, 1:10 + sekr. og psykiater OS 2 Vekt på teamarbeid OS 3 Daglige teammøter OS 4 Innholdet i teammøtene, kvalitet DACTS (Econs oversettelse) Personell H / Organisasjon O /Tjenester S H 1 Lav caseload H 2 Teamets arbeidsmåte H 3 Team-møter OS 5 Størrelsen på team/program H 11 Programmets størrelse (H 12 R) OS 6 Prioritering og styring av inntak O 1 Eksplisitte inntakskriterier OS 7 Aktiv rekruttering av pasienter OS 8 Gradvis inntak over tid OS 9 Åpen varighet av tilbudet OS 10 Tilstreber lav drop-out OS 11 Koordinering av sykehusopphold OS 12 R Merkantil støtte avsatt bare for teamet O 2 Inntaksmengde/ hyppighet O 7 Tidsubegrensede tjenester S 2 No drop-out policy O5-0 6 Ansvar for innleggelse i, og utskriving fra sykehus H 5R Stabil bemanning H 6 Bemanningskapasitet (om fravær)
11 Basisteam (CT) CT 1 Kvalifisert teamleder på heltid CT 2 Teamleder er aktiv kliniker og veilder CT 3 Kvalifisert psykiater 0,8 pr.100 CT 4 Psykiater, spesifikke behandlingsoppgaver CT 5 Psykiaters oppgaver innad i teamet CT 6 Sykepleiere i teamet, 2.85 pr 100 CT 7 Sykepleiers oppgaver i teamet H 4 Teamleder involvert i direkte tjenester H 7 Psykiater i teamet, 1 heltid pr. 100 H 8 Sykepleier i teamet, 2 pr 100
12 Spesialister i teamet (ST) ST 1 Rus-spesialist, minst 1 heltid ST 2 Rus-spesialist, behandlingsoppgaver ST 3 Rus-spesialist, oppgaver innad i teamet ST 4 Spesialist på arbeid /rehabilitering ST 5 som over, oppgaver i arbeidsrehabilitering ST 6 som over, oppgaver innad i teamet ST 7 Brukerspesialist, minst 1 på heltid ST 8 Brukerspesialist, oppgaver i teamet H 9 Rusavhengighetsspesialist, 2 pr 100 H 10 Rehabiliteringsspesialist, 2 pr. 100 H 11 R
13 Basisoppgaver: (CP) CP 1 Gir tjenester ute, og hos bruker CP 2 Aktivt oppsøkende metoder CP 3 Høy intensitet i tilbudet ved behov S 1 Nærmiljøbaserte tjenester S 3R Oppsøkende teknikker S 4 Intensitet i levering av tjenester CP 4 Hyppig kontakt ved behov S 5 Kontakthyppighet (kontakter pr. uke) CP 5 Regelmessig kontakt med brukers nettverk CP 6 Ansvar for krisehåndtering (24 /7?) CP 7 Fullt ansvar for psykiatriske tjenester CP 8 Fullt ansvar for rehabiliteringstjenester S 6 Arbeid opp mot brukers uformelle nettverk O4 Ansvar for krisehåndtering O3b Helhetlig ansvar for behandlingstjenester O3f som over
14 Kunnskapsbasert praksis EP 1 Fullt ansvar for ddbehandling O 3d Helhetlig ansvar for behandlingstj. EP 2 Fullt ansvar for arbeidstrening O 3e som over EP 3 Fullt ansvar for wellness management services O 3g som over EP 4 Integrert dd-modell EP 5 Modell for arbeid med bistand EP 6 Engasjement og psykoedukasjon for familie og nettverk S 9 Dobbeldiagnosemodell S 10r Tidligere brukeres rolle i teamet EP 7 Kunnskapsbasert psykoterapi knyttet til brukers behandlingsplan
15 Individuelle planer og individuell praksis PP 1 Ressursfokusert behandlingsplan PP 2 Individuell tilpasset plan med oppfølging PP 3 Støtte brukers beslutningsrett og uavhengighet PP4 Støtte brukers beslutningsrett og uavhengighet
16 TMACT Arbeidsmåte og struktur (OS) OS1 Lav caseload, 1:10 + sekr. og psykiater Viktig poeng når teamet skal gjøre de fleste oppgavene OS2 Vekt på teamarbeid, bryter med egen case-load tenkningen, brukerne er felles ansvar (3 ansatte pr. 4 uker) OS3 Daglige teammøter (alle til stede, hyppighet) OS4 Daglige teammøter (kvalitet) kort klinisk relevant gjennomgang, dagsplan, ukeplan, gjennomføring, proaktive tiltak, akutte behov. 2 større møter pr. uke og kort sjekk de andre dagene? OS5 Størrelsen på team/program skal sikre nødvendige gjennomføringskapasitet og faglig bredde (minst 7 fte pr 50)
17 Arbeidsmåte og struktur forts. OS6 OS7 OS8 OS9 Prioritering og styring av inntak, psykoser, lavt funksjonsnivå og mislykket tidligere behandling. Teamet styrer inntak (gatekeeper) Aktiv rekruttering av pasienter, oppsøkende kontakt og dialog med henvisende instanser Gradvis inntak over tid, 6 pr.mnd siste 6 måneder Åpen varighet av tilbudet, leave the door open, trengs det utskrivningskriterier? OS10 Tilstreber lav drop-out fra tilbudet, henviser sjelden til andre. Bruke tid på å engasjere bruker OS11 Koordinering av sykehusopphold, ansvarlig for innleggelse, følge opp underveis. Godt samarbeid med post! OS12 Merkantil støtte avsatt bare for teamet (NB!)
18 Basisteam (CT) CT1 Kvalifisert teamleder på heltid (bare den rollen) CT2 Teamleder er aktiv kliniker og veileder (direkte pasientkontakt 8 timer uke) CT3 Kvalifisert psykiater (0,8 pr 100 bruker) CT4 Psykiaterens spesifikke behandlingsoppgaver (med. og annen beh., kartlegging, kontakt med sykehus, undervise) CT5 Psykiaterens oppgaver innad i teamet, veil., undervise team, delta i team-møter CT6 Sykepleiere i teamet (minst 2.85 pr 100 bruker) CT7 Sykepleiernes oppgaver i teamet
19 Spesialister i teamet (ST) ST1 ST2 ST3 ST4 ST5 ST6 ST7 ST8 Rus-spesialist (minst 1 heltid) Rus-spesialist behandlingsoppgaver Rus-spesialist, oppgaver innad i teamet Spesialist på arbeid /rehabilitering, minst en heltids ansatt Arbeidsspesialist, oppgaver i arbeidsrehab. Skal ACT utvikle arbeidsprosjekter (job developement)? Arbeidsspesialist, oppgaver i teamet, trening i arbeid med bistand Brukerspesialist (minst 1 heltid) Brukerspesialist, oppgaver i teamet
20 Noen utfordringer Rus-spesialisten skal ivareta kartlegging, integrert behandling, men skal også undervise og veilede teamet. Hvor mye kunnskap om rus bør hele teamet ha? De samme forholdene gjelder for arbeidsspesialisten Er det realistisk å få brukerspesialist ansatt i teamet? Annen kompetanse som trengs: - Psykolog - Kommunekompetanse - Pedagogisk kompetanse - Nav-kompetanse - Sosialfaglig kompetanse - kompetanse om nettverksarbeid - Hvordan sengeposter fungerer - kompetanse - Kompetanse om ikke A4 miljø ; street smart Egnethet, hvem passer til å jobbe i ACT?
21 Basisoppgaver (CP) CP1 CP2 CP3 CP4 CP5 CP6 CP7 CP8 Gir tjenester ute, og hos bruker (minst 75% ute) Aktivt oppsøkende metoder Høy intensitet i tilbudet ved behov Hyppig kontakt ved behov Regelmessig kontakt med brukers nettverk Ansvar for krisehåndtering (24 timer i døgnet) Fullt ansvar for psykiatriske tjenester Fullt ansvar for rehabiliteringstjenester, directly providet by ACT team rather than by an external program or provider.
22 Aktivt pågående Bygge allianser Ikke gi seg ved første avvisning, gå flere runder Bruke praktiske tilnærminger Ta kontakt med brukers formelle og uformelle nettverk. Etablere samarbeidsallianser Brukers behov bestemmer kontaktomfang og hyppighet Lage kriseplaner
23 Hva betyr fullt ansvar ACT utfordrer delegasjonsmodellen, ansvarsfordelingsmodell eller koordinerende case management. Hvor og med hva skal andre systemer supplere ACT? ACT er et ressurskrevende tiltak og det blir meningsløst dersom teamet i stort omfang henviser oppgaver til andre.
24 Kunnskapsbasert praksis (EP) EP1 Fullt ansvar for dobbeltdiagnose-behandling (stadiemodell, MI, grupper, KAT, familie, skadereduksjon) EP2 Fullt ansvar for arbeidstiltak, trening med mer (vocational services) EP3 Fullt ansvar for wellness management services EP4 Integrert dobbeltdiagnose-modell (Muesers bok) EP5 Modell for arbeid med bistand (supported employment) EP6 Engasjement og psykoedukasjon for familie/nettverk EBL-grupper EP7 Kunnskapsbasert psykoterapi (Kingdom og Turkington, Kognitiv terapi ved schizofreni
25 Individuelt tilpasset behandling (PP) PP1 Ressursfokusert behandlingsplan, ikke bare opptatt av diagnoser og elendighet, kartlegge ressurser og hva bruker mestrer. NB Nevropsykologisk kartlegging PP2 Individuelt tilpasset plan med oppfølging, aktiv deltagelse fra bruker og event. familie, støtte og oppmuntre mestring hos bruker PP3 Intervensjoner rettet mot bredt spekter av livsmål helse, utdanning, arbeid, bolig, medisinering, mestring av symptomer. PP4 Støtter brukers beslutningsrett og uavhengighet Modell-læring, støtte daglige valg. Hjelpe til å velge riktig!!? Respekt for brukers valg!
26 Mål på bedring? Det at bruker mestrer flere livsområder og sosiale arenaer enn tidligere Er mer fornøyd med livet sitt Familien er mer fornøyd Reduksjon i antall innleggelser Rusfrie dager Blitt fanget opp av helsetjenesten
TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen
Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerUtvikling av ACT-team i Norge og status 2013
Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,
DetaljerACT i et behandlingsog recovery-perspektiv
ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud
ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerPerspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid. Amund Aakerholt, Korus -Øst. AAa, Korus Øst / Trondheim 18.11.10
Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid Amund Aakerholt, Korus -Øst AAa, Korus Øst / Trondheim 18.11.10 1 Dagens tema Generalist og spesialist - tverrfaglighet og flerfaglighet ACT som flerfaglige
DetaljerFORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.
FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer
DetaljerBolig som mulighet og arena for mestring
Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til
DetaljerAssertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.
Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010
ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II,
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerMÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk
DetaljerForskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)
ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerHva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene
Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Konferanse i Oslo 4.desember 2012 Torleif Ruud, Anne Landheim, Sigrun Odden, Hanne Clausen,
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerPsykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern
Psykoterapi på hjul 79 Av: Tone Øiern Spesialister på rus og psykiatri legger seg på hjul for å nå pasienter som ikke oppsøker dem på et kontor. Vi er i godt gang, sier Birgit Rød og Irene Hartmann i det
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerVidereføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team
Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 13/04588-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ås Eldreråd 25/13 23.09.2013
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerNasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?
Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Roald Engman oktober 2005 Mosseregionen - Østfold Moss Rygge Råde Våler
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen
ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:
DetaljerMoss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?
Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerLitt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær
DetaljerPsykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS
Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Klinikkoverlege Lars Onsrud, Kronstad DPS, Helse Bergen lars.onsrud@helse-bergen.no KRONSTAD DPS Kronstad DPS Flyttet
DetaljerDE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!
DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerFACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team
FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerHandlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013
Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn
DetaljerNasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948
Utfordringer og forutsetninger for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Lars Linderoth Overlege Bærum DPS Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Nasjonal behandlingsretningslinje
DetaljerRop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerIndividuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen
Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerUTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN
Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerSamarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.
Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og
DetaljerLæring - utvikling - mestring
Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS
Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerEvaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport
Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Forord KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i
DetaljerFACT Kongsberg. Fagdag Velferdsteknologi og Samhandling. Torsdag 11. april 2019 Union Scene, Drammen
FACT Kongsberg Fagdag Velferdsteknologi og Samhandling Torsdag 11. april 2019 Union Scene, Drammen Rita Cecilie Skinstad- Bermingrud, teamkoordinator FACT Kongsberg Dagens agenda Bakgrunn/ Prosjekt FACT
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerAktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerInnhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk
DetaljerHvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom
Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn
DetaljerBoligens betydning for Helsedirektoratets satsinger
Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger Anette Mjelde, avdelingsdirektør, psykisk helse og rus Bergen 20. april 2015 Bolig påvirker helse og fordeling av helse Det er samspill mellom boligbehov
DetaljerROP effekt av integrert behandling
ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerSammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester
Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerKommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer
Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt
DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerACT-håndbok. Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Amund Aakerholt:
Amund Aakerholt: ACT-håndbok Inkludert en beskrivelse av FACT-modellen 2. utgave Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Forord På bakgrunn av
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerUtvikling av team og kunnskapsbasert praksis
Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet
ACT-Teamet Haugesund Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet Husk å si noe om disse tingene Anita: Bakgrunn for prosjektet Formål med prosjektet Samarbeidspartnere Prosjektmål
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerJeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja
DetaljerBakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper
Mål med studien Å tydeliggjøre sykepleiernes bidrag innen de spesialiserte tjenestene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2 Bakgrunn Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerDen 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?
Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerFACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,
FACT BODØ Helse- og omsorgskomiteen, 21.11.2018 FACT- Fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam (Flexible Assertive Community Treatment) Samlet og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud til personer
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerPSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen
PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/
Detaljer